NORSKPRØVEN 2014 – ny muntlig prøve
Sett inn sted, dato og foredragsholder
Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox
• Teoretisk innledning
• Hva er muntlige språkferdigheter?
• Utfordringer ved måling av muntlige ferdigheter
• Litt om reliabilitet og validitet – kvaliteter ved en prøve
• Eksaminators rolle
• Rammeverket og nivåbeskrivelsene
• Nye muntlige prøver
• Format og oppgavetyper
• Vurdering av ny muntlig prøve
• Nye vurderingsskjemaer
• Vurdering av kandidatklipp på DVD
Innhold
Teoretisk innledning
•Hva er muntlige språkferdigheter?
•Utfordringer ved måling av muntlige ferdigheter (eksaminering og sensurering)
•Litt om reliabilitet og validitet – kvaliteter ved en prøve
•Eksaminators rolle
Muntlig språk er forskjellig fra skriftspråk, fordi…
• Muntlig språkbruk produseres under tidspress
• et enklere språk (forenklinger)
• preget av gjentagelser, omstart, glipper og korrigeringer
• Muntlig språkbruk som oftest forkommer i en samtale
• man må tilpasse seg til samtalepartneren
• ikke bare språkferdigheter, men også personlighetsforskjeller
• Vi ikke har en norm for talespråket
• mange dialekter
• høy grad av toleranse for dialektvariasjon i Norge
• dialekter vurderes i forhold til forståelighet, ikke korrekthet
Muntlig prøve egner seg godt til å måle:
• Samtale
• Automatisering av språkferdigheter (grammatikk/vokabular)
• Flyt
• Uttale
Utfordringer ved muntlig vurdering
Et komplekst konstrukt!
• Hva er muntlige språkferdigheter?
• Hvor går grensen mellom
• språk og intelligens?
• språk og faktakunnskap?
• språk og personlighetstrekk?
• En komplisert vurderingsprosess
Komplisert vurderingsprosess
Objektivt rettete prøver
PRØVE
RESULTAT KANDIDAT
McNamara 1996
Komplisert vurderingsprosess
Objektivt rettete prøver
PRØVE
RESULTAT KANDIDAT
Subjektivt vurderte prøver
SENSOR
RESULTAT KRITERIER
SPRÅKPRODUKSJON PRØVE
KANDIDAT
McNamara 1996
Hva kjennetegner en god sensor?
En god sensor:
• er enig med seg selv/ vurderer like strengt fra gang til gang
• er enig med de andre sensorene/ vurderer like strengt som de andre sensorene
RELIABILITET/PÅLITELIGHET
Hva kjennetegner en god sensor?
En god sensor:
• legger vekt på de rette tingene
Altså:
- det teoretiske konstruktet (det prøven skal måle) - vurderingskriteriene
- nivåene
VALIDITET
Eksaminators rolle
Kjennetegn ved vurdering av muntlig språkbruk
Subjektivt vurderte prøver
SENSOR
RESULTAT KRITERIER
SPRÅKPRODUKSJON PRØVE
KANDIDAT
McNamara 1996
Kjennetegn ved vurdering av muntlig språkbruk
Subjektivt vurderte prøver
SENSOR
RESULTAT KRITERIER
SPRÅKPRODUKSJON PRØVE
KANDIDAT
McNamara 1996
EKSAMINATOR
Eksaminators sammensatte rolle
Eksaminators sammensatte rolle
Skape en avslappet stemning
Eksaminators sammensatte rolle
Skape en avslappet stemning
Eksaminators sammensatte rolle
Skape en avslappet stemning
VURDERE
Forskning viser at:
• ulike eksaminatorer gjennomfører muntlig intervju ulikt
• eksaminator påvirker kandidatens performanse
• individuell eksaminatorstil er relativt stabil
• opplæring av eksaminatorer fører til en mer rettferdig prøve
Mer forskning trengs for å finne ut:
• hvordan eksaminatorvariabelen påvirker resultatet på
prøven
eksaminator instruksjoner
spørsmåls- typer
samtale- strategier
feedback tilpassing til
nivå atmosfære
Eksaminatorer varierer
God og avslappet atmosfære
Viktig for at kandidaten skal prestere godt!
- vennlig, imøtekommende, interessert - oppvarmingsrunder i begynnelsen
- tydelighet skaper trygghet - positiv tilbakemelding
- signalisere at man har forstått kandidaten
- unngå vittigheter, ironi, sarkasme ol
Klare og tydelige instruksjoner
• Måten eksaminator presenterer prøven og tema på
• Viktig at det er klart for kandidaten hva som er forventet («Det er viktig at du er språklig aktiv!»
« Vi vurderer bare språkferdighetene dine, og ikke hva
du vet om emnet.»)
Gode spørsmål
• forslag til oppfølgingsspørsmål (på oppgavearket)
• viktig å stille åpne spørsmål som lar kandidaten snakke
• spørsmål som gir kandidaten anledning til å vise sine ferdigheter
• omformulere spørsmålene hvis nødvendig
Samtalestrategier
• viktig å gi kandidatene tid til å snakke ut/tenke seg om
• være støttende hvis kandidaten trenger hjelp med et ord/formulering
• eksaminator bør ikke rette på kandidaten underveis
(med mindre kandidaten signaliserer ønske om det, for eksempel: «er det riktig?», «er det sånn man sier det?»
ol.
Feedback
• Naturlig å gi feedback underveis for å signalisere at man har forstått
• Viktig å vise interesse for det kandidaten sier
• Hvis kandidaten står fast eller det stopper opp, må
eksaminator hjelpe kandidaten videre
Tilpassing til nivå
• På lavere nivåer (A1 og A2) er utfordringen å sikre at kandidatene har forstått og at spørsmålene ikke er for vanskelige
• På høyere nivåer (B2) er det viktig å stille spørsmål som krever språkfunksjoner på høyere nivå (som
refleksjon/begrunnelse/argumentasjon: Hvorfor synes du at…/ Hva tror du er årsaken til at..)
Noen tips til eksaminator
• ikke snakk for mye
• ikke avbryt kandidaten
• legg samtalen på et nivå så kandidaten får vist hva han/hun kan
• ikke press svake kandidater unødig
• still oppfølgingsspørsmål til momenter kandidaten fører inn
• fravik tema hvis det er naturlig- det overordnete er at kandidaten får vist hva han/hun kan!
• vær godt forberedt på tema og oppfølgingsspørsmål
Rammeverket og nivåbeskrivelsene
Hva kjennetegner nivåene A1, A2 og B1?
A1
A2
B1
A1
Globale mål
«På dette nivået kan deltakeren forstå og bruke kjente,
dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og nære forhold. Deltakeren kan delta i rutinepregede samtaler på en enkel måte, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe.»
(Læreplanen, s 14)
A1
Kjennetegn ved muntlig språkbruk
• Kan presentere seg selv
• Kan fortelle om andre personer
• Kan fortelle om dagligdagse gjøremål
• Kan stille og svare på enkle spørsmål
• Kan delta i en enkel, rutinepreget samtale hvis
samtalepartneren er støttende og man har støtte i kontekst (feks. bilder)
• Språket består stort sett av enkle, isolerte fraser og setningsfragmenter og innøvde strukturer
(Læreplanen/Rammeverket)
Globale mål
«På dette nivået kan deltakeren forstå svært enkelt
dagligspråk, og kan uttrykke seg enkelt om emner knyttet til
egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Deltakeren kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis
samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende.»
Læreplanen, s 16
Kjennetegn ved muntlig språkbruk
• Kan beskrive familie, bosted og boforhold
• Kan fortelle om egne erfaringer, hendelser, ønsker og planer
• Kan utveksle enkel informasjon i en samtale
• Kan delta i en samtale, men er stort sett ikke i stand til å holde samtalen i gang på egenhånd
• Kan uttrykke hva en liker eller ikke liker
• Kan uttrykke reaksjoner, meninger og følelser
• Språket er enkelt og består av grunnleggende vokabular og grammatiske mønstre
(Læreplanen/Rammeverket)
B1
Globale mål
«På dette nivået kan deltakeren forstå klare og enkle
framstillinger relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem og fritid og kan uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og emner av personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en møter i
dagliglivet, når samtalepartneren snakker tydelig.»
Læreplanen, s 18
Kjennetegn ved muntlig språkbruk
• Kan gi en relativt detaljert beskrivelse av erfaringer, hendelser, ønsker og planer
• Kan presentere et problem og be om innspill
• Kan uttrykke og begrunne synspunkter
• Kan delta i de fleste dagligdagse samtaler
• Kan etablere, opprettholde og avslutte en samtale
• Kan uttrykke enighet og uenighet
• Har god nok språklig kontroll og bredde til å uttrykke seg forståelig om de fleste dagligdagse emner og til å mestre mindre rutinepregede situasjoner
(Læreplanen/Rammeverket)
B1
Ny Norskprøve - nye muntlige prøver 2014
• Grunnlagsdokumenter
• Oppgavetyper
• Prøveformat
• Vurdering og vurderingskriterier
Rammeverket, Læreplanen og Norskprøven
Oppgavetyper
Individuell oppgave
Samtale
Samtale
Fordeler:
• Autentisk språkbrukssituasjon
• Positiv tilbakevirkningseffekt på undervisning og læring
• Mer symmetrisk samtale > måler språkfuksjoner som å stille spørsmål, uttrykke uenighet, tilbakemeldinger, be om oppklaring/gjentagelse
Utfordringer:
• Ulike ferdighetsnivåer
• Personlighetsforskjeller
• At begge kandidatene får vist sine ferdigheter
Individuell oppgave
Fordeler:
• Gir hver kandidat anledning til å vise sitt nivå
• Måler om kandidaten har ferdigheter til å holde talen i gang uten støtte
• Uavhengig av medkandidat Utfordringer:
• Eksaminator kan få en viktigere rolle (særlig på A1 og B2-nivå)
• Å sikre en lik gjennomføring fra skole til skole
Prøveformat
(Oppg. 4) A2 (Oppg. 3) A1/A2 (Oppg. 2) A1/A2
(Oppg. 1) A1
A1 - A2
A2 - B1
B1 - B2
(Oppg. 3) B1 (Oppg. 2) A2/B1
(Oppg. 1) A2
(Oppg. 3) B2 (Oppg. 2) B1/B2
(Oppg. 1) B1 (Skal utvikles i 2014)
Prøveformat
(Oppg. 4) A2 (Oppg. 3) A1/A2 (Oppg. 2) A1/A2
(Oppg. 1) A1
A1 - A2
A2 - B1
B1 - B2
(Oppg. 3) B1 (Oppg. 2) A2/B1
(Oppg. 1) A2
(Oppg. 3) B2 (Oppg. 2) B1/B2
(Oppg. 1) B1 (Skal utvikles i 2014)
Oppgaver: A1-A2
(Oppg. 1) A1: Individuell (Funksjoner: fortelle) Kan du fortelle litt om deg selv?
(Oppg. 2 ) A1-A2: Individuell (Funksjoner: beskrive bilde) Hva ser du på bildet?
(Oppg. 3) A1-A2: Samtale (Funksjoner: utveksle informasjon) Kan dere snakke sammen om hva dere spiser til middag?
(Oppg. 4) A2: Individuell (Funksjoner: fortelle/beskrive)
Kan du fortelle om hva du vil gjøre når du er ferdig med Norskprøven?
Oppgaver: A2-B1
(Oppg. 1) A2: Individuell (Funksjoner: fortelle/beskrive) Kan du fortelle om hva du vil gjøre når du er ferdig med Norskprøven?
(Oppg. 2 ) A2–B1: Samtale (Funksjoner: utveksle synspunkter)
Vil dere snakke sammen om dere synes det er best å bo i byen eller på landet.
(Oppg. 3) B1: Individuell (Funksjoner: uttrykke synspunkter)
Kan du fortelle om hva du synes er typisk norsk?
Vurdering av ny muntlig prøve
Utgangspunkt for de nye vurderingsskjemaene
• Vurderingsskjemaene for NP2 og NP3
• Læreplanen i norsk
• Delmål for hvert nivå (snakke, samtale)
• Kjennetegn ved språket i bruk for hvert nivå (uttale, flyt, grammatikk, kommunikasjon)
• Rammeverket
• Skalaer for muntlig språkbruk
• Skalaer for ulike språklige komponenter
Vurdering av Norskprøven - muntlig prøve
To hovedkriterier for vurdering:
1. Formidling av budskap
hver oppgave vurderes for seg (samtale/ individuell oppgave) 2. Språk:
oppgavene vurderes samlet - flyt
- uttale
- ord og uttrykk - grammatikk
A1 A2
B1
A1 A2
B1
Formidling av budskap
• Hvordan kandidaten løser oppgaven
• Språkfunksjoner
• Forståelighet
• Snakke sammenhengende alene
• Opprettholde samtalen
Flyt
Sammenhengende tale
• Naturlig taletempo
• Antall pauser
• Lengde på pauser
• Plassering av pauser
• Bruk av pausefyllere
Obs:
• Variasjon mellom morsmålsbrukere
• Variasjon mellom språk
Uttale
Både uttale av
•enkeltlyder
•trykkfordeling i ord
• Forståeligheten må være det overordnete!
• At uttalen er preget av morsmålet, er ok
Ord og utrykk
• Bredde
• Presisjon
• Vanlige og mindre vanlige ord
• Å kunne et ord – sammensatt
• Å lære et ord – gradvis prosess
• Idiomatisk språkbruk > «vanlige ord og uttrykksmåter»
Grammatikk
• Leddstilling (syntaks)
• Bøyningsmønstre (morfologi)
• Korrekthet
• Kompleksitet
Hva menes med «grunnleggende strukturer»?
På ordnivå (morfologi):
•Substantiv og adjektiv bøyes i kjønn, tall og bestemthet
•Verb bøyes i tempus
•Pronomen bøyes i kjønn og tall
På frase- og setningsnivå (syntaks):
•Subjekt og verbal i setningene
•Setninger må ha et finitt verbal
•Inversjon i spørsmål
•Negasjon etter finitt verb