Alumni UMB

AlumniUMB er foreningsmagasinet for Alumniforeningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Målsetningen er å skape et kontaktforum mellom UMB og tidligere studenter. AlumniUMB skal være et sted hvor tidligere kandidater kan holde seg oppdatert om utviklingen av fag og utdanning på UMB.

AlumniUMB Nr 3 2006 U niv ersitetet for miljø- og bio vitenskap (UMB)

Ny master

Mastergraden Folkehelsevitenskap blir et katalysatorapparat mellom UMBs

’grønne’ fag og de ’hvite’ fagene.

Professor og saksutreder Tove Fjeld ser med stor spenning på nysatsingen innen human helse ved UMB.

Alumni UMB

Portrettet

Eg har ei uro i meg. Som villdyret treng eg adrenalinet. Stress triggar meg. Professor i ernæring, Birger Svihus, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ut og bryna seg på andre humanernæringekspertar.

God helseeffekt

Ny forskning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forsker Bente Berget og stipendiat Ingeborg Peder- sen forsker på helseeffekten av sam- spill mellom husdyr og psykisk syke mennesker. Resultatene er positive.

Tittel?

Ingress?

Ingress?

Ingress?

Aase Vallevik Hjukse

Leder

3

Naturen påvirker oss

4

Helserisiko for bønder

7

HelseUMB

8

Kunnskap nøkkelen til gjenoppbygging

10

Program for Forsk- ningsdagene 2006

13

Energi og stor fart

14

Bioaktiv mat!

18

Hvite og grønne fag hånd i hånd

20

Dyreassistert terapi

22

Gammel hvete mot cøliaki

24

Ikke bare blåbær

26

Seleninnhold i kyllingkjøtt

28

Velg mat som kroppen liker

30

Bestefar på tur

32

Mat, glede og helse

34

Tony Sweet og Marius Kraus

Redaktør for Alumni UMB Elin Judit Straumsvåg

elin.judit.straumsvag@umb.no

Designkonsept: Tangram og Knut Werner Alsén

Design: Grefslie Trykkeri As Framsidefoto: Ingram Image Library

Korrektur: Toril Søberg

Magasinet du holder i hendene er gratis.

Du får Alumni UMB tilsendt gratis i posten hvis du er medlem i alumniforeningen og har lagt inn post- adresse i databasen:

www.umb.no/alumni.

Andre som vil ha Alumni UMB Magasi- net tilsendt i posten, kan sende e-post til elin.judit.straumsvag@

umb.no

ISSN: 1504-4319

Last ned Magasinet som PDF:

www.umb.no/alumni

Alle forespørsler om Alumni- foreningen ved UMB og databasen rettes til:

Jan Reiling, jan.reiling@umb.no Dette nummeret av Alumni-magasinet forteller

om en ny helsesatsing på UMB. La det med en gang være klart: Universitetet skal ikke begynne medisinerutdanning eller helsefaglig forskning på klassiske medisinske områder!

Vi skal i stedet synliggjøre og videreutvikle de aktivitetene ved UMB som har betydning for folkehelsen, og fortelle både omverdenen, - og oss selv, om at vi er en viktig kunnskapsaktør på et område som får stadig større betydning for samfunnet.

Den faglige profilen til UMBs helsesatsing skal være ”Forebyggende og rehabiliterende helse”.

Selvsagt har våre fag direkte betydning for den delen av helsa som er knyttet til maten vi spiser. I vårt land, med overflod av kalorier og protein, er det sterkt fokus på tilleggsegen- skaper ved maten som kan bidra til at vi også oppnår positive helsevirkninger, samtidig som vi har matglede og får tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer. Her er en rekke forsknings- messige utfordringer knyttet til råvarekvalitet, kjemisk og mikrobiologisk mattrygghet, og identifisering og optimalisering av helsefrem- mende komponenter som vi allerede arbeider med. UMB ønsker å gi dette økt fokus gjennom helsesatsingen. Stikkordene antioksidanter, bio- aktive fettsyrer, peptider, probiotiske bakterier og strukturelle polysakkarider signaliserer noen av retningene arbeidet vil ta.

I utviklingsland og i konfliktområder er det en rekke basale forutsetninger for helse som ikke er på plass. UMB og NLH har arbeidet med matproduksjon i utviklingsland i flere tiår, og våre forskere vet mye om betydningen av lokal matproduksjon for matsikkerhet, ernæringstil- stand, og dermed indirekte for befolkningens

helse. Satsingsområdet ”Helse og utvikling”

skal systematisere dette arbeidet, trekke inn drikkevann og sanitærforhold, og fokusere på landbrukspolitiske forhold som kan påvirke rettigheter og konflikter, og dermed fattigdom og helse.

Også på området ”Natur, helse og livskvalitet”

er det naturlig at UMB samordner og tydelig- gjør sin kunnskap. Våre kandidater gjør en stor innsats innenfor planlegging av både bymes- sige og landlige omgivelser. Dette er forhold som har direkte betydning for vår mentale helse. Forskning for å dokumentere helsevirk- ningene av befolkningens bruk av kultivert og vill natur, og nytten av å bruke dyr og planter til helsefremmende aktiviteter på gårdene, kan gi et faglig fundament for ny næringsutvikling innenfor landbruket.

UMBs helsesatsing er spennende og utfor- drende. Spesielt nyskapende er kanskje sa- marbeidet med Høgskolen i Oslo om en felles masterutdanning i folkehelsevitenskap, som er omtalt i magasinet. Jeg mener at den kunnska- pen UMBs fagmiljø besitter, og de mulighetene som UMBs helsesatsing åpner for, kan gi viktige, langsiktige bidrag til folkehelsen, både i Norge og globalt. Det bruker vi 5-6 millioner av universitetets strat-

egiske midler til i de kommende år. Vi ønsker lederne av helsesatsin- gen lykke til, og skal love å følge nøye med!

Det er resultatene som teller, -her som ellers.

3

Alumni UMB Nr 3 2006

Helse UMB:

Natur og mat er også helse!

Naturen påvirker oss

Barn og ungdom utvikler fedme i oppveksten. Den voksne populasjonen er fetere enn før. Mange faller ut av aktivt arbeidsliv fordi presset og stresset blir for stort. Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker på botemidler.

Storsatsingen Helse UMB fokuserer på forebyggig og rehabilitering.

Elin Judit Straumsvåg

D

et som er nytt ved Universitetet for miljø- og biovitenskaps (UMBs) helsesatsing er at nå blir all forskning samlet under en satsingsparaply. UMB samler og spisser sin kompetanse inn mot helsesat- singen. Det forskes og jobbes tverrfaglig på cam- pus. Nasjonalt, europeisk og internasjonalt er samarbeidet i gang.

– Det er viktig at vi med helsesatsingen ved UMB kan kjøpe oss dyktige internasjonale størrelser innen de fagområdene vi har

behov for, sier professor Gary Fry. Professoren ser også et stort potensial ved å jobbe tverrfaglig, med samme fokus og mål for øye på hele campus.

Virtuell virkelighet

Den virtuelle virkeligheten når UMB. Snart kan professor Gary Fry og hans medforskere studere fysiologiske og psykologiske virkninger på mennesket ved eksponering for ulike landskap

Foto: Håkon Sparre

5

Alumni UMB Nr 3 2006

og miljøer. I et virtuelt studio skal forsøk vise hvordan vi reagerer på ulike miljøstimuli. I gjentagbare og kontrollerte forsøk skal forskerne føre bevis for det man i dag mer enn ser kontu- rene av: Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang. Hvor lenge effekten varer skal det forskes på.

Helse og livskvalitet

Hva som overrasket meg mest? At forskjellen mellom ”å være ’i’ ” naturen og å eksponeres for naturen via bilder, tv-bilder, ikke var større, sier professor Gary Fry. Forsøk viser at hjerterytme og andre objektive fysiologiske målbare funn viser positive korrelasjoner eller sammenhenger mel- lom natureksponering og helsetilstand. Opplevel- sen av egen helse og livskvalitet påvirkes positivt.

Hjerterytme, følelsen av velvære stiger ved å se på bilder, se ut på et fint naturlandskap eller å gå gjennom en park, en grønn lunge i urbant miljø (by). Fry er ikke redd for at det å se på bilder eller filmer av flotte landskap vil føre til mindre sats- ning på fine og helsefremmende uterom, det være seg i ruralt eller urbant område.

Sammen med medisinske forskerkollegaer skal de vise hvor helsebringende det er for samfunnet og for den enkelte å få bruke og ta del i naturopp-

levelser. Det er rett og slett god samfunnsøkonomi å satse på et funksjonelt og vakkert utemiljø.

Penger å spare

– Den forskningen som gjøres på å bedre uteareal ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP) eller helsebringende virkninger av dyr og planter ved henholdsvis Institutt for husdyr- og akvakulturvi- tenskap (IHA) og Institutt for plante- og miljø- vitenskap (IPM) er et spennende utgangspunkt for helseøkonomisk forskning ved UMB, sier forsker Eirik Romstad ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR). Hovedutfordringen for IØR i HelseUMB blir å utvikle eller tilpasse analyseverktøy som kan synliggjøre de økonomis- ke virkningene av den helserelaterte forskningen ved andre institutt.

Noen av kostnadene ved dårlig helse er relativt godt dokumentert, f.eks. gjennom økt sykefravær.

Men de samfunnsøkonomiske sidene av helse er mye mer enn dette sier Romstad, og nevner tapt livskvalitet. – Hvor mange av oss ville ikke vært villig til å betale ganske mye for å unngå forkjø- lelse, allergi eller tilsvarende. Dette er lidelser som ikke er verre enn at man som regel er i stand til å gå på jobben, men man har nedsatt funksjo- nalitet, sier Eirik Romstad.

forts. neste side

Stipendiat Tina Bringslimark forsker på sammenhengen mellom inneplanter og menneskers helse og trivsel.

Foto: Elin Judit Straumsvåg

Hovedutfordringen for IØR i HelseUMB blir å utvikle eller tilpasse analyseverk- tøy som kan synliggjøre de økonomis- ke virkningene av den helserelaterte forskningen ved andre institutt, sier forsker Eirik Romstad.

Foto: Arkiv Foto: Arkiv

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Økonomer måler allerede kostnadene ved sykdomsfravær og har gode estimater for de direkte kostnadene ved behandling i helsevesenet. Utfordringene blir imidlertid større når økonomene skal se på helseeffektene av f.eks. bedre uteareal eller kulturland- skapet. Totalverdien av begge disse godene er sammensatt av flere komponenter som dels overlapper hverandre. – Hvordan skal man skille opplevelsesverdien av et kulturlandskap fra helseverdien, eller hvordan skal vi skille ut helseverdien av godt tilrettelagte uteareal, spør Eirik Romstad.

Det er ikke alltid nødvendig å skille ut disse verdiene. Nytte- kostnadsanalyser i samfunnsplanleggingen ser vanligvis på totalnytten og - kostnadene. Å få et bedre estimat av totalnytten er imidlertid krevende nok for goder som ikke omsettes i markeder, f.eks. hvordan verdsette barns utvikling som følge av et bedre tilrettelagt livsmiljø.

Økonomiske vurderinger spiller en stadig viktigere rolle innen helse-Norge, sier Eirik Romstad. Og legger til ... enten vi liker det eller ikke. Dette innebærer at vi i stigende grad er nødt til å kunne måle verdien av helsetiltak. For nytten av dyr og planter på fysisk og mental helse snakker vi derfor om å kunne skille ut helseffek- tene. Utfordringene for økonomene er mange innen HelseUMB, og vi gleder oss til å ta fatt, sier Eirik Romstad.

Hvilke faktorer virker inn

Smaken er som kjent todelt, minst. Hva er vakkert? Må det være vakkert – vi kjenner igjen diskursen innen kunstverdenen. Hva har skjedd på veien? Hva som er et vakkert landskap er det global enighet om. Alle mennesker, til alle tider, har mer eller mindre det samme bildet av hva som er et vakkert landskap. Men så er det jevnt slutt også, med overensstemmelsen.

Naturstimuli er bra vet vi, nå forskes det på hvilke faktorer som er de største positive påvirkerne på menneskers helse. Det er nyttig og nødvendig viten for å kunne reprodusere.

Forskerne vet derimot en del om hva som påvirker negativt.

Landskap som ikke tas vare på, kulturlandskap som gror igjen, hus som står tomme virker negativt inn på menneskers helse.

– Landskapsarkitektene er flinke til å beskrive landskap og psykologene trenger den kunnskapen for å forske på hvilke fak- torer som er viktige for folks helse, sier Gary Fry. I dette faglige skjæringspunktet skapes ny kompetanse, legger Fry til. Og et nytt språk, i den forstand at det må gjøres et stykke arbeid for å finne gode norsk ord for ny viten, samtidig som man finner adekvate norske uttrykk for de eksisterende engelske.

Planter og trivsel

Ved UMB har det vært forsket på planter og innemiljø i flere år.

Stipendiat Tina Bringslimark tar sin doktorgrad på sammenhengen mellom planter og menneskers helse og trivsel. – Vi skal forske på mulige sammenhenger mellom innendørs beplantning og stress, sykefravær og produktivitet i arbeidsmiljø. Vi ønsker også å se på planter i innemiljø i forhold til vindusutsikt og annen dekorasjon i arbeidsmiljøet, sier Tina Bringslimark. Hvilke planter har best effekt, på hvilke mennesker og i hvilke situasjoner.

Det er ikke nødvendigvis slik at planter har best effekt mens man arbeider. Muligens har man større nytte av planter i pauserom.

Pauserommet har en ramme hvor det er ment at man skal slappe av. For å sette dette inn i et større perspektiv; forskerne ønsker å undersøke hvilke miljøer som er best for menneskers helse og trivsel. Det vil si: hvordan kan man skape mer menneskevenn- lige omgivelser? Mange tilbringer så mye som 80-90% av tiden sin innendørs. – Spørsmålet er om menneskene trenger å ha natur rundt seg også i disse omgivelsene for å oppleve velvære. Dette kan være enten i form av innendørs beplantning, eller vindusutsikt til grønne arealer, sier Tina Bringslimark..

Forfatteren Sigrid Undset slo i sin tid fast at menneskets hjerter ikke endret seg. Professor Tove Fjeld, en av pionerene innen fag- området planter og helse slår også fast:

– Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for 10 000 år siden.

Mennesket vil være ute i naturen, for mye inneliv påvirker oss negativt.

– Hva som over- rasket meg mest?

At forskjellen mellom ”å være

’i’ ” naturen og å eksponeres for naturen via bilder, tv-bilder, ikke var større, sier profes- sor Gary Fry.

Foto: Elin Judit Straumsvåg

Foto: Anton Hjeltnes

Helserisiko for bønder

A

nne Halstensen forsvarte sin doktorgrad (PhD) ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås den 10. august. I tillegg til soppen som produserer giftstoffer inneholder kornstøvet skadelige mikroorganismer og en rekke allergifremkallende stoffer.

– Vi står nå foran en ny høstesesong for korn. Det betyr at bønder uten støvmasker eller annet verneutstyr vil bli eksponert for kornstøv som kan gi helseskader, sier Halstensen til Nationen.

Kornbønder er utsatt for store mengder støv ved tresking og ved handtering av kornet under transport og lagring. Støvpartiklene inneholder biter av insekter og midd, mikroor- ganismer og en rekke bioaktive stoffer som kan bidrar til økte tilfeller av astma, allergi og bronkitt.

Alvorlige helseplager

Et av disse bioaktive stoffene er mykotoksiner (soppgifter) som det er kjent kan være årsak til en rekke helseproblemer bl.a. immunsvikt og kreft. Det må derfor tilstrebes at slike stoffer ikke kommer over i matvarer og at de som i det daglige arbeid er utsatt for kornstøv, unngår innånding i størst mulig grad.

Soppslekten Fusairum er kjent for å produsere mye mykotoksiner. I forskningsarbeidet sitt har derfor Anne Halstensen bl.a. ved hjelp av bioteknologiske metoder, identifisert hvilke arter inn denne slekten som er tilstede i kornstøvet.

Anbefaler verneutstyr

Resultater fra undersøkelser som A. Halstensen har foretatt hos 92 kornbønder viser at de er utsatt for stor støvbelastning under treksing og ved arbeid med kornet på lageret.

Det er registret store mengder sopp, bakterier, endotoksiner, glukaner og mykotoksiner i støvet. Hun fant også at varmt og fuktig vær i vekstsesongen førte til økte soppmengder i kornstøvet, og anbefaler bruk av støvfilter og godt verneutstyr ved høsting og alt annet arbeid med kornet i lagringssesongen.

– Jeg anbefaler alle som arbeider med korn å ha på seg verneutstyr, sier forskeren til Nationen.

Andre også utsatt

Også andre yrkesgrupper som arbeider med foredling av korn, som for eksempel møllere kan være utsatt for de samme helseplagene, men de er ikke omfattet av undersøkelsen.

Anne Halstensen arbeider nå ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i Oslo. Dok- torgradsarbeidet er utført i samarbeid med Bioforsk plantehelse, Ås.

Alumni UMB Nr 3 2006

Gro Elden og Even Bratberg

Bønder har risiko for å utvikle allergier og andre helseplager fra kornstøv. Problemet er høyaktuelt med innhøstingen rett rundt hjørnet. Støvet inne- holder blant annet giftstoffer produsert av sopper (mykotoksiner). En dr.grad fra UMB har sett på helserisikoen.

Foto: Erling Fløystad

Cassandra Bergstrøm

1

UMB har mye kunnskap som påvirker helse – men vi har ikke vært flinke nok til å vise disse koblinger.

Vi skal samarbeide med både nasjonale og internasjo- nale partnere for å fremme forståelse og kunnskap om dette for å kunne bidra til

bedre helse både lokalt, nasjonalt og globalt.

2

Helse gjelder alle. For de aller fleste er helse en hovedfaktor i å oppnå ”det gode livet”.

3

Begrepet ”helse” inkluderer både men- neskelig helse og miljø helse. Vi finner en sammenheng mellom fattigdom og dårlig helse;

og likeledes mellom tilgang til ressurser og god helse. Men ”utvikling” kan også bidra til et dår- lig miljø med konsekvenser igjen for helse.

4

Alle tre emner er svært komplekse - de har sosiale, politiske og naturvitenskaplige aspekter. Vi jobber i tverrfaglige team. Et fjerde emne er derfor å videreutvikle en felles akade- misk plattform sammen med egnet tverrfaglig metodikk.

5

Programmet har tre hovedemner. Emnet vann og sanitær skal utvikle bærekraftige tekniske løsninger som er egnet for diverse lokale kontekster. Dette vil bidra til å redusere

det høye antall barn som hvert år dør av diaré.

Emnet matvaresikkerhet konsentrerer seg om mykotoksiner i vekster, særlig i Afrika. Myko- toksiner er en risiko for helse samt en hindring for internasjonal handel. Programmer om risiko inkluderer både kontroll og reduksjon av bioci- der i jordbruksproduksjon i Asia og kapasitetut- vikling innenfor kontroll av jordbruksprodukter både innen- og utenlands.

6

Helst vil vi bidra til å endre verden! Som et universitet og som enkeltforskere må vi være i stand til å kunne stille en ny type spørsmål for å få til endringer på alle nivåer – endringer som kan bety forskjell mellom liv og død for en enkelt og et bedre liv for de fleste.

Gerd Vegarud

1

Målet er at UMB gjen- nom nye stillinger og samarbeid skal få en unik og tydelig nasjonal og internasjonal rolle i mat som ressurs for forebyg- gende og rehabiliterende helse ved å knytte til seg nye fagmiljøer innen medisin,

ernæring og helsefag. Instituttenes kompetanse på mat og tverrfaglige bidrag i satsingen er helt klart vesentlig. Satsing mot mat og helse ligger innenfor definerte fagfelt som råvarekvalitet- sammenhenger mellom råvarer, prosess og matproduksjon, ren og trygg mat-deteksjon av

helserisiko, kontaminasjonsfri produksjon og foredling av mat, funksjonell mat-optimalisering av helsefremmende stoffer i matprodukter og matglede-betydning av matglede for helse og i tillegg kosthold hvor en ser på sammenhengen av geners betydning for helsen på individnivå.

Instituttenes samlede ressurser med ansvar for undervisning og forskning på mat inkluderer fagfelter som kjøtt og fisk, vegetabilier og melk.

Helsesatsingen ved UMB vil være viktig for å få belyst mat, matkomponenter og produkter som positive ressurser for helsen.

2

Mat og helse angår alle samfunnslag av befolkningen. Du og jeg som individer og daglige forbrukere av mat. Mange mennesker er opptatt av matens virkning i kroppen. I dette perspektivet bør UMB være en bidragsyter.

3

Helse i et UMB perspektiv bør begrenses til forebyggende og rehabiliterende helse. Mat skal i den sammenheng være en viktig del av de positive ressurser for helsen og bidra til økt livskvalitet og trivsel.

4

Det er avsatt ressurser til helsesatsingen i form av nye stillinger, professor, professor II og postdocstillinger og driftsmidler. Tverrfaglige prosjekter og etablert samarbeid mot medisin, ernæring og helsefaglige miljøer skal styrkes.

Instituttenes faglige kompetanse vil utgjøre basis inn i den nye kunnskapsarenaen

Helse UMB:

UMBs strategiske satsing på helse 2005-2010

1) Hvorfor Helse UMB? 2) Helse for hvem? 3) Helse – hva er det? 4) Helse UMB – hvordan? 5) Helse UMB – hva skjer og når? 6) Helse UMB om fem år?

Helse ved UMB - ForeBygging og reHaBilitering

Elin Judit Straumsvåg

Mat oG Helse

• Råvarekvalitet

• Ren og trygg mat

• Funksjonell mat

• Matglede

• Kosthold tilpasset individet

NatUr, Helse oG liVskValitet

• Hverdagslivets omgivelser, rekrea- sjon og friluftsliv

• Gård, nærmiljø og rehabilitering Helse- og miljøøkonomi

• Samfunnsplanlegging

• Epidemiologi og samfunnsmedisin

Helse oG UtVikliNG

• Vannkvalitet og sanitære forhold

• Helse og utvikling ved gjenoppbyg- ging etter store katastrofer

• Matvaresikkerhet og miljørisiko

Helse UMB:

UMBs strategiske satsing på helse 2005-2010

1) Hvorfor Helse UMB? 2) Helse for hvem? 3) Helse – hva er det? 4) Helse UMB – hvordan? 5) Helse UMB – hva skjer og når? 6) Helse UMB om fem år?

5

Tidsperspektivet er 2005-2010 og det meste starter i år med nye stillinger.

6

Om 5 år vil et nytt masterprogram i mat og helse være etablert noe som vil bringe flere studenter til UMB. Nye kurs og analyseteknikker tilbys og benyttes i forskning og undervisning f eks. proteomikk av matkomponenter og nutri- genomics -kroppens/cellers respons på maten.

Flere tverrfaglige grupper vil være etablert og nye dr.grader være avlagt i fagfeltet mat, ernæring og helse. Økt kunnskap og dokumentasjon gjennom publiserte arbeider og økt kunnskapsformidling i samfunnet gjennom media.

Bjarne o. Braastad

1

UMB skal forske på og undervise i hvilke effekter miljøet - dyr, planter, natur, kultur og bylandskap - kan ha på menneskets fysiske og psykiske helse, samt de økonomiske, pedagogiske og planleggingsfaglige konse- kvensene av denne kunnska- pen. Dette er vår unike nisje innen folkehelse.

2

UMBs arbeid innen helse skal ha betydning for alle mennesker; bevaring av god helse hos friske og rehabiliterende tiltak hos personer med fysiske og psykiske lidelser.

3

Helse er fravær av fysiske og psykiske lidelser, og tilstedeværelse av god fysisk form, godt humør og evne til å mestre livets utfordringer, et sosialt nettverk og et godt nærmiljø.

4

Vår forskergruppe Natur, helse og livskvalitet arbeider tverrfaglig og utvikler samarbeid med helsefaglige miljøer, både i Norge og i utlandet.

Vi leder et europeisk forskernettverk innen grønn omsorg. Vi skal tilsette en professor i folkehelse, en professor II i helseøkonomi, og tre postdoktorer innen helse. Fra høsten 2007 skal vi tilby et mas- tergradsstudium i folkehelsevitenskap med vekt på bruk av UMBs kompetanse, i samarbeid med ulike helsefag ved Høgskolen i Oslo.

5

Helse UMB skal lanseres på et åpent seminar 8. september i år, med velkjente eksterne fore- dragsholdere fra forskning og myndigheter.

6

Helse UMB om fem år?

Om fem år skal Helse UMB være vel etablert i samfunnet og selvgående rent økonomisk.

Alumni UMB Nr 3 2006

9

Portrettfoto: Elin Judit Straumsvåg

Foto: Håkon Sparre

• Visjon:

UMB skal være et nasjonalt senter for mat, natur og livskvali- tet, vann og utviklingsproblematikk knyttet til helse.

• Mål:

Gjennom samarbeid med fagmiljøer innen medisin, ernæ- ring, helsefag og samfunnsfag skal UMB få en unik og tyde- lig rolle innen forebyggende og rehabiliterende helse lokalt, nasjonalt og globalt.

Helsesatsningen ved UMB har et budsjett på 22,7 millioner over seks år. Midlene fordeles på denne måten:

I løpet av kort tid besettes to professor- og tre professor II stillinger.

De tre hovedområdene deler åtte postdoktorer. Mat og helse får tre og Natur, helse og livskvalitet får tre, mens to postdoktorer ansettes ved Helse og utvikling.

Det er til sammen 15 årsverk for postdoktorer på deling, mens instituttene skyter til ekstra midler slik at disse stil- lingene blir treårige.

Til nå er det ikke avsatt midler til stipendiatstillinger, men det kan søkes om det. Alle gruppene har i dag knyttet til seg stipendiater som allerede har jobber som passer inn i de aktuelle temaer.

To nye studieretninger er i oppstartsfasen: Master folkehel- sevitenskap og Master mat og helse.

Det vil settes fokus på nettverksbygging og prosjektsøkna- der. Et nytt europeisk forskernettverksprogram, COST Action 866 ”Green care in agriculture” () startet 28. august i år under ledelse av UMB.

Kunnskap nøkkelen til gjenoppbygging

Jordskjelvet i Pakistan i 2005 berørte 4 millioner mennesker, og en stor tver- rfaglig operasjon må til i gjenoppbyggingen. En tragedie i tragedien var at 7000 skoler gikk tapt. Mange lærere og elever døde. Pakistan søker derfor et bredt kunnskapssamarbeid med Europa.

Trond Solem

Pakistan søker hjelp for å gi skolegang til disse og andre jordskjelvrammede barn. Foto: Olav Hanserud

11

Alumni UMB Nr 3 2006

D

et er en innviklet og man- gefasettert operasjon som er satt i gang etter det store jordskjelvet i Pakistan høsten 2005. Skjelvet slettet mange landsbyer fra kartet, drepte hundretusener og ødela livsgrunnlaget for mange flere. Tusener av etterskjelv, noen opp mot 6.0 på Richters skala, og mange jordskred sørger for å stille fjellfolket i Pakistan på nye prøver.

– Alt har flyttet på seg, vi måtte på sett og vis starte på nytt. Det store problemet nå er at landet ikke er stabilt (med henhold til jordskjelv og jordskred), sier professor Iftik- har Raja fra Comsats Center for Information Technology (CIIT). I. Raja var nylig i Norge for å inngå utdanningssamarbeid med Uni- versitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Trenger nye grenser

En sentral utfordring etter en slik katastrofe er finne ut hvor de nye eiendomsgrensene

skal gå. Det samme problemet oppstod etter tsunamien i Indonesia. Jordbruket lider av at cirka halvparten av alle kanaler og vannings- systemer har gått tapt. Over 84 prosent av husdyrene beregnes som tapt.

UMB har vært engasjert i Pakistans fjellområder siden 1997, og er den utdan- ningsinstitusjonen i Norge som bidrar tyngst.

Jordbruksstrukturene er alvorlig skadet og gjør gjenoppbyggingen til en stor tverrfaglig operasjon. UMB deltar med ekspertise fra ulike områder. Samarbeidet om vann, sanitær og helse er kommet lengst, med pakistanske Comsats som partner.

– Utover de fysiske aspektene kan vi hjelpe med kunnskap om organisering, slik at folk står bedre rustet til å takle lignende vanskeligheter bedre. Både fysiske og sosiale prosesser er viktige i gjenoppbyggingen, un- derstreker førsteamanuensis Ingrid Nyborg ved Noragric, UMBs institutt for internasjo- nale miljø- og utviklingsstudier.

Hun opplevde selv jordskjelvet på nært hold som deltager på en workshop i Skardu i nord-Pakistan med en delegasjon fra UMB.

– Vi så det rase fra flere av verdens høy- este fjelltopper. Vi trodde alt skulle rase sammen, forteller hun.

Tragedie for utdanningssektoren Nordmennene på oppdrag for UMB og Norad slapp med skrekken og kom seg forsinket, men trygt hjem i kaoset etter katastrofen. Men jordskjelvet rammet utdan- ningssektoren svært hardt. Skjelvet slo til i skoletiden og mange lærere og elever ble begravd under de cirka 7000 skolene som raste sammen.

Pakistan ser derfor et spesielt behov for utdanningssamarbeid, og ønsker å sende mange studenter til norske institusjoner, både på master- og doktorgradsnivå med pakistansk finansiering. Representanter for Pakistans kommisjon for høyere utdanning

UMB ved rektor Knut Hove inngår utdanningssamarbeid med pakistanske Comsats Center for Information Technology ved professor Iftikhar Raja.

Foto: Trond Solem

og andre regjeringsorganer var derfor i Norge 27-31. august, for å gjøre seg kjent med høyere norsk utdanning og aktuelle mottakere av pakistanske stipendiater.

Student med sterke inntrykk

UMB-student Ola Hanserud er på sin side nettopp kommet hjem etter to måneder i jordskjelvområdene. Studieoppholdet var i sam- arbeid med Comsats. Hanserud arbeider med sin masteroppgave i

”Development studies” der han tar for seg vann- og sanitærforhold i forbindelse med jordskjelvkatastrofen.

– Hvilket inntrykk har du av jordskjelvområdene nå?

– Nødhjelpsarbeidet ble offisielt avsluttet 1. april, og det er bare de aller svakeste som ikke har flyttet tilbake fra flyktningleirene.

Men det hersker en slags dødperiode for mange innbyggere, der de hverken har midlertidige vannforsyningsløsninger eller permanente som er ferdigstilte, sier Ola Hanserud.

– Tilgangen til drikkevannskilder må bygges opp. I dag må man- ge ty til forurenset elvevann som kan gi diaré og andre sykdom- mer. Når det gjelder vann til husholdningene er situasjonen langt dårligere. Beboerne er avhengig av utbetalinger fra et regjerings- oppnevnt organ, og den prosessen går tregt ifølge UMB-studenten.

– Sanitærforholdene er varierende. Mange mangler penger til å begynne gjenoppbygging av egne hus, inkludert toalettløsninger.

Den tradisjonelle løsningen med å gå ut på jordene for å gjøre fra seg kommer til sin rett igjen, forteller Ola Hanserud.

Rundt fire millioner mennesker ble rammet av naturens vrede i nord-Pakistan for et

år siden. De overle- vende kunne i hvert fall glede seg over at alle de husløse og ubeskyttede fikk en relativt skånsom vinter å hanskes med i den barske fjellnaturen.

Her ses restene fra en av de cirka 7000 skolene som raste sammen i jordskjelvet. Foto: Olav Hanserud

UMB-student Ola Hanserud var to måneder i jordskjelv- områdene for å undersøke vann- og sanitærforhold.

22. september – 1. oktober

c[Zl_j[de]l_b`[

nnn%]fijbe`e^j[X^\e\%ef

<ecXe[j[\bb\e[\]\jk`mXcc\[\kXmEfi^\j]fijbe`e^ji‚[ ¹³

Forskningsdagene 2006 ved UMB

Velkommen til temakvelder 26 og 28 september.

Sted: Universitetet for miljø- og biovitenskap, Tårnbygningen. Tid: 19-21.

Internasjonal mat og smakebiter fra UKA-revyen i pausene.

Tirsdag 26 september

Etikk i strandsonen Kl. 19-21.

Tre foredrag som belyser ulike sider av problemstillingen.

UMB-forskere og Miljøverndepartementet foreleser.

Bioenergi for framtida! Kl. 19-21.

To foredrag og paneldebatt ledet av Ole André Siversten.

Spennende panel med bl.a. UMB-forskere, Bellona, Olje- og energidepartementet.

Torsdag 28 september

Mat og helse- gamle sannheter på vei ut? Kl. 19-21.

Tre foredrag som belyser ulike sider av problemstillingen.

UMB-forskere og forsker fra UiO.

Spennende spørsmålsrunde og diskusjon etterpå.

Besøk også våre andre arrangementer under Forskningsdagene2006:

Forskningstorget, Universitetsplassen i Oslo, 22. og 23. september.

Forskerdag for barn, Campus Ås, 30. september.

Alle arrangementene er gratis!

Se www.umb.no for mer informasjon.

Forskningsdagene 2006

Universitetet for miljø- og biovitenskap er medarrangør av Forskningsdagene 2006.

Forskningsdagene er Nordens største forskningsfestival, og har arrangementer over hele landet.

Årets hovedtema er etikk, med Ibsen-jubileet som deltema.

N

ei, det har eg ikkje. Bilen er gamal, men store bil- reparasjonsrekningar har eg ikkje merka meg, seier professor Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Men køyra får han ikkje.

Ikkje når kollegaer og stipendiatar er med. Rett nok er forskaren kjend for si multifunksjonelle haldning, men alt til si tid. Det er ikkje alt som kan og bør kombinerast med bilkøyring.

Sjølv kosar han seg i bilen og draumen er ein stor og sterk bil.

Eit fartsvidunder. Det får vi vita når vi spør korfor han vel å bli forskar. Kva kunne ikkje han ha gjort innan meir pengegenere- rande yrker. – Pengar interesserer meg ikkje. I så fall berre som eit middel for å kunne ha det gøy, seier sørvestlendingen. Ikkje kunne han overlevd, knappast dei ikring han heller, i næringslivet. Til

det er han for frittalande. Seier høgt det andre tenkjer. Ifølgje han sjølv. Han meiner han har det topp som professor og forskar. Stor fridom. Store mulegheiter. Pengestatus åleine triggar han ikkje.

Men ein rask bil..

Kurerer gruff

Eg er ikkje motivert, seier Birger Svihus i det han kastar seg over presskanna med kaffi. Til å bli intervjua. Treng du mat, spør vi;

vi har trass alt invitert ein professor i ernæring og det i ferien hans. Tidleg på dagen er det med. Med viltre blonde krøllar kring eit trøytt fjes tek det ikkje lange tida før dei grønne auga vaknar til dyst. Kaffi kurerer meir enn gruff heitte det ein gong i tida. Og åtvara var vi, ”Kan godt henda eg er sur”, var svaret

Eg har ei uro i meg. Som villdyret treng eg adrenalinet. Stress triggar meg.

Professor i ernæring, Birger Svihus, ved Universitetet for miljø- og bioviten- skap skal ut og bryna seg på andre humanernæringekspertar.

Elin Judit Straumsvåg

Energi og stor fart

Foto: Elin Judit Straumsvåg

15

Alumni UMB Nr 3 2006

vi fikk på førespurnaden om eit intervju.

Frukost hadde han ete.

Fuglar

Birger Svihus fortel om lange dagar som fugleobsevatør. Åtte-niåringen for ut i grisotta og var ikkje heime før seine kvelden.

Dagen hadde han bruka til å finkikka på fuglane. Han kjøpte seg kikkert for løna som steinplukkar og leste boka ”Hvor synger fuglene?” som niåring. Boka som mellom anna analyserer og skildrar dei ulike fuglane sitt syngemønster. Ikkje eit bilete var å finna i den tunge boka.

Enorm vitetrong. Måtte finna forklarin- gar på det meste. Slik forklarer professoren interessa for fuglane og deira liv.

Servile og inkompetente

Fjørfe og ernæring vart fagområdet hans.

No har professoren funne seg ein annan hønsegard med minst like strenge og tyde- lege hierarki å bryna seg på. Svihus har hiva seg inn i human ernæringskamp. Vi veit frå før at det er reine hanekampen. Regjerande meistrar er humanmedisinerane og ernæ- ringsfysiologane ved Universitetet i Oslo (UiO). Kampens kjerne er kva som er det viktigaste for eit sunt kosthald, der Svihus meiner det vert fokusert alt for lite på maten sitt energiinnhald, og der utrekningsmeto- dane for energi i tillegg er feil. Dei er ikkje servile, inkompetente og vondtmeinande menneske. Nei, slett ikkje, men dei tek berre så grundig feil. Birger Svihus firar ikkje ein milimeter. Ikkje før nokon overtyder om at han tek feil. Og skal professoren overtydast er det med solide vitskapelege fakta. – Eg legg meg skinnflat for vitskapeleg prov som syner at eg tek feil. Eg trur ikkje det vil skje, og eg har ikkje lyst til å vedgå at eg har gjort fundamentale feil, men har eg gjort det. Da er det greitt. Den audmjukinga lyt eg leve med, på eine eller andre måten.

Energi

Kva er det som er nytt, kva har professoren funne ut? Energi er stikkordet. Og energi er eit ord som lett dukkar opp i nærleiken av Birger Svihus. Vel innforstått med at

diagnosa fort kunne vorte ADHD var han gutunge og skuleelev, påpeiker han sjølv.

Kva er normalen, spør han retorisk og let temaet liggja, og talar heller om energien vi tilfører kroppen gjennom mat. Og om energi som vert borte på vegen. Det er som ei kraftline frå vestlandet og over til austlandet.

Mykje elektrisk kraft har forsvunne på veg

over fjellet. Det er eit faktum som er lett å etterprøva. Å rekna ut.

Mest like enkelt er det å visa energitapet i mat på veg gjennom menneskekroppen.

Dette er hovudbudskapen til professoren.

Matvaretabellane som har vore nytta i over hundre år er feil. Dei tek mellom anna ikkje omsyn til energitapet frå vi får han i munnen og han kjem ut andre vegen. Det vil seia at maten ikkje gir den same energien som vi før har trudd. Birger Svihus innfører eit nytt om- grep og talar om matens fedmefaktor. Den nye tabellen som viser fedmefaktoren gir opp energiinnhaldet som mengde kroppsfett som vert danna av 100 gram matvare.

Stivelse og sukker er andre emner profes- soren gjerne talar om og pukkar på. Prosses- sering. God matvarekunnskap.

Edrueleg og rasjonell

Vi veit kva det vil seie å produsere mat her ved UMB. Vi skjønar råvarekunnskap. Vi skjønar ernæring. Vi skjønar mat. Vi er rasjo- nalistar og reduksjonistar. Seier ernærings- professor Birger Svihus ved UMB. Vi vil ha kontrollerte forsøk med objektive parame- tere, objektive symptom, og etterkvart kon- kluderer vi. Ikkje slik som forskarane innan humanernæring når dei går ut og spør folk

kva dei et og koss dei kjenner seg etterpå.

UMB sine ernæringsfolk har ei edrueleg og rasjonell tilnærming til ernæring og vi sit på ein solid råvarkunnskap. UMB er best og vi kan gi gode råd innan human ernæring. Slik vi gjorde før gjennom Statens ernæringsråd.

Det at vi ikkje gjer det er ein ny situasjon.

– Humanmedisinarane og ernæringsfy-

siologane bør ønska ny solid fundamentert kunnskap velkomen, og ikkje møta kritikk med skyttergravskrig. I humanernæring så vel som i husdyrernæring bør vi heile tida stille nye spørsmål og leite etter svar. Kritikk er postivt, ja faktisk ei forutsetning for god forsking. Eg opplever at UiO har politiske føringar. Dei er tradisjonalistar og forsvarar brød og andre kjepphestar for det det er verdt. Argumenta vert deretter sjølvsagt, alt anna enn faglege, seier Svihus.

Tidleg krøkast

Han er for snill. Vorte meir brutal det siste året; heldigvis seier han sjølv. Det er ikkje alltid vi veit kva som gagnar oss sjølve mest og best. Nokon må seia ifrå. Eg gjer det, og på det viset er eg både snill og brutal. Ein spade er ein spade, og vi bør ikkje lulla oss inn i ein snillisme som ikkje fører fram til noko.

Som nest yngst i ein søskenflokk på sju, to søstre og fire brør, måtte han tidleg finna overlevingsstrategiar. Frå han tok til på skulen måtte han svara godt for seg. Heime sat faren og plukka frå kvarandre dagens pensum. Birger Svihus lærde seg tidleg å tenkja kritisk. Logisk. Tenkja ut dei gode spørsmåla. Ein stor takk åt far hans ifølgje

Vi veit kva det vil seie å produsere mat her ved UMB.

Vi skjønar råvarekunnskap. Vi skjønar ernæring. Vi skjønar mat. Vi er rasjonalistar og reduksjonistar. Seier ernæringsprofessor Birger Svihus ved UMB.

Et fiske-uttak (tarm-klemming).

Foto: Olav Kraugerud

han sjølv. Aldri kjem Birger Svihus til å ha respekt for autoritetar.

Ein tittel betyr ingenting før den har eit innhald. – Ein professor skal gjera seg fortent til tittelen, kvar bidige dag. Det gjeld meg og det gjeld andre.

Press

Koss eg taklar å ha mykje å gjera? Andre fortel om Svihus at eit

’nei’ knapt finnes i verdsbiletet hans. Eit av mange ordtak profes-

soren slår ikring seg med og lever etter er: Skal ein få noko gjort må ein arbeida med begge hendene, da må noko verta venstre- handsarbeid. Rett nok. – Eg må tola at ikkje alt vert like bra. At folk vert skuffa over at eg ikkje leverer godt nok. Fort nok. Eg vert oppmuntra og stimulert av at arbeidsoppgåvene står i kø. At du aldri kjem i mål; at det er noko å strekkja seg etter heile tida. Eg treng adrenalinet. På same vis som villdyret: Mykje stress, men tenkja og handla rasjonelt. Herleg, da lever eg.

Elvepadling i Sjoa. Foto: Edel Pix

1

Alumni UMB Nr 3 2006

Disputas

Ikkje nervøs i det heile. Iskald møtte eg opp til min eigen disputas. Birger Svihus fortel om marerittet frå sjølvaste helvete. Kor alt som kunne gå gale gikk gale. Dette var før digitale foto, scannarar, powerpoint og framvisingskanon. Kvelden før oppdaga han at ingenting av materialet han trong til dispu- tasen var i orden. Slik det skulle ha vore. Feil lysbilete. Prosessen som måtte til for å retta opp feilene tok mange timar og kunne ikkje begynna før neste dag.

Disputasen tok til kvart over tolv. Ein time før han skulle til pers fikk han utstyr og oppgåva si i hus, i presentabel form. – Eg var heilt roleg, av den typen konsentrert ro som kjem når du balanserer på kanten av stupet, men har kontroll. Tenkte ikkje på plan B ein gong.

Elvepadling

Folk ikring han, kollegaer og stipendiatar, fortel om eit oppkomme fagleg og sosialt.

Eine gongen fikk han med seg ein skokk frå instituttet med på elvepadling i Sjoa.

Arne Brimi hadde nett vorte utnemnd til æresdoktor ved UMB. Kva kunne det brukast til? Seminar i Brimiland med hem- melegheldt elvepadling sto på det Svihuske program. Mest alle tok turen så skumsprøy- ten sto. Lykka var stor da dei trygge på elvebreidda kunne konstatera at dei hadde vore med på noko dei ikkje trudde dei turde.

Eller burde. Birger Svihus var nøgd. Eller – han fikk ikkje med seg alle, så heilt i mål kom han ikkje.

”Gudene må være gale”

”Gudene må være gale”, filmtittelen viser til ein film Svihus er begeistra for. Heile filmen handlar om koss eit naturfolk i Kalahariør- kenen reagerer på ei colaflaske som vert hiva ut i frå eit fly. Desse folka har òg ein utruleg respekt for dyr. Dei skyt dyra med giftpil som gjer dei bevisstlause. Naturfolka ber dyra så mykje om unnskulding for at dei ser seg nøydde til å drepa dei. -– Eg ville vore den første til å drepa. Kunne ei avliving av dyr hjelpa menneska var eg den første. Har

stor respekt for dyr og vi skal ikkje ta liv viss det ikkje gagnar på noko vis, men er klar på at menneska har førsteprioritet. Og dyra skal ikkje lida i utrengsmål.

Bondeson som han er var det fårikålen han såg kring husnåvene heime på garden Svihus og ikkje søte lam.

Darwinisme, ikkje religion

Birger Svihus fortel om korleis menneska på grunn av høg intellektuell kapasitet har lært seg å kontrollera omgivnadane, og dermed føler seg overlegne dyra. Det er det som gjer oss til menneske slik vi definerer menneske i dag. Vi har kontrollen og det skil oss frå dei andre dyra. Da mennesket skjøna at vi hadde kontrollen, at vi hadde makt til å endra omgivnadene, tok vi steget vidare. Mennes- ket bruka om lag to millionar år på å utvikla seg bort frå apene og til noko som likna på menneske.

På spørsmål om ikkje dette er teke rett ut frå gamle testamentet og seinare Descartes er ikkje professoren samd i det. Reinspikka Darwinisme er svaret. Intelligens. – Vi har ikkje rett eller plikt til å kontrollera dyra, men vi har intelligens og vi gjer det, seier Svihus. Dessutan er vi tilpassa kjøt. Vi treng å eta kjøt, ikkje i slike mengder vi gjer i dag, men vi er ikkje vegatarianarar. Å drepa dyr ligg i naturen vår.

Flokkdyret

Mennesket har sosiale eigenskapar. Vi fun- gerer og handlar sosialt. Vi organiserer oss i flokk. Det er ei forutseiing for at vi vart men- neske. Menneske treng å tilhøyra ein flokk;

difor finn vi oss i mykje òg. Men det som revolusjonerte kvardagen åt menneska var at vi kom oss opp på to føter. Det frigjorde hendene og ikkje minst tommelen. – Områ- det i hjarnen som har med tommelen å gjera er stort, seier Birger Svihus. Om det var flokkdyret eller andre instinkt som fikk pro- fessoren til å klatra stupbratte Svolværgeita er ikkje godt å seia. Som filosofen Zapffe snudde han seg mot kyrkjegarden i Svolvær nokre hundre meter under han og svor ’for satan!’ på veg opp. Vel oppe hoppa han over til det andre hornet. Tonar opplevinga litt ned

sjølv:” Vi hadde sikringstau og ville berre falt fire meter. ” Men ei grensesprengande oppleving var det, sjølv om professoren har ein del klatreerfaring.

Optimalisert kosthald

Svihus fortel han har støtte hjå alle hus- dyrnæringsfolka ved UMB. At dei alle ved instituttet kunne ha skreve boka han sa ja til da Aschehoug spurde om han ville. Noko han er sjeleglad for at han takka ja til. Tid hadde han ikkje, naturlegvis, boka har han skrive på kveld og på helg. Snart i mål er han og, og det i god tid før manusfrist.

”Fedmefaktor - en fullstendig guide til mat og energi”. Her skal vi etter ferdiglest bok kunne laga vår eigen meny. Vår eigen lykkemaskin og med det optimalisera kost- haldet vårt. Mat er ikkje medisin, og for Svi- hus er det vikig å skilja mellom friske folk og dei med særskilde behov. Til dømes har fem prosent av det norske folk diabetespro- blem. Ulike menneske må ta andre omsyn;

derfor vert det feil når ein gir generelle råd om ernæring seier Svihus. Det må bli gale når for eksempel Atkinsdietten postulerer internasjonale råd om kosthald. Vi kjem et- terkvart til å få individuelle diettar å forhalda oss til seier professoren og viser til eit nytt og veksande fagområde: nutrigenomics.

Vil eg lykkast

– Kor eg er om fem år? Eg går til sengs med, og eg vaknar med store forventningar.

Anten vert humanernæring ei gullåre for meg. Sjansen for å mislukkast er over femti prosent. Fem år fram i tid veit eg om eg er intelligent nok. Om eg har nok guts. Eg må halda roa, tenkja raskt og godt. Viss eg ikkje lukkast lyt eg rydda meg ny mark – eg kjeder meg fort.

Skal eg gjera noko stort og godt for verda må eg leggja bort alt anna og be dei som vert råka om unnskulding. Seier professor Birger Svihus.

I

mat foregår det en kontinuerlig nedbryting av proteiner, noe som er helt nødvendig for at vi mennesker skal kunne ta opp i oss næringsstoffene i maten. Det som skjer er at enzymer i tarmene spalter proteiner opp i mindre enheter, som vi kaller peptider. Noen av peptidene er bioaktive, slik at de virker bakteriehemmende og mot virusinfeksjoner. Ved å finne ut mer om disse peptidene, hvor de er og hvordan de virker, kan de brukes for å forebygge sykdom og kanskje også bidra til at noen sykdommer holdes i sjakk.

Tilsettes i mat

– Peptidene kan konsentreres og tilsettes i maten vi spiser, f.eks.

juice, ost, yoghurt, supper og andre matprodukter. En kan også benytte peptidene som farmasøytiske produkter, eksempelvis i tablettform, sier Gerd Vegarud, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Gerd Vegarud er en av lederne i helsesat- singen ved universitetet, som lanseres den 8. september. Hun er opptatt av sammenhengen mellom mat og helse og har i mange år forsket på bioaktive peptider.

Bioaktiv mat!

Mat som inneholder bioaktive peptider kan ha positive effekter på helsa.

Forskere over hele verden er opptatt av hvordan helsefremmende stoffer i mat kan forebygge og forhindre sykdom. Flere studier viser at de bioaktive peptidene kan hemme utvikling av sykdomsfremkallende bakterier som f.eks. E-coli, Listeria og enkelte typer av virus.

Aase Vallevik Hjukse

Ingram Image library.

19

Alumni UMB Nr 3 2006

Populære peptider

- Forskere verden over er opptatt av bio- aktive peptider, blant annet er Australia og New Zealand to av de landende som ligger lengst fremme på feltet. Du kan sammenlig- ne betydningen av bioaktive peptider i melk, ost, fisk og kjøtt med forskning på antiok- sidanter i frukt og grønt, fortsetter Vegarud.

Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker vi på bioaktive peptider i både i mel- keprodukter, fisk og kjøtt, og vi samarbeider nært med de øvrige nordiske landene.

En grunn til det sterke fokuset på bioak- tive peptider er selvsagt hvordan det kan virke positivt på helsa, en annen grunn er at næringsmiddelindustrien har stor interesse av å hindre utvikling av produktødeleggende og helsefarlige bakterier som for eksempel E-coli og Listeria i ulike produkter. Bio- aktive peptider kan hindre vekst av farlige bakterier i matvarer. Dersom man ved en rutinekontroll finner spor av disse bakteri- ene, fører det til at store mengder mat blir

destruert og bedriften taper økonomisk. Enda verre er det om disse produktene kommer ut på markedet til forbrukerne, og vi spiser mat som er helseskadelig.

Betydning for folkehelsa

- Dersom vi ved hjelp av bioaktive peptider i mat kan forebygge eller hindre utvikling av sykdom, har det enorm betydning for folkehelsa. Raymond Sørensen ved UMB, avlegger nå i september doktorgraden sin på bioaktive peptider i fisk. Et av funnene hans viser at enkelte bioaktive peptider kan ha en positiv effekt på blodtrykket. Et annet funn viser at bioaktive peptider kan hemme et enzym som fører til Alzheimer. Det betyr ikke at man har funnet ut hvordan man kan forhindre utviklingen av Alzheimer, men det kan ha betydning i spørsmål knyttet til regulering av denne typen sykdom.

Mot virusinfeksjoner

Enkelte peptider kan også virke mot utvik-

ling av virus, blant annet rotavirus som forår- saker magekatarr og diaré. I utviklingsland er diaré en av de viktigste årsakene til sped- barnsdødelighet, og et av FNs tusenårsmål er å redusere antall spedbarn som hvert år dør av denne sykdommen. Hilde Almaas ved UMB, tar doktorgraden på bioaktive peptider i melk, der hun samarbeider med forskere i India. Målet er å finne ut hvordan bioaktive peptider i melk kan benyttes i bekjempelsen av rotaviruset. Når man vet hvilke peptider som virker og konsentrerer dem, kan de tilsettes i en matvare eller i en drikk. Spesielt i utviklingsland er det nødvendig å få disse peptidene inn i produkter som vanlige folk bruker, og som de har råd til å kjøpe.

Generelt er det viktig å finne ut mer om hvordan vi mennesker kan få en bedre helse og forebygge sykdom, ved å spise riktig sammensatt mat avslutter Gerd Vegarud.

Ved å tilsette bioaktive peptider i mat kan vi forebygge sykdom.

Foto: Ingram Image library Bioaktive peptider i fisk kan ha en postiv effekt på blodtrykket. Foto: Håkon Sparre

Hvite og grønne fag hånd i hånd

Elin Judit Straumsvåg

Mastergraden Folkehelsevitenskap blir et katalysatorapparat mellom UMBs

’grønne’ fag og de ’hvite’ fagene.

Professor og saksutreder Tove Fjeld ser med stor spenning på nysatsingen innen human helse ved UMB.

Creativ collection Photo-Service

Innemiljø på røntgenavdeling ved Radiumhospitalet. Foto: Tove Fjeld

21

Alumni UMB Nr 3 2006

O

m et år, altså høst 2007, starter undervisningen som skal lede frem til en master- grad i Folkehelsevitenskap.

Mange fagmiljøer ved UMB jobber med fag og problemstillinger som er relevante for humanhelse. – Vi vil løfte det opp og frem, bli tydeligere på at vi kan fore- byggende og rehabiliterende humanhelse.

Til nå har kompetanseutvekslingen gått fra forsker til forsker. Mellom hvite og grønne fagmiljø, sier professor og saksutreder Tove Fjeld. UMB har leveranser og kompetanse inn mot folkehelse. Det må vi kommunisere ut til folk flest.

UMB har stor kompetanse på riktig mat, sunn mat, ja kompetansen har strukket seg helt frem til munnen på forbrukeren. Gjen- nom satsingsområder som blant annet Grønn Omsorg har UMB utviklet bred kompetanse på aktiviteter og omgivelser som påvirker psykisk helse. UMBs økonomer kommer til å vinkle sin kompetanse inn mot helseø- konomi og står overfor utfordringer som å måle de umålbare verdier. Hvordan setter man egentlig prislapp på et lekeområde? En naturopplevelse?

Hvorfor UMB?

I 2004 begynte visjonen om en mastergrad i folkehelsevitenskap å tre frem. UMB ville utvikle et undervisningstilbud innen natur, helse og livskvalitet. Flere høgskoler ble kartlagt som potensielle samarbeidspartnere.

Høgskolen i Oslo (HiO) med sin nærhet og sine lange tradisjoner innen helsefag ble et naturlig valg. – Flere har tilbud om master i folkehelsevitenskap, men ingen har vår unike kompetanse og fagtilbud, sier Tove Fjeld.

Hvem kan studere?

Mulige målgrupper for studiet ble kartlagt, og tilbakemeldingene var gode. Dette var interessant for mange av de mer enn 75 000 utdannede sykepleierne vi har her til lands.

Andre som jobber innen helse og sosiale yrker - meldte også inn sin interesse. – Vår master er interessant for disse gruppene, og i tillegg for lærere innen idrettsfag, helse- og sosialfag, sier Tove Fjeld. Vi skal heller ikke glemme våre egne uteksaminerte kandidater.

Eller våre bachelorere som med litt tilret- telegging, vil kunne gå videre på denne masteren. Folkehelsevitenskapsmasteren henvender seg til et mye bredere publikum enn det UMB normalt henvender seg til, legger hun til.

Fordypningsmoduler

Alle instituttene ved UMB er involvert faglig i den nye mastergraden innen Folkehelsevi- tenskap. HiO kobles inn med lærerkrefter og veiledere fra tre avdelinger; sykepleie, helse- og sosialfag og lærerutdanningen.

Mastergraden vil legge opp til tre fordyp- ningsmoduler i første omgang. Innen Miljø og helse vil det gis anledning til å gå dypere inn i temaer som effekter av kjemiske, bio- logiske og fysiske påvirkninger. Forurens- ningsproblematikk og epidemiologi.

Helse i planlegging; tar for seg blant annet universell planlegging og hvordan man tilret-

telegger uteareal, grønne lunger og natur slik at folk i størst mulig grad gjør seg bruk av disse. Alle fagvinklingene kobles opp mot folks helse.

Helsefremmende omgivelser og aktivi- teter; hvordan opplevelsen av omgivelsene påvirker både psykisk og fysisk helse. – Det kan komme flere fordypningsmoduler etter hvert, sier Fjeld. Internasjonal helse, helse og ernæring er temaer som det er naturlig å se mer på.

– Undervisnin- gen vil i storgrad være nettbasert med samlinger i blokkperiodene, sier professor og saksutreder Tove Fjeld.

Foto: Elin Judit Straumsvåg

F

orskning på dyreassistert terapi (AAT) har økt i omfang og bredde de siste tiårene. Bente Berget ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, avslutter i løpet av innværende år sitt doktorgradsprosjekt på dyreassistert terapi med husdyr. Bente Berget skal fortsette fors- kning med AAT med husdyr for voksne mennesker med psykiske lidelser i samarbeid med stipendiat Ingeborg Pedersen, som al- lerede er godt i gang med arbeidet med å planlegge en intervensjon (stell av dyr/arbeidstrening) med husdyr for mennesker med psy- kiske lidelser. Forskerne ved Universitetet for miljø- og bioviten-

skap (UMB) driver nybrottsarbeid. Tidligere forsket man bare på kjæledyr, nå kommer resultatene fra forskning basert på husdyr.

Terapi og aktivitet

Forsker Bente Berget presiserer at man bør merke seg forskjellen mellom dyreassistert terapi og dyreassisterte aktiviteter. Det siste er for eksempel dyr som pasientvenn på sykehus for eldre. Et an- net eksempel er bruk av valper som kan bringe glede til kreftsyke barn under smertebehandling.

Dyreassistert terapi er dyr i systematisk bruk i terapeutisk sam-

Dyreassistert terapi

Ny forskning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forsker Bente Ber- get og stipendiat Ingeborg Pedersen forsker på helseeffekten av samspill mel- lom husdyr og psykisk syke mennesker. Resultatene er positive.

Elin Judit Straumsvåg

Foto: Bente Berget

23

Alumni UMB Nr 3 2006

menheng. Dataene som samles inn evalueres og analyseres. I en del studier er dette kontrollerte forsøk for å teste forskjeller mellom grupper. I Bergets forskning er det bruk av husdyr i land- bruket som er brukt for å kunne måle eventuelle helseeffekter av terapien.

Arbeidstrening og mestring

Prosjektet med dyreassistert terapi med husdyr har vært gjennomført ved at psykisk syke men- nesker deltar i gårdsarbeid tre timer to dager i uka. Arbeidet består av stell av og arbeid med dyra. Det kan være fôring, melking, bistå ved kalving – altså alt som vanligvis inngår i stellet av husdyra på gården.

Pasientene som deltar i forskningsprosjektet til Berget har tunge psykiske lidelser. Bruk av husdyr er nytt, og det er tidligere ikke forsket på effekter av arbeidstrening eller effekter på den enkeltes helse, som angst, depresjon, livskvalitet og mestringsfølelse i forhold til husdyr.

Ikke for alle

Forskerne er helt klare på at dyreassistert terapi ikke vil fungere for alle. Noen er redde dyr. Andre er ikke interessert. Dette er normalt, man må være positivt innstilt skal terapien ha noe for seg. Et annet moment som må tas med i vurderingen er om dyrene selv ønsker kontakt med pasientene.

Mange husdyr er flokkdyr og får mye av sine sosiale behov dekket gjennom flokken. Dette er i motsetning til kjæledyr generelt som er mye mer avhengig av eier og menneskene rundt seg, presiserer de to forskerne.

Grønn omsorg

Grønn omsorg er en samlebetegnelse for tiltak der ulike grupper får et tilpasset opplegg på et gårdsbruk. Et eksempel kan være barn eller ungdom med behov for spesiell tilrettelegging av opplæringen eller slik det er i vårt prosjekt, et tiltak for voksne med psykiske lidelser, sier Berget. For gårdbrukerne blir prosjektet som en prøvetid på tre måneder. Gjennom dette får de innsikt i og erfaring med grønn omsorg, og de kan deretter vurdere om dette er noe de kan tenke seg å begynne med på gården sin. Det gis ingen spesiell opplæring til gårdbrukeren, men de har et nært samarbeid med behandlende terapeu- ter, og får veiledning når det trengs.

Helsevesenet

En undersøkelse i avhandlingen til Bente Berget viser at deltagende behandlere viser stor interesse i forskningen. Men Berget presiserer at de selv ikke er klinikere eller behandlere, og prosjektet

som nå er avsluttet er derfor gjennomført i sam- arbeid med professor Øivind Ekeberg , Institutt for medisinske atferdfag ved Universitetet i Oslo.

Han har hatt ansvaret for å få den medisinske de- len av prosjektet korrekt gjennomført. I fremtiden kan dyreassistert terapi bli en del av et behand- lingstilbud til noen utsatte pasientgrupper.

Dyr og planter

Forskningen med dyreassistert terapi for psykisk syke ved UMB fortsetter. Det nye prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med forskningsavde- lingen ved Modum Bad og en del av forskningen skal utføres i samarbeid med Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB. En tilsvarende intervensjon som den med dyreassistert terapi skal gjennomføres innen hagebruk. – Instituttene skal utveksle erfaringer, diskutere metodikk og dra nytte av hverandres ulike fagkompetanse, sier Bente Berget og Ingeborg Pedersen.

Grønn omsorg er en samlebetegnelse for tiltak der ulike grupper får et tilpasset opplegg på et gårdsbruk, sier forsker Bente Berget og stipendiat Ingeborg Pedersen.

Foto: Bente Berget.

Foto: Elin Judit Straumsvåg

Gammel hvete mot cøliaki

Gamle og glemte hvetearter kan bli redningen for cøliakere.

Det viser ny forskning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap og Immu- nologisk institutt ved Rikshospitalet.

Bodil Sundbye, journalist i VG.

Artikkelen er første gang publisert i VG.

Foto: Elin Judit Straumsvåg

25

Alumni UMB Nr 3 2006

R

esultatene var

både overras- kende og opp- muntrende, sier Anne Kjersti Uhlen, førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Hun har sammen med en gruppe på Rikshospitalet forsket på mer enn 10000 år gam- mel hvete. Det omfattende forskningsarbeidet har pågått i nesten ti år.

– Vi har sett på genetisk variasjon som finnes i eldre hvetesorter, og det er store forskjeller på hvilke som gir utslag hos mennesker med cøliaki, forklarer Uhlen.

På sikt kan funnene bety at cøliakipasienter får en hvete- sort som er trygg å spise. - En slik hvetesort vil bidra til å bedre livskvaliteten til men- nesker med cøliaki, påpeker Øyvind Molberg, forsker ved Rikshospitalet.

Nye tall tyder på at opp mot én prosent av den norske befolkningen har cøliaki, en kronisk tarmsykdom som ut- løses av gluten fra brødhvete og lignende proteiner i bygg og rug. Hvis pasienter med cøliaki spiser disse matva- rene, skades tarmene, slik at de mister evnen til å ta opp næringsstoffer.

Cøliaki skyldes at immun- forsvaret i tarmen reagerer

på bestemte proteiner i gluten. Hvis pasientene greier å ta bort all gluten fra kostholdet, stopper denne reaksjonen, tarmen normaliseres, og alle symptomer på sykdommen forsvinner.

Hvis man tar bort gluten fra hvete, fjernes alle de unike bakeegenskapene som gjør denne korn- sorten så populær. Det er glutenproteinene som gjør at gjærbakst hever seg.

En glutenfri diett kan være vanskelig å følge

– Målet med vår studie var å se om en kunne finne fram til en hvete som kunne spises av pasienter med cøliaki og samtidig ha gode bakeegenskaper, forklarer Anne Kjersti Uhlen.

Forskerne tok utgangspunkt i at vår moderne brødhvete opprinnelig stammer fra noen primitive hvetearter som fortsatt dyrkes i fjellene i Tyrkia, Irak og Syria. De måtte til genbanker i USA for å få tak i frø fra disse primitive hveteartene.

Forskningen viste at noen av de primitive hvetesortene inneholdt langt færre skadelige glu- tenproteiner enn dagens moderne hvete.

- Vårt arbeid tyder dermed på at det gjennom en systematisk foredling av enkelte primitive hvetestammer kan være mulig å få fram en ny hvete som i tillegg til å ha gode bakeegenskaper også er trygg å spise for pasienter med cøliaki, konkluderer Uhlen.

FAKTA Cøliaki

Tarmsykdom som skyldes proteinet gluten.

Dette proteinet finnes i hvete, og ødelegger tarmene hos spesielt disponerte.

Lignende proteiner finnes i bygg og rug.

Tarmene vil vokse ut igjen, og pasienten vil vanligvis bli symptomfri dersom gluten fjernes fra kosten.

(Kilde: www.caplex.no)

Spelt ikke trygt – Mange tror og håper at spelt er bra om man har cøliaki.

Det er det derimot ikke. Spelt inneholder like mye gluten som vanlig hvete, altså er det like skadelig, sier Stine Størsrud.

Hun er klinisk ernæringsfysio- log ved Sahlgrenska Univer- sitetssjukhuset i Gøteborg, og har tatt doktorgraden på havre i glutenfri kost.

PÅ KORNET: Anne Kjersti Uhlen, førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, har sammen med forskere ved Rikshospitalet undersøkt gamle hvetearter, for å finne en sort som cøliakere også kan spise.,SNERPETE: Hveteplante fra veksthus på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Dette er en krysning ba- sert på gamle hvetearter. Snurpen som stikker ut fra hvert korn, er karakteristisk for gamle og primitive hvetesorter. Foto: Elin Judit Straumsvåg

Anne Kjersti Uhlen.

Foto: Elin Judit Straumsvåg

K

an butikkene snart gi oss en full oversikt over innholdet av helseriktige stoffer i frukt, bær og grønnsaker? En rask og ikke-destruktiv metode for bestemmelse av næringsinnholdet i hageblåbær, utviklet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), åpner for en forbrukers helse-drøm.

– Med så stort fokus som det er på antioksidanter, burde vi få vite hvor store mengder av dem det er i produktene vi kjøper, sier stipendiat Siv Fagertun Remberg. Hun viser også til stor etterspør- sel internasjonalt etter enkle og pålitelige metoder som kan spare mye tid i analyser og forskning.

Vær overfladisk

Det er store forskjeller på hva spiselige frukter og vekster innehol- der av antioksidanter. Grønnkål inneholder for eksempel mye mer enn hodekål. Nype topper listen, mens blåbær også er en helse- bombe av dimensjoner.

Nettopp blåbær var forsøksobjekt for stipendiat Siv Fagertun Remberg og førsteamanuensis Knut Kvaal under utvikling av den ikke-destruktive metoden. Nødvendigvis måtte de starte med en smule destruksjon:

– Først delte vi hageblåbærene i to og la dem på en vanlig skanner. Bildene ble brukt til å måle bærenes fysiske egenska- per. Deretter fikk vi gode resultater med å lage en modell der vi sammenliknet fysiske målinger og innholdet av antioksidanter i bærene, forteller Remberg.

Mindre størrelse, mer næring

Det viste seg at vekten sa en hel del om innholdet i hageblåbærene.

– Små hageblåbær inneholder mer antioksidanter enn store bær, relativt sett. Det indikerer at mye av de helseriktige stoffene sitter i skallet, siden små bær har større overflate i forhold til volum enn store bær, sier Remberg.

De fleste av oss vil nok gi de større eksemplarene tillit. Det er

Ikke bare blåbær

En ny metode viser innholdet av antioksidanter i blåbær, men uten å skade bærene. Dette åpner for en framtid der vi kan få full oversikt i butikken over det sterkt varierende innholdet av antioksidanter i frukt, grønt og bær.

Trond Solem

Foto: Even Bratberg, UMB

2

Alumni UMB Nr 3 2006

et syn vi kan vurdere å revurdere, for fargene på overflaten inneholder ofte mye flavonoider, en av de viktigste gruppene av antioksidanter.

Bær bedre enn ekstrakter

UMB har samarbeidet med Ernæringsinstituttet ved UiO om en større undersøkelse av antiok- sidantinnholdet i våre viktigste matvarer. Mange bær viser seg å være veldig sunne, uten at helse- kost-produkter med bærekstrakter nødvendigvis har samme effekt.

– Et isolert stoff virker ikke på samme måten som når det inntas gjennom det naturlige produk- tet, det er bevist gjennom forskning på frukt og grønnsaker. Det er samspillet mellom stoffene i et eple eller blåbær man mener gjør utslaget, understreker Remberg.

- Spis bærene som de er

Hun henviser blant annet til en undersøkelse hvor røykere fikk høyt tilskudd av beta-karoten, noe som viste seg å ØKE sjansene for kreft relatert til røyking.

– Oppslag om at helsekostprodukter skal hjelpe mot det ene og det andre, kan være misvisende.

At produktene ofte består av ekstrakter fra bær og at det ville vært bedre å spise bærene som de er, sies det ikke noe om, avslutter Siv Fagertun Remberg.

Epler er ikke like store helsebomber, men fargestoffene inneholder mye antioksidanter, forklarer Siv Remberg.

Foto:: Håkon Sparre

Kan vi få like høyt seleninnhold i kyllingmuskel som i fisk?

Sporstoffet selen kan forebygge mange typer kreft, hjerte- og karsykdommer, allergier, samt være med å styrke immunforsvaret ditt generelt. Men hvordan få i seg nok selen? - Jo, nyere forskning viser at selen kan komme fra kylling- kjøtt i framtida!

Anna Haug og Trine Sogn

Foto: Vigdis Revhaug