Innhold
Ressursvekst for forskning og innovasjon 03 Norge i en global forsknings- og innovasjonsøkonomi 04
Fornyede vekstambisjoner 08
Ressurs- og vekstmuligheter 10
Tiltak for opptrapping 16
Kilder 22
Ressursvekst for
forskning og innovasjon
Siden 2005 har Norge i likhet med EU hatt som mål at FoU-innsatsen skal utgjøre 3 prosent av bruttonasjonalproduktet, hvorav næringslivet skal svare for to tredjedeler av innsatsen når målet er nådd.
Næringslivets Hovedorganisasjon har sluttet opp om 3 prosentmålet, fordi vi mener det er fornuftig politikk å ha et ambisiøst ressursmål for forskning og utvikling. Norge må bruke mer av sine ressurser til forskning og innovasjon, fordi dette styrker bedriftenes konkurranseevne og bidrar til å skape ny aktivitet og nye næringer, som sikrer at norsk økonomi – og velferd – får flere og tryggere ben å stå på. Å avsette 3 prosent av samfunnets samlede ressurser til forskning og utvikling er ikke særlig ambisiøst i et rikt land som vårt. De fleste industrialiserte nasjoner har tallfestede mål for økt ressursinnsats på dette feltet. EU har opprettholdt sitt 3 prosentmål.
Det ville fortone seg underlig om velstående Norge skal ha lavere ambisjoner enn våre nærmeste handelspartnere i EU og andre deler av verden. Dessuten bidrar et offensivt mål til at vi tenker nytt og kreativt i forhold til rammebetingelser og virkemidler.
Norge må fortsatt ha et ambisiøst ressursmål for forskning og utvikling, men basert på litt andre forutsetninger enn i dag. I det følgende vil vi beskrive hvorfor, hvordan og noe av det som må til for å nå målet.
Norge i en global forsknings- og innovasjonsøkonomi
Det blir satset på forskning og innovasjon i Norge. Det har vært vekst i FoU-investeringene, både offentlig og privat. Problemet er at vi ikke satser nok i en verden der forskning og innovasjon blir en stadig viktigere faktor for konkurranseevne og avgjørende for lokalisering av nærings- aktivitet. Det er bekymringsfullt sett på bakgrunn av at vi allerede skårer lavt på internasjonale indekser for forskning og innovasjon, et område hvor mange land høyner sine ambisjoner.
Bedriftenes utvikling er avhengig av kontinuerlige forbedringer i produksjonen av varer og tjenester og evnen til å skape forretning av ny viten. For å fremme utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av ny virksomhet er det nødvendig å forske og utvikle. Fordi dette løn- ner seg, satser bedriftene betydelige ressurser på forskning i egen regi. Men markedet alene er ikke tilstrekkelig til å skape den forskningsaktivitet som er nødvendig. Derfor må forskning og innovasjon stimuleres gjennom ulike virkemidler fra det offentliges side. Det offentlige har et særlig ansvar for å fremme grunnleggende og anvendt forskning ved universiteter, høyskoler og institutter, både for å sikre at disse utdanner høykompetent arbeidskraft som næringslivet er helt avhengig av, og at de kan fungere som attraktive FoU-partnere for bedriftene.
Størrelsen på sirkelen reflekterer relativ mengde årlige FoU-utgifter for det aktuelle landet
World of R&D 2010
0.5 0
1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000
Scientists & Engineers/Million People
R&D as % GDP
World of R&D 2010
Size of circle reflects the relative amount of annual R&D spending by the country noted.
1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0 4.5
Americas Asia Europe Other
United States
Canada
China
Japan
South Korea
India
Taiwan Singapore
Brazil
Germany France
UK
Italy Spain
Sweden
Netherlands Austria
Switzerland Belgium
Finland
Norway
Czech Republic Portugal
Ireland
Greece Poland
Hungary
Denmark
New Zealand
Romania
Slovenia Slovak
Republic
Iceland
Russia
Israel
Turkey
South Africa Mexico
Kilde: Battelle 2010/OECD/ IMF/CIA Fact Book
Land FoU-utgifter som andel av BNP (%) FoU- utgifter per innbyg- ger FoU-
andel av BNP totalt
Utførende sektor Finansieringskilde Foretaks-
sektor
UoH- sektor
Offentlig sektor
Offentlige kilder
Nærings- livet
Andre kilder
Sverige 3,61 2,7 0,8 0,2 0,8 2,3 0,5 11 949
Finland 3,47 2,5 0,6 0,3 0,8 2,4 0,3 10 910
Island 2,70 1,5 0,7 0,5 1,0 1,4 0,3 8 869
Danmark 2,55 1,8 0,7 0,1 0,7 1,5 0,3 8 329
Norge 1,64 0,9 0,5 0,3 0,7 0,7 0,2 7 947
EU-25 1,80 1,1 0,4 0,2 0,6 1,0 0,2 5 069
Totalt OECD 2,28 1,6 0,4 0,3 0,6 1,5 0,2 6 813
FoU-utgifter som andel av BNP (%) etter hovedfinansieringskilde og sektor for utførelse samt totalt per innbygger (NOK) i nordiske land, EU-25 og OECD totalt i 2007 eller sist tilgjengelige år
Kilder: NIFU STEP 2010, FoU-statistikk og indikatorer /OECD 2009, Main Science and Technology Indicators 2009.
Landenes konkurranseevne og attraktivitet påvirkes i stigende grad av hvor kompetansemiljøene finnes og hvor forskning og innovasjon stimuleres. Mange bedrifter er blitt globale aktører, og vurderer hvor virksomhet skal lokaliseres på bakgrunn av hvor forholdene legges best til rette.
For et land som Norge, med en høyt utdannet befolkning og høy pris på arbeidskraften, er det særlig viktig å være konkurransedyktig for kompetansetunge virksomheter i alle bransjer. Derfor er satsing på forskning og innovasjon et hovedelement i en næringspolitisk strategi, og av stor betydning for et lite land med høyt kostnadsnivå og åpen økonomi.
Et Norge med svekket konkurranseevne
NHO har med jevne mellomrom utarbeidet et konkurranseevnebarometer for å sammenligne konkurransevilkårene for næringslivet i utvalgte land. Barometeret er basert på en rekke inter- nasjonale rangeringer og statistikk. Konkurranseevnebarometeret 2010 viser at Norge gjør det middelmådig i forhold til våre viktigste handelspartnere når det gjelder forskning og innovasjon, og dårligere enn Finland, Sverige og Danmark. Norge skårer relativt høyt når det gjelder andel av befolkningen som har høyere utdanning samt innen entreprenørskap. Imidlertid får Norge en lav plassering med hensyn til utdannede innen natur- og ingeniørfag samt andel av forskning og utvikling som utføres i næringslivet.
Et innovasjons-Norge under gjennomsnittet
I henhold til EUs innovasjonsindeks for 2010 – Innovation Union Scoreboard – ligger Norge på en syttendeplass i Europa i innovasjon når 33 land sammenlignes. Dette er under gjennomsnittet for EUs 27 medlemsland. Sverige, Danmark og Finland kommer på andre-, tredje- og fjerdeplass.
Norge skårer forholdsvis høyt når det gjelder utdanningsnivå og menneskelige ressurser samt innen privat og offentlig finansiering. Vi kommer svakt ut med hensyn til bedriftenes investerin- ger, innovasjonsresultater og innovatører.
Et FoU-Norge som sakker akterut internasjonalt
Norge har sakket akterut innen satsing på forskning og utvikling, især i forhold til våre nordiske naboer. Norge er blitt Nordens FoU-jumbo. Dette gjelder ikke bare FoU som andel av bruttonasjonal- produkt, men også FoU-utgifter per innbygger, hvor samtlige nordiske land ligger høyere enn Norge.
Mål for FoU-innsats i forhold til BNP FoU-innsats i forhold til BNP
Land Mål Tidsfrist 2006 2008 eller siste
Norge 3% Ubestemt 1,52% 1,62%
Danmark 3% 2010 (2020) 2,48% 2,72%
Sverige 4% 2010 (2020) 3,74% 3,75%
Finland 4% 2011 (2020) 3,48% 4,01%
Tyskland 3% 2010 (2020) 2,53% 2,64%
Storbritannia 2,5% (3%) 2014 (2020) 1,75% 1,77%
Frankrike 3% 2012 (2020) 2,10% 2,02%
EU 3% 2020 1,76% 1,81%
USA 3% Ubestemt 2,61% 2,77%
Japan 4% 2020 3,40% 3,42%
Sør-Korea 5% 2012 3,01% 3,37%
Kina 2,5% 2020 1,42% 1,54%
India 2% 0,71% 0,77%
Merknad: 2020 i parentes er satt utenfor EUs medlemsland, jamfør EUs målsetting fra 2010 om å nå 3 prosentmålet innen 2020. Storbritannia har som mål å nå 2,5 prosent i 2014.
Kilder: OECD 2010, Science, Technology and Industry Outlook 2010, Tabell 2.3, side 89, EU Kommisjonen 2010, Europe 2020 – A strategy for smart, sustainable, and inclusive growth, side 8. EU Kommisjonen, Europe 2020 Flagship Initiative – Innovation Union, s. 3.
Det internasjonale ambisjonsbildet
En rekke land høyner sine ambisjoner innen forskning og innovasjon. USA har satset målret- tet på forskning og innovasjon for å komme ut av den økonomiske krisen. Japan og Sør-Korea opprettholder sine høye investeringer og ambisjoner. Kina og India har satset betydelig på forskning og utvikling i de senere årene, og har konkrete planer om å fortsette FoU-veksten. Selv om flere EU-land gjennomfører budsjettkutt, skjermes forskning og utvikling i stor grad. I mars 2010 besluttet EU å opprettholde 3 prosentmålet, og har sagt at det skal nås innen 2020. Skjemaet nedenfor viser vekstmålsettinger for noen utvalgte land.
Det uutnyttede handlingsrommet
I 2001 ble handlingsregelen vedtatt av Stortinget. Et klart flertall var enig om at den økte bruken av petroleumsinntekter burde rettes mot å heve vekstevnen i økonomien gjennom å prioritere utdanning, forskning, infrastruktur og skatte- og avgiftspolitikken. NHO har beregnet hva olje- pengene faktisk har gått til og tallfestet på hvilke områder 139 nye oljemilliarder er blitt prio- ritert i perioden 2005–2010. Vår analyse viser at det er liten overensstemmelse med Stortingets intensjoner. Siden 2005 har bare cirka 13 prosent av Regjeringens handlingsrom fra petroleums- inntekter gått til vekstfremmende investeringer i utdanning og forskning, samferdsel og skatte- lette, som forutsatt da handlingsregelen ble vedtatt. Sentralbanksjefen bemerket i sin årstale 17.
februar 2011 at: «Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger
Internasjonal bistand 10 7%
«Øvrige programposter»
10 7%
Barnehager 33 24%
Alderdom 17 12%
*Anslått utdanning og samferdsel i
kommunal forvaltning
12 9%
Utdanning, samferdsel og forskning over statsbudsjettet
6 4%
*Andre rammeoverføringer til kommuneforvaltningen
38 27%
Regionale helseforetak
13 10%
*Bruk utover nivået i 2005 på 56 milliarder.
Kilde: NHO
Prioriterte programområder i perioden 2006−2010 av 139 milliarder nye oljekroner*.
Milliarder og prosent
Prioritering av oljepenger i statsbudsjettene 2006−2010
og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.» Handlingsrommet er der, hvis myndighetene vil.
Fornyede vekstambisjoner
Uansett hvilke ressursmål det settes for norsk forskning og innovasjon, må de være styrt av over- ordnede politiske ambisjoner. Næringslivets Hovedorganisasjon mener hovedmålet må være at Norge skal være et av verdens mest attraktive land for bedrifter å utøve forskning og innovasjon.
Denne attraktiviteten dreier seg ikke bare om å styrke norske bedrifters forsknings- og innova- sjonsaktivitet, men også om å få norskeide og utenlandske bedrifter til å opprettholde og øke sin forsknings- og innovasjonsaktivitet i Norge. Satsing på forskning, utvikling og innovasjon bidrar dessuten til at næringslivet blir mer omstillingsdyktig. En styrking av næringslivets forskning, utvikling og innovasjon må skje på to plan:
• Fremme forskning, utvikling og innovasjon i det næringslivet vi allerede har.
• Legge til rette for fremvekst av nye kunnskapsbaserte næringer.
Foto: iStockphoto
For å øke forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv, bør det satses langs fire linjer:
• Forsknings- og innovasjonsarbeidet innenfor eksisterende bransjer må økes.
• Det må startes nye forsknings- og innovasjonsintensive bedrifter med utgangspunkt i de bran- sjer og næringsklynger vi allerede er innenfor, og som i stor grad er basert på nasjonale fortrinn.
• Det må startes forsknings- og innovasjonsintensive bedrifter innen felt som kan utvikle seg til å bli helt nye bransjer eller næringsklynger, og hvor Norge i dag ikke har opplagte nasjonale fortrinn.
• Flere utenlandske bedrifter må velge å legge forsknings- og innovasjonsaktivitet til Norge.
Et ressursmål basert på hele BNP
Et ressursmål bør være basert på måling av FoU-innsats i forhold til Norges bruttonasjonalpro- dukt (BNP). Norges særlige situasjon ved at en vesentlig del av BNP er basert på petroleumsinn- tekter som går til sparing, gjør det vanskeligere å sammenligne med andre land. Det kan argu- menteres for at Norge kommer kunstig lavt ut når det måles i forhold til hele BNP, og at det derfor ville vært mer naturlig å måle i forhold til fastlands-BNP. Imidlertid er petroleumsnæringen en integrert del av norsk økonomi, og inntektene fra den som brukes over de årlige budsjettene gir Norge et økonomisk handlingsrom som så langt ikke er blitt tilstrekkelig utnyttet til å skape fremtidig vekstevne. I alle land i OECD-området måles forskningsinnsatsen i forhold til hele BNP. Derfor bør også en målsetting for Norges forskningsinnsats baseres på landets BNP og måles fortløpende i forhold til dette.
Et ressursmål med tidsfrist 2030 og kontrollpunkt 2020
Et ressursmål må ha en tidsfrist for at det skal ha noen verdi. Regjeringen la i realiteten 3 prosent- målet dødt da den kuttet ut tidsfristen i forbindelse med forskningsmeldingen i 2009. Men det er heller ingen som tar et ressursmål særlig alvorlig dersom fristen settes urealistisk kort, slik det ble gjort med 3 prosentmålet i 2005. Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk bør i større grad ha et langsiktig perspektiv. Således finner vi det naturlig at det settes et mål for hvor Norge bør være i løpet av om lag 20 år, det vil si innen 2030 med et kontrollpunkt rundt 2020.
Et ressursmål som fokuserer på myndighetenes innsats og næringslivets utførelse
3 prosentmålet har vært basert på finansiering av FoU-innsats, og forutsatt at næringslivet skal svare for to tredjedeler av denne. De største ambisjonene har således vært rettet mot nærings- livet. Dette har gitt tendenser til ansvarsfraskrivelse hos politiske myndigheter. Imidlertid kan myndighetene fortsatt gjøre betydelig mer for å styrke bedriftenes forskning og utvikling og landets konkurranseevne. Ressursmålet bør fokusere på myndighetenes innsats og næringslivets utførelse. Et innsatsmål kan være fornuftig vedrørende den offentlige innsatsen, fordi denne skjer ut fra budsjettvedtak tuftet på politiske prioriteringer. Men mål på innsats er lite hensiktsmessig når det gjelder næringslivets aktivitet. Verken politiske myndigheter eller andre kan vedta hvor mye bedriftene i Norge skal bruke på forskning og utvikling. Det enkelte foretak vet best selv hvor mye ressurser det bør bruke på denne type aktivitet.
Næringslivets utførte FoU skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030
Næringslivets Hovedorganisasjon vil sette som ambisjon at næringslivets utførte forskning og utvikling utgjør 2 prosent av BNP innen 2030. Myndighetenes innsats må ha en størrelse og utforming som sikrer at dette skjer. Det offentlige må gjennom sine midler til universiteter, høy- skoler, institutter og øvrige tiltak påse at disse bidrar til en utvikling i næringslivet som leder til at målet om 2 prosent nås innen 2030. En slik innsats fra det offentliges side vil ventelig utgjøre mer enn 1 prosent av bruttonasjonalproduktet.
Ressurs- og vekstmuligheter
Det bør være mulig å gjennomføre ovennevnte ressursmål. Målet baserer seg på tidligere og antatte vekstbaner når det gjelder næringslivets FoU-innsats, kandidatproduksjon fra høyere ut- danning og antall doktorgrader. Vi bygger våre fremtidige estimater på anslag for BNP-utvikling, slik disse blant annet fremkommer i offentlige dokumenter. Vi har også beregnet det fremtidige handlingsrommet for vekstfremmende tiltak innenfor handlingsregelen.
Norske forsknings- og utviklingsressurser
Næringslivet er den tyngste forsknings- og utviklingsaktør i Norge. I 2009 svarte næringslivet for nærmere 44 prosent av utført forskning og utvikling og FoU-årsverk. Instituttsektoren svarte for en fjerdedel og universitets- og høyskolesektoren for en snau tredjedel.
2007 2008 2009
Sektor Beløp %-andel Beløp %-andel Beløp %-andel
Næringslivet 16,6 45,3 18,2 45,0 18,2 43,5
Instituttsektoren 8,3 22,7 9,3 22,9 10,3 24,5
Universitets- og høyskolesektoren 11,7 32,0 13,0 32,1 13,4 32,0
Totalt 36,6 100,0 40,5 100,0 41,9 100,0
Andel av BNP i prosent 1,61 1,61 1,76
Kilder: NIFU og SSB
UoH-sektorens tall for 2008 er estimert.
Totale FoU-utgifter i 2007, 2008 og 2009, etter sektor for utførelse.
Milliarder kroner i løpende priser
2007 2008 2009
Sektor Antall %-andel Antall %-andel Antall %-andel
Næringslivet 14 790 44,0 15 972 45,0 15 673 43,4
Instituttsektoren 7 796 23,2 8 165 23,0 8 763 24,3
Universitets- og høyskolesektoren 11 011 32,8 11 341 32,0 11 655 32,3
Totalt 33 597 100,0 35 478 100,0 36 091 100,0
Kilder: NIFU og SSB
UoH-sektorens tall for 2008 er estimert.
Tabellen omfatter både forskere (med universitets- eller høyskoleutdanning) og teknisk-administrativt personale.
Totale FoU-årsverk i 2007, 2008 og 2009, etter sektor for utførelse
Sektor Mill. kr Andel
Foretakssektor 22 227,6 53,9%
- Herav: Næringslivet 18 973,5 46,0%
- Herav: Næringslivsrettede institutter 3254,1 7,9%
Offentlig sektor 6012,5 14,6%
Universitets- og høyskolesektoren 12984,0 31,5%
Totalt 41224,1 100,0%
Kilde: Tabell A.2.3, Indikatorrapporten 2010, Norges forskningsråd
Dersom vi inkluderer de næringsrettede instituttene i det som OECD kaller for foretakssektoren, svarte denne for 54 prosent av utført forskning og utvikling i Norge i 2008, jamfør nedenstående tabell.
Figuren nedenfor gjengir pengestrømmer i norsk forskning for 2009. Figuren viser at nærings- livet finansierer rundt 80 prosent av sin egen forskning og utvikling. De offentlige pengene til FoU går primært til universiteter og høyskoler og institutter.
Offentlige kilder
19,4 Næringslivet
Finansieringskilde 17,6
Sektor for utførelse
Totalt: 41,9 milliarder kroner
Utlandet 3,4 Andre kilder 1,5
Næringslivet 18,2 14,9
0,5 0,5
0,8
12,0 6,6
0,3 1,1 0,6 0,4
2,0
2,2
Institutt- sektoren 10,3 Universitets- og
høyskolesektoren 13,4
Norges forskningsråd
5,3
Kilder: NIFU og SSB
Vekstambisjonen — økt næringslivsinnsats på 44 milliarder kroner fra 2010 til 2030
Norsk næringsliv blir ofte beskyldt for at det forsker og innoverer for lite, og at det er hovedan- svarlig for at ulike ressursmål ikke er blitt innfridd. Sannheten er imidlertid at det især er norsk næringsliv som har økt sin FoU-innsats de senere årene. På 1970-tallet svarte norske foretak for en tredjedel av det samlede forsknings- og utviklingsarbeidet. I dag står næringslivet for nærmere halvparten av FoU-innsatsen. Den kraftige veksten i næringslivets forskning og utvikling repre- senterer det store hamskiftet i norsk forskning og utvikling de siste 30 årene. Veksten har i stor grad vært finansiert av næringslivet selv, og reflekterer at forskning, utvikling og innovasjon blir en stadig viktigere konkurransefaktor for bedriftene.
Basert på tall fra siste Perspektivmeldingen fra 2009 og fra Revidert nasjonalbudsjett 2010 har NHO lagt til grunn at bruttonasjonalproduktet vil øke med rundt 41 prosent frem til 2030. Det må understrekes at det hefter usikkerhet til dette anslaget da en vesentlig del av BNP er relatert til utviklingen innen petroleumsnæringen. NHO anslår at nivået på fastlands-BNP vil øke med om lag 60 prosent fra 2010 til 2030 (2,4 prosent volumvekst per år). I forhold til et mål om at næringslivets utførte forskning og utvikling skal utgjøre 2 prosent av BNP i 2030 (og 2,2 prosent av fastlands-BNP), betyr det at næringslivet må øke sin innsats med 44 milliarder kroner fra 2010 til 2030, det vil si fra nærmere 25 milliarder i 2010 til 69 milliarder i 2030, målt i faste 2010-priser.
Se tabell nedenfor.
1970 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000
1972 1974 Mill. NOK
1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Universitets- og høyskolesektoren
Instituttsektoren Næringslivet
FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse 1970—2009.
Faste 2000-priser.
Kilder: NIFU STEP og SSB
Kilder: NHO, Perspektivmeldingen 2009, Revidert nasjonalbudsjett 2010
Tabell 2010 2015 2020 2025 2030 Vekst
2010-2030 Vekst 2010-2020
BNP 2 462 419 2 693 098 2 940 351 3 170 855 3 463 121 41% 19%
BNP-fastland (trend) 1 957 407 2 203 845 2 481 309 2 793 705 3 145 432 61% 27%
FoU i næringslivet 24 624 34 036 47 046 57 083 69 262 181% 91%
Prosent av BNP 1.00% 1.26% 1.60% 1.80% 2.00%
Prosent av BNP-Fastland 1.26% 1.54% 1.90% 2.04% 2.20%
I dag finansierer næringslivet rundt 80 prosent av sitt eget FoU-arbeid. Dersom denne andelen holder seg i årene fremover, innebærer ovennevnte ambisjon at næringslivets egne FoU-invester- inger må øke med 35 milliarder kroner fra 2010 til 2030. Størrelsen på egenandelen vil neppe endre seg vesentlig i årene fremover.
Næringslivets FoU var 2,1 ganger større i 2008 enn i 1987. Ovennevnte vekstambisjon innebærer en vekst hvor næringslivets FoU er 2,9 ganger større i 2030 sammenlignet med 2010. NHO legger altså opp til en brattere vekstkurve enn det som har vært utviklingen de siste 20–30 år. NHO me- ner at dette er en realistisk ambisjon. Etter vårt syn burde vekstkurven fra 1980-tallet og frem til i dag vært brattere, blant annet gjennom mer gunstige rammebetingelser for bedriftenes FoU og mer målrettede tiltak fra myndighetenes side. Det er ikke våre vekstambisjoner som er for høye.
Det er veksten som har vært for lav. Forskning og utvikling som konkurransefaktor har i økende grad blitt forsterket siden 1970-tallet, noe blant annet ovennevnte vekstkurve over FoU-utgifter i Norge er et uttrykk for. Forskning, utvikling og innovasjon vil i enda sterkere grad enn tidligere bli en sentral faktor for næringslivets konkurranseevne. Også dette tilsier en brattere vekstkurve enn frem til i dag. Merk at de næringsrettede instituttene er holdt utenfor ovennevnte regnestyk- ke. Dersom disse medtas, blir grunnlaget for å nå målet om 2 prosent noe større.
Utfordringen – tilgangen på kompetent arbeidskraft
Realisering av våre ambisjoner når det gjelder forskning og utvikling, er ikke bare avhengig av økonomiske ressurser, men også av de gode hoder. Tilgang på tilstrekkelig kompetent arbeids- kraft synes å være en større utfordring enn tilgang på penger. Imidlertid bør også denne utfor- dringen være overkommelig på bakgrunn av den vekst vi har sett når det gjelder FoU-personale i næringslivet, antall utførte utdanninger på høyere grad og antall avlagte doktorgrader. Figuren nedenfor viser at det har vært en kraftig vekst i næringslivets FoU-personale siden 1990-tallet.
Alle beløp i millioner faste 2010-kroner.
Ser vi på vekstbaner for antall fullførte utdanninger høyere grad og avlagte doktorgrader, har det vært en høy vekst, jamfør figurene nedenfor.
FoU-personale etter sektor for utførelse
Antall fullførte utdanninger - høyere grad
Kilde: NIFU FoU-statistikkbanken
Kilde: SSB. Fremskrivinger ved NHO 1970 2 500 5 000 7 500 10 000 12 500 15 000 17 500
Personale
År
20 000 22 500 25 000 27 500
1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
Universitets- og høyskolesektoren Instituttsektoren
Næringslivet
2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000
2020 2030
1993-1994 2007-20082003-20041995-1996 1997-1998 1999-2000 2001-2002 2005-2006
0
- videreføring av trend (1993-2009)
Antall avlagte doktorgrader
Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste AS. Fremskrivinger ved NHO.
500 1000 1500 2000 2500
2020 2025
1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2015 2030
0
- videreføring av trend (1986–2009)
NHO har bedt Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) analy- sere hvorvidt det vil være mulig å få tilgang på den kompetente arbeidskraften som trengs for å realisere målet om at næringslivets FoU skal utgjøre 2 prosent av BNP i 2030. NIFU understreker at det er beheftet med stor usikkerhet å gjøre en slik vurdering, der utviklingen i BNP represente- rer den største usikkerhetsfaktoren.
NIFU anslår at rundt 10 000 ansatte i næringslivet arbeider med forskning og utvikling i dag, mens den samlede tilgangen på relevante kandidater innen realfag og teknologi er 65 000. NIFU fremholder at ovennevnte mål og en vekst i bruttonasjonalproduktet på 2,5 prosent hvert år fra 2010 til 2030 kan bety at hver tredje kandidat med utdanning innen realfag eller teknologi må sysselsettes med FoU-oppgaver i næringslivet, det vil si at FoU-virksomheten i næringslivet vil legge beslag på mer enn to tredjedeler av hele tilbudsveksten. NIFU konkluderer at det kan «bli en utfordring å rekruttere tilstrekkelig antall høyt utdannede til å arbeide med FoU i nærings- livet. I streng forstand snakker vi ikke om noen knapphet, men den økte tilgangen som ligger på rundt 50 prosent skal dekke en rekke behov» det vil si at næringslivet konkurrerer om kandida- ter med en rekke andre samfunnssektorer.
NIFUs analyser baserer seg på alternative fremskrivninger med ulike forutsetninger. NIFU har ikke vurdert konsekvensene av en målrettet politikk for å øke tilgangen på gode kandidater. En slik politikk må ikke bare fokusere på å ruste opp høyere utdanning innen naturvitenskap og teknologi, men bør også sikte mot å rekruttere kompetent arbeidskraft fra utlandet samt etablere tiltak som kan bidra til at utenlandske studenter blir værende i Norge.
Tiltak for opptrapping
I det foregående har NHO presentert utfordringer og vekstambisjoner for norsk forskning og innovasjon i årene fremover. I det følgende vil NHO gjøre rede for ordninger og tiltak som vi mener må til for å kunne møte utfordringene og realisere vekstambisjonene. Dette må skje gjennom å styrke eksisterende ordninger og virkemidler samt gjennom nye tiltak. Listen nedenfor er ikke uttømmende. Vi presenterer kun noen av de tiltak vi mener er viktigst.
Dessuten, siden vi opererer med vekstambisjoner i et 20 års perspektiv, vil det naturlig nok dukke opp ideer til ordninger og virkemidler som vi ikke overskuer i dag.
Kvalifisert arbeidskraft for forsknings- og innovasjons-Norge
Tilgang på tilstrekkelig kompetent arbeidskraft er en forutsetning for å kunne realisere et am- bisiøst ressursmål for næringslivets forskning og utvikling. Kompetanse trekker investeringer.
Det offentlige har hovedansvaret for høyere utdanning i Norge. Mange foretak – især de største – vektlegger at det viktigste det offentlige kan gjøre, er å sikre tilgang på gode kandidater. Dette går både på kvantitet og kvalitet. Dette dreier seg også om nasjonal attraktivitet.
Ovenfor har vi gjort rede for en del av utfordringen knyttet til tilgangen på relevant arbeidskraft.
En annen del av utdanningsutfordringen er at den offentlig støttede forskningen ved univer- siteter og høyskoler kanaliseres til fagområder som er lite næringslivsrelevante. Det meste av næringslivets FoU-investeringer er teknologifokusert. I 2008 svarte informasjons- og kommu- nikasjonsteknologi for 40 prosent av næringslivets FoU-utgifter, mens ni prosent ble disponert til materialteknologi og syv til bioteknologi. Størstedelen av driftsutgiftene ved universiteter og høyskoler i 2007 (siste målte år) gikk til samfunnsvitenskap og humaniora. Medisin og helse svarte for den nest største andelen, og matematikk, naturvitenskap og teknologi for den tredje største. Selv om universitetene og høyskolene må ha en fagprofil som betjener alle samfunnssek- torer, er det et tankekors at næringslivsrelevante fagområder kommer lavt ut. Dette er ekstra be- kymringsfullt når vi registrerer at naturfag og teknologi er blitt tilgodesett med mindre realvekst enn samfunnsvitenskap og humaniora de senere år.
Norge har en desentralisert universitets- og høyskolestruktur, som i stor grad er et resultat av dis- triktspolitiske føringer i nærings- og utdanningspolitikken. Dette kan gi fordelaktig nærhet mel- lom lokalt næringsliv og kunnskapsleverandører. Det er imidlertid mye som tyder på at utviklin- gen har gått for langt, og at distriktspolitiske hensyn er blitt for tungtveiende. NHO mener det er helt nødvendig å arbeide videre med fusjoner i universitets- og høyskolesektoren, for å sikre mer robuste enheter samt en bedre samordning av økonomiske og faglige ressurser.
Dersom næringslivet skal få tilgang på tilstrekkelig høykompetent og relevant arbeidskraft, må dette vektlegges i hele kompetanse- og utdanningssystemet. Det vises til NHOs dokument for kompetanse og utdanning for nærmere beskrivelse av strategier og forslag. I denne sammenheng vil NHO peke på følgende tiltak som kan øke den næringsrelevante utdanningen ved høyere læresteder:
• Blant naturvitenskapelige og teknologiske topp ti. Det offentlige har et hovedansvar for å sikre at høyere læresteder og andre sentrale forskningsmiljøer holder høy kvalitet og har relevans for næringslivet. Akademiske institusjoner må i økende grad forholde seg til en global konkurran- sesituasjon, noe som fordrer at norsk forskning må holde en høy internasjonal standard. EU er i ferd med å utvikle en egen indeks for rangering av høyere læresteder i Europa. Det er meningen at denne rangeringen skal deles opp etter faglig innretning på lærestedene. NHO mener det må være et mål at minst ett norsk universitet er blant de ti fremste på EU-indeksen for læresteder innen naturvitenskap og teknologi innen 2020.
• Utrede alternativer når det gjelder finansieringsmodeller for forskning ved universiteter og høyskoler. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om dagens finansieringssystem er veleg- net for å fremme forskning, utvikling og kandidatproduksjon ved universiteter og høyskoler innen fagfelt som er av særlig betydning for næringslivet. Samarbeid med næringslivet burde i sterkere grad vektlegges i finansieringssystemet overfor universiteter og høyskoler. NHO vil ta initiativ til å få utredet alternative finansieringsmodeller som i større grad kan bidra til dette.
• Satse på ordninger som fremmer utdannings- og forskningssamarbeid mellom næringslivet og lærestedene. Dette gjelder eksempelvis ordningen med nærings-Ph.D, som er en treårig for- skerutdannelse der bedriftsansatte tar en ordinær doktorgrad med utgangspunkt i bedriftenes behov. Innen 2015 må det settes av 100 millioner kroner til nærings-Ph.D. -ordningen. Pilotord- ningen med en europeisk nærings-Ph.D. gjennom EUs mobilitetsprogrammer må bli perma- nent. Videre bør det utvikles en generell modell for bedriftsmaster etter modell fra fagopplæ- ringen. Et eksempel kan være ett år i skole og to år i bedrift, der det ene året er definert som opplæringstid og det andre som verdiskapingstid. Virksomheten tar ansvaret for de to årene i bedrift, men i nært samarbeid med utdanningsinstitusjoner som gir graden. En slik modell bør bygge på frivillighet og at virksomhetens merutgifter kompenseres.
• Ordning som holder på utenlandske studenter som tar høyere utdanning i Norge. Norge bør bli mer målrettet med hensyn til hvilke utenlandsstudenter det tilbys høyere utdanning til. Det må tilbys studieplasser – og gjerne også studiefinansiering – til ungdom fra andre land, nøye utplukket etter kvalifikasjoner og i de fag vi mener det er riktig å rekruttere til i Norge. Uten- landsstudentene bør ikke lenger tas opp ved hvert enkelt lærested, som i dag. Studentene må tas opp sentralt ut fra hvilke studieretninger det er behov for å fylle. Utenlandsstudentene må dessuten få tilbud om å bli etter endt studium, slik at vi bedre sikrer at Norge kan dra nytte av kompetansen til de nyutdannede kandidatene.
Et skatteregime som fremmer forskning og innovasjon
Norge må ha et internasjonalt konkurransekraftig skatteregime som fremmer forskning og inno- vasjon. Dette er særlig viktig for å stimulere forskning og utvikling i hele bredden av nærings- livet. Skatteinsentiver har den fordel at de favner bredt, er bransjenøytrale og tar bedriftenes egne prioriteringer på alvor. For å gjøre skatteregimet mer forsknings- og innovasjonsfremmende, bør det innføres insentiver som stimulerer forskningsintensive unge bedrifter (FUB). Videre må fradragsreglene for FoU-kostnader bli mer gunstige slik at Norge får internasjonalt konkurranse- dyktige vilkår på dette området.
NHO vil peke på tre tiltak som kan gjøre skatteregimet mer forsknings- og innovasjonsfrem- mende i næringslivet:
• SkatteFUNN. Siden 2002 har Norge hatt et skatteinsentiv for bedriftenes forskning og utvik- ling som først og fremst kommer små og mellomstore bedrifter til gode (SkatteFUNN). Skat- teFUNN fungerer godt, men timesatsen på 530 kroner bør fjernes så snart som mulig. Fra- dragsprosenten bør økes fra 18/20 prosent til 25 prosent. Innen 2015 bør det innføres et felles maksimumsbeløp for prosjektkostnader på 30 millioner kroner, som indeksjusteres fortløpen- de i de påfølgende årene.
• Direkte fradragsføring av FoU-kostnader. Norge må ha konkurransedyktige rammevilkår når det gjelder FoU. Ett viktig element her er adgang til å fradragsføre FoU- kostnader direkte.
Skattereglene i mange av våre naboland åpner for direkte fradragsføring. I Norge har vi i dag strengere regler som innebærer at FoU-kostnader må aktiveres og avskrives over tid dersom det er sannsynlig at FoU-aktiviteten leder til et driftsmiddel.
• Forskningsintensive unge bedrifter (FUB). SkatteFUNN-ordningen bør gjøres mer gunstig for forskningsintensive, unge bedrifter (FUB), det vil si bedrifter som er åtte år og yngre, og hvor forskning og utvikling utgjør minst 15 prosent av driftsutgiftene. For disse bedriftene mener NHO at støttesatsen økes fra 20 til 25 prosent og at taket heves til 45 millioner kroner.
En kraftig opprustning av brukerstyrte programmer
Brukerstyrte programmer er i sine ulike varianter viktige virkemidler for å fremme forskning og innovasjon i næringslivet, især ved å stimulere til samarbeid mellom bedrifter, forskningsinsti- tutter, universiteter og høyskoler, og hvor bedriftenes behov er i førersetet. Det foregår utstrakt doktorgradsutdanning innenfor de brukerstyrte programmene. Det er særlig tre typer brukerstyr- te programmer i regi av Forskningsrådet som er relevante: brukerstyrte innovasjonsprogrammer, store programmer og brukerstyrt innovasjonsarena. Det økonomiske volumet på de brukerstyrte programmene er for lavt, noe som gjør at mange gode forsknings- og utviklingsprosjekter ikke blir iverksatt. De brukerstyrte programmene bør i større grad innrettes slik at de setter bedrifter og andre FoU-miljøer i stand til å få uttelling innen EUs forskningsprogrammer. Som følge av visjonen om et europeisk forskningsområde (ERA), må Norge dessuten være forberedt på at de brukerstyrte programmene blir åpne for konkurrenter fra FoU-miljøer i andre EØS-land.
NHO vil peke på følgende tiltak som kan gjøre brukerstyrte programmer til mer kraftfulle virke- midler:
• Brukerstyrte innovasjonsprogrammer og store programmer er viktige virkemidler for å fremme kunnskapsbasert næringsutvikling innen bestemte bransjer og temaer. I dag har disse et samlet volum på 750 millioner kroner. Dette bør økes til 1,25 milliarder kroner innen 2015.
• Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er en åpen konkurransearena. Prosjekter fra ulike områder konkurrerer om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskap- ingspotensial. Prosjektene organiseres i konsortier hvor bedrifter og forskningsmiljøer samar- beider om resultatene. Prosjektene er initiert av næringslivet, og drivkraften ligger i bedriftenes egne strategier og behov. Brukerstyrt innovasjonsarena er et meget viktig tiltak for å løfte bedriftenes forskning og innovasjon. Mange gode prosjekter blir avvist på grunn av stramme budsjettrammer. Rammen for Brukerstyrt innovasjonsarena må økes fra dagens nivå på 375 millioner kroner til 1 milliard innen 2015.
• Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU). En industriell forsknings- og utviklings- kontrakt gir støtte til samarbeid hvor en liten og mellomstor leverandør forsker frem eller utvikler en løsning for en annen, og ofte stor, bedriftsmottaker. Industrielle FoU-kontrakter kommer fra samme pott som offentlige FoU-kontrakter, men fungerer mest som et næringslivs- orientert brukerstyrt program. Det bør også behandles som det. I de senere år er det særlig IFU som har økt. Innen 2015 bør rammen for industrielle FoU-kontrakter være på 500 millioner kroner (fra dagens samlede IFU/OFU ramme på 285 millioner kroner).
Foto: SINTEF/Thor Nielsen
Tiltak for fokuserte kommersialiseringsløft
Kunnskap og kapital er de to viktigste bestanddelene i vellykket kommersialisering av FoU. I dag er det for mange innovative bedrifter som forblir små og det skapes for få nye og kunnskapsin- tensive arbeidsplasser. Flaskehalsene er både knyttet til mangel på risikovillig kapital og svakt utviklede koblingsmekanismer og arenaer for utvikling av landets innovasjonsevne.
For å stimulere til klyngeutvikling og økt tilgang på risikokapital vil NHO peke på følgende tiltak:
• Ordningen med Norwegian Centres of Expertise (NCE) understøtter lovende klyngemiljøer i hele landet som over tid har vist at de har internasjonalt vekstpotensial. Klyngene må gjen- nom en kvalifiseringsprosess for å få NCE-status og langsiktig finansiering over en periode på 5–10 år, hvor halvparten av midlene kommer fra Innovasjon Norge og den andre halvparten fra private aktører. Hensikten er å akselerere nærings- og teknologiutvikling og spre kunnskap i et nettverk av bedrifter. Det bør gis langsiktig utviklingsstøtte til ti nye NCE-klynger innen 2015, uten at det rikkes på kvalitetskriteriene. Dette tilsier et behov for årlig offentlig finansiering på om lag 50 millioner over 5–10 år.
• Den landsdekkende innovasjonslåneordningen benyttes av bedrifter til prosjekter og invester- inger rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og internasjonalisering. Innovasjonslån administreres av Innovasjon Norge og er innrettet mot å bøte på markedssvikt og manglende risikovilje i det private lånemarkedet. Ordningen utløser normalt toppfinansiering for en- keltprosjekter hvor risikoen deles mellom private banker og Innovasjon Norge. Rammene for innovasjonslån bør settes opp fra dagens 500 millioner kroner per år til 2 milliarder per år innen 2013 og ligge fast over tid, justert for inflasjon og kostnadsvekst, da dette er det mest kostnadseffektive og treffsikre virkemidlet for flere realiserte innovasjonsprosjekter i bredden av norsk næringsliv.
• Den landsdekkende etablererstipendordningen ble lansert som et motkonjunkturtiltak i forbind- else med krisepakken 2009 og var en suksess, da over 80 prosent av gjennomførte prosjekter ble anslått å være innovasjon på internasjonalt nivå. Innen 2015 bør den årlige rammen for ordnin- gen være på 200 millioner kroner, da den øker Norges innovasjonsevne og bidrar til å realisere verdiskapingspotensialet til gründere i hele landet.
Et ledende land innen innovative offentlige anskaffelser
De offentlige anskaffelsene i Norge beløper seg til 380 milliarder kroner årlig. En forsvinnende liten andel av disse brukes bevisst til å fremme forskning og innovasjon i næringslivet. Her ligger det et uutnyttet potensial. Norge må bli et ledende land i innovative offentlige anskaffelser, både fordi dette vil være til hjelp i offentlig sektors bestrebelser på å bli bedre og fordi det vil stimulere norsk næringsliv. Skal vi nå dette målet, må det treffes en rekke tiltak knyttet til forbedring av innkjøpskompetanse og leverandørutvikling samt innføring av ordninger som fremmer risiko- vilje hos innkjøpere og leverandører. Dette gjelder både for statlige og kommunale virksomheter.
NHO vil peke på følgende viktige tiltak for å realisere ambisjonene på området:
• Tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser. I noen tilfeller vil en offentlig virksom- het se en innovasjonsmulighet, men denne kan fremstå som for risikabel til at institusjonen vil finansiere den fullt ut over eget budsjett. Det bør etableres en tilskuddsordning der en offentlig virksomhet kan få ekstraordinære midler til å påta seg et særlig krevende innovativt innkjøp.
Innen 2015 settes det av 500 millioner kroner til dette. Innen 2020 bør rammen være 1 milliard kroner.
• Leverandørutvikling. Det er allerede etablert et nasjonalt program for leverandørutvikling for å fremme samarbeidet mellom offentlige innkjøpere og private leverandører. Dette program- met bør utvides ved at innovasjon tydeliggjøres som en del av samfunnsoppdraget til offentlige etater, for eksempel gjennom pålegg om at en viss prosent av innkjøpene skal underlegges en
prekompetitiv anskaffelsesprosess med potensielle leverandører. Det bør etableres en egen risikoavlastningsordning for bedrifter som deltar i slike prekompetitive prosesser. Rammen for en slik ordning bør være på 500 millioner kroner innen 2015, og bør ses i sammenheng med ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter.
• Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU). En offentlig forsknings- og utviklings- kontrakt gir støtte til samarbeid mellom en offentlig etat og en leverandør hvor leverandøren får i oppdrag å forske frem eller utvikle en løsning for etaten. OFU-ordningen har krav om en egenandel på en tredjedel fra deltakende bedrift. Ordningen har ført til gode resultater og må styrkes. Innen 2015 bør det avsettes 100 millioner kroner til OFU-ordningen.
• Tilskuddsordning for deltakelse i felles-europeiske innovative offentlige anskaffelser. EU-kom- misjonen har som mål at det europeiske marked for innovative offentlige anskaffelser skal komme opp på amerikansk nivå. Et av tiltakene er å etablere innkjøpssamarbeid mellom offentlige etater i flere europeiske land. Det er viktig at norske offentlige etater og bedrifter er med på disse prosjektene, som ventelig vil utgjøre et økende element i EUs forsknings- og inno- vasjonsstrategi. Det bør etableres en tilskuddsordning for deltakelse i slike prosjekter, der både offentlige etater og bedrifter kan få midler. Innen 2015 bør det settes av 200 millioner kroner til dette.
• Ekspertorgan for innovative offentlige anskaffelser. For å sikre større bevisstgjøring, kompetanse- heving og veiledning rundt innovative offentlige anskaffelser overfor offentlige oppdragsgive- re samt drive de nye ordningene som er foreslått, bør det offentlige apparatet for dette styrkes, for eksempel gjennom Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI).
Fra fondspassivitet til global senteraktivitet
Dersom Norge skal være et attraktivt forsknings- og innovasjonsland som tiltrekker seg kunn- skapsbasert virksomhet fra utlandet og som får norskeide foretak til fortsatt å drive FoU-basert virksomhet i Norge, må vi konsentrere FoU-ressursene omkring noen få områder hvor Norge har gode forutsetninger for å være best. I de senere år er det blitt opprettet en rekke sentre som skal bidra til konsentrert forsknings- og utviklingsinnsats innen noen få områder, så som sentre for fremragende forskning (SFF), sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og Norwegian Centres of Expertise (NCE). Mange av disse sentrene er positive tiltak, men NHO vil advare mot at det går inflasjon i ulike typer senterdannelser. Norge må konsentrere ressursene bedre også når det gjelder sentre for forskning og innovasjon.
Norge har mulighet for å omplassere noe av vår enorme finanskapital til forsknings- og innova- sjonsfremmende realkapital. Siden 1999 har Norge hatt et eget Fond for forskning og nyskaping.
I 2011 beløper fondet seg til 80 milliarder kroner. 4 milliarder av dette er øremerket vitenskapelig infrastruktur. Avkastningen fra fondet er anslått til 3,7 milliarder for 2011. En tredjedel av avkast- ningen kanaliseres til øremerkede programmer og tiltak i regi av Forskningsrådet. I tillegg mottar Forskningsrådet 27 prosent av avkastningen, der Rådet er gitt friere disposisjonsmuligheter. En femtedel av avkastningen blir kanalisert direkte til universiteter og høyskoler. En femtedel går til finansiering av kontingenter i internasjonalt forskningssamarbeid, i hovedsak EUs rammepro- gram for forskning.
Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet for å bidra til en stabil og langsiktig finansiering av forskning og utvikling i Norge. Intensjonen bak fondet var god, men fondet har i minkende grad fungert etter hensikten. Fondet er blitt uforholdsmessig øremerket i de senere år, og har i økende grad fått samme karakter som de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet. I de nær- meste årene må fondet dessuten kompenseres ved at nye innskudd ventelig vil være basert på en lavere rente enn tidligere.
De regionale forskningsfondene ble opprettet i 2009 med en samlet kapital på 6 milliarder kro- ner. NHO har vært imot opprettelsen av disse fondene, da vi mener at disse drenerer midler vekk fra landsdekkende, næringsrettede tiltak, hvor gode prosjekter blir avvist på grunn av knappe budsjetter. Vi kan heller ikke se at de regionale fondene er bedre distriktspolitikk enn landsdek- kende virkemidler, hvorav de fleste mottakere av midler også ligger utenfor Oslo-området.
NHO foreslår følgende:
• Fondet for forskning og nyskaping legges ned. En forutsetning for å legge ned Fondet må være at avkastningen fra Fondet mer enn kompenseres gjennom de ordinære statsbevilgningene. I statsbudsjettet for 2012 må kompensasjonsbeløpet være på minst 4 milliarder kroner, hvorav 1 milliard øremerkes vitenskapelig infrastruktur.
• 30 milliarder av fondskapitalen brukes til investeringer i Global Centres of Expertise (GCE).
Det bør etableres to eller tre sentre. Et av disse bør videreutvikle marinteknologisk spisskom- petanse knyttet til utnyttelse av havrommet (Ocean Space Centre). Et annet bør relateres til forskning knyttet til biomedisin og livsvitenskaper, der mye ligger til rette i Oslo-området.
Investeringene i sentrene bør skje innenfor en tiårsperiode. Sentrene må utstyres med det mest moderne teknologisk avanserte vitenskapelige utstyr som finnes og sikres økonomi til forny- else. Midlene skal brukes til bygg, infrastruktur og forskningsutstyr. Tilgang til førsteklasses vitenskapelig infrastruktur skal bidra til å trekke dyktige forskere og kunnskapsbasert virk- somhet til landet. Dette handler om å omdanne finanskapital til realkapital i form av teknolo- gisk forskning, jamfør Stortingets intensjoner om bruk av petroleumsinntekter i forbindelse med innføringen av handlingsregelen.
• De regionale forskningsfondene legges ned. For å sikre mest mulig effektiv bruk av offentlige ressurser til forskning og utvikling, foreslår NHO at de regionale forskningsfondene nedlegges.
Forventet avkastning kompenseres på det ordinære statsbudsjettet gjennom programmer for næringsrettet forskning.
• Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) må styrkes. Sentre for forskningsdrevet innovasjon skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Ordningen skal styrke tek- nologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Det forutsettes samfinansiering mellom bedrifter (25 prosent), vertsinstitusjon (25 prosent) og Forskningsrådet samt at bedrif- tene deltar aktivt i senterets styring. Det er i dag 14 SFI-sentre. I 2010 brukte Forskningsrådet 150 millioner kroner på SFI. Den samlede budsjettrammen for sentrene var om lag 550 millio- ner kroner. Forskningsrådets ramme til SFI-ordningen bør økes til 500 millioner kroner innen 2015.
Kilder
Battelle 2009, 2010 Global R&D Funding Forecast. R&D Magazine, Battelle Memorial Institute, Columbus, Ohio.
Battelle 2010, 2011 Global R&D Funding Forecast. R&D Magazine, Battelle Memorial Institute, Columbus, Ohio.
Bjørnstad, Roger, Fredriksen, Dennis, Gjelsvik, Marit L. og Stølen, Nils Martin 2008, Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-25. Rapport 2008/29, Statistisk sentralbyrå, Oslo.
Cao, Cong, Stuttmeier, Richard P. og Simon, Fred Denis 2006, «China’s 15-year science and technology plan», Physics Today, December 2006, American Institute of Physics.
Dahlman, Carl 2009, Different innovation strategies, different results: Brazil, India, China and Korea (BRICKs), OECD, Paris.
European Commission 2010, Europe 2020 – A strategy for smart, sustainable, and inclusive growth.
European Commission 2010, Europe 2020 Flagship Initiative – Innovation Union. Communication from the Commission to the European Parliament, The Council, The European Economic and Social Committee and The Committee of the Regions, Brussels.
European Commission 2010, A Rationale for Action – Accompanying document to the Communication from The Commission to the European Parliament, The Council, The European Economic and Social Committee and The Committee of the Regions. Europe 2020 Flagship Initiative Innovation Union, COM (2010) 546, Brussels.
EU 2011, Innovation Union Scoreboard 2010, Pro Inno Europe, European Commission, Maastricht/
Brussel.
EU 2010, European Innovation Scoreboard 2009, Pro Inno Europe, European Commission, Enterprise and Industri, Brussel.
Hambro, Christian 2007, Offentlige anskaffelser som fremmer innovasjon – Analyse og forslag til tiltak.
En utredning for NHO. Gram, Hambro & Garman, Oslo.
Hambro, Christian 2007, Investeringer i vitenskapelig utstyr og forskningssentre. Forslag om en vesentlig nasjonal satsing. En utredning for NHO i forbindelse med årskonferansen 2008 (Kunnskapsløftet), Gram, Hambro & Garman, Oslo.
Marintek 2010, Ocean Space Centre – Fremtidens marintekniske kunnskapssenter. Rapport til Nærings- og handelsdepartementet, Marintek, Sintef, Trondheim.
NFR 2009, Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2009. Norges forskningsråd, Oslo.
NFR 2010, Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2010. Norges forskningsråd, Oslo.
Norsk Biotek-forum 2010, Mer FoU for samfunnet. Oslo.
NHD 2007, Innspill til innovasjonsmeldingsarbeidet om bruk av offentlige anskaffelser som et virkemiddel for økt innovasjon i næringslivet. Arbeidsgruppe, Nærings- og handelsdepartementet, Oslo.
NHO 2003, Et kunnskapsbasert og kunnskapsutviklende næringsliv – forskningspolitisk dokument, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo.
NHO 2008, Konkurranseevnebarometer 2008 – Lokalisering Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo.
NHO 2008, Kunnskapslandet Norge. Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo.
NHO 2009, Store bedrifter – hva må til for å løfte deres forsknings- og utviklingsinnsats? NHO perspektiv, Oslo.
NHO 2010, EU forskningen – Hva må til for løfte norsk næringslivs deltagelse? Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo.
NHO 2010, Konkurranseevnebarometeret. Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo.
OECD 2010, Science, Technology and Industry Outlook 2010. Organisation for Economic Co-operation and Development, Paris.
Rees, Martin 5. November 2010, Lifebelt for UK Science. Science Magazine, American Association for the Advancement of Science (AAAS), Washington, D.C.
Science 1. oktober 2010, India’s Vision: From Scientific Pipsqueak to Powerhouse. Science Magazine, American Association for the Advancement of Science (AAAS), Washington, D.C.
Scientific Advisory Council to the Prime Minister 2010, India as a Global Leader in Science.
Prime Minister, Government of India, New Delhi.
Statistisk sentralbyrå 2010, www.ssb.no/nokkeltall/
Statistisk sentralbyrå 2010, Forskning og utvikling i næringslivet 2008.
Technology Strategy Board 2010, SBRI Government challenges. Ideas from business. Innovative solutions. Technology Strategy Board, Swindon. www.innovateuk.org/sbri
Aamodt, Per Olaf, Næss, Terje og Bruen Olsen 2011, FoU i næringslivet. Nordisk institutt for studier innen innovasjon, forskning og utdanning, Oslo.
Relevante dokumenter fra regjering og Storting:
Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter. Finansdepartementet.
St.meld.nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Utdannings- og forskningsdepartementet.
St.meld.nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet.
St.meld.nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning. Kunnskapsdepartementet.
St.prp.nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 Pkt. 3.2.1 Opptrappingsplan for forskningsbevilgningene.
St.prp. nr. 1 (2005-2006), Forslag til statsbudsjett for 2006. Utdannings- og forskningsdepartementet.
Kap. 6 Opptrappingsplan for den offentlege forskingsinnsatsen. Utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo.
Middelthuns gate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo
Telefon 23 08 80 00 Telefaks 23 08 80 01 www.nho.no
ISBN 978-82-7511-158-4
Mai 2011/1000 | Design: Kaland Marketing | Trykk: Grøset | Forsidefoto: Yngve Ask/Innovasjon Norge
