Oktober 2015

(1)

NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi

Oktober 2015

I dette nummeret:

 Systematisert rehabilitering etter hjerte- transplantasjon

 Hjertelidelse og depresjon

 Aerobic Training & Cardio-respiratory Endurance among Diabetes Mellitus Patients in Tanzania

 Tidlig mobilisering av intuberte pasienter

 Fysioterapi ved kronisk nyresvikt og transplantasjon

 Min arbeidsplass

 Pasientforløp lungekreft per høsten 2015

 Mastergrad i klinisk fysioterapi

 Mastergrads- og Ph.D. løp

 Presentasjon av doktorgrad

 Referater

 Postersammendrag

 Abstracts

(2)

Styret i Faggruppen for hjerte– og lungefysioterapi 2015

NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi

Leder:

Lili Ann Hurlen Dommersnes Lovisenberg Diakonale sykehus [email protected]

Nestleder Pernille Lunde

Lovisenberg Diakonale sykehus og Norsk idrettsmedisinsk institutt [email protected]

Sekretær:

Anne Kristine Brekka Sørlandet sykehus

[email protected]

Kasserer:

Brit Hov

Oslo universitetssykehus, Ullevål [email protected]

Webansvarlig:

Katrine Rolid

Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet [email protected]

Redaktør Hjertesukket:

Hanne Hoaas

Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin [email protected]

Seminaransvarlig:

Heidi A. Bunæs– Næss

Oslo universitetssykehus, Ullevål [email protected]

www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/Hjerte-og-lungefysioterapi Bilde forside: ”Nye bekjentskap på WCPT”, Marit Kristiansen

(3)

Av: Lili Ann Hurlen Dommersnes

Spesialfysioterapeut

Lovisenberg Diakonale sykehus

Takket være kanskje akkurat deg holder du nå en trykket utgave av Hjertesukket i hendene. I spørreundersøkelsen før sommeren var mange av de som svarte klare på at de ville beholde bladet i papirform, og da ble det selvsagt slik. Vi håper også vi har klart å imøtekomme noen av ønskene deres på innholdet i bladet. Den andre spørre- undersøkelsen dere svarte på nå i høst har ført til at vi har tatt kontakt med

regionslederne i hele landet og foreslått Hjerterehabilitering som tema for lokalt

arrangerte mini-seminarer. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra flere av regionene og vi håper på gjennom- føring av dette neste år. Presentasjon av begge spørreundersøkelsene finnes i bladet.

Det er svært gledelig at poliklinisk fysioterapi omsider blir inkludert i den utvidete ISF-ordningen. Dette ble klart da statsbudsjettet ble lagt frem 7. oktober 2015. For fysioterapeutene vil utvidelsen omfatte følgende fag- områder: nevrologi, hjerte- og karsystemet og muskel-, skjelett- og bindevevssykdommer. Dette bør føre til at helseforetakene i større grad vil tilby rett behandling, det vil si fysikalsk behandling fremfor annen behandling (eks kirurgi) til flere pasientgrupper. MEN, en stor hake ved det hele er at poliklinisk fysioterapi til pasienter med lungesykdommer ikke er inkludert i utvidelsen. Poliklinisk fysioterapi til denne gruppen er utbredt og av stor betydning for de det gjelder. Vi er med andre ord ikke i mål og har fortsatt en vei å gå for å fremme dette.

Mange av oss var så heldige å få delta på den flotte Fysioterapikongressen i mars i år. Flere gode faglige innlegg og postere på tvers av fagområder ble presentert. Det var et romslig utstillerlokale hvor vi kunne prøve oss på diverse nyttige «duppeditter». Vi fikk delta i gøyale sosiale happenings der man kunne møte gamle, eller knytte nye kontakter - vi gleder oss til neste gang - sannsynligvis i 2018.

Frem til da har vi imidlertid flere andre spennende ting å fylle tiden med. Først arrangerer vi vårt faste årsmø- teseminar, 10. og 11. mars i Kristiansand. Vi arbeider med å sette sammen et program som skal inspirere deg enten du jobber med hjerte- eller lungefysioterapi, gamle eller unge, i spesialist- eller kommunehelsetjenesten.

Sett av datoen allerede nå!

Det neste spennende på programmet er Nordisk Kongress for Hjerte- og Lungefysioterapi 2016. Det er fag- gruppene for hjerte- og lungefysioterapi i Norge, Sverige og Danmark som samarbeider om å arrangere denne kongressen. Den finner sted 3. - 4. november i Helsingør, Danmark. Her vil du blant annet få høre professor Dina Brooks fra Canada som er forsker og foredragsholder innenfor rehabilitering av KOLS-pasienter og Åsa Cider, som arbeider både i fysioterapiavdelingen ved Sahlgrenska med trening av pasienter med hjertesykdom samt er universitetslektor ved fysioterapiutdanningen ved Göteborgs universitet. Påmeldingssiden blir åpnet i disse dager, så er det penger igjen i kurskassen er det bare å melde seg på og begynne å glede seg. Håper mange benytter anledningen til å sende inn abstrakt eller delta så vi får vist fram mye av det flotte arbeidet som gjøres av fysioterapeuter i vårt langstrakte land. Se mer informasjon i bladet.

Men først, sett deg ned i godstolen og gled deg over gode artikler i årets utgave av Hjertesukket. For eksempel hvordan Lungeteamet i Stavanger har utviklet sin praksis fra 2004 da de fikk ansvaret for sin første hjemme- respiratorpasient, det spennende og lite omtalte temaet «Hjertelidelse og depresjon», presentert av psykologspesialister fra Diakonhjemmet Sykehus, doktorgradsarbeidet til Bente Frisk «Fysisk kapasitet og pustemønster ved KOLS» og mye mye annet!

Lili Ann Hurlen Dommersnes, Leder

Leder har ordet

(4)

(5)

5

Systematisert rehabilitering etter hjertetransplantasjon –et kvalitetssikringsprosjekt

Innle gg Av: Katrine Rolid

Spesialfysioterapeut/MSc

Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet

E-post: [email protected]

I 2013 gjennomførte vi kvalitetssikringsprosjektet «Systematisert rehabilitering

etter hjertetransplantasjon» ved Oslo universitetssykehus HF (OUS HF), Rikshospitalet. Prosjek- tet fikk støtte fra Fond til etter –og videreutdanning av fysioterapeuter. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for Klinisk Service, Seksjon for fysioterapi og sosialmedi- sin, hovedsakelig forankret i fysioterapitjenesten, og Kardiologisk Avdeling (representert ved professor Lars Gullestad). Fysioterapeut/MSc Katrine Rolid har vært ansvarlig for gjennomfø- ringen av prosjektet som har vart i 1 år. Kari Nytrøen (PhD) har vært veileder.

Kort om hjertetransplantasjon

Hjertetransplantasjoner (HTx) utføres kun ved OUS HF, Rikshospitalet. Det utføres ca. 25-30 HTx hvert år (tall fra Rikshospitalet 2013). Overlevelsen etter HTx er god, og halvparten av pasientene lever fortsatt 12 år etter operasjonen, til tross for at kun pasienter med forventet levetid mindre enn ett år aksepteres for transplantasjon (1). HTx pasienter er disponert for flere komplikasjoner både på kort og lang sikt. På kort sikt er infeksjoner, avstøtninger og uspesifikk svikt av det nye hjertet alvorlige komplikasjoner, mens alvorlige komplikasjoner på lang sikt er kreft, nyresvikt, kardiovaskulære hendelser, hypertensjon og diabetes (1, 2). HTx pasienter har redusert helserelatert livskvalitet (HRQoL) og arbeidskapasitet sammenlignet med en alders – og kjønns- justert referansepopulasjon (3-5), og < 50 % gjenopptar tidligere arbeid tross relativt ung alder.

For å motvirke dette og for å oppnå bedre funksjon og HRQoL er systematisk trening en viktig del av rehabiliteringen etter transplantasjonen (6-8).

Det denerverte hjertet

Det transplantert hjertet er denervert (mangler nerveforsyning), noe som blant annet fører til høyere hvilepuls, langsommere stigning av puls under belastning, lavere maksimal puls og langsommere normalisering av pulsen etter endt arbeid. De viktigste treningsprinsippene for HTx pasienter er lang oppvarming ved oppstart av treningsøkten og langsom nedtrapping etter aktivitet. De rådende retningslinjene er at nytransplanterte HTx pasienter skal trene etter «steady state»

prinsippet og unngå intervalltrening (9, 10). Disse retningslinjene gjelder først og fremst det første året etter HTx da det er vist at pulsresponsen bedres i løpet av det første året etter HTx (10). Nyere studier har vist at intervalltrening også er en trygg og effektiv treningsform > 1 år etter HTx (11-13).

Bakgrunn for prosjektet

HTx er høykostnadsmedisin og opptreningen etter en Tx er svært viktig for det videre forløpet.

Fysioterapeutene ved Rikshospitalet har en nøkkelposisjon i rehabiliteringen av HTx pasienter.

Liggetiden for HTx pasienter er blitt kortere og kortere de siste årene, og primærhelsetjenesten overtar ansvaret for videre oppfølging av pasientene tidligere enn før. Treningsperioden i spesialisthelsetjenesten blir av den grunn begrenset, og det er derfor svært viktig at overføringen til primærhelsetjenesten skjer via tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

(6)

Systematisert rehabilitering etter hjertetransplantasjon –et kvalitetssikringsprosjekt

Innle gg forts etter

Alle HTx pasienter har krav på å få dekket fysioterapi i 6 mnd. etter HTx, og fysioterapeutene på Rikshospitalet har en viktig rolle for at overføringen fra Rikshospitalet til de enkelte kommuner skjer i tråd med nyere forskning og kunnskapsbasert praksis. HTx pasienter er for de fleste fysioterapeuter i primærhelsetjenesten en lite kjent gruppe og ofte er det tilfeldighetene som rår. Hvilken type, mengde og kvalitet det er på rehabiliteringen som HTx pasienter får er varierende og svært individuelt betinget. Siden HTx pasienter er en minoritetsgruppe som bor spredt over hele Norge, har fysioterapeuter i kommunene i de fleste tilfeller mangelfull og lite oppdatert kunnskap om denne pasientgruppen. For å sikre en god overføring til kommunehelsetjenesten er det behov for en systematisert rehabiliteringsmodell som kan benyttes for alle fysioterapeuter i Norge slik at alle HTx pasienter får en likeverdig oppfølging både i spesialist- og pri- mærhelsetjenesten.

Metode – en rehabiliteringsmodell

Første fase av rehabiliteringsmodellen starter på Rikshospitalet hvor HTx pasientene får daglig oppfølging av fysioterapeut. Før utskrivelse, ca. 8 uker etter HTx, skal det utføres en tredemølle- test med oksygenopptak. Testen gjentas ved 1 års kontroll for å måle effekten av treningen det første året etter HTx. Det opprettes kontakt med fysioterapeut i primærhelsetjenesten og vi har en oppstartsamtale med veiledning av treningsprinsipper for den enkelte pasient. Fysioterapeute- ne får også utførlig skriftlig informasjon om trening etter HTx. Etter ca. 3 mnd. trening tar fysioterapeuten fra Rikshospitalet en oppfølgingssamtale med fysioterapeuten i primærhelsetjenesten og pasienten følges også opp med oppfølgingssamtale på sin 6 mnd. kontroll på Rikshospitalet.

I kvalitetssikringsprosjektet hadde vi dessuten et spørreskjema hvor vi ønsket tilbakemelding fra fysioterapeutene om informasjonen vi i spesialisthelsetjenesten gir (skriftlig og muntlig).

Pasientene svarte også på spørsmål om helserelatert livskvalitet ( SF36V2) (14).

Resultater og status 2015

Prosjektet ble fullført 2013, mens implementeringen av nye rutiner og opplæring har vært en på- gående prosess gjennom hele 2014 og er det fortsatt i 2015.

Ved prosjektets sluttdato 31.12.2013 har 28 pasienter blitt fulgt opp av fysioterapeuter i primær- helsetjenesten over hele Norge (24 ulike kommuner, 17 fylker). 8 kvinner og 20 menn har deltatt i prosjektet og 20 har gjennomført alle de fysiske testene ved baseline (8-12 uker HTx).

Baseline data (gjennomsnitt ± SD)

Alder: 49 ± 15 år (spredning 16 – 68 år). Alle pasientene utførte tredemølletesten etter en stan- dardisert protokoll ved en konstant, selvbestemt hastighet med 2 % økning i helningen hvert 2.min. Gjennomsnittlig hastighet var 4,13 ± 0,8 km/ t med 11,2 ± 2,1 % helning (maksimalt) på tredemøllen. Gjennomsnittlig testtid var 10,3 ± 2,0 min.

Vi har sendt ut spørreskjema til fysioterapeutene i primærhelsetjenesten om hva de synes om den muntlige og skriftlige informasjonen fra spesialisthelsetjenesten. Svarene er angitt på en VAS ska- la fra 0-100, hvor 0 er lite tilfreds med informasjonen og 100 er svært tilfreds med informasjonen. Av de spørreskjemaene vi har fått inn så langt er medianskåren (min-maks) på tilfredshet med skriftlig informasjon 97 (41-100) og tilfredshet med muntlig informasjon 99 (82-100). I tillegg hadde vi et åpent felt hvor primærhelsetjenesten kunne komme med kommentarer. Tilbake- meldingene så langt tyder på at primærhelsetjenesten har vært svært fornøyd med den informasjonen de har fått og den tette kontakten med oss i spesialisthelsetjenesten.

(7)

Målsetting og videre prosess

Et av målene med prosjektet var/er også å implementere nye test-og oppfølgingsrutiner av HTx pasienter. I forbindelse med dette prosjektet førte fysioterapeutene treningslogg samtidig som prosjektleder hadde tett kontakt på telefon. Nå litt over 1 år etter avsluttet prosjekt har vi i spesialisthelsetjenesten fortsatt med oppfølgingsrutiner/ samarbeidsrutiner i primærhelsetjenes- ten. Ut ifra de erfaringene vi har så langt tyder det på at en telefon fra spesialisthelsetjenesten ved etablering av kontakt med primærhelsetjenesten, samt telefonsamtale ved 3 mnd. trening kan være en fornuftig strategi. Føring av treningslogg som skal sendes til spesialisthelsetjenesten ser vi ikke som nødvendig, selv om det for oss i prosjektet har gitt / gir mye nyttig informasjon, så kan dette bety merarbeid både for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, uten at det har så mye å si for kvaliteten og oppfølgingen av pasienten generelt sett. Når det gjelder testing og oppfølging av pasienten i spesialisthelsetjenesten har vi innført rutinemessig tredemølletest med oksygenopptak av alle HTx pasienter ved utskrivelse og ved 1 års-oppfølging. Ved 1 års oppfølging har de fleste HTx pasienter ikke fri fysioterapi i primærhelsetjenesten lenger og kan trenge hjelp med å legge videre planer for trening, basert på resultater på belastningstesten. Etter 1 år kan også de fleste HTx pasienter begynne med intervalltrening og kan da variere trening og intensitet mer enn tidligere (15).

Betydning for primærhelsetjenesten

Dette prosjektet vil ha stor betydning for primærhelsetjenesten da nye rutiner basert på resultater fra prosjektet vil føre til tettere og et mer forpliktende samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Primærhelsetjenesten vil også få mer tilpasset informasjon om trening av hjertetransplanterte pasienter sammenlignet med tidligere ettersom vi nå også utarbeider nytt skriftlig materiale. Det å gi de lokale fysioterapeutene kontaktinformasjon til en navngitt fysioterapeut i spesialisthelsetjenesten som kan kontaktes ved både små og store spørsmål tror vi også vil bidra til økt trygghet og bedre rehabiliteringsprosess både for terapeuten og for pasienten.

Referanser:

1. Simonsen S, Andreassen AK, Gullestad L, Leivestad T, Fiane AE, Geiran OR. Overlevelse etter hjertetrans plantasjon i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007;127(7):865-8.

2. Stehlik J, Edwards LB, Kucheryavaya AY, Aurora P, Christie JD, Kirk R, et al. The Registry of the Interna tional Society for Heart and Lung Transplantation: twenty-seventh official adult heart transplant report-- 2010. JHeart Lung Transplant. 2010;29(10):1089-103.

3. Myers J, Geiran O, Simonsen S, Ghuyoumi A, Gullestad L. Clinical and exercise test determinants of sur vival after cardiac transplantation. Chest. 2003;124(5):2000-5.

4. Myers J, Gullestad L, Bellin D, Ross H, Vagelos R, Fowler M. Physical activity patterns and exercise perfor mance in cardiac transplant recipients. JCardiopulmRehabil. 2003;23(2):100-6.

5. Marconi C, Marzorati M. Exercise after heart transplantation. European Journal of Applied Physiology.

2003;90(3):250-9.

6. Kavanagh T. Exercise rehabilitation in cardiac transplantation patients: a comprehensive review. EuraMedic ophys. 2005;41(1):67-74.

7. Carter R, Al-Rawas OA, Stevenson A, McDonagh T, Stevenson RD. Exercise responses following heart transplantation: 5 year follow-up. ScottMedJ. 2006;51(3):6-14.

8. Karapolat H, Eyigor S, Zoghi M, Yagdi T, Nalbangil S, Durmaz B. Comparison of hospital-supervised exer cise versus home-based exercise in patients after orthotopic heart transplantation: effects on functional ca pacity, quality of life, and psychological symptoms. Transplantation Proceedings. 2007;39(5):1586-8.

9. Nytroen K, Gullestad L. Exercise after heart transplantation: An overview. World JTransplant. 2013;3(4):78 -90.

10. Nytroen K, Myers J, Chan KN, Geiran OR, Gullestad L. Chronotropic responses to exercise in heart trans plant recipients: 1-yr follow-up. American Journal of Physical Medicine and Rehabilitation. 2011;90(7):579- 88.

Systematisert rehabilitering etter hjertetransplantasjon –et kvalitetssikringsprosjekt

Innle gg forts etter

(8)

11. Nytroen K, Rustad LA, Aukrust P, Ueland T, Hallen J, Holm I, et al. High- intensity interval training improves peak oxygen uptake and muscular exer cise capacity in heart transplant recipe ents. AmJTransplant. 2012;1(11):3134- 42.

12. Hermann TS, Dall CH, Christensen SB, Goetze JP, Prescott E, Gustafsson F.

Effect of High Intensity Exercise on Peak Oxygen Uptake and Endothelial Function in Long-Term Heart Trans plant Recipients. Am JTransplant. 2011.

13. Dall CH, Gustafsson F, Christensen SB, Dela F, Langberg H, Prescott E.

Effect of moderate- versus high- intensity exercise on vascular function, biomarkers and quality of life in heart transplant recipients: A randomized, crossover trial. The Journal of heart and lung transplantation : the official publication of the International Society for Heart Transplantation. 2015;34 (8):1033-41.

14. Ware JE, Kosinski M, Bjorner BJ, Tur ner-Bowker D, Gandek B, et al. User`s manual for the SF36V2© Health survey 2edition: QualityMetric Inc.;

2008. I p.

15. Nytroen K, Gullestad L. [Exercise after heart transplantation--old principles needs reevaluation]. TidsskrNor Lae geforen. 2013;133(19):2030-1.

Inn leg g fortse tter

Har du noe på hjertet?

Ønsker du å kommentere noe du har lest i Hjertesukket? Eller kanskje noe du har sett, hørt eller lest i andre faglige og/eller sosiale fora? Kanskje du har en spennende case eller historie fra din kliniske hverdag eller kanskje du har et spennende tema du ønsker å belyse eller løfte frem? Kanskje er du på søken etter ”kollegaer” med liknende problemstillinger? Kanskje du ønsker å starte en debatt?

Vi vil gjerne at du sender et innlegg til faggruppen! Vi ønsker en mer aktiv bruk av våre nett- sider og trenger din hjelp til å fylle den med innhold som betyr noe for våre medlemmer.

Send til: [email protected]

(9)

(10)

Hjertelidelser og depresjon

Innle gg Av: Torkil Berge, Elin Fjerstad & Ingrid Hyldmo

Psykologspesialister ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken Diakonhjemmet Sykehus.

I et innlegg i Aftenposten 23. juli 2014 beskriver forfatteren Frid Ingulstad hvordan hun i etterkant av en hjerteoperasjon ble rammet av depresjon: ”Jeg tror ingen i mine omgivelser noen gang har oppfattet meg som tungsindig eller deprimert, men nå begynte det å ramle svarte tanker ned i hodet mitt. Hvor mye jeg enn forsøkte å stritte imot, dukket de opp til alle døgnets tider”. Kjernen i en depresjon er nettopp det Frida Ingulstad beskriver, en forandring i tankene mot det mørke og håpløse. Man tappes for energi, og hverdagen blir tung og grå. Depresjon stjeler pågangsmot, motivasjon og handlekraft, nettopp de egenskapene man trenger for å bygge opp kropp og sinn og gjenerobre livet sitt etter sykdom. Dersom man ikke vet at slike psykiske reaksjoner kan komme i kjølvann av alvorlig sykdom, er det lett å bli fanget i onde sirkler som bidrar til mer sykdom og mindre livskvalitet. Vi vil beskrive hva man i dag vet om sammenhengen mellom hjertelidelser og depresjon, og sentrale kjennetegn på depresjon. Vi vil også komme med noen innspill til hvordan du som fysioterapeut kan bidra til å avdekke depresjon, gi gode råd og støtte pasienten.

Hva vet vi om depresjon ved hjertesykdom?

Det er et konsistent funn at depresjon forekommer langt oftere blant somatisk syke enn i den friske befolkningen, anslagsvis to til tre ganger høyere (Creed & Dickens, 2007). Studier ved somatiske sykehus tyder på at 15–20 prosent av pasienter med hjerteinfarkt har en depressiv lidelse etter diagnostiske kriterier, mens enda flere har et økt nivå av depressive plager. Samme forekomst er rapportert hos innlagte pasienter med andre former for hjertesykdom (Lichtman mfl., 2008). Også blant pasienter i poliklinisk behandling er forekomsten klart høyere enn hos personer uten hjerte- og karsykdom. En amerikansk studie av 30 000 voksne fant en 12-måneders forekomst på 9,3 prosent hos pasienter med hjerte- og karsykdom og 4,8 prosent hos dem uten samtidig somatisk lidelse (Egede, 2007).

I rapporten Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (Nasjonalt Folkehelseinstitutt, 2009) fremgår det at depresjon er en like sterk risikofaktor for død som røyking. Dette gjelder særlig dødeligheten av hjerte- og karlidelser og infeksjonssykdommer. I rapporten pekes det på tre mulige mekanismer for sammenhengen mellom depresjon og død som følge av hjerte- og kar- sykdommer. For det første røyker deprimerte pasienter mer enn befolkningen eller, de drikker mer alkohol, trener mindre og har dårligere kosthold. For det andre er det en høy samsykelighet mellom depresjon og de fleste somatiske sykdommer: Man kan bli deprimert som følge av belastninger ved somatisk sykdom, men

depresjon øker også risikoen for alvorlig sykdom – den negative påvirkningen går altså begge veier. For det tredje svekkes kroppens motstandskraft under en depresjon. Depresjon er altså en alvorlig tilleggsbelastning ved sykdom. Heldigvis finnes det flere former for god behandling, både psykologisk behandling, sosiale tiltak, fysisk aktivitet og medikamenter.

Hvordan har du

det, egentlig? Takk for at du spør.

(11)

Hjertelidelser og depresjon

Innle gg forts etter

Hva kjennetegner depresjon?

Depresjon kjennetegnes ved nedstemthet og mangel på energi. Andre symptomer er:

 Redusert konsentrasjon

 Initiativløshet og ubesluttsomhet

 Skyldfølelse, selvbebreidelser og følelse av håpløshet

 Søvnproblemer

 Smerter

 Nedsatt eller økt appetitt

 Selvmordstanker eller -handlinger

 Angst og uro eller psykomotorisk retardasjon

Dersom pasienten har flere av disse symptomene og har funksjonstap, bør du hjelpe vedkom- mende til å oppsøke behandling. Behovet for hjelp er særlig stort hvis pasienten har vært deprimert tidligere, fordi tilbakefall av depresjon er så vanlig. Den største risikofaktoren for tilbakefall er faktisk antall tidligere depressive episoder. ”Har du vært deprimert før?” er derfor et viktig spørsmål.

Hvordan spørre om depresjon?

Mange vegrer seg for å spørre om depresjon. Vil pasienten oppleve det påtrengende, hva om man tar feil og hva skal man gjøre hvis pasienten faktisk er deprimert? Det er også lett å tenke:

”Ikke rart pasienten er deprimert fordi han/hun har tross alt en hjertesykdom”. Selv om det er forståelig at man kan bli trist, sorgfull og kanskje motløs når sykdom rammer, er depresjon likevel ingen normal reaksjon. Tvert om svekker depresjon motstandskraften mot sykdom nettopp når man trenger seg selv som mest. Depresjon er en sykdom på linje med andre sykdommer; en sykdom som noen ganger krever behandling og som alltid trenger en eller annen form for oppfølging.

En god måte å innlede en slik samtale på kan være ved å gi informasjon, for eksempel:

Vi vet at mange opplever det å få en hjertesykdom som vanskelig, ja som en ganske stor påkjen- ning. Noen opplever at de blir deprimerte. Først er man glad for i det hele tatt å ha overlevd, men så kan depresjonen komme og skygge helt for gleden. Er det noe du kjenner igjen?

I Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2009), anbefales det å kartlegge om pasientens tilstand de to siste ukene har vært preget av nedstemthet, redusert energi og tap av evnen til å føle interesse for noe eller glede seg til noe.

Følgende to spørsmål anbefales for å avdekke depresjon:

1. Har du de siste par uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst?

2. Har du de siste par uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør?

Så kan man følge opp med å spørre om pasienten ønsker profesjonell hjelp med disse plagene.

(12)

Hjertelidelser og depresjon

Innle gg forts etter

Hva slags råd kan jeg gi?

Depresjon forsterkes av passivitet og isolasjon. Det gir rom for destruktive tanker og nedstemthet. Derfor er det viktig å holde seg i aktivitet og fortsette med små og store gjøremål i hverdagen. Pasienten kan trenge råd om og hjelp til problemløsning, både fordi depresjon er forbundet med problemer i livet og fordi tilstanden i seg selv svekker problemløsningsevnen. Depresjonen motvirkes dessuten ved å få inn flere aktiviteter som gir opplevelse av mestring og tilfredsstillel- se. Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot depresjon, og har samtidig en antidepressiv effekt for den som har utviklet depresjon (Helsedirektoratet, 2009). En halvtimes gåtur hver dag for eksempel, styrker helsen generelt, er bra spesielt for hjertet og motvirker depresjon, tre fluer i ett smekk! Samtidig som du oppmuntrer til fysisk aktivitet både for hjertets og depresjonens del, er det viktig at du også sier at depresjonens oppgave er å si det motsatte; nemlig at det ikke er noe vits i og at det er for slitsomt.

Den som er deprimert kan fort få tanker om egen utilstrekkelighet: ”Selv ikke treningen som fysioterapeuten anbefalte, klarer jeg å følge opp”. Derfor er det viktig å informere om at ”slik snakker depresjonen”;

den gir pessimistiske og svarte tanker om deg selv, fremtiden og andre mennesker. Dessuten spenner depresjon ben på lyst og glede. Et godt råd er ikke å vente på at lysten til å gjøre aktiviteter skal komme, men å planlegge og gjennomføre likevel. Prøv å hjelpe pasienten til å gjenkjenne depressive tanker og lag en strategi for å unngå ”å høre på dem”. Slike mentale strategier er ikke minst viktig for å motvirke de tunge og energitappende kjedene av kvernetanker som opprettholder depresjonen. Man kverner bakover ved å gruble over hvorfor ting har blitt som de har blitt og hva man har gjort feil, og ved å gruble på hva plagene her og nå. Man kverner fremover gjennom en strøm av bekymringstanker om hva som kan gå galt. Samvær med andre i meningsfulle aktiviteter gir et lite frirom fra de nedbrytende og passiviserende tankerekkene. Si her at jo mer man er alene og isolerer seg fra andre, desto større spillerom får depresjonen.

Åpenhet hjelper

Frida Ingulstad peker i sitt innlegg på et alvorlig paradoks i norsk helsevesen, nemlig fraværet av oppmerksomhet på depresjon ved somatisk sykdom når det nettopp er informasjon og åpenhet som kan hjelpe: ”Det både jeg og alle de lidelsesfeller jeg har snakket med undrer oss over, er at det ikke snakkes og skrives mer om dette …. det burde være ressurspersoner knyttet både til sykehus, rehabiliteringssentre og legekontor som har kunnskap om denne problemstillingen”.

Pasienter med hjertesykdom – så vel som andre sykdommer som gir funksjonstap og vedvarende utmattelse og smerter – må få hjelp med depresjon og angst før plagene utvikler seg og gjør sykdom enda tyngre å bære, og i verste fall fører til mer sykdom. Derfor må det bli like naturlig for alle helseprofesjoner å spørre om depresjon og angst som om røyking, kosthold og fysisk aktivitet. I Norge har det de siste årene vokst frem en økt åpenhetskultur i samfunnet om psykiske helseproblemer. Det gir bedre muligheter for dialog med pasienten og dennes pårørende. Du finner mer informasjon om depresjon på www.kognitiv.no. Der finner du også selvhjelps- materiell til pasient og pårørende.

«Å gå tur er menneskets beste medisin».

Hippokrates, 460 f.kr

(13)

Hjertelidelser og depresjon

Innle gg forts etter

Referanser

Creed, F. & Dickens, C. (2007). Depression in the medically ill. I: S. Steptoe (red.), Depression and physical illness (s. 3–

18). Cambridge, England: Cambridge University Press

Egede, L. E. (2007). Major depression in individuals with chronic medical disorders: prevalence, correlates and association with health resource utilization, lost productivity and functional disability. General Hospital Psychiatry, 29, 409–

416.

Egede, L. E. (2007). Major depression in individuals with chronic medical disorders: prevalence, correlates and association with health resource utilization, lost productivity and functional disability. General Hospital Psychiatry, 29, 409–

416.

Lichtman, J. H., Bigger, J. T., Blumenthal, J. A. mfl. (2008). Recommendations for screening, referral, and treatment:

A science advisory from the American Heart Association Prevention Committee of the Council on Cardiovascular Nursing, Council on Clinical Cardiology, Council on Epidemiology and Prevention, and Interdisciplinary Council on Quality of Care and Outcomes Research: Endorsed by the American Psychiatric Association. Circulation, 118, 1768–

1775.

Helsedirektoratet (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet.

Ingulstad, F. (2014). Jeg ble deprimert etter hjerteoperasjon. Jeg er ikke alene. Aftenposten, 23. juli 2014.

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Rapport 2009:8. Oslo: Nas- jonalt folkehelseinstitutt.

Premiering av det beste bidraget i Hjertesukket

Vi gratulerer Aslaug Stenvik Andersen, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand med beste innlegg i Hjertesukket 2014. Tittel: Intermitterende CPAP behandling, erfaring fra sykehuspraksis.

Det beste bidraget i ”Hjertesukket” blir hvert år premiert med gavekort på kr. 1000,-.

Det er faggruppens egne medlemmer som stemmer frem det beste bidraget, og det skjer på faggruppens årlige seminar. Resulta- tet kunngjøres i forbindelse med årsmøtet.

Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport eller prosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; svar på tidligere innlegg/kronikker eller i det hele tatt om noe som opptar deg!

Bidrag sendes til:

[email protected]

Tidligere leder Anita Grongstad og Aslaug Stenvik Andersen

(14)

Aerobic Training and Cardio-respiratory Endurance among Diabetes Mellitus Patients in Tanzania

Innle gg Av: Today Joseph Rambau

¹

and Graziella Van den Bergh

^{2, 3}

1.Tumaini University, Moshi, Tanzania ^2.Bergen University College, Ber- gen, Norway, ^3.University of Bergen, Centre for International Health, Norway

Introduction

Diabetes is a common non-communicable disease in many low-and middle-income countries.

In 2011 it was estimated that 14 million people in Africa had diabetes. This may rise to 28 million by 2030 (1). In Tanzania by 2014, over 1.7 million diabetes cases were reported (2). In sub Saharan Africa, over 90% of those affected have type 2 diabetes (3). Growing prevalence is ex- plained by rapid urbanization, diet transition, a more sedentary lifestyle, increasing prevalence of obesity and aging (1,4). Aerobic exercises improve cardio-vascular endurance and decrease risk for morbidity and mortality. Hence, endurance training is an important preventive measure.

Purpose of the study

 To explore and compare experiences with Aerobic Training classes for type 2 diabetes suf- ferers at the hospital with a group self-exercising at home.

 To measure the effect of aerobic training on cardio-respiratory fitness among patients with type 2 diabetes.

 To understand how best to organize training and promote motivation in a Tanzanian context.

Participants

Twenty four type 2 diabetes mellitus patients aged 19-60 years.

Methods

A mixed method approach was used. Patients in the intervention group attended aerobic training classes under supervision. The control group was instructed for home exercising at a moderate intensity of 12-13 on a Borg rating of perceived exertion scale. A stress testing according to Åstrand and Rhymning protocol was conducted to estimate maximal oxygen uptake. Other baseline measurements were resting pulse rate, blood pressure, maximal oxygen uptake and rating of perceived exertion. These measurements were repeated after 8 weeks and compared. Two focus group discussions were conducted, with 6 participants from the intervention group and 4 in- formants from the self-training control group.

Results

Exercises had effect on:

1) Increasing VO2max in both groups.

2) Reducing resting heart rate and resting systolic and diastolic blood pressure significantly in the control group, but not in the intervention group

Religion, age, gender, education, location, and costs incurred for participation influenced motivation for and continuation during the exercise program. Exercises were often combined with daily work duties, because agricultural and other work is often physically demanding, and necessary for subsistence.

(15)

Aerobic Training and Cardio-respiratory Endurance among Diabetes Mellitus Patients in Tanzania

Inn leg g fortse tter

Doing exercises was perceived as beneficial for their health by participants and they required information and supervision on how to do exercises and test themselves, for home exercising and in classes.

Discussion & Conclusions

Aerobic exercises at moderate intensity had a positive effect on cardio-vascular endurance by improving VO2max through both supervised training and in self-training. Doing exercises was perceived beneficial by both groups, yet type of training needs to be adapted to the individuals’

living situation and work.

The costs of facility based training as well as socio-cultural values, norms and beliefs are important when setting a physical activity training program in Tanzania.

A woman (left) carrying a bunch of banana weighing 40kg and walking about 6km to town to sell the crop.

This can be done up to 4 times per week, thus considered as sufficient exercise to her.

A man hoeing in a maize field (above) A daily task that can take up to 8 hours a day during rain seasons in northern Tanzania. Therefore, attending costly aerobic exercises classes may seem meaningless in the local context.

Kilimanjaro Marathon (left):

An increasing number of people participate in physical activities such as in this popular marathon, an event which involves many hours of training.

Such self-exercising habits are more common among the younger urban and the educated population.

(16)

Aerobic Training and Cardio-respiratory Endurance among Diabetes Mellitus Patients in Tanzania

Inn leg g fortse tter

References

1. Bos, M. & Agyemang, C. 2013. Prevalence and complications of diabetes mellitus in Northern Africa, a systematic review. BMC public health,13,387.

2. IDF, 2014. International Diabetes Federation Africa-Tanzania [Online]. Available: http://www.idf.org/

membership/afr/tanzania [Accessed 21.04.2015].

3. Orozco, L. J., Buchleitner, A. M., Gimenez-Perez, G., Roqué I Figuls, M., Richter, B. & Mauricio, D. 2008. Exer- cise or exercise and diet for preventing type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008.

4. Wild, S., Roglic, G., Green, A., Sicree, R. & King, H. 2004. Global prevalence of diabetes estimates for the year 2000 and projections for 2030. Diabetes care,27,1047-1053

Av: Anne Kristine Brekka

Spesialfysioterapeut Sørlandet sykehus (SSA)

På verdensbasis blir stadig flere mennesker i behov av intensivbehandling av ulike

årsaker, og stadig flere overlever kritisk sykdom. I lys av dette har det blitt aktualisert hvordan overlevere har det i etterkant. Flere studier har vist at overlevere har redusert fysisk funksjon og livskvalitet sammenlignet med friske selv opp til flere år etter intensivoppholdet (1,2). Slike resultater har vært med på at fokuset i pasientbehandling er i ferd med å endres fra korttidsoverlevelse til intervensjoner med mål om å redusere overleveres langtidskomplikasjoner (3).

Fysioterapi til intensivpasienter har ulike tradisjoner i de respektive intensivavdelinger, og det finnes både internasjonale og nasjonale variasjoner. Internasjonalt finnes økende grad av forsk- ningsrapporter, og det er i ferd med å bli bred enighet om at fysioterapi til intensivpasienter er vesentlig med tanke på å redusere langtidskomplikasjonene. Det finnes lite veldokumentert effekt av enkelttiltak som passive bevegelser, TEMS (transkutan elektrisk muskelstimuering), sengesykkel, øvelser, mobilisering etc. selv om enkeltresultater er positive (4,5). Derimot har det blitt vist effekt av strukturerte mobiliseringsprotokoller (6,7,8,9). De strukturerte mobiliserings- protokollene har mål om tidlig intervensjon med økende grad av mobilisering. De siste årene har det også blitt publisert flere kvalitetssikringsprosjekter (10,11,12) som sammenligner overlevelse og funksjon før og etter innføring av en mobiliseringsprotokoll i avdelingen.

Tidlig mobilisering av intuberte pasienter

A group of women working in a rice field.

Hard and physically demanding work is common in agriculture as it provides a necessary income.

Innle gg

(17)

Tidlig mobilisering av intuberte pasienter

Innle gg forts etter

Flesteparten av disse studiene har vist god effekt etter innføring av mobiliseringsproto-

koller på overlevelse, livskvalitet og funksjon til tross for ulike intervensjoner og måleredskaper.

Mobilisering blir definert som: ”physical activity sufficient to elicit acute physiological effects that enhance ventilation, central and peripheral perfusion, circulation, muscle metabolism and alert- ness and are countermeasures for venous stasis and deep vein thrombosis” (4). Tidlig mobilisering blir foreløpig definert som tilføring av fysisk aktivitet i løpet av de første 2 -5 dagene av kritisk sykdom eller skade (13).

Til tross for lovende resultater diskuteres det om resultatene er overførbare til hvilken som helst intensivavdeling. Hoveddelen av studiene er gjennomført i USA, Canada og Australia. I Europa og Norge er fysioterapitradisjonen ulik tradisjonen i disse landene med høyere dekning av fysioterapeuter.

Det argumenteres i flere av studiene om å igangsette mobiliseringsprotokollen allerede i løpet av 24 timer etter innkomst/intubasjon. Det opereres med ulike forsiktighetsregler/

kontraindikasjoner, men de fleste operere med grenser for blodtrykk, puls og respirasjons- frekvens (RF) og eventuelt økt intracranielt trykk (14). Følgende konkrete forsiktighetsregler går igjen: Hjerterytme >130 slag/min i hvile, MAP (middel arterie trykk) <60 og >110 mmHg, RF

>30 og/eller saturasjon <90 %, nytt inotropt preparat siste 2 timer, nyoppstått arytmi eller in- farkt siste 24 timer, pågående blødning (5,14,15). Til tross for at pasienten skal vurderes for oppstart av mobiliseringsprotokoll i løpet av 24 timer, ser man i resultatene at det ofte tar noe lenger tid før tiltak iverksettes av ukjent grunn.

Bilde 1. Mobiliseringsprotokoll for tidlig mobilisering for Sørlandet Sykehus HF.

Utarbeidet av Ellefsen, Hembre, Espeland, Dokka og Brekka ved SSA.

(18)

Tidlig mobilisering av intuberte pasienter

Innle gg forts etter

På Sørlandet Sykehus HF Arendal har vi hatt et prosjekt på intensivavdelingen om tidlig

mobilisering av intuberte pasienter. Mindre sederte pasienter er vesentlig for å tillate økt grad av mobilisering og aktivitet i tidlig fase. Vår erfaring så langt har vært veldig positiv selv om det er utfordrende å endre på eksisterende rutiner. Vi har erfart at det stilles krav til samarbeid på tvers av yrkesgrupper, holdningsendring blant personalet, plan for døgnet, forordninger (for eksempel Richmond Aggitation Scale (RASS)), medisinbruk, utstyr, personell osv.

Pasientkasuistikk

Pasienten ble innlagt intensiv 10.05. fra pasienthotellet med akutt respirasjonssvikt etter å ha blitt nyretransplantert 3 mnd i forkant med flere komplikasjoner i forløpet som gjorde at pasienten fremdeles var i sykehus. Pasienten ble intubert kl. 16.00 på midazolam og fentanyl hvorpå ned- trappingen ble startet direkte. I løpet av første døgn oppnådde pasienten RASS -1 - -2. Pasienten lå på kontrollert modus, tolererte tuben og var hemodynamisk stabil på noradrenalin. Dagen etter var pasienten like våken, fikk øvelser og ble mobilisert til høytsittende i seng (trinn 2). Innen 48 timer etter intubering ble pasienten mobilisert opp på sengekant og opp i stående (trinn 4).

14.05 ble pasienten lagt over på spontan ventilasjon, pasienten gikk flere skritt samt satt i stol.

17.05 ble pasienten ekstubert til NIV. 18.05 gikk pasienten 100 meter, og 22.05 ble pasienten overflyttet til post.

Med samme pasienten observerte vi også hvordan blodgassene ble påvirket av mobiliseringen både mens pasienten var intubert og etter ekstubasjon med intermitterende NIV.

Intubert Ekstubert

Før mobilisering Etter mobilisering Før mobilisering Etter mobilisering

pH 7,42 7,42 7,35 7,45

pCO2 6,80 6,12 7,65 5,53

pO2 13,0 10,71 9,45 8,99

BE 8,0 4,6 5,6 4,3

Denne pasienten uttalte spontant ved overflytting til post takknemlighet for at mobiliseringen ble igangsatt så tidlig slik at målet om å komme hjem og klare seg selv var innen rekkevidde. På spørsmål om pasienten var plaget med tuben, var pasientens svar ”jeg våknet jo slik...”

Jeg anbefaler nettsiden til Mobilization Network http://www.mobilization-network.org/Network/

Welcome.html for oppdatert kunnskap.

Hilde Nesengen, Hilde.Johanne.Ronnestad.Nesengen

@so-hf.no er norsk kontakt inn mot nettverket, og sender ut månedlige nyhetsbrev.

Bilde fra Mobilization Network

(19)

Referanser

1. Herridge et al (2003). One year outcomes of survivors of the Acute Respiratory Distress Syndrome. New England Journal of Medicine 348 (8): 683-693.

2. Herridge et al (2011). Functional disability 5 years after Acute Respiratory Distress Syndrome. New England Jour- nal of Medicine 364 (14): 1293-1304.

3. Parker et al (2013). Critical care rehabilitation trials: the importance of ”usual care” Critial Care 17: 183.

4. Gosselink et al (2008). Physiotherapy for adult patients with critical illness: recommendations of the European Respiratory Society of Intensive Care Medicine Task Force on Physioterapy for critical ill patients. Intensive Care Medicine 34: 1188-1199.

5. Sommers et al (2015). Physiotherapy in the intensive care unit: an evidence-based, expert driven, practical statement and rehabilitation recommendations. Clinical rehabilitation: 1-13.

6. Morris et al (2008). Early intensive care unit mobility therapy in the treatment of acute respiratory failure. Critical Care Medicine 36(8): 2238-2243.

7. Bailey et al (2007). Early activity is feasible and safe in respiratory failure patients. Critical Care Medicine 35: 139- 45.

8. Schweickert, Pohlman, Pohlman et al (2009). Early physical and occupational therapy in mechanically ventilated, critically ill patients: a randomized controlled trial. Lancet 373: 1874-82.

9. Burtin et al (2009). Early exercise in critically ill patients enhances short-term functional recovery. Critical Care Medicine 37(9): 2499-2505.

10. Engel et al (2013). Physical therapist established Intensive Care Unit early mobilization program: Quality Impro- vement Project for critical care at the University of California San Fransisco Medical Center. Physical Therapy 93:

975-985.

11. Needham et al (2010) Early Physical Medicine and Rehabilitation for patients with Acute Respiratory Failure: A quality Improvement Project. Arc Phys Med Rehabil 91: 536-42.

12. McWilliams et al (2015). Enhancing rehabilitation of mechanically ventilated patients in the intensive care unit: a quality improvement project. Journal of Critical Care 30: 13-18.

13.Hodgson et al (2013). Clinical review: early patient mobilization in the ICU. Critical Care 17: 207.

14. Cameron et al (2015). Early mobilization in the critical care unit: A review of adult and pediatric literature. Jour- nal of Critical Care 30: 664-672.

15. Hodgson et al (2014). Expert consensus and recommandations on safety criteria for active mobilization of mechanically ventilated critically ill patients. Critical care 18(6); 658.

Medlemsfordeler i faggruppen for Hjerte- og Lungefysioterapi

Du mottar medlemsbladet Hjertesukket Du får rabatt på seminar i faggruppens regi Du får mulighet til å søke på våre stipend (2 x 4500 kr)

Du kan skrive beste innlegg i Hjertesukket (1000 kr)

Du kan holde foredrag på fagseminar, mot gratis deltakelse samme dag

Du får mulighet til faglig og politisk påvirkning, og styrearbeid

(20)

Av: Heidi A. Bunæs-Næss

Spesialfysioterapeut

Oslo universitetssykehus, Ullevål

Kronisk nyresvikt er en stille og alvorlig sykdom som fører til en gradvis forverring

av nyrefunksjonen. Forekomsten er økende på verdensbasis (1-3), og i Norge er forekomst av kronisk nyresvikt i den generelle befolkning ti til elleve prosent (4). Hypertensjon er den viktigste årsaken til nyresvikt, etterfulgt av diabetes nefropati og glomerulonefritt(3). Nyresykdom deles inn i fem stadier, basert på i hvilken grad nyrefunksjonen (glomerulærfiltrasjonsrate = GFR) er redusert (4, 5)(tabell 1).

TABELL 1 Gradering av kronisk nyresvikt.

Behandling av kronisk nyresyke består i å forsinke progresjon av nyreskaden, behandle grunnsyk- dom, samt å forebygge systemiske komplikasjoner (2, 5, 6). Aktiv uremibehandling i form av he- modialyse (HD), peritonealdialyse (PD) eller nyretransplantasjon (Tx) er nødvendig i stadium fem (GFR er omlag 5-10 ml/min) (4, 5). Dialysebehandling er krevende og tolereres dårligst av eldre og av personer med hjerte- og karsykdom (2, 5). Pasientene er tilkoblet dialysemaskinen tre til seks ganger per uke, tre til fire timer per gang i stillesittende posisjon (5, 7, 8). Kronisk nyresyke med dialysebehov utvikler komplikasjoner som påvirker tilnærmet alle organsystemene (9).

Muskelatrofi er beskrevet som en av de sterkeste prediktorer for mortalitet i denne pasient popu- lasjonen (7). Pasientene har også halvert arbeidskapasitet sammenlignet med friske på samme alder (10, 11). Til tross for medisinske fremskritt innen nyreerstattende behandling, er pasiente- nes funksjon, psykososiale status og helserelaterte livskvalitet betydelig redusert (11).

Det er god evidens for at kronisk nyresyke i predialysestadiene (stadium 1-4) forbedrer sin fysiske yteevne, muskelstyrke og livskvalitet med fysisk trening. Pasienter i PD, HD og nyretransplan- terte har også vist forbedring og normalisering av fysisk form ved trening (5, 11).

Figur 2 viser potensielle effekter av trening. Som fysioterapeuter kan vi intervenere i alle stadiene beskrevet (figur 2). Å gi pasienten så tidlig som mulig informasjon, vurdering og veiledning, kan potensielt gi forbedret helserelatert livskvalitet (12), bedret fysisk og funksjonell kapastiet (13), økt sykdomsrelatert kunnskap (14) og forbedret overlevelse (15, 16), samt redusere forekomst av kardiovaskulære komplikasjoner (5).

Guidelines fra 2005 (18), understreker at “trening bør være en av hjørnesteinene i behandlingen av voksne som får dialyse, spesielt for å kontrollere de kardiovaskulære risikofaktorene”. Videre at “evaluering av fysisk funksjon og reevaluering av fysisk aktivitetsprogram bør gjøres minst hver sjette måned”. Dette understøtter at fysioterapeutene har en viktig rolle hos denne pasientgruppen.

Stadium Glomerulær filtrasjonshastighet (ml/min/1.73m²)

1 Nyreskade >90 + skade

2 Lett redusert nyrefunksjon 60-90 + skade

3 Moderat nedsatt nyrefunksjon 30-60 + skade

4 Alvorlig nedsatt nyrefunksjon 15-30 + skade

5 Terminal nyresvikt < 15 + skade

Fysioterapi ved kronisk nyresvikt og transplantasjon

Innle gg

(21)

Fysioterapi ved kronisk nyresvikt og transplantasjon

Innle gg forts etter

Figur 2:

Vi bør opp- fordre til og tilrettelegge for at kronisk nyresyke er aktive under veiledning av fysioterapeut. Både før dialysestadiet, under dialyse og etter transplantasjon.

Spesielle forhold ved trening under HD behandling:

Medisinsk tilstand og pasientens ønske avgjør når treningen skal utføres. Pasientene kan oppleve å ha liten tid utover dialysen. Trening kan derfor legges til under HD behandlingens første time.

Både væske- og elektrolyttbalanse og blodtrykk kan variere hos kronisk nyresyke pasienter. Pasi- entene har ofte væskerestriksjoner. Ved måling av blodtrykk skal ikke armen med arteriovenøs fistel, eller graft brukes.

Spesielle forhold ved trening ved PD behandling:

Med PD væske i buken, reduseres FRC, som kan gi økt risiko for atelektaseutvikling. Dype pust når buken er uten PD væsken kan være hensiktsmessig. Når en er etablert i PD kan buk og rygg- muskler være klokt å trene for å bevare en god holdning.

Spesielle forhold ved trening etter Tx:

De første 8-12 uker etter Tx vil pasienten har restriksjoner ved bruk av bukmuskulatur (inkludert tunge løft). Pasientene vil i denne tiden få et treningstilbud og følges opp av fysioterapeutene på Rikshospitalet, også med hensyn til restriksjoner. Transplanterte bruker sterioder som kan gi økt forekomst av tendinitter- og akilles rupturer. Idretter med raske skift/retning (strekk av helse- ner), unngås første 8-12 uker etter Tx, samt kampsport resten av livet. Det er viktig å motivere til aktivitet. Proksimale muskelgrupper kan bli rammet av steriodmyopati. Arbeidene til Tangeraas og medarbeidere som har sett på helse etter nyretransplantasjon hos barn og unge voksne i Nor- ge (19), viser at fysisk form og helserelatert livskvalitet henger sammen.

Type trening og dosering:

Det er behov for store randomiserte kontrollerte studier med utfallsmål som kan belyse trenings dosering; modalitet, frekvens, intensitet, og varighet for personer med kronisk nyresvikt (i ende- stadiet eller etter transplantasjon). De fleste studiene er gjort på pasienter i stadium fem, med kondisjons trening eller en kombinasjon av styrke- og kondisjons trening. Studiene er ulike med hensyn til varighet, frekvens, treningsmodalitet og om det er utført hjemme eller under HD, og så varierte at det er vanskelig å foreskrive en optimal treningsanbefaling (20-22). Cochrane over- sikten fra 2011 (20) støtter regelmessig trening >30 minutter per økt, tre ganger ukentlig, for å bedre fysisk form, kardiovaskulær risiko og helserelatert livskvalitet. Den siste KDIGO (Kidney disease improving global outcome) dokumentet anbefaler at kronisk nyresyke bør motiveres til

(22)

Fysioterapi ved kronisk nyresvikt og transplantasjon

Innle gg forts etter

fysisk aktivitet som kan øke kardiovaskulær helse og toleranse, med et mål om minst 30 minutter fem ganger i uken (23). Pasienter med lav bentetthet og kroppsvekt anbefales å starte med styrketrening (22). Pasienter med lave VO2peak verdier (<17.5 ml/kg/min) vil potensielt ha størst effekt på overlevelse ved å trene kondisjon (24). En meta-analyse fra 2011 (25) viser statistisk signifikant bedring i VO2peak hos pasienter som trente > 6 måneders varighet >

240 minutters varighet, med en intensitet på mellom 60-70% av maksimal hjertefrekvens. Smart og medarbeidere (22) anbefaler i tillegg styrketrening to ganger i uken på ikke påfølgende dager, 8-12 øvelser, store muskelgrupper, et sett til utmattelse, 12-15 repetisjoner eller 60-70% av et re- petisjons maksimum.

Referanser:

1. Helsedirektoratet. Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom. In: Helsedirektoratet, editor.: Helsedirektora tet; 2011. p. IS-1884.

2. Hartmann AJ, T. Julsrud, J. Nyremedisin: en praktisk veileder. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2008.

3. The Norwegian Renal Registry. Annual report 2013. 2013.

4. Hartmann A, Holdaas H, Os I, Hunderi O, Hallan S, Widerøe T, et al. Stadieinndeling og måling av nyrefunksjon ved kronisk nyre sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2006;126(9):1198-200.

5. Heiwe SM, K. Nyresykdom og nyretransplantasjon. In: Bahr R, editor. Aktivitetshåndboken Fysisik aktivitet i forebygging og behand ling. s438-453. Oslo: Helsedirektoratet; 2008.

6. Jacobsen D, Kjeldsen SE, Ingvaldsen B, Lund K, Solheim K. Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Akade misk; 2009.

7. Cheema B, Abas H, Smith B, O'Sullivan A, Chan M, Patwardhan A, et al. Randomized controlled trial of intradialytic resistance trai ning to target muscle wasting in ESRD: the Progressive Exercise for Anabolism in Kidney Disease (PEAK) study. American journal of kidney diseases : the official journal of the National Kidney Foundation. 2007 Oct;50(4):574-84. PubMed PMID: 17900457.

8. Johansen KL, Painter PL, Sakkas GK, Gordon P, Doyle J, Shubert T. Effects of resistance exercise training and nandrolone decanoa te on body composition and muscle function among patients who receive hemodialysis: A randomized, controlled trial. Journal of the American Society of Nephrology : JASN. 2006 Aug;17(8):2307-14. PubMed PMID: 16825332.

9. Segura-Orti E. [Exercise in haemodyalisis patients: a literature systematic review]. Nefrologia : publicacion oficial de la Sociedad Espanola Nefrologia. 2010;30(2):236-46. PubMed PMID: 20098466. Ejercicio en pacientes en hemodialisis: revision sistematica de la literatura.

10. van Vilsteren MC, de Greef MH, Huisman RM. The effects of a low-to-moderate intensity pre-conditioning exercise programme linked with exercise counselling for sedentary haemodialysis patients in The Netherlands: results of a randomized clinical trial.

Nephrology, dialysis, transplantation : official publication of the European Dialysis and Transplant Association - European Renal Association. 2005 Jan;20(1):141-6. PubMed PMID: 15522901.

11. Ouzouni S, Kouidi E, Sioulis A, Grekas D, Deligiannis A. Effects of intradialytic exercise training on health-related quality of life indices in haemodialysis patients. Clinical rehabilitation. 2009 Jan;23(1):53-63. PubMed PMID: 19114437.

12. Petraki M, Kouidi E, Grekas D, Deligiannis A. Effects of exercise training during hemodialysis on cardiac baroreflex sensitivity. Clini cal nephrology. 2008 Sep;70(3):210-9. PubMed PMID: 18793562.

13. Heiwe S, Tollback A, Clyne N. Twelve weeks of exercise training increases muscle function and walking capacity in elderly predialysis patients and healthy subjects. Nephron. 2001 May;88(1):48-56. PubMed PMID: 11340351.

14. Konstantinidou E, Koukouvou G, Kouidi E, Deligiannis A, Tourkantonis A. Exercise training in patients with end-stage renal disease on hemodialysis: comparison of three rehabilitation programs. Journal of rehabilitation medicine : official journal of the UEMS Euro pean Board of Physical and Rehabilitation Medicine. 2002 Jan;34(1):40-5. PubMed PMID: 11900261.

15. Molsted S, Eidemak I, Sorensen HT, Kristensen JH. Five months of physical exercise in hemodialysis patients: effects on aerobic capacity, physical function and self-rated health. Nephron Clinical practice. 2004;96(3):c76-81. PubMed PMID: 15056989.

16. Kouidi EJ, Grekas DM, Deligiannis AP. Effects of exercise training on noninvasive cardiac measures in patients undergoing long- term hemodialysis: a randomized controlled trial. American journal of kidney diseases : the official journal of the National Kidney Foundation. 2009 Sep;54(3):511-21. PubMed PMID: 19646801.

17. Johansen KL. Exercise in the end-stage renal disease population. Journal of the American Society of Nephrology : JASN. 2007 Jun;18(6):1845-54. PubMed PMID: 17442789.

18. Workgroup KD. K/DOQI clinical practice guidelines for cardiovascular disease in dialysis patients. American journal of kidney disea ses : the official journal of the National Kidney Foundation. 2005 Apr;45(4 Suppl 3):S1-153. PubMed PMID: 15806502.

19. Tangeraas T, Bjerre A, Lien B, Kyte A, Monn E, Cvancarova M, et al. Long-term outcome of pediatric renal transplantation: the Norwegian experience in three eras 1970-2006. Pediatric transplantation. 2008 Nov;12(7):762-8. PubMed PMID: 18208441.

20. Heiwe S, Jacobson SH. Exercise training for adults with chronic kidney disease. Cochrane database of systematic reviews. 2011 (10):CD003236. PubMed PMID: 21975737.

21. Bunæs-Næss HA, Stenehjem, A-E., Blakstad Nilsson, B. . Intradialytisk trening av kroniske nyrepasienter. Fysioterapeuten.

2013;10:22-6.

22. Smart NA, Williams AD, Levinger I, Selig S, Howden E, Coombes JS, et al. Exercise & Sports Science Australia (ESSA) position statement on exercise and chronic kidney disease. Journal of science and medicine in sport / Sports Medicine Australia. 2013 Sep;16(5):406-11. PubMed PMID: 23434075.

23. OUTCOME KKDIG. KDIGO 2012 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Diasease. J Int Soc Nephrol. 2013;2013(3):1-163.

24. Sietsema KE, Amato A, Adler SG, Brass EP. Exercise capacity as a predictor of survival among ambulatory patients with end-stage renal disease. Kidney international. 2004 Feb;65(2):719-24. PubMed PMID: 14717947.

25. Smart N, Steele M. Exercise training in haemodialysis patients: a systematic review and meta-analysis. Nephrology. 2011 Sep;16(7):626-32. PubMed PMID: 21557787.

(23)

(24)

Min arbeidsplass: Geilomo Barnesykehus

”sammen for barnas beste”

Innle gg

Av: Kari Rommen Syvertsen

Fysioterapeut, Geilomo Barnesykehus

Geilomo Barnesykehus eies av NAAF og driftes av Barnemedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus.

Her jobber vi etter en målsetning om å underbygge en vedvarende helsefremmende livsstil gjennom tiltak som kan gjennomføres i barnets hverdagsliv. Vi har bred erfaring innen habilitering av barn med astma, kronisk lungesykdom, allergi, eksem og hjertefeil. Under et 3-6 ukers opphold følger barna et allsidig aktivitetsprogram i tillegg til skolegang i regi av Geilomo Skole. Sykehu- sets beliggenhet på Geilo gir fantastiske muligheter for fysisk aktivitet hele året. Barna intro- duseres for ulike fysiske aktiviteter, og de lærer å mestre de utfordringene som en kronisk sykdom gir.

Barne- og ungdomsårene er helt avgjørende år for utviklingen av helsevaner videre i livet. Det er også avgjørende at foreldre bidrar til å motvirke inaktivitet hos egne barn gjennom å motivere og tilrettelegge for fysisk aktivitet og mestring.

Vi har en tverrfaglig tilnærming til pasientene med faggrupper som lege, sykepleier, fysioterapeut, idrettspedagog, hjelpepleier, sosionom, ernæringsfysiolog, spesialpedagoger og kjøkkenpersonell.

Hovedfokuset i habilitering er på fysisk aktivitet, men andre sentrale temaer er økt kunnskap om egen tilstand, mestring, sosialt samvær med andre barn i lignende situasjon og selvstendiggjøring.

Under oppholdet bearbeider barn og foresatte sine holdninger til fysisk aktivitet, og en viktig del av programmet er underbygging av samspill mellom barn og foresatte. Foreldre får opplæring- spenger fra NAV, bor på området i egne hybler og har egne undervisningstimer i tillegg til aktivitet med barna.

Aktivitetsopplegget er tilpasset årstidene, og består blant annet av ulike typer friluftsliv, svøm- ming, klatring, lekpreget aktivitet og samarbeidsøvelser. Aktivitetene planlegges og gjennomføres av idrettspedagoger og fysioterapeuter med spesiell kompetanse i tilpasning til pasientgruppen.

Foreldrene får også et eget aktivitetstilbud med foreldretrening og treningsøkter sammen med barna, de inviteres også til å være med på fellesturer. Barna får låne det aktivitetsutstyret de trenger hos oss.

Individuell trening vurderes etter den enkeltes behov og vi har også mulighet for å følge opp evt. fysioterapiopplegg som barnet er i gang med på hjemstedet.

Barna kartlegges i forhold til motivasjon, kapasitet og utholdenhet, og lungefysiolo- giske tester utføres.

Idrettspedagoger og fysioterapeuter holder undervisning i treningslære og gjen- nomfører det varierte aktivitetsprogram- met sammen med barna (og de voksne).

Fysisk aktivitet kan kategoriseres i daglig aktivitet og skole, skoleveien, innen idrett, fritid osv.

(25)

Min arbeidsplass: Geilomoen Barnesykehus

Inn leg g fortse tter

En plan for fysisk aktivitet med konkrete forslag til aktiviteter etter hjemkomst utarbeides i

samarbeid med hvert enkelt barn, foresatte og tverrfaglig team. I planen beskrives type aktivitet, hvor, når og med hvem i hjemkommunen. Ved behov vil vi ta kontakt med lokale idrettslag og foreninger for å sikre at barnet har et egnet tilbud om aktivitet etter hjemreise.

Sykepleiere sørger for daglig medisinering, enkle lungefunksjonstester (PEF-måling) og vurdering av medisinteknikk. De gir også undervisning i sykdomslære og medikamentlære.

Barna bor på tomannsrom, på egne gutte- og jente-avdelinger, med felles oppholdsrom, kjøkken og bad. Foresatte tilbys innlosjering på egne hybler på og rundt området. Barna følges opp med tanke på trivsel, sosial funksjon og eventuelle hensyn av betydning for oppholdet.

Individuelle samtaler

Barn og foresatte inviteres til individuelle samtaler med lege, kontaktsykepleier og idrettspedagoger/fysioterapeut og kontaktlærer ved innkomst og utreise. Underveis i oppholdet er det daglig dialog mellom barn og kontaktpersoner. Det er legevisitt en gang per uke. Her vurderes helset- ilstand, hvordan kroppen har respondert på aktiviteten og evnt andre problemstillinger familien måtte ønske å ta opp. I tillegg kan vi tilby samtale med klinisk ernæringsfysiolog og sosionom etter behov.

Undervisning

Geilomo har fokus på å øke kunnskap om fysisk aktivitet for barn med hjertesykdom, astma/

lungesykdom, allergi og eksem. Undervisningen i treningslære, sykdomslære og ernæring vil være både teoretisk og praktisk, gruppebasert og etter utvalgte tema. Ved behov kan barn og/eller foresatte få tilbud om en til en undervisning. Barna får et skoletilbud med undervisning av spesialpedagoger i basisfag under oppholdet. Det er egne foreldreundervisninger om ulike tema.

Etter oppholdet sendes følgende skriv:

 Epikrise fra lege

 Pedagogisk rapport til skolen på hjemstedet

 Sykepleiesammenfatning og fysioepikrise til fastlege, foresatte, skolehelsetjenesten og eventuelt andre aktuelle instanser etter foresattes ønske og/eller samtykke.