Elevutviklingen i den høgre skolen i 10-årsperioden 1950-1960 - for hele landet og de enkelte fylker.

UTREDNINGER OM

AKADEMISK ARBEIDSKRAFT Melding nr. 5 1961

ELEVUTVIKLINGEN I DEN HØGRE SKOLEN I 10-ÅRSPERIODEN 1950 - 1960 - FOR HELE LANDET

OG DE ENKELTE FYLKER

UNIVERSITETS FORLAGET

NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD

UTREDNINGSAVDELINGEN U 31/61. SV /rp.

ELEVUTVIKLINGEN I DEN HOGRE SKOLEN I lo-ÅRSPERIODEN 1950 - 1960 - FOR HELE LANDET

OG DE ENKELTE FYLKER

I N N H O L D:

UTREDNINGENS HOVEDRESULTATER INNLEDNING

1. ELEVTILGANGEN I DEN HOGRE SKOLEN .ÅRENE 1950-1960 2. UNGDOMSKULL OG SKOLESOKNING

3. SKOLESOKNING OG UTDANNINGSKAPASITET

4.

REKRUTTERINGEN TIL DEN HOGRE SKOLEN I DE

ENKELTE LANDSDELER OG FYLKER SKOLEÅRET 1960/61 5. ENDRINGER I REKRUTTERINGEN TIL DEN HOGRE SKOLEN

I DE ENKELTE FYLKER FRA 1950 til 1960 Vedlegg 1. DIAGRAMMER

Vedlegg 2. TABELLER

Desember 1961

side 1 3 3 5 7

8

11 14 17

Denne melding inneholder oversikter over elevutviklingen i den hegre skolen i lo års-perioden 1950 - 1960, - samlet for hele landet og for de enkelte fylker.

Undersokelsene bygger på materiale fra Statistisk sentralbyrå, Undervisningsrådet og Forsoksrådet for skoleverket.

I lo års-perioden 1950 - 1960 har det vært en used7anlig stsrk vekst i elevtallet i den hegre skolen, både absolutt og i forhold til ungdomskullenes storrelse.

Fra skoleåret 1950/51 til skoleåret 1S60/61 okte elevtallet med 14.5

%.

Hosten 1950 var tallet på elever i den hegre skolen ca. 39000, ho0ten 1955 ca. 49000 og hosten 1960 ca. 95000. Mesteparten av okningen i elevtallet har skjedd i den siste femårs-perioden - i lepet av fem år er elevtallet nesten fordoblet. Denne veldige ekspansjonen er ennu ikke avsluttet. I de laveste klassene har elevtallet fortsatt å vokse til og med det siste skoleåret. Dette vil medfore videre vekst i elevtallet - i det minste i de nærmeste fire årene.

En viktig grunn til okningen i elevtallet er veksten i ungdomskullene. Tallet på personer i aldersklassen 14 - 19 år okte med 36

%

fra 1950 til 1960, tallet på 14 og 15 åringer - rekrutteringsgrunnlaget for realskolen - okte med 62

%.

^Men

veksten i ungdomskullene forklarer bare en del av stigningen i elevtallet. Av beregningene nedenfor går det fram at den viktigste årsaken til stigningen i elevtallet er den akte rekrutteringsprosent - en okning i den andel av ungdoms­

kullene som soker videre skolegang. Omlag ³⁰

%

av elevokningen i den hegre skolen i lo-årsperioden 1950 - 1960 kan tilskrives okningen i ungdomskullene, mens ca"

70

%

av okningen er en folge av okt rekrutteringsprosent og okt tendens til å fortsette i gymnaset;

I begynnelsen av 1950-årene passerte omlag 1/4 av ungdomskullet gjennom 3.klassen i den hogre skolen - i 1960/61 utgjorde strommen gjennom 3.klassene nærmere

halvparten av ungdomskullet. I skoleåret 1950/51 var tallet på elever i 3.klassene i realskole og gymnas 26

%

av tallet �å 17 åringer, i skoleåret 1957/58 ca. 34

%

og 1960/61 hele 47

%.

ElevhYPpigheten (elever i% av alderskullet) okte forholdsvis mest i gymnaset.

I skoleåret 1950/51 gikk ca 9

%

av 17-årskullet i 3.gymnas (3.klasse i 5 arig gymnas og tilsvarende klassetrinn) i 1957/58 ca 12

%

og i 1960/61 ca. 18

%.

I forste halvdel av 1950-årene akte den prosentvise rekruttering til den hegre skolen forholdsvis langsomt, - mot slutten av 5o-årene var okningen nærmest eksplosiv. Den sterke okningen i rekrutteringsprosenten satte inn da de store fodselskullene fra siste krig nådde realskolealder - disse kullene har vist en markert sterkere tendens til å soke videre skolegang enn de nærmest foregående kull. - Den raske stigningen i rekrutteringsprosenten til forsteklassene i

realskole og gymnas tok til hosten 1956, og slo ut i en sterkt okt elevhyppighet i 3.klassene - særlig i gymnaset - i skoleåret 1958/59.

Denne okte tendens til å sake videre utdanning de senere årene gjelder ikke bare for gymnas og realskole. Samtidig med stigende rekruttering til disse skoleslag, har vi hatt en sterk okning i prosentandelen av artianere som saker til akademiske studier. I begynnelsen av 1950-årene begynte 35-40

%

av artianerne på akademiske studier i Norge eller utlandet, for 1960 og 1961 er den tilsvarende prosenten anslått til minst 60.

-2-

Samtidig med den sterke veksten i elevtallet har det foregått en geografisk utjevning i rekrutteringen. Elevtallet har okt i samtlige fylker i den siste lo-årsperioden, både absolutt og i forhold til ungdomskullet, men okningen har gjennomgående vært storst i de fylker som hadde lavest elevhyppighet i 1950.

Sa:lrlig sterk har veksten vært i fylkene Oppland, Hedmark, Nord-Trondelag,

Hordaland og More og Romsdal. Her er elevhyppigheten i 3.klassene i realskole og gymnas blitt mer enn fordoblet på lo år.

Til tross for den utjevning som har funnet sted er det fremdeles betydelige

geografiske ulikheter i rekrutteringen til den hegre skolen. Storst er elevhyppig­

heten i det sentrale Ostlands-ornrådet (de 5 fylkene rundt Oslofjorden) og.lavest er den i Nord-Norge •. Dette gjelder både for 1. og 3. klasse og både for realskole og gymnas. Alle fylkene på Ost- og Sorlandet + Bergen hadde i 1960/61 en storre prosent av 17-års kullet i den hegre skolen enn den gjennomsnittlige for hele landet, i de andre fylkene lå elevprosenten under gjennomsnittet. I 6 fylker- i Oslo, Bergen, Telemark, Buskerud, Vest-Agder og Ostfold - gikk 50 % eller mer av kullet i gymnas eller realskole. Lavest prosentandel av 17-års kullet i 3. klassene hadde de fire nordligste fylkene: Nordland med 35

%,

Nord-Trondelag med 33

%,

Finnmark med 27

%

og Troms med 25

%.

Også når det gjelder elevhyppighet i 3. gym. ligger fylkene på Ost- og Sorlandet gjennomgående hoyere enn de andre fylkene. I Oslo, Akershus, Bergen; Telemark og Ostfold gikk over 20

%

av kullet i gymnaset i 1960/61. En elevhyppighet over gjennomsnittet hadde også Aust-Agder og Buskerud med 19

%

av kullet i gymnaset.

Nær gjennomsnittet lå Oppland, Vest-Agder og Rogaland med omlag 18

%

og Vestfold med 17

%.

Lavest lå fylkene Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark, som alle hadde mindre enn lo% av 17-års kullet i gymnaset.

Vi må regne med at presset på utdanningsinstitusjonene vil fortsette å vokse de nærmeste årene, det gjelder både den hegre skolen, universitet og hogskoler og yrkesskolene. Selv om den prosentvise tilgang fra ungdomskullene til realskol�n slutter å oke, og overgangen til gymnaset blir som i 1960, vil likevel elevtallet i den hegre skolen fortsette å stige fra ca. 95000 elever i skoleåret 1960/61 til ca 110000 i 1965/66. For gymnaset alene vil den tilsvarende stigning bli fra ca. 25000 elever til ca. 37000. Artianertallet vil stige særlig sterkt, det vil bli bortimot fordoblet fram til 1965. En prognose over antall artianere fram til 1965 viser felgende tall (faktiskø:tall for 1960);

Antall

artianere: 1960

5179 1961

6214 1962

76oO 1963

9300 1964

10900 1965 11900

Tallet på studenter ved universitetEJt og hogskoler vil også stige raskt utover i 1960-årene, vi får her en kombinert effekt av akende ungdomskull, akende artianer­

hyppighet og okt studietilboyelighet blant artianere. Hvort stort presset på de akademiske læreanstalter vil bli, vil bl.a. avhenge av om studietilboyeligheten vil holde seg på det nåværende hoye nivå, oke videre eller minske. Selv med en

nedgang i studietilboyeligheten av den storrelsesorden som er antydet i innstillingen fra Universitets- og bogskolekomiteen av 1960,vil vi få en helt ekstra-ordinær

okning i behovet for studieplasser, stipend, studentboliger og lærerkrefter de nærmeste årene.

INNLEDNING.

Denne melding inneholder oversikter over elevutviklingen i den hogre skolen i lo-års perioden 1950-1960, for hele landet og for de enkelte fylker.

I tillegg til elevene ved realskole og gymnas har vi tatt med de elever i den linjedelte ungdomsskolen som går på almenteoretisk linje med to språkfag.

Undersokelsen bygger på materiale fra Statistisk sentralbyrå, Undervisningsrådet og Forsoksrådet for skoleverket.

1. ELEVTILGANGEN I DEN HOGRE SKOLEN ÅRENE 1950-1960.

I de siste lo årene har det vært en usedvanlig sterk okning i elevtallet i den hogre skolen, både absolutt og i forhold til ungdomskullenes storrelse. I skole­

året 1950/51 gikk 38637 elever i den hogre skolen, i skoleåret 19ED/61 var tallet 94755, d.v.s. at elevtallet okte med 145

%

på lo år. Det meste av denne okningen har skjedd de siste fem årene - fra skoleåret 1955/56 til 1960/61 akte elevtallet med 45408 (en okning på 9²

%

på fem år). Denne ekspansjonen er ikke avsluttet. I de laveste klassene har elevtallet fortsatt å ake til og med det siste skoleåret.

Dette vil nodvendigvis medfore videre vekst i elevtallet - i hvert fall de nærmeste fire årene.

Et bilde av utviklingen de siste lo årene får vi i tabell 1 nedenfor, som gjengir samlet elevtall for den hogre skolen og elevtallet spesielt for 1. og 3. klassen i lo-års perioden. Tabellen viser også e n d r i n g e n e i samlet elevtall fra år til år og en index for elevutviklingen i tidsrommet, der elevtallet i skoleåret 1950/51 er satt= loo!

Tabell 1. Elevtallet i den hogre skolen skoleårene 1950/51 - 1960/61.

I Samlet elev- Elev- Elevtall i 1. Elevtall i 3.klassene i den

;kole- ^J tall i den okning klassene i den hogre skolen

i.r hogre skolen Realsk.⁺

.

^{l Bare uas}

I

^'

.) I

ho re skolen

I

Absolutt ; R�la- antall i ti ve )

i

I tall² •

fra fore- I gående år.

Absolutt ₁ I Absolutt

I

antall ^! Rela- tive ta11²

Absolutt!Rela- IAbsoluttlRela- antall ₁' ta11tive )I antall tive ² ta11²)j · antall

l50/51

138.637 loo 9.9ol loo lo.373 I loo

13541

I

¹⁰⁰

l5l/5² 39.410 lo² 773 lo.5²9 106 lo.42^{2 I} : loo 3513 99 l5²/53 ^I 41.509 lo7 2o99 11.363 115 lo.936 ¹lo5

13676 lo4

l53/54

I

^{44,o27 114 2518 11.781 119 11.977 115 4223 119}

i54/55 47.²37 1²² 3²10 1².138 1²3 13.²33 1²8 4756 134 l55/56 49,347 1²8 2110 1².471 1²6 13.977 135 5o49 143 156/57 53.980 140 4633 15.o71 152 14.390 139 51²4 145

157/58 60.67² 157 6692 17.900 181 15.158 146 5308

1 158/59 I 7o.893 183 10²²1 21.659 ²19 17.80² 17² 6489 150 183 159/ED

j 8².3^{22 2}13 114²9 23.877 ²41 21.500 1207 8111

, ²²9 160/61 94.755 ²45 j 1²433 27.862 ²81 ²4.831 j239 i 9697 ²74

Registreringsdato ca. l.oktober hvert år.

Elevtallet i skoleåret 1950/51 satt= loo

-4-

Den største prosentvise vekst finner vi i førstek^lassene^l) i den høgre sko^len.

Her er e^levta^llet b^litt nesten 3-dob^let på de siste ^lo årene, det har økt fra 99o^l ti^{l 2}786² (en økning på 181 %). Bare på de siste fem årene er tallet blitt

� enn fordob^let (ta^llet er økt med 1²3 %).

I 3. klassene²) har ikke økningen slått fullt så sterkt ut enda. Samlet e^levta^ll i 3.realsko^le og 3 .• gymnas økte fra 10373 i 1950/51 ti^{l 2}4831 i 1960/61, e^ller med 139 %. Mesteparten,67 % av denne økningen har skjedd de siste 3 årene (en prosent­

økning på 64 regnet fra skoleåret 1957/58 til sko^leåret 1960161). Økningen var størst i gymnasklassene - elevta^llet i 3 gym. var 9697 siste vinter, mot 3541 for

lo år siden. E^levøkningen var 174 % for he^le ^lo-årsperioden, he^le 71 % av denne økningen har funnet sted de siste 3 årene. (Prosentøkningen regnet fra sko^leåret 1957/58 var 83). Som fø^lge av denne utviklingen i gymnaset vi^l artianertallet neste år (1962) konnne opp i ca. 7500, og allerede om to år overstige ^9000.

Det har skjedd en re^lativ forskyvning av elevstrømmen fra realskole til gymnas i de senere årene (se tab.2). Av den samlede e^levmengde i 3. klassene utgjorde gymnaselevene 34-35 % i 1950-årene fram til og med 1957/58. Siste vinter var gymnasande^len av elevene i 3 klasse steget til 39 %.

lslbe^lLJ. E^levene i 3 klasse i den høgre sko^len forde^lt prosentvis på rea^lskole og gymrtas.

I

'

lp , rosent or e f d ^li ng ^I Prosent or e ing ^{f d 1·}

Sko^{0 l}e- 3 real-

I

3 gym

I

^{I alt i}

^I

^{år Skole-}

^t

^{3 reaskole l-I I 3 gym i I I alt i I}

ar sko^le i ^{I '} l :

I

^{I ! I}

1950/51 65,9 34.l ^{I l}oo 1956/57 ⁱ 64.4 ^I 35,6 ^' loo 1951/5^{2 66,3}

^I

^33,7

I

^loo _1957/58 ^{! i 65 0}

I

^{35;0 ' I loo}

195²/53 _{66,4 I 33,6} ^j _loo 1958/59 ^I _63,5

'

_36,5 ^{I I} _loo

! ^I

I

^I

I

1953/54 64,7 ^I 35,3 ^I ! loo 1959/60 ^{I I} 6²,3 ^I

i

37,7 ^I loo

I

1954/55 64,1

'

_I 35,9 ^I _I loo ! _1960/61 ^!i _6o,9

I

39,1 ^{I ' i} loo

1955/56 63,9 I 36,1 ^loo ^{I I ! i} I

1) Førstek^lassene i 3årig rea^lsko^le og 5årig gymnas. Her er også tatt med e^lever fra.den ^linjede^lte ungdomsskolen som går på a^lmenteoretisk linje med ² språk­

fag og·.som befinner seg i det 8-sko^leåret.

2) I 3.klasse-trinnet er innkludert 2.k^lasse ved 4årige ^landsgymnas, avgangsk^lasser ved 2årige rea^lskoler og ^lårige realsko^ler.

2. UNGDOMSKULL OG SKOLESOKNING.

En viktig årsak til okningen i elevtallet er veksten i ungdomskullene. Alders­

klassenel4-19 år under ett okte med 36 % fra årsskiftet 1950/51 til årsskiftet 1960/61. Aldersklassen 17 år som elevene i 3. klasse antas å komme fra, har okt med 33

%

de siste lo år, og tallet på 14- og 15-åringer - rekrutterings-

grunnlaget for forsteklassene- har okt med henholdsvis 7o % og 51 % i samme tidsrom.

Men veksten i ungdomskullene forklarer bare en del av okningen i elevtallet. Av det felgende vil det gå fram at den viktigste årsak til stigningen er okningen i rekrutteringsprosenten- den okte tendens til å soke videre skolegang.

Tabell 3 nedenfor viser veksten i de ungdomskull som rekrutterer 1. og 3. klasse i den hegre skolen og veksten i elevhyppigheten i disse klassene for tidsrommet 1950 - 1960. Elevene i 3. klasse er satt i forhold til aldersklassen 17 år og elevene i 1. klasse til et gjennomsnitt av aldersklassen 14 og 15 år. - Slik vi definerer de to klassetrinn vil vi få flere elever og storre elevhyppighet i 3. klassene de enkelte år enn det har vært to år tidligere i forsteklassene.

Tilveksten skyldes privatister og andre med kortere skolegang enn normalt som forst kommer med i registreringen på 3. klasse-trinnet. Disse elever er antakelig i gjennomsnitt noe eldre enn dem som har gått den ordinære veg fram til 3. klasse.

Dette motiverer avstanden på 2 1/2 år mellom de aldersklasser (14 1/2 år og 17 år) som legges til grunn ved beregningen av elevhyppigheten i henholdsvis 1. og 3.

klasse i den hegre skolen.

Tabell 3. Utviklingen av ungdomskull og elevhyppighet i de hegre skoler i tids­

rommet 1950 - 1960. Alderskullet 14 1/2 år og 17 år og elevhyppigheten i 1. og 3. klasse.

Aldersklassen

!

^{Elever i i} Aldersklassen Elever i 3.kl. i den

I

Skole- 14 1/2 år

I

l.kl. i den 17 år hegre skolen i% av

hegre skolen aldersklassen 17 år

ar 0 i% av alderskl. 3.realsk. + 3. gym.

14. 1/2 ar ⁰ 3. 2:vm. alene

Abso-_lutt

I

^{Index_1_ Fak-}_tisk ^{Index Absolutt} _antall ^{' Index1- Fak-"} _tisk ^{Index.:: Fak-}_tisk ^Index�

antall

%

^andel

%

^andel

%

^and.

1950/51 39.484 loo 25 ,1 loo 39.696

I

^{loo 26,1 loo 8,9 1100}

51 40.619 lo3 25,9 lo3 39.312 99 26,5 lo2 8,9 loo

52 42.o57 lo? 27,o 108 39.135 99 28,o lo? 9,4 106

53 ^{43.396 llo 27,1 108 4o.226 lol 29,8 114 lo,5} ₁¹¹⁸

54 44.614 113 27,2 108 41.249 lo4 32,1 123 11,5 129

55 44.215 112 28,2 112 42.961 108 32,5 125 11,8 I 133

56 46.098 117 32,7 130 43.851 llo 32,8 126 11, 7 l n1

57 51.o23 129 35,1 140 45.194 114 33,5 128 11, 7 ! 131

58 55.735 141 38,9

I

^{155 43.123 lo9 i 41,3 158 15,o 1169}

59 ^l 59.882 ^I 152 ^I 39,9 159 49.o77

I

¹²⁴

I

^{43,8 I 168 16,5 185}

1960/61

I

^I 64.157

I

¹⁶²

I

^{l 43,4 I 173 52.940 133 i I 46,9 I I I 180 i 18,3 1206}

1) Alderskl. i 1950/51 = loo 2) Elevhyppigh. i 1950/51 = loo

-6-

Fra skoleåret 1950/51 til skoleåret 1955/56 okte elevhyppigheten i forsteklassene langsomt fra 25,1 til 28,2. I den siste femårs-perioden var okningstakten langt

raskere - i 1960/61 begynte hele 43,4

%

av alderskullet 14 1/2 år i den hogre skolen.

For hele lo-årsperioden var okningen i elevhyppigheten 73

%,

og bare på de siste fem årene okte den med ca. 54

%.

Strommen gjennom 3. klassene viser en liknende vekst i forhold til alderskullet, elevhyppigheten har okt med 75

%

de siste lo årene. Også her kan vi dele den siste lo-årsperioden inn i to faser: de forste 7 årene med en moderat stigningstakt og de siste 3 årene med en nærmest eksplosiv okning i elevhyppigheten. I 1950/51 gikk 26,1

%

av 17-års kullet i 3. klasse i realskole og gymnas, i 1957/58 33,5

%

^{og i}

1960/61 46,9

%.

Særlig sterkt har elevhyppigheten okt i gymnaset, den er blitt fordoblet på de siste lo årene. I 1950/51 gikk 8,9

%

av 17-års kullet i gymnaset, i 1957/58 11,7

%

og i 1960/61 18,3

%. -

Det har altså vært en usedvanlig rask okning de 3 siste årene.

Elevhyppigheten i 3. klasse vil fortsette å vokse, i hvertfall de to røilrmeste årene, som folge av de siste års okning i rekrutteringen til de lavere klassene. Neste år - skoleåret 1962/63 vil trolig omlag 5o

%

av 17-års kullet passere gjennom

3.

klassene i realskole og gymnas. Dersom elevene kommer til å fordele seg på samme måte mellom gymnas og realskole som nå, kan vi regne med at 19 - 2o

%

av alders­

klassen begynner i gymnaset hosten 1962.

Dersom rekrutteringen til den hegre skolen hadde vært den samme de lo siste årene i prosent av ungdomskullene som den var i skoleåret 1950/51, og fordelingen av 3. klasseelevene på gymnas og realskole også hadde vært den samme, da ville elev­

tallet i den hegre skolen ha okt med 17013 eller med 44,o

%

i lo-års perioden.

Den faktiske okningen er 56118 elever, en okning på 145,2

%.

En kan si det slik at 17013 elever eller 3o,3

%

av okningen kan tilskrives veksten i ungdomskullene, mens 39105 elever eller 69,7

%

av okningen er en folge av den okte rekrutteringsprosent og okt tendens til å fortsette i gymnaset. Om vi betrakter spesielt den siste fem­

års periode (1955/56 - 1960/61) er tallet på elever okt med 45408. Av disse kan 16312 elever, eller 35,9

%

av okningen tilskrives veksten i ungdomskullene, og 29096 elever, eller 64,1

%

av okningen fores tilbake til okt prosentvis rekrutt­

ering og okt elevandel i gymnaset.

Bare 34,5

%

av elevokningen i forsteklassene i lo-års perioden 1/lo 1950 - 1/lo 1960 er en automatisk folge av veksten i ungdomskullene, resten av elevokningen (65,5

%)

skyldes okt rekrutteringsprosent. Selv i den siste fem-års perioden, hvor veksten i ungdomskullene satte inn for alvor, betyr den okte elevhyppighet mest, de okte ungdomskull forklarer bare 36,5

%

av stigningen i elevtallet i forsteklassene siden skoleåret 1955/56.

Den sterke okningen i rekrutteringsprosenten satte inn da de store fodselskullene fra siste krig nådde realskolealder - disse kullene har vist en markert sterkere tendens til å soke videre skolegang enn de nærmest foregående kull. Den raske stigningen i rekrutteringsprosenten tok til i forsteklassene i realskole og gymnas hosten 1956, og slo ut i en sterkt okt elevhyppighet i 3. klassene - særlig i gymnaset - i skoleåret 1958/59.

Denne okte tendens til å sake videre utdanning de senere årene gjelder ikke bare for gymnas og realskole. Samtidig med stigende rekruttering til disse skoleslag, har vi hatt en sterk okning i prosentandelen av artianere som saker til .akademiske studier. I begynnelsen av 1950-årene begynte 35-40

%

av artianerne på akademiske studier i Norge eller utlandet-, for 1960 og 1961 er den tilsvarende prosenten anslått til minst 60. Ved universitetene begynte tilgangen på nye studenter å ake sterkt i 1956. Tallet på studenter med forberedende prove i filosofi var 681 i 1955 (18,7

%

av artiumskullet i folge NAVF¹s melding nr, 1. 1961) - fire år senere i 1959, var tallet 1633 (33,4

%

av artiumskullet).

3. SKOLESOKNING OG UTDANNINGSKAPASITET.

Presset på utdanningsinstitusjonene vil fortsette å vokse de nærmeste årene, det gjelder både den hegre skolen, universitet og bogskoler og yrkesskolene.

Med uendret tilgangsprosent i forsteklassene og samme gym.andel som nå, vil elev­

tallet i den hogre skolen oke fra 94755 elever i skoleåret 1960/61 til ca. llo.ooo i 1965/66, i gymnaset vil elevtallet stige fra 25023 til ca 37300 i samme tidsrom.

Tallet på studenter ved universitet og bogskoler vil også stige raskt utover i 1960 årene, vi får her en kombinert effekt av akende ungdomskull, okende artianer­

hyppighet og okt studietilboyelighet blant artianere. Hvor stort presset på de akademiske læreanstalter vil bli, vil bl.a� avhenge av om studietilboyeligheten vil holde seg på det nåværende boye nivå, åke videre eller minske. Selv med en

nedgang i studietilboyeligheten av den storrelsesorden som er antydet i innstillingen fra Universitets- og bogskolekomiteen av 1960,vil vi få en helt ekstra-ordinær

okning i behovet for studieplasser, stipend, studentboliger og lærerkrefter de aBrmeste årene. NAVF¹s utredningsavdeling vil senere forsake å stille opp prognose over stigningen i studenttallet ved de enkelte læresteder og for de enkelte fag.

Det forste av de store artiumskullene nådde universitet og hogskoler allerede hosten 1961, men forst i 1962 vil de store ungdomskull med den boye artiums­

hyppighet for alvor gjore seg gjeldende ved våre akademiske institusjoner. En prognose over artianertallet fram til 1965 er gjengitt i tabell 4. nedenfor. Den bygger på de elever som allerede befinner seg i den hogre skolen og forutsetter vanlige frafall mellom klassene og den samme prosentvise overgang til gymnas som i de senere årene (gjennomsnitt for årene 1958, 1959 og 1960)

Tabell 4. Prognose over antall artianere for årene 1962 - 1965.

Oversikt for årene 1955 - 1961.

0 Antall ⁰ I ^I Antall

Ar _artianere Ar ⁱ _artianere 1955 3750 I _{i 1961 6214}x) 1956 4241

I

^{1962 7600}

1957 4522 1963 9300

1958 4847 1964

I

^lo2oo

1959 4938 ^{I I} 1965 11900 1960 5179

x) Forelopig tall

-8-

4. REKRUTTERINGEN TIL DEN HOGRE SKOLEN I DE ENKELTE LANDSDlLER OG FYLKER SKOLEARET 1960/61.

For å belyse de geografiske ulikheter i rekrutteringen til den hogre skolen har

vi i de folgende tabeller satt elevtallet i de enkelte landsdeler og fylker i relasjon til ungdomskullenes storrelse innen disse geografiske enheter. Vi har ikke korrigert tallene for ele^ver som går på skole utenfor hjemsteds-fylket.

Dette ^vil gi et noe for hoyt tall for ele^vhyppigheten i en del fylker, særlig for byfylkene Bergen og Oslo - og tilsvarende noe for lave tall i endel andre fylker.

Når det gjelder storrelsen på ungdomskullene i de enkelte fylker er det foretatt

visse justeringer a^v tallene i sams^var med nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå pr. januar 1961. Tallene for elevhyppigheten i de enkelte fylker i denne melding ^vil derfor ikke være helt sammenlignbare med tils^varende tall i tidligere meldinger fra NAVF¹s utredningsa^vdeling.

Tabell 5 ^viser tallet på ele^ver i 1. og 3. klasse i den hogre skolen i prosent av alderskullet for ulike landsdeler. A^v tabellen går det fram at ele^vhyppigheten er hoyere på Ostlandet og Sorlandet enn i de andre landsdeler. Den er hoyest i

det sentrale ostlandsområdet (de 3 fylker rundt Oslofjorden) og la^vest i Nord-Norge.

Dette gjelder både for 1. og 3. klasse og både for realskole og gymnas.

Tabell 5. Ele^vhyppigheten i 1. og 3. klasse i den hogre skolen i ulike landsdeler i skoleåret 1960/61.

Alders- ^l Ele^ver i 1. k� 11 Alders-

Lands- klasse klasse I _{Elever i 3.}

_ 11:ea s. . ^T gym. klasse

Gym. alene I _' deler 14 1/2 år Absolutt! I% av1 I

antall I :!-4_1/21 17 år ^{1· T'} 1

k--· '

^I

i Absoluttl I% l Absolutt! I %

�^v-17-1

I antall ! a^v 17- \

arige

_I

^I _iⁱ

I

i årige

I

antall

I

^arige

tfold, Akers- ^I ! I ^I

I I

LS, Oslo, Buske- 21281

I

^{12386 58,2 16806 I II 9584 I I 57,o I}

I

^{45o3 26,8}

Ld Vestfold !

I

^I

:dmark, 6236 5187 2497 48,1

I

^{825 15,9}

1pland 2572 41,2

:lemark, ^{I I}

Lst-Agder, 5877 3o64

I

^{52,1 4759}

I

^{2448 51,4}

I

^{964 2o,3}

:st-Agder

I i

,gal. Hordal.

I _I

:rgen, Sogn F j • 15755 53ol

I

^{33,6 13364 5910}

I

^44,2 I ^{1910 14J3}

>re og Romsdal

I I

Trondelag 6235 ₂₁₃₄ 34,2 ₅₄₂₇ 2o93 ^I ' _{i 38,7 774 14,3}

I

Trondelag

I

^!

I

I

^{j I}

1rdland, Troms, _{8772 24o5 27,4}

I

^{7397 2299} '^{i 31,1 I} I ^{721 ! 9,7}

.nnmark I ^{l I I i}

1) l.klasse i 3-årig realskole og 5-årig gymnas. Tallene for 1. klasse omfatter en mindre del a^v ele^vstrommen enn tallene for 3. klasse - ele^ver ^ved to-årige og ett-årige realskoler og fire-årig 1�ndsgymnas kommer ikke med her. Tallene for l.klasse gir derfor et ufulstendig bilde a^v elevrekrutteringen i landsdeler med mange slike skoler - dette gjelder særlig Oppland,Hedmark,Vestlandet, Trondelag og Nord-Norge.

I

I

Et noe mer nyansert uttrykk for den geografiske rekrutteringen til den hogre skolen vil en få ved å se på tabell 6, hvor elevhyppigheten i 1. og 3, klasse er regnet ut for hvert fylke. Her vil den feil vi gjor ved ikke å korrigere elevtallene for flytning slå noe sterkere ut enn i tabell 5. Tallet for elevhyppigheten vil ligge noe for hoyt i Bergen og Oslo, som har mange utenbys elever, og noe for iavt for tradisjonelle "eksport"-fylker, som for eksempel Hordaland og Nordland.X)

I tabell 6 er det kanskje oversikten over elevhyppigheten i 3. klassene som gir det beste grunnlag for å sammenlikne fylkene med hensyn til elevrekrutteringen.

I fylker hvor en stor del av elevene går på 2-årige realskoler vil elevhyppigheten i 1. klasse gi et noe misvisende bilde av den faktiske rekruttering, da elever ved disse skolene forst vil komme med i r�gistreringen på 3. klasse-trinnet

(avgangsklassen).

Fylkesoversikten bekrefter inntrykket fra tabell 5, Ostlands- og Sorlandsfylkene har stort sett hoyere rekruttering til gymnas og realskole enn fylkene på Vest­

landet og nordenfjells. Alle fylkene på Ost- og Sorlandet + Bergen hadde i 1960/61 en storre prosent av 17-års kullet i den hogre skolen enn den gjennomsnittlige for hele landet, i de andre fylkene lå elevprosenten under gjennomsnittet.

I 6 fylker gikk 5o % eller mer av kullet i realskole eller gymnas, i Oslo (69,2%),

�ergen (61,2%); Telemark (53,3%), Buskerud (51,4%), Vest-Agder (5o,9%)� og Ostfold (5o,5%). - Mindre enn 4o % av 17-års kullet i 3. klassene hadde de 4 nordligste fylkene. For disse var prosentandelene felgende: Nordland 35,3%, Nord­

Trondelag 33,1%, Finnmark 27,4% og Troms 25,1%.

Også når det gjelder elevhyppighet i 3. gym. ligger fylkene på Ost- og Sorlandet

�jennomgående bayere enn de andre fylkene. I Oslo, Akershus, Bergen, Telemark og Ostfold gikk over 2o % av kullet i gymnaset i 1960/61. En elevhyppighet over gjennomsnittet hadde også Aust-Agder (med 19,4%) og Buskerud (18,7%). Nær

gjennomsnittet lå Oppland (18,2%), Vest-Agder (18,1%), Rogaland (17,9%) og Vest­

fold (17,2%). Lavest lå fylkene Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark med mindre enn lo % av 17.årskullet i gymnaset.

For 1. klasse finner vi omlag samme t�ndens i den geografiske fordeling av elevhyppig- heten som for 3. klasse. Hele 8 fylker har mer enn 5o

%

av kullet i 1. klasce i den hogre skolen,- Akershus og Vestfold kommer i tillegg til de 6 fylker som også har minst 5o

%

i 3. klasse. For en rekke fylker med mange 2-årige realskoler gir imidlertid denne oversikten for 1. klasse et ufullstendig bilde av rekrutt­

eringen til den hogre skolen.

x) Vi viser til NAVF¹s melding nr. 5 1959, hvor det er foretatt e� undersokelse over hvor stor prosent av 5. gymnasiastene som avlegger eksamen artium utenfor eget fylke.

-lo-

Tabell 6. ElevhYppigheten i 1. og 3. klasse i den høgre skolen i de enkelte fylker (ukorri'serte !icl:111) ·i skoleåret 1960/61.

fi'ylker _i ; Alders­

i klasse i 14 1/2

Østfold 3651

Akershus 39⁸7 Oslo 7⁸06 Hedemark 322⁸ Oppland 3008 Buskerud ²849 Vestfold 29⁸8 Telemark 2614 Aust-Agder 1337 Vest-Agder 1926 Rogaland 39⁸1 Hordaland 4111 Bergen 1859 Sogn og Fj./ 1700 More og : _ i.:..

Romsdal I 4lo4 S.Trondelag 3891 N.Trondelag 2344 Nordland 4829

Troms 2529

Finnmark 1414 Riket i alt!64.156

år l

Elever i 1. kl.²⁾ Absolutt I% av

antall 14 1/2

1828 2171 5224 1430 1142 1639 1524 14o3 1006 655 1589 1465 1060 3ll�

1487 873 1510 647 4o4 491 27 .862

årige 5o,l 54,5 66,9 44,3 38,o 57,551,o 53,?

49,o 52,2 39,9 35,6 57,o 18,5 21,3 38,2 27,6 31,3 16,o 34, 7 43,4

Alders­

klasse 17 år 2775 31⁸5 6321 261⁶ 2571 2²o5 2320 2039.

lo34 1⁶⁸6 373² 3232 1491 1450 3459 3459.

1968 4o52 2196 1149 52"940

_________ Elever i 3 t jdafse _ _ ,--- ^---1- Real,^sk. +gym __ ---·· Gym. alene

!� Absolutt _antall ^{1 I} % ; Abso-:- __ : ^I %: av

I

av 17-! lutt ; 17- · .· 1 14ol

1559 4375 1264 1233 1134 1115 lo87 5o2 859 1574 13o5 913 626 1492 1442 1432 651 552 315

! 24.831

årige I antall\ årige�

5o, 5 587 i 21,i.

1-

48, 9 I ₇₉₁

I

^24,8 / 69,2 , 2314 , 36,6

I

48,3 I ³⁵⁶

I

^13,6

��:l ^I !�;

^I

i::�

J

I

48,1 , 398 17,² 53,3

i

^{457 22,4}

48,5 ; 2ol 19,4 5o,9 ³⁰⁶ 18,1 4²,² 668 17>9 4o,4 353 lo�9 61�2 358 24,o 43,2 131 9,o 43,1

41,?

33,1 35,3

25,1 27,4 4⁶,9

400 536 238 423 197 lol 9697

11,6 15,5 12,1 lo,4 8,8 9,o 18,3 1) Elevtallene er i^kke korrigert for elever som går på s^kole utenfor hjemstedsfyl^ket.

2) Elever i lo klasse i 3-årig realskole og 5-årig gymnas^o

5. ENDRINGER I REKRUTTERINGEN: TIL DEN HØGRE SKOL&� I DF- E!JJi.. f.LTE FYLKER FRA =*C"�- ,,r -·��..:r..�";:".--=iew,.:.�:-... �--- "'!-::·.�:r-:..�--, .. ;.: .. -;;-�,...,,. ... --· -· ---

1950 TIL 1960.

- ^·-

Tabell 7 viser endringen i elevtallet i 1. og 3. klass2 i den høgre skolen fra hosten 1950 til hosten 1960 for de enkelte fylkero Tabell 8 viser de tilsvarende endringene i elevhyppigheten for det samme tidsrommet.,

Tabell 7. Elevtallet i 1. og 3. k.Jarne i den hogre skolen ur, Lo:<:L 1950 og�

1. okt. 196o� Prosentvi�J;ndrLB,g_ :i __ e�evtallet fra ¹⁹⁵⁰ til 196o�

Elevtall

Fylker I 1. kla§.S__e �) økning 1950i 1960 _.. 1950-

1960

. - - I

^{.. I} _I

Østfold 599 1828 2o5,2 Akershus 672 2171 223 ,1 Oslo 2o51 5224 ^I 15l�, 7 Hedemark 468 1430

I

^2o5,6

Oppland 341 1142 234,9 Buskerud 541 1639

!

^{2o3 ,o}

Vestfold 622 1524 145,o Telemark 431 14o3

I

^225,5

Aust-Agder 240 655 172,9 Vest-Agder 359 1006 ^I 180,2 Rogaland 646 1589

I

^146,o

Hordaland 3o4 1465 ^I 301,9 Bergen 583 1060

I

^Gl,8

Sogn og Fj. 97 314 223, 7

More og

I

Romsdal s.Trøndelag 260 568 1487 873

I

^{235 ,G}161,G N.Trondelag¹ 180 647

I

^{259 ,4}

Nordland 551 1510 174,o Troms 142

I

^4o4

ⁱ

^{I 18l:. )5}

Finnmark 246 \ 491 I _99,6 Riket i alt 99ol 27.862 I ^{I ;} 181A

3o kLI ^I real+

L

Elevtall i

... 8�Y_m __ _ 1960

% okn-

---1·-

Elevtall i % _t�Y�" økning

1950 1960 1950-

i 1950

I I _I

₆₁₃ ⁵⁹⁷

I 19ol

I

⁴⁵¹

I

³⁹¹

I 532

469398 236448 643478 513

I

359 I

I

⁴⁶⁷

I

^{679 197}

567 I 255 119

I

ilo,373!

lt+ol 43751559

12641233 11341115 lo87So?.

157l�859 13o5911

626

I i

' _1950-^ing 196_9

134,7 15�� ,3 130,l lDo,3

215,3 113 ^! 2 137, 7 173 ,1 112,7 lq.4 ,891,7

173,o 74 70,o^,Lf

251190 861 115 166118 146139 lll 139

152234 17545

1960

587 2o8,9

791 215,1

2314 168,8 J56 2o9,6 459 297,5

L;.lJ 148,8

398 17 2,6 457 223,8

2ol 81,1

306 12o�l

668 185:5 353 132, 2 358 lo4,6 131 191,1

1 .492 219 �5 127 400 215,o

1 �442 112,4 258 536 lo7,8

651 23o,5 84 238 183,3

1432 152,6 lo2 423 314,7

552 116,5 82 197 14o,2

315 76 ,o : 46 , lol 119 ,6 24.831-�. 139,^lf :3.541_1y.697_, m,8 1) Elevtallet i 1. klasse i J-årig realskole og 5-årig gymnas

Fylker Ostfold

�kershus -{edemarkslo 0

0 B V T A

ppland uskerud estfold elemark ust-Agder Jest-Agder R ogaland Fordaland

p _,ergen

-12-

Tabell 8. Elevhyppigheten i 1. ^og ³. klasse i den hegre skolen pr. l.okt. 1950

og pr. l.^okt. 19⁶0. Prosentvis endring i elevhyppigheten fra 1950 til 19⁶0.

I

het i 1.

I

_!

1 klasse 1) ^! j Elevhyppig- i

! 1950 19⁶0

! I

I

^{! / 61,I} 11^{?7 ,4 321,o 36,},2 ^{6 6 554,5 6644,3o}8,^{,9 ,l 3 o I}

I

!

; ³2 ,1 5⁷,5 j ³4,2 51,o 129,³ 5³,⁷ 25 ,2 49,o j 29 ,2 52,2

i

^{23 ,3 39,9}

! l^o ,⁶ 35,⁶

57,^o

%, okning ^I

i

1950-

I

19⁶0 82,8

I

62,2 111,o8,6 134,⁶

79,1

I

49,1 83,3 I 94,4

78,8 271,235,8

14,o

het i 3. i Elevhyppig- II klasse ' real+ ^llVIll.

1950 1960 29,2 I so

,

^s

29,1 . 48,9 5o,5

I

^69,2

19,5

I

^48,3

19,1 48,^o

31,2 51,4 2⁶,5 48,1 27,3 5³,³ 24,6 48,5

35,9

I

^5o,9

22,7 42,2 17,⁶ i 4o,4

38,9 I 61,2

%

^okning Elev hyppig-

%

^okning

1950-

I

^{het i 3. gym. 1950-}

1960 1950 19⁶0

I

¹⁹⁶⁰

72,9 9,3 I 21,2 128,o

68,o ^j 11;9 24,8 lo8,4

37,o 1

22,⁹ _! 36,⁶ 59,8 147,7 5,o

I

ⁱ 1³,⁶ 172,^o 151,3 ^{681,5 4,7}

^I

_I 5,8 ^{9,8 ,2 7}

I

^{18,2 118,7 7,2 21lo9,8 92,8 3 ,8}

95,2 i _9,5 22,4 1³5,8 97,2 i 11,⁶ 19,4 67,2 41,8 11,1 18,1

I

^63,1

85,9 8,2 1⁷,9 118,3

129,5 5,6 10,9 94,6

57,³ 24,o 8^o,5

150 ,^o 11³,³

Sogn og Fj. , ⁶,9 18,5 1⁶8,l 24,9 4³,2 7³,5 ³,1 9,o 19^o,3

R :'ore og ^I ! I

.omsdal

I

^{10 ,5 21,3 lo2,9}

I

^{19,1 43,1 125,7 5,2 11,6 123,1}

:3. Trondelag j 24, 9 ³8,2 53,4 28,5 41,⁷ 4⁶,3 lo,8 15,5 4³,5

141,⁶ 108,⁶

J.Trondelag

I 12,9 Nordland 1⁶,9

l 8 1 27,⁶

31,³ 1⁶,^o

114,o

85,2 13, ^{7 3}3,1 18,4 ³5,³ 25,l

I 5,8 12,1

I

I

I

^{91,8 6}1,9 ^{I 3,3 lo}9,^{,4 o 215,2} 80,0 T F roms

innmark ^' _{! 22,}

'

₆ ^{34,7 97,5} _53,5

I

^{15,5 18,5} _27,4 ^'

I

^48,1 _I ^{' I 5,o 8,8 83,3}

Riket ⁱ alt! 25,1 43,4 ⁷2,9 ! 26,1 J _' 4⁶,9 ^I i _{! 79, 7} ^4,8 _8,9 ^' _18,3

I

_lo5,6

1) 1. klasse i ³-årig reals.kole og 5-årig gymnas.

Endringer i elevtallet.

I de fleste fylkene er elevtallet blitt mer enn ford^oblet de siste l^o årene. I

3. klasse (real+ gym.) er det bare firo fylker som har mindre okning, Vest-Agder, Bergen, S^ogn ^og Fj^ordane og Finnmark. Men selv for disse fylkene varierår okningen elevtallet fra ca. ⁷5

%

til ca. 9^o

%.

^{For 3 fylker, No}rd-Trondelag, More ^og

R^omsdal og Oppland er elevtallet mer enn 3-d^oblet på l^o år.

I 3. gymnas er elevtallet blitt mer enn fordoblet f^or alle fylker unntatt Aust­

Agder, der okningen er på ca. 80

%.

^{I hele 7} fylker er elevtallet i ³. gymnas mer enn ³-doblet,i to av dem, N^ordland og Oppland er tallet blitt omlag fire-doblet på l^o år.

iI

I I

I i

I I

I forsteklassene har alle fylker unntatt Bergen fordoblet elevtallet ( I Bergen har elevtallet okt med ca. 80 %) , i lo fylker er tallet mer enn 3-doblet-i et fylke - Hordaland, var tallet ner fem ganger så stort i 1960 som i 1950. Denne voldsomme okningen i elevtallet i forsteklassene betyr ikke for alle fylker en tilsvarende okning i elevstrommen gjennom den hogre skolen, for Hordaland og flere andre fylker har okningen antakelig sammenheng med overgang fra 2-årige til 3-årige realskoler i lopet av 1950-årene.

Endringer i elevh.yppigheten.

Den storste prosentokning av elevtallet i

J.

klassene i forhold til 17-årskullet hadde fylkene Oppland, Hedmark, Nord-Trondelag, Hordaland og More og Romsdal.

I alle disse fylkene akte elevhyppigheten med mer enn loo

%

den siste lo-års perioden. En okning over den gjennomsnittlige (over 75%) hadde også Aust-Agder, Telemark, Nordland, Rogaland og Vestfold. Minst okning (under 5o %) hadde

Finnmark, Sor-Trondelag, Vest-Agder og Oslo.

Samtidig med okningen i elevhyppigheten har det også skjedd en geografisk ut­

jevning: Av de 11 fylkene som i 1950 hadde en elevhyppighet under middels har 8 okt hyppigheten mer enn gjennomsnittlig for hele landet. Tilsvarende har 7 av de 9 fylkene som hadde en elevhyppighet� middels i 1950 hatt en lavere okning av hyppigheten enn gjennomsnittet. 3 fylker som hadde en elevhyppighet under middels i 1950 har ikke fulgt �ed i utjevningen - Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark har hatt en svakere prosentokning enn den gjennomsnittlige.

Ser vi spesielt på 3. gymnas, finner vi felgende utvikling fra 1950 til 1960:

Storst prosentokning i elevhyppigheten - over 150

% -

var det i Oppland, Nordland, Sogn og Fjordane og Hedmark. Dernest kom fylkene Telemark, Ostfold, More og

Romsdal, Rogaland, Vestfold, Nord-Trondelag og Akershus, alle med en okning over den gjennomsnittlige (over loo

%).

Minst okning (under 75

%)

var det i Aust-Agder, Vest-Agder, Oslo og Sor-Trondelag. Under gjennomsnittlig okning hadde også fylkene Troms og Finnmark.

Tendensen til geografisk utjevning er fremtredende også for gymnaset - også her har 8 av de 11 fylker som hadde under middels elevhyppighet i 1950 hatt en forholdsvis sterkere okning i elevhyppigheten enn gjennomsnittlig. 3 fylker som hadde under middels elevhyppighet i 1950 hadde en svakere okning i elevhyppigheten i 3. gym.

enn den gjennomsnittlige. Disse fylkene var Troms, Finnmark og Hordaland.

Også for 1. klasse gjor den samme tendens seg gjeldende:

1) Okning i elevhyppigheten for alle fylker. 2) En viss geografisk. utjevning - i­

det fylker med lav elevhyppighet viser relativt sterkere stigning enn fylker med hoy elevhyppighet. 3) En del unntak fra denne utjevningen - noen fylker med lav elevhyppighet har hatt mindre prosentokning enn den gjennomsnittlige. Til den siste gruppen horer bl.a. Finnmark fylke. Ellers er endringstallene for 1. klasse i mange fylker en mer usikker indikator på reelle endringer i rekrutteringen enn tallene i 3. klasse.

I tabellene 9-23 finnes en mer utforlig beskrivelse av utviklingen i de enkelte fylker i lo-års perioden 1950-1960. Elevtall og elevhyppighet er undersokt også for de mellomliggende årene 1952, 1954, 1956, 1958 og 1959. Elevtallene er ikke korrigert for elever som går på skole utenfor hjemstedsfylket.

Oslo, desember 1961

NAVF's utredningsavdeling/ Bjarne Nordby Sigmund Vangsnes

Diagrammer.

-l.4-

Prosentokning i elevtall og ungdomskull årene 1950 1960.

Vedlegg 1.

Fig. 1. Prosentokning i totalt antall elever i den hegre skolen sammen­

liknet med prosentokningen i a.J..d..e.rs.k.ene...14-19 år. x)

Samlet elevtall i den hegre skolen

�

---

/i

²⁵⁰

200

150 Indeks

loa

,�=::;.. ___________

.-.r--..__.---·-

---

^----

--- ⁼

195o[51 ---- -52/53

,_Samlet antall oersoner i aldersklassene 14-19 år.

54/55

5o

--=--��----,.-!-'

Skoleår 56757 58/59 60/61

x) Storrelsen av elevtall og alderskull i 1950 er satt= loa.

Elevtall pr. 1/lo og alderskull pr. 31/12.

Fig. 2. Prosentokning i antall elever i 1. klasse i 3-årig realskole . 14og 15 år. x og 5-årig �as sammenliknet med prosentokning i ald�§..S.§ne

Elever i l.klasse�

- 300

250

200

__.-,.:� 150

__,__. /

Indeks���

loo �^___. 1t· \Samlet antall personer i loo alderskla_qsene 14 og 15 år.

195�/51--52 53 54 55 56 57 58 59

5o

Skoleår 60;61

x) Storrelsen av elevtall og alderskull i 1950 er satt= loo.

Elevtall pr. 1/lo og alderskull pr. 31/12.

Fig. J. Elever i 1. k asse i aldersklassen 1 l 2

Prosentandel 5o .-

f

4o - Jo - 2o lo -

�16-

19 50

I

-../ 5-l^-'--5�2/--.-5-J^_,___5^__,415"5 56/ 57

Vedlegg 1.

av

Prosentandel

2o lo

FJg_Lk� Elever i J.klasse i% av aldersklassen 17 år årene 195⁰ - 196⁰.

Prosentandel 5o -

Prosentandel , 5o

.... ^-;

4o ,-I ₁

J.realsk.⁺ J.gym. / ^//

"',.,,---- ^.,-- /---J

_'1 ^{4 0}

_____ ., I

I �--,.-t----t"

Jo ^l-

: _ .. �

_.�,�---- �

I

Jo

:·--· ---- I

2o r J gym. � 2o

i _,.,/' .

lo �' --�,-_' _..-..-:...J. ___ _;.---+---'--./' _J I

I

_lo

195o/5i'

i

Skoleår

. 52/53 '·-· 54/55 ----'···-56/57 --·-. 58/59 ___^{!_ .} 60/61

lker tfold ershus lo dmark pland skerud stfold lemark Agder Agder galand .rdaland rgen

TABELLER.

Tabell 9. Elever i 1. og 3. klasse i den høgre skolen i skoleåret 1950/51 i% av aldersklassen.^l)

Alders­

klassen 14 1/2 år

21852ool 33272224 21111687 1473Hll8

Elever i 1. kl. i Alders• 1---�-E_lev_e_r ___ i.;;. ...,.;;,3_.;.. k_l;;;.•;;...;;i_;....;;;d_;.;;e_.;.;n....;h;.;;.ø:;.s;>g.:r_;..;:e_;...;;;s_.;;.;.k_.;;.ol_;;;;..;e_;;.;;n_{;;.._}-1 den hø� re skolen²) klassen! realsk.+ gym. Gym alene

Antall I% av 14 1/2 17 år Antall I% av Antall I% av 599672

2o51468 541341 431622 I 240359 6463o4 583

årige 17-årige 17-årige

27 ,4 33,661,6 21,o16,2 34,232,1 29,3 25,2 29 ,2 23,3lo,6 5o,o

2o462106 37632310 2o5o 170?

17701456

190251 861115 118166 146139 111139 234152 175

11,99,3 22,95,o

9 ,7 5,8

8,29,5 11,611,1 8,25,6 13,3

·gn og Fj,

1230953 2769 20671165

1409 97 6,9

124 7958 28382718 13191444

i 613 597

I 19ol 451391 532469 398236 643448 478513 359

29 ,2 29 ,1 5o,519,5 19 ,1 31,226 ,5 27 ,3 24,635.9 22,717 ,6

38,924;9 45 3,1 ,re og

-msdal Trøndelag 2284 2482

I'

²⁶⁰ 568 lo,5 24,912,9 16,9

24502383 1441Jo??

1646

467679 19'7

19,128 ,5 13,718,4 15,518,5

127258 lo284 8246

lo,85,2 5;83,3 5,c:.

I+ ,8 Trøndelag 1393 180

,rdland 3270 551

·oms .nnmark .ket i .t

1747 142

I

1089 246

I I

^22,68,1 _39.696 ⁹⁶⁷

I 567 I

179 255

�o.373 26 ,1 3541 8,9 ' , .39 .484 ₁^, 99ol : 25 ,1

____ ..:..' ----.l----...;•:,_______ _._ ___ ...._ ___ � ____ ..__ ___ ..._ _____ _

1) Tallene er ikke korrigert for elever som går på skole utenfor hjemstedsfylket.

2) Elever i 1. klasse i 3-årig realskole og 5-årig gymnas.

Vedlegg 2.

Tabell lo. Elever i 1. og 3. klasse i den høgre skolen i skoleåret 1952/53 i % av aldersklassen.1)

lker tfold ershus lo :lmark pland skerud stfold lernark C\gder C\gder galand rdaland rgen gn og F.' re og msdal Trønde- g Trønde- g rdland nnmarkoms ket i

t

Alders- Elever il.kl. i Alders- klassen den høszre skolen 2) klassen 14 1/2 åJ: Antall I I% av 14 1 2 17 år

årige

2344 719 3o,7 2149

2194 713 32,5 1968

3770 2367 62,8 32r71

2334 553 23,7 2209

2223 391 17,6 2066

18o6 666 36,9 1634

2oo7 660 32,9 1838

1562 496 31,8 1459

905- 292 29/) 937

1247 361 28,9 1236

29ol 684 23,6 27ol

2c.A2 314 lo,5 2824

1318 673 51,1 1135

1397 lo5 7,5 1384

2516 362 14,4 2548

2394 651 27 ,2 2294

!

1559 196 12,6 1367

3469 687 19,G 3182

1C62 174 9 ,J. 1778

11102 299 25 ,3 lo51

I

42.062 11.3,63 27,o 39.o31

' I I

Elever i 3.kl. i den høgre skolen - realsk.+ gym.

Antall 590 633 2661.

453 445 513 557 278408 452603 466535 381 569 6o4 570250 267211

\ 10.936

I

I% av 17-årige

27 ,5 32,26.3.o 2o ,5 21,5 31,7 3o,3 29 ,728.o 36,625,5 16,547 ,1 27 ,5 22,3 26,3 18,317 ,9 15,o2o,l .28,�

!

Gym alene Antall I% av

17-årige

186 D,7

266 13,5 970 29, 7

lo9 4,9

116 5,6

134 8,2

169 9,2

137 9,4

118 12,6

131 lo,6

239 8,8

122 4,3

164 14,4

59 4,3

lSo 5,9

289 12,6

94 6,9

121 3,8

69 3 ,9

33 3,1

3676 ^I 9,4

! i

1) Tallene er ikke korrigert for elever som går på skole utenfor hjemstedsfylket.

2) Elever i 1. klasse i 3-årig realskole og 5-årig gymnas.

lker tfold ershus lo dmark pland ,skerud :Stfold ,lemark Agder Agder ,galand ,rdaland irgen

>gn og Fj.

>re og

>msdal .Trøndelag .Trøndelag

>rdland lnnmark�oms Lket i alt

Tabell 11. Elever i 1. og 3. klasse i den høgre skolen i skoleåret 1954/55 i prosent av aldersklassen.^l)

I Alders- Elever i 1. kl. i Alders- Elever i 3.kl. i den høgre skolen klassen den høs; ^re skolen 2) klassen realsk.+ gym. Gym alene 14 1/2 ar ⁰ Antall I% av 14 1/2 17 år Antall I% av Antall I% av

årige 17-årfae 17-årige

2386 782 32,8 2329 733 3i,5 277 11,9

2354 f.!74 37,1 2379 7o9 29 ,8 316 13,3

4338 2394 55,2 4548 2625 57,7 1289 28,3

2415 6ol 24,9. 1996 602 3o,2 171 8,6

2360 420 17 ,8 1972 546 27,7 127 6,4

HQ9 ^{693 37,9 1755 626 35,7 197 11,2}

2114 750 35,5 2oo9 655 32,6 174 8,7

1658 487 29 ,4 15o3 513 34,1 2o9 13,9

loo7 313 31,1 855 333 38,9 143 16,7

1383 416 3o,1 1326 493 37 ,2 155 11,7

3151 757 24,o 28o4 ¹⁵⁵ 26,9 289 lo,3

3oo4 408 13,6 2637 582 22,1 177 6,7

1345 641 47 ,7 1425 669 46,9 222 15,6

1406 119 8,5 1261 387 3o,7 57 4,5

2820 394 14,o 2538 692 27,3 190 7,5

2660 683 25,7 2320 730 31,8 290 12,5

1647 239 14 ,5 1467 ²⁸⁸ 19,6 112 7,6

3583 708 19,8 3243 7ol 21,6 185 ⁵ ,7

1949 199 lo,2 1825 352 19,3 138 7;6

1175 260 22,1 loi7 234 21,7 38 3,5

44.SS4 12.138 _! 27 ,2 41. 269 13.233 32,1 _I 4756 ' 11,5 1) Tallene er ikke korrigert for elever som går på sko^le utenfor hjemstedsfylket.

2) Elever i 1. klasse i 3-årig realskole og 5-årig gymnas.

Lker tfold arshus lo :l.mark

;,land skerud stfold lemark

!\gder

!\gder galand rdaland rgen

-20- Vedlegg 2.

Tabell 12. Elever i 1. og 3. klasse i den høgre skolen i skoleåret 1956/57 i prosent av aldersklassen. 1)

Alders- Elever il.kl. i

I

_Alders-

� Elever i 3.kl. i den hø gre skolen klassen den høgre skolen 2) klassen realsk.+ gvm GY1JJ. alene

14 1/2 ar ⁰ Antall I% av 14 1/2 17 år Antall I% av : Antall ^I I% av

årige 17-årige ^! 17-årige

2364 873

I

36,9 2332 824 35,4 316 13,6

2390 lol3 42,2 2281 812 35;6 389 ^{17 ,1}

4116 2994 72,7 4432 27ol 6o,9 13o7 29 ,5

2554 890 34,G 2377 691 29 ,1 183 7,7

2421 581 24,o 2246 614 27 ,3 156 6,9

1G79 799 42,5 1792 632 35,3 190 lo,6

1G4o 777 42,2 2o96 688 32,8 2o2 9,6

1771 655 37,o 1651 525 31,8 241 14,6

loll 350 34,6 lol9 363 35,6 158 15,5

14ol 574 41,0 1418 536 37,8 156 11,o

31G8 983 3o,8 3o48 872 28,6 ³⁵² 11,5

3o92 516 16,7 2832 588 2o,8 172 6,1

1350 685 5o,7 14o4 668 47 ,6 244 17,4

gn og Fj, 1445 154 lo,7 1344 385 28,6 57 4,2

re og

msdal 3ol4 508 16,9 2778 ⁸⁸⁹ 32,o 2o5 7,4

Trønde-

g 2956 961 32,5 2690 701 29 ,o 313 ^11,6

Trønde-

g 19o4 339 17,0 1593 358 22,5 115 7,2

,rdland 3902 885 22,2 3583 823 23,o 190 5,3

oms 2176 260 11,9 1849 389 21,o 130 7,o

.nnmark 1267 274 21,6 . 1138 251 22,1 48 4,2

43.903 14.390

I

^{32,8 i 5124 I 11,7}

.ket i alt 46.129 l 15.o71 32,7 ^{i i} i

1) Tallene er ikke korrigert for elever som går på skole utenfor hjemstessfylket.

2) Elever i 1. klasse i 3-årig realskole og 5-årig gymnas.