NAVs be drifts- un der sø kel se 2020

(1)

NAVs be drifts-

un der sø kel se 2020

Ned gang i et ter spør se len

(2)

Ar beids- og vel ferds di rek to ra tet Post boks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo

(3)

un der sø kel se 2020

Ned gang i et ter spør se len et ter ar beids kraft

Au dun Gjerde

Takk til ana ly se- og sta tis tikk-kon tak te ne ved alle NAVs fyl kes kon tor for bi dra get til gjen nom fø ring av da ta inn sam lin gen for un der sø kel sen.

(4)

(5)

Sam men drag . . . . 7

Inn led ning . . . . 7

Ho ved ten den ser . . . . 8

Re krut te rings pro ble mer . . . . 8

Man gel på ar beids kraft . . . . 9

Noen ut valg te næ rin ger . . . .11

Stør re re krut te rings pro ble mer in nen berg verks drift og ut vin ning av rå ol je og na tur gass . . . .11

La ve re man gel in nen for ei en doms drift, for ret nings mes sig og fag lig tje nes te yt ing . . . .11

La ve re man gel in nen bygge og an legg . . . .12

Sta bil man gel in nen in du stri en . . . .12

Stramt ar beids mar ked in nen over nat tings- og ser ve rings virk som het . . . .13

Sta bil ut vik ling in nen va re han de len . . . .13

Of fent lig sek tor . . . .14

Ta bell ved legg . . . .16

Me to disk ved legg . . . .23

Utvalg . . . .23

Inn sam ling av data . . . .23

Analyse . . . .23

(6)

(7)

Sam men drag

NAVs be drifts un der sø kel se kart leg ger et ter spør se len et ter og man gel på ar beids kraft, både fyl- kes vis og in nen for den en kel te næ ring. Vå ren 2020, før ko ro na kri sen ram met norsk øko no mi, har vi på bak grunn av virk som he te nes inn rap por te rin ger es ti mert man ge len på ar beids kraft til 50 750 per so ner. Målt i an tall per so ner er man ge len på ar beids kraft 8 700 la ve re enn i 2019, men 6 350 høy ere enn i 2018. Man ge len på ar beids kraft er størst in nen hel se- og so si al tje nes te, et ter fulgt av ei en doms drift, for ret nings mes sig og fag lig tje nes te yt ing og bygge- og an leggs virk- som het. Over nat tings- og ser ve rings virk som het har det stram mes te ar beids mar ke det, målt som for hol det mel lom man ge len på ar beids kraft og øns ket sys sel set ting.

Ser vi på en kelt yr ker er det som i fjor størst man gel in nen uli ke hel se yr ker som sy ke plei e re og hel se fag ar bei de re. Det er også stor man gel på blant an net tøm re re og snek ke re, kok ker og ser vi- tø rer, las te bil- og trai ler sjå fø rer, svei se re og elek tri ke re.

An de len be drif ter med al vor li ge re krut te rings pro ble mer er størst in nen hel se- og so si al tje nes te, et ter fulgt av over nat tings- og ser ve rings virk som het, samt virk som he ter in nen in for ma sjon og kom mu ni ka sjon. Det er høy est an del virk som he ter med al vor li ge re krut te rings pro ble mer i Troms og Finnmark, et ter fulgt av Vest land. Sam ti dig er an de len la vest i Agder.

Årets be drifts un der sø kel se ble av slut tet da gen før ned steng nin gen av det nors ke sam fun net som føl ge av ut brud det av ko ro na vi ru set. Re sul ta te ne gjen spei ler der for si tua sjo nen på det nors- ke ar beids mar ke det før ko ro na kri sen. En del av re sul ta te ne vil føl ge lig ikke være re pre sen ta ti ve for da gens si tua sjon.

Inn led ning

Da gen et ter at årets be drifts un der sø kel se ble stengt for be sva rel ser, 12 mars, pre sen ter te Erna Solberg på en pres se kon fe ran se de mest inn gri pen de til ta

ke ne som Norge noen gang har hatt i freds tid. De strenge smittevernstiltakene før te til at sto re de ler av det nors ke sam fun net ble stengt ned, og det nors ke ar beids mar ke det ble ut satt for et sjokk ulikt noe an net vi har sett si den and re ver dens krig.

Re sul ta te ne fra be drifts un der sø kel sen 2020 gjen

spei ler der for tro lig ikke be drif te nes nå væ ren de sys sel set tings for vent nin ger, el ler man ge len på ar beids kraft. Det te gjel der sær lig for en kelt næ rin

ger og yr kes grup per som har blitt sær lig hardt ram

met av ko ro na kri sen.

Be drifts un der sø kel sen kart leg ger et ter spør sels si den av ar beids mar ke det. Un der sø kel sen gir et øye blikks

bil de av virk som he te nes et ter spør sel et ter ar beids

kraft, og gir inn sikt i even tu el le van s ker med å skaf fe den et ter spur te kom pe tan sen. Kunn skap om hvil ke ty per kom pe tan se ar beids gi ve re har pro ble mer med å få tak i er vik tig for at NAV skal kun ne yte god ser

vi ce over for ar beids sø ke re og ar beids gi ve re. In for ma

sjo nen om be drif te nes be hov for uli ke ty per ar beids

kraft, og hvil ke stil lin ger det er van ske lig å få kvalifisertesøkeretil,brukerviforåestimeremangel

på ar beids kraft.

I til legg gir un der sø kel sen inn sikt i virk som he te nes be man nings be hov fram over. NAVs sys sel set tings ba

ro me ter vi ser om be drif te ne ven ter å øke, re du se re el ler å ha sam me an tall an sat te det kom men de året.

Virk som he te nes for vent nin ger til frem ti dig sys sel set

ting tar tem pe ra tu ren i ar beids mar ke det og gir en pe ke pinn på hvil ken ut vik ling vi kan vente oss i må ne

de ne som kom mer. På grunn av sto re end rin ger på ar beids mar ke det om ta les ikke ba ro met ret i år.

(8)

8

// Rapport // 2 // 2020

// NAVs bedriftsundersøkelse 2020

I det te no ta tet vil vi alt så om ta le si tua sjo nen på ar beids

mar ke det slik den var før ko ro na kri sen ram met Norge.

På grunn av de sto re end rin ge ne vi har sett på ar beids

mar ke det si den den ne un der sø kel sen ble gjen nom ført vil vi fo ku se re på re krut te rings pro ble mer, og ikke om ta le sys sel set tings for vent nin ge ne til be drif te ne. Alle re sul ta

ter er pub li sert i ta bell form på nav.no.

Ho ved ten den ser

Re krut te rings pro ble mer

I alt sva rer 20 pro sent av virk som he te ne at de har hatt pro ble mer med å få tak i rett kom pe tan se de siste tre månedene(figur1).Detteersammeandelsomifjor,

men noe høy ere enn året før. 13 pro sent opp gir at de ikkefikkansattnoen,mens7prosentoppgiratdean

sat te noen med la ve re el ler an nen for mell kom pe tan se.

Virk som he te ne med re krut te rings pro ble mer blir bedt om å opp gi om re krut te rings pro ble me ne skyl des for få kvalifiserte søkere på stillingen(e), eller om det

skyld tes and re år sa ker. 16 pro sent av be drif te ne opp

gir at de had de re krut te rings pro ble mer på grunn av for få kvalifiserte søkere, mens 4 prosent oppgir at det

skyldtesandreårsaker(figur2).

Man gel på ar beids kraft - De fi ni sjon

For å kart leg ge om fan get av virk som he te nes re krut te rings- pro ble mer, er det nyt tig å måle man gel på ar beids kraft i an tall per so ner. Man gel på ar beids kraft blir i NAVs be drifts- un der sø kel se de fi nert av en se kvens be stå en de av tre spørs mål. Virk som he te ne blir bedt om 1) å be sva re om de har mis lyk tes med å re krut te re ar beids kraft de siste tre må ne de ne, el ler om de har måt tet an set te noen med la ve re el ler an nen for mell kom pe tan se enn det de søk te et ter. Der- som sva ret er ja, bes virk som he te ne om 2) å opp gi om det te skyl des for få kva li fi ser te sø ke re. Der som det te er til fel le, bes virk som he te ne om 3) å opp gi hvor man ge stil lin ger det gjel der, og in nen for hvil ke yr ker. Man gel på ar beids kraft hos den en kel te virk som he ten er lik an tall per so ner be drif ten vel ger å opp gi i det siste spørs må let. Ved hjelp av sva re ne på det tred je spørs må let es ti me res man ge len på ar beids- kraft in nen for de en kel te yr ke ne.

Det kan være man gel på ar beids kraft in nen yr kes grup per som vi ikke fan ger opp i vår un der sø kel se. Eks em pel vis kan det være yr ker hvor kun én be drift har opp gitt mangel på én per son, og som der med får en es ti mert man gel på til nær met null. Det kan også være yr ker vi ikke får fan- get opp blant be drif te ne som har svart.

Un der sø kel sen gjen nom fø res blant et re pre sen ta tivt ut valg av alle lan dets of fent li ge og pri va te virk som he

ter. Ut val get er truk ket fra Be drifts og fo re taks re gis

te ret. 11 125 virk som he ter svar te på un der sø kel sen, ogdetgirensvarprosentpå70.Svarenesamlesinn

fyl kes vis. Un der sø kel sen ble gjen nom ført fra 28.

ja nu ar til 11. mars i år. Re sul ta te ne pre sen te res både na sjo nalt og re gi on/fyl kes vis, samt et ter næ ring. Re gi

o ne ne og fyl ke ne føl ger i år alle den nye re gi on struk

tu ren i NAV, som stort sett føl ger de nye re gi on struk

tu re ne som tred de i kraft 01.01.2020. Unn ta ket er Vi ken som i NAV er delt i to om rå der; Vest og Øst

Vi ken. Vestvi ken be står av Buskerud samt As ker og Bæ rum, mens ØstVi ken be står av Østfold og de res

te ren de kom mu ne ne i Akershus.

Stramhetsindikatoren

Stramhetsindikatoren er forholdstallet mellom mangelen på arbeidskraft og ønsket sysselsetting, hvor ønsket sys selsetting er lik den faktiske sysselsettingen pluss mange len. Stramhetsindikator utrykker dermed hvor stor andel av den ønskede sysselsettingen den estimerte mangelen utgjør. Et høyt forholdstall indikerer et stramt arbeidsmarked, noe som isolert sett indikerer et problem med å rekruttere arbeidskraft til virksomhetene. Den estimerte mangelen på arbeidskraft i antall personer vil ha sammenheng med hvor stor yrkesgruppen er, mens den relative mangelen, målt ved stramhetsindikatoren, vil ta hensyn til ulik størrelse på yrkesgruppene.

Det presenteres to stramhetsindikatorer. Én for yrker (STYRK-08) og én for næringsgrupper (SN2007). I stram- hetsindikatorene er antall personer virksomhetene mangler basert på resultater fra NAVs bedriftsundersøkelse våren 2020. Sysselsettingstallene etter næring er hentet fra Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselset- tingsstatistikk fra fjerde kvartal 2019. Statistikken gis ut en gang per år, slik at dette er den siste sysselsettings- statistikken som foreligger. Sysselsettingen for de ulike yrkene er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeids- kraftsundersøkelser, og er gjennomsnittstall for 2019.

Stramhetsindikatoren er ikke nødvendigvis direkte sam- menliknbar mellom virksomheter som i hovedsak befinner seg i næringer innen offentlig sektor og virksomheter som i hovedsak befinner seg i næringer innen privat sektor. Mens private bedrifter trolig uttaler seg om mangelen på arbeidskraft ut fra faktisk behov, vil offent- lige virksomheter i større grad forholde seg til budsjett- midler og rammevilkår når de svarer på hvor mange personer de mangler. Denne forskjellen mellom offentlig og privat sektor gjelder også for de enkelte yrkesgruppene.

(9)

at det med 95 pro sents sann syn lig het mang ler mel lom 46300og54350personer.Størrelsenpåusikkerheten

i es ti ma te ne for de uli ke næ rin ge ne og fyl ke ne pre sen

teresifigur5og6imetodevedlegget.Pågrunnav

end rin ger i es ti me rings mo del len og spør re skje ma fra og med 2012, kan man ge len på ar beids kraft kun sam

men lik nes med re sul ta te ne fra og med 2012.

Man gel på ar beids kraft

På bak grunn av virk som he te nes be sva rel ser har vi es ti mert man ge len på ar beids kraft vå ren 2020 til 50 750 personer (tabell 1). Det er 8 700 færre enn på

sammetidifjorog6350flereenni2018.Sidendette

er en ut valgs un der sø kel se, er det usik ker het knyt tet til es ti ma te ne på man gel av ar beids kraft. Vi har be reg net

Fi gur 1. Virk som he ter som har mis lyk tes i å re krut te re ar beids kraft el ler har måt tet an set te noen med an nen el ler la ve re for mell kom pe tan se enn man søk te et ter, et ter re gi on/fyl ke. Pro sent

Kil de: NAVs be drifts un der sø kel se 2020

Fi gur 2. Virk som he ter med re krut te rings pro ble mer som skyl des for få/in gen kva li fi ser te sø ke re el ler om det er and re år sa ker, et ter re gi on/fyl ke. Pro sent

(10)

10

// Rapport // 2 // 2020

dere(1950),samtandrehelseyrker(1450).Innendenne

yrkesgruppenhardetværtstormangeloverflereår.Ved

ut gan gen av feb ruar 2020 er le dig he ten noe la ve re enn året før, og er også blant de la ves te av alle yr kes grup per.

Man ge len in nen in du stri ar beid har økt kraf tig de siste åre ne, og har også økt fra i fjor til i år, og er nå es ti

mert til 7 850 personer. Arbeidsledigheten har falt

be ty de lig in nen den ne yr kes grup pen si den mid ten av 2016, og det er der med in gen over ras kel se at man ge

len på ar beids kraft har økt til sva ren de. Det er sær lig mangelpåandrehåndverkere(1750),sveisere(1150)

ogenergimontører(500).

Den es ti mer te man ge len in nen in gen iør og iktfag har falt med 150 per so ner fra fjor å ret, men er frem de

les en av yr kes grup pe ne som har høy est man gel med en es ti mert man gel på 6 350 per so ner i år. Også in nen den ne yr kes grup pen har le dig he ten falt kraf tig de siste åre ne. Den es ti mer te man ge len er høy est for pro gram

vareutviklere (950), sivilingeniører innen bygg og

anlegg(800)ogsystemanalytikere/arkitekter(450).

I fjor å rets un der sø kel se ble det rap por tert om høy est man gel in nen bygg og an legg. Den es ti mer te man ge len i år har der imot falt kraf tig. I år er den es ti mer te man ge len

Ta bell 2. Man gel på ar beids kraft vå ren 2020 et ter yr kes grup pe, sam men lik net med an tall helt le di ge og ar beids sø ke re på til tak feb ruar 2020

Mangel på arbeidskraft

i antall personer

Helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i februar 2020

Ledere 450 2 450

Ingeniør- og ikt-fag 6 350 3 650

Undervisning 3 200 1 800

Akademiske yrker 1 100 1 350

Helse, pleie og omsorg 11 200 5 300

Barne- og ungdomsarbeid 250 3 600

Meglere og konsulenter 1 100 2 300

Kontorarbeid 1 250 6 600

Butikk- og salgsarbeid 2 300 9 950

Jordbruk, skogbruk og fiske 550 1 600

Bygg og anlegg 6 600 9 200

Industriarbeid 7 850 7 300

Reiseliv og transport 5 900 7 500

Serviceyrker og annet arbeid 2 650 8 450

Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 8 850

I alt 50 750 79 950

Kil de: NAVs be drifts un der sø kel se 2020

Årene20142016varpregetavspesieltstoreregionale

for skjel ler på ar beids mar ke det, ned gangs ti der i ol je

bran sjen ram met sær lig be drif te ne i Ro ga land, men også and re ste der på Sør og Vestlandet. For skjel le ne pre get fort satt ar beids mar ke det i Norge ved star ten av 2020, men ikke i like stor grad. Virk som he te ne i Troms og Finnmark, Vest land og Oslo opp gir i størst grad å ha hattrekrutteringsvanskerdesistetremånedene(figur

1).RekrutteringsproblemeneerminstiAgder,Innlan

det og Trøn de lag.

Målt i an tall per so ner, er man ge len på ar beids kraft høy

estiVestland,med7150personer.Måltvedstramhets

in di ka to ren er man ge len høy est i Troms og Finnmark, et ter fulgt av Møre og Roms dal. Sam men lig net med våren 2019 har mangelen gått ned i de fleste fylker/

re gi o ner. Unn ta ke ne er Vestfold og Telemark, Møre og Roms dal og Trøn de lag. Vestfold og Telemark og Vest

land har størst øk ning i man gel på ar beids kraft sam

men lig net med i fjor, med en øk ning på 600 per so ner.

Når vi for de ler man ge len et ter sam me yrkesgruppeinn

delingsomNAVbenytteriledighetsstatistikkenfinner

vi at det er høy est man gel in nen hel se, pleie og om sorg, estimerttil11200,1550færreennifjor(tabell2).Det

erstørstmangelpåsykepleiere(4300),helsefagarbei

Ta bell 1. Es ti mert man gel på ar beids kraft et ter re gi on/fyl ke

Mangel på arbeidskraft i antall personer

95 % konfidens- intervall for estimert mangel,

nedre grense

95 % konfidens- intervall for estimert mangel,

øvre grense

NAVs stramhets-

indikator

Prosentvis andel virksomheter med alvorlige rekrutteringsproblemer

Øst-Viken 5 500 4 276 6 607 1,5 17

Vest-Viken 3 550 2 860 4 240 1,5 16

Oslo 7 100 5 318 9 722 1,9 16

Innlandet 2 400 1 981 2 788 1,3 13

Vestfold og Telemark 4 750 3 738 5 847 2,3 16

Agder 2 100 1 521 2 568 1,4 11

Rogaland 3 700 2 922 4 634 1,5 16

Vestland 7 150 5 707 8 830 2,2 18

Møre og Romsdal 3 400 2 519 4 591 2,5 16

Trøndelag 4 350 3 162 5 660 1,8 16

Nordland 3 000 2 479 3 583 2,4 17

Troms og Finnmark 3 700 2 813 4 736 2,9 21

Totalt 50 750 46 295 54 367 1,9 16

(11)

ar beids kraft in nen berg verks drift og ut vin ning er es ti

mert til 300 per so ner i år, ned fra 600 i fjor.

In ves te rings ni vå et in nen ut vin ning og rør trans port øktekraftigmed17prosentfra2018til2019,etteren

vekstpå2prosentfra2017til2018.Dettekommer

etteretfalliinvesteringenefra2014til2017påhele

34prosent.Investeringsnivået,somi2019varpå178

mil li ar der, er imid ler tid frem de les langt fra ni vå et i 2014dainvesteringenevarpå224milliarder.Investe

rin ge ne in nen berg verks drift har også økt kraf tig si den 2017,ogharnåvokstmedhenholdsvis121prosentog

56 pro sent i 2018 og 2019.

La ve re man gel in nen for ei en doms drift, for ret nings mes sig og fag lig tje nes te yt ing Ei en doms drift, for ret nings mes sig og fag lig tje nes te yt ing er en sam men satt næ rings grup pe som blant an net om fat

ter for skjel li ge ty per kon su lent virk som het, ju ri disk og regn skaps mes sig tje nes te yt ing, ren gjø rings be drif ter og be drif ter som dri ver med ut leie av ar beids kraft.

Tall fra na sjo nal regn ska pet vi ser en sam let sys sel set

tingsvekstpåhenholdsvis4,6prosentog2,9prosenti

på6600personer,ennedgangpå7700frafjoråret.Det

erstørstmangelpåtømrereogsnekkere(1850),elektri

kere(1150)samtrørleggereogVVSmontører(750).

For en mer de tal jert over sikt over hvil ke yr ker be drif te ne mang ler ar beids kraft in nen, se ta bell 5 i ved leg get.

Noen ut valg te næ rin ger

Vi vil her se nær me re på re sul ta ter for uli ke yr ker og næ rin ger. Inn de lin gen i yr ker og næ rin ger byg ger på forskjelligeklassifiseringsprinsipper.Næringviserhva

slags pro duk sjon som ho ved sa ke lig fore går i virk som

he ten, mens yr kes be teg nel sen vi ser hva slags ar beids

opp ga ver som ut fø res av en an satt. In nen for den en

keltenæringenvildetfinnesetbredtspekteravyrker.

Stør re re krut te rings pro ble mer in nen berg verks- drift og ut vin ning av rå ol je og na tur gass

Totalt17prosentavvirksomheteneinnenbergverks

drift og ut vin ning opp gir at de har hatt re krut te rings pro

blemer,oppfra13prosentifjoråretsundersøkelse.14

prosentoppgiratdeikkefikkrekruttertearbeidskraft

pågrunnavforfåkvalifisertesøkeretilstillingen.Det

te er en opp gang fra 11 pro sent i 2018. Man ge len på dere(1950),samtandrehelseyrker(1450).Innendenne

yrkesgruppenhardetværtstormangeloverflereår.Ved

ut gan gen av feb ruar 2020 er le dig he ten noe la ve re enn året før, og er også blant de la ves te av alle yr kes grup per.

Man ge len in nen in du stri ar beid har økt kraf tig de siste åre ne, og har også økt fra i fjor til i år, og er nå es ti

mert til 7 850 personer. Arbeidsledigheten har falt

be ty de lig in nen den ne yr kes grup pen si den mid ten av 2016, og det er der med in gen over ras kel se at man ge

len på ar beids kraft har økt til sva ren de. Det er sær lig mangelpåandrehåndverkere(1750),sveisere(1150)

ogenergimontører(500).

Den es ti mer te man ge len in nen in gen iør og iktfag har falt med 150 per so ner fra fjor å ret, men er frem de

les en av yr kes grup pe ne som har høy est man gel med en es ti mert man gel på 6 350 per so ner i år. Også in nen den ne yr kes grup pen har le dig he ten falt kraf tig de siste åre ne. Den es ti mer te man ge len er høy est for pro gram

vareutviklere (950), sivilingeniører innen bygg og

anlegg(800)ogsystemanalytikere/arkitekter(450).

I fjor å rets un der sø kel se ble det rap por tert om høy est man gel in nen bygg og an legg. Den es ti mer te man ge len i år har der imot falt kraf tig. I år er den es ti mer te man ge len

Ta bell 2. Man gel på ar beids kraft vå ren 2020 et ter yr kes grup pe, sam men lik net med an tall helt le di ge og ar beids sø ke re på til tak feb ruar 2020

Mangel på arbeidskraft

i antall personer

Helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i februar 2020

Ledere 450 2 450

Ingeniør- og ikt-fag 6 350 3 650

Undervisning 3 200 1 800

Akademiske yrker 1 100 1 350

Helse, pleie og omsorg 11 200 5 300

Barne- og ungdomsarbeid 250 3 600

Meglere og konsulenter 1 100 2 300

Kontorarbeid 1 250 6 600

Butikk- og salgsarbeid 2 300 9 950

Jordbruk, skogbruk og fiske 550 1 600

Bygg og anlegg 6 600 9 200

Industriarbeid 7 850 7 300

Reiseliv og transport 5 900 7 500

Serviceyrker og annet arbeid 2 650 8 450

Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 8 850

I alt 50 750 79 950

(12)

12

// Rapport // 2 // 2020

holds vis 0,3 og 0,9 pro sent. Der med har den sam le de veks ten i in du stri en sak te, men sik kert tatt seg opp et ter den ol je drev ne ned gan gen i 2015 og 2016. Til tross for den sam le de veks ten i in du stri en falt brut to

pro duk tet for om lag halv par ten av in du stri næ rin ge ne.

Det var sær lig øk nin gen i brut to pro duk tet in nen pro

duk sjon av me tall va rer, elek trisk ut styr og ma ski ner, verfts in du stri og an nen trans port mid del in du stri, samt re pa ra sjon og in stal la sjon av ma ski ner og ut styr som trek ker opp for in du stri en sam let.

Sys sel set tin gen in nen in du stri en falt i åre ne 2015 til 2017,menvokstei2018med1,1prosent.I2019økte

sys sel set tings veks ten til 2,2 pro sent, men i lik het med brut to pro duk tet gikk også sys sel set tin gen ned i en rek ke av in du stri næ rin ge ne. An tal let helt le di ge og ar beids sø ke re på til tak med bak grunn fra in du stri ar

beid har blitt om lag hal vert de siste tre åre ne, fra 14000ifebruar2017til7300ifebruar2020.

Iføl ge SSBs in ves te rings un der sø kel se voks te de ut før te in ves te rin ge ne i in du stri en i 2019 med 28 pro

sent sammenlignet med 2018, etter en vekst på 14

prosentfra2017til2018.Denstoreveksteni2019

skyl des i stor grad en be ty de lig in ves te rings vekst innen næringsgruppene oljeraffinering, kjemisk og

far ma søy tisk in du stri samt næ rings mid del in du stri.

An de len in du stri be drif ter som har hatt re krut te rings

problemereriårpå17prosent,marginalthøyereenn

i fjor når an de len lå på 16 pro sent. Virk som he ter in nen pro duk sjon av ma ski ner og ut styr, samt pro duk sjon me tall va rer had de størst re krut te rings pro ble mer, beg

ge med 25 pro sent.

Man ge len på ar beids kraft i in du stri en er es ti mert til 2 800 per so ner, en øk ning på 150 per so ner fra fjor å ret.

Det er størst man gel in nen pro duk sjon av ma ski ner og ut styr, pro duk sjon av me tall va rer, samt næ rings og nytelsesmidler(tabell3).Mangelenidissetreindu

stri næ rin ge ne ut gjør 80 pro sent av den to ta le es ti mer te man ge len in nen in du stri en. Det er størst man gel på ar beids kraft in nen in du stri en i Vestfold og Telemark og Vest land.

2018 og 2019 for næ rin ge ne ei en doms drift, for ret

ningsmessig og faglig tjenesteyting. 17 prosent av

be drif te ne opp gir at de har mis lyk tes i å re krut te re i lø pet av de siste tre må ne de ne. Det te er la ve re enn i fjor(20%),mennoehøyereenndeforegåendeårene.

14 prosent av bedriftene oppgir at de ikke har fått

rekruttertpågrunnavforfåkvalifisertesøkere.

Den es ti mer te man ge len på ar beids kraft i den ne næringenerpå9450.Deterenbetydelignedgangfra

fjor å ret, da man ge len var på 13 950, men det er frem

de les næ rin gen som har nest størst es ti mert man gel i årets un der sø kel se. Den er blant næ rin ge ne med det stram mes te ar beids mar ke det, med en stram hets in di

ka tor på 3,0. Man ge len på ar beids kraft er høy est i Oslo og Vest land, med en es ti mert man gel in nen den

nenæringenpåhenholdsvis2000og1400.

La ve re man gel in nen bygge og an legg

Man ge len på ar beids kraft i bygge og an leggs næ rin

genestimeresiåretsundersøkelsetil6700personer,

3750færreennifjor.MangelenersærligstoriVest

land(1400)ogØstViken(1100).Stramhetsindika

to ren er på 2,8, tred je høy est av alle næ rin ger. Ar beids

mar ke det er der med frem de les stramt, til tross for den sto re ned gan gen i den es ti mer te man ge len.

Sys sel set tings veks ten har vært noe av ta gen de de siste åre ne, men er frem de les sterk med en vekst på 3,5 pro sent i 2019. Brut to pro duk tet økte med 3,8 pro sent både i 2018 og 2019. Brut to le dig he ten in nen bygg og an legg har vært nok så sta bil det siste året et ter å ha falt be ty de lig si den 2016.

Bo lig in ves te rin ge ne økte be ty de lig i åre ne 2015

2017, før de falt kraftig i 2018. Investeringene falt

med ytterliggere 0,9 pro sent i 2019. Ut vik lin gen i bo lig in ves te rin ge ne hen ger tett sam men med igang

set tin gen av nye bo li ger. Igang set tin gen av nye bo li

ger falt kraf tig i lø pet av 2018 fra et høyt nivå, men er til nær met uend ret i 2019. An tall igang sat te bo li ger er der med nes ten på sam me nivå som i 2015.

Sta bil man gel in nen in du stri en

Tall fra na sjo nal regn ska pet vi ser at brut to pro duk tet for in du stri en økte med 3,2 pro sent i 2019, et ter en forholdsvisbeskjedenveksti2017og2018påhen

(13)

pro sent opp gir at det ikke har fått re krut tert på grunn av for fåkvalifisertesøkere.Mangelenpåarbeidskrafteresti

mert til 5 000 i år, en klar øk ning fra fjor å ret da den es ti

mer te man ge len var på 3 050. Man ge len er størst i Oslo (1050)ogVestland(700).Overnattingsogserverings

virk som het har også det stram mes te ar beids mar ke det av samtligenæringermedenstramhetsindikatorpå4,9.

Sta bil ut vik ling in nen va re han de len

Brut to pro duk tet in nen va re han del og re pa ra sjon av mo tor vog ner økte med 2,6 pro sent i 2019, om lag på sammenivåsomi2018,mennoehøyereenni2017.

Stramt ar beids mar ked in nen over nat tings- og ser ve rings virk som het

Over nat tings og ser ve rings virk som het er en næ ring som har nytt godt av den sva ke kro ne kur sen de siste åre ne. Brut to pro duk tet i næ rin gen had de en vekst på 3,8 pro sent i 2018, opp fra 2,9 pro sent i 2018. Sys sel

set tings veks ten var i 2019 på 2,5 pro sent. Det te er noe høyereenni2018,menklartlavereenni2017.

22 pro sent av virk som he te ne in nen den ne næ rin gen opp

gir å ha hatt re krut te rings pro ble mer de siste tre må ne de ne (figur3).Detteernoehøyereenndesistetreårene.16

Fi gur 3. Virk som he ter som har mis lyk tes i å re krut te re ar beids kraft el ler måt tet an set te noen med an nen for mell kom pe tan se enn man søk te et ter, et ter næ ring. Pro sent

(14)

14

// Rapport // 2 // 2020

Of fent lig sek tor

Of fent lig sek tor be står blant an net av of fent lig ad mi

nist ra sjon og for svar, og tryg de ord nin ger un der lagt offentlig forvaltning, offentlig finansiert undervis

ning, samt hel se og so si al tje nes ter. Sek to ren står for over en tred je del av sys sel set tin gen i Norge.

Un der vis ning – fort satt re krut te rings pro ble mer Yr ker in nen un der vis ning har over leng re tid vært blant yr kes grup pe ne med la vest ar beids le dig het. Ved ut gan gen av feb ruar var brut to le dig he ten på 0,9 pro

sent for den ne yr kes grup pen, mot en sam let brut to le

dig het på 2,9 pro sent.

Sys sel set tin gen falt imid ler tid med 0,6 pro sent i lø pet av fjor å ret, et ter to år med en re la tiv sta bil ut vik ling.

Brut to le dig he ten har falt noe i lø pet av det siste året, fra 11 000 til 10 000, men bu tikk og salgs ar beid ut

gjor de i feb ruar frem de les den stør ste grup pen av ar beids le di ge målt i an tall per so ner.

13 pro sent av virk som he te ne opp gir at de har hatt re krut te rings pro ble mer de siste tre må ne de ne, opp fra 12 pro sent i fjor og 10 pro sent året før. Man ge len på ar beids kraft in nen den ne næ rin gen er es ti mert til 6450,omlag100personerfærreennifjor.Mangelen

på ar beids kraft in nen den ne næ rin gen er størst i Oslo med en es ti mert man gel på 1 150.

Fi gur 4. Virk som he ter med re krut te rings pro ble mer som skyl des for få/in gen kva li fi ser te sø ke re el ler om det er and re år sa ker, et ter næ ring. Pro sent

(15)

Deterogsåinnendennenæringenvifinnerdenklart

høy es te an de len virk som he ter som har hatt re krut te

rings pro ble mer, med hele 36 pro sent. 33 pro sent av virk som he te ne opp gir at de har hatt re krut te rings pro

blemergrunnetforfåkvalifisertesøkere.Mangelenpå

kvalifisertarbeidskraftinnenhelseogsosialtjeneste

er forholdvis høy over hele lan det, men al ler størst i ØstVikenmed1450personer.

Iføl ge tall fra na sjo nal regn ska pet økte sys sel set tin gen in nen for hel se og om sorgs tje nes ter med 1,0 pro sent i 2019, som til sva rer 5 900 per so ner. Det te er om trent sam me vekst som i 2018.

21 pro sent av virk som he te ne in nen un der vis ning sva

reratdeharhattrekrutteringsproblemer(figur3).10

prosentmelderomatdeikkefikkansattnoenidet

hele tatt, mens 11 pro sent mel der om at de had de an

satt noen med la ve re el ler an nen for mell kom pe tan se enn de søk te et ter. Man ge len på ar beids kraft er es ti

merttil1900personer,somer200flereennifjor.

Sto re re krut te rings pro ble mer i hel se- og so si al tje nes te ne

Om lag 20 pro sent av de sys sel sat te i Norge job ber in nen næ rin gen hel se og so si al tje nes ter. Det te er også næ rin gen som rap por te rer om størst man gel på ar beids kraft med 11 600 per so ner, som er 150 fær re enn for et år si den. Det er sær lig stor man gel på sy ke

pleiere med en estimert mangel på 4 300 personer.

Det te er også en kelt yr ket det er størst man gel på, uav

hen gig av næ ring.

(16)

16

// Rapport // 2 // 2020

Ta bell ved legg

Ta bell 3. Es ti mert man gel på ar beids kraft for delt på næ rin ger. 2020

Mangel på arbeidskraft i antall personer

95 % konfi- dens-intervall

for estimert mangel, nedre

grense

95 % konfi- dens-intervall

for estimert mangel, øvre

grense

indikator

Prosentvis andel bedrifter med alvorlige rekrutte-

ringsproblemer

Jordbruk, skogbruk og fiske 550 371 719 0,9 8

Bergverksdrift og utvinning 300 236 409 0,5 14

Industrien totalt 2 800 2 424 3 216 1,3 14

-Nærings- og nytelsemidler 400 258 496 0,8 10

-Tekstil- og lærvarer 50 24 45 0,7 6

-Trevarer 100 98 154 0,9 12

-Treforedling og grafisk prod. 50 44 68 0,7 9

-Petroleum og kjemisk prod. 100 61 96 0,4 12

-Prod. av annen industri 250 151 316 1,2 11

-Prod. av metallvarer 750 500 1 064 2,3 20

-Prod. av maskiner og utstyr 1 100 843 1 289 1,9 20

-Prod. av elektriske og optiske produkter 100 84 122 0,7 16

Elektrisitet, vann og renovasjon 200 132 250 0,6 7

Bygge- og anleggsvirksomhet 6 700 5 022 8 091 2,8 17

Varehandel, motorvognreparasjoner 6 450 4 291 8 426 1,8 9

Transport og lagring 2 000 1 328 2 695 1,4 13

Overnattings- og serveringsvirksomhet 5 000 3 333 7 305 4,9 16

Informasjon og kommunikasjon 1 200 821 1 762 1,2 15

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 250 182 403 0,6 8

Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig

tjenesteyting 9 450 6 613 12 705 3,0 13

Offentlig administrasjon og forsvar, og

trygdeordninger underlag offentlig forvaltning 850 663 1 052 0,5 13

Undervisning 1 900 1 512 2 679 0,8 18

Helse- og sosialtjeneste 11 600 10 212 12 966 2,0 33

Personlig tjenesteyting 1 500 1 075 2 045 1,4 9

Totalt 50 750 46 295 54 367 1,9 16

(17)

Ta bell 4. Es ti mert man gel på ar beids kraft for delt på næ rin ger og fyl ket/re gi o ner. 2020

Øst-viken Vest-viken Oslo Innlandet Vestfold og

Telemark Agder

Jordbruk, skogbruk og fiske 50 50 0 100 50 0

Bergverksdrift og utvinning 0 0 0 0 50 0

Industrien 250 150 100 100 600 150

Nærings- og nytelsemidler 50 0 0 0 50 0

Tekstil- og lærvarer 0 0 0 0 0 0

Trevarer 0 0 0 0 0 0

Treforedling og grafisk prod. 0 0 0 0 0 0

Petroleum og kjemiske prod. 0 0 0 0 0 0

Prod. av annen industri 50 0 0 50 0 0

Prod. av metallvarer 50 0 0 50 250 50

Prod. av maskiner og utstyr 50 100 50 0 200 50

Prod. av elektriske og optiske produkter 0 0 0 0 50 0

Elektrisitet, vann og renovasjon 0 0 0 0 0 0

Bygge- og anleggsvirksomhet 1 100 300 350 350 800 200

Varehandel, motorvognreparasjoner 750 700 1 150 300 650 200

Transport og lagring 250 100 100 150 150 50

Overnattings- og serveringsvirksomhet 300 350 1 050 300 450 200

Informasjon og kommunikasjon 50 100 600 50 50 50

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0 50 100 0 0 0

tjenesteyting 850 500 2 000 350 900 350

trygdeordninger underlag offentlig forvaltning 50 50 200 50 50 0

Undervisning 200 100 150 100 100 100

Helse- og sosialtjeneste 1 450 1 000 900 500 750 750

Personlig tjenesteyting 100 100 300 50 100 100

I alt 5 500 3 550 7 100 2 400 4 750 2 100

Rogaland Vestland Møre og

Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark

Jordbruk, skogbruk og fiske 0 50 0 50 50 100

Bergverksdrift og utvinning 100 50 50 0 0 0

Industrien 300 450 250 200 150 150

Nærings- og nytelsemidler 50 50 50 50 50 50

Tekstil- og lærvarer 0 0 0 0 0 0

Trevarer 0 0 0 0 0 0

Treforedling og grafisk prod. 0 0 0 0 0 0

Petroleum og kjemiske prod. 0 0 0 0 0 0

Prod. av annen industri 0 50 0 0 0 0

Prod. av metallvarer 100 100 50 50 50 0

Prod. av maskiner og utstyr 100 200 150 50 50 50

Prod. av elektriske og optiske produkter 0 0 0 0 0 0

Elektrisitet, vann og renovasjon 0 0 0 0 0 0

(18)

18

// Rapport // 2 // 2020

Rogaland Vestland Møre og

Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark

Bygge- og anleggsvirksomhet 300 1 400 500 500 350 550

Varehandel, motorvognreparasjoner 550 650 300 450 300 400

Transport og lagring 100 300 200 150 200 150

Overnattings- og serveringsvirksomhet 250 700 200 600 250 350

Informasjon og kommunikasjon 100 50 50 100 50 50

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0 0 0 0 0 0

tjenesteyting 550 1 400 500 950 500 650

trygdeordninger underlag offentlig forvaltning 50 100 50 50 50 50

Undervisning 200 400 100 150 150 150

Helse- og sosialtjeneste 1 100 1 350 1 050 950 800 950

Personlig tjenesteyting 100 200 50 150 100 100

I alt 3 700 7 150 3 400 4 350 3 000 3 700

Ta bell 5. Es ti mert man gel på ar beids kraft for ut valg te yr ker. Sor tert et ter an tall per so ner be drif te ne mang ler. 2020

95 % konfi- dens-intervall for estimert mangel ,

nedre grense

øvre grense

indikator

Sykepleiere 4 300 3 590 5 039 5,4

Helsefagarbeidere 1 950 1 391 2 581 1,8

Tømrere og snekkere 1 850 1 011 2 746 3,2

Andre håndverkere 1 750 997 2 743

Lastebil- og trailersjåfører 1 650 990 2 410 5,0

Servitører 1 500 947 2 234 5,9

Andre helseyrker 1 450 1 111 1 920

Kokker 1 450 1 012 2 099 4,7

Elektrikere 1 150 690 1 651 3,1

Sveisere 1 150 695 1 740 14,9

Programvareutviklere 950 467 1 338 4,0

Grunnskolelærere 900 597 1 300 1,0

Legespesialister 900 701 1 069 4,3

Butikkmedarbeidere 800 413 1 276 0,5

Sivilingeniører (bygg og anlegg) 800 242 1 515 3,6

Rørleggere og VVS-montører 750 451 1 040 4,0

Spesialsykepleiere 750 493 961 3,1

Vernepleiere 750 502 1 033 4,5

Renholdere i bedrifter 650 245 1 171 1,1

Andre salgsmedarbeidere 600 387 824

Førskolelærere 600 372 896 1,8

Psykologer 550 354 755 4,7

Bartendere 500 171 1 006 9,8

(19)

nedre grense

øvre grense

indikator

Betongarbeidere 500 70 1 188 6,1

Energimontører 500 94 1 045 9,9

Anleggsmaskin- og industrimekanikere 450 286 651 2,0

Anleggsmaskinførere 450 205 735 1,7

Frisører 450 213 653 2,9

Ledere av eldreomsorg 450 64 1 150 27,8

Overflatebehandlere og lakkerere 450 155 818 9,0

Systemanalytikere/-arkitekter 450 205 807 2,6

Universitets- og høyskolelektorer/-lærere 450 190 668 1,5

Andre ingeniører 400 191 695

Automatikere 400 228 601 5,0

Bilmekanikere 400 186 707 1,8

Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 400 167 794 4,4

Platearbeidere 400 181 798 8,2

Andre programvare- og applikasjonsutviklere 350 135 528

Montører av mekaniske produkter 350 173 572 71,3

Nettverks- og systemteknikere, IKT 350 145 607 38,3

Regnskapsmedarbeidere 350 146 572 1,7

Vektere 350 74 755 2,6

Yrkesfaglærere 350 210 464 49,5

Andre administrative ledere 300 148 452

Andre bygningsarbeidere 300 120 495

Andre personlige tjenesteytere 300 63 633

Bussjåfører og trikkeførere 250 67 555 2,1

Databasedesignere og -administratorer 250 47 399 20,8

Elkraftingeniører 250 123 466 4,4

Isolatører mv. 250 15 598 14,4

Kontormedarbeidere 250 115 363 0,5

Sikkerhetsanalytikere mv. 250 71 516 11,2

Andre lærere 200 97 411

Andre pleiemedarbeidere 200 35 351

Bakere, konditorer mv. 200 108 377 4,6

Kosmetologer mv. 200 10 401 2,7

Montører av elektriske og elektroniske produkter 200 49 433 12,1

Regnskapsførere 200 59 365 0,7

Serviceelektronikere 200 70 312 18,1

Sivilingeniører (elkraftteknikk) 200 63 397 7,8

Spesiallærere / spesialpedagoger 200 115 381 5,0

Andre montører 150 54 242

Andre sikkerhetsarbeidere 150 32 348

Applikasjonsprogrammerere 150 52 331 66,2

Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. 150 72 286 0,2

Bil-, drosje- og varebilførere 150 69 270 1,3

(20)

20

// Rapport // 2 // 2020

nedre grense

øvre grense

indikator

Bygningsingeniører 150 82 295 0,7

Eiendomsmeglere og –forvaltere 150 22 406 1,2

Elektronikkingeniører 150 85 255 1,1

Finans- og investeringsrådgivere 150 20 266 2,1

Hjelpearbeidere i bygg 150 12 466 10,3

Kjøreskolelærere 150 7 287 6,6

Ledere av industriproduksjon mv. 150 63 243 1,3

Lektorer mv. (videregående skole) 150 66 224 0,4

Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt 150 43 217 0,6

Murere 150 15 293 2,9

Møbelsnekkere 150 45 264 7,3

Operatører innen næringsmiddelproduksjon 150 53 217 0,9

Revisorer, regnskapsrådgivere 150 55 272 0,6

Selgere (engros) 150 10 422 0,4

Sivilingeniører (elektronikk) 150 63 252 2,6

Sivilingeniører (industri og produksjon 150 30 302 20,6

Systemadministratorer 150 33 408 8,8

Tele- og IKT-installatører 150 34 310 4,0

Telefon- og nettselgere 150 50 313 1,5

Andre ledere av produksjon og tjenesteyting 100 45 180

Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi 100 17 282

Andre stasjonære maskinoperatører 100 42 199

Driftsteknikere, IKT 100 37 164 0,7

Forsikringsagenter 100 28 235 1,4

Gartnere 100 37 208 1,4

Hjelpearbeidere i anlegg 100 8 287 1,6

Hotellresepsjonister 100 5 170 1,2

Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 100 17 141 0,1

Jordmødre 100 25 130 4,3

Journalister 100 31 190 0,9

Kjøkkenassistenter 100 37 176 1,1

Kopper- og blikkenslagere 100 59 210 2,5

Kundebehandlere, bank og postkontor 100 6 198 4,3

Ledere av bygge- og 100 49 198 0,6

Lønningsmedarbeidere 100 29 260 2,3

Melke- og husdyrprodusenter 100 46 234 0,8

Metalldreiere mv. 100 16 139 8,1

Nettverksansvarlige 100 11 278

Offiserer fra fenrik og høyere grad 100 9 183

Operatører innen metallflatebehandling 100 42 135

Personal- og karriererådgivere 100 8 325 1,0

Reklame- og markedsføringsrådgivere 100 25 171 1,0

Salgskonsulenter innen IKT-produkter 100 16 223 22,1