• No results found

NIKU Oppdragsrapport 78/2014 (33.61Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "NIKU Oppdragsrapport 78/2014 (33.61Mb)"

Copied!
134
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

STRØMMENS VÆRKSTED, SKEDSMO KOMMUNE

Bygningshistorisk dokumentasjon

Anne-Cathrine Flyen og Jan Michael Stornes

(2)
(3)

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no

Tittel

Strømmens Værksted, Skedsmo kommune Bygningshistorisk dokumentasjon

Rapporttype/nummer

NIKU Oppdragsrapport 78/2014 Publiseringsdato 12.05.2014 Prosjektnummer

1020170 Oppdragstidspunkt

Mars – Mai 2014 Forsidebilde

Tunellbanevogn. Asbjørn Kåre Gundersen, 1959 Forfatter(e)

Anne-Cathrine Flyen og Jan Michael Stornes Sider

Skriv inn antall sider Tilgjengelighet Åpen Avdeling

Bygning

Prosjektleder

Anne-Cathrine Flyen, forsker, sivilarkitekt Prosjektmedarbeider(e)

Jan Michael Stornes, overingeniør Kvalitetssikrer

Ola Storsletten, seniorforsker, sivilarkitekt

Oppdragsgiver(e) Thongruppen AS

Sammendrag

NIKU har fotetatt en bygningshistorisk fotodokumentasjon av Strømmens Værksted. Bakgrunne for oppdraget er at tre av bygningene skal rives. Bygningene er først og fremst fotodokumentert, men det er også gitt en kort bygningshistorisk gjennomgang med noe

dokumentasjon knyttet til ombygginger og endringer i den aktuelle bygningsmassen. Det er samlet en mengde dokumentasjon i form av tegninger, historiske fotografier og annen skriftlig dokumenter, og disse samt en stor mengde fotografier av dagens situasjon ligger i eget digitalt vedlegg. De aktuelle bygningene er i virkeligheten en bygning, «kontorbygningen», en mindre trebygning i sveitserstil, og to store bygningskomplekser som består av en mengde større og mindre bygninger og som har vært bygget ut, bygget om og bygget på i flere etapper i takt med Strømmens verksteds utvikling. Eksakte årstall for alle de forskjellige utbygg og tilbygg er ikke kjent, men mye er gjengitt i kapittel 5 Bygningsbeskrivelser og kart i Skedsmo kommunes arkiv. På kartet i figur 1.1, som er utdrag fra riveplan for deler av Strømmen Verksted, er de aktuelle bygningene nummerert fra 1-3. Bygning 1 er «kontorbygningen». Bygning 2 er det nordre

hallkomplekset som går under navnet «Transvaal» der det opprinnelige «snekkerverkstedet» utgjør bygningens nordre del. Bygning 3 er det søndre hallkomplekset som er en meget stor sammensmelting av mange bygninger, blant annet verkstedshaller, kontorer, «smie» og fyrhus. Den opprinnelige vognhallen her ble kalt «Sibirien». Mellom de to hallkompleksene, i forlengelsen av det opprinnelige «Sibirien»

ligger «Amerika». Denne teglbygningen, sammen med deler av «smia» og «kontorbygningen» er de eneste bygningene som er tilbake av Strømmens Værksteds tidligste bygningsmasse. «Smia» og «kontorbygningen» er til dels kraftig til- og påbygget, men eksteriøret til

«Amerika» er uendret og skal ikke rives. Dokumentasjonsarbeidet har vist at det fins svært mye dokumentasjon fra Strømmens Værksteds virksomhet. Mye av denne dokumentasjonen er knyttet til selve virksomheten og ikke til bygningsmassen. Denne rapporten samler store deler av dokumentasjonen og gir et riss av bygningene og verkstedets historie.

Emneord

Fotodokumentasjon, arkivundersøkelser, teknisk-industrielle kulturminner

Avdelingsleder

(4)

Forord

Strømmens Værksted er et enormt anlegg som har vært i drift i over 100 år. Bygninger er satt opp, revet, bygget på og bygget om i mange etapper gjennom disse årene, i takt med den teknologiske utviklingen og endringer i produktsortimentet. Bedriten har vært helt sentral i utviklingen av Strømmen tettsted og har gjennom årene berørt tusenvis av mennesker. Det foreligger store mengder dokumentasjon i form av tegningsmateriale, skriftlige dokumenter fra byggeprosesser og historiske fotografier, avisartikler, egen jubileumsbok, bedriftsavis og utstillingskatalog fra en egen utstilling i Akershusmuseet. Det har med andre ord vært et enormt materiale å holde styr på. Vi har forsøkt å favne det hele innenfor rammene av vårt oppdrag. Samtidig som Strømmens Værksted og bygningsmassen har en spennende og tradisjonsrik historie og en haug med dokumentasjon, skal det hele systematiseres og gjøres mest mulig tilgjengelig. Rapporten bærer preg av dette. Vi har samlet så mye som mulig, men har samtidig vært nødt til å legge ved mye dokumentasjon i digital form.

Dette gjelder nye fotografier, skannede tegninger og dokumenter, skannede historiske fotografier og Utstillingskatalogen fra Akershusmuseet (også scannet).

Underveis i arbeidet har vi fått verdifull og meget velvillig bistand fra flere hold. Spesielt må vi få takke Akershusmuseet ved konservator Berit Anderson og museets fotograf Øivind Møller Bakken og Skedsmo kommune ved Geir Antonsen for at de tok i mot oss på svært kort varsel og viste stor imøtekommenhet. Vi har også høyst velvillig fått låne jubileumsboka Strømmens Værksted gjennom hundre år. 1873-1973 av Tore Olsen som vi traff ved Strømmen verksted en dag vi fotograferte.

Vi har valgt å sette inn en veldig lang innholdsfortegnelse ettersom overskriftene i kapittel 8 viser til til artikler i Aftenposten fra perioden 1915-2010 og således gir et raskt sveip over anleggets historie i denne perioden. Den første siden av innholdsfortegnelsen viser hovedinnholdet. Når man klikker på innholdsfortegnelsen i pdf-format kommer man rett til den aktuelle siden. Dette gjør dokumentet svært enkelt og brukervennlig selv om selve innholdsfortegnelsen altså blir lang.

Som digitale vedlegg (se kapittel 9 Digitale vedlegg) ligger alle fotografiene NIKU har tatt av eksteriør og interiør, historiske fotgrafier tatt av fotograf Asbjørn Kåre Gundersen i perioden 1936-1969, fotografier av tegninger og dokumenter i Skedsmo kommunes arkiv samt et utvalg tegninger som ble skannet på A0 skanner av kommunen. En oversikt over bildene og de skannete tegningene følger som en del av denne rapporten. Som vedlegg i søkbart PDF ligger også jubileumsboka Strømmens Værksted gjennom 100 år, 1873-1973 av Kaare Fasting, Bedriftsavisen fra perioden 1954 – 1967 og boken Strømmen og Strømmens Værksted-Fra industri til handel som ble gitt ut av Akershus fylkesmuseum i 1996 i forbindelse med utstillingen «Drømmen om fremtiden» Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn.

Vi takker for et spennende oppdrag!

Oslo, 25. april 2014

Anne-Cathrine Flyen og Jan Michael Stornes

(5)

Innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn ... 19

2 Innledning ... 20

2.1 Strømmen Verksteds historie ... 20

2.2 Bygningshistorien ... 22

3 Metode ... 29

4 Bygningsgjennomgang ... 29

4.1 Bygning 3 «Sveitserhuset» ... 30

4.1.1 Bygningshistorikk ... 30

4.1.2 Utforming og materialbruk ... 30

4.1.3 Tegningsmateriale ... 30

4.1.4 Fotodokumentasjon ... 31

4.2 Bygning 2 «Sibir» ... 34

4.2.1 Bygningshistorikk ... 34

4.2.2 Utforming og materialbruk ... 34

4.2.3 Tegningsmateriale ... 34

4.2.4 Fotodokumentasjon ... 35

4.3 Bygning 1 «Transvaal» ... 40

4.3.1 Bygningshistorikk ... 40

4.3.2 Utforming og materialbruk ... 40

4.3.3 Tegningsmateriale ... 41

4.3.4 Fotodokumentasjon ... 41

5 Bygningsbeskrivelser og kart i Skedsmo kommunes arkiv ... 46

5.1 Bygning 3 «Sveitserbygningen»... 48

5.1.1 Mappe 4 ... 48

5.2 Bygning 2 «Sibir» ... 52

5.2.1 Mappe 8 ... 52

5.2.2 Mappe 9... 55

5.2.3 Mappe 10... 56

5.2.4 Mappe 11... 59

5.2.5 Mappe 12... 61

5.2.6 Mappe 14... 62

5.2.7 Mappe 15... 65

5.3 Bygning 1 «Transvaal» ... 67

5.3.1 Mappe 16... 67

5.3.2 Mappe 18... 68

5.4 Fotografert og skannet materiale Skedsmo kommunes arkiv ... 70

6 Fotografier: NIKU’s eksteriør og interiørfoto i 2014 ... 74

6.1 Foto... 74

6.2 Tegninger med romnummer knyttet til fotolisten ... 74

6.3 Fotoliste over NIKU’s eksteriør og interiørfoto fra 2014 ... 79

7 Historiske foto fra perioden 1936-1969 ... 82

7.1 Fotoliste ... 85

7.2 Kontaktkopier, med tilhørende ident.nr., av fotograf Gundersens bilder fra Strømmens Værksted ... 87

8 Digitale vedlegg ... 92

8.1 NIKU’s eksteriør og interiørfoto fra 2014 ... 92

(6)

8.5 Jubileumsboka 1873-1973 ... 92

8.6 Bedriftsavisa 1954-1967 ... 92

8.7 Bok utgitt i forbindelse med utstilling i 1996 ... 92

9 Strømmens Verksted i Aftenposten-1915-2010 ... 93

9.1 9 dagens løb 04.mar.1915 ... 93

9.2 2. Landsindsamlingen til. Nord-Norge. 06.feb.1922 ... 93

9.3 ..og disse staar med hensyn til haandvorksmæssig. 04.sep.1923 ... 93

9.4 3. Nye vogner for Undergrundsbanen. 27.okt.1926 ... 93

9.5 Leverandører til Hydros nyanlegg. 01.mai.1929 ... 93

9.6 I Fortjenstmedaljen 18.apr.1929 ... 93

9.7 Stasjonsmester Adolf Smith 18.jul.1929 ... 93

9.8 Ulykkesofrenes begravelse. 30.des.1929 ... 93

9.9 Tyve store nye busser til Oslo Sporveier. 30.okt.1930 ... 93

9.10 Til Oslo Sporveier. 21.aug.1931 ... 93

9.11 Vogn bygget ved Strømmen verksted gjør et overordentlig tiltalende inntrykk 02.okt.1931 9.12 VERDENS STØRSTE BUSS-SELSKAP INNFØRER NORSK BUSSTYPE I LONDON. 31.okt.1932.. 93 93 9.13 Trikken. 09.nov.1931 ... 94

9.14 Landets rutebileiere holder møte. 19.jan.1933 ... 94

9.15 Imponerende stigebil til Oslo Lysverker. 09.okt.1933 ... 94

9.16 Strømmen verksted utvider. 19.jul.1935 ... 94

9.17 Ny motorvogn til Valdresbanen 23.jul.1935 ... 94

9.18 Strømmen Trevarefabrikk igang efter 7 års stans. 26.jul.1935 ... 94

9.19 Jernbanens nye stolvop prøvekjørt med 120 km.s fart. 24.aug.1935 ... 94

9.20 De nye sporvogner kommer i november. 15.feb.1936 ... 94

9.21 ARETS MODELLER 08.mai.1936 ... 94

9.22 Norsk bilproduksjon. 28.aug.1936 ... 94

9.23 Norsk bilproduksjon. 16.nov.1936 ... 94

9.24 Det store Argus lotteri begynner 27.nov.1936 ... 94

9.25 En Dodge-bil, 4 dørs sedan 6-cylindret motor på 78 h.k 22.des.1936 ... 94

9.26 Sporveiene går til en omfattende fornyelse av materiellet. 22.jan.1937 ... 94

9.27 FRA DAG 1 TIL DAG 16.aug.1937 ... 94

9.28 Hvor våre lyntog blir til og norsk jerntradisjon gjenreises. 16.aug.1937 ... 95

9.29 Den norske industris historie skal skrives. 17.aug.1937 ... 95

9.30 Norskbygget «sølvbuss» på Københavns gater. 27.okt.1937... 95

9.31 De nye Dodge-modeller 19.feb.1938 ... 95

9.32 I Paris-børsen igår. 23.mar.1938 ... 95

9.33 Opfort en hall 21x86 meter overdekket med et 7 cm. Jernbetongskall for Strømmen Verksted Teknikkens siste fremskritt. 14.jun.1938 ... 95

9.34 Den nye sporvognstype er blitt populær. 14.okt.1938 ... 95

9.35 Metallfly-fabrikasjonen foran sin start i Norge. 29.apr.1939 ... 95

9.36 Strømmens Værksted og Norsk Aluminium forbereder nybyggingen 24.mai.1939 ... 95

9.37 Nye flymotorer og deler for to millioner kroner til flyvevabenet fro Italia. 12.aug.1939 ... 95

9.38 Oslos nye trådbuss prøves i Drammen. 21.okt.1939 ... 95

9.39 Luftvernøvelse ved Strømmen Verksted igår. 01.des.1939 ... 95

9.40 Lyn-tog med optil 120 km. fart på Bergensbanen og Østfoldbanen. 11.jan.1940 ... 95

9.41 Trekull som erstatning for bensin 14.mai.1940 ... 95

9.42 Gassgeneratorbiler i Jotunheimen og Valdresruten. 17.jun.1940 ... 96

9.43 'En årlig norsk stål- og jernproduksjon på 80-90,000 tonn. 20.jun.1940 ... 96

9.44 Obligasjoner fortsatt aktive. 16.aug.1940 ... 96

9.45 Varekonjunkturen. 20.aug.1940 ... 96

9.46 For eller mot New Deal 31.aug.1940 ... 96

(7)

9.47 Valutaen. 11.feb.1941 ... 96

9.48 Et godt år tor Strømmens Værksted. Bortsett fra 2. kvartel. 17.feb.1941 ... 96

9.49 Opgang i industriaktier. 04.mar.1941 ... 96

9.50 Omslag på Børsen. 08.apr.1941 ... 96

9.51 Storbrand ved Strømmen Verksted igar. 29.apr.1941 ... 96

9.52 Fortsatt opgang i alle aktier. Borregaard i 122. 22.jul.1941 ... 96

9.53 Brand på Strømmens Værksted. 17.mar.1942 ... 96

9.54 Udmerket generatorknott av gran. 28.mai.1942 ... 96

9.55 Sporvegsbussene elektrifiseres. 25.jun.1942 ... 96

9.56 Ny generator-type for store fiskerbåter. 05.apr.1943 ... 96

9.57 Revolverbanditter på ferde på Strømsvegen. 17.jun.1944 ... 97

9.58 Dødsulykke på Stømmens værksted. 05.des.1944 ... 97

9.59 Ulykken på Strømmens Værksted. 13.des.1944 ... 97

9.60 Offisielt fra statsråd i går. 09.feb.1946 ... 97

9.61 De fleste mennesker på Strømmen arbeider i Oslo. 31.jan.1948 ... 97

9.62 Hele Skøyte-Norge gratulerer. 02.feb.1948 ... 97

9.63 Arbeidskontorledere på Oslo-møte 03.mar.1948 ... 97

9.64 Dagene navn 10.nov.1948 ... 97

9.65 Glassmester drept ved ulykke på Strømmen Verksted 10.jan.1949 ... 97

9.66 Ny akterstedn på «Bosphorus» 07.feb.1949 ... 97

9.67 784,357 kroner til kjærlighelsgatien 11.mar.1950 ... 97

9.68 NYE VEIER, BRUER OG BYGGEFELT I OSLO-OMRADET 05.okt.1950 ... 97

9.69 Lillestrøm kinoteater] 17.okt.1950 ... 97

9.70 Medaljeutdeling ved A S Strommens Værksted 25.mai.1951 ... 97

9.71 Verdenkunstens hverdagsmuseum" Over 30,000 mennesker gleder seg i dag over «... 08.mai.1952 ... 97

9.72 Strømmens Værksted jubilerer 29.apr.1952 ... 98

9.73 Debatten om å bygge lor de verst stilte av de husløse tilspisses 06.okt.1952 ... 98

9.74 Vårt Verk"-utstillingen åpner fredag sine dører for publikum 18.aug.1954 ... 98

9.75 BYSTE AV NILS IHLEN 19.okt.1954 ... 98

9.76 Med Hansen 15 mil til og fra arbeidet 23.okt.1954 ... 98

9.77 Nordmenn skal studere fabrikker i USA 28.jan.1955 ... 98

9.78 Offisielt fra statsråd 29.jan.1955 ... 98

9.79 Minnesmerket over N. C. Ihlen avslørt 25.jul.1955 ... 98

9.80 Flytende stål i vann på gulvet dannet knallgass 20.aug.1956 ... 98

9.81 Trondheim skal få nye trikker innen ett år 12.okt.1956 ... 98

9.82 Trondheims nye trikker under arbeide 16.okt.1956 ... 98

9.83 28 motorvogner og 15 tilhengervogner til Trondheim 16.nov.1956 ... 98

9.84 «Klart det blir Italia dennegang» 28.des.1956 ... 98

9.85 30.aug.1958 ... 98

9.86 Lagerskur og modellverksted brent på Strømmens Værksted 15.sep.1958 ... 99

9.87 NEBB produserer 2h av våre generatorer 21.okt.1958 ... 99

9.88 Direktør Joakim Ihlen 60 år på søndag 20.mar.1959 ... 99

9.89 NSB kan støtte industrien med jevnere bestillinger 20.mar.1959 ... 99

9.90 Stemning for å få St. Hans på lørdag 15.mai.1959 ... 99

9.91 Flystøy reduseres med 90 pst. 24.mar.1960 ... 99

9.92 Effektiv lyd-demper på Kjeller 07.apr.1960 ... 99

9.93 Alf Ihlen 60 år-forgrunnskikkelse innen norsk industri og næringsliv 29.jun.1960 ... 99

(8)

9.98 Bestillingen av 90 vogner til Oslo Sporveier 23.des.1960 ... 99

9.99 Nu kan strømmen gå til Strømmen stor teknisk ekspansjon ventes 07.jan.1961 ... 99

9.100 Strømmen skal selge fryseskap i England 24.feb.1961 ... 100

9.101 Overingeniør Ingvar Müller er død 22.mai.1962 ... 100

9.102 Mange samarbeidsavtaler mellom norske og utenlandske bedrifter ifjor 25.mai.1962 100 9.103 Norske bedrifter etablerer seg ute 25.mai.1962 ... 100

9.104 Overingeniør Ingvar Müller bisatt 26.mai.1962 ... 100

9.105 Statsbanenes nye kongevogn 04.jun.1962 ... 100

9.106 Samarbeidsavtale 06.jun.1962 ... 100

9.107 NSB bestiller 300 nye godsvogner 05.apr.1963 ... 100

9.108 Ingen stor svikt i fremmøtet på arbeidsstedene 17.jun.1963 ... 100

9.109 Ny reguleringsplan for Brogaten på Strømmen 09.jul.1963 ... 100

9.110 NSB har bestilt ca. 1000 godsog personvogner 16.jul.1963 ... 100

9.111 Trebygning brannskadet på Strømmens Værksted 07.aug.1963 ... 100

9.112 Lørenskog må være våken for interkommunalt samarbeide 20.sep.1963 ... 100

9.113 ekspansjonsområde for Strømmens Værksted 02.jan.1964 ... 100

9.114 Full utbygging ved Raufoss ble vedtatt 07.des.1964 ... 101

9.115 Det industrielle demokrati må ha effektivitet for øye 11.mar.1965 ... 101

9.116 Norsk industrielt eksportframstøt 01.apr.1965 ... 101

9.117 Forslag til reguleringsplan 08.mai.1965 ... 101

9.118 large manufacture of ship's equipment 14.mai.1965 ... 101

9.119 Arbeidsulykke på Strømmen tre mann skadet 14.jan.1966 ... 101

9.120 NSB får 10 nye vogner med flotte syke- og barnekupéer 19.jan.1966 ... 101

9.121 Jernbanen var best også i ÅMVs stafett på ski 07.feb.1966 ... 101

9.122 "Jeg ble så rørt over godheten at jeg gråt" 16.feb.1966 ... 101

9.123 Norske direktører har samtaler med EEC-kommisjonen 16.mar.1966 ... 101

9.124 En semltraller tar toget 28.apr.1966 ... 101

9.125 Skibsutstyr er en stor eksport-vare 06.jul.1966 ... 101

9.126 Boat Show " i London var en suksess allerede fra starten av 05.jan.1967 ... 101

9.127 Norges industri har valgt kurs i retning mot EEC 15.feb.1967 ... 101

9.128 Strømmen og Høka forhandler om sammenslåing 14.mar.1967 ... 102

9.129 Strømmens Værksted tegner aksjer i Høka 03.apr.1967 ... 102

9.130 Norske firmaer fikk ordren på hurtig-lokaltog 14.apr.1967 ... 102

9.131 Jet-drevet fartøy 22.jun.1967 ... 102

9.132 Snart T-banedrift til Skullerud 01.aug.1967 ... 102

9.133 Trifoil båter 18.sep.1967 ... 102

9.134 Industridelegasjon til Japan imorgen 20.okt.1967 ... 102

9.135 Oslo-Ski på 25 minutter med nye lokaltogsett 27.okt.1967 ... 102

9.136 Ti nye togsett til forstadsbanene 17.nov.1967 ... 102

9.137 45. Flere skøytestevner iår enn tidligere 20.nov.1967 ... 102

9.138 Masse skal bli virkelig 1. klasse på våre jernbaner 15.des.1967 ... 102

9.139 Kan kjøre med en toppfart på 120 km 23.feb.1968 ... 102

9.140 pram til cabincruiser og hvite seil 01.mar.1968 ... 102

9.141 Hurtiggående tog Distriktsj ef Meinstad: Dieselbusser vanvittig 09.mar.1968 ... 102

9.142 75 år 16.apr.1968 ... 103

9.143 46. Mann skadet da tankbil tok fyr på Strømmen 14.jun.1968 ... 103

9.144 Transport stod fast i undergang på Grorud 17.jul.1968 ... 103

9.145 Stans ved A/s Høka i Hønefoss 15.aug.1968 ... 103

9.146 Ingen stans ved A/s Høka 19.aug.1968 ... 103

9.147 Motorer dominerer på fiskerimesse i Gøteborg 14.okt.1968 ... 103

9.148 AP vil sosialisere, men vet ikke hvordan det skal skje 13.des.1968 ... 103

9.149 49. Statsbanene bygger nye tømmervogner 28.des.1968 ... 103

(9)

9.150 Første leveranse av ny type lokaltog noe forsinket 09.jan.1969 ... 103

9.151 Vi kunne hatt en bilindustri 21.jan.1969 ... 103

9.152 Et sjøens supermarked i Moss 14.feb.1969 ... 103

9.153 Nye komfortable lokaltog Oslo Lillestrøm neste år 21.feb.1969 ... 103

9.154 Skedsmo vil levere drikkevann til Fet 04.mar.1969 ... 103

9.155 SAS-piloter bak «Smuggler», rask båt fra Strømmen 07.mar.1969 ... 103

9.156 Den fødte forhandler Joachim Ihlen 70 år 20.mar.1969 ... 104

9.157 Elektriske togsett for 13 millioner til lokale ruter 26.mar.1969 ... 104

9.158 Vil veiene ødelegge for eksportbedrift7 29.apr.1969 ... 104

9.159 Å redde menneskeliv det største av alt 19.jul.1969 ... 104

9.160 Strømmen-Dodge til Teknisk Museum 22.jul.1969 ... 104

9.161 Norsk el-bil klar i løpet av ett år 11.sep.1969 ... 104

9.162 10 norske el-biler skal være ferdige i løpet av 1970-71 25.sep.1969 ... 104

9.163 Propellerdyse som sparer millbeløp 13.nov.1969 ... 104

9.164 Norsk elbil kortslutning eller visjon? 15.nov.1969 ... 104

9.165 T-banevogn fraktet på trailer 13.des.1969 ... 104

9.166 Markedsforing av Trifoil- og Norcem-båtene 15.jan.1970 ... 104

9.167 Samarbeidsavtale om vripropeller 17.jan.1970 ... 104

9.168 Solid akterstevn 130 tonn 20.jan.1970... 104

9.169 Strømmens Værksted og Raufoss sammen 31.jan.1970 ... 105

9.170 Raufoss-støperiet bifaller fusjonen 12.feb.1970 ... 105

9.171 Rostoft-appell om støperi-samarbeide 20.feb.1970 ... 105

9.172 Godt håp om en samarbeidsavtale for stålstøperiene 27.feb.1970 ... 105

9.173 Samarbeide mellom private og offentlig eide bedrifter 07.apr.1970 ... 105

9.174 Eiendomsoverdraselse r på Nedre Romerike 14.mai.1970 ... 105

9.175 ASEA-tog hurtigere enn et ekspresstog 14.mai.1970 ... 105

9.176 NSB-investering på 150 mill. kr. 22.mai.1970 ... 105

9.177 NSB lover oss 150 km/ i hypermoderne vogner 04.jun.1970 ... 105

9.178 Reisetid Oslo-Lillestrøm blir nå 10minutter kortere 27.okt.1970 ... 105

9.179 Nye togsett Oslo-Ski i mai neste år 28.okt.1970 ... 105

9.180 NSB vil styrke trafikken også på mellomdistansene 30.okt.1970 ... 105

9.181 Godt salg ute 31.okt.1970 ... 105

9.182 Hard konkurranse for norske elbiler 04.mar.1971 ... 105

9.183 Innstilling avgitt om 40-timiers uke for skiftarbeide 06.mar.1971... 106

9.184 Atombrenselanlegg til 20.mi11. utredes 28.mai.1971 ... 106

9.185 NSB bestiller 20 lokaltogsett ihøst 06.aug.1971... 106

9.186 Ny toppledelse ved Strømmens Værksted 21.sep.1971 ... 106

9.187 Med gamle hjul på norske veier 23.okt.1971 ... 106

9.188 Fjord Plast tilpasser seg markedssituasjonen 29.feb.1972 ... 106

9.189 Lettere å få mat på tog, Kafeteriavogner tas ibruk 05.sep.1972 ... 106

9.190 Den første norske el-bilen i drif 04.nov.1972 ... 106

9.191 Strømmen Staal vil overta i Eydehamn 07.jun.1973 ... 106

9.192 NSB stor og god kunde 08.aug.1973 ... 106

9.193 El-bilen krever mindre energi men ny kapital 08.nov.1973 ... 106

9.194 Nytt togmateriell på Statsbanenes «pendlerruter» 27.nov.1973 ... 106

9.195 Thune-Eureka Innleder et samarbeide med Strømmen Verksted. Nytt i Lier til 160 mill. kr.. 13.des.1973 ... 106

9.196 En ny godsvogn hver dag til NSB i 1974 24.des.1973 ... 106

(10)

9.201 Lokomotivene fra Tretten-ulykken bygges opp igjen 23.jun.1975 ... 107

9.202 NSB tilbys nytt lookmotiv fra Kværner-Strømmen 09.jul.1975 ... 107

9.203 Gunnar Pedersen, Philips, ble vinner av Propelløpet 01.sep.1975 ... 107

9.204 STRØMMEN 13.sep.1975 ... 107

9.205 NSBs innkjøpspolitikk 07.feb.1976 ... 107

9.206 Fare for permittering av 400 på Strømmen 17.mar.1976 ... 107

9.207 Strømmens Værksted permitterer 33 19.mar.1976 ... 107

9.208 ASEA får antagelig lokomotivbyggingen 11.mai.1976 ... 107

9.209 Fra 0 til 2,5 mill. deler 11.mai.1976 ... 107

9.210 Fire dagers uke ved Thune Eureka 12.mai.1976 ... 107

9.211 NSB vil få ASEA-lok 14.mai.1976 ... 107

9.212 Strømmens Værksted lager engelske trucker 27.okt.1976 ... 108

9.213 Stor ordre til Strømmen 24.des.1976 ... 108

9.214 Motorvognsett trolig på Dovrebanen om tre år 17.mar.1977 ... 108

9.215 Ansiktsløftning til 40 mill. kr. i NSB 17.mar.1977 ... 108

9.216 Ny norsk elektrisk bil 07.mai.1977 ... 108

9.217 Strømmen Staal: Ikke alt fra Staten, må skaffe midler selv 09.jun.1977 ... 108

9.218 Aksjekapitalen er ikke gått tapt 16.jun.1977 ... 108

9.219 Ny generasjon lokomotiver for norsk vinter og fart 22.jun.1977 ... 108

9.220 Statlig støtte utover lån til Strømmen Staal 02.jul.1977 ... 108

9.221 400 solgt til Jugoslavia 02.aug.1977 ... 108

9.222 Hjulene ruller på Strømmen 02.aug.1977 ... 108

9.223 Standard Telefon og Kabelfabrik: Norsk sentral kan gi million-kontrakter 04.nov.1977 108 9.224 Redningsaksjon for Strømmen Staal 08.des.1977 ... 108

9.225 Strømmen Staal må nedtrappe driften sterkt 24.des.1977 ... 108

9.226 Strømmens Værksted har også problemer 12.jan.1978 ... 109

9.227 Nytt togmateriell for NSB: Norsk/svensk konkurranse om stor-ordre 18.jan.1978 ... 109

9.228 Togsett til NSB for 100 mill. kr. 18.jan.1978 ... 109

9.229 Strømmens Værksted regner med ordres 19.jan.1978 ... 109

9.230 NSB-bestilling styrker Strømmens Værksted 14.apr.1978 ... 109

9.231 Jobb å få hos naboen 26.apr.1978 ... 109

9.232 Støy fra Oslos «Gullfisk»-trikker skal dempes 16.mai.1978 ... 109

9.233 FRA STORTINGET 06.jun.1978 ... 109

9.234 NSB skal prøvekjøre nytt svensk hurtigtog 02.sep.1978 ... 109

9.235 NSB-kontrakter sikrer Strømmens Værksted-ansatte 02.sep.1978 ... 109

9.236 Eksportrådet og «turnkey-prosjekter 03.okt.1978 ... 109

9.237 Strømmens Værksted trenger nye oppdrag 27.okt.1978 ... 109

9.238 TVSff har bestilt fire ASEA-lokomotiver: Flere raske el-lok, men fartsgrensen de... 11.nov.1978 ... 109

9.239 Regjerings-ja til fortsatt drift ved Strømmens Værksted 14.nov.1978 ... 109

9.240 NSB redder Strømmen 15.nov.1978 ... 110

9.241 EBB fikk togkontrakten 29.nov.1978 ... 110

9.242 Rolf S. Tandberg 12.des.1978 ... 110

9.243 Strømmens Værksted: Både NEBB og ASEA vil overta 13.des.1978 ... 110

9.244 Strømmens Værksted: Nye utspill 14.des.1978 ... 110

9.245 Intet avgjort for Strømmens Værksted 19.des.1978 ... 110

9.246 Forslag til løsning fra klubbstyret 20.des.1978 ... 110

9.247 NEBB og ASEAviI redde arbeidsplasser 04.jan.1979... 110

9.248 Strømmens Værksteds ansatte går inn for NEBB-samarbeide 17.jan.1979 ... 110

9.249 Størst arbeidsledighet på N. Romerike 20.jan.1979... 110

9.250 Indre strid om eierskifte 23.jan.1979 ... 110

9.251 Strid om eierskifte 23.jan.1979 ... 110

(11)

9.252 NEBB-klubben beklager strid 25.jan.1979 ... 110

9.253 Strømmens Værksted: Nytt ASEA-tilbud avgjørelsen er utsatt 26.jan.1979 ... 110

9.254 Vedtak ASEANEBB utsatt 26.jan.1979 ... 111

9.255 Store arbeidsplasser i Oslo-området i fare, kommunene fortviler 29.jan.1979 ... 111

9.256 NSB sikrer Strømmens Værksted 30.jan.1979 ... 111

9.257 Strømmens Værksted: Ventet syv år på avklaring 30.jan.1979 ... 111

9.258 60 år 30.jan.1979 ... 111

9.259 Kjempeordre til NEBB fra NSB 30.jan.1979 ... 111

9.260 Nye tap iår, men ikke så store som ifjor 31.jan.1979 ... 111

9.261 T-bane eller tog til Lørenskog? 02.feb.1979 ... 111

9.262 Urettferdig omtale av Andresens Bank 06.feb.1979 ... 111

9.263 Strømmen Staals lokaler: Thon er kjøperen 08.feb.1979 ... 111

9.264 Strømmen mer enn et verksted og store industriproblemer 10.feb.1979 ... 111

9.265 Leddtrikk-kontrakt til Strømmens Værksted? 14.feb.1979 ... 111

9.266 Arbeiderstyrt bedrift 06.mar.1979 ... 111

9.267 Arbeiderstyrt bedrift tar over deler av Strømmens Værksted 07.mar.1979 ... 111

9.268 Strømmen Sveis blir arbeiderstyrt bedrift 13.mar.1979 ... 112

9.269 Kampen mellom NEBB of ASEA om Strømmen Verksted 13.mar.1979. Har vi råd til å sløse med arbeidskraft? ... 112

9.270 Ap./SV vil ha arbeiderstyrte bedrifter 19.mar.1979 ... 112

9.271 Joachim Ihlen sysler med ideer om norsk bilproduksjon 21.mar.1979 ... 112

9.272 Enda et forslag: «Fornebubroer» i Smestadkrysset 28.mar.1979 ... 112

9.273 Valutatap på lån ga underskudd for NEBB 29.mar.1979 ... 112

9.274 NSB satser på contaniertransport 29.mar.1979 ... 112

9.275 Strømmens Værksted: Vognbestilling sikrer driften 06.apr.1979 ... 112

9.276 Slik blir Oslos leddsporvogn! 10.apr.1979 ... 112

9.277 NYTT OM NAVN Per Hauan er ansatt som daglig leder ved A/S Strømmens Værksted 19.apr.1979 ... 112

9.278 Idag får Oslo leddsporvogn 24.apr.1979 ... 112

9.279 Grønt lys er gitt: Leddtrikk i 1981 25.apr.1979 ... 112

9.280 Leddtrikk i Oslo om to år 25.apr.1979 ... 112

9.281 NYTT OM NAVN 26.apr.1979 ... 113

9.282 Klarsignal for 42 mill. til Strømmens Værksted 18.mai.1979 ... 113

9.283 Med Strømmens Værksted har NEBB fått markedskontroll 30.mai.1979 ... 113

9.284 Strømmens Værksted sikret til -82 31.mai.1979 ... 113

9.285 Arbeider-bedrift fikk ikke noe å gjøre 02.aug.1979 ... 113

9.286 Redde noe av det som var igjen efter Strømmen Verksted Arbeid og kapital 06.aug.1979 9.287 113 40 bedrifter vil inn i nytt Strømmen-anlegg 06.aug.1979 ... 113

9.288 Internasjonal interesse for ny NSB-servicevogn 08.aug.1979 ... 113

9.289 Strømmen Sveis skulle ikke være eventyr, derfor stopp 08.aug.1979 ... 113

9.290 Strømmens Værksted ønsker byggeklare tomter i Fet 18.sep.1979 ... 113

9.291 Ny trøkk for A-banken 20 30 mill. tap på Strømmens Værksted 19.sep.1979 ... 113

9.292 Fusjonsbølgen i norsk bankvesen 22.sep.1979 ... 113

9.293 Strømmens Værksted solgt for 24,5 mill. 27.sep.1979 ... 113

9.294 24,5 mill. kroner for Strømmens Værksted 27.sep.1979 ... 113

9.295 Avsporet vogntype vil bli testet i Sverige 02.okt.1979 ... 114

9.296 Oslo får leddbuss iår, leddtrikk i -81 22.jan.1980 ... 114

(12)

9.300 NEBB og ! Strømmen 04.apr.1980 ... 114

9.301 NEBB: «Resultatet er ikke noe å skryte av» 10.apr.1980 ... 114

9.302 Verkstedklubb tar avstand fra gallup 10.apr.1980 ... 114

9.303 60 år 18.apr.1980 ... 114

9.304 Styret i A-bank: Enig i kritikken adm. dir. ansvarlig 23.apr.1980 ... 114

9.305 Styret i A-bank: Enig i kritikken adm. dir. ansvarlig 23.apr.1980 ... 114

9.306 FRA STORTINGET 03.jun.1980 ... 114

9.307 80-årenes persontog bygges på Strømmen 04.jun.1980 ... 114

9.308 Nye tog-vogner fra Strømmen 04.jun.1980 ... 114

9.309 Fortsatt tomt i Strømmen Staals lokaler 11.jun.1980 ... 115

9.310 Kritikere med gale tall, sier Haakon-Magnus Preus: Leddtrikk blir billigst for O... 24.jun.1980 ... 115

9.311 Oslo skal nå få flere leddtrikker 03.jul.1980 ... 115

9.312 NSB får 10 000 nye sitteplasser innen 1984 02.aug.1980 ... 115

9.313 Norinvest-skandalen tema i Hanisch-saken 22.aug.1980 ... 115

9.314 Hanisch: Sagveien 17 står ledig verdiene forringes 26.aug.1980 ... 115

9.315 Norges største jernbanevogn 27.aug.1980 ... 115

9.316 Billigere å kjøpe trikk sammen med Trondheim? 02.sep.1980 ... 115

9.317 Strømmens Værksted må vente 09.sep.1980 ... 115

9.318 Tre-trikk på prøve 24.sep.1980 ... 115

9.319 T-banevogner skal fulloverhales i 1981: Blir klargjort for pendeldrift? 14.nov.1980 ... 115

9.320 På vei med Kolsåsbanen 23.des.1980 ... 115

9.321 Hanisch- forslag om forhandlinger avvist 23.des.1980 ... 115

9.322 A-banktap som beregnet 27.des.1980 ... 115

9.323 Sverige får krengetog, foreløbig ikke i Norge 28.jan.1981 ... 116

9.324 NSB's nye ekspressvogn snart klar 10.mar.1981 ... 116

9.325 Nye tog til NSB 10.mar.1981 ... 116

9.326 Gamle «kuvogner» blir som nye 18.mar.1981 ... 116

9.327 NEBB: Sterk fremgang 31.mar.1981 ... 116

9.328 Bedre enn ventet for Strømmens Værksted 01.apr.1981 ... 116

9.329 Oslo Sporveier krever klare sparevedtak fra bystyret 13.mai.1981 ... 116

9.330 Enkeltbilletter blir dyrere 15.mai.1981 ... 116

9.331 Sporveien bygger om vogner 27.jun.1981 ... 116

9.332 NEBB på linje med fjoråret 06.aug.1981 ... 116

9.333 Plastproduksjonen ved Strømmens Værksted reddet 26.aug.1981 ... 116

9.334 Istandsetting av Ekebergtrikker skal vurderes Ekebergbanens t 05.sep.1981 ... 116

9.335 Joachim Ihlen gått bort. Idealist og industrileder 18.sep.1981 ... 116

9.336 Alle sporveienes «kuvogner» restaureres 24.sep.1981 ... 116

9.337 Nye tog i ny stil 05.okt.1981 ... 116

9.338 Jubilanter ved Strømmens er hedret 25.nov.1981... 117

9.339 Utbedring eller skraphaug for Oslo-trikker 04.des.1981 ... 117

9.340 Leddtrikken i Oslo 12.apr.1982 ... 117

9.341 Oslo kan kjøpe billige trikker i Tsjekkoslovakia 29.apr.1982 ... 117

9.342 Strid sinker Thonsenter på Strømmen 19.mai.1982 ... 117

9.343 «Solan» og «Ludvig» på Rørosbanen: Nytt utstyr og raskere NSB 10.jan.1984 ... 117

9.344 Leddtrikk ibruk 05.jul.1982 ... 117

9.345 NSB-direktører får sitte i styret 26.jul.1982 ... 117

9.346 NEBB-resultat på 18 millioner 09.aug.1982 ... 117

9.347 Lokaltog og leddtrikk i produksjon på Strømmen 08.sep.1982... 117

9.348 Rushtidene dyre for NSB: , Publikum må godta ståplass 18.nov.1982 ... 117 9.349 Nye sprøyteanlegg bedret arbeidsforholdene: Strømmens Værksted har... 24.nov.1982

117

(13)

9.350 «Flaggtog» i nærtrafikk 25.jan.1983 ... 117

9.351 NEBB forandrer konsernledelsen 11.feb.1983 ... 117

9.352 Øket NEBB-overskudd, 2 pst. jubileumsutbytte 14.apr.1983 ... 118

9.353 50 år 01.jun.1983... 118

9.354 Fire dagers uke på Strømmens Værksted 17.jun.1983 ... 118

9.355 70 år 09.aug.1983 ... 118

9.356 Mangfoldig virksomhet i NEBB: Olje-oppdrag til 75-åring 08.sep.1983 ... 118

9.357 NSB med ny godsvogn for «volumgods» 19.sep.1983 ... 118

9.358 Strømmen Staal 28.sep.1983 ... 118

9.359 NSB vil ha 400 millioner i tillegg til nærtrafikk 31.okt.1983 ... 118

9.360 Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo 21.des.1983 ... 118

9.361 NSB-ordre til Strømmen 06.jul.1984 ... 118

9.362 Videoprosjekt for ungdom i Akershus 28.jul.1984 ... 118

9.363 Strømmens Værksted: Flere oppdrag og færre ansatte 24.okt.1984 ... 118

9.364 Knut Grøholt 23.mar.1985 ... 118

9.365 90 år 03.aug.1985 ... 118

9.366 NÆRINGS NYTT 02.okt.1985 ... 119

9.367 Thongruppen planlegger: Helårs aktivitetssenter i gamle Strømmen Staal 20.nov.1985 9.368 119 Skinner og gummihjul i Vognhall 5 28.nov.1985 ... 119

9.369 Akershus-kulturen har idag fått sin storstue 05.des.1985 ... 119

9.370 NSB på offensiven' Det blir nye og raskere tog iår 06.jan.1986 ... 119

9.371 Ordfører i Skedsmo Leif Håkensen er død 10.feb.1986 ... 119

9.372 Fjellinjen vil kunne gi skader på Ruseløkken 13.mai.1986 ... 119

9.373 60 år 31.mai.1986 ... 119

9.374 Trondheim kan vanskelig få solgt trikkene 18.sep.1986 ... 119

9.375 75 år 07.nov.1986 ... 119

9.376 Trafikken utenom Strømmen før -95 09.jan.1987 ... 119

9.377 Mellomvogn kommer 11.mai.1987 ... 119

9.378 Driftstap på Strømmen 29.mai.1987 ... 119

9.379 Nye vogner bedre plass i lokaltogene 01.jun.1987 ... 119

9.380 T-banen på biltur 02.jun.1987 ... 120

9.381 8 av 10 slutter før 03.jun.1987 ... 120

9.382 150 år på jobb 03.jun.1987 ... 120

9.383 Nye trikker 28.jul.1987 ... 120

9.384 Gravemaskin åpnet trikken 06.okt.1987 ... 120

9.385 . Haraldseth blir LO-leder 05.nov.1987 ... 120

9.386 . LOs nestleder Leif Haraldseth: En samfunnsbygger 05.nov.1987 ... 120

9.387 . NSB vil overraske fortvilte pendlere: Supertog på Østfoldbanen? 06.nov.1987 ... 120

9.388 Teakvogner snart tilbake 18.nov.1987 ... 120

9.389 NSB beklager feil om Strømmen-priser 30.nov.1987 ... 120

9.390 Farlige sprekker i togvogner 18.jan.1988 ... 120

9.391 Farlig feil funnet på tog-vogner 18.jan.1988 ... 120

9.392 Nøye sjekk av tog 19.jan.1988 ... 120

9.393 85 år 05.apr.1988 ... 121

9.394 T-banen blir mer farveglad 30.jun.1988 ... 121

9.395 Strømmen lager nye NSB-tog 31.okt.1988 ... 121

9.396 John Sissener 09.nov.1988 ... 121

(14)

9.401 Alt-mulig-verkstedet for trikk, tog og T-bane 14.mar.1989 ... 121

9.402 70 år 22.apr.1989 ... 121

9.403 92. Service i høysetet 13.jun.1989 ... 121

9.404 93. Over til helikopter 29.jun.1989 ... 121

9.405 94. EL kan få storkontrakt 08.nov.1989... 121

9.406 Anbudsstrid om nye Tbanevogner 11.nov.1989 ... 121

9.407 10 mill. kr. til utvikling av nye T-banetog 16.nov.1989 ... 122

9.408 Bremsesvikt enda en gang? 02.jan.1990 ... 122

9.409 Ansatte utelukker ikke bremsesvikt 04.jan.1990 ... 122

9.410 95. NSB med flere nye vogner i Oslo-togene 31.jan.1990 ... 122

9.411 Med egget som logo 23.mar.1990 ... 122

9.412 Enda 350 p-plasser til tog-glade romerikinger 03.apr.1990 ... 122

9.413 Neppe trikk til sjøen 16.mai.1990 ... 122

9.414 Oslo prøver trikk øst-tyskerne avviser 21.mai.1990... 122

9.415 ..Alf Ihlen…90 år og stadig i slag 30.jun.1990 ... 122

9.416 Trikken ut og øst 25.aug.1990 ... 122

9.417 Får mest kjeft fra egne rekker 22.nov.1990 ... 122

9.418 . Strid om T-banevogner 13.des.1990 ... 122

9.419 Hobøl mye billigere enn Gardermoen 23.okt.1991 ... 122

9.420 NSB vurderer erstatningskrav 08.jan.1992... 122

9.421 Stadig flere reiser med NSB 30.jan.1992 ... 122

9.422 Kongevogn med dusj klar til OL-året 1994 14.apr.1992 ... 123

9.423 60 år 31.jul.1992 ... 123

9.424 Luksusekspressen 25.aug.1992 ... 123

9.425 Rekordfart på norske spor 26.aug.1992 ... 123

9.426 Storkontrakt til Tyskland: NSB velger Krupp 29.sep.1992 ... 123

9.427 NSB kutter Strømmen 29.sep.1992 ... 123

9.428 NSB kutter Strømmen 29.sep.1992 ... 123

9.429 Strømmen: Kan ennå få levere til NSB 30.sep.1992 ... 123

9.430 Supertog uten super-teknikk. ABB Strømmen leverte sine tog for sent 02.okt.1992 ... 123

9.431 ABB Stømmen tapte konkurransen 23.okt.1992 ... 123

9.432 ABB Strømmen mistet kontrakt verdt 288 millioner Unngår permitteringer 07.jan.1993 9.433 123 Krengetog 19.mar.1993 ... 123

9.434 Aluminium mot kniver og hærverk 05.apr.1993 ... 123

9.435 Flere Gøteborg-trikker 21.jun.1993... 123

9.436 Helsfyr-Frognerseteren i -95 16.jul.1993 ... 123

9.437 Trikker for 200 millioner til Tyrkia 22.aug.1993 ... 124

9.438 T-baneyogner i rute 07.sep.1993 ... 124

9.439 Oppsigelser ved ABB Strømmen 21.sep.1993 ... 124

9.440 150 jobber truet hos ABB 21.sep.1993 ... 124

9.441 Akershus Sp.: Bygg flere lokomotiver og redd ABB Strømmen 21.des.1993 ... 124

9.442 150 kan bli oppsagt ved ABB Strømmen 22.sep.1993 ... 124

9.443 Ber politikerne om hjelp til å beholde iobben 22.sep.1993 ... 124

9.444 Kan miste jobben. Hva nå, unge mann? 22.sep.1993 ... 124

9.445 Krever politisk Kjelp til ABB 22.sep.1993 ... 124

9.446 Redd for å miste jobben 22.sep.1993 ... 124

9.447 Politikere ststter de ABB-ansatte 22.sep.1993 ... 124

9.448 Ansatte på ABB ber om støtte 22.sep.1993 ... 124

9.449 Halvering av arbeidsplassene ved ABB Strømmen 24.sep.1993 ... 124

9.450 NSB Nødhjelp til ABB Strømmen 27.sep.1993 ... 124

9.451 Trenger oppdrag: Hjelpes på sporet av NSB 27.sep.1993 ... 124

(15)

9.452 Hjelper ABB tilbake på skinner 27.sep.1993 ... 124

9.453 Intet løfte til ABB og NSB 28.sep.1993 ... 125

9.454 Togkonstruktørenes dilemma: Sterkere ikke sikrere 05.okt.1993 ... 125

9.455 Trenger lokomotiver for en mrd. 07.okt.1993 ... 125

9.456 NSB sier nei til å redde ABB jobber 27.okt.1993 ... 125

9.457 NSB-nei 28.okt.1993 ... 125

9.458 120 mister jobb ved ABB-bedrift i Strømmen 27.nov.1993 ... 125

9.459 ABB-ansatte føler seg sviktet 28.nov.1993 ... 125

9.460 NITO ved ABB Strømmen: Kjemper for de oppsagte 29.nov.1993 ... 125

9.461 Akershus Sp.: Bygg flere lokomotiver og redd ABB Strømmen 21.des.1993 ... 125

9.462 NSB-avtale redder oppsagte ved ABB 23.des.1993 ... 125

9.463 NSB-redning for 75 jobber ved ABB 23.des.1993 ... 125

9.464 Etterspurt beredskapsgruppe: Mange vil ha LO-hjelp 05.jan.1994 ... 125

9.465 Politiker-kamp for Levahn-ansatte 09.mar.1994 ... 125

9.466 ABB Stømmen leverer 12 T 2000 vogner Teaken ut, aluminium inn 15.mar.1994 ... 125

9.467 ABB Stømmen opprettholder søknad til fylkesmannen 21.apr.1994 ... 126

9.468 Gribbete kråker på Strømmen 21.apr.1994 ... 126

9.469 I trykktette tog til Gardermoen 27.apr.1994 ... 126

9.470 ABB Strømmen søker fylkesmannen om tillatelse til avlivning av kråker 27.apr.1994 ... 126

9.471 Supertog skreddersydd for Oslo 20.mai.1994 ... 126

9.472 . Bedriftsleder på ingeniør-jakt: Kjærkomment tilbud 01.jun.1994 ... 126

9.473 ABB Strømmen som leverer nye T-banevogner for tiden Jubileumskortesje .03.jun.1994 9.474 126 NSB kjøper ikke norske lokomotiver 15.jul.1994 ... 126

9.475 Leddtrikk Lavt gulv på skinner 21.jul.1994 ... 126

9.476 ABB skal bygge tog for NSB 03.sep.1994 ... 126

9.477 Nye T-banevogner under arbeide fra ABB Strømmen i samarbeide med AEGt 19.sep.1994 9.478 126 Tre års kamp for lokomotivbyggeren ABB Strømmen mot data-marerittet 01.nov.1994 9.479 126 Det nye administrative datasystemet på plass hos ABB Strømmen Tre år med overraskelser 01.nov.1994 ... 126

9.480 Nye T-banevogner og ekspresstog til jul 08.des.1994 ... 126

9.481 Redd 200 jobber blir borte 17.des.1994 ... 126

9.482 Ordren ble likevel gitt til ABB Strømmen. Ledelsen sviktet oss 20.des.1994 ... 127

9.483 Gerhardsens ideologiske lederskap 27.des.1994 ... 127

9.484 Hard sluttspurt om flyplass-tog 06.feb.1995... 127

9.485 Gardermobanen kan gi 1000 nye jobber 09.feb.1995 ... 127

9.486 Biter negler og venter på lyntoget 16.feb.1995 ... 127

9.487 Togkontrakt gikk til ABB Strømmen 23.feb.1995 ... 127

9.488 NSB-ansatte ikke fornøyd med ABB 24.feb.1995 ... 127

9.489 NSB og ABB hånd i hånd 02.mar.1995 ... 127

9.490 Almskog har tent sigaren 08.mar.1995 ... 127

9.491 Tester lavgulv-trikk 08.mar.1995 ... 127

9.492 Protesterer mot nytt T-banetog 11.apr.1995 ... 127

9.493 Sporveiens flaggskip i drift 20.apr.1995 ... 127

9.494 Strømlinjeformede italienere til Oslo 11.sep.1995 ... 127

9.495 Strømmen Verksted drev bilproduksjon før krigen 27.okt.1995 ... 127

(16)

9.500 65 år 27.jun.1996... 128

9.501 Lover flyveferdige tog 24.sep.1996 ... 128

9.502 Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 25.okt.1996 ... 128

9.503 Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 29.nov.1996 ... 128

9.504 Fremdeles problemer med InterCity-tog 29.nov.1996 ... 128

9.505 Akershus Fylkesmuseum. «Drømmen om fremtiden» Strømmen Verksted 06.des.1996 9.506 128 Akershus Fylkesmuseum. «Drømmen om fremtiden» Strømmen Verksted 31.jan.1997 9.507 128 Akershus Fylkesmuseum. «Drømmen om fremtiden» Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 28.feb.1997 ... 128

9.508 Jubilanter 16.apr.1997... 128

9.509 Akershus Fylkesmuseum. «Drømmen om fremtiden» Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 07.mar.1997 ... 128

9.510 Akershus Fylkesmuseum. «Drømmen om fremtiden» Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 14.mar.1997 ... 128

9.511 Akershus Fylkesmuseum. «Drømmen om fremtiden» Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 04.apr.1997 ... 129

9.512 Akershus Fylkesmuseum. «Drømmen om fremtiden» Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 18.apr.1997 ... 129

9.513 NSB skrinlegger milliardplaner 22.apr.1997 ... 129

9.514 .«Drømmen om fremtiden». Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 25.apr.1997 ... 129

9.515 «Drømmen om fremtiden». Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 02.mai.1997 ... 129

9.516 . Mer togkomfort med bilteknologi 01.des.1997 ... 129

9.517 Oslo Sporveier sliter fortsatt med togsettene 16.des.1997 ... 129

9.518 «Drømmen om fremtiden». Strømmen Verksted, en utstilling om industri og lokalsamfunn 06.mar.1998 ... 129

9.519 Titusenvis rammes av «supertog»-feil 15.apr.1998 ... 129

9.520 NSB er ikke imponert over kvaliteten på levert materiell 25.apr.1998 ... 129

9.521 Adtranz, tidligere ABB Strømmen, har utviklet en renskåret, aerodynamisk nese Norske oppfinnelser på skinner inn i fremtiden... 23.aug.1998 ... 129

9.522 Ford til Norge for å lære 07.jan.1999 ... 129

9.523 Italiener på sporet 09.feb.1999 ... 129

9.524 Jubilanter 23.apr.1999... 129

9.525 75 år 07.feb.2000 ... 130

9.526 NSB tester Signatur-tog: Vurderer å kreve millioner 21.jun.2000 ... 130

9.527 Britisk LO viser muskler igjen 11.jul.2000 ... 130

9.528 ADtranz får canadisk eier 05.aug.2000... 130

9.529 Fortsatt rødt lys for Agenda 27.aug.2000 ... 130

9.530 Krengetog sorn virker 16.sep.2000 ... 130

9.531 Dyrere billetter når T-banen blir MetrOslo 17.sep.2000 ... 130

9.532 NSB skiller ut vedlikehold av tog 18.des.2000 ... 130

9.533 Frykter tap av vedlikehold 18.des.2000 ... 130

9.534 Endelig på sporet 28.des.2000 ... 130

9.535 Endelig på sporet 28.des.2000 ... 130

9.536 Opprør mot NSB-direktør 29.des.2000 ... 130

9.537 For trangt om saligheten på nye NSB-tog 12.jan.2001 ... 130

9.538 Innrømmer at togene ikke tålte så høy fart 12.mai.2001 ... 130

9.539 Flere problemer for produsenten av NSBs nye tog 08.jul.2001 ... 131

9.540 T-banen skal støye mindre 19.sep.2001 ... 131

(17)

9.541 Nye lokaltog snart ett år forsinket: NSB har vektproblem 23.sep.2001 ... 131

9.542 Nær løsning for Puls-tog 25.sep.2001 ... 131

9.543 Snart slutt på Signaturproblemene 22.des.2001... 131

9.544 NSB har kjøpt problemtog for 5,3 milliarder 01.jul.2002 ... 131

9.545 Agenda-togene får færre og bedre seter 24.jan.2002 ... 131

9.546 hva skjer? 21. 22. feb. oslopuls.no 21.feb.2002 ... 131

9.547 PÅ DENNE DAG 01.jul.2002 ... 131

9.548 Østlandet får snart ny Puls 15.jul.2002 ... 131

9.549 Ny rutetid for nye tog 16.jul.2002 ... 131

9.550 Nå velger Sporveiene nye vogner 21.mar.2003 ... 131

9.551 Trosser råd om å dempe farten 07.sep.2003 ... 131

9.552 NSB nekter å ta imot nye togsett 05.feb.2004 ... 131

9.553 Det produseres ikke lenger tog i Norge, etter at Strømmen verksted ble lagt ned. Det går alltids et tog 14.feb.2004 ... 131

9.554 Jubilanter 23.apr.2004... 132

9.555 Nekrolog Alf Ihlen 18.apr.2006 ... 132

9.556 ...TEKNISK MUSEUM Lokalhistorisk utstilling 09.jun.2006 ... 132

9.557 Jubilanter 90 år Siviløkonom Henrik Lundegaard 23.apr.2009 ... 132

9.558 T-bane på museum 22.jun.2010 ... 132

(18)
(19)

1 Bakgrunn

NIKU har fått i oppdrag fra Thongården AS å foreta en bygningshistorisk fotodokumentasjon av tre bygninger på Strømmens Værksted. Oppdraget er skissert som følger:

Formålet med en fotodokumentasjon er å sikre den bygningshistoriske kulturarven som disse bygningene representerer i lokalmiljøet og derigjennom å tilfredsstille kommunens vilkår for

rammetillatelse for rivning. Det er derfor viktig at materialet tilfredsstiller kommunens krav. Skedsmo kommune har skissert sine krav til dokumentasjonen i følgende 5 punkter:

1. Samtlige fasader bør fotodokumenteres samt detaljfoto av vinduer, dører, listverk m.m.

der dette er relevant.

2. Interessante innvendige detaljer bør også dokumenteres.

3. Dokumentasjonen bør også gi en beskrivelse av bygningen som sier noe om utforming og materialbruk m.v.

4. Her bør det om mulig også gis en kort beskrivelse av bygningshistorisk bakgrunn.

5. Dokumentasjonen bør også omfatte oppmålingstegninger, (fasadeoppriss og plantegninger) hvis slike finnes.

NIKU har derfor bygget dokumentasjonsarbeidet rundt disse punktene.

Oppdraget omfatter tre bygninger. I prinsippet dreier det seg om «kontorbygningen», en mindre trebygning i sveitserstil, og to store bygningskomplekser. På kartet i figur 1.1, som er utdrag fra riveplan for deler av Strømmens Værksted, erdisse bygningene nummerert fra 1-3.. Bygning 1 er

«kontorbygningen». Bygning 2 er det nordre hallkomplekset som går under navnet «Transvaal» der det opprinnelige «snekkerverkstedet» utgjør bygningens nordre del. Bygning 3 er det søndre hallkomplekset som er en meget stor sammensmelting av mange bygninger, blant annet

verkstedshaller, kontorer, «smie» og fyrhus. Den opprinnelige vognhallen her ble kalt «Sibirien».

Mellom de to hallkompleksene, i forlengelsen av det opprinnelige «Sibirien» ligger «Amerika». Denne teglbygningen, sammen med deler av «smia» og «kontorbygningen» er de eneste bygningene som er tilbake av Strømmens Værksteds tidligste bygningsmasse. «Smia» og «kontorbygningen» er til dels kraftig til- og påbygget, men eksteriøret til «Amerika» er uendret og skal ikke rives. På fig. 1.1 er

«Amerika» nr. 4

Nummereringen i fig. 1.1 har ingenting med bygningenes inventarnummer å gjøre. Bedriften har opp gjennom tidene operert med flere sett. Etter hvert som bygningsmassen forandret seg fra

enkeltbygninger til bygningskomplekser i flere etasjer, ble det nødvendig med mange

inventarnummer innenfor samme bygningskompleks. Inventarnumrene som gjelder i dag er gjengitt i figur. 2.4. Arkivet i Skedsmo kommune er også basert på disse inventarnumrene.

I forbindelse med vår fotodokumentasjon av bygningenes eksteriør og interiør har det vært

nødvendig å knytte fotografiene til rumnummer. Ettersom tegninger med rumnummer ikke forelå,

(20)

Figur 1.1: Utdrag av riveplan for deler av Strømmen verksted, utarbeidet av Hille og Mellbye Arkitekter, datert 01.08.2013.

Foto 1.1: Bygning 1 «Transvaal» Bygning 2 «Sibir» Bygning 3 « Sveitserbygningen»

Foto: NIKU/JM Stornes, mars/april 2014

2 Innledning

2.1 Strømmen Verksteds historie

Den gryende industriveksten i Norge skapte et behov for verkstedprodukter. Moderniseringen av landbruket og utbyggingen av infrastrukturen var ved siden av industrien de viktigste markedene for slike produkter. Verkstedene leverte deler og utstyr til skipsbygging og jernbaneutbygging, til

mekanisering i landbruket og byggevirksomhet. Verkstedindustrien er sett på som selve krumtappen

i industrialiseringen av Norge.

(21)

Det de fleste i dag kjenner som Strømmen Storsenter var i en årrekke et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner.

Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001.

Godseier Wincents Thurmann Ihlen etablerte bedriften i 1873 i Sagdalen på Strømmen på tomten etter ett av de gamle sagbrukene der. Strømmens Værksted ble lokalisert ved Sagelva. På tradisjonelt vis ble bedriften etablert ved energikilden, elva skaffet drivkraft til maskinene. Bedriften ble bygget opp som en jernbanevognfabrikk og vareaspektet spekteret var gods til jernbaneutbyggingen i Norge. Ved oppstarten sysselsatte bedriften 60 mann. Virksomheten vokste og ble utvidet med produksjon av komfyrer og meierimaskiner.

I 1902 ble Norges første jernstøperi etablert på den andre siden av elva, et støperi som raskt vokste i omfang. Denne avdelingen ble siden til Strømmen Staal. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike, alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og

turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til vognfabrikken.

I 1915 arbeidet ca 400 personer til sammen ved vognfabrikken og jernstøperiet. Virksomheten svingte med konjunkturene ut over 1900-tallet, men etter gylne tider for verkstedet på 1950- og 1960-tallet kom nedgangen i skipsindustrien og svikt i ordrebøkene. I 1970 ble stålverket skilt ut og solgt, og i 1978 ble støpegodsproduksjonen overført til Stavanger stål. Også vognfabrikken gikk inn i vanskelige år og ble i 1979 overtatt av NEBB og gikk etter hvert inn i det multinasjonale ABB

konsernet og Ad tranz.

I 1925 begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser. I 1929 ble den første bussen bygget.

Den var bygget i aluminium med selvbærende karosseri og utstyrt med en Leyland motor. Bussene ble kalt «Strømmen-buss». Viktigste kunde var Oslo Sporveier. Under krigen ble bussene bygget som Trolleybusser.

Strømmens Værksted ble stor leverandør av jernbanevogner, trikker, skinnebusser og T-banevogner, lastebiler og busser. NSB og Oslo Sporveier var viktige kunder.

Under krigen produserte Strømmen Knottgeneratorer. Knottgenerator var en viktig faktor som erstatning som drivstoff da bensinimporten opphørte.

I 1970 ble Strømmens Værksted delt i to selvstendige bedrifter: Strømmens Værksted A/S med

vognfabrikken og Strømmen Stål A/S Strømmen/Raufoss med stålstøperiet. Bedriften leverte

flammetårnet til Statfjord A. Strømmen Staal tok ut patent på en dysepropell. Oljekrisen i 1973 fikk

etter hvert konsekvenser på Strømmen og Strømmen Staal ble avviklet i 1977/-78. Olav Thon kjøpte

bygningene og omgjorde de gamle fabrikklokalene til Strømmen Storsenter, som er blitt det største

kjøpesentret i Norge. Den 9. mai 1985 åpnet første trinn i det som i dag er Strømmen Storsenter med

39 butikker

(22)

Figur 2.1: Illustrasjonen viser AS Strømmens Værksted. De øverste fallene i Sagelva med verkstedet på begge sider. Nederst ses stålstøperiet med ovnshaller, pusseri, modellavdeling, lagerhaller og laboratorium, På den andre siden av elva ligger vognfabrikken med monteringshaller og smia med sine karakteristiske piper. Hovedkontoret med valmet tak ligger i utkanten av «skogen». I dag står Strømmen Storsenter på tomten der stålstøperiet lå. Illustrasjon:

www.industrimuseum.no/ Akershus Fylkesmuseum.

2.2 Bygningshistorien

De første bygningene til Strømmens Værksted ble satt opp på vestsiden av Sagelva. Verkstedet besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt Flaen bruk som leverte trematerialer til jernbanevognene.

Foto 2.1: Strømmens Værksted i 1892. Fra lokalhistoriewiki, fotograf ukjent.

(23)

Bygningene var av tre, og branner skapte problemer for bedriften flere ganger. Etter ti år ble bygningene satt opp i stein. Sammenlignet med dagens bygningsmasse på verkstedsområdet, var husene små i denne første tiden, likevel syntes de godt i landskapet på Strømmen.

Stålverket ble etablert på østsiden av Sagelva i 1902. Vognfabrikken, som den opprinnelige delen av fabrikken nå ble kalt, lå igjen på vestsiden. Dette medførte at bedriften ble delt i to. De ulike

bygningene lå på hver sin side av elva, og vognfabrikken og støperiet hadde hvert sitt produktområde og hver sin arbeidsstokk.

Med stålproduksjonen økte verkstedet sin aktivitet betraktelig. Nye bygninger ble reist, og antallet ansatte steg. Ved etableringen av stålverket ble det også bygget nytt damanlegg for ny kraftstasjon, og elektrisk lys i verkstedene ble installert. Rundt 1924 ble det satt i gang et større

moderniseringsprogram og eierne, brødrene Ihlen, investerte i nye bygninger, nye maskiner og nye produkter.

Figur 2.2: Situasjonskart over Strømmens Værksted fra 1927., etter skannet kart 15_2.

(24)

Figur 2.3: Situasjonskart over Strømmens Værksted fra 1937., etter scannet kart3_3.

Figur 2.4. Kartene fra 1927 og 1937 lagt på situasjonskart fra 1996

(25)

Foto 2.2: AS Strømmens Værksted i 1938. Fra lokalhistoriewiki, fotograf Asbjørn Kåre Gundersen.

Etterkrigstiden ble sterkt preget av byggevirksomhet på verkstedsområdet. Nye bygninger ble reist så fort det lot seg gjøre. Støperiet fikk nytt laboratorium i 1944 og ny spisesal med velferdsavdeling i 1947. I 1949 kom det nytt modellsnekkeri og ny monteringshall ved vognfabrikken. Hele perioden fram til oljekrisen i 1973 var preget av vekst på Strømmen. Nye bygninger vokste opp, og gamle bygg ble utvidet i høyden, lengden og i bredden. Gamle bygninger ble ikke alltid påbygd og utvidet.

Branner resulterte av og til i ufrivillige saneringer, og gamle bygg ble revet for å gi plass til nye.

I 1949 brant den gamle bygningen som gikk under navnet Vaterland. Bygningen huset

glassmesterverksted, salmakerverksted, montasjehall for vogner og automatisk telefonsentral for hele bedriften. I bygningen var det også lagret utstyr til bruk i produksjonen og til husbyggingen for de ansatte, foruten maskiner og utstyr og produkter under produksjon. Alt gikk tapt. I 1958 brant modellverkstedet. Dette fikk konsekvenser både for modellsnekkerne og de avdelingene som etterpå måtte ta imot modellverkstedet i sine lokaler.

Sveising ble introdusert i mellomkrigstiden. Det var likevel først etter krigen at dette ble den

viktigste sammenføyingsmetoden foran klinking. Maskineringen av støpegodset ble også utviklet, og vannpussing og sandpussing ble tatt i bruk. Nye metoder for pussing og etterbehandling medførte nye maskiner, som også krevde mer plass. Utviklingen var imidlertid ikke kun forbeholdt støperiet.

Den var noenlunde lik for begge avdelingene, og også vognfabrikken var gjenstand for kontinuerlige

fornyelser og utvidelser og teknisk utvikling.

(26)

Foto 2.3: AS Strømmens Værksted i 1950. Fra lokalhistoriewiki, fotograf Asbjørn Kåre Gundersen.

AS Strømmen Staal og bedriften ble avviklet i 1978, og vel ett år senere var verkstedet truet av konkurs. På dette tidspunktet var bygningsmassen nedslitt. Produksjonslokalene var gamle med dårlig arbeidsmiljø og trengte til modernisering og fornyelser. Da Olav Thon kjøpte lokalene etter stålverket i 1978/79 for å leie det ut til småindustri, het det i en avisartikkel at noen av bygningene har vært i bruk i over 100 år og bar preg av det.

Bedriften ruver ikke i landskapet på Strømmen på samme måten som før, i dag er Strømmen

Storsenter i de gamle lokalene til AS Strømmen Staal det mest iøynefallende i Strømmen sentrum.

(27)

Foto 2.4: Strømmen Storsenter med Strømmens Værksted i bakgrunnen, 1985. Fra lokalhistoriewiki, fotograf ukjent.

(28)

Figur 2.5: Situasjonskart over Strømmens Værksted fra før 1980, etter scannet tegning 2_1.

(29)

3 Metode

Det oppdraget som er dokumentert i denne rapporten er beskrevet som en bygningshistorisk fotodokumentasjon av Strømmens Værksted. Den største vekten et derfor lagt på fotografering.

Dokumentasjonen er for øvrig innhentet på følgende måte:

• Befaring med visuell gjennomgang av aktuelle bygninger

• Fotografering av aktuelle bygninger utvendig og innvendig

• Innhenting av tegningsmateriale fra arkitektene og Skedsmo kommune

• Innhenting av diverse aktuelle dokumenter, blant annet byggemeldinger, fra Skedsmo kommune

• Innhentning av historisk bakgrunnsmateriale fra privatpersoner, Akershus Fylkeskommune, Akershus Fylkesmuseum inklusiv Digitalt Museum, Riksantikvaren, Aftenpostens arkiv, Kulturnett Akershus, www.industrimuseum.no

4 Bygningsgjennomgang

I det følgende foretas en gjennomgang av de tre aktuelle bygningene som er planlagt revet.

Gjennomgangen er strukturert etter punktene

• Bygningshistorikk

• Utforming og materialbruk

• Tegningsmateriale

• Fotodokumentasjon

Foto 4.1 : De tre bygningene som er planlgat revet: Til høyre bygning 3 «Sveitserhuset», i midten bygning 2

«Transvaal» og til venstre bygning 1 «Sibir». Foto: NIKU/J.M. Stornes, april 2014.

(30)

4.1 Bygning 3 «Sveitserhuset»

4.1.1 Bygningshistorikk

Bygningen er SEFRAK-registrert, og er der angitt til å være bygget i perioden 1900 – 1924. Det er foretatt en del om- og tilbygginger og mye er gjengitt i kapittel 5 Bygningsbeskrivelser og kart i Skedsmo kommunes arkiv, underkapittel 5.1 Bygning 3 «Sibir» .

Figur 4.1: SEFRAK-registreringen av bygning 3 «Sveitserhuset».

4.1.2 Utforming og materialbruk

Primærkonstruksjon: Reisverk i tre. Takform: Saltak på opprinnelig del, svakt skrånende pulttak på tilbygg mot nord.

Bygningen er oppført i to etasjer med kjeller. Den er utført med natursteins grunnmur i «typisk»

sveitserstil. Tilbygget i nord er fundamentert på «betongmur», i følge kommunenes arkiv. Panelt med stående tømmermannspanel. Takkert er tekket med betongstein. Både vinduer og ytterpanel er skiftet i nyere tid, sannsynligvis på midten av 1980-tallet.

4.1.3 Tegningsmateriale

Skedsmo kommunenes arkiv inneholder mye historisk tegningsmateriale. En del av dette materialet vises i kapittel 5 Bygningsbeskrivelser og kart i Skedsmo kommunes arkiv, underkapittel 5.1 Bygning 3

«Sveitserbygningen». Øvrig tegningsmaeriale i kommunens arkiv vises i figur 5.1, 5.2.og 5.3 Oversikt

over fotografert og skannet materiale fra Skedsmo kommunes arkiv. Skannete tegninger som er

gjengitt i rapporten er markert med orange farge. Nyere tegningsmateriale er gjengitt i kapittel 6.

(31)

4.1.4 Fotodokumentasjon

Bygningen er grundig fotodokumentert både i eksteriør og interiør. Alle foto er lagret digitalt på vedlagte harddisk, digitalt vedlegg nr 1. Bygningen har følgende fotoserier, se for øvrig kapittel 6.3 Fotoliste over NIKUs eksteriør og interiør foto fra 2014:

• Fasade syd, langvegg, eksteriør: Bilde nr. 3167- 3171, 2411 – 2425 og 1594 – 1608

• Fasade vest, gavlvegg, eksteriør: Bilde nr. 3173 – 3197, 2427 – 2437 og 2451 - 2463

• Fasade nord, langvegg, eksteriør: Bilde nr. 3199 – 3233, 2439 – 2449 og 305 – 307

• Fasade, øst, gavlvegg, eksteriør: Bilde nr. 3145 – 3165 og 2405 - 2409

• Interiør: 305 – 317, 319 – 323, 325 – 329, 331 – 339, 355 – 357, 397, 341 og 343 – 349.

Bygget ligger tilnærmet rett nord/syd med langfasadene. Vi har derfor kalt langveggene for henholdsvis langvegg syd og nord, og gavlene for gavl øst og vest.

Her vises noen få bilder som eksempler på dokumentasjonen.

Foto 4.2 : Bygning 3 «Sveitserhuset», langvegg mot syd. Foto: NIKU/J.M. Stornes, april 2014.

(32)

Foto 4.3 : Bygning 3 «Sveitserhuset», gavlvegg mot vest. Foto: NIKU/J.M. Stornes, april 2014.

Foto 4.4 : Bygning 3 «Sveitserhuset», langvegg mot nord. Foto: NIKU/J.M. Stornes, april 2014.

(33)

Foto 4.5 : Bygning 3 «Sveitserhuset», gavlvegg mot øst. Foto: NIKU/J.M. Stornes

Foto 4.6 : Bygning 3 «Sveitserhuset», detalj av vindu i gavlvegg mot vest. Foto: NIKU/J.M. Stornes, april 2014.

(34)

4.2 Bygning 2 «Sibir»

4.2.1 Bygningshistorikk

Bygning 2 «Sibir» består av en mengde større og mindre bygninge og har vært bygget ut, bygget om og bygget på i flere etapper. Eksakte årstall for de forskjellige utbygg og tilbygg er ikke kjent, men mye er gjengitt i kapittel 5 Bygningsbeskrivelser og kart i Skedsmo kommunes arkiv, underkapittel 5.2 Bygning 2 «Sibir».

4.2.2 Utforming og materialbruk

Bygning 2 «Sibir» består av en mengde større og mindre bygninger og er blant annet sammensatt av verkstedshall, flere mindre verksteder, kontorer, smie og fyrbygning.

I det følgende gis en grov oversikt over konstrusjonen for noen av de viktigste delene av bygget.

Rumnummerene som er benyttet viser til nummer på tegningene i kapittel 6.2 Tegninger med romnummer knyttet til fotolisten

Hallen, kalt rom 101:

Takkonstruksjon: Stål-fagverk i kombinasjon med betong. I første del av hallen, som er den eldste delen: fagverk i stål som hviler på stålsøyler. I andre del av hallen: støpte dragere som står på støpte søyler.

Vegger: Plasstøpt betong. Utvendig tydelige spor av treforskaling.

Vinduer: Stålramme med armert trådglass. Tidlig eksempel på «isolerglass»

Golv: I første (eldste) del av hallen: tregolv. I andre del (nyere): plassstøpt betong Fundamentering: Ukjent

Verksted, rom 105

Hovedkonstruksjon: Søyler og dragere i betong.

Vegger: Fylt ut med elementer.

Golv: Plassstøpt betong

Teglvegg inn mot rom/hall 104.

Bygning 3: Smia

Bygningen er opprinnelig oppført i tegl, hovedkonstruksjon: søyler/ribber i 2,5-steins mur utfylt med 1,5-steins mur. Den eldste delen har smijernsvinduer, men bygningen er blant annet påbygget i høyden og her står Stålramme med armert trådglass. Se for øvrig foto 4.8. Den er imidlertid bygget på og –om og bare deler av muren er inntakt. Inn mot hallen er teglmuren revet og delvis erstattet med siporx.

Bygning 4: Fyrrom

Hele bygningen er satt opp i siporex-blokker, utvendig pusset. Se for øvrig foto 4.9.

4.2.3 Tegningsmateriale

En del av det historiske tegningsmateriale fra kommunenes arkiv vises i kapittel 5.1 Bygning 3

«Sveitserbygningen». Øvrig tegningsmaeriale i kommunens arkiv vises i figur 5.1, 5.2.og 5.3 Oversikt

over fotografert og skannet materiale fra Skedsmo kommunes arkiv. Skannete tegninger som er

gjengitt i rapporten er markert med orange farge. Nyere tegningsmateriale er gjengitt i kapittel 6.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I forbindelse med nedsetting av en ny avløpskum til Bane NORs brakkerigg i Bispegata 13, ble det foretatt en graving under arkeologisk overvåking.. Det ble funnet spor

I dette området, som representerer en tydelig utvidelse av sentrum sørover, etableres det etter hvert også flere offentlige institusjoner, både kommunale og statlige.. Her bygges

2016: Follobaneprosjektet: Follobanen F04 Klypen-Vest soil micromorphology (including SEM/EDS). Molaug, Petter B., Thor Atle Bækken og Trond Engen 1996: Brygger i veien.

2016: Follobaneprosjektet: Follobanen F04 Klypen-Vest soil micromorphology (including SEM/EDS). Molaug, Petter B., Thor Atle Bækken og Trond Engen 1996: Brygger i veien.

Her beskylder paven kong Håkon Håkonsson for å ha reist en borg på kirkens eiendom: «…har bygd fra nytt et kastell mot denne biskopens vilje...» (D.I.N nr.13:11). Biskopen som

Datasettene fra Prestegårdsjordet preges, i tillegg til naturlige formasjoner og moderne strukturer, av en rekke mindre anomalier med reflekterende egenskaper.. Disse opptrer først

Mellom de groplignende strukturene i den sentrale, høyereliggende delen av undersøkelsesområdet er det også observert en rekke anomalier som kan representere arkeologiske

Enkelte av steinene synes også å danne et kvadratisk felt like sørvest for ruinen, men det er ikke kjent om dette representerer en del av ruinen, eller om konsentrasjonen