• No results found

Lek og Læring i barnehagen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Lek og Læring i barnehagen"

Copied!
16
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Lek og Læring i barnehagen

Hva fokuserer vi på?

-Læringsperspektiver og perspektiver på lekens funksjon i

barns liv

(2)

Syn på hvordan læring foregår

Ofte enighet om at læring avhenger av aktiviteten hos/i den som lærer

Når vi lærer, foregår det en endring i oss, vi har oppdaget nye sammenhenger og fått en ny forståelse

Læring – hva er det?

(3)

Nedfelt i skriftlig styrings verktøy for

barnehagen som f. eks årsplaner, ukeplaner m.m.

Personalet planlegger og organiserer læringssituasjoner

Hva ønsker vi at barna skal lære?

Formell læring

(4)

Uformell læring

Er preget av her- og –nå situasjoner i lek, oppdragelse og annen samhandling Barnestyrt lek er en sentral læringsarena for uformell læring i barnehagen Barnehagene skal jobbe for å styrke

barns læring i uformelle læringssituasjoner

(5)

I organisert lek er det mange ting barn kan lære –også mere enn det personalet har

planlagt

Kommunikasjon / budskap tolkes av mottakeren.

«Skjult læring» – utover kunnskap om

introduserte temaet (F.eks. prosjektarbeid) lærer barn bl.a sosiale og motoriske

ferdigheter.

Formell vs. Uformell læring

(6)

Læringsbegrepet brukes i svært vid forstand

En helhetspedagogisk tilnærming

Fokus på det individuelle barnets og dets rettigheter, samtidig som det ser barnet som en helhet i samspill med andre

Legger vekt på barns medvirkning

Læringsperspektiver i

Rammeplanen

(7)

Forankres det praktiske arbeidet i en helhetlig tilnærming til læring.

Hva sier din årsplan om læring?

Ivaretar årsplanen det som står i Rammeplanen ang. læring?

Læringsperspektiver i

barnehagens praksis

(8)

Å legge vekt på læring har blitt tillagt stor

vekt det siste tiåret

Ligger det omsorg i meningsfull læring?

Begrepene omsorg og læring må integreres og sees i

sammenheng med hverandre (Bae og Lillemyr, 2011

Fokus på læring i bhg –

utfordring eller nødvendighet

(9)

Hva er lek?

”Lek er ikke bare lek”. Lek gir glede og er lystbetont. Å leke er ”å late som om”.

Fantasien får fritt spillerom samtidig som leken kan gi orden, spenning og være en forberedelse til ”den

voksnes verden.” Leken er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Det er barnet som har

kontroll over sin medvirkning i leken og tar ansvar for den. Gjennom lek fremmes også barnets utvikling på alle områder: Intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt.

I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse.

Hva er lek?

(10)

Lek er først og fremst noe barnet opplever som morsomt og gledesfylt – noe barnet har lyst til å gjøre av egen fri vilje. Leken er helt på barnas

initiativ, enten de setter den i gang selv, eller har lyst til å være med på noe andre inviterer til.

Barnet tenker ikke at «nå lærer jeg noe», eller «nå er jeg flink», og det opplever noe som vi kaller

«flyt». Flyt er når barnet har liten indre motstand, kan glemme seg selv og bare være til stede i

aktiviteten. Barnet har en sterk opplevelse av frihet og kan utfolde seg fritt

Fri lek, basert på egen motivasjon og eget initiativ

(11)

«Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen.»

I et leke fellesskap legges grunnlaget for vennskap med hverandre.

Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging.

Lek gjenspeiles i

Rammeplanen

(12)

> Gjennom leken får barna venner.

> Gjennom leken lærer barna å være blant ulike mennesker.

> Gjennom leken lærer barna å krangle, diskuterer og til slutt bli enige.

> Gjennom leken lærer barna å forhandle.

> Gjennom lek får barna prøve ut sin innflytelse i forholdet til andre barn

Hvorfor er leken så viktig?

(13)

•Rollelek

•Funksjonslek

•Bevegelseslek

•Språklig lek

•Konstruksjonlek

•Kategoriseringsle k

•Reseptiv lek

•Regellek

Ulike former for lek

(14)

Voksenrollen i lek og læring

•Voksenrollen og voksnes deltagelse i lek = begrunnet og bevisst! De voksne kan:

–være lekens beskytter

–hjelpe barn til deltagelse

–lekekamerat for å øke status

–videreutvikle lek

–være en støtte og inspirator

–”styre” leken ved behov

–lede aktiviteten over til noe nytt

Bearbeiding gjennom

leken

(15)

Barn lærer og utvikler en sammensatt

kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barna inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser (Rammeplanen)

Læring gjennom lek -

samhandlingskompetanse

(16)

•Voksenrollen og voksnes deltagelse i lek = begrunnet og bevisst! De voksne kan:

–være lekens beskytter

–hjelpe barn til deltagelse

–lekekamerat for å øke status

–videreutvikle lek

–være en støtte og inspirator

–”styre” leken ved behov

–lede aktiviteten over til noe nytt

Voksenrollen i lek og

læring

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

– Vi er ikke en koordinerende enhet for annen spesialisthelsetjeneste – Vi skal ha fokus på utredning, diagnostikk og behandling. – Vi er opptatt av et ”utvidet

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

Status for K4-kanalen i Tafjord som ligg i Norddal kommune,kanalen kjem ut av fjellet nord for hovedelva og brukar eit elveløp som tidlegare i hovedsak førte vatn

Det kan være hensiktsmessig å bruke dette heftet i en studiegruppe (samtale- og dialog- gruppe), der man sammen med flere fra målgruppa kan få hjelp til å avklare sitt forhold

Problemstillingen som skal besvares i denne studien er: hvilke erfaringer har audiopedagoger med e-helse behandling i møte med pasienter med nedsatt lydtoleranse.. Hensikten med

For å si det med Mead, kanskje det at de hadde et større eller mindre ”meg” som kunne gi gjensvar til Evangeliesenterets kristne miljø, igjen kunne spore deres ”jeg” til