Nærings- og fiskeridepartementet
Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato
22/1953-3 2022/341 Synnøve Liabø, 959 27 850 01.06.2022
Høringssvar - Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien
Norges Fiskarlag viser til rapporten, Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien, som Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring med svarfrist 1. juni. Sjømatindustriens rammevilkår har vært et gjennomgangstema i flere offentlige utredninger, rapporter og politiske programmer over mange år. Flere regjeringer har hatt ambisjoner om å øke bearbeidingen av fisk i Norge, men den samlede politiske oppslutningen av foreslåtte tiltak for å oppnå målsetningen har vært liten.
Norges Fiskarlag mener rapporten på en god måte illustrerer kompleksiteten med å drive
industrivirksomhet med målsetting om stabile, helårlige arbeidsplasser basert på høsting av råstoff der tilgangen preges av naturlige og biologiske variasjoner. Fiskarlaget er enig med utvalget som
oppsummerer rapporten med at de foreslåtte tiltakene for å oppnå grønn verdiskapning og økt bearbeiding i sjømatindustrien viser at omstilling krever helhetlig tankegang på tvers av fagfelt og samfunnsområder. Samtidig virker enkelte tiltak mangelfullt og ensidig begrunnet, og etter vårt syn uegnet til å nå målsettingen om økt bearbeiding. Dette gjelder særlig forslagene om utviklingskvoter til sjømatindustrien, samt flere av forslagene knyttet til organisering av førstehåndsomsetningen av råstoffet. Fiskarlaget konstaterer at flåteleddet i liten grad har vært representert i utvalget og mener at utvalgets vurderinger bærer noe preg av dette.
Norges Fiskarlag mener hovedutfordringene med å øke graden av bearbeiding i av sjømat i Norge er høyt innenlands kostnadsnivå kombinert med ulike handelsbarrierer for sjømatproduktene som eksporteres. Det viktigste tiltaket for å øke bearbeidingen og lønnsomheten i norske sjømatindustri synes derfor å være bedre markedsadgang for norsk sjømat. Fiskarlaget mener derfor at utvalgets tiltak knyttet til styrket markedsadgang, innovasjon i flåteledd og industri og automatisering bør prioriteres i oppfølgingen av utvalgets foreslåtte tiltak. Fiskerinæringen må være forberedt på omstilling mot stadig mer automatisering og digitalisering for å drive lønnsomt og klimavennlig i framtiden.
Norges Fiskarlag støtter utvalgets vurdering av at sjømat har potensiale til å spille en sentral rolle i det grønne skiftet, siden sjømat generelt har lavere klimautslipp enn landbasert matproduksjon.
Fiskarlaget mener det er viktig at fiskeflåten arbeider målrettet fremover med å redusere klimautslippene slik at vi beholder fortrinnet som klimaleder.
Norges Fiskarlag viser til viktigheten av at norske myndigheter er representert når felles, europeisk regelverk blir utformet vedrørende grønn omstilling. Det er helt nødvendig å ivareta hensynet til norske interesser i disse prosessene slik at innretningen i regelverket ikke blir til begrensning for grønn omstilling og økt bearbeiding både i flåteleddet og sjømatindustrien. Dette temaet er lite omtalt i rapporten.
Norges Fiskarlag er positiv til at det tas grep for å øke lønnsomheten i sjømatnæringen gjennom reell økt verdiskapning, men advarer mot tiltak som innebærer at lønnsomhet flyttes fra flåteleddet til sjømatindustrien. Fiskarlaget viser til at ikke all bearbeiding av råstoff i sjømatindustrien nødvendigvis øker verdiskaping ved at råstoffet videreforedles i Norge. Fiskefartøy i Sør-Norge skaper merverdi av sin fangst ved å tilpasse ressurshåndteringen til preferanser i markeder for fersk rund fisk i Europa.
Dersom fisken videreforedles i Norge, mistes verdiskapingen som fiskefartøyene oppnår. Selv om flåteleddet jevnt over har hatt bedre lønnsomhet enn industrien de siste årene, er lønnsomheten fortsatt for lav i deler av fiskeflåten til å møte framtidige krav om utslippskutt og fornying. Slike tiltak vil dessuten virke konkurransevridende i sjømatindustrien.
Sjømatindustrien er i utvalgets mandat definert som den delen av verdikjeden som starter i det råstoffet er tatt opp på kaikanten og fram til den omsettes til forbruker. Ombordproduksjon faller derfor utenfor mandatet. Norges Fiskarlag mener at ombordproduksjon bør inkluderes i diskusjonene om tiltak for å oppnå økt norsk bearbeiding av sjømat.
Norges Fiskarlag mener rapporten gir et oppdatert og samlet kunnskapsgrunnlag om sentrale trekk i sjømatindustrien i Norge. Rapporten inneholder 32 konkrete forslag til tiltak, og Fiskarlaget velger å gi noen overordnede innspill til hovedtemaene i rapporten for så å kommentere enkelte av de foreslåtte tiltakene mer inngående.
Bedre koordinering av fangst- og produksjonsmønster (regulering og fordeling)
Gitt at man i framtiden skal ivareta målsettingen om en differensiert flåte som opererer langs hele kysten, så må det påregnes at den minste fiskeflåten vil fangste store deler av sine kvoter i hektiske sesonger når råstoffet er tilgjengelig i de ulike regionene. Dette forholdet vil betinge stor fleksibilitet i sjømatindustrien kombinert med at fiskesalgslagene sammen med myndighetene legger til rette for føring av råstoff mellom regioner. Norges Fiskarlag mener at reguleringene derfor må ta utgangspunkt i de naturlige sesongsvingningene, enten de er knyttet til fiskebestandenes vandringsmønster,
varierende kvalitet og størrelsen på disponible kvoter mellom kvoteår. Gode eksempler på slike sesongbaserte reguleringer er vinterfisket etter torsk når den kommer inn til kysten for å gyte og høstfisket etter makrell av når fisken har best mulig kvalitet. Disse variasjonene er det ikke mulig å regulere bort, og både fiskeflåten og sjømatindustrien er i dag tilpasset sesongene. Tiltak for å stimulere til grønn verdiskapning og økt bearbeiding bør derfor legge til rette for at vi fortsatt kan utnytte de naturgitte fortrinnene.
Tiltak 1: Oppsplitting av kvotepakker og innføring av kvoteutvekslingsordning
Norges Fiskarlag er positiv til endringer i kvotesystemet som gir økt fleksibilitet, og mener at en kvoteutvekslingsordning kan være en god løsning for å legge til rette for økt spesialisering og bedre
Norges Fiskarlag har tidligere behandlet spørsmålet om kvoteutvekslingsordninger, jf. landsmøtesak 5/29 i 2019, og vedtok blant annet følgende:
Landsmøtet er i utgangspunktet positiv til en kvoteutvekslingsording, men mener at det er nødvendig å utrede nærmere detaljer knyttet til en kvoteutleieordning/kvotebytteordning innenfor gitte vilkår, ut over det som framkommer i stortingsmeldingen. Det bør også vurderes ulike modeller for å organisere/administrere en kvoteutleieordning. Størrelsen på hvor mye som skal kunne samles i en slik ordning må inngå i denne vurderingen.
Norges Fiskarlag mener at det er nødvendig å utrede nærmere detaljer i en slik ordningen enn det som kommer fram i stortingsmeldingen om kvotesystemet. Dette går blant annet på hvilke
fartøygrupper som bør gis tiltalelse til å utveksle kvoter, hvem som kan utveksle kvoter med hvem og hvor stor andel av kvotegrunnlaget som kan utveksles. Det bør også vurderes i hvilke fiskerier og fartøygrupper det er hensiktsmessig å innføre ordning med kvoteutveksling. Fiskarlaget mener for eksempel det bør vurderes hvorvidt fiskerier/fartøygrupper med høy overregulering er egnet for en slik reguleringsform. Utvalgets etterlysning av en kvoteutvekslingsordning er motivert av å legge til rette for å øke fisketakten i dårligutnyttede fiskerier, mens det framgår av kvotemeldingen at fiskerier med overregulering ikke vil egne seg for denne typen tiltak. Fiskarlaget kan derfor ikke se at utvalget har forstått denne sammenhengen når de etterlyser innføring av en kvoteutvekslingsordning for å øke fisketakten i fiskerier med dårlig kvoteutnyttelse. Innføring av en slik ordning vil gjøre det enda vanskeligere å regulere fisket med siket på å utnytte fremforhandlede totalkvoter best mulig.
Norges Fiskarlag er av den oppfatning at gode digitale løsninger er en forutsetning for å få på plass en effektiv markedsplass for kvoteutveksling mellom fartøy. Det anbefales videre at myndighetene får på plass de nødvendige tilpasningene i kvoteregisteret. Norges Fiskerlag mener at fiskesalgslagene er best egnet til å utvikle og drifte en slik markedsplass.
Norges Fiskarlag forutsetter at fordelingen mellom fartøygruppene skal ligge fast, og at eventuelle systemer for inn- eller utleie av kvoter, må foregå innenfor de ulike fartøygruppene.
Tiltak 2: Inndragning og refordeling av kvoter innenfor samme fartøygruppe som ikke utnyttes over tid Norges Fiskarlag mener at etablert praksis der myndighetene i samråd med fiskerinæringen refordeler kvoter internt i fartøygrupper og/eller mellom fartøygrupper for å legge til rette for at kvoter kan utnyttes best mulig bør videreføres. En slik dynamikk med mulighet for justering av
reguleringsopplegget i løpet av året er ofte nødvendig i ulike situasjoner der eksterne forhold utenfor kvotesystemet som biologi, værforhold, kystnær tilgjengelighet av fisk, markedsforhold mv. påvirker deltakelse og kvoteutnyttelse. Dette systemet legger til rette for at Norge kan utnytte
fremforhandlede totalkvoter best mulig.
Norges Fiskarlag er sterkt kritisk til permanent inndragning av kvoter, og viser til at det er et meget inngripende tiltak som kan sette fiskere i svært vanskelige situasjoner og bidra til å rokke ved ressursfordelingen. Lav kvoteutnyttelse handler ikke bare om vilje og interesse for å utnytte tildelt kvote, men også om fiskens tilgjengelighet, lønnsomhet mv. Fiskarlaget har kommentert et mulig behov for driftskrav/aktivitetskrav knyttet til å opprettholde fisketillatelser, jf. landsstyrets uttalelse om fisketillatelser, kvotefaktorer mv. av 29.3.2022 i sak 17/2:
Norges Fiskarlag viser til at det tidligere var knyttet aktivitetskrav til deltakeradgangene i fiske etter torsk nord for 62°N, men at dette senere ble tatt bort. Spørsmålet om driftskrav/aktivitetskrav ble behandlet av Ressursfordelingsutvalget i 2001. Landsmøtet vedtok sak 5/01 at det burde etableres en generell bestemmelse for både havfiskeflåten og kystflåten som innebar at et fartøy kan beholde en tillatelse i inntil fem år uten at den går tapt dersom det dokumenteres aktivitet/fiskeri (fangst) i minst to måneder i løpet av femårsperioden. Norges Fiskarlag kan derfor i utgangspunktet støtte forslaget om at årlige fiskeritillatelser som i dag regnes som hoved-driftsgrunnlag i kystfiskeflåten, får et tilsvarende driftskrav som i dag gjelder for fartøy med spesiell tillatelse. Bestemmelsen om driftskrav vil stille aktivitetskrav også for kystflåten knyttet til fiske på kvotebelagte fiskeslag. Det er ikke angitt krav til mengde fangst man skal ha fisket for å fylle driftskravet. Det er derfor nødvendig med en grundig vurdering av hvilke krav til kvantum som skal ligge til grunn for å fylle driftskravet. Dette er et både praktisk og prinsipielt viktig spørsmål.
Tiltak 2 bør også sees i sammenheng med tiltak 1. Dersom det foreslåtte tiltak 1 innføres, blir behovet for å refordele/inndra kvoter unødvendig i noen fiskerier/fartøygrupper hvis det legges til rette for et system med en effektiv kvoteutvekslingsordning. Fiskarlaget anbefaler at det sees på hvilken effekt de foreslåtte endringene i kvotesystemet har for kvoteutnyttelsen før det tas videre stilling til spørsmål om inndragning/avkortning av kvoterettigheter, og forutsetter videre at tiltaket må uttredes nærmere dersom det skal innføres et system der kvoterettigheter skal inndras/avkortes.
Tiltak 3: Justering høstingsregel nordøstarktisk torsk
Rapporten fra utvalget anbefaler å justere stabiliseringskriteriet i høstingsregelen for torsk slik at kvoteendringer fra ett år til det neste som hovedregel ikke kan overstige 10 prosent. Norges Fiskarlag minner om at hensikten med stabiliseringskriteriet i høstingsregelen også er å skjerme næringen for feil i bestandsberegningen og ikke bare å skape stabilitet i ressursuttaket for fiskeflåten og
sjømatindustrien. Det viste seg for noen år tilbake at begrensningen på 10 prosent var i utakt med dynamikken i bestanden. Dette var bakgrunnen for at Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon besluttet å legge inn et element i høstningsregelen som innebærer at fiskedødeligheten for
kommende år aldri skulle bli lavere enn 0,3. Utfordringen ble da at det manglet mekanismer for å redusere kvotene raskere i situasjoner der torskebestanden er i sterk tilbakegang.
Stabiliseringskriteriet i høstingsregelen ble endret fra 10 til 20 prosent under revisjonen i 2016, og Norges Fiskarlaget støttet den gang at variasjonen i totalkvoten av torsk burde økes ut over 10 prosent. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon besluttet å heve grensen til 20 prosent for å ta høyde for at fiskedødeligheten bør være høy når gytebestanden er høy. På 51. sesjon (2021) valgte Norge og Russland å videreføre forvaltningsregelen for torsk med fem nye år, det vil si t.o.m. 2026.
Fiskarlaget mener det at det ikke vil være noe stort problem om stabiliseringskriteriet reduseres noe lavere enn 20 prosent, men at dette fordrer at et lavere nivå er innenfor rammen av bærekraftig forvaltning i situasjoner med kraftig tilbakegang i bestanden. Fiskarlaget konstaterer videre at en slik endring i høstingsregelen må drøftes mellom at partene i Den blandete norsk-russiske
fiskerikommisjon.
Tiltak 4: Ny teknologi for frysing, lagring og tining av råstoff
Norges Fiskarlag er positiv til virkemidler som kan videreutvikle og implementere nye metoder som fører til jevnere tilgang på råstoff i sjømatindustrien. En forbedret fryse- og tineteknologi gjør det mulig å utnytte råstoffet bedre. Innfrysing både om bord i fartøy og etter landing representerer i så måte et stort potensial for å sikre industrien kontinuerlig råstofftilgang uten å dempe det naturlige
sesongmønsteret i fiskeflåten. Fiskarlaget vil samtidig påpeke behovet for slike virkemidler også i fiskeflåten, som går på for eksempel fartøyenes utforming, ombygging og annet innovasjonsarbeid som bidrar til at mer av råstoffet landes og lagres om bord slik at råstoffkvaliteten kan ivaretas best mulig.
Tiltak 5: Ekstrakvoteordninger
Norges Fiskarlag er prinsipielt kritisk til bruk av ekstrakvoteordninger, og mener det må innføres sterke begrensninger på hvor store kvoteandeler som kan avsettes til slike ordninger.
Norges Fiskarlag har akseptert at ferskfiskordningen er et tiltak for imøtekomme sjømatindustrien i de nordligste delene av landet. Fiskarlaget mener at ferskfiskordningen bør innrettes slik at
fiskerinæringen gis større forutsigbarhet med hensyn til størrelse på avsatt kvantum og oppstartsdato.
En fast prosent i avsatt kvantum, som for eksempel avhenger av størrelsen på totalkvotene på torsk, hyse og sei, vil innebære at myndighetene og fiskerinæringen slipper å diskutere disse parameterne hvert reguleringssår. Det samme gjelder oppstartsdato for ferskfiskordningen. Avsatt kvantum til ferskfiskordningen bør forholdsmessig ligge innenfor de rammer som gjelder i dag.
Fiskarlaget mener også det bør vurderes hvilke kriterier som skal stilles til de ferske fangstene for at de skal utløse ferskfiskbonus. Forslaget om hvorvidt bare fangster som leveres til humant konsum skal omfattes av ordningen, bør utredes nærmere.
Fiskarlaget etterlyser også en helhetlig gjennomgang av ferskfiskordningen i lys av framtidig forvaltning av kysttorskbestanden.
Tiltak 6: Utviklingskvoter til sjømatindustrien
Norges Fiskarlag går imot forslaget om å opprette en prøveordning med utviklingskvoter til
sjømatindustrien. Dersom det skal tildeles nok et kvantum til spesielle formål som ekstrakvoteordning, går dette på bekostning av andre deler av fiskerinæringen. Et slikt tiltak vil være konkurransevridende for hele næringen, også mellom de ulike aktørene i sjømatindustrien. Forslaget er også og i strid med et overordnet ønske om at mest mulig råstoff skal omsettes på like vilkår i et åpent marked/auksjon (jf. tiltak 9). Fiskarlaget viser til eksisterende ordninger som skal tilgodese sjømatindustrien med råstoff utenom hovedsesongen i hvitfisksektoren; ferskfiskordning og bonusordning for levendelagring av torsk. Fiskarlaget henviser også til tidligere forsøk med kvoteordninger øremerket sjømatindustrien uten at dette har gitt ønskede effekter med hensyn til økt bearbeidingsgrad. Utvalget skriver at de har etterstrebet å foreslå tiltak hvor intensjonen i lovverket ligger fast. Fiskarlaget mener dette forslaget strider mot deltakerlovens intensjoner. Fiskeriressursene, både eksisterende og eventuelle nye fiskerier, må fortsatt tildeles personer og selskap som oppfyller deltakerlovens krav.
Tiltak 7: Evaluering av lagsavgift
Norges Fiskarlag viser til at fiskesalgslagene legger en viktig ramme for fiskerinæringen gjennom fullmaktene i fiskesalgslagsloven, og har videre ingen spesielle innvendinger mot at det sees på om innretningen rundt lagsavgiften til salgslagene kan forbedres. En reduksjon i lagsavgiften kan gi et økt insentiv til at utenlandske fartøyene lander mer råstoff i Norge, men en eventuell redusert lagsavgift må også gjelde for norske fartøy. En differensiering i avgiftsnivået på norske og utenlandske fartøy vil være konkurransevridende.
Omsetning på like vilkår
Norges Fiskarlag er fornøyd med at utvalget ikke foreslår endringer i fiskesalgslagsloven, men vi er samtidig bekymret for at effekten av de ulike tiltakene kan innebære en uønsket svekkelse av fiskernes posisjon. Utvalget peker på fiskesalgslagsloven og salgslagenes rolle i førstehåndsomsetningen som en årsak til manglende bearbeiding i sjømatindustrien. Samtidig viser utvalgets gjennomgang at
havbrukssektoren ikke bearbeidet mer enn 22 prosent av produksjonen i 2020. Dette til tross for at havbrukssektoren ikke er underlagt et slikt omsetningssystem, mens bearbeidingsgraden ligger på cirka 50 prosent i hvitfisksektoren. Selv om en skal være forsiktig med en ukritisk sammenligning av bearbeidingsgraden i ulike sektorer, mener Fiskarlaget likevel at dette illustrerer at det ikke er fiskesalgslagsloven som er problemet når det gjelder manglende bearbeiding i Norge.
Tiltak 8: Salgslagenes omsetningssystemer
Norges Fiskarlag mener det er viktig å ta vare på og videreutvikle det som fungerer godt i dagens omsetningssystem innenfor intensjonene i fiskesalgslagsloven og deltakerloven. Fiskarlaget anser det som svært grunnleggende med et ryddig, velfungerende og transparent omsetningssystem både for fiskeflåten og sjømatindustrien, da dette bidrar til trygghet for selger og kjøper av råstoffet.
Omsetningssystemet bør imidlertid til enhver tid være i utvikling og sikre at innretningen bidrar til konkurranse og konkurranse på like vilkår om råstoffet. Fiskarlaget oppfatter at salgslagene er bevisst denne tematikken, og viser til den siste tids utvikling der en stadig større andel av råstoffet i
hvitfisksektoren nå omsettes på auksjon.
Tiltak 9: Auksjon av råstoff
Norges Fiskarlag viser til kommentarer til tiltak nr. 8 og mener at hovedregelen er at mer råstoff tilgjengelig for åpen konkurranse skaper bedre grunnlag for å oppnå riktig markedspris. Fiskarlaget mener imidlertid at det bør foretas en nærmere utredning av konsekvensene av omsetning gjennom auksjon dersom det vurderes å innføre generell tvungen auksjon utover 50 prosent. Det må videre være et vilkår for tvungen auksjon at fisker fastsetter akseptpris i samråd med salgslagene.
Tiltak 10: Forventningsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet til fiskesalgslagene
Norges Fiskarlag er usikker på hvilken effekt myndighetene kan forvente seg ved å utarbeide et årlig forventningsbrev til fiskesalgslagene. Salgslagenes styringssignaler følger av direkte lovgivning.
Fiskesalgslagene er avhengig av bred legitimitet, og Fiskarlaget utelukker ikke at et forventningsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet til salgslagene kan bidra til å tydeliggjøre fiskesalgslagenes samfunnsansvar.
Tiltak 11: Utforming av salgslagenes salgsvilkår for sjømat, herunder reklamasjonsregler, i tråd med kjøpsloven så langt det er mulig
Norges Fiskarlag mener det er uklart hva som ligger i «reelle og balanserte reklamasjonsordninger» i førstehåndsomsetningen, og at derfor konsekvensene av et slikt forslag er uklart og i tilfellet bør presiseres nærmere. Fiskarlaget viser videre til at vil være behov for å skille mellom ulike
sjømatprodukter, fiskeri og flåtegrupper med hensyn til reklamasjoner, og at det derfor kan være utfordrende å finne uttømmende og passende reklamasjonsvilkår. Det må også være mulig å følge opp eventuelle reklamasjoner i ettertid, for eksempel å avvise krav dersom det ikke foreligger reelle krav til reklamasjon. Fiskarlaget vil advare mot endringer som bidrar til merkostnader eller økte
komplikasjoner for fiskeflåten.
Det vises også til at det fant sted en større gjennomgang av reklamasjonsreglene for hvitfisksektoren
Tiltak 12: 40 prosent av styrene i fiskesalgslag oppnevnes av Nærings- og fiskeridepartementet Norges Fiskarlag går imot dette forslaget, og mener at fiskesalgslagene selv må ha ansvar for å sørge for korrekt kompetanse og mangfold i egne styrer. Det vises videre til at det er allerede igangsatt tiltak for å styrke kvinners og ungdoms representasjon i salgslagenes styrer.
Tiltak 13: Sikring av egne fordringer for fisker
Norges Fiskarlag mener dagens ordning fungerer godt, og støtter ikke endringer som bidrar til økte kostander for fiskesalgslagene og fiskerne.Det vises til at krav om garanti også stilles i andre bransjer, og det er ingen grunn til at ikke fiskeflåten skal kunne gjøre det samme.
Bærekraft i hele verdikjeden
En bærekraftig forvaltning av de marine ressursene er grunnleggende for all aktivitet i
sjømatnæringen, både for flåteledd og industri, og Norges Fiskarlag viser til at organisasjonen arbeider systematisk og bevisst med bærekraft og grønn omstilling, og viser til landsmøtesak 6/6-7 Grønn omstilling i fiskeflåten fra 2021:
6. Den norske fiskeflåten består av nærmere 6000 små og store fartøy. Overgang til alternative energibærere som har utslippsreduserende effekt vil kreve fornying av fartøyene. Landsmøtet mener det verken vil være klimavennlig, miljøvennlig eller økonomisk rasjonelt å skrote gode fartøy, som har mange års levetid igjen.
7. Landsmøtet mener på denne bakgrunn at fiskerinæringa, regjeringa og virkemiddelapparatet i fellesskap må starte opp en stor koordinert satsing for grønn omstilling av fiskeflåten. Sentrale satsingsområder bør være å:
- Etablere gode ordninger for overgang til alternative energibærere som har utslippsreduserende effekt
- Grundig kartlegging og dokumentasjon av energiforbruket knyttet til ulike driftsoperasjoner - Redusere kostnadene ved bruk/innblanding av biodrivstoff i marin diesel.
- Utvide og forlenge refusjonsordningen, slik at denne kompenserer fullt ut for økt CO2-avgift inntil det er realistisk at størstedelen av fiskeflåten kan gå over til alternative energibærere.
Det samme må gjelde for økte kostnader ved økt bruk/innblanding av biodrivstoff.
- Vurdere å opprette et CO2-fond, der fiskeflåtens innbetalte CO2-avgift brukes til å støtte fiskerinæringas overgang til lav- og nullutslippsteknologi.
- Legge bedre til rette for miljøvennlige nybygg og klimatilpasninger på eksisterende fartøy.
- Utvikle mer energieffektive fiskeredskaper.
- Opprettholde og utvikle aktive fiskerihavner og en rasjonell mottaksstruktur.
- Myndighetene må sørge for at den norske fiskeflåten har enkel tilgang til landstrøm med tilstrekkelig effekt
- Legge til rette for fortsatt økt bruk av klimavennlige kjølemedier.
- Ta større hensyn til utslipp og klima når nye reguleringer for redskapsvalg, fartøyutforming og utøvelse av fiskeriene skal fastsettes.
- Legge bedre til rette for gjenvinning og gjenbruk av redskap og fartøy.
- Sikre best mulig utnyttelse av råstoffet, optimal kvalitet og lite matsvinn.
- Redusere CO2-utslippene knyttet til transport av sjømat.
- Starte opp en egen FoU-satsing for at hydrogen og ammoniakk på sikt kan bli reelle alternativer som energibærere i fiskeflåten.
Norges Fiskarlag er av den oppfatning at fiskerinæringen fortsatt må være en sentral del av løsningen på klimautfordringene, og at norske fiskere allerede bidrar med svært klimavennlig sjømat til
markedene, og dermed også til lavere globale klimagassutslipp.
Tiltak 16: Regler for utforming av fartøy må sikre en fiskeflåte som er best mulig tilpasset et lavest mulig klimaavtrykk og best mulig ivaretakelse av råstoffet
Fiskeflåten har ambisjoner om å bidra sterkt til å redusere norske klimagassutslipp, men har
samtidig større utfordringer enn mange andre fartøygrupper. Fiskeriaktivitet kan ikke sammenlignes med fjordkryssinger, og de positive erfaringene med elektrifiseringen av for eksempel ferjene kan ikke overføres til fiskeflåten. Fiskeflåten har ofte lange fangstturer i værharde områder, og vet ikke alltid hvor de finner fisken, eller hvor de skal levere fangsten. For de fleste fartøygruppene finnes det ikke aktuelle lavutslipps- eller nullutslippsløsninger i dag, og selv om det dukker opp gode alternativer i nær framtid, vil det ta lang tid å få de implementert i fiskeflåten.
Norges Fiskarlag mener det er en vesentlig forutsetning at rammebetingelsene som settes for
utforming av framtidens fiskeflåte er fornuftig og fremtidsrettet i et klimaperspektiv. Samtidig må også hensynet til den differensierte og mangfoldige fiskeflåten og det spredte eierskapet bli hensyntatt.
Med dette menes at fartøyene må fornyes og ombygges på en hensiktsmessig måte der det stimuleres til valg av løsninger som er tilpasset lavest mulig klimaavtrykk, samt at det tas i bruk tilgjengelig teknologi og gode løsninger for redskaps- og fangstbehandling om bord.
Tiltak 17: Klimaavgifter
Norges Fiskarlag viser til kommentarer til punkt 16. og mener at de krav som stilles til flåten må henge sammen med tilgjengelig teknologi og reelle muligheter for å innfri. Det blir ikke bedre klima og miljø av økte avgifter i seg selv, og inntekt fra eventuelle avgifter må øremerkes målrettede tiltak i
fiskerinæringen.
Norges Fiskarlag støtter i all hovedsak tiltakene 14, 15 og 18 som skissert i rapporten.
Høy råstoffkvalitet og bedre utnyttelse restråstoff
Tiltak 19: Organisasjonene i næringen må samarbeide om standarder for sertifisering
Norges Fiskarlag viser til at høy råstoffkvalitet er en forutsetning for å øke bearbeidingsgraden i sjømatindustrien. Fiskarlaget forutsetter at det er organisasjonene i fiskerinæringen som skal utforme felles standarder som grunnlag for sertifisering av for eksempel mottaksanlegg, fiskefartøy,
fiskeredskap, fangstenes størrelse mv. Fiskarlaget mener at det kan være enn viss effekt av en sertifiseringsordning, men at ordningen ikke må være for omfattende og være enkel å følge opp.
Tiltak 20: Utarbeide digital håndbok om kvalitetsarbeid
Norges Fiskarlag finner det lite formålstjenlig at næringens organisasjoner skal ta ansvaret for å utvikle en digital håndbok som omtalt i rapporten. Fiskarlaget mener et slikt arbeid bør administreres fra myndighetene og da fortrinnsvis Mattilsynet.
Tiltak 21: Offentlige forsknings- og utviklingsmidler til logistikk- og konserveringsløsninger
Norges Fiskarlag støtter foreslått tiltak og viser til tiltak 16. Fiskarlaget mener det er viktig å utvikle gode løsninger også for flåteleddet, for å optimalisere kvaliteten og bruken av restråstoff i hele verdikjeden. Fiskarlaget vil også påpeke at det bør utvikles nye løsninger for omsetning av restråstoff
Kriminalitet
Norges Fiskarlag vil bidra til å bekjempe kriminalitet i fiskerinæringen. Fiskarlaget mener kriminalitet og regelbrudd må bekjempes gjennom god ressurskontroll, et regelverk tilpasset praktisk drift og teknologiske løsninger. Fiskarlaget ser det som meget viktig å tilpasse arbeidsmiljøloven slik at sjømatindustrien har rammevilkår for å tilpasse seg sesongsvingningene i tilførsel av råstoff, og dermed gis handlingsrom til å justere bemanningen etter fiskeflåtens leveranser av råstoff.
Norges Fiskarlag støtter i all hovedsak tiltakene 22 og 23 som skissert i rapporten.
Økt sjømatkonsum
Norges Fiskarlag er helt enig i at det bør stimuleres til økt sjømatkonsum i Norge både i et folkehelseperspektiv, klimaperspektiv og av hensyn til lønnsomheten i fiskerinæringen generelt.
Norges Fiskarlag støtter i all hovedsak tiltakene 24 og 25 som skissert i rapporten.
Styrket markedsadgang
Norges Fiskarlag viser til at 95 prosent av all sjømaten fra fiskeri- og havbruksnæringen eksporteres ut av landet. Fiskarlaget mener det er en vesentlig forutsetning å intensivere arbeidet med å bedre markedsadgangen for norsk sjømat for at bearbeidingen og verdiskapningen skal øke i
sjømatindustrien. Fiskarlaget etterlyser en langt sterkere politisk vilje til å prioritere norsk sjømat når myndighetene inngår handelsavtaler med andre nasjoner. Det vises til at tollnivået for bearbeidede produkter i mange tilfeller gjør det svært krevende å oppnå lønnsomhet i sjømatindustrien. Norske myndigheter bør øke kapasiteten til å følge opp handelshindringer som tollsatser og veterinære forhold, og utestasjonene bør brukes aktivt til å promotere og tilrettelegge for økt eksport av norsk sjømat. Fiskarlaget oppfordrer til økt markedsføring av nye produkter, men påpeker at det er viktig at dette ikke går på bekostning av markedsføringen av allerede etablerte produkter.
Norges Fiskarlag støtter i all hovedsak tiltakene 26, 27 og 28 som skissert i rapporten.
Regioner og kystsamfunn
Norges fiskerlag viser til at det eksisterer et gjensidig avhengighetsforhold mellom fiskeflåten og sjømatindustrien, og at befolkningen som arbeider i fiskerinæringen har mange felles interesser. De bor gjerne i samme lokalsamfunn langs kysten, bidrar til arbeidsplasser, har behov for gode offentlig tjenester og infrastruktur. Fiskerinæringen er en viktig premissleverandør for å oppnå målsetninger i distriktspolitikken langs kysten.
Norges Fiskarlag støtter i all hovedsak tiltakene 29 og 32 som skissert i rapporten.
Ombordproduksjon
Sjømatindustrien er i utvalgets mandat definert som den delen av verdikjeden som starter i det råstoffet er tatt opp på kaikanten, og fram til den omsettes til forbruker. Ombordproduksjon faller derfor utenfor mandatet. Fiskarlaget mener at ombordproduksjon bør inkluderes i diskusjonene om tiltak for å oppnå økt norsk bearbeiding av sjømat. Fabrikkfartøyene leverer topp kvalitet og utnytter hele fisken. Fabrikkfartøyene har gitt grunnlag for godt betalte norske industriarbeidsplasser til sjøs, og var en viktig port for rekruttering av kvinner til næringen.
Sjøfryst filet er en produksjonsform med lange tradisjoner i Norge. På slutten av 1980-tallet var nær 30 ombordproduserende fartøy som stod for mellom 15 og 20 prosent av den samlede førstehåndsomsetningen i Norge. Utover 1990-tallet sank andelen sjøfryst filet ved omlegging til HG, og denne utviklingen har fortsatt. Dette skyldes flere forhold, blant annet reduserte
kvoteandeler, ugunstige omregningsfaktorer, økt konkurranse om arbeidskraften og økte kostnader.
I et industriperspektiv bør det tilrettelegges for at flere fartøy i fremtiden kan gjenoppta produksjonen av sjøfryst filet.
Med hilsen Norges Fiskarlag
Sverre Johansen
Synnøve Liabø
Kopi til:
Medlemslag Landsstyret
Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskrevet signatur.
