NIKU OPPDRAGSRAPPORT 58/2017
DOKUMENTASJON AV SETERLØE
Sæteråsen, Engerdal
Siv Leden og Regin Meyer
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no
Tittel
Dokumentasjon av seterløe Sæteråsen, Engerdal
Rapporttype/nummer
NIKU Oppdragsrapport 58/2017 Publiseringsdato 01.06.2017 Prosjektnummer
1020776 Oppdragstidspunkt
2016/-17 Forsidebilde
Løe på Sæteråsen, Engerdal. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.
Forfatter(e)
Siv Leden og Regin Meyer Sider
34 + 16 (vedlegg) Tilgjengelighet Åpen Avdeling
Bygning
Prosjektleder Siv Leden
Prosjektmedarbeider(e) Regin Meyer
Kvalitetssikrer Annika Haugen
Oppdragsgiver(e) Hedmark fylkeskommune
Sammendrag
Rapporten gjelder dokumentasjon av ei seterløe laftet med vagenov, og supplerer NIKU-rapport 217/2016 som gjaldt datering av løa.
Rapporten presenterer oppmålingen og 3D-skanningen som er gjort av løa, videre redegjør den for løebygningen, bygningsdeler, løas historikk, andre bygg reist med tilsvarende lafteteknikk, samt løas beliggenhet og miljøsammenheng. Avslutningsvis gis det forslag til tiltak for bevaring av løa som framtidig kunnskapskilde. Som vedlegg til NIKUs rapport følger rapport fra tømrermester Henning Søndmør.
Denne gir utfyllende beskrivelse av materialbruk, tilvirkningsmetode, verktøyspor og laftehogg.
Emneord
Seterløe, tømmerbygning, vagenov.
Avdelingsleder Annika Haugen
Forord
Denne rapporten er utarbeidet av NIKU på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune. Underleverandør for NIKU har vært Sømåen Tradisjonshåndverk ved Henning Søndmør. Parallelt med oppmålingen/
dokumentasjonen av seterløa, har NIKU gjort dendrokronologiske undersøkelser for å datere bygningen. Resultatet av disse undersøkelsene er levert som egen rapport, 217/2016.
Vedlagt rapporten, som separate filer, følger:
• 3D-modell av løa
• Oppmålingstegninger
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Innholdsfortegnelse
1 Bakgrunn for oppdraget ... 6
2 Dokumentasjonsmetode ... 6
3 Kort beskrivelse og historikk ... 9
4 Tegninger ... 20
5 3D-modell ... 27
6 Andre bygg reist med tilsvarende lafteteknikk ... 28
7 Beliggenhet, miljøsammenheng ... 29
8 Forslag til tiltak ... 32
Vedlegg:
Beskrivelse av byggemåte og teknisk tilstand. Rapport fra Sømåen Tradisjonshandverk AS, Henning Søndmør, datert 26.4.2017.
1 Bakgrunn for oppdraget
Oppdraget gjelder undersøkelse og dokumentasjon av ei seterløe på Sæteråsen i Engerdal. Løa er laftet med vagenov. På bakgrunn av at det er kjent få stående bygninger laftet med dette lafte- hogget, som regnes som det enkleste og eldste, ønsker Riksantikvaren at seterløa tas vare på og blir gjenstand for nærmere undersøkelser. Hedmark fylkeskommune har fått tilskudd fra Riksantikvaren til dette, og har også sørget for å få satt opp et enkelt vernebygg for å sikre løa mot ytterligere akutt forfall. Vernebygget ble satt opp høsten 2017 av tømrermester Henning Søndmør, Sømåen
Tradisjonshandverk AS.
Hedmark fylkeskommune har gitt NIKU i oppdrag å undersøke og måle opp løa. Oppdraget omfatter beskrivelse av bygningen, byggemåten, ulike bygningsdeler og løas antatte historikk, dokumentasjon ved 3D-fotografering, opptegning i plan og snitt, beskrivelse av laftehogg i tekst, foto og tegning, dendrokronologisk undersøkelse av et hensiktsmessig utvalg av stokker, vurdering av teknisk tilstand for enkeltdeler og bygningen som helhet, og forslag til tiltak for bevaring av bygning og bygningsdeler som framtidig kunnskapskilde i forbindelse med mulig fredning.
2 Dokumentasjonsmetode
Løa er dokumentert ved undersøkelser, registrering, fotodokumentasjon og oppmåling i felt.
Feltarbeidet er utført i august 2016, november 2016 og april 2017.
NIKU rapport som omhandler dendrokronologisk undersøkelse av et utvalg stokker, er levert den 3.januar 2017 av Jan Michael Stornes, NIKU rapport 217/2016.
Tømrermester Henning Søndmør har utarbeidet en delrapport som beskriver hvordan løa er bygget (materialbruk, tilvirkningsmetode, verktøyspor og laftehogg) og den nåværende tilstanden til løa.
Delrapporten, datert 26. april 2017, er vedlagt herværende rapport.
NIKUs oppdrag innebar å utarbeide et godt, måleriktig grunnlag for digitale tegninger av bygningen.
Fotografering som grunnlag for utarbeidelse av 3D-modell og digitale tegninger ble gjennomført i felt 23.-24. august 2016 av Regin Meyer. Det er laget grunnlag for oppmålingstegninger av løas ytre veggflater. På grunn av løegulvets falleferdige tilstand og av hensyn til arbeidssikker-heten, lot det seg ikke gjøre å skaffe måleriktig grunnlag for bygningens indre veggflater eller gulv. Digitale tegninger ble utarbeidet av Siv Leden høsten 2016. Etterfølgende redigering av tegninger, foto og oppsett ble utført av Regin Meyer og Siv Leden i mai-juni 2017.
Dokumentasjonsarbeidet ble utført med to forskjellige metoder som ble vurdert mot hverandre:
1. Fotoskann, også kalt «Image based modelling»
Metoden innebærer å ta en serie overlappende fotoer omkring objektet fra ulike perspektiver som settes sammen i programvaren Agisoft (www.agisoft.com). Programvaren gjenkjenner de respektive fotoenes felles punkter og er i stand til å lese dybdeinformasjon, slik at disse kan settes sammen til en tredimensjonal modell. Ved å legge inn koordinater fra en CPOS-innmålingsenhet gjøres modellen målbar og i neste trinn kan utsnitt av ønskede veggpartier eksporteres som todimensjonale ortofoto.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Disse ortofotoene kan legges inn i Autocad (eventuell annen tilsvarende programvare) og brukes som grunnlag for digitale tegninger.
Regin Meyer i ferd med 3D-scanning av løa med Canon EOS-kamera montert på fotostang. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.
Fotograferingen i Engerdal ble utført med et Canon EOS-kamera (600D) montert på en fotostang (Photomast\monopod) med tilknyttet Camranger for trådløs overføring av fotoperspektiver til nettbrett. Ved hjelp av disse fotoene lot det seg gjøre å bygge en tredimensjonal modell i Agisoft.
Imidlertid var ikke gjengivelsen av veggflatenes tekstur og de respektive stokkenes detaljer gode nok.
Erfaringen jamført med andre dokumentasjonsarbeider viste at detaljgjengivelsen av trekonstruk- sjoner/treoverflater blir dårligere enn på murverk.
2. Rektifisert «Photomerge» og digitale tegninger i Autocad
Ettersom resultatene fra metodetest nr.1 ikke var tilfredsstillende, ble det i tillegg satt sammen fotoserier av de respektive ytterveggene i form av «Photomerge» som senere ble rektifisert ut fra mål tatt på stedet. Dette innebar å ta 3-4 foto av hver veggflate med et Nikon D800E-kamera.
Fotoene ble tatt på stativ med jevnt målt avstand fra veggflatene og i størst mulig grad vinkelrett på disse. Under fotograferingen var kameraet innstilt med funksjonen «Virtual Horizon» slik kamera- vinkelen forholdt seg til horisontallinjen. Fotoenes hvitbalanse ble så justert ut fra gråskive og for- dreininger korrigert med funksjonen «lens correction» i Adobe Bridge CS 5.1, etterfulgt av sammen- setting («photomerge») i Photoshop. I neste omgang ble sammensatte foto rektifisert i MetigoMap ut fra manuelle mål tatt på veggflatene i felt.
Resultatet av dette ble et sammensatt foto med høy oppløsning for hver ytre veggflate. Disse ble lagt inn som egne lag i AutoCAD og skalert ut fra kjente mål. Selve tegnearbeidet ble utført i AutoCAD på et Wacom digitalt tegnebrett med de sammensatte rektifiserte fotoene som grunnlag. Sluttresultatet ble en fremstilling av hver yttervegg med et rektifisert foto øverst og tegningen nederst. Fotoet viser selve tegnegrunnlaget med veggens tekstur, kanter og farger samt feltsituasjonen med landskapet i bakgrunnen. Tegningen fremhever og tydeliggjør veggens bygningsdeler og sammensetning som er vanskeligere å se på fotoet, samt særskilte detaljer.
NIKUs Regin Meyer i ferd med 3D-scanning av løa. I forgrunnen Nikon D800E-kamera på stativ. Dette ble brukt for å ta foto i jevnt målt avstand fra veggflatene og i størst mulig grad vinkelrett på disse. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
3 Kort beskrivelse og historikk
Løa ligger i statsalmenning på ei seter som nå tilhører gården Haugen i Sømådal, men som tidligere lå under gården Fonnås i Rendalen. Fonnås er en gammel gård, kjent for Fonnås-spenna fra ca. år 500 e. Kr. Området hørte til Rendalen før Engerdal kommune ble etablert i 1911.
Løa står på setervollen nær tunet og er en liten én-etasjes tømmerbygning på steinfundamenter.
Materialene er furu rundtømmer med ganske små dimensjoner. Løa er laftet med vagenov med enkelte kinninger/halsninger1. Den dendrokronologiske dateringen viser at tømmeret i løa har ulik alder. Se NIKU-rapport 217/2016 ved Jan Michael Stornes og Terje Thun. De eldste stokkene er felt 1780, de nyeste 1841. Tømmeret i løa har to ulike typer merking. Dette tyder på at tømmeret kan være gjenbrukt fra ulike bygninger, eller at løa har vært tatt ned og laftet opp igjen ved (minst) to ulike anledninger. Hvorvidt bygningen kan være flyttet, er det ikke grunnlag for å si noe om.
Bygningen er et enkelt uthus som har vært reparert og endret på nødtørftig vis.
Løa er forfallen (overordnet tilstandsgrad TG 3). Det meste av veggstokkene og en del av takkon- struksjonen er bevart, men røstet, takåsen og taktroa har falt ned og inn i bygningen. Taket har hatt takåser og bordtak tekket med never.
Seterløe sett fra nord. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
1 Byggemåten er nærmere beskrevet i delrapport fra Sømåen Tradisjonshandverk AS ved Henning Søndmør.
Denne rapporten følger som vedlegg til herværende rapport.
Løa er upanelt. Noe av tømmeret har rødlig farge. Dette er ikke rester av maling slik det kan se ut på avstand, men derimot begroing med alger/lav. Dette kan være en type luftalge som har et rødskjær (men likevel er en grønnalge) og som hører til slekten Trentepohlia; alternativt handler det om en lav og i så fall kanskje en type messinglav2. En prøve ville avklare hva slags type dette er. Uansett handler dette om en overflatisk påvekst som i liten grad kan holde på fuktighet og dermed ikke representerer annet enn en kosmetisk skade.
Man ser tydelig at begroingen er der veggen er stabilt fuktig, det vil si på de stedene hvor eventuell maling ville vært slitt bort. Malingrester ville typisk ha vært bevart oppe under takskjegget der det var beskyttet mot vær og vind, mens det her er stikk motsatt. Dette fremgår særlig tydelig nederst på gavlveggen mot nordvest, der påveksten er størst akkurat der vi ser at tilbakespruten fra bakken har gjort treverket fuktig. At veggen er nordvendt gjør at nedfuktingen tørker i så liten grad at algene/
laven trives. Løa ligger skyggefullt til med høye trær rundt, og det er rødlig påvekst også på sørvegg, og både inn- og utvendig.
Fasade nord-vest. Fasade nord-øst.
Fasade sør-øst. Fasade sør-vest
Alle foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
2 Kilde: Mycoteam ved Johan Mattson.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Vegg mot nordøst er rødfarget. Dette skyldes ikke maling, men derimot algevekst. Over synes nedrast takås med rester av bordtak, dekket av et tykt moselag. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
Nov, nordre hjørne. Tømmerstokkene er bevokst med alger, lav og mose. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
I nordvestveggen er ei luke som måler ca. 1m x 1m og er dekket med en fastspikret dør. Denne har stående bord og er reparert med en planke, grovt spikret på. Opprinnelig løsning var avfaset oke (avstivende tverrtre), festet med treplugger. På hver side av luka/døra er det smidde jernkroker.
Dør/ luke i fasade vest (nord-vest). Øverste oke og et par bord er erstattet av planker. Beitskia på høyre side av døra er sprukket på langs. Laftet på begge sider av luka ligger på lus. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.
Rest av eldre dør. Oke (tverrtre) har enkel avfasing. Det er brukt treplugger. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Detaljfoto. Smidd jernkrok festet i beitski på nordside av dør/luke i fasade nord-vest. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
Detaljfoto. Smidd jernkrok på sørsiden av dør/luke i fasade mot nord-vest. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
Takbord. Lengde om lag 40 tommer (ca. 104,5 cm). Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Interiør i løa, sett gjennom luke i fasade nord-vest. Nedraste bygningsdeler. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
Interiør i løa, sett fra nord-vest. Laftestokkene i røstet i begge gavler er rast ned. Også takåser og taktro har falt ned, med unntak av takåsen lengst mot sør og deler av taktro her. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
Interiør i løa, vegger mot nord og øst, i forgrunnen nedraste materialer fra røstet. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
Interiør i løa, vegger mot øst og sør. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Bygningen har vært tatt ned og laftet opp igjen. Tømmeret er merket. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
Vestre vegg inne, sør for døra. Foto: Siv Leden, NIKU august
2016. Vestre vegg inne, nord for døra. Foto: Siv Leden, NIKU
august 2016.
Løa sett ovenfra, fra sør-vest. Rest av takkonstruksjon i forkant. Foto: Regin Meyer, NIKU august 2016.
Løa sett ovenfra, fra nord-øst. Diverse gjenstander er lagret inne i løa. Foto: Regin Meyer, NIKU august 2016.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Løa sett ovenfra, fra nord-vest. To gjerdestaur støtter øvre stokk av nordvest-veggen, se venstre hjørne. Inne i løa ligger den sammenraste takkonstruksjonen. Foto: Regin Meyer, NIKU august 2016.
Løa sett ovenfra, fra sør-øst. Resten av takkonstruksjon som fortsatt ligger på det søndre hjønet av løa, er dekket av et tykt lag mose. Foto: Regin Meyer, NIKU august 2016.
4 Tegninger
Oppmålingstegningene er laget på grunnlag av kontrollmål på stedet samt ortofoto, jf. metode- beskrivelse i kpt 2.
Fasade nord-vest, med dør
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Fasade nord-vest, uten dør
Fasade nord-øst
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Fasade sør-øst
Fasade sør-vest
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Detalj. Dør.
Skisser. Plan og snitt
På grunn av løegulvets falleferdige tilstand og av hensyn til arbeidssikkerheten, lot det seg ikke gjøre å skaffe måleriktig grunnlag for bygningens indre veggflater eller gulv. Skisser som viser plan og snitt er derfor laget på grunnlag av de rektifiserte og måleriktige fasadefotoene/ fasadetegningene.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
5 3D-modell
Ved hjelp av overlappende foto tatt av løa fra ulike perspektiver, satt sammen i programvaren Agisoft er det utarbeidet en tredimensjonal modell. Dette arbeidet er gjort av Regin Meyer.
En versjon i pdf-format er lagt ved NIKUs rapport. Denne har dårligere oppløsning enn når modellen vises i Agisoft, men fordelen er at den kan åpnes uten spesiell programvare. Ved å holde venstre museknapp nede kan modellen dreies slik at løa kan ses fra ulike vinkler, og det kan zoomes ut og inn i bildet.
Screenshots av 3D-modellen av løa.
6 Andre bygg reist med tilsvarende lafteteknikk
3Prinsippskisse vagenov.4 Prinsippskisse findalslaft.5
Vagenov er et underhalslaft der det bare er hogd overhogg tilpasset stokken som skal legges ned i hogget. Dette regnes som det enkleste og eldste laftehogget, og er funnet på bl.a. bolverkstokker i bygrunnen og brønner fra middelalderen. Det spesielle med hogget er at det er enkelt å utføre, og laftemåten er derfor også brukt på buer og utløer. Laftet kalles også lolaft eller grøyplaft.
Som tommelfingerregel regner man bygninger (og da særlig innhus) med presist utførte findalshogg til å være fra før 1350, men det er også blitt brukt senere.
De eldste materialene i seterløa som denne rapporten gjelder, er datert til 1780, mens de nyeste stokkene er datert til 18416. Dette viser at denne enkle lafteteknikken har vært brukt i nyere tid.
Andre kjente eksempler er ei løe på Nygård i Tynset. Denne har findalshogg utført på enkleste måte, kun litt mer komplisert enn vagenovet. Løa på Nygård ble datert i 2006 og resultatet viste at
stokkene var felt vinterhalvåret 1755-1756.7 Et annet eksempel er utløa fra Ringhovdstølen i Ål som også hadde hogg av enkleste sort og som i 2011 ble datert til 1707-1708.8
3 Se nærmere beskrivelse av byggemåte i vedlagt rapport fra Henning Søndmør.
4 Figur fra Godal, Olstad, Moldal: Om det å lafte, band I – handverk, logikk og prosess, Fagbokforlaget 2015, s.123.
5 Figur fra Wikipedia, Findalslaft.
6 NIKU-rapport 217/2016, Jan Michael Stornes og Terje Thun.
7 Prøver tatt av Kolbjørn Vegard Eggen og datert av Terje Thun.
8 NIKU-rapport 118/2011, Jan Michael Stornes og Terje Thun.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
7 Beliggenhet, miljøsammenheng
Seterløa ligger ved innsjøen Isteren i Engerdal kommune. Beliggenheten er markert ved den røde firkanten på kartet.
Kartgrunnlag: www.seeiendom.no
Seterløa inngår i et seteranlegg som består av flere bygninger. I tillegg til løa laftet i vagenov, er det en annen løe på setra. Denne er laftet av halvkløvinger. Videre er det sel, våningshus, naust, vedskjul med tilbygd utedo, samt en eldre frittstående utedo. I følge opplysninger fra eier9 var våningshuset tidligere ystehus og mjølkebu. Det ble ombygd til bolighus av nåværende eiers bestefar. Naustet og vedskjulet er flyttet internt i tunet. Naustet var opprinnelig fjøs og lå på oversiden av setervollen.
Vedskjulet var tidligere smie og lå nærmere vannet, men ble flyttet til oversiden av selet på midten av 1970-tallet og ble da tilbygd ny utedo.
Våningshus og sel til venstre, seterløe til høyre. Bak trærne skimtes naust og innsjøen Isteren. Foto: Regin Meyer, NIKU 2016.
9 Samtale med eier Geir Haugen 24.8.2016.
Løe, laftet av halvkløvinger
Vedskjul Våningshus Sel
Naust Løe
Utedo, delvis sammenrast
N
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Våningshuset i forgrunnen, seterløa til høyre. I bakgrunnen til venstre skimtes naustet. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
Sel, seterhus. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016. Naust, opprinnelig fjøs. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
Vedskjul, tidligere smie. På baksiden et tilbygg med utedo,
bak dette en eldre utedo. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016. Løe laftet av halvkløvinger og med bordtak. Foto: Siv Leden, NIKU august 2016.
8 Forslag til tiltak
Vernebygg. Foto: Jan Michael Stornes, NIKU 2016.
Kulturminnemyndigheten ønsker at løe og bygningsdeler skal bevares som framtidig kunnskapskilde.
På oppdrag av Hedmark fylkeskommune er det derfor satt opp et vernebygg høsten 2016. Målet er å sikre løa mot videre forfall, slik at bygningsdelene skal kunne bevares i den tilstand de er.
Vernebygget beskytter løa mot nedbør. I og med at taket er av pleksiglass, bør man imidlertid være oppmerksom på at det kan samles kondens som vil kunne dryppe ned på bygningen. Videre er det en risiko for at vernebygget med pleksiglasstak som slipper sollys og varme inn, og vegger som går helt ned til bakken på oversiden, vil kunne skape drivhusforhold med ekstra gode vilkår for vegetasjon, inkludert sopp og råte, inne i vernebygget. NIKU anbefaler derfor at taket på vernebygget endres til et mørkt tak som beskytter mot sollys, og at veggkledningen kuttes slik at den ikke går helt ned til bakken.
For å sikre god luftsirkulasjon rundt løa og uttørking av tømmeret, bør man fjerne jord og vegetasjon som har bygget seg opp på oversiden (nordvest-siden) av løa samt vegetasjonen i den nærmeste sonen rundt løa innunder vernebygget. Gress/lyng bør holdes nede, og felling av trær og fjerning av buskas i området rundt løa kan vurderes. Videre bør det vurderes om gjenstandene som har vært oppbevart inne i og under løa, kan tas vekk.10
Den tykke begroingen med mose på tømmeret bør fjernes, siden denne vil holde på fukt og gi gode forhold for råte. Overflatene rengjøres manuelt med forsiktig skraping. Alt vil ikke bli borte på denne måten, men alle tiltak monner. Normalt skjer en tilbakevekst langsomt, anslagsvis i løpet av 15-20 år eller mer11.
Med vernebygget vil nedbøren som faller på taket samles og medføre mer konsentrert fuktbelastning langs langveggene. Her må det sikres god avrenning vekk fra bygningen. Det kan være en fordel å inspisere vernebygget en dag med kraftig regnvær for å kontrollere at taket er tett, at avrenningen virker som den skal, og at det ikke er problemer med tilbakesprut fra bakken.
10 Etter en innvendig opprydning vil det være mulig å gjøre nærmere dokumentasjon av vegger og gulv i løa.
11 NIKU har konferert med Johan Mattson, Mycoteam.
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
Fordi det i denne saken er signalisert at det er kildeverdi som står sentralt, fraråder NIKU istand- setting av bygningen. Tiltak som å legge nytt gulv, lafte opp igjen vegger eller lage ny takkonstruksjon ville øke bygningens bruksverdi og også opplevelsesverdi, men ville måtte innebære betydelig utskifting av materialer. Utfra forutsetningene om at målet med å bevare løa er å ta vare på den som eksempel på en bygning oppført med en bestemt lafteteknikk (vagenov), er hensynet til bruk og opplevelse av bygningen underordnet.
Med de foreslåtte tilpasningene av vernebygget som er reist over og rundt løa, vil den være godt ivaretatt som kildemateriale. Eventuelt kan det vurderes å reise en kopi/rekonstruksjon som viser hvordan løa har vært bygget.
For å ta vare på kunnskapen om lafting med vagenov, vil likevel det viktigste være å sikre en levende håndverkstradisjon der nye generasjoner håndverkere kjenner metoden. For å sitere Gustav Mahler:
«Å videreføre tradisjon er å føre flammen videre, ikke å oppbevare asken».
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner.
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og
kulturminner.
www.niku.no
NIKU Oppdragsrapport 58/2017
NIKU hovedkontor Storgata 2
Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO
Telefon: 23 35 50 00
NIKU Tønsberg Farmannsveien 30 3111 TØNSBERG Telefon: 23 35 50 00
NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN
Telefon: 23 35 50 00
NIKU Trondheim Kjøpmannsgata 1b 7013 TRONDHEIM Telefon: 23 35 50 00
NIKU Tromsø Framsenteret
Hjalmar Johansens gt. 14 9296 TROMSØ Telefon: 77 75 04 00
VEDLEGG:
Beskrivelse av byggemåte og teknisk tilstand.
Rapport fra Sømåen Tradisjonshandverk AS, Henning Søndmør,
datert 26.4.2017.
Beskrivelse av byggemetode, løe Sæteråsen
Løa er en laftet bygning, lafta med furu rundtømmer. Det er ganske små dimensjoner. Rotmål maks 31cm, min 20cm, gjennomsnitt 25cm. Toppmål maks 26cm, min 15cm, gjennomsnitt 22cm.
Fundamentering med naturstein. Løa står i ei skråning, så fundament sørøstre gavl er høye
stablepunkt, med enkeltsteiner stablet oppå hverandre. I øverkant – nordvestre gavl, er svillstener på bakkenivå. Det er stabil grunn på tomta som løa står, det er ikke noe som tyder på at det er skader på bygning som følge av dårlig grunn. Det er ikke brukt never eller annen fuktsperre mellom
steinpunkter og botnstokk. Løa er lafta opp med et meget enkelt laft. Det er et underhalslaft, dvs at når stokken skal laftes nedpå en underliggende stokk, overføres fasongen fra den overliggende stokken, ned på den underliggende. Det er i den underliggende stokken det er hogd bort treverk. På den overliggende stokken er det som hovedregel ikke justert/tatt bort treverk. Kan virke som at det er justert på den overliggende stokken, om ikke stokken har passa på første forsøk. Det er tydelig at her har det gått fort. Denne løa er sannsynligvis bygd på ca 2 uker med steinpunkt , vegger og tak.
Dette er vanskelig å anslå, men høyet måtte i hus, og dette huset representer et rent nyttebehov – å berge fôret. Et slikt type laft stiller også små krav til verktøy. Antageligvis har de som bygde løa hatt bare ei øks som verktøy.
Bildet viser halsen på kryssende laftstokk. Laftinga er grovgjort, og det er ikke forsøkt å få dette særlig tett. Dette varierer fra laft til laft, men det er gjennomgående store gliper i laftet.
Bildet viser laft som er tett sammenhogd. Men også her har lafteren fortsatt bevegelsen med øksa lenger ned enn merkinga frå den
overliggende stokken. Det er ikke forsøkt å finhogge rundingen på stokken. Dette er heller ikke lett å få til med skogsøks.
Felling av tømmeret
Tømmeret er felt og kappa med øks. Fellhogg og evt brytekant varierer noe fra stokk til stokk. Som hovedregel er fasong på rotende veggstokk V-forma. Dvs at det er hogd fra to sider ved felling. På noen av stokkendene er det en mer blyantspiss-lignende form, med tre flater etter hogging.
V-form etter felling med øks. Sannsynligvis er det venstre skåret hogd først. Litt slakere vinkel på første skåret. Ingen av novene er formet på noe vis under eller etter lafting. Stokkene er v-forma i rotende, rettkappet i toppende.
Oversikt stokkfasong ende, R = rett, V = felle/kappeskår etter øks Sørvestre laftehjørne
Stokknr 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Vest 1 R 2 R 3 V 4 R 5 V 6 R 7 V 8 V ?
Sør 1 R 2 V 3 R 4 R 5 R 6 R 7 R 8 V 9 V
Sørøstre laftehjørne
Øst 1 R 2 R 3 R 4 R 5 V 6 R 7 V 8 R 9 R
Sør 1V 2V 3V 4R 5V 6V 7R 8R ?
Nordøstre laftehjørne
Øst 1R 2R 3V ? 5R 6R 7V 8V ?
Nord 1R 2R 3R 4V 5R 6R 7V ? ?
Nordvestre laftehjørne
Nord 1R 2R ? ? 5V 6R 7R 8R ?
Vest 1R ? ? 4V 5V 6R 7R ? ?
Bildet viser fellhogg med øks. Brytekant står fortsatt igjen i midten
Stokken som øksa ligger an på er fra røste mot øst. Det er sannsynlig at samme øksa er brukt på hele byggeprosessen. Sammenlignet med øksegg på denne øksa (Mustad skogsøks), er eggfasong ganske lik øksa som ble brukt på hogging av dette røste. Eggen på skogsøksa stemmer også med hogging i laftet.
Golvet i løa
I løa er det lagt inn en tverrstokk i lengderetning i bunn, som anlegg for golv. Golvet kviler på
botnstokken på begge sider, og på stokken i midten. Som golv er det brukt kløvd virke. Dimensjoner ca 20cm rotmål. Kløvside er lagt ned, runding opp. Golvet er lagt rot mot topp. Samme prinsipp som en tømmervegg. Også her var det viktig med luft, så golvet var helt sikkert bare grovt tilpassa.
Bildet viser golvet som ligg an mot botnstokk. Kløvside (margside) ned, runding opp. Halvklovning er lagt an på botnsvill, og deretter tilpassa neste halvklovning. Det er merker etter øksa ved hver halvklovning.
Taket på løa
Det er kløvd taktro som ligger an på åsene. På hver takside har det vært tre raftsperrer med
naturvokst kne. Disse har støttet torvholdstokken «ringveden». Også i taket er det brukt kløvde bord.
På den kløvde troa er det lagt never. Antall lag varierende. På det partiet av taket som er mest intakt, sett fra innsiden, vises det at nevera er lagt både på langs og tvers. Det kan hende at mindre restbiter av never er brukt opp som første lag ned mot troa. Det som er vanlig er å legge nevera på langs, dvs skåret kant ned/opp, revet kant høyre/venstre. Det er nok som med laftinga, at det er gjort på enklest mulig måte, men likevel funksjonelt. Om de hadde et neverflak til overs ble det brukt. Evt hull i et flak måtte overlappes med et annet. Da kan det hende det passet best å legge på tvers. Eller så hadde den som la akkurat det flaket, lagt feil..? Det virker som det er lagt torv fra skogbunn evt setervoll oppe på nevera. Antageligvis var det ikke vindskier på løa fra opprinnelsen.
Det er også rester etter et bordtak av nyere dato. Har rast ned og ligger inne i løerommet.
Sirkelsagskårne bord med vasspor. Under disse var det sannsynligvis spikerslag lagt ned i torva.
Den best bevarte delen av taket sett fra undersida. Det midtre flaket med never har motsatt leggeretning i forhold til det under og over.
Åpninger i løa
Bortsett fra at det pga av bygningens dårlige forfatning er mange åpninger, har det ikke vært annen åpning enn døra. Det er ei enkel labankdør, festet med smidde gangjern. For å støtte kortbitene som går fra laftet og mot døra er det felt inn «trekiler» - lus. Dette er for å stabilisere stokkene i forhold til hverandre. Betskier er felt inn i stokk under dør og stokk over dør. Det er hogd ut ei gåtning – anleggsflate for døra i stokk over og under.
Døråpning med beitskier, lus mellom laftstokker og gåtning for døra.
Lus mellom stokker. Gjort for å stabilisere stokken sideveis. Det er hogd inn et kilforma spor i understokk, i sporet er det hogd til en trekloss som er kileforma. Om klossen ikke har passa bra nok, er den kilt fast med en trekil. Avstand fra beitskie og ut til lusa har ingen fast avstand. Lusa er gjort av kløvd virke, det samme er beitskiene.
Verktøyspor i løa
Det er veldig få spor etter verktøy i selve veggstokken. Tømmeret er antageligvis hogd, grovbarka, og så lafta inn i vegg. Tømmeret har lite sidekrok, så det ligger godt mot hverandre stokk for stokk selv om de ikke er tilpassa mot hverandre. Det er ingen meddrag mellom stokkene. Bildet viser tre mindre hakk som ant er etter barkspaden. På innsida av løa er fortsatt barken på stokken mange steder. På utsida er det ikke barkrester naturlig nok, pga. vær og vind.
Bildet viser spor etter øksa etter tømmerhogginga og kvisting. Til høyre for kvisten er det fortsatt bark på stokken.
Innhogg ved lafteknute. Dette merket kan være etter selve laftinga, et merke for å vite hvor stokken skal ligge i lengderetning. Før det blir lafta på en stokk til i høyden, er det mulig å flytte stokken i lengderetning. Merket vil sikre at lafteren vet hvor stokken skal ligge.
Innhogg ved lafteknute med øksa.
Ved døråpning. Stokkender er hogd inn mot beitskie. Ligner på ei kinning som i et laft, og er hogd på samme måte. Eggfasong på øksa stemmer med verktøyspor i stokk.
Bygningsdel Beskrivelse Tilstandsgrad Vernebygg Det ble satt opp vernebygg over løa, fire vegger og
tak, høsten 2016. Bygd i grovt bindingsverk med takbukker og lysplater på taket. Kledde vegger med låvepanel
TG0
Grunnmur Grunnmur av murte punkt av naturstein. Ingen fyllmur mellom steinpunkt. Det er punkt på hvert hjørne. Mur er i god stand, ingen av punktene har seget, eller rast ut.
TG1
Tømmervegger Tømmerkassa bærer preg av å ha stått uten tak i mange år. Med tanke på dette er tømmeret i
overaskende god stand. Det er tømmer av meget god kvalitet som er brukt. Det nordvestre hjørnet er det som er i dårligst stand. Her har det råtna bort såpass at deler av nova er borte. Røste og åser har rast ned, det er en sideås som fortsatt ligger, men bare med anlegg på den østre gavlveggen. Det er mulig å restaurere tømmerkassa, anslagsvis må det skiftes ca35% av tømmeret. Begge røster må laftes på nytt, det samme med åser, veggband, og stokker i det nordvestre hjørnet.
TG3
Tak Taket er vel egentlig helt borte, rester av taket langs den søndre veggen. Ingen av de originale takdelene kan brukes opp igjen.
TG3
Golv Golvet har rast sammen, og også taket som har rast inn ligger på det som en gang var golv. Midtre golvås har fortsatt feste i den vestre botnsvilla, men har rast ned ved den østre. Ingen av delene i golvet kan brukes opp igjen.
TG3
Dør Enkel labankdør kanskje av nyere dato, kan repareres.
Beitskier er i god stand.
TG2 Generelt Slik bygget står i dag, vil det ikke bli i dårligere stand
takket være vernebygget. Det kan være farlig å bevege seg inne i løa pga gulvet som delvis fortsatt ligger an på langveggene. Det er mulig å bevege seg langs den søndre veggen om en er forsiktig. Når alle bygningsdeler i golv og det sammenraste taket er dokumentert, kan det vurderes å fjerne dette for bedre å kunne bevege seg inne. Samtidig er jo dette en viktig del av huset. I og med at det nå er satt opp et vernebygg rundt løa, kan det vurderes å tenke slik at det får være slik. Så får dette vurderes når det evt blir aktuelt å restaurere løa, evt bygge en kopi av den.
TG3
Sømådalen 26/4 2017
Sømåen Tradisjonshandverk AS, Henning Søndmør
