Grunnkurs for synskontakter

(1)

23. april 2018 // Maida Bosnić Thomassen

Grunnkurs for synskontakter

Maida Bosnic Thomassen Optiker og rådgiver

Dagligliv – Syn

NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus

(2)

09.00 Velkommen

09.10 Informasjon om synsgruppen ved NAV Hjelpemiddelsentral 09.30 Regelverk: Synsfunksjon og kriterier for å få synshjelpemidler 10.00 Pause

10.10 Øyesykdommer og synshjelpemidler 11.00 Pause

11.15 Henvisninger til synsgruppen og utprøving av synshjelpemidler 11.40 Søknad, bestillingsordning, tilskuddsordning, spørsmål

11.55. Rådgivningskontoret for syn og hørsel (Oslo kommune) 12.00 Slutt

Program

(3)

 Husk at vi har åpent kontorlandskap – vennligst ta hensyn utenfor møterommet.

 Bruk alltid mikrofon.

 Rømningsveier.

 En evaluering vil bli sendt ut i etterkant av kurset.

Litt informasjon

(4)

Organisasjonskart

(5)

 Vi er en statlig og leverandøruavhengig instans som tilbyr Norges bredeste spekter av synshjelpemidler.

 Vi holder til sentralt på Økern i Oslo i Kabelgaten 1 og 2

 Ca. 300 ansatte

 Nedslagsfelt på ca. 1/4 av Norges befolkning

NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus

(6)

Ansatte på synsområdet ved

Dagligliv – Syn og hørsel Gruppeleder:

 Lovise Rimstad [email protected]

Rådgivere:

 Camilla Christensen-Ngo [email protected]

 Simon Birkals [email protected]

 Janna Hildeskor [email protected]

 Anne Marit Arnegaard [email protected]

 Maida Bosnic Thomassen [email protected]

(7)

Ansatte på synsområdet ved

Arbeid – Syn, hørsel og bevegelse Gruppeleder:

 Elin Eskildsen [email protected]

Rådgivere:

 Josette Sirech [email protected]

 Michael Cyrus [email protected]

 Wenche Holm [email protected]

 Flamur Loku [email protected]

 Marianne Orvik [email protected]

(8)

Hva gjør vi?

 Rådgivning og veiledning

 Utredninger av hjelpemiddelbehov

 Utprøvinger av hjelpemidler

 Opplæring i bruk av hjelpemidler

 Kurs for brukere og pårørende

 Kurs for samarbeidspartnere

 Målgrupper

Førskolebarn og skolebarn, studenter, arbeidssøkere og arbeidstakere, unge og voksne uten arbeid, eldre.

(9)

Kurs

 Vi oppdaterer kurskalenderen jevnlig og anbefaler derfor at synskontakter og andre ergoterapeuter jevnlig besøker våre kurssider

 www.nav.no/kurs

(10)

Samarbeid eksternt

 Felleskurs og møter med Statped

 Kurs for optikere

 Kurs for øyeleger og sykepleiere ved OUS

 Masterstudenter fra NTNU

 Optikerstudenter fra HBV

 Ergoterapistudenter fra HiOA

 Helsefagelever fra Kuben

 Hospitanter fra andre hjelpemiddelsentraler

 Møter med intresseorganisasjoner

 Møter med Oslo voksenopplæring Nydalen (Syn)

 +++

(11)

 Barn

 Eldre

 Belysning

 Døvblinde

 Punkt

Arbeidsområder – Dagligliv – Syn og hørsel

(12)

Barn

 Henvisninger kommer primært fra Statped, PPT (Oslo) og skoler.

 Utredninger på hjelpemiddelsentralen i «Klasserommet».

 Deltakere på utprøving: barnet, foresatte, personal fra skole/barnehage, synspedagog fra Statped/PPT (Oslo), rådgiver fra hjelpemiddelsentralen.

 Utprøving av filterbriller, kikkerter, lesehjelpemidler, hjelpemidler til skolearbeid.

 Kurs i IKT-hjelpemidler holdes for skoler og foresatte i samarbeid med Statped to ganger årlig.

(13)

Klasserommet

(14)

Eldre

 Henvisninger kommer primært fra ergoterapeuter (synskontakter) i kommune / bydel.

 Utredninger på hjelpemiddelsentralen.

 Deltakere på utprøving: bruker, ergoterapeut (synskontakt) og rådgiver.

 Utprøving av tradisjonell optikk, kikkerter, lupelamper, spesialluper, forstørrende nærbriller, lesetv, mm.

 Flere og flere eldre benytter IKT-hjelpemidler til PC, lesing, mobil mm.

 Kurs primært for førstelinjetjenesten, men også for

brukere. Eks: IKT-kurs, programvarekurs, leseTV-kurs.

(15)

Synsprøverom

(16)

Belysning

 Henvisninger kommer primært fra ergoterapeuter

(synskontakter) i kommune / bydel. Synskontakter er utstyrt med luxmeter for lysmåling.

 Utredninger hos bruker.

 Belysningsbefaring suppleres ofte med utprøving av filterbriller på hjelpemiddelsentralen.

 Kurs om belysning og lysmåling holdes for synskontaker i bydel/kommune.

(17)

Lyslab

(18)

Arbeid – Syn, hørsel og bevegelse

 Henvisninger kan komme fra NAV kontor, arbeidsgiver, kommunal ergoterapeut og Statped.

 Utredning på hjelpemiddelsentralen og på arbeidsplass

 Deltakere på utprøving: arbeidstakeren og rådgiver fra hjelpemiddelsentralen.

 Utprøving av hjelpemidler til arbeidsplass, spesielt IKT- hjelpemidler og filterbriller for svaksynte.

 Arbeidsrettet veiledningstjeneste (AVT).

 Tverrfaglige kurs for arbeidsgivere og NAV-kontor holdes på hjelpemiddelsentralen.

(19)

Mer informasjon

 NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus

 Synstekniske hjelpemidler

 Telefonvakt Syn:

Telefonnummer: 21 06 97 00

Telefonvakttider: mandager, torsdager og fredager kl. 9 – 11.

(20)

Hovedsakelig må utfordringene være:

 Avstands- eller nærvisus <

0,3

på beste øye

 Synsfeltproblematikk

 Unormal grad av lysømfintlighet

Våre brukere

(21)

Visus

 Visus = evnen til å oppfatte små detaljer.

 Evnen til å oppfatte to nærliggende gjenstander som adskilte.

 Når vi omtaler visus, snakker vi om skarpsyn.

 Visus måles alltid ved en synsundersøkelse, og normal testavstand er 6 meter.

 Visus benyttes ofte som et mål på hvor mye en person ser.

NB! Det er bare en del av «sannheten»

(22)

Enklere forklart om visus

 6/6

Det man «skal» se på 6 meter, sees på 6 meter

• 6/12

• 6/60

«Det andre ser på 60 meter, kan denne personen først se på 6 meter»

(23)

Visus - eksempler

 6/6 3/3 1,0

 6/12 3/6 0,5

 6/18 3/9 0,33

 6/24 3/12 0,25

 6/36 3/18 0,167

 6/60 3/30 0,1

 6/100 3/50 0,06

(24)

REGELVERK

Synsfunksjon og kriterier for å få synshjelpemidler

(25)

 Hva dekkes av Folketrygden?

 Hva må man dekke selv?

Regelverk

(26)

 Regelverket gjør det lettere for deg å kommunisere tydelig til bruker hva som kan søkes på.

 Regelverket fungerer som et oppslagsverk for deg selv hvis du er i tvil.

 Det kan gjøre at søknaden går raskere gjennom systemet.

Hvorfor bør du kjenne til regelverket?

(27)

Hvor finner du regelverket?

 Ved utfylling av søknad på nav.no:

https://www.nav.no/no/Person/Skjemaer-for-

privatpersoner/Skjemaer/Hjelpemidler+og+tilrettelegging/Syn

 Rettskildene på nav.no:

https://www.nav.no/rettskildene/;cmsnavno_JSESSIONID=DF8GGN3Agl LzF3hkLKSHckP0

 Lovdata: www.lovdata.no

(28)

 § 10 - Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet:

 Folketrygdloven § 10-5

Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet

 Folketrygdloven § 10-6

Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet

Folketrygdloven

(29)

 Folketrygdloven § 10-6 - Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet:

«Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter § 10-7.

Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og

hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet.»

Grunnleggende krav for å kunne få innvilget

hjelpemidler

(30)

 Det ytes stønad til bedring av funksjonsevnen når:

Funksjonsevnen er nedsatt pga sykdom, skade eller lyte.

Funksjonsevnen må være vesentlig og varig nedsatt.

Stønaden må være både nødvendig og

hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen.

Vilkår i loven

(31)

 Folketrygdloven § 10-7 - Stønadsformer

«Et medlem som fyller vilkårene i § 10-5 eller § 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til

a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler»

Grunnleggende krav for å kunne få innvilget

hjelpemidler

(32)

Men…hva er et hjelpemiddel?

 Ikke alle dingser som er lure å ha for synshemmede, defineres som et hjelpemiddel man kan få fra

Folketrygden.

 Hva som defineres som hjelpemiddel, endres med tiden.

Før kunne man få f.eks. selvtredende synåler, merketape og forstørrende sminkespeil som utlån – det får man ikke lenger, bruker må nå kjøpe disse tingene selv.

(33)

 Luper under 8D ble for et par år siden, sammen med en del andre småhjelpemidler, definert som noe brukere i Oslo og Akershus må skaffe seg selv.

 1. februar ble dette endret, slik at man nå kan låne luper fra 5 D og oppover.

 1. februar i år kom det en endring på hvilke filterløsninger som dekkes av Folketrygden. Filterbriller med filter på 400 nm og som blokkerer mindre enn 40 % av det synlige lys må brukere dekke selv.

Men…hva er et hjelpemiddel?

(34)

Kravene for å få synshjelpemidler

Hovedsakelig må utfordringene være:

 Avstands- eller nærvisus < 0,3 på beste øye

 Unormal grad av lysømfintlighet

 Synsfeltproblematikk

 Se Vedlegg 7 til § 10-7 i Folketrygdloven for detaljerte krav.

 For å finne Vedlegg 7: www.nav.no/rettskildene  Kapittel 10

 Det står mer i Vedlegg 7 enn det som er med i denne presentasjonen, så les videre selv og lag deg gjerne et bokmerke!

(35)

 Om synsevne mv.

[Endret 9/13]

 «Når visusfunksjonen er redusert til ca. 6/18 (0,33) på

beste øye med beste korreksjon, vil de fleste få problemer med å lese avisskrift på vanlig leseavstand. Dette nivået er derfor valgt som kriterium på svaksynthet etter kapittel 10 og er også brukt som internasjonalt kriterium av

WHO.»

Vedlegg 7 til § 10-7 a, c, d samt annet og

tredje ledd : om synsevne

(36)

 «Selv om visusfunksjonen danner hovedkriteriet for

kvalifisering til synshjelpemidler, må det likevel sees på synsfunksjonen som en totalfunksjon der visus kun er et av flere elementer. Visus kan være bedre enn 6/18 (0,33) og likevel kan synsfeltdefekter samt en rekke andre

delfunksjoner som f.eks.

lesevisus dårligere enn 6/18 (0,33), nedsatt kontrastsyn,

nedsatt adaptasjonsevne for lys/mørke, nedsatt mørkesyn og

lysømfintlighet/blendingsfølsomhet forårsake synsproblemer som kan avhjelpes med hjelpemidler.

 Når slike spesielle forhold er dokumentert/sannsynliggjort kan stønad gis selv om visus er bedre enn 6/18 (0,33).»

Vedlegg 7 til § 10-7 a, c, d samt annet og

tredje ledd: om synsevne forts.

(37)

 Gjør deg kjent med Vedlegg 7

 Les også gjerne «Rundskriv til § 10-7 Bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd»

Det finner du samme sted som vedlegget, og her står mye nyttig om hjelpemiddelbegrepet og vurdering av nødvendighet og

hensiktsmessighet

 Søknadsgruppen behandler alle søknader som kommer inn, og kan kontaktes via vårt sentralbord:

21 06 97 00

Har du spørsmål om regelverket for

synshjelpemidler?

(38)

ØYESYKDOMMER OG

SYNSHJELPEMIDLER

(39)

Fakta om syn

 80 % av sanseinntrykkene kommer gjennom øynene.

 Ca. 180 000 nordmenn har så svekket syn at de har problemer med dagligdagse gjøremål.

 Mer enn 1000 er helt blinde.

 10 % av alle over 70 mister lesesynet pga AMD.

 70% av alle over 70 år får grå stær.

 40000 nordmenn over 70 har grønn stær (glaukom).

(40)

De vanligste øyesykdommene

 Katarakt – «grå stær»

 AMD – «forkalkninger», «makula»

 Glaukom – «grønn stær»

 Diabetes retinopati

 Retinitis pigmentosa – «RP»

 Hjerneslag

Animasjoner av synstap: sansetap.no

(41)

Konsekvenser av synshemming

 Behov for hjelp til dagligdagse gjøremål.

 Vanskeligheter med å lese post, aviser og annet.

 Kjenner ikke igjen folk på gaten.

 Isolasjon.

 Passivitet.

 Depresjon.

 Fall.

 Økte hørselsvansker.

(42)

Synet bør sjekkes jevnlig hos egen optiker

 Når øyesykdom er årsak til synshemmingen, vil ikke vanlige brilleglass kompensere for synstapet.

 Men brillestyrken bør sjekkes jevnlig, og brillen være så riktig som mulig for brukers syn.

Dette gjør bruker hos egen optiker.

 Det er viktig å forklare svaksynte brukere at de også med en optimal gåbrille vil se uklart.

Dette skyldes øyesykdommen.

(43)

 De fleste svaksynte bør ha en lupe, spørsmålet er hvor sterk den bør være og hva slags type som passer best.

 Svake luper er store, og har den fordelen at gir større synsfelt og kan være firkantede (= lettere å lese med).

 Sterke luper er mindre, er alltid runde, og vil gi kortere arbeidsavstand og mindre synsfelt jo sterkere de er.

Hva bør du vite om optiske luper?

(44)

 Leseluper / stativluper

 Lommelysluper

 Innslagsluper

 Visolettluper

 Luper for skriving

 Elektroniske luper

Noen lupetyper du bør kjenne til…

(45)

Hvilke luper gis som hjelpemiddel?

 Håndholdte luper på 5D eller mer gis som hjelpemiddel.

 Lupelamper over 3D gis som hjelpemiddel.

 Optiske luper må være prøvd før bruker kan søke om elektronisk lupe.

(46)

Hvorfor hjelper forstørrelse?

 papp

papp

* *

*

…fordi ”flekken”

- skotomet - i synsfeltet har samme størrelse!

*

(47)

 Øyets evne til å justere og se skarpt på forskjellige

avstander forsvinner gradvis etter 40 - 45 årsalderen.

 Konsekvensen er at vi vanligvis blir mer "langsynte", og må ha gjenstanden på lengre avstand for å kunne se den klar.

 Vanlige lesebriller kompenserer for at linsen i øyet med alderen mister evnen til å fokusere på nært.

Litt informasjon om lesebriller

(48)

 Det er vanlig at man fra ca. 40 års alder får behov for lesebrille. En slik vanlig lesebrille dekkes ikke av

Folketrygden.

 Ved behov for ytterligere forstørrelse i brillen pga.

svaksynthet, kan man søke om en forstørrende nærbrille som hjelpemiddel.

Litt informasjon om lesebriller

(49)

«Kan jeg ikke bare få en sterkere lesebrille?»

 Ved lett grad av synshemming prøver vi gjerne en lesebrille først. Brukerne ønsker ofte dette sterkt.

 Det er tre grunnleggende begrensninger ved sterke lesebriller:

1) Sterkere brille gjør at lesestoffet må holdes nærmere.

2) Sterkere brille gjør at man ser mindre av teksten om gangen.

3) Det er begrenset hvor sterk forstørrelse som er praktisk å ha i en lesebrille.

 Når forstørrelsesbehovet er mer enn ca. 1.5x, må det vanligvis prøves andre løsninger enn lesebrille.

(50)

 Vanlige solbriller gir normal beskyttelse mot sollys. Alle bør ha en solbrille.

 Vanlige solbriller og vanlige fargeskiftende glass gis ikke som hjelpemiddel.

Litt om filterbriller for lysømfintlige

(51)

 Filtebriller fjerner de delene av det elektromagnetiske spekteret som kan være spesielt problematiske for noen brukere.

 Filterbriller kan gis til brukere med dokumentert

lysømfintlighet, hvor vanlige solbriller er prøvd men ikke hjelper tilstrekkelig.

Litt om filterbriller for lysømfintlige

(52)

 Filterbriller kan være til hjelp for brukere som har redusert kontrastsyn.

 Redusert kontrastsyn kan føre til problemer i dagliglivet, som ved orientering og lesing.

 Redusert kontrastsyn kan også føre til problemer ved orientering.

Filterbriller for brukere med redusert

kontrastsyn

(53)

 Filterbriller må alltid prøves ut. Det er svært individuelt hvilken glassfarge som hjelper den enkelte.

 I tillegg er det viktig at innfatningen dekker godt rundt øynene.

 Mange filterbriller har gule/oransje glass. Det er fordi

dette øker kontrast i tillegg til å fjerne deler av det synlige

lyset.

Viktig å vite om filterbriller

(54)

Briller som synshjelpemiddel

 Uansett hvor svaksynt man er, dekker folketrygden kun optikk utover det som regnes som normale briller.

 Det betyr at:

En svaksynt som trenger en normal avstandsbrille, må dekke dette selv.

En svaksynt som trenger solbrille, må kjøpe dette selv.

En lesebrille må være unormalt sterk for at den kan gis som hjelpemiddel.

(55)

Når optiske luper ikke er nok…

 Bærbar leseTV

 Lesetv

 Lesemaskin

(56)

Ulemper Fordeler

 Trinnløs forstørrelse.

 Mulighet for økt kontrast.

 Ser mye av teksten / bildet om gangen.

 Stort og tungt apparat.

 Det kan være forvirrende å se på skjermen og ikke på hendene sine.

 Ubehag fordi teksten beveger seg.

 Ny leseteknikk.

LeseTV

(57)

Ulemper Fordeler

 Kan være eneste løsning hvis bruker ikke kan lese selv.

 Avlastende å basere seg på lyd.

 Syntetisk tale krever tilvenning.

 Takler best tekst med enkel layout.

Lesemaskin

(58)

 De kan være håndholdte eller brillemonterte.

 Kikkertbriller er mest aktuelle å bruke når man sitter i ro.

 Håndholdte kikkerter brukes for eksempel til å se på skilt

Kikkert som hjelpemiddel

(59)

 Jo mer forstørrelse de gir, desto mindre blir synsfeltet.

 Jo mer forstørrelse de gir, desto lengre / tyngre blir vanligvis kikkerten.

 Kikkertbruk krever trening!

Kikkert som hjelpemiddel

(60)

 Daisyspiller

 Talende klokke

 Talende termometer

 Diktafon for svaksynte

 Fargeindikator

 Talende kjøkkenvekt

 Talende litermål

 Talende personvekt (ikke hjelpemiddel)

Lyd som erstatning / avlastning for synet

(ADL)

(61)

Taktil hjelp som erstatning / avlastning for synet (ADL)

 Merketape (ikke hj.m.)

 Merkeknotter (ikke hj.m.)

 Merkepasta (ikke hj.m.)

 Signaturramme

 …og hjelpemidler med tydelige knapper, for eksempel klokke

(62)

Andre typer hjelpemidler

 Til PC: Forstørrelse, tale, spesialtastatur

 Lys: Lykter, lupelamper

 Mobilitet: Hvit stokk

 Kjøkkenutstyr – stort utvalg av smarte løsninger! (ikke hjelpemidler)

 Telefoner med store tall (ikke hjelpemidler)

 iPad, iPhone, iWatch og tilsvarende produkter (ikke hjelpemidler)

(63)

Husk at hjelpemidler er et supplement til tilrettelegging

 Tilpasning i hjemmet

 Økt belysning

 Kontraster

 Orden og system

 Merking

 Innstillinger på PC og telefon

(64)

Kontakt med andre med tilsvarende utfordringer

 Aniridi Norge. www.aniridi.no.

 Foreningen Norges døvblinde (FNDB). www.fndb.no.

 FNDB – avdeling døvblindfødte. [email protected].

 Interessegruppe for synshemmede EDB-brukere (ISE).

www.ise.no.

 KABB, Kristent arbeid blant blinde og svaksynte. www.kabb.no.

 Landsforbundet for kombinert syns- og

hørselshemmede/døvblinde. www.lshdb.no.

 Norges blindeforbund. www.blindeforbundet.no.

 Norsk forbund for svaksynte. www.svaksynte.no.

 Norsk glaukomforening. www.glaukomforeningen.no.

 Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge. www.rpfn.no.

 Synshemmede akademikere - SAF. www.saf-org.no.

(65)

Kontakt med andre med tilsvarende utfordringer

 Diabetesforbundet. www.diabetes.no.

 Interesseforeningen for LMBB-syndrom. www.lmbb.no.

 Marfanforeningen. www.marfan.no.

 Norges myalgisk encefalopati forening. www.me-foreningen.no.

 Norsk forening for albinisme. www.albinisme.no.

 Norsk forening for slagrammede. www.slagrammede.org.

 Norsk revmatikerforbund. www.revmatiker.no.

 Norsk Spielmeyer-Vogt forening. www.nsvf.org.

 Ups&Downs. Støtteforeninger for foreldre til barn med Downs syndrom. www.upsanddowns.no.

 +++

(66)

Tilpasningskurs

 Stønad til tilpasningskurs for bedring av funksjonsevnen i dagliglivet kan gis til synshemmede, hørselshemmede og kombinert syns- og hørselshemmede / døvblinde.

 Kursene må være nødvendige og hensiktsmessige.

 Kursene holdes blant annet ved Hurdal syn- og mestringssenter, og drives av NBF.

 Man må ikke være medlem i NBF for å delta på disse kursene, som er finansiert av Folketrygden.

 Les mer i Rundskriv § 10-7 Bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd.

(67)

Tilpasningskurs

 Stønad til opplæringstiltak

 Tilpasningskurs for blinde, sterkt svaksynte og deres pårørende 2018

 Skjema: Søknad om stønad til tilpasningskurs NAV 10- 07.18

(68)

HENVISNINGER TIL SYNSGRUPPEN

UTPRØVING AV SYNSHJELPEMIDLER

(69)

Henvisning og søknad til NAV HMS OA

 Bruk skjemaveilederen på www.nav.no som inneholder alle skjemaene du trenger for henvisning og søknad.

 Du må ha brukers personnummer og postnummer tilgjengelig.

 Valgene du gjør gjennom veilederen resulterer i skjemaene du har behov for.

 Skjemaene må skrives ut og sendes inn for scanning.

(70)

(71)

(72)

(73)

(74)

(75)

(76)

(77)

(78)

(79)

(80)

Tilleggsskjema T-15

 Kan brukes ved både henvisning og søknad.

(81)

Førsteside – Unik for hver innsendelse!

(82)

(83)

(84)

(85)

Søknad etter utprøving ved HMS

 Fyll ut søknad på vanlig måte.

 Benytt hjelpemiddelnummer du har fått oppgitt på utprøvingen.

 Vis til utprøvingsdato ved hjelpemiddelsentralen. Vår journal etter utprøving er lagret elektronisk hos oss, og søknadsbehandlere kan finne dette i vårt system.

 Begrunn valg av hjelpemidler.

(86)

Bestillingsordningen

 Administrativ forenkling av saksbehandling for

hjelpemidler som ikke krever individuelle tilpasninger.

 Et svært begrenset utvalg etter nasjonale endringer 2013.

 Bestillingsordningen

(87)

Tilskuddsordningen

 Brukere som fyller vilkårene kan få utbetalt et

tilskuddsbeløp på 2 000 kroner. Må søkes om på vanlig måte, slik som når det søkes om synshjelpemidler.

 Bruker kjøper selv inn hjelpemidlene.

 Tilskuddet er ment å dekke de ekstrautgifter bruker har til rimelige hjelpemidler, spesielt utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne, som ikke er en del av

hjelpemiddelsentralens sortiment.

 Bruker kan søke om nytt tilskudd etter fire år.

(88)

Synskofferten

 Inneholder et utvalg av hjelpemidler for synshemmede som:

- kan søkes

- er på tilskuddsordning - er på bestillingsordning

- og som brukere selv må kjøpe i ordinær handel.

(89)

(90)

Lese videre om hjelpemidler?

 Det finnes en mengde hjelpemidler vi ikke rekker å snakke om i dag.

 Det finnes også mange nyttige ting som bruker selv må kjøpe.

 Les mer på www.hjelpemiddeldatabasen.no

Der finnes også Rammeavtalen for synstekniske hjelpemidler

 Forhandlerne sine nettsider:

www.svaksynt.no www.adaptor.no www.provista.no www.nordiceye.no www.multioptikk.no www.htn.no

++++

(91)

 Visuelle hallusinasjoner, dvs. ikke med lyd.

 Typisk CBS-pasient: Aleneboende med AMD.

 Det kan være flere grunner til hallusinasjoner, men informér gjerne om at synstap kan være en av dem!

Charles Bonnet Syndrom

(92)

Slagrammede

 Husk at mange slagrammede også kan oppleve synsforstyrrelser.

Eks: synsfeltutfall, øyemotoriske vansker, dobbeltsyn, lysømfintlighet mm.

 Vær oppmerksom på dette, og kartlegg også for mulige synsvansker som ikke er oppdaget.

 Det kan være vanskelig å finne gode hjelpemidler, men et samarbeid mellom terapeut, voksenopplæring,

hjelpemiddelsentralen og andre, kan bidra til en bedre synsmessig hverdag for disse brukerne.

(93)

 Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen dersom du har spørsmål.

Telefonnummer: 21 06 97 00

Telefonvakttider: mandager, torsdager og fredager kl. 9 – 11.

 Besøk våre lokale nettsider (NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus).

 Les litt om synshjelpemidler .