Arbeidsgruppe Skog

Skog22 - mandat

Strategigruppen skal utarbeide forslag til en strategi som skal legge grunnlag for å styrke konkurranseevnen i de skogbaserte

verdikjedene.

• Sterk vektlegging på forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling

• Tiltak/rammebetingelser for å realisere

verdiskapingspotensialet var også en del av mandatet.

Arbeidsgruppe Skog

• Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder)

• Erling Bergsaker, Norskog (sekretær)

• Reidar Bergene Holm (Treindustrien)

• Ole Randin Klokkerengen (MEF)

• Bjørn Håvard Evjen, Skog og landskap

• Frode Hjort, SB Skog

• Øyvind Rognstad, TFB

• Tommy Berget, Viken

• Anna Ceselie Brustad Moe, Allskog

• Kjersti Kinderås (Skognæringa Kyst/Skognæringa i Trøndelag)

• Birger Solberg (NMBU)

• Erik Framstad (NINA)

• Arvid Eikeland, Fellesforbundet/LO

• Yngve Holth, Glommen

• Even Mengshoel, Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Visjon - strategi

• Norsk skogbruk skal forsyne en vitalisert skogindustri med et konkurransedyktig fornybart råstoff, i et forutsigbart og nødvendig omfang.

• Innenfor miljøforsvarlige rammer skal

avvirkningspotensialet utnyttes i alle deler av landet der det er grunnlag for å drive et langsiktig økonomisk

skogbruk. Samtidig skal skogarealenes potensiale for skogproduksjon og CO2-opptak utnyttes.

• Skogbruket må effektivisere verdikjeden fra frø til tømmer på industritomt gjennom FoU, bedre planlegging,

strukturelle endringer, og etablering av en framtidsrettet infrastruktur som gir konkurransedyktig tømmertransport på bil, båt og jernbane

Tiltak

Arbeidsgruppa mener følgende er spesielt viktig for videre utvikling av skogbruket:

• Vesentlig økte investeringer i infrastruktur og tømmertransport:

- Nybygging og oppgradering av skogsveinettet

- Offentlige veier - administrativ oppskriving og fjerning av flaskehalser.

- Jernbane - økt framføringshastighet og flere og større tømmerterminaler

- Sjøtransport – kaier

• Økt satsing på næringsrettet FoU

• Et mer dynamisk eiendomsmarked

• Flat skogbeskatning på 27%

Investeringsbehov skogsveier

• Etablering av et tilfredsstillende veinett i kyststrøk: 8 milliarder kr

• Oppgradering og litt nybygging i de

tradisjonelle skogstrøkene: 7 milliarder kr

Anbefalinger skogsveier

• Et løft i skogsveibyggingen i den kommende 20 årsperioden for å få etabler en hensiktsmessig infrastruktur og få oppgradert eksisterende

skogsveinett til en tilfredsstillende standard.

- Årlige investeringer 5-600 mill. kr.

- Årlige bevilgninger 250 mill. kr.

• Søknadsplikten for bygging av traktorveier/

driftsveier erstattes med meldeplikt.

Veitransport

Det må bli mulig å bruke vogntog med 24 m og 60 tonn på det aller meste av det offentlige

veinettet:

• Administrativ oppskriving av veilistene må prioriteres

• Staten må bidra til finansiering av fjerning av flaskehalser i kommunale og fylkeskommunale veier.

• Dimensjonering for totalvekt på 90 tonn.

Jernbane/sjøtransport

• Jernbanekapasiteten må styrkes gjennom

tiltak for økt framføringskapasitet og bygging av terminaler

• Tilrettelegging for sjøtransport må styrkes gjennom satsing på utbygging av kaier

Skogbeskatning

Flat beskatning på 27 % på skoginntekt

• Skattlegging på samme nivå som våre konkurrentland.

• Et vesentlig enklere skattesystem

• Stimulans til økt avvirkning

FoU

• Styrket forskning for økt skogproduksjon, effektive avvirkningssystemer og klima.

• Skogtiltaksfondet må godkjennes som næringsbidrag i FoU-prosjekter

• Næringens egne fond må akseptere lavere egenfinansiering fra deltakende næringsaktør

• Store langsiktige prosjekter av stor samfunnsinteresse fullfinansieres av offentlige midler

• Utviklingsfondet styrkes med min. 10 mill. kr

• Økning av FoU-avgiften vurderes fortløpende

Eiendomsmarked

Et mål å skape et mer dynamisk eiendomsmarked. Viktigste tiltak:

• Fjerne gevinstbeskatningen ved salg av skog

• Fjerne priskontrollen ved salg av skog

Andre punkter

• Planlegging

• Langsiktig ressursforvaltning

• Kompetanse og rekruttering

• Offentlig forvaltning og veiledning

Planlegging

• Staten bør ta det økonomiske ansvaret for de grunnleggende fjernmålte dataene og MiS.

Planprodukter til skogeiere næringens eget ansvar

• Informasjon om miljøverdier (kvalitetssikret,

«vasket» og ajourført) må gjøres lett tilgjengelig på nett.

• Forsere MiS-registreringer i kystskogbruket, med hovedfokus på drivverdige og ikke skogreiste

arealer

Langsiktig ressursforvaltning

• Klimaforliket må følges opp

• Økt fokus på oppbygging av framtidig

kvalitetsskog (fra frø til hogstmoden skog)

• Spleiselag for frø og skogplanteforedling

• Konkuransedyktig skogplanteproduksjon – planteskolestrukturen må vurderes

Kompetanse og rekruttering

• Offentlig skogforvaltning slik at en oppnår gode fagmiljø med skogbruksoppgaver som hovedbeskjeftigelse

• Tilbud om faglig oppdatering

• Heving av lærlingtilskuddet for fag som skog

• Videreføring av stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter

• Mulighet for å vurdert realkompetanse og ta fagbrev som skogsarbeider

Offentlig forvaltning og veiledning

• Staten må ta ansvaret for at skogbruksetaten har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta de lovpålagte oppgavene

• Næringen må selv ta ansvar for veiledning

• Forenklinger – meldeplikt i stedet for

søknadsplikt, fellessøknader om tilskudd

• Den offentlige skogforvaltning forutsatt

evaluert og sikret ved kommunerevisjonen.

Skog22 - strategigruppa

• Gunnar Olofsson, leder

• Arne Bardalen, Skog og landskap

• Berit Time, Sintef

• Else Marie Løbersli, Miljødirektoratet

• Gaute Lenvik, NHO

• Gaute Nøkleholm, Norskog

• Hans Aasnæs, Umoe

• Hans Christian Gabrielsen, LO

• Hege Holte Nielsen, Nobio

• Heidi Kielland, Treindustrien

• Håvard Almås, MEF

• Karin Øyaas, PFI

• Marius Nygaard, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

• Merete Furuberg,

bondeorganisasjonene

• Monica Grindberg, Statskog

• Olav Veum,

Skogeierforbundet

• Tuva Barnholt, TFB

• Vincent Eijsink, NMBU

Skognæringens muligheter

Den norske skog- og trenæringen kan bidra vesentlig til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge, og samtidig bidra til å løse den globale klimautfordringen.

• Næringen vil ta en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge.

• Næringen har et økonomisk omsetningspotensiale på minst 180 mrd kr (43 mrd kr i 2012).

• Det er bærekraftig grunnlag for å øke hogsten til minst 15 mill. m3.

• Store muligheter i klimasammenheng (St.meld 39 –

utslippsreduksjon på 9,5 mill. tonn CO2, oppfølging av klimaforliket 3 mill. ekstra i opptak)

Viktigste tiltakene - skog

• Endre beskatningen av skoginntekt fra personskatt til kapitalskatt, og innføre

fondsavsetningsmulighet for enkeltpersonforetak.

• Legge til rette for økt andel aktive eiere bl.a. ved å fjerne gevinstbeskatningen ved salg av skog.

• Bygge ut skogsveinettet, øke investeringene i jernbane og kai og skogkultur og fjerne

flaskehalsene på offentlige veier.

Mål - skog

• Norsk skogbruk skal ha god lønnsomhet og levere konkurransedyktig fornybart råstoff til industrien.

• Innenfor miljøforsvarlige rammer skal

produksjonspotensialet utnyttes og avvirkningen økes i alle deler av landet der det er grunnlag for å drive bærekraftig skogbruk.

• Tilgjengeligheten til ressursene skal bedres og transportkostnadene skal reduseres gjennom

investeringer i skogsveier og annen infrastruktur som gir konkurransedyktig tømmertransport på bil, båt og jernbane.

Mål skog (forts)

• Aktiviteten knyttet til ungskogpleie og skjøtsel på norske

skogeiendommer skal økes. På sikt vil dette heve kvaliteten på tømmeret og redusere hogstkostnadene.

• Utnytting av skogressursene gjøres økonomisk mer interessant for skogeierne gjennom endringer i skatte-

systemet, herunder å beskatte skoginntekt som kapitalinntekt.

• Effektivisering og styrking av skogbrukets konkurranseevne fremmes gjennom målrettet satsing på FoU, bedre organi- sering og planlegging, og mer rasjonell eiendomstruktur.

• Skogarealenes potensial for skogproduksjon, andre økosystemtjenester og CO2-opptak utnyttes. Skogens karbonlager skal øke.

Diverse - strategigruppa

• Vurdere behovet for strukturendringer i skogbrukets omsetningsorganisasjoner.

• Norge må støtte internasjonale bokførings-regler for skog i en ny klimaavtale som stimulerer til økt uttak og bruk av trevirke.

• Det bør åpnes for å kunne omplassere skogkapital til industrikapital gjennom skogfondsordningen.

• Den lovpålagte FoU avgiften erstattes av en «frivillig»

FoU-avgift.

• Økt detaljering i anbefalingene om transport (nedlagte jernbanespor, helhetlig transportplan for den

skogbaserte verdikjeden m.fl.

Veien videre

• Varslet oppfølging gjennom stortingsmeldinger.

• Det viktigste er imidlertid fortløpende oppfølging av anbefalingene

• Skog22 gir en felles referanseramme for alle som har ansvar for eller ønsker å påvirke

næringspolitikken.