Visning av En felles beretning om håp

En felles beretning om hap.

Lagel av kommisjonen Jar Failh and Order ved mOlet i Bang%re, Indza, i august 1978.

I. Takk

Velsignet vrere Cud! Faderen, S0nnen og Den Hellige And. Kristus er vart hap, den kjrerlighetens kraft sam er sterkere enn verden.

Han levde pa jorden, Cuds Ja til verdens frelse. Han ble korsfestet og er oppstatt, f0rstefrukten av den nye menneskehe!. Han er til stede i sin kirke. Han er til stede i den sam lider - Han er med ass.

Han vii komme til syne igjen i herlighet, var dam og vart hap, idet han avsl0rer dette frelsens Ja.

Vi har denne gaven fra den levende Cud. Hans And ut0st i vare hjerter. La ass takke med jubel!

II. Stemmer av hap

Pa mange steder over hele verden del tar folk i dette «Ja». Endog i fortvilelsens skrik h0rer vi hapets stemmer.

En latinamerikansk sang:

Siden Han kom inn iverden og inn i historien, br0t ned tausheten og lidelsen,

fylte jorden med sin herlighet, var lyset der i kulden i var natt ble f0dt i en m0rk krybbe,

sadde kjrerlighet og Iys mens han levde, br0t ned forherdede hjerter,

men 10ftet opp nedslatte sjeler.

Sa i dag har vi hap,

i dag holder vi ut i var kamp,

i dag ser vi fremtiden i m0te med tillit idette landet som er vart.

Overalt blir hapets og lengselens sanger sunget. Vi har vrert i stand til a Iytte til mange av dem i de beretningene om hap som vi har studert. et forvirrende utvalg. fra dem som hungrer etter bt0d, rettferdighet og fred. de som lengter etter frihet fra religionsforfol- gelse og politisk forfolgelse. de som haper pa utfrielse fra kroppens og sinnets svakheter. de som soker et nytt fellesskap av kvinner og menn, de som soker etter kulturell ekthet, de som haper pa en an- svarlig bruk av vitenskap og teknologi. de som evangeliserer og ar- beider for a spre evangeliet. de som arbeider for kirkenes synlige enhet. Vi er endog blitt oppmerksomme pa antydninger av hap fra dem som er brakt til taushet. I selve de res taushet er det et ord for dem som kan hore det.

III. Hap moteT hap

Vi har Iyuet til disse stemmene fordi vi selv er kalt til a gjore regn- skap for vart hap (I. Pet. 3, 15). Vi er en gruppe pa 160 kristne fra mange kirker fra aile kontinenter som er samleti India som Kir- kenes verdensrads Faith and Order kommisjon. Vart mandat fra kirkene er a fremme kirkens synlige enhet. Sentralt for den oppga- yen er en voksende evne innen kirkene til aavlegge et relies vitnes- byrd om deres tro.

Som et innledende skritt har kommisjonen siden 1971 arbeidet med a formulere en felles beretning om hap. I dag onsker vi a tale om var felles fremtid til kirkemedlemmer overalt og til hvem som heist som matte vrere villige til a Iytte.

Problemene har vrert formidable: konfesjonell og kulturell ulik- het, skarpt atskilte politiske og sosiale situasjoner, truselen mot det som er relevantien verden som forandrer seg hurtig, n0dvendighe- ten av a la nye stemmer fa komme til orde. som hittil har vrert mar- ginale i diskusjoner om teologi. Likevel er det felles forsoket i seg selv blitt en kilde til hap. Vi har pa nytt oppdaget evangeliets makt til a inspirere til felles vitnesbyrd. Vi er blitt trukket sammen. og nye mater a kommunisere pa er kommet i stand blant dem som ha- per. Fellesberetningen er basert pa motet mellom forskjellige be- retninger om hap. Dette motet har vist seg a vrere viktig. Det har hjulpet oss til a skille mellom et plan der det hapes pa spesielle ting - for eksempel a ha nok a spise - og et an net plan hvor dette sporsmalet dukker opp: «Men hvis vi haper pa noe vi ikke set», (Rom. 8, 25). Motet har vrert ydmykende pa grunn av utfordringen til a bli mer selvkritisk. Det er nodvendig a ski lie mellom hap og be-

gjrer eller 0nsker. Noen av yare forventninger er lite mer enn ueksa·

minerte begjirr og onsker, eller uttrykk for frykt og engstelse. Og disse motsier ofte hverandre. Et 0nske om ekspansiv 0konomi i et land kan bli arsak til fattigdom i et annet. En nodvendig kamp for makt i et land kan synes a motsi en ansvarlig bruk av makt i et an- net. Noen sier endog: .Den enes hap blir den annens fortvilelse».

Men vi nekter a tro at menneskehetens hap til syvende og sist er selvmotsigende. Cud-gille hap er mangesidige og gjensidig utfyl- lende. Men menneskehjertet er syndig, og dets onsker kan virre falske. De trenger a bli bedomt og renset. Kristus er de menneskeli- ge haps dommer. Han veier yare onsker.

Nar menneskehap motes, er dOl ogsa oppmuntrende for ass, for ved det blir vi oppmerksomme pa den Hellige Ands makt og ret- ning. Cjennom denne And taler andres hap til ass, ofIe utilsiktet, noen ganger uventet. Motet mellom hap peker mot et videre hapets samfunn med hverandre og med Cuds And. Bortenfor det kan det peke mot et videre samfunn mellom de sam tror pa Kristus og de sam ikke gjor det. .Den enes hap blir til en annens hap!»

IV. Vart hap i Cud

Kirken er et fellesskap av dem sam haper pa Cud, derfor er et virke- lig mote mellom yare hap mulig.

Vi er ikke de forste til a gi uttrykk for slik tro og hap. Mange har gatt Foran ass. En sky av vitner omgir ass, sam gay deres vitnesbyrd endog am det kostet dem livet. Det trofaste vitne am det menneske- lige hap i Cud er Jesus Kristus. Og hver gang vi feirer minnet am Ham, tar vi i mot nade og kraft til a gi vart vitnesbyrd_lesus Kris- iuser vart hap. I sitt liv var han fullstendig Iydig mot Cud, Fade- ren. Han identifiserte seg med dem sam ble foraktet av samfunnet.

Han forkynte et budskap am Cuds rike sam skal komme, sam hol- der ass oppe med dets visjon am en morgendag sam ikke kan benek·

tes. Han ble arrestert, torturert og drept. [ Hans kors og oppstan- delse detroniserte Cud syndemaktene, skyld, dod og det onde. Cud forsonte verden med seg selv. Cud forsvarte sitt bilde i aile, barn, kvinner og menn, og apnet for dem en ny verdighet sam Cuds barn. Det er derfor vi haper at alt som truer menneskeverd. omfat·

tende doden selv, vii bli odelagt til Slull, til slutt, for i denne verden er disse truende makter enna ikke 0delagt, selv om de er overvun·

net. Vart navirrende hap er forankret i Cuds handlinger i historien

ogidet evige liv i den tid sam skal komme. Men vi vet at vi er aksep- tert av Cud sam tilgitte syndere, og derfor er vi sikre pa at vi her og na kan v<ere medarbeidere for Cud i a peke pa hans herred0mme. I Kristus ser vi Cuds vilje sam i et spei!. Kristus viI komme sam apen- baringen av sannhet og rettferdighet. Den ytterste dam over verden er hans. Vi er vissepa at morderen aldri til slutt vii triumfere over sitt offer. Dette ytterste hap am Kristi herrevelde og det Cuds rike sam kommer kan ikke bli atskilt fra eller identifisert med vare histo- riske hap am frihet, rettferdighet, likhet og fred. Vare kamper for menneskelig velferd blir d0mt og omformet i et liv med Cud, kjen- netegnet ved tilgivelsens, det nye livs og frelsens frie gaver. I det vi foregriper, t0r vi hape at menneskelige lengsler og kamper skal rett- ferdiggj0res. Og det ytterste result at av dem er i Cuds hender.

I det han gav sin S0nn, ikke for a ford0mme verden, men forat verden skulie bli frelst ved ham Ooh. 3, 17), bekreftet Cud Faderen verden som sitt skaperverk og manifesterte sin trofasthet mot den.

Vi vii ogsa v<ere trofaste overfor verden. Han elsket sine henders gjerning og kalte det godt. Derfor haper vi pa et samfunn sam ikke krenker naturens goder. I tillit til at han ogsa har villet den menne- skelige skapnings skapende kraft, har vi hap am at menneskelig for- nuft kan bli brukt ansvarlig nar fremtiden skal formes. Skaperen er rettferdig. Hans lov og hans rettferdighet vii gjenopprette de un- dertryktes rett. Derfor har vi hap nar vi strever for rettferd og men- neskerett. Denne verden er full av lidelse og urettferdighet, men Cuds verden er stedet for var Iydighet i tillit til at han ikke villa den falle ut av sin hand. Nar vi kjemper mot det onde, nOr vi f01ger Kristus, sa gj0r vi ikke det bare i hap am mer menneskelig lykke. Vi gj0r det ogsa i hapet am at undertrykkerne vii gj0re bot og ikke v<e- re undertrykkere lenger, og at aile vii vende seg til Cud i tra og sam- men motta den velsignelse sam er Hans vilje for dem.

Den levende Cud blir tilgjengelig for ass ved den Hellige And, sam bekrefter Cuds n<erv<er i vare liv og gj0r ass tillemmer pa Kristi legeme, kirken. Ved den Hellige And har vi hap am at allerede vare liv kan vise tegn pa den nye skapning. Ved Anden gir Cud ass sin kraft og ledelse. Anden setter ass fri fra m0rkets makter, oppfrisker var and, tenner pa nytt var energi, gir ass visjoner og dT0mmer, dri- ver ess til

a

arbeide for virkelig samfunn, idet den overvinner de barrierer sam synden har reist. Ved den Hellige And er Cuds kj<er- lighet ut0St i vare hjerter. Det kan ikke v<ere noe virkelig hap uten kj<erlighet. Det er mulig for aile a virke i hap, for dem sam kan ar-

beide apent ag synlig, ag agsa far dem hvis kjrerlighet ag handling blir uttrykt i lidelse ag bonn. Siden Guds lofter angAr hele menne·

skeheten, haper ag ber vi am at Anden vii gi ass kraft til a kunngjo- re frelsens gade budskap ag a strebe etter at den blir virkeliggjart i livet. Dette er den ene appgaven far den enkelte ag far kirken sam sadan.

V. Kirken, et hapets samfunn

«Herren er oppstanden!» Han er til sterle og er mektig midt i silt falk ag gjor dem tillemmer far hverandre ag far sitt legeme, kirken.

Han er Mesteren. De er disiplene. Han er vintreet. De er grenene.

Til dem sam setter sin tra til Ham, gir han et hapets samfunn, ag han sender dem sam et hapets tegn far hele menneskeheten. De har del i hans eget guddammelige liv, Faderens, Sonnens ag den Helli- ge Ands samfunn, ell Gud hvis eget vesen blir gjenspeilt i all skap- ningens kjrerlighet.

I det kristne traens samfunn blir vi gitt kraft til a dele med hver- andre naf vi sam men tar del i apostlenes bekjennelse, samles om Guds ard ag har del i sakramentene. Vi kan glede ass med dem sam gleder seg ag grate med dem sam grater. Vi kan brere hverandres byrder. Det er i dette samfunn at vi agsa lrerer a dele hverandres hap. Dette hapets mote er i seg selv av Gud blitt gjart til et tegn i enhver situasjan ag et hvert sted: Kristus vart hap, kjrerlighetens makt! Fordi dette er kirkens andelige virkelighet, skarn mer vi ass aver hvardan vi faktisk ser ut i yare kirker. Hapets samfunn er sa fardunklet at det nesten er ugjenkjennelig. Det felles vitnesbyrd er saret av appdelinger. Far afte ag far gjennamsiktig reOekterer yare kirker samfunnets synder, ag er a finne pa sam me side sam de privi.

ligerte ag mektige. Kvinner blir afte nektet deres rettmessige leder·

plass i kirkelivet. Lekfalk ag prester anerkjenner ikke hverandre fullt ut. Og enda mer farargerlig: yare kirker tilber enda ikke Gud rundt det samme felles bard. Mange av yare samtidige synes det er en paradi a kalle dette falk et hapets tegn. Hap am farnyelse ag en- het far yare kirker er afte vAr vanskeligste andelige appgave. Like·

vel haper vi far Kristi kirke at den rna bli mer apenbar i yare kirker.

Vi haper at dens misjan rna bli frisk ag fruktbar. Selv am samfun·

net er fardunklet, er det ikke tapt. Det er grunnlagt, ikke pa dets medlemmer, men pa Gud. Det er gitt Ordet, ag Ordet yarer ved.

Anden sam har vrert virksam gjennam tidene er til stede i var tid far

a gjenapprette el troverdig samfunn. Bygget pa en slik grunnvall viI delle samfunn bli el batens samfunn!

Vi er vilner i kirkene am denne makt. Vi har hap for dette sam·

funn. Og vi lrar at dette samfunn, ufullslendig sam det er, kan bli et hapels legn for andre. Samfunn i Kristus byr pa en mulighet for

ffi0te tVCTS over menneskelige barrierer. Det gjenopprettes for-

bindelse i gjensidig respekl uten a prisgi ens averbevisning. Det kan vcere pr0vestener for del vitnesbyrd som hver kirke er brerer av.

Ulen a bli presset inn i kanfarmilel, kan kirkene ha ansvar for hver·

andre. Del er agsa en kilde til hap. Etlersam de lever av Cuds tilgi·

velse, kan de agsa rekke lilgivelse ut til andre kirker, ag finne en be·

rikelse i andres vilnesbyrd ag amsarg. Endelig er samfunnet i Kris- tus en kilde til hap nar del faregriper Cuds herredomme ag ikke slar seg til ra med tingene sam de er.

Sa takker kirken Cud for en farsmak, her ag na, pa hva den ha- per pa. Allerede lenge har den faregrepet hapet i sin bonn: Kamme ditt rike. Skje din vilje sam i himmelen sa ag pajarden. Ci ass i dag vart daglige brad. Farlat ass var skyld. Frels ass fra det ande.

VI. Felles hap averfar en CelIes fremtid

«Krist us er appstanden!» Hva belyr det a ha et hap sam men i en verden der vi star averfar felles trusler? Det er felles kristne farplik- telser, samardnet handling er mulig, selv am ettertrykket er for·

skjellig i farskjellige deler av verden.

Vart felles hap blir truet avvohsendeogallerede all for star han·

sentrasjon av maht med truselamutbytting ogfattigdom. De er an- svarlige for det stadig storre gap mellam rik ag fattig, ikke bare mellam nasjaner, men mellam individer. Palitisk utbytting ag av- hengighet, suit ag feilern",ring er den pris sam blir belalt av den fattige for den superoverflad av gader ag makt sam den rike nyter.

Maktkansentrasjan forer agsa til a bevare eksisterende klasseskiller ag til a forme nye. Likevel har vi del i et felles hap, for vi trar at Cud har tatt parti i denne kamp (Salme 103, 6).

Var felles framtid damineres av var voksende hapasitet tildfor.

me den fysishe verden. Vitenskap ag teknaIagi har bedret den men- neskelige tilv",relse. Viselig brukt kan de hjelpe til med a fa den sultne, helbrede den syke, utvikie kammunikasjan, styrke samfunn.

am man avslar a bruke disse krefter ansvarlig averfar aile folk over·

ralt, spesielt am den sam har averflad farbehalder seg selv disse go·

der, sa trues vi av miljosammenbrudd, biologiske katastrofer og atomodeleggelse. Likevel haper vi pa fortsatt handling av Skaper- Anden som ikke vii avskrive sine skapninger og som kan drive oss til a handle ansvarlig som forvaltere av det skapte.

Den mest aJarmerende maktkonsentrasjoniVaTtid er den tilsyne·

latende ukontrollerbare rustningsvekst. Oet nav",rende arsenal av atomsprengladninger som supermaktene haT, kommer vel over 10 ODD, mer enn en million ganger den tilintetgjorende makt som odela Hiroshima. Selv den sakalte tredje verden har oket sine rust- ningsinvesteringer fra arte milliarder dollar i 1957 til forti milliar- der i 1977. Oet er viktig at vi ikke overspenner yare hap, men Cuds And apner dorer hinsides menneskelige forventninger. Oet onde er ikke nodvendig. Anden kan plante fredens surdeig i uventede om- givelser og skape hap om at det er mulig a etablere rettferd uten a.

ty til krig.

Overalt er det press og makter som truer med a opplose det men- neskeligc samfunn. Raser, klasser, kjonn, endog religioner blir satt opp moL hverandre. Pa alle steder opploses nedarvede samfunns- monstre, og den bevissthet om tilhorighet som samfunn ellers for- midler. Pa samme tid dukker nye samfunnsformer frem, som kan skape engslelse fordi de er nye. Allikevel arbeider Anden med over- raskende frihel og bevarer det som oppreltholder liv og frembrin- ger det som er virkelig nytt. Oerfor kan vi ha mot til a eksperimen- tere med nye foreningsformer, nye strukturer og institusjoner, nye former for menneskelige forbindelser. Varl felles hap blir truet av angrep pa menneskelig verdighet. Slatistiske programmer, monslre for diskriminering, slaver, ofre, eller simpelthen den glemte - menneskelige personer og muligheter blir overalt lruet i dag. Indi- viduelle menneskeretter blir krenkel ved vilkarlige arrestasjoner og

«forsvinninger». Vi blir skremt ved del stigende antall «samvittig·

hetsfanger» og av stigende syslcmatisk bruk av tartur som en vanlig mare a ulove makl pa. Men sosiale menneskerettigheter blir likele- des krenket ved at mennesker mangler mat, hus, arbeid, uldannel-

Sf og helseomsorg, og dertil kommer rasisme og seksisme. Det er ikke noen del av verden hvor noen av disse krenkclser ikke er til ste- de. De som dehumaniserer andre, dehumaniserer dermed seg selv.

Likevel har vi hap fordi Cud bekrefter verdigheten til den som kommer helt lil sist.

Omsorg for den felles fremtid og selve livet blir t",ret bort ved det m,eninglose og uri1nelige. Ien overnodssituasjon kan dette komme

av at man f01ger spillereglene i en suksessorientert kultur. 1 situasjo- ner med rask kulturell og sosial forandring, kan dette oppsta nar man hlir forvirret ved a hli kalt til a ga inn i roller som ikke er deli- nert tidligere. 1 situasjoner med undertrykkelse, avhengighet og

«marginalisering. kan dette hli p:l.f0rt ved en f01else av maktl0shet og frustrasjon som kommer av manglende evne til a handle for seg selv og sin klasse. Likevel har vi et felles hap, for Cuds S0nn selv motsto truselen fra det meningsl0se og urimelige. Cuds helbreden- de ord vii komme med forskjellige aksenter: Til den som har over- nod er det en utfordring til a forsake falske guder. Til den som er forvirret, tilbyr det lyset fra Jesu liv til a oppklare forvirringer. Til den som er framvet, kommer det som en utfordring og en bemyndi- gelse til a ta opp kampen. For aile lover det at livet har mening.

Problemene synes overveldende. Ropet etter realisme er dypt i enhver av oss, og det gir uttrykk for et slags ytterste sp0rsmal og kristent hap. Men vi tror at enhver rettmessig handling teller, fordi Cud velsigner den. Med de fern bmdene og de to liskene gav Jesus mat til mengden. Hap lever med s"'rlig kraft i de sma handlinger.

Fremfor alt t0r vi hape ansikt til ansikt med dodell, som er den ytterste trusel mot vare aspirasjoner og handlinger. Som syndere under Cuds dom er vi n0dt til a d0. Derfor er d0den vare haps siste fiende. Den gjennomtrenger livet med en lammende makt, s"'rlig hvor den tar bort mennesker fef de har han naeo sjanse til

a

^leve.

Likevel sikter hapet i Kristus nettopp pa denne fienden. Cuds na- des triumf er oppstandelsen - Kristi seier over d0den og synden og aile deres allierte. Apostelen sier: «Hvis vart hap til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av aile mennesker. (I. Kor.

IS, 19). Vi gleder oss over at dette avgj0rende .hvis. blir besvart ut- vetydig: l'ldle baTeidette livet. Del er dette «ikke bare» sam gir livet dets hapefulle horisont. Skjebnen er brutt. Det er et imorgen for oss i dag, og pa var d0dsdag.

Det kristne hap er en mOlslandsbevegelse mot fatalisme.

VII. Hap som innbydelse til risiko

.• Kristus er oppstanden!. Men den 0ppslandne er den Korsfestede.

Dette belyr at vart liv i hap ikke er noen sikkerhetsgaranti, men en invitasjon Iii a risikere.

A

leve i hap er aldri a ha nadd vart mal, men alllid a v",re pa en risikofyll reise.

Aleve i hap er a risikere kamp. Vi blir nektet det privilegium a vcere «verken varm eller kold>J.

a

ant a en psevdo·neytralitet sam for-

dets st0Uer dem som har makten, A kjempe er a ta pani apent, a si

«ja. til noen pa bekostning av a si «nei. til andre, Hvis talmodig ut- holdenhet er alt som er mulig, kan det ogsa bli en form for protest.

Vi kan ha rad til a mislykkes, siden Cud kan bruke vare feil til a fullf0re sine hensikter. Hap om fatter risikoen for kamp. A leve i hap er a risikere maktbruk, Noen har for meget makt til a kunne bli stolt pa, De fleste har for lite til a vrere effektive, Det er ikke rik·

tig at noen fa skal dytte sine avgj0relser pa de mange, Vi ma s0ke identifikasjon med de maktl0se og hjelpe dem til a slippe unna et liv i avhengighet av andre, Men vi ma ogsa tjene dem som har makten og be dem Iytte til «de elendige pa jorden» og bruke sin makt rett- ferdig og dele den med dem som er utenfor. Hap omfauer risikoen for a bruke makten ansvarlig,

A leve i hap er a risikere

a

stadJeste det nye og stadJeste

pa

nyu det gamle, A stadfeste det nye er a ga med pa at Kristus gar foran oss, A stadfeste det gamle pa nytt er a ga med pa at han ikke kom, mer for a 0delegge (avskaffe), men for a fullf0re, for han er den samme igar, idag og til evig tid, Hap sender oss ut pa upr0vede vei·

er og kaller oss til a oppdage det nye, enten det representeres av ut- ford ringer fra nye kultursammenhenger, kallet til en ny livsstil eller rop om frigj0ring som ikke tidligere er h0rt. Hvis vi stenger oss selv fra foniden, kan vi komme til a bli d0ve for Andens sukk og b0n·

ner. Likevel viI Anden alltid pa nytt stadfeste Kristi Sannhet. Der- for om fatter hapet risikoen bade for a ga nye veier og for trofasthet mot foniden mot fristelsen fra skiftende moter.

A leve i hap er a risikereselukritikk som kanal for fornyelse. I kir- ke og kultur kommer fornyelse gjennom utfordring overfor det etablene, sa at det kan fa nytt liv eller bli kastet vekk, Men fornyelse i ordets virkelige betydning er ikke i var makt. Den oppstar nar vi blir d0mt av Cud og blir drevet til bot og til a brere frukt som er omvendelsen verdig, Men dette kan ogsa omfaue en viss sorgl0shet sa man ikke tar seg selv for h0ytidelig, Bare de som kan smile av seg selv, kan til syvende og sist ta andre alvorlig,

Hap omfatter risikoen for selvkritikk som en vei til fornyelse, A leve i hap er a risikeredialog, Et ekte m0te med andre kan utfordre oss til a forlate posisjoner med srerlige privilegier og utlevere oss som sarbare, A ga inn i dialog med mennesker med andre religioner og ideologier er a risikere a fa sin egen tro rystet og a oppdage at det er andre mater a fremstille sannheten pa enn den vi hittil har lren selv. Dialogen med j0der innebrerer spesielle lafter og vanskelighe-

ter, 10fte om berikelse fordi at vare felles r0tter ikke er sa dype med noe annet folk, vanskeligheter, fordi de teologiske og politiske sp0rsmal som reiser seg og truer med a skille oss fra hverandre savel som fra dem. Fordi i dialogen kan vi fa en mer fullstendig forstaelse av var egen tro og en dypere forstaelse av var nabo. Hapet er ikke redd for dialogen.

A

leve i hap er a risikere a samarbeide med dem som vi er for- skjellige fra. Nar vi gar sammen med andre i direkte humanit'Cre oppgaver, risikerer vi a bli brukt og oppslukt. Men nar vi finner clem, som uten

a

anerkjenne Kristi navo, tjener menneskeheten, kan vi v'Cre pa samme side, bade for Guds barns skyld, og hvis an- ledningen byr seg, gj0re regnskap for sin tro. Hapet er viIlig til a ri- sikere

a

samarbeide med clem som er annerledes.

A

leve i hap er a risikerenye fonner for sam/unn mellom /winner og menno Dette kaller pa en nade og forstaelse som kan ta tidligere

strukturer, faSle ffienstre. nag. og omforme dem til nye former for

a leve sammen bade innenfor og utenfor kirken. Vi blir utfordret til pa grunnlag av Skrift og tradisjon a oppdage natidige mater aut- trykke gjensidighet og likeverd pa, og spesielt til a forst a pa nytt hva det vii si a v'Cre skapt i Guds bilde.

A leve i hap er a risikerefora/II. For de fleste av vare samtidige tar vart hap seg ut som forgjeves. I beste fall er det likegyldig, i ver- ste fall ondsinnet.

A

leve i hap er likevel a fortsette a vitne om Jesu Kristi frelsende makt, en ten vi blir oversett eller angrepet. For aut- bre evangeliet er ikke bare var oppgave, men ogsa vart privilegium og glede. Vi kan 10pe risikoen for a bli latterliggjorl.

A

leve i hap er arisikere dodenfor delle hapels sky/d. Ingen kri- sten rnaavgj0re at noen annenskalv£ere martyr. Men enhverav ass star overfor den mulighet at del trofaste vitnesbyrd ogsa kan bli det kostbare vitnesbyrd. Det kristne hap er ikke at d0den kan unngas, men at daden kan bli overvunnet. De somisannhet lever ihap. er blitt fortrolig med d0den og kan risikere a do med Kristus. For no- en er dette retorikk. For andre er det sikker klippegrunn som de kan mote hver ny dag med.

A

leve i hap er a apne seg for d0dens ri- siko for hapets skyld.

«Dette er et troverdig ord:

For dode vi med ham skal vi ogsa leve med ham.

Holder vi ut,

skal vi ogsa herske med ham.

Fornekter vi,

skal han fornekte oss.

Er vi tro)0se, sa er han trofast,

for han kan ikke fornekte seg selv .• (2. Tim. 2, 11-13.)