COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/429 of 13 March 2015 setting out the
modalities to be followed for the application of the charging for the cost of noise effects
KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/429 av 13. mars 2015
om fastsettelse av reglene som skal følges ved innkreving av avgifter for kostnadene ved støyvirkninger
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/34/EU av 21. november 2012 om opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde(1), særlig artikkel 31 nr. 5, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Ifølge hvitboken «Roadmap to a Single European Transport Area – Towards a competitive and resource efficient transport system» (Plan for et felles europeisk transportområde – mot et konkurransedyktig og ressurseffektivt transportsystem)(2) utsettes 10 % av Europas befolkning for betydelig støyforurensning fra jernbanetransport, særlig godstrafikk. Støy er en lokal ytre faktor som berører personer som bor i nærheten av jernbanelinjer. Støy reduseres mest kostnadseffektivt ved kilden, der støyen oppstår.
Utskifting av bremseklosser i støpejern med komposittbremseklosser kan redusere støyen med inntil 10 dB. Det bør derfor oppmuntres til og videreføres støtte til ettermontering på vogner av den mest økonomisk bærekraftige bremseteknologien med lavt støynivå som er tilgjengelig.
2) Denne forordning tar sikte på å stimulere til ettermontering ved å tillate refusjon av relevante kostnader knyttet til montering av komposittbremseklosser.
3) Ved artikkel 31 nr. 5 i direktiv 2012/34/EU gis Kommisjonen myndighet til å treffe gjennomføringstiltak som fastsetter de reglene som skal følges ved innkreving av avgifter for kostnadene ved støyvirkninger, herunder varigheten av denne innkrevingen, på en slik måte at det blir mulig å differensiere infrastrukturavgiftene for ved behov å ta hensyn til det berørte områdets følsomhet, særlig når det gjelder størrelsen på befolkningen som berøres og hvilken togsammensetning som påvirker nivået av støyutslipp («støydifferensierte infrastrukturavgifter» eller «NDTAC»).
4) Ved denne forordning fastsettes det slike regler, og det gis en egnet rettslig ramme som bør danne grunnlaget for infrastrukturforvalternes innføring og anvendelse av en ordning for støydifferensierte infrastrukturavgifter (heretter kalt
«ordningen»). Denne rettslige rammen bør gi jernbaneforetak, vogninnehavere og andre berørte parter garanti for rettssikkerhet og stimuleringstiltak til ettermontering på sine vogner. Reglene fastsatt ved denne forordning gjelder derfor så lenge ordningen varer, og omfatter størrelsen på stimuleringstiltakene og tilhørende ordninger.
5) For å bringe til veie nødvendig sakkunnskap og bistand opprettet Kommisjonen i 2011 en arbeidsgruppe av sakkyndige når det gjelder støydifferensierte infrastrukturavgifter. Gruppen bestod av representanter fra berørte medlemsstater, infrastrukturforvaltere, jernbaneforetak, vogninnehavere og det sivile samfunn, og ga et verdifullt bidrag.
6) Medlemsstatene bør selv kunne bestemme om infrastrukturforvalteren bør endre infrastrukturavgiftene i samsvar med denne forordning for å ta hensyn til kostnadene ved støyvirkninger.
7) Vogner som oppfyller kravene i kommisjonsforordning (EU) nr. 1304/2014(3) om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «Rullende materiell — støy» med senere endringer (heretter kalt «TSI støy»), bør anses som «stillegående». Vogner som ikke er i samsvar med TSI støy, bør anses som «støyende». Dersom en vogn i forbindelse
(1) EUT L 343 av 14.12.2012, s. 32.
(2) KOM(2011) 144.
(3) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1304/2014 av 26. november 2014 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «Rullende materiell
— støy», om endring av vedtak 2008/232/EF og om oppheving av beslutning 2011/229/EU (EUT L 356 av 12.12.2014, s. 42).
med fornyelse eller opprusting utstyres med sertifiserte komposittbremseklosser og ikke tilføres noen støykilder, bør det forutsettes at kravene i TSI støy er oppfylt.
8) På enkelte vogner er det ikke mulig å ettermontere komposittbremseklosser på grunn av vognenes tekniske egenskaper. Disse vognene bør ikke omfattes av virkeområdet for denne forordning.
9) For å opprettholde konkurranseevnen i jernbanesektoren bør ordningen være i form av en minste obligatorisk rabatt eller en bonus for jernbaneforetak som bruker vogner med ettermonterte bremseklosser. Av samme grunn bør den forvaltningsmessige behandlingen begrenses til det nødvendige minimum.
10) For å ta hensyn til følsomheten i det området som berøres av støyen, særlig når det gjelder størrelsen på befolkningen som berøres, bør infrastrukturforvalterne ha mulighet til å innføre en tilleggsavgift (et straffegebyr) for jernbaneforetak som bruker støyende tog. Et straffegebyr kan bare innføres der det også innføres bonus. Størrelsen på straffegebyret kan av behørig berettigede grunner variere på forskjellige jernbanelinjer og -strekninger, særlig avhengig av den berørte befolkningens støyeksponering. For ikke å påvirke jernbanesektorens konkurranseevne generelt bør straffegebyret være av begrenset verdi og ikke under noen omstendighet overstige bonusen. Dersom det innkreves avgift for kostnadene ved støy for godstransport på vei i samsvar med unionsretten, bør en slik begrensning imidlertid ikke få anvendelse.
11) Resultatet av effektiv støyreduksjon på grunn av ettermontering blir bare merkbart når nesten alle vognene i et tog er stillegående.
Videre bør det oppmuntres til et lavere støynivå enn minstekravet og til nyskaping når det gjelder støyreduksjon. Derfor bør ytterligere bonuser tillates for «stillegående» tog og «svært stillegående» rullende materiell.
12) Ettersom et av hovedformålene for denne forordning er å gi stimuleringstiltak til rask ettermontering, bør ordningens varighet når det gjelder bonus, begrenses i tid og samtidig vare lenge nok til å gi tilstrekkelig økonomisk støtte. Derfor bør ordningen tre i kraft så snart som mulig og avsluttes i 2021. Medlemsstatene bør imidlertid ha muligheten til å beslutte om infrastrukturforvalterne bør anvende ordningen etter den foreslåtte startdatoen. Virkningene av ordninger som eksisterer på det tidspunktet denne forordning trer i kraft, bør anerkjennes og tas i betraktning ved innføring av egnede overgangsbestemmelser. Anvendelsen av slike ordninger bør ikke under noen omstendighet føre til forskjellsbehandling av jernbaneforetak.
13) Dersom utviklingen med hensyn til ettermontering ikke er tilfredsstillende, bør medlemsstatene kunne anvende et straffegebyr etter at ordningen er avsluttet, forutsatt at et lignende tiltak anvendes på godstransport på vei. Utformingen av dette straffegebyret bør være i samsvar med prinsippene om internalisering av eksterne kostnader ved støy for alle former for godstransport, særlig veitransport.
14) Ettersom det vanligvis er vogninnehavere som kan foreta ettermontering på vognene mens det er jernbaneforetak som nyter godt av bonusen, bør stimuleringstiltakene overføres til de som bærer kostnadene ved ettermontering.
15) I forskjellige undersøkelser er det foretatt en vurdering av kostnadene ved ettermontering og nødvendige stimuleringstiltak som vil kunne muliggjøre ettermontering, i forhold til andre finansieringsmuligheter. På grunnlag av Kommisjonens undersøkelse til støtte for konsekvensanalysen bør minste harmoniserte størrelse på bonusen fastsettes til 0,0035 euro per aksel-km. Et slikt bonusbeløp bør stimulere til ettermontering på vogner som kjører 45 000 km per år i en periode på seks år, ved at 50 % av relevante kostnader dekkes. Ettersom driften av en vogn med komposittbremseklosser anses å gi høyere driftskostnader, og tatt i betraktning at en vogn i praksis kan kjøre mindre enn 45 000 km per år, kan bonusbeløpet økes for å ta hensyn til dette.
16) For å øke hastigheten på ettermonteringen og redusere risikoen for mulige negative følger for konkurranseevnen i jernbanesektoren, bør vogninnehavere og jernbaneforetak oppmuntres til å dra nytte av muligheten for europeisk offentlig finansiering til ettermontering fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1316/2013(4) om etablering av Ordningen for et sammenkoplet Europa. For samme formål bør medlemsstater som beslutter at infrastrukturforvalterne skal anvende ordningen, oppmuntres til å stille relevante nasjonale midler til rådighet.
17) For å sikre ikke-diskriminerende vilkår for alle jernbaneforetak og for å hindre utbetaling av bonuser for bruk av vogner som ikke har rett til bonus, bør infrastrukturforvalterne motta opplysninger om vognenes relevante støyegenskaper. For å redusere den
(4) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1316/2013 av 11. desember 2013 om etablering av Ordningen for et sammenkoplet Europa, om endring av forordning (EU) nr. 913/2010 og om oppheving av forordning (EF) nr. 680/2007 og (EF) nr. 67/2010 (EUT L 348 av 20.12.2013, s. 129).
administrative byrden bør eksisterende registre og eventuelle andre verktøyer brukes til dette formål.
18) Infrastrukturforvaltere som anvender ordningen, bør samarbeide for å forenkle og harmonisere framgangsmåtene for driften av ordningen med sikte på å redusere de administrative og økonomiske byrdene for jernbaneforetakene.
19) Denne forordning bør ikke berøre bestemmelsene i direktiv 2012/34/EU med hensyn til finansieringen av infrastruktur, balansen mellom infrastrukturforvalternes inntekter og utgifter samt adgang til infrastruktur på rettferdige og åpne vilkår uten forskjellsbehandling.
20) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra komiteen nevnt i artikkel 62 nr. 3 i direktiv 2012/34/EF.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1 Virkeområde
1. Ved denne forordning fastsettes reglene som infrastrukturforvalterne skal følge ved innkreving av avgifter for kostnadene ved støyvirkninger forårsaket av rullende materiell for godstrafikk.
Den får anvendelse når en medlemsstat innenfor avgiftsrammen fastsatt i artikkel 29 nr. 1 i direktiv 2012/34/EU, har besluttet å innføre endringer i infrastrukturavgiftene i samsvar med artikkel 31 nr. 5 første ledd i nevnte direktiv.
2. Denne forordning får ikke anvendelse på vogner som oppfyller ett av følgende vilkår:
a) vogner som er unntatt fra TSI støy i henhold til artikkel 9 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF(5),
b) vogner som det ikke finnes komposittbremseklosser til som oppfyller kravene i TSI støy og som kan monteres direkte på vognen uten ytterligere endring av bremsesystemet eller uten særskilt prøving,
c) vogner som kommer fra tredjestater og kjører på jernbanenett med sporvidde 1 520 eller 1 524 mm, og som er angitt som et særtilfelle i TSI støy eller er unntatt fra virkeområdet for TSI støy.
3. Bonusen og straffegebyret som følger av differensieringen av infrastrukturavgiftene, skal sikre åpen adgang til infrastruktur uten forskjellsbehandling.
4. Differensieringen av infrastrukturavgiftene i henhold til denne forordning skal ikke berøre anvendelsen av reglene for statsstøtte.
Artikkel 2 Definisjoner I denne forordning menes med:
1) «ordning» bestemmelser som oppretter støydifferensierte infrastrukturavgifter som infrastrukturforvaltere skal vedta og anvende, 2) «vogner med ettermonterte bremseklosser» eksisterende vogner der komposittbremseklosser er ettermontert i samsvar med
kravene fastsatt i TSI støy,
3) «stillegående vogner» nye eller eksisterende vogner som overholder de relevante grenseverdiene for støy fastsatt i TSI støy, 4) «støyende vogner» vogner som ikke overholder de relevante grenseverdiene for støy fastsatt i TSI støy,
5) «støyende tog» et tog som består av mer enn 10 % støyende vogner, 6) «stillegående tog» et tog som består av minst 90 % stillegående vogner,
7) «svært stillegående vogner og lokomotiver» vogner og lokomotiver med støyutslipp som ligger minst 3 dB under de relevante
(5) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF av 17. juni 2008 om samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem (EUT L 191 av 18.7.2008, s. 1).
verdiene fastsatt i TSI støy,
8) «bonus for vogner med ettermonterte bremseklosser» en obligatorisk rabatt på infrastrukturavgiftene for jernbaneforetak som bruker vogner med ettermonterte bremseklosser,
9) «togbonus» en frivillig rabatt for jernbaneforetak for hvert «stillegående tog»,
10) «bonus for svært stillegående vogner eller lokomotiver» en frivillig rabatt for jernbaneforetak for alle svært stillegående vogner og lokomotiver,
11) «straffegebyr» en frivillig tilleggsavgift på infrastrukturavgiftene som jernbaneforetakene skal betale for hvert støyende tog.
Artikkel 3 Ordning
1. På grunnlag av reglene fastsatt i denne forordning skal infrastrukturforvalteren vedta en ordning som differensierer infrastrukturavgiftene avhengig av støynivået og får anvendelse på alle berørte jernbaneforetak. Anvendelsen av denne ordningen skal ikke føre til urimelig konkurransevridning mellom jernbaneforetakene eller på en negativ måte påvirke konkurranseevnen generelt for godstransporten med jernbane.
2. Ordningen får anvendelse til 31. desember 2021.
Artikkel 4
Bonus for vogner med ettermonterte bremseklosser
1. Infrastrukturforvalterne skal innføre en bonus for jernbaneforetak som bruker vogner med ettermonterte bremseklosser. Størrelsen på bonusen skal være den samme for hele infrastrukturforvalterens jernbanenett og skal anvendes på hver vogn med ettermonterte bremseklosser.
2. Grunnlaget for beregning av bonusens størrelse skal være antallet aksler på en vogn og antallet kjørte kilometer i et tidsrom som fastsettes av infrastrukturforvalteren.
3. Bonusens minstebeløp skal fastsettes til 0,0035 euro per aksel-km.
4. Ved fastsettelse av bonusens størrelse kan infrastrukturforvalteren ta hensyn til inflasjon, vognenes kjørelengde og driftskostnader knyttet til bruken av vogner med ettermonterte bremseklosser.
5. Bonusens størrelse som beregnes i samsvar med nr. 3 og eventuelt nr. 4, skal fastsettes for minst ett år.
6. Infrastrukturforvalterne kan beslutte å oppheve bonusen eller redusere den med verdien av kostnadene ved ettermontering for vogner som allerede har mottatt bonusutbetalinger som refusjon for ettermonteringskostnadene.
Artikkel 5 Togbonus
1. Infrastrukturforvalterne kan innføre en bonus for jernbaneforetak som kjører med stillegående tog.
2. Togbonusen får anvendelse på hvert stillegående tog.
3. Bonusbeløpet for stillegående tog skal være høyst 50 % av den samlede verdien av bonusene for de vognene i toget som har ettermonterte bremseklosser, og skal beregnes i samsvar med artikkel 4.
4. Bonusen for stillegående tog kommer i tillegg til bonusene nevnt i artikkel 4 og 6.
Artikkel 6
Bonus for svært stillegående vogner og lokomotiver
1. Infrastrukturforvalterne kan innføre en bonus for jernbaneforetak som kjører med svært stillegående vogner og lokomotiver.
2. Bonusen nevnt i nr. 1 får anvendelse på alle svært stillegående vogner og lokomotiver.
3. Bonusbeløpet for alle svært stillegående vogner og lokomotiver skal forholdsmessig tilsvare reduksjonen i støynivå under disse grenseverdiene og skal være høyst 50 % av verdien av bonusen for hver vogn med ettermonterte bremseklosser, beregnet i samsvar med artikkel 4.
4. Bonusen for svært stillegående vogner og lokomotiver kommer i tillegg til bonusene nevnt i artikkel 4 og 5.
Artikkel 7 Straffegebyr
1. Infrastrukturforvalterne kan innføre et straffegebyr for jernbaneforetak som kjører med støyende tog.
2. Straffegebyret får anvendelse på hvert støyende tog.
3. Samlet straffegebyr som innbetales så lenge ordningen varer, skal ikke være høyere enn summen av bonusene nevnt i artikkel 4, 5 og 6.
4. Infrastrukturforvalterne skal tillates å ikke anvende nr. 3 dersom lignende innkreving av avgifter for kostnadene ved støy anvendes på godstransport på vei i samsvar med unionsretten i den berørte medlemsstaten.
5. Som unntak fra artikkel 3 kan medlemsstatene beslutte å fortsette å anvende eller innføre et straffegebyr etter at ordningen er utløpt, forutsatt at et lignende tiltak anvendes på godstransport på vei i samsvar med unionsretten.
6. Ved beslutning om å innføre et straffegebyr og fastsettelse av størrelsen på dette kan infrastrukturforvalteren når det er hensiktsmessig og etter samråd med berørte parter, ta hensyn til følsomheten i området som berøres av godstrafikk med jernbane, særlig når det gjelder den berørte befolkningens størrelse og dens eksponering for jernbanestøy langs jernbanelinjen.
Artikkel 8
Administrative bestemmelser
1. Infrastrukturforvalterne skal ha ansvaret for forvaltningen av ordningen, herunder føre regnskap for kapitalstrømmer i jernbaneforetak. De skal stille til rådighet opplysninger om disse kapitalstrømmene på anmodning fra vedkommende nasjonale myndigheter i den tiden ordningen er i bruk, og i de påfølgende ti årene etter at ordningen er utløpt.
2. Infrastrukturforvalteren skal bruke eksisterende registre og andre tilgjengelige verktøyer til å innhente data som viser status for vognene eller lokomotivene (ettermontering utført, stillegående eller støyende, svært stillegående).
3. Dersom dataene nevnt i nr. 2 ikke kan innhentes fra registre eller verktøyer, skal infrastrukturforvalteren anmode jernbaneforetakene om å vise status for vognene og lokomotivene de har til hensikt å bruke.
Når det gjelder vogner med ettermonterte bremseklosser, skal jernbaneforetaket framlegge relevant teknisk eller økonomisk dokumentasjon på at ettermontering har funnet sted.
Når det gjelder stillegående vogner, skal jernbaneforetaket framlegge en tillatelse til ibruktaking eller tilsvarende dokumentasjon.
Når det gjelder svært stillegående vogner og lokomotiver, skal jernbaneforetaket framlegge dokumentasjon på det lavere støynivået, herunder om nødvendig opplysninger om ytterligere støyreduserende endringer som er foretatt.
4. Administrative tiltak som er utarbeidet på nasjonalt plan for forvaltning av eksisterende ordninger, kan fortsatt anvendes så lenge de er i samsvar med denne forordning.
5. Ved fastsettelse av størrelsen på bonusen eller straffegebyret skal det ikke tas hensyn til administrative kostnader ved ordningen.
6. Infrastrukturforvalterne i medlemsstater som anvender ordningen, skal samarbeide, særlig når det gjelder forenkling og harmonisering av administrative framgangsmåter ved innkreving av avgifter for kostnadene ved støyvirkninger forårsaket av rullende materiell for godstrafikk som fastsatt ved denne forordning, herunder formen på dokumentasjonen nevnt i nr. 3.
Artikkel 9 Underretning 1. Kommisjonen skal underrettes om ordningene før de trer i kraft.
2. Senest 1. mai 2016 og senest 1. mai hvert påfølgende år skal medlemsstatene framlegge en rapport for Kommisjonen for det foregående kalenderåret med minst følgende opplysninger:
a) antall vogner som var omfattet av bonusen nevnt i artikkel 4,
b) når det er hensiktsmessig, antall vogner og lokomotiver som var omfattet av bonusen nevnt i artikkel 6, c) når det er hensiktsmessig, antall tog som var omfattet av bonusen nevnt i artikkel 5,
d) når det er hensiktsmessig, antall tog som var omfattet av straffegebyr,
e) kjørelengde for vogner med ettermonterte bremseklosser i den berørte medlemsstaten, f) anslått kjørelengde for stillegående og støyende tog i den berørte medlemsstaten.
3. På anmodning fra Kommisjonen skal ytterligere opplysninger framlegges i den grad de er tilgjengelige. Disse opplysningene kan omfatte:
a) samlet bonusbeløp tildelt for vogner med ettermonterte bremseklosser, stillegående tog og svært stillegående vogner og lokomotiver,
b) samlet innkrevd straffegebyr,
c) gjennomsnittlig bonus- og straffegebyrbeløp per aksel-km.
Artikkel 10 Gjennomgåelse
1. Senest 31. desember 2018 skal Kommisjonen vurdere gjennomføringen av ordningene, særlig når det gjelder utviklingen i ettermontering på vogner og forholdet mellom fratrukket bonus og allerede betalt straffegebyr. Dessuten skal Kommisjonen vurdere hvordan ordningene som er innført i samsvar med denne forordning, påvirker konkurranseevnen generelt for godstransporten med jernbane, og hvordan stimuleringstiltakene som er innført ved ordningen, overføres fra jernbaneforetak til vogninnehavere.
2. På bakgrunn av resultatene av vurderingen kan Kommisjonen om nødvendig endre denne forordning, særlig med hensyn til bonusens minstebeløp.
Artikkel 11 Eksisterende ordninger
1. Ordninger som eksisterer på denne forordnings ikrafttredelsesdato, herunder avtaler som bygger på slike ordninger, kan fortsatt anvendes inntil senest 10. desember 2016. Ordningen som fastsettes ved denne forordning, kan bare anvendes etter at eksisterende ordninger er avsluttet. Eksisterende ordninger skal ikke kreves avsluttet dersom infrastrukturforvalteren har sørget for at den eksisterende ordningen og kontrakter som bygger på den, er i samsvar med denne forordning innen 11. desember 2016.
2. Infrastrukturforvaltere i medlemsstater som hadde innført ordninger som nevnt i nr. 1, kan beslutte å ikke anvende artikkel 3 nr.
2 så lenge deres ordninger har en varighet på minst seks år.
Artikkel 12 Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 16. juni 2015.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 13. mars 2015.
For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER
President ____________
