• No results found

Nyland syd

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nyland syd "

Copied!
25
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

:;".

;:.:.-:

q624.131.3

JBV Mil

Miljø- og grunnundersøke lser

Nyland syd

Gk4597

eBanePartner

n:~~~~?r

~~"~,,.~ ... ~_ .. _. ~ -.. . _.-

;

.

'. '" ~

~---_ ... ~~:-;* ...

.~

.,' ; ' , ' , :,~:.;,.~":,, ,,".~.' 0 ' 0 ':'''1''~ .. ;;~~~1It ... _ I _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

. #J .. ~

. ". ~.:.;

(2)

Rapport

Prosjektnr.:

Saksref.:

Prosjektnavn:

Oppdragsgiver:

Rapport nr.:

Sammendrag

199461

Miljø- og grunnundersøkelser på Nyland syd NSB Eiendom

Gk4597

-BanePartner

I forbindelse med forslag til ny reguleringsplan for NSBs område på Nyland syd er det foretatt miljø- og grunnundersøkelser.

Grunnundersøkelsen viser at grunnen består øverst av ca. l m med fyllmasser over 3-4 m med svært fast tørrskorpe. Videre nedover består grunnen av fast leire. Det er sondert til 30 m uten å treffe på fjell.

Det er videre utført en miljøteknisk undersøkelse. Denne undersøkelsen bestod i at det ble tatt opp jordprøver ved skovlboring. 10 jordprøver ble sendt til analyse for innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter (Analysepakke AB+). Analyseresultatene viser at grunnen er noe forurenset av tungmetallene arsen, krom og sink, samt enkelte organiske forbindelser. Massene kan derfor ikke disponeres fritt ved en eventuell utbygging på området.

For BanePartner Kontrollert av:

Prosjektleder (PL):

Bjørn Falstad

Kari Tilrem

Rapport utarbeidet av: Kari Tilrem

BanePartner- Dok.nf. 3-JI-SK-OOS.1

r.\byggbant\virluomhet\selujoner\bpbg\oppdrag\nyland syd\gk4S97.doc

Signatur:

Signatur:

Biblioteket

Dato: 2000.07.11 Side: 1 av 5

(3)

NSB Eiendom 2 Miljø- og grunnundersøkelser på Nyland syd

Innhold

1. INNLEDNING ... 3

2. UTFØRTE GRUNNUNDERSØKELSER ... 3

3. GRUNNFORHOLD ... 4

4. MIUØTEKNISK UNDERSØKELSE ... 4

:7;.'

Bilag

Bilag l Bilag 2

Tegninger Gk4597.00 Gk4597.01 Gk4597.02-.11

Vedlegg Vedlegg

l

B,nePanner - Prosjekt nr.: 199461

Geotekniske bor- og laboratoriemetoder Koordinater for borpunkter

Oversikts tegning Borplan

Borprofiler og resultat fra prøvetaking

Teknisk notat fra miljøteknisk undersøkelse (NGI, 17.07.2000).

Dato: 2000.07.11 Side: 2 av 5

(4)

NSB Eiendom 3 Miljø- og grunnundersøkelser på Nyland syd

1. Innledning

I forbindelse med forslag til ny reguleringsplan for NSBs område på Nyland syd er det foretatt miljø- og grunnundersøkelser.

Det er på området planlagt å bygge 2 kjølehaller på l etasje (hver på 7950 m

2),

ett bygg ("felles frys") på 5300 m

2,

et kontorbygg med 2 etasjer på 4550 m

2,

samt et lagerbygg med p-plasser på tak (5250 m

2).

Oppdragsgiver har vært NSB Eiendom vI Lennart Bjørklund.

2. Utførte grunnundersøkelser

Grunnundersøkelsene ble utført i juni 2000. Undersøkelsene ble utført av BanePartner, med borrigg av

t ' typen Geotech 710.

~J

NGI har vært engasjert som underkonsulent på miljøundersøkelser, og fulgte opp prøvetaking (skovlprøvene) og laboratorieanalysene mhp. miljøundersøkelsene.

Totalt er det utført 8 dreietrykksonderinger , l totalsondering, opptak av l prøveserie for geoteknisk analyse, og opptak av 27 skovlprøver, hvorav 10 er analysert fo r innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter. På prøveserien i punkt 5 er det utført geotekniske rutineundersøkelser.

Borprofilene er vist på tegning Gk4597.02 - .11. Plassering av punktene er vist på borplan, tegning Gk4597.01. Punktene er ikke målt inn, men tatt ut fra kart, koordinatliste er gitt i bilag 2.

En sammenstilling av borresultatene er gitt i tabellen under. For resultater fra miljøanalyser, se vedlagte rapport fra NGI.

Borpunkt Type sondering Boret dybde Merknad

l

D reietrykksondering 18 ,8

Skovlprøve 3 Miljøanalyse i dybde

O-l

m.

2 Dreietrykksondering 30

Skovlprøve 3 Miljøanalyse i dybde 1-2 m.

3 Dreietrykksondering 30

Skovlprøve 3 Miljøanalyse i dybde

O-l

m.

4 Dreietrykksondering 30

Skovlprøve 3 Miljøanalyse i dybde O-l m og 2-3 m.

5 Dreietrykksondering 29 .1

Skovlprøve 0-3 Miljøanalyse i dybde

O-l

m.

Prøveserie 3 - 9.8

6 Totalsondering 30

Skovlprøve 3 Miljøanalyse i dybde 1-2 m.

7 Dreietrykksondering 30

Skovlprøve 3 Miljøanalyse i dybde 1-2 m.

8 Dreietrykksondering 30

Skovlprøve 3 Miljøanalyse i dybde 1-2 m.

9 Dreietrykksondering 30

Skovlprøve 3 Miljøanalyse i dybde 1-2 m.

BanePartner - Prosjekt nr; 199461 Dato: 2000.07.11 Side: 3 av 5

(5)

~:

NSB Eiendom

Miljø- og grunnundersøkelser på Nyland syd

3. Grunnforhold

Det er utført 8 sonderinger

(l

totalsondering og 7 dreietrykksonderinger) til 30 m dybde, og en dreietrykksondering til ca. 19 m. Sonderingene indikerer at grunnen øverst består av ca. O-l m med meget faste fyllmasser. For å komme gjennom dette laget er det forboret. Videre nedover viser boringene av grunnen består av leire. Det er ikke påtruffet fjell i noen av punktene.

Tegning Gk4594.0 l viser plassering av punktene, og resultater er vist på tegning Gk4597.02 til .11.

I punkt l indikeres svært faste masser, og b oringene er her avsluttet på ca. 19 m. Punktene 3,5 og 6 indikerer også temmelig faste masser, mens det i punktene 2, 4,7,8 og 9 synes å være noe bløtere.

Prøveserie i punkt 5 viser at grunnen her består øverst av ca. 1m med fyllmasser, over ca. 3-4 m med tørrskorpeleire med udrenert skjærstyrke p å over 100 kPa. Videre nedover til avsluttet prøvetaking på ca. 9 m, består grunnen av fast lite sensitiv leire med udrenert skjærstyrke på 50 - 100 kPa.

4. Miljøteknisk undersøkelse

Resultater fra miljøundersøkelsen er gitt i vedlagte rapport utarbeidet av NGI. Nedenfor gis en kort oppsummering av rapporten.

4

Den miljøtekniske undersøkelsen er utført av NGI som underkonsulent. Denne undersøkelsen bestod i at det ble tatt opp jordprøver ved skovlboring, som ble sendt til analyse for innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter (Analysepakke AB+).

Det er utført analyser på totalt 10 jordprøver. Jordprøvene er tatt på O - 3 m dybde.

Analyseresultatene viser at prøvene er noe forurenset med tungmetallene arsen og krom, og i 6 av prøvene sink. Analyseverdiene ligger noe over SFTs normverdi for mest følsom arealbruk (som f.eks boligområder). Når det gjelder organiske forbindelser, er det funnet relativt lite av dette. Imidlertid overskrides SFTs normverdi for benzen i 3 av prøvene, og for sum 16P AH og mineraloljer fraksjonCl 0- C40 i 2 prøver hver.

Analysene viser altså at grunnen er noe forurenset av tungmetallene arsen, krom og sink, samt enkelte organiske forbindelser. Massene kan derfor ikke disponeres fritt ved en eventuell utbygging på

området.

Banl!Partnl!r· Prosjekt nr.: 199461 Dato: 2000.07.11 Side: 4 av 5

(6)

NSB Eiendom

MiIiø- og grunnundersøkelser på Nyland syd

REFERANSESIDE

Oppdrag 199461

Rapport Gk4597-1

Dato 2000-07-17

Oppdragsgiver:

Kontaktperson:

Kontrakt:

NSB Eiendom Lennart Bjørklund 2000-06-05

Distribusjon: NSB Eiendom, 2 eks.

Geografiske opplysninger

Fylke: Oslo

Kommune: Oslo

Sted: Nyland verksted på Grorud Kartblad:

Banestrekning:

BanePartner· Prosjelctnr.: 19946 1 Dato: 2000.07.11

Antall sider 5

Revisjon

O

5

Side: 5 av S

(7)

BILAG

(8)

BORMETODER

Middels fast

løst

i5J I

..

.l

Stein

l

-.-.:"

I

-~

...

"n:

:.:,'J

I

t"

IS 10 cm/min. Borsynk i fjell

~

~.

11111

II rJ

Leire Sllt Sand Crul

~ I lil ~

Fjell Fyllmalse orqanllke Trerelter jordArt.er Sa",! 11s

Stein 09 ulokk

~~

Sk,ell

~I

~ DREIETRYKKSONDERING

utføres med skjøtbare borstenger (36 mm) med utvidet sonderspiss. Borstangen presses ned med en hastighet på 3 m/min. og roteres samtidig 25 omdr./min.

Motstanden mot nedtrengning FOT registreres automatisk og angis i kN.

\J TRYKKSONDERING

utføres med skjøtbare borstenger (36 mm) med kon spiss som trykkes ned med jevn hastighet (2 cm/sek). Spissen har 10 cm2 tverrsnitt og

60°

vinkel. Over spissen er en friksjonshylse med 150 cm2 overflate. Spissmotstand

(a..)

og lokal

sidefriksjon (fJ registreres kontinuerlig. En skriver tegner opp qc og f, direkte. Forholdet f/~ % gir orientering om jordarten.

Friksjonsmantelen kan erstattes aven

poretrykksmåler slik at poretrykket kan registreres 6g tegnes opp kontinuerlig.

*

FJELLKONTROLLBORING

utføres med fjellbor (36 mm) med 51 mm hardmetall kryss-skjær. Det benyttes en tung, pneumatisk eller hydraulisk borhammer med høytrykks vannspyling. Boring gjennom ulike lag (leire, grus) kan registreres, likeså gjennom større steiner.

For sikker registrering av fjell bores 3-5 m i fjell under registering av borsynk (i cm/min).

©

PRØVETAKING

Den mest brukte prøvetaker er en tynnvegget stål sylinder (60-90 cm lang, 54 mm diameter) med innvendig stempel. I ønsket dybde blir sylinderen presset ned uten at stemplet følger med.

Jordprøven som dermed skjæres ut heises opp med borstrengen til overflaten, hvor den forsegles for avsendelse til laboratoriet.

Avhengig av grunnforholdene benyttes andre typer prøvetakere.

(9)

IT'o

Su

i

kNlm,

/ !

!

. . +

l --..-J

Uforstyrret

I i

+

I-.. --,.----.:... ! - -

Omr0rt

,+

+ +

+

VINGEBORING

utføres ved at et vingekors (normalt 65x130 mm) presses ned i jorden (leiren) og dreies rundt med et instrument som måler dreiemomentet Udrenert skjærstyrke (Suv kN/m2) beregnes ut fra

dreiemoment ved brudd.

Målingen gjøres 2 ganger i hver dybde, annen gang etter omrøring.

-Er

MÅLING AV GRUNNVANNSSTAND OG PORETRYKK

utføres med standrør med filterspiss eller med hydraulisk eller elektrisk piezometer.

Hvilket utstyr som er egnet avhenger av både grunnforhold og formålet med målingene.

Filteret eller piezometerspissen trykkes ved hjelp av rør til ønsket dybde. Poretrykket registreres som vannets stigehøyde i røret eller i en tynn

plastslange eller ved elektriske signaler.

Boroperasjonene utføres med håndkraft, lettere motordrevet utstyr eller med tyngre, terrenggående borrigger.

e

TOTALSONDERING

Metoden kan sies å kombinere dreietrykksondering og fjellkontrollboring. Det utføres dreietrykk-

sondering til nedtrengningen stopper i et fast lag, deretter går man over til fjellkontrollboring med slag og spyling. Man kan veksle mellom de to

boremetodene etter behov. Ved hjelp aven geoprinter registreres synk på boret imfmin, rotasjonshastighet, dreiemoment på borstang, vannmengde og trykk ved spyling.

(10)

LABORATORIEUNDERSØKELSER

MINERALSKE JORDARTER

klassifiseres på grunnlag av komgraderingen. Betegnelsen på de enkelte fraksjoner er:

Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk

Kornstørrelse mm

<0.002 0.002"0.06 0.06-2 2-60 60-600 >600

En jordart kan inneholde en eller flere kornfraksjoner og betegnes med substantiv for den fraksjon som har størst betydning for dens egenskaper og med adjektiv for medvirkende fraksjoner (eksempel: siltig og sandig leire).

Morene er en usortert istidsavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen (eksempel: grusig morene, moreneleire).

ORGANISKE JORDARTER

klassifiseres på .grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er.

Torv Gytje,dy Mold Matjord SKJÆRSTYRKE

Myrplanter, mindre eller mer omdannet (fibertorv, mellom torv, svarttorv).

Omdannede, vannavsatte plante- og dyrerester Organisk materiale med løs struktur

Det øvre, moldholdige jordlag

Skjærstyrken på et plan avhenger av effektiv normalspenning på planet (totaltrykk+poretrykk) og av jordens Skjærstyrkeparametre {a og

cp}

Disse bestemmes ved treaksiale trykkforsøk på representative prøver. Forsøksresultatene fremstilles som

"spenningsstier", dvs. utviklingen av skjærspenningen på et plan vises som funksjon aven effektiv

hovedspenning eller av normalspenningen. på dette og annet grunnlag fastsettes karakteristiske parametre for det aktuelle problem.

Skjær.

spennin~

"( kN/m

" Spenningsti

L...I.--_ _ _ _ ~

a Effektiv normalspenning O~ kN/ml

Udrenert skjærstyrke (SU kN/m~

gjelder ved raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk, og bestemmes i laboratoriet ved enkle .. trykkforsøk, konusforsøk, laboratorie-vingeforsøk eller udrenerte treaksialforsøk.

SEN SITIVITET (S)

er forholdet mellom en leires udrene~rte skjærstyrke i uforstyrret og i omrørt tilstand, bestemt ved konus- eller vingeforsøk. Leire som blir flytende ved omrøring betegnes kvikkleire.

VANNINNHOLD (W %)

Angir massen av vann i % av massen av fast stoff i prøven, og bestemmes ved tørking ved 110°C.

(11)

~.

FLYTEGRENSE (Wl %)

PLASTISITETSGRENSE (Wp %)

(Atterbergs grenser) angir det vanninnhold hvor en omrørt leire går over fra plastisk til smuldrende konsistens.

PORØSITET (n %)

er volumet av porene i % av totalvolumet av prøven.

DENSITET (g tlm3)

er massen av prøven pr. volumenhet.

TØRR DENSITET (Qo tJm3)

er massen av tørrstoff pr. volumenhet.

TYNGDETETTHET (romvekt) (y kN/m3)

er tyngden av prøven pr. volumenhet (')' = gg hvor g .. 1

O

mls2) TØRR TYNGDETETIHET (tørr romvekt) (')'0 kN/m3)

er tyngden av tørrstoff pr. volumenhet (Yo = Qog hvor g-10 mls2)

KOMPRIMERINGSEGENSKAPER

for en jordart undersøkes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt

komprimeringsarbeid (Proctor-forsøk). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet som funksjon av vanninnhold. Den maksimale tørre densitet som oppnås benyttes ved spesifikasjon av krav til utiøreisen av komprimeringsarbeider.

CBR (California Bearing Ratio)

er et uttrykk for relativ bæreevne av et jordmateriale. Et stempel presses ned fra overflaten av det pakkede materiale med en bestemt hastighet. CBR-verdien angir nødvendig kraft for en bestemt deformasjon i % aven forhåndsbestemt kraft for tilsvarende deformasjon på et standard materiale av knust stein. CBR benyttes til dimensjonering av overbygning for veier og flyplasser,

HUMUSINNHOLD (ONa)

bestemmes ved en kolorimetrisk natronlutmetode og angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Glødning og andre metoder kan også benyttes.

KOMPRESSIBILITET

Relasjonen spenning/deformasjon måles ved ødometerforsøk eller ødotreaksialforsøk i laboratoriet. Motstanden mot sammenpressing defineres ved modulen M=spenningsendring/deformasjonsendring. Måleresultatene uttrykkes ved en regnemodell med en parameter m (modultallet).

3

regnemodeller er tilstrekkelig for

å

representere normalt forekommende jordarter.

For leire og silt kan paramteren Ne =deformasjonsend ri ngllog spenningsendring benyttes.

KORNFORDELINGSANALYSE

utføres ved sikting av fraksjonene større enn 0.125 mm. For de mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameter ved hydrometeranalyse. Materialet slemmes opp i vann, densiteten av suspensjonen måles med bestemte tidsintervaller og kornfordelingen kan dernest beregnes ut fra Stoke's lov om partiklenes

sedimentasjooshastighet.

TELEFARLIGHET

bestemmes ut fra kornfordelingen eller ved å måle den kapillære stigehøyde. Telefarligheten graderes i gruppene T1 (ikke telefanig), T2 (lite telefarlig), T3 (middels telefanig) og T 4 (meget telefarlig).

PERMEABILITETEN (k emIs eller mJår)

bestemmer den vannmengde q som vil strømme gjennom en jordart under gitte betingelser (betegnelsen -hydraulisk konduktivitet- benyttes også).

q = k i hvor A = bruttoareal normalt størmretningen i = gradient i strømretningen

(12)

NSB Eiendom Bilag 2 Miljø- og grunnundersøkelser på Nyland syd

KOORDINATLISTE

Punktene er ikke målt inn, men tatt ut fra kart.

Borpunkt

nr. X* y*

1 3121 8614

2 3065 8638

3 3021 8529

4 2955 8565

5 3014 8456

6 2985 8425

7 2905 8460

8 2905 8344

9 2861 8256

* Oslo koordinater

(13)

TEGNINGER

(14)

RIV.

Nyland syd

GRUNNUNDERSØKELSER

Oversiktskart

NYLAND - GRORUD VERKSTED NSB8endom

AutoGRAF

Dato Tegnet øy Kantr. øy Godkjent DY

H4lastokk Dato 23.06.2000

Kontr. DY ' ; i ~f)~ .. KJT

1~06

Tegnet ay GocIqent øy

Utarb.ay: o

BanePartner

ArkIv bet ErslQtn tor

OokUMnt-og tegningsnt. Rev.

GK4597.00

(15)

O -177l71l -

-

-

s_ - - -

E aj

-

"C

-

..c ~

10_

- - -

- 1S _ -

- - 20 _ -

1

~

"

(t

'---;

~ 11

~

- -

-

Fast

5 10 20 30

FOT kN

Ray.

Nyland syd

GRUNNUNDERSØKELSER

Dretetrykksonderlng. Borpu1kt nr. 1

NYLAND - GRORUD VERKSTED NSB Eiendom

AutoGRA}~

Dot. Ttgnet av Kontr. ClY 60cIcjent av

tt6lntokk Dato 23. 06.2000

T tgnet av KJT

t200 Kontr. IlY

b

of,- (

Godkjent IlY A-~

Utarb. av:

°BanePartner

ArkIV bet ErstQtn. IOf.

Ook ... t- og tegningsnr.

GK4597.02

1 An.

(16)

2

Ill Ill

.~~

r ..

:j 1

V

P- I

~,.

] F-

~

5 10 20 30

For kN

Nyland syd

GRUNNUNDERSØKELSER

Dreletrykksonderlng. Borpunkt nr. 2

NYLAND - GRORUD VERKSTED NSB8endom

AutoGRAF

Dctto Tegnet 4lY Konti'. OY Godkjent OY

MlI.stokk Dato 2106.2000

Tegnet 4lY KJT 1:200 lContr. QY .~ ~

GodIc;øt ay ~

Utorb.41Y: o

BanePartner

Arkiv bet Ersta.tn. for:

a.-nt-og ttgningsnr.

GK4597.03

(17)

o -,mIll

-

-

-

S _ -

-

-

-

- 10 _ -

-

E

-

"C a.i

-

.c ~

1S_

-

- - 20 _ -

-

- -

2S _ -

-

-

- -

30 _

3

~

VII

c::

~

I'l

-

)

-~

i~

~

1<

)

}

) ---..

~

-

- \

- r1

~

"'

5 10 20 30

FOT kN

R.,.

Nyland syd

GRUNNUNDERSØKELSER

Dreletrykksonderlng. Borpt.llkt nr. 3

NYLAND - GRORUD VERKSTED NSB Eiendom

AutoGRAF

Dat, Tegnet av Kontr. ay Godkjent IlY

I16lHtotdl Dato 23.06.2000

Tt9Mt av KJT

1200 Konh-. Il' ~ \

Godkjent IlY ~

Utarb. IV:

o

BanePartner

Arkiv bet Erstaln. for.

Ook.-nt-og tegningsnr.

GK4S97.04

(18)

--------A-;-u-t·o-;G~R;;-~~F,,---

4

1

4

\ I

, ,

- - ~

}

~ ~

-

-r

5 10 20 30

FOT kN

Rn.

Nyland syd

GRUNNUNDERSØKELSER

Dreletrykksondering. Borpunkt nr. 4

NYLAND - GRORUD VERKSTED NSB8endom

Dato Tegnet OY Kontr. av Godkjent av

I14lestokk Dato 23.06.2000

T -vnet OY KJT

1:200 Kontr. ay

i;.. i

GocIljent av ~

Utarb.OY: O

BanePartner

ArkIV ~t

Ershl tn. for:

Dok-.nt-Dt tegningsnr.

r..K4t;Q7 . 0C;

(19)

O-Im7l1

- -

- -

5_

-

- - - 10 _

- -

E

-

~

-

..c ~

1S_

- - -

20 _ -

-

-

- - 2S _

-

-

-

30 _ -

5

~Il \

) }

J

\.

Fast

5 10 20

FOT kN

'R.~.

Nyland syd

GRUNNUNDERSØKELSER

Dreletrykksonderlng. Borpunkt nr. 5

30

NYLAND - GRORUD VERKSTED

N~R

J:IAntinm

AutoGRAF

Dat. 119Mt ov Kantr. a~ Godkjent a, '*-stokk DIlto 23.06.2000

TtCJMt ov KJT

1200 Kan". ClY .~ ~

---;;t~

60cIfjInt a, dklAlJ

utartLGY: O

BanePartner

Erstatn. for:

~-og t."..."..

r.:V I.C0'7 f\L

l

Re,.

(20)

o

5

FYLLMASSER

-,- Leire, slaggrester - r0RRSKORPELEIRE sil tig

- antJyllmasser

- i -

- LEIRE, tørrskorpeflekker

-'- skjeUrester

- LEIRE

-

Jordart

R,y.

PRS

@

~ v

[L2 [L3 ~ ~ 1

~ ~

v>

i'-=-

r-s'

WU

~

~

IL? I===; ~ ~

~

~ 1/9

-o <1J >

~ es»

E '-

>. CL.

Vl

Nyland syd

• •

10 20 30

Vannimhold w (%)

GRUNNUNDERsøKaSER Prøvetaking. Borpunkt IT. 5

NYLAND - GRORUD VERKSTED NSB Eiendom

AutoGRAF

23.2

~

19.7 •

202 •

i"

19.8 ..

~.

18.9

~

18.7

40 50 O 10 20 30 40 50

i' (kN/m J) Skjærstyrke Su (kPa) St

Dato Ttgntt ClY Kontr. Cl' GocIgent ClY

f16lntokk Dcato 23.06.2000

TtgnttClY KJT

1:200 Kontr.ClY GocIcjInt ay Utarb. ClY:

o

BanePartner

Arklvbet - ~~M

ErstQ tn for-

o.-.nt-

og t.gningsnr.

R.,.

GK4597.07

(21)

o

- 11/1111

-

- -

- -

-

E

-

:g

aj

-

~

15_

- -

-

-

-

- 25_ -

- -

-

6

r

IllifIl

5

10 20

For

kN

I I

200 400 600

800 Bortid, s/m

AfY.

Nyland syd

GRUNNUNDERSØKELSER

Dreietrykksonderi'lg. Borpunkt rr. 6

NYLAND - GRORUD VERKSTED NSB8endom

A uto(;.H,Al"

2 4

Spyle trykk, MPa

Dato lept Cl' Kontr. ay Godkjent ay

ft6lntoldc Dato 23.06.2000

llgNt DY KJT

1:200 Konn. a,

lIA., \

(iocI(jent a y

/J..c1:

Utarb.GY: O

BanePartner

ArkIv bet Ers ta tn. for

Ook ... t-09 tegningsnr.

GK4597.08

(22)

7

o

-ilIlIll

-

-

-

S_ -

- - -

10 _ - - -

E

-

'O aJ

-

..o ~

1S_ -

- - - 20 _ -

-

- - 25_ -

, .. :'

-

-

-

30 _ -

S 10 20 30

F Ol kN

Rev, R.'isjontn gjtIder Dato TlCJnlt!lY Kontr. Il' CiodIcjent IIY

Nyland syd

f161.stokk Ocato 23.06.2000

TlCJnlh' KJT

1:200 Kontr. QV .~.~

GRUNNUNDERSØKELSER

Godkjent !lY ~

Dreietrykksonderi'lg. Borpunkt nr. 7

Utcarb.IIY: o

BanePartner

TJT1U.

ArkIV bet R.8YGCIWE.GEONI<IV.NyIInH.AlJToæAFJIT

NYLAND - GRORUD VERKSTED

Erstatn for

DokuMnt-~ tegningsnr. h,.

NSB8endom GK4597.09

(23)

O -17ll7ll - - -

5 _ - - - -

10 _ - -

-

E

-

'C a.i

-

.Cl

~

15_

- - -

- 20 _

- - - 25_ -

- - -

30 _ -

8

~

//11//

! ...

-<

\

-\

-

~

1

~

l l

--1 ~

~~

\

~

j..

5 10 20 30

FOT kN

R,y.

Nyland syd

GRUNNUNDERSØKELSER

Dreietrykksondering. Borpunkt nr. 8

NYLAND - GRORUD VERKSTED NSB8endom

AutoGRAjJ

Dato Tegnet OY Kontr. DY Godkjent OY

tt6lHtokk Dato 23.06.2000

Tegnet OY KJT 1:200 Kontr.IY~i.-}

Ciodkjent OY ~

Utarb.QY: o

BanePartner

Arkiv bet . Erstatn for

I

AH.

OokUMnt-og tegningsrr.

GK4597.10

(24)

O -111111

- -

-

5_ -

-

- - 10 _ -

-

e

- -

'O a.i

-

.c ~

15_

- - - 20 _ -

-

- - 25_ -

- -

-

- 30 _

9

~

Ill I11

-~

~

"

- t

-t /

S

\

-r ,

~

-~

-

~

)

J

1

7

~

L-..

~

~

5 10 20 30

For kN

Ra,. R.,isjontn pdlr

Nyland syd

GRUNNUNDERSØKELSER

Dreietrykksondering. Borpunkt nr. 9

NYLAND - GRORUD VERKSTED NSB8endom

AutoGRAF

Dato Tegnet ay Kontr. a, Godkjent ay

f16lntoldc Dato 23.06.2000

Tegnetay KJT

1:200 Kon". Cl. ,&.~

1-

Godkjent ca, ~

Utarb.Il' :

o

BanePartner

Arkiv bet . Erstotn for·

Dok.øt-09 tegningsnr.

GK4597.11

(25)

Jernbaneverket

Biblioteket JBV

111111111111111111111111111111111111111111111111111111I 09TU11168

715~i4813-- - ---

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Organiske arsenforbindelser der klor og arsen er direkte bundet til hverandre hydrolyserer lett og reagerer med seg selv og/eller med andre forbindelser som de kommer i kontakt med

Det var ingen overskridelser av gjeldende EQS for de vannregionspesifikke stoffene kobber, sink, arsen og krom eller gjeldende EQS for de prioriterte stoffene kadmium, bly og

Det var ingen overskridelser av gjeldende EQS for de vannregionspesifikke stoffene kobber, sink, arsen og krom eller gjeldende EQS for de prioriterte stoffene kadmium, bly og

Konsentrasjonen av aluminium (Al), kadmium (Cd), kobolt (Co), krom (Cr), kopper (Cu), mangan (Mn), nikkel (Ni), sink (Zn) og arsen (As) viser klare forskjeller (rød farge)

I oppiøs- ninger av vann, urinstoff , urinsyre og kreatinin (i det for urin sedvahlige forhol~ tilsatt arsen, ble alt arsen gj enfuDnet både med og uten oppsiutning. Disse

Noen organiske forbindelser dannes ved kjemiske reaksjoner i atmo- sfæren mellom organiske forbindelser og andre forurensningskompo- nenter.. Dette gjelder særlig

Det kan derfor ikke utelukkes at totalkonsentrasjonen av organiske forbindelser i innelufta fører til slike helseeffekter hos de ansatte i

Svovelholdige organiske forbindelser som hører til gruppen merkaptaner (tio- ler), er påvist. Videre er det funnet at gassen radon og enkelte andre radioak- tive stoffer