Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk - landskapsvurdering av nye layouter
Sammendrag/konklusjon
Det søkes om planendring og godkjenning av MTA for Oddeheia og Bjelkeberg vindparker, der man har i detaljplanen har utarbeidet nye layouter med turbiner som har vesentlig større ytelser enn de som ble lagt til grunn i konsesjonssøknaden fra 2013. Den opprinnelige omsøkte utbyggingsløsningen omfattet 28 stykker Vestas V-112 (cirka) 3 MW-turbiner fordelt med 10 turbiner på Oddeheia og 18 turbiner på Bjelkeberg. Det er gitt konsesjon til en samlet installert effekt i de to vindkraftverkene på 85 MW. Turbinene i konsesjonsgitt layout har en tårnhøyde på 119 m og en rotordiameter på 112 m, og derved totalhøyde 175 m.
I de nye layoutene søkes det om å erstatte disse 28 turbinene med 17 stykker GE 5,3-5,5 MW turbiner, fordelt med 7 på Oddeheia og 10 på Bjelkeberg. Disse turbinene har rundt 75% større ytelse enn de konsesjonsgitte. Samtidig er størrelsen på turbinene også økt, slik at totalhøyden øker med cirka 25% fra 175 m til 220 m, fordelt med 141 m til navet og 158 m rotordiameter. Antall turbiner blir redusert med 39%.
Det vil også bli søkt om å utvide konsesjonsgrensen for installert effekt opp fra 85 til inntil 93,5 MW.
Denne rapporten er avgrenset til å omhandle endringene i visuelle virkninger av selve turbinene i ny layout.
Til støtte for disse vurderingene er det laget nye fotomontasjer fra samme standpunkter som i konsesjonssøknaden fra 2013.
De to vindkraftverkene er lokalisert til heiområder på vestsiden av dalføret der Tovdalselva renner. I den trange delen av dalføret, der de østligste av turbinene på Oddeheia blir synlige, er det sparsomt med helårsbebyggelse. De største bebyggelseskonsentrasjonene er Birkeland sør for anleggene, og Herefoss på nordsiden. Begge disse stedene ligger rundt 8 – 10 km unna, og vindkraftverkene blir derfra nokså fjerne blikkfang der de stikker opp over skoglandskapet.
Med noen få unntak er det først og fremst fjernvirkninger av de to vindkraftverkene som gjelder, både fra nevnte bebyggelser og fra oppe på heia. Der det er åpne utsyn kan man typisk se hele eller store deler av vindkraftanleggene. Når vindkraftverkene blir fjerne blikkfang, betyr antall synlige turbiner og innbyrdes avstand mellom dem mer enn størrelsene på turbinene med tanke på visuell påvirkning. Bredden på utsynssektoren hvor turbinene står og fargen på turbinene har også betydning, men i mindre grad enn faktorene antall, turbinstørrelse og innbyrdes avstand. I all hovedsak representerer derfor ny layout en redusert visuell fjernvirkning sammenlignet med tidligere konsesjonssøkt utbyggingsløsning.
Fra områder som ligger nær inntil vindkraftverkene kan utslagene bli nokså forskjellige, men her vil
turbinenes størrelse og avstanden til de nærmeste turbinene stort sett ha større betydning enn antall synlige turbiner. Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn, og rapporten går nærmere inn på disse for de valgte stedene som er dekket av tidligere og nye fotomontasjer (Søre Herefoss, Trottohytta og Dalane). Stort sett øker den visuelle nærvirkningen med de større turbinene i ny layout.
1 Utgangspunkt for landskapsvurderingene
NVE ga 08.12.2017 E.ON Wind Norway konsesjon for å bygge og drive Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk med tilhørende infrastruktur (begge i Birkenes kommune, Aust-Agder fylke). Vedtaket ble påklaget. Olje- og energidepartementet meddelte endelig konsesjon til prosjektet i tråd med NVEs vedtak
den 20.12.2018. OED endret konsesjonens vilkår for støy og skyggekast, som ble meddelt konsesjonæren i brev av 15.01.2019. De to vindkraftverkene kan innenfor denne konsesjonen bygges ut med en samlet installert effekt på 85 MW.
Til grunn for konsesjonen ble det søkt om og gitt tillatelse til å bygge ut de to vindkraftverkene med 18 turbiner på Bjelkeberg, og 10 turbiner på Oddeheia, begge med utgangspunkt i en da aktuell turbintype med installert effekt på 3,075 MW, som hadde en tårnhøyde på 119 m og en rotordiameter på 112 m (og derved en totalhøyde på 175 m). Siden det ble søkt om konsesjon for disse vindkraftverkene i 2013, har det skjedd en betydelig teknologisk utvikling i vindkraftsektoren. Det kan leveres turbiner med vesentlig større nominell produksjon, og turbinene har relativt sett blitt rimeligere når man ser på forholdet mellom kostnader og ytelse. E.ON Wind Norway ønsker derfor å søke om godkjenning av MTA og detaljplan basert på nye turbinlayouter som legger til grunn at vindkraftanleggene blir bygget ut med turbiner med oppdaterte dimensjoner og spesifikasjoner. Den aktuelle turbintypen er nå en GE 5,3 - 5,5 MW turbin med tårnhøyde 141 m og rotordiameter 158 m, noe som gir totalhøyder på konstruksjonene på 220 m. Antall turbiner reduseres samtidig fra 18 til 10 turbiner på Bjelkeberg, og fra 10 til 7 turbiner på Oddeheia. Dette medfører samtidig at det blir søkt om å utvide konsesjonsgrensen for total installert effekt inntil 93,5 MW. Økt installert effekt vil i så fall skje innenfor gjeldende plangrenser, slik at dette ikke medfører noen endringer eller utvidelse av arealene som blir omfattet.
I denne rapporten er det gjort en vurdering av konsekvensene for landskapet og den visuelle påvirkningen ved en utbygging av Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk i henhold til nye layouter sammenlignet med tidligere omsøkte layouter for disse to vindkraftverkene fra konsesjonssøknaden i 2013.
Det er laget nye fotomontasjer fra ti standpunkter. Alle disse var standpunkter også i den opprinnelige konsesjonssøknaden. De 10 valgte standpunktene for fotomontasjer er:
Bjelkeberg vindkraftverk:
- Fra Trottohytta mot SØ - Fra Heimdalshytta mot SØ - Fra Dalane mot SV
- Fra Nordåsen i Birkeland mot N - Fra Natveitåsen i Birkeland mot N Oddeheia Vindkraftverk:
- Fra Heimdalshytta mot Ø - Fra Dalane mot Ø
- Fra Søre Herefoss mot SV - Fra Herefoss mot S Begge vindkraftverk:
- Fra Rislåknuten mot NV1
1Fotomontasjen fra Rislåknuten som viser konsesjonssøkt løsning er litt misvisende fordi den også har med Storehei vindkraftverk, som ble avslått i konsesjonsbehandlingen. Den er derfor ikke direkte sammenlignbar med den nye fotomontasjen av layouten i ny detaljplan, som bare omfatter Bjelkeberget og Oddeheia vindkraftverk. Det er valgt å ikke ta med fotomontasjene fra Rislåknuten i denne rapporten.
Alle opprinnelige fotomontasjer ble gjort av Sweco, mens de nye fotomontasjene fra samme standpunkter er laget av Meventus. Bortsett fra motivet fra Rislåknuten er all fotomontasjene brukt i denne rapporten for å illustrere forskjeller mellom konsesjonsgitt og ny layout.2
Meventus har også laget nye synlighetskart for ny layout i forbindelse med detaljplan. Kartet som viser synlighet til vingetopp (totalhøyde) er tatt inn som vedlegg til rapporten. Kartene skjelner ikke mellom synlighet for hvert av de to vindkraftanleggene separat, men viser samlet omfang av synlighet.
Verdiene i landskapet har ikke endret seg mye siden disse ble vurdert i konsesjonssøknaden, men to lokaliteter i influensområdet har fått en høyere formell status i vernesammenheng siden den opprinnelige konsekvensutredningen: Rislåknuten naturreservat (vernet 2015) og foreslått Krokevatnet naturreservat. For begge lokalitetene er formålet vern av skog. Siden disse endringene knyttet til verdi er av formell art, og det ikke har skjedd ting som faktisk sett endrer verdiene i området, er hverken dette eller andre forhold knyttet til verdisetting av landskapet tillagt vekt i sammenligningen, og derved heller ikke omtalt. I teorien er
influensområdet større med de høyere turbinene, men det er ikke nye lokaliteter med spesielle verdier som blir berørt, så det er lagt til grunn at verdiene i landskapet er uendrede. Sammenligningen har derfor lagt vekten på en vurdering av påvirkning og konsekvenser av de nye omsøkte layoutene i søknaden om planendring og godkjenning av MTA, og forutsatt at landskapet har de samme verdiene som før.
2 Endringer i påvirkning og konsekvenser for landskapet
Begge vindkraftverkene er plassert på platåer som ligger 200 - 300 m over dalføret der Tovdalselva renner og der det meste av bosettingen i influensområdet er lokalisert. Fra den trange delen av dalen er det først og fremst de østligste turbinene på Oddeheia som er synlige. Disse har til gjengjeld en nokså visuelt
dominerende plassering sett fra Søre Herefoss og langsetter dalen sørover mot Senumstad, både fordi de ruver oppe på åskammen og fordi avstanden til turbinene er relativt kort. I ny layout rager turbinene riktignok mer over åskammen, men i begge utbyggingsløsninger utgjør turbinene uansett et visuelt dominant
blikkfang. Avstanden til nærmeste turbin er i begge utbyggingsløsninger kort, og de synlige turbinene fyller omtrent samme utsynssektor. Antall synlige turbiner er dessuten omtrent det samme. Se Figur 1 og Figur 2.
I det nære influensområdet er det sparsomt med helårsbosetting. Bebyggelseskonsentrasjoner av noe omfang finner man på ganske lang avstand, slik som i Birkeland sør for vindkraftverkene, og ved Herefoss nord for dem. Fra begge disse stedene er avstanden til de nærmeste turbinene på 8 km og mer.
Vindkraftverkene blir da mer fjerne blikkfang, men er godt synlige fra mange steder i bebyggelsen fordi de bryter horisonten over det skogkledde landskapet.
Oddeheia vindkraftverk blir et tydelig, men ganske fjernt blikkfang sett fra en stor del av bebyggelsen i Herefoss fordi anlegget ligger i den åpne utsynsretningen over Herefossfjorden mot sør. På denne
avstanden er det ikke så stor forskjell i det visuelle inntrykket mellom tidligere konsesjonssøkt layout (Figur 3) og ny layout i detaljplanen (Figur 4). Antall synlige turbiner og vingesveip er omtrent de samme, de dekker samme utsynssektor og står på omtrent samme avstander (rundt 8,5 km til nærmeste turbin). Den økte høyden på turbinene i ny layout er merkbar, men ikke veldig markant.
Tilsvarende blir Bjelkeberget vindkraftverk et fjernt blikkfang i en avgrenset del av utsynssektoren sett fra Birkeland, og på omtrent de samme avstandene som mellom Herefoss og Oddeheia (altså rundt 8,5 km til nærmeste turbin). Skoglandskapet mellom bebyggelsen og vindkraftverket danner en delvis skjerm som skjuler en del turbiner helt, og ellers de nedre delene av turbinene slik at det blir større og mindre vingesveip
2På det utredningsstadiet da fotomontasjene av opprinnelig layout ble laget, var det 11 turbiner på Oddeheia. Den nordligste av turbinene ble tatt ut i den endelige søknaden. Enkelte av fotomontasjene av opprinnelig layout viser derfor en turbin for mye på Oddeheia. Det gjelder motivene Herefoss, Heimdalsknuten og Rislåknuten. Det er ikke utslagsgivende for vurderingene i dette notatet at denne ene turbinen utgikk.
som stikker opp over horisonten. Se Figur 5 og Figur 6. Antall synlige turbiner og sveip er omtrent de samme i konsesjonssøkt og ny layout, og stort sett i samme utsynssektor. Turbinene i ny layout stikker litt mer opp over skogen, men de visuelle virkningene av det nokså fjerne blikkfanget endrer seg heller ikke her veldig markant.
Hvor høyt i landskapet man står når man ser mot vindkraftverket har imidlertid en del å si. Fra boligfeltet i Natveitåsen litt lengre sør for Birkeland sentrum er avstanden til Bjelkeberget vindkraftverk enda større, men sett herfra er det flere turbiner som dukker frem over horisonten. Da blir det en merkbar forskjell i antall synlige turbiner i konsesjonssøkt og ny layout, og alt i alt gir det et roligere inntrykksbilde i ny layout der reduksjonen i antall synlige turbiner mer enn oppveier at turbinene er høyere. Se Figur 8 og Figur 9. Fordi utsynet er videre her enn i Birkeland sentrum blir blikkfanget på mange måter tydeligere fra Natveitåsen til tross for at avstanden er økt med rundt 1,5 - 2 km.
Figur 1: De østligste turbinene i Oddeheia vindkraftverk i konsesjonssøkt løsning har en dominerende plassering sett fra deler av dalføret lands Tovdalselva. I dette motivet fra Søre Herefoss står nærmeste turbin 1,5 km unna.
Figur 2: I den nye detaljplanen for Oddeheia vindkraftverk rager turbinene riktignok mer over åskammen, men inntrykksbildet er totalt sett på mange måter ganske likt som i den konsesjonssøkte løsningen sett fra Søre Herefoss:
Turbinene har i begge tilfelle en dominerende plassering og dekker omtrent samme utsynssektor. Antall synlige turbiner og avstand til nærmeste turbin er også omtrent lik (1,6 km i den nye layouten).
Figur 3: Oddeheia vindkraftverk sett fra Herefoss. Avstanden til nærmeste turbin er 8,5 km. Turbinene fremstår som et nokså fjernt blikkfang som likevel preger horisonten i sørvestlig retning.
Figur 4: Oddeheia vindkraftverk sett fra Herefoss i layout fra detaljplanen. Inntrykksbildet er nokså likt tidligere layout, men turbinene rager litt høyere over horisonten. Avstandene er omtrent de samme.
Figur 5: Bjelkeberget vindkraftverk i konsesjonssøkt løsning sett fra Birkeland på omtrent samme avstand som fra Herefoss til Oddeheia i foregående figurer (rundt 8,5 km til nærmeste turbin)
Figur 6: Bjelkeberget vindkraftverk i ny layout fra detaljplan. Avstanden til nærmeste turbin, utsynssektorens bredde og plassering, samt antall synlige turbiner er omtrent uendret. Turbinene stikker litt høyere opp over tresjiktet.
Figur 7: Konsesjonssøkt løsning for Bjelkeberget vindkraftverk sett fra Natveitåsen i Birkeland. Avstanden til nærmeste turbin er 10,2 km.
Figur 8: Bjelkeberget vindkraftverk sett fra Natveitåsen i Birkeland i ny layout fra detaljplanen. Avstanden til nærmeste turbin er omtrent den samme (10,1 km), men inntrykksbildet er nokså endret. Det er betydelig færre turbiner og vingesveip som blir synlige. På den annen side ruver de høyere opp over horisonten. Totalinntrykket er visuelt litt roligere, men vindkraftverket blir uansett et merkbart blikkfang.
Fra høyereliggende områder oppe i heia ser man flere steder så godt som hele vindkraftanlegget (enten Oddeheia separat, Bjelkeberget separat eller begge samtidig). Det er her forskjellene i fjernvirkning mellom konsesjonssøkt og ny layout kommer tydeligst frem, og som viser at det i dette landskapet gir et mindre forstyrrende inntrykksbilde med færre, men høyere turbiner enn mange og lavere turbiner. Fotomontasjene fra Heimdalsknuten av både Bjelkeberget og Oddeheia vindkraftverk illustrerer dette (Figur 9 - Figur 12).
Disse fotomontasjene viser også at fargen på turbinene kan ha ganske stor betydning for det visuelle inntrykket. Turbinene som er vist i konsesjonssøkt layout er mer markant hvite enn turbinene i ny layout, og i solskinn og klarvær blir de lysere turbinene mer fremtredende enn når de er tonet ned. Fargen på turbinene i ny layout skal være i tråd med standardfargen for denne turbintypen som levert fra GE (fargekode RAL 7035 Light Grey).
Figur 9: Bjelkeberget vindkraftverk sett fra Heimdalsknuten i konsesjonssøkt løsning. Alle 18 turbiner er synlige.
Avstanden til nærmeste turbin er 2,3 km. Størrelsesforholdene blir litt fordreid i dette motivet fordi det er valgt å prioritere å vise hele vindkraftanlegget fremfor å gjengi et utsnitt av bildet som gir riktigere inntrykk av dimensjonene. Turbinene virker derfor fjernere og mindre fremtredende enn de vil bli i virkeligheten sett herfra.
Figur 10: Bjelkeberget vindkraftverk sett fra Heimdalsknuten i layout fra detaljplanen. Alle turbinene er synlige også i denne layouten, men antallet er nesten halvert. Avstanden til nærmeste turbin er økt til 2,9 km. Vindkraftverket dekker samme utsynssektor, men på grunn av redusert antall turbiner og større innbyrdes avstander blir inntrykksbildet på dette stedet luftigere og roligere selv om turbinene er større.
Figur 11: Oddeheia vindkraftverk sett fra Heimdalsknuten i konsesjonssøkt løsning.
Figur 12: Oddeheia vindkraftverk sett fra Heimdalsknuten i ny layout fra detaljplanen.
I de nære sonene til vindkraftverkene kan lokale forhold spille sterkt inn på hvordan anlegget visuelt fremstår, og gi til dels forskjellige utslag. Forhold som skjermingseffekt fra lokal skog, relativ plassering i terrenget, fremtredende utsynssektor fra betrakterstedet og avstand til de nærmeste turbinene kan gi store, og ulike utslag.
Fra Trottohytta er avstanden til de nærmeste turbinene så kort og terrengforskjellene så små at turbinenes dimensjoner gir betydelig utslag i visuell påvirkning. Sett herfra blir de nye og høyere turbinene mer visuelt dominerende enn i konsesjonssøkt layout selv om antall synlige turbiner blir færre og avstanden til
nærmeste turbin faktisk er større i den nye layouten. Det har her stor betydning at høyden på
trevegetasjonen blir en referanse og målestokk for de nærstående turbinene. Derfor blir det også et større visuelt brudd med omgivelsene når turbinene rager høyt over tretoppene. Se Figur 13 og Figur 14.
Figur 13: Bjelkeberget vindkraftverk sett fra Trottohytta i konsesjonssøkt løsning. Avstanden til nærmeste turbin er 1,3 km.
Figur 14: Bjelkeberget vindkraftverk sett fra Trottohytta i ny layout fra detaljplanen. Til tross for at avstanden til nærmeste turbin er økt til 1,6 km og antall synlige turbiner er færre, blir anlegget mer visuelt påtrengende fordi turbinene ruver vesentlig mer over tresjiktet.
Fotomontasjene fra Dalane viser på sin side andre utslag enn de forannevnte fra Trottohytta, selv om avstandene til de nærmeste turbinene er sammenlignbare. I Oddeheia vindkraftverk blir antall synlige turbiner i ny layout redusert fra fem til tre. Samtidig blir turbinene større. I begge layouter er turbinene plassert på eller i nærheten av åskammen nord for Dalane, og de nærmeste par turbinene har en visuelt ganske dominerende plassering. Grovt sett fyller de i begge layouter samme utsynssektor. Nettoeffekten av at det blir færre, men høyere turbiner er at det i dette tilfellet blir relativt liten forskjell i visuell påvirkning. Se Figur 15 og Figur 16.
Figur 15: Oddeheia vindkraftverk sett fra Dalane i konsesjonssøkt løsning. Avstanden til nærmeste turbin er 800 m.
Figur 16: Oddeheia vindkraftverk sett fra Dalane i ny layout fra detaljplanen. Avstanden til nærmeste turbin er her 900 m.
Antall synlige turbiner er redusert fra 5 til 3, men har fått større dimensjoner. Nettoeffekten er i dette tilfellet at det er relativt liten forskjell i visuell påvirkning fra de to utbyggingsløsningene.
Vender man fra samme området blikket sørover mot Bjelkeberget vindkraftverk, er bildet litt annerledes.
Vindkraftverket står stort sett i bakkant av bebyggelsen på stedet, og ikke i hovedutsynsretningen. Videre er det i konsesjonssøkt layout bare to til tre små vingesveip som blir synlige. Nærmeste turbin står 1,2 km unna.
I ny layout har en av turbinene rykket nærmere (1,0 km unna), og den har et mer visuelt fremtredende vingesveip i en sektor som er nærmere naturlig utsynsretning. Her blir dermed den visuelle påvirkningen fra vindkraftverket noe større i ny layout selv om det bare er snakk om to vingesveip. Se Figur 17 og Figur 18.
Figur 17: I konsesjonssøkt utbyggingsløsning er det bare et par begrensede vingesveip å se fra Dalane i Bjelkeberget vindkraftverk. Disse står relativt perifert i forhold til naturlig hovedutsynsretning.
Figur 18: I ny utbyggingsløsning fra detaljplan er det også bare et par vingesveip å se fra Dalane i Bjelkeberget vindkraftverk, men spesielt det ene vingesveipet til venstre i bildet står mer sentralt i stedets naturlige utsynsretning, og er dessuten noe nærmere enn nærmeste turbin i konsesjonssøkt løsning.
J02 2019-11-15 For bruk Einar Berg Ida Kasin
Hammerborg
Einar Berg
Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
