TP Konsentrasjon

(1)

TILTAK I ENDRET KLIMA

BAKGRUNNSAVRENNING

Eva Skarbøvik

Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld,

Og kolleger fra NIVA

Foto: Eva Skarbøvik

Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers kurs, Tønsberg 8.

desember 2016

(2)

2 Skarbøvik, m.fl. Bakgrunnsavrenning. Tønsberg 8. desember 2016

Og igjen i 2017…

(3)

Naturtilstand…

(4)

Hva skjer når klimaet endrer seg?

I store trekk i Vestfold (sør‐

øst‐Norge):

‐ Økt nedbør (høst, vinter, vår)

‐ Redusert nedbør om sommeren

‐ Høyere temperaturer

Se Hanssen Bauer et al. 2015

(5)

Kan gi økt erosjon langs vassdraga

(kanterosjon – kommer senere i dag!) og mer erosjon på land (primært i

områder med lite vegetasjon)

(6)

Økt utvasking av humus pga mer nedbør, økt hyppighet av ekstrem nedbør.

Mer ustabilt vinterklima med hyppige fryse‐tine‐episoder kan også øke

humusutvasking.

(Kilde: Ph.D.‐oppgave Kari Austnes (NMBU, nå NIVA))

(7)

HUMUS… LITT FILOSOFI…

– Med sur nedbør ble det mindre humus i vassdraga våre, dermed ble de klarere enn ‘normalt’

– Med reduserte svovelutslipp ble sur nedbør redusert

– Nå øker humus og fargeverdiene i vassdragene (brunt vann) – Økt humus kan gjøre tungmetaller som kvikksølv mer

biotilgjengelig

– …tilbake til normaltilstanden

– Samtidig øker humusmengden pga. klimaendringer – Klimaendringer er menneskeskapt

– Skal vi ta hensyn til klimaendringer når vi vurderer bakgrunnsverdiene?

(8)

Hva skjer når klimaet endrer seg?

I store trekk i Vestfold (sør‐

øst‐Norge):

‐ Økt nedbør (høst, vinter, vår)

‐ Redusert nedbør om sommeren

‐ Høyere temperaturer

(9)

I innsjøene:

Mindre isdekke

Lengre vekstsesong Varmere vann

Problemalgene liker det varmt og næringsrikt…

(10)

Det kan også bli mer alger i vannet i fjell og utmark, lengre vekstsesong, varmere vann.

(11)

Hva er naturlig…

hvis

klimaendringer er menneskeskapte…?

(12)

Og for noen elvetyper har vi ikke nok informasjon om ‘naturtilstand’ eller

‘bakgrunnsavrenning’ verken nå eller i et endret klima. Gjelder bl.a. leirelver…

Leirvassdrag: Mer enn 10 mg/l STS (og mer enn 80% av dette er uorganisk) og mer enn 20% av nedbørfeltet er dekker av marin leire

(13)

I 2008 …

– Foreslo vi grenser for leirvassdrag

– Ble da tatt inn i daværende veileder…

(14)

Basert på data fra fem bekker i

skog, hvorav fire hadde noe marin

leire i nedbørfeltet….

(15)

Leirdekn.grad

TP Konsentrasjon

50

30

30 70

10

TP = (Leirdekningsgrad * 0,668) + 8,65

(16)

FOKUS – SKAFFE NYE DATA FRA ‘UPÅVIRKET’

NEDBØRFELT MED MYE MARIN LEIRE

(17)

Lund sør

Lund nord

Øyeren

To nabo‐felt som drenerer til Øyeren

(18)

Lund sør

Lund nord

10 delnedbørfelt, 3 i sør og 7 i nord

Øyeren

(19)

Ny graf – bare for LUND‐feltet, data fra 2013‐2015

(20)

Skarbøvik, m.fl. Bakgrunnsavrenning. Tønsberg 8. desember 2016 20

Bekkene fra 2008

Børta i Haldenvassdraget Lund

(21)

Vi samarbeider

med NIVA, som har skrevet denne

rapporten om Leirvassdrag:

Tor Erik Eriksen et al. NIVA‐

rapport 6792/2015

(22)

NIVA‐rapport 2015

(23)

Sammenligning

(24)

24

Skarbøvik, m.fl. Bakgrunnsavrenning. Tønsberg 8. desember 2016 24

Sammenligning

35 60 85

(25)

MEN! … det er ikke bare

leirdekningsgrad som kan spille inn!

Foto: Håkon Borch

(26)

m

³

/s

(27)

27 Skarbøvik, m.fl. Bakgrunnsavrenning. Tønsberg 8. desember 2016 Foto: Håkon Borch

– Leire%

– Helning i feltene – Kloakkpåvirkning –

(tarmbakterier) – Jordbruksareal

– Vannføring/nedbørfor‐

hold året prøvene er tatt

– Kun stasjoner med minst 8‐12 prøver/år

VIDERE ARBEID…

(28)

Blå: positiv

korrelasjon, rød negativ og jo større

kakepaien er, desto mer signifikant korrelasjon.

Vi er midt i denne jobben.

Matrisen viser felt med jordbruk, vi vil også gjøre dette for felt med kun skog utmark, og sammenligne.

(29)

BIO‐

TILGJENGELIGHET AV FOSFOR I

SKOGSJORD

(Dataanalyse utført av Marianne Bechmann)

Undersøkt jordprøver i rutenett i Lundfeltet.

(30)

Skog

(31)

FORELØPIG KONKLUSJON;

FOSFOR I MARIN LEIRE I SKOG

Biotilgjengeligheten av

toppjorda med marin leire i

dette skogsfeltet var lav.

(32)

BIOTILGJENGELIG FOSFOR…

Skarbøvik, m.fl. Bakgrunnsavrenning. Tønsberg 8. desember 2016

Løst fosfat (lettest

tilgjengelig) H₂PO₄

H₂PO₄ Løst fosfat kan festes til

og løsrives fra leirepartiklene.

Rask prosess, avhenger av mengden fosfat i

vannet, mengden

partikler, mengden alger, pH...

Leirepartikkel

P i organisk materiale

Algemor Bakterie

(33)

PIT‐indeks: Påvekstalger ASPT‐ Bunndyr

Eriksen et al. NIVA‐rapport 6792/2015

ASPT var påvirket av flere fysisk‐kjemiske variabler. Den beste tilpasningen var

mellom ASPT og en kombi av totN og totP.

Bunndyr responderer først og fremst på organisk

belastning og ikke på eutrofi i seg selv.

(34)

Tilstands‐

vurdering ved hjelp av nEQR for ASPT (svart) og PIT (grønne pkt)

Viser at ASPT og PIT indikerer ulik

miljøtilstand ved sterk

leirpåvirkning

Leirdekningsgrad (%)

(35)

PIT OG ASPT – NIVA

^S

KONKLUSJONER

– Begge indekser har samme respons på TP i leirevassdrag som i andre vassdrag – MEN for begroingsalger: PIT har best

dose‐respons sammenheng ved TP mindre enn 25 ug P/l; de fleste

leirevassdrag har høyere

bakgrunnskonsentrasjoner enn dette.

PIT viste best resultat ved bruk av ufiltrert fosfat/orto‐P.

– Bunndyr: ASPT bør kunne brukes i leirvassdrag, men må finne egnet substrat for bunndyrundersøkelsene

(36)

OPPSUMMERING LEIRVASSDRAG

– Høye naturlige totalfosforverdier i skogsbekker med marin leire

– Biotilgjengeligheten av fosforet fra marin leire er dog adskillig lavere enn fosfor fra matjord (og selvsagt enn rein gjødsel og kloakkavløp) – PIT og ASPT‐indeksene i

leirvassdrag: Må jobbes mer med:

bl.a. trengs det analyser av fosfat i tillegg til TP der det tas

biologiprøver;

(37)

VÅRE INNSPILL TIL NY KLASSIFISERINGSVEILEDER SKAL LEVERES 15. FEBRUAR

– Leirvassdrag kan da få nye

klassegrenser, avhengig av hva vi klarer å finne ut til da.

– Viktig å huske at alger liker mye fosfor og varmt vann: Mengden algetilgjengelig fosfor viktig!

Så hold ut – vent og se – det kommer snart mer!!

Foto: Eva S.