Kommunesektorens framtidige utfordringer

Kommunesektorens framtidige utfordringer

Helge Eide, TBU fagseminar Oslo, 8. desember 2010

2

Det bærekraftige økonomiske velferdssystem

Utgifter = Inntekter

Tjeneste- volum Enhets-

kostnader Skatte-

satser mv

X =

grunnlag

X

3

Bærekraftig velferd

Forventninger Teknologi/organis.

Driverne, og deres positive og negative effekter

Tjeneste- volum Enhets-

kostnader Skatte-

satser mv

X =

grunnlag

X

Demografi

4

Drivkrefter – demografi:

Vi blir flere eldre

Forventet befolkningsutvikling Indekser 2009 = 100

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500

2010 2020 2030 2040 2050 2060

0-19 år (2009: 1.231.430) 20-69 år (2009: 3.060.979) 70-79 år (2009: 287.212) 80-89 år (2009: 184.972) 90 år og eldre (2009: 34.659)

Kilde: SSB (MMMM-alternativet)

5

Årlig økning i utgifter pga demografi akselererer de neste 20 årene!

Årlig økte utgifter pga demografi, mrd 2009-kr

Samme metode som TBU, befokningsfremskrivning altern. MMMM fra SSB

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060

Årlig merutgift Fra 2030 gjennomsnitt

pr år for 5 års intervaller

Gitt uendret standard og dekningsgrad!

6

Drivkrefter – teknologi mv:

Offentlig sektor har høy kostnadsvekst

Priser på ulike varer og tjenester

Indekser, 1972=100

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005

Helse- og sosial Hotell- og restaurant Industri

Varehandelsavanse Post og tele

Kilde: SSB (Nasjonalregnsk ap)

7

Drivkrefter – forventinger:

Vi ønsker økt standard og dekningsgrad

Ressursbruk i pleie og omsorg

Mill. timeverk

90 100 110 120 130 140 150 160

1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

Økt ressursbruk per person i hver aldersklasse

Vekst som følge av endringer i alderssammensetning Faktisk utvikling

Kilde: Finansdepartementet (Perspek tivmeldingen fig 5.13)

8

Vi blir rikere og forventer mer

Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992=100

80 90 100 110 120 130 140

1992 1996 2000 2004 2008

Off. konsum per capita (volum) Brukertilfredshet

Forholdet off./privat konsum (volum)

Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS.

3 av 4 ordførere og rådmenn opplever at gapet mellom forventninger og kommuneøkonomien er økende

Opplever du at gapet mellom innbyggernes forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for har vært økende, konstant eller avtakende de siste årene?

Økende; 76 % Konstant; 20

%

Avtagende; 3

%

Det er ikke noe forventnings-

gap; 1 % Vet ikke; 0 %

n=537

Spm. 3

Kilde: KS/Perduco undersøkelse nov. 2010

Nesten 3 av 4 mener løfter fra sentrale politikere er viktigste årsak til gapet

Hva oppleves som viktigste årsak til gapet mellom innbyggernes forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for?

Kun stilt til de som oppgir at gapet mellom innbyggernes forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for har vært økende

Løfter fra sentrale politikere; 72

% Løfter fra

lokalpolitikere;

2 %

Innbyggernes krav/

forventninger øker som følge av økt levestandard;

23 %

Annet; 4 %

n=407

Spm. 4

Kilde: KS/Perduco undersøkelse nov. 2010

11

Forventningsgapet – sett fra kommunene

 Kommunesektoren – den største

leverandøren av

velferdstjenester, men pengene kommer fra staten

– forventningene fra staten og innbyggerne er ofte større enn pengene som følger med

 Kommunesektorens opp- gave å avstemme oppgaver mot ressurser – til å foreta den reelle prioriteringen

 Det er kommunene som vil måtte kutte i tjenestene!

12

”Easy fix” – øke skattene?

Kilde: SSB

Skatter i prosent av BNP

0 10 20 30 40 50 60

1970 1980 1990 2000 2010

Norge " oljekorr.

Sverige Danmark

Kilde: SSB

”Bare” å øke skattene?

13

14

”Easy fix” – økt brukerbetaling?

 Brukerne kan betale mer

– øke brukerbetalingene slik at de etter hvert dekker en betydelig del av kostnadene

– bruke markedsmekanismen mer aktivt – framtidas eldre vil ha god økonomi

 .. men neppe tilfeldig at høring om vederlagsforskriften lar vente på seg

” Easy fix” - Kommunesammenslåing?

15 - Flere innbyggere betyr bedre

skattegrunnlag og høyere inntekter, og det betyr at det er flere til å finansiere de

velferdsordninger som kommunene er nødt til å etablere, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO til NRK.

I

hvilken grad mener du at kommunen din har

forutsetninger for å løse de viktigste velferdsoppgavene?

16

Svar fra ordførere/rådmenn etter kommunestørrelse

kilde: KS/Perduco, spørreundersøkelse nov. 2010

Økte stordriftsfordeler i kommunesektoren – hvor er potensialene?

 Administrasjon

– Sentral- og sektoradministrasjon

 Pleie og omsorgstjenester – Institusjonsomsorg

 Undervisning og barnehager

– Skoler og barnehager (moderat)

 Helse- og sosialtjenester – Legevakt, legetjeneste

 Kultur

– kulturskole

 Tekniske tjenester

– Vedlikeholdsanlegg vei og vvs – Kommunal planlegging

Kilde: Myrvold/Toresen: "Har kommunestørrelse noen betydning for effektivitet og kvalitet i kommunal

tjenesteproduksjon, NIBR 2003

17

”Easy fix” - konkurranseutsetting?

18

Økt fleksibilitet i arbeidstidsordninger

 Populært – og dyrt: økt grunnbemanning

 Upopulært (sentralt) – men virkningsfullt:

– flytte fordeling av arbeidstid fra hverdag til helg

Andel sysselsatte i deltid

Gjennomsnitt stillingsbrøk for deltidsansatte

Kommunesektor 55 % 61 %

PLO-sektor 70 % 59 %

19

20

Kan vi produsere velferdstjenestene mer effektivt?

 Kan vi organisere virksomheten bedre? Struktur-

rasjonalisere og/eller øke innsatsen av realkapital og gjøre virksomheten mindre arbeidsintensiv, slik privat sektor i stor grad har gjort, jf varehandelen?

 Vi kan ikke vedta ny teknologi, men vi kan velge å stimulere til utvikling og anvendelse av ny teknologi

21

Mer effektiv organisering blir en hoved-

utfordring for kommunene i årene framover

 Fra ”mer penger” til ”mer for pengene”

 Økt frihet på enhetsnivå, fokus på resultater

– styrke og utnytte motivasjon, kompetanse og erfaringer hos de ansatte

– deltid gir neppe grunnlag for effektivisering – sjekke egen resultatoppnåelse

– måle seg mot andre kommuner, og om mulig også mot private bedrifter

– måle egen utvikling over tid

 Et visst press kan være nødvendig for å tvinge fram omstilling

– trange budsjettrammer

– offentliggjøring av resultater

22

Framtidas eldre må få signaler på et tidlig tidspunkt

 Vi må sikre at langsiktige hensyn og bærekraft gis økt vekt i diskusjonen rundt nye velferdsreformer

 Vi må forsterke diskusjonen om

– hvilke tjenester framtidas velferd skal omfatte

– hvordan vi kan produsere velferdstjenestene mer effektivt i framtida

– Bærekraftige

finansieringen av velferdstjenestene