Landbruk i plan
Jordskiftekandidat, planlegger Sissel Mjølsnes Asplan Viak
Utgangspunkt for innlegget
• Undersøkelse utført for Nore og Uvdal kommune våren 2010:
”Utmarksnæringer i Nore og Uvdal og bruk av LNF-formålet etter plan- og bygningsloven”
• Prosjektet inngikk som innspill til fylkesdelplanen for Hardangervidda
Bakgrunn for prosjektet
• Tradisjonelle utmarksnæringer står sterkt i Nore og Uvdal
Hardangervidda sentral både historisk, kulturelt og næringsmessig
• Hardangervidda et møtested mellom tradisjonelle næringer og rekreasjonsverdier for besøkende
• Nore og Uvdal kommune ønsket fokus på videre utvikling av utmarksnæringer i et bærekraftig perspektiv
• Prosjektet støttet av Buskerud Fylkeskommune og
Miljøverndepartementet
Prosjektet
• Avklare omfanget av og handlingsrommet for utmarksnæringer knyttet til arealformålet LNF i ny plandel av plan- og bygningsloven
• Dagens utmarksnæringer og potensialet framover
Jakt, tradisjonelt – med turister/kunder
Fiske, tradisjonelt – med turister/kunder
Opplevelsestilbud – aktivitetstilbud
Bruk av landbruksbygg til utmarksnæring
Foredling av råvarer
• Innhold LNF, begrensninger og muligheter
Næringer som faller inn under LNF(R)
Næringer som krever andre arealbruksformål/bestemmelser
• Ut fra resultatene av kartleggingen vurdere muligheter for bruk og
vern gjennom virkemidlene i ny PBL
Prosjektområdet
Intervjuguide
Analysetema (1)
• Betydningen av utmarksnæringene i dag
• Framtidig betydning – vekstpotensialet
• Fiske
oBetydning næringsfiske oBetydning foredling
oBetydning utleie/utleie + opplevelsesproduksjon
oForutseninger for næringsutøvelse knytta til fiske i dag:
• Transport
• Husvære/overnatting
• Båthus
• Bygg for å drive foredling
o Muligheter og forutsetninger for å kunne øke verdiskapingen fra fiske
• Transport
• Husvære/overnatting
• Båthus
• Bygg for å drive foredling
Analysetema (2)
• Jakt
oBetydning utleie storviltjakt oBetydning utleie småviltjakt
oForutseninger for næringsutøvelse knytta til jakt i dag:
• Transport
• Husvære/overnatting
• Bygg for å drive foredling
o Muligheter og forutsetninger for å kunne øke verdiskapingen fra jakt
• Transport
• Husvære/overnatting
• Bygg for å drive foredling
Analysetema (3)
• Utleie av husvære (setre og hytter) i utmark
oBetydning av utleie av husvære i dag
o Muligheter og forutsetninger for å kunne øke verdiskapingen fra utleie av husvære i utmark:
• Transport
• Påbygg
• Bruksendring landbruksbygg
• Restaurering og nybygg
• Beite
• Bruk av reguleringsplan som grunnlag for tiltak som kan øke
inntektspotensialet fra utmarksnæring
Betydningen av utmarksnæringene i dag (n=25)
• Utmarksnæringene har en sterk stilling ”har alltid vært avhengig av fjellet”
• Verdiskaping kommer fra en sammensatt bruk av
utmarka
• Viktig for bosettingen
• For fulltidsbøndene er utmarksnæringene en
forutsetning for å kunne leve av gårdsbruket
• Der utmarksnæringene ikke utgjør en hovedandel av drifta ( < 50%) gir de likevel viktige bidrag til bruket
(overskudd)
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 %
Liten betydning Mindre enn 50 % av næringsgrunnlaget
Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget
• Utmarksnæringene har et stort potensialet – ” det er der
mulighet for framtidig verdiskaping ligger”
• 70% mener utmarks- næringene kan utgjøre hovedinntekten på bruket i framtida
• Vekstpotensialet ligger i opplevelsesproduksjon og produkter/verdiskaping knyttet til jakt og fiske
• Kvalitet med høy verdiskaping ikke kvantitet
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Liten betydning Mindre enn 50% av næringsgrunnlaget
Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget
Forventet betydning av utmarksnæringene i framtida (n=25)
Fiske som næring (n=25)
• Meste av fiske skjer innenfor nasjonalpark og landskapsvernområde
• For majoriteten har næringsfiske liten eller mindre betydning (har ikke fiskevann, fisker til eget bruk).
• For enkelte betyr utleie i kombinasjon med næringsfiske og foredling mer enn 50% av næringsinntekt
• De som driver næringsfiske driver også foredling (i hovedsak rakfisk)
• Utleie av fiskerett
• Fiske i sammensatt reiselivsprodukt/opplevelsesprodukt
Forutsetninger for dagens næringsutøvelse knyttet til fiske (n=18)
• Transport og husvære avgjørende for de fleste næringsutøverne
• I hovedsak akseptabel situasjon for de fleste i dag
• Usikkerhet med hensyn til framtidige løyver spesielt i nasjonalparken er en utfordring
• Kritisk for de som driver med gjestefiske/guiding med langsiktige avtaler
Muligheter og forutsetninger for å øke inntekter fra næringsutøvelse knyttet til fisk (n=17)
• Potensialet er i første rekke knyttet til utleie som ledd i opplevelsesturisme og et helhetlig reiselivskonsept der fiske inngår
• Forutsigbarhet knyttet til transport avgjørende
• Noen kan ønske utbedring av sidesleper og hengebruer for traktor
• Styrke overnattingskapasitet i hovedsak ved påbygg og utbedring av eksisterende bygg
Utleie av storvilt og småviltjakt i dag (n=25) Storvilt
Småvilt
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %
Liten betydning Mindre enn 50 % av næringsgrunnlaget
Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %
Liten betydning Mindre enn 50 % av næringsgrunnlaget
Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget
Forutsetning for dagens næringsutøvelse knytta til jakt (n=13)
• Overnattingstilbud i tilknytning til jaktterreng
• Transport, særlig knyttet til utleie av rypejakt
Potensiale for å øke inntekter fra jaktutleie (n=13)
• Utvikling av overnattingstilbud i tilknytning til jaktterreng
• Jakt i tilknytning til opplevelsesturisme
• Forutsigbarhet mht transportløyver
• Storviltjakt sees av flere på som fortrinnsvis et lokalt gode.
Forutsetninger for å øke inntektene fra utleie av husvære i utmark/sætre (n=16)
• Utleie av husvære (isolert sett uten tilknytning til andre utmarksprodukter) har for de fleste mindre betydning i dag.
• Restaurering og nybygg på gamle tufter mv.
• I hovedsak påbygg og bedre standard for å øke overnattingskapasitet
Reguleringsplan som grunnlag for tiltak som kan øke inntektspotensialet fra utmarksnæring (n=17)
• 75% ville ha utarbeidet
reguleringsplan for tiltak for å øke inntekter fra utmark
• Plankostnadene er høye og må stå i forhold til gevinstene av tiltakene som reguleres
• Planlegging av større områder med flere som går sammen ev sammen med kommunen kan gjøre regulering mer aktuelt
• Samla regulering av seterområder er ønskelig (tilrettelegge for utleie)
• De som ikke ville ha regulert
begrunner dette med kostnad og usikkerhet om planen blir godkjent
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Ville regulert Ville ikke regulert
Plan- og bygningsloven (Pbl)
• Ny plandel til Pbl trådte i kraft 1. juli 2009, og ny byggesaksdel trådte i kraft 1. juli 2010.
• Landbruks-, natur og friluftsområder (samt reindrift i områder med reindrift) – LNF(R) – videreføres i ny Pbl med to kategorier:
”Vanlig” LNF
LNF der det kan åpnes for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse jf § 11-7 nr 5.
• Innenfor LNF-formålet: Kun oppføre bygninger, iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk, dvs jordbruk, skogbruk eller reindrift, herunder
gårdstilknyttet virksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.
• Jf lovkommentaren gis rammen for hva som er gårdstilknyttet virksomhet fortsatt i veileder T-1443 Landbruk+
• Definisjonen av hva som er landbruksnæring i Pbl er følgelig ikke
endret eller utvidet
Landbruk+ i forhold til tiltak fra under-
søkelsen
De viktigste tiltakene i under- søkelsen er knyttet til bruk, utvidelse eller oppføring av bygg i LNF-
områdene som helt eller delvis skal brukes til utmarks- næring
• Landbruk+ gir begrenset handlingsrom for utvikling av ønskede tiltak knyttet til utmarksnæring.
• Skjønnsmessig vurdering om innenfor LNF-formålet eller ikke for enkelte tiltak
Skaper i seg selv mindre forutsigbarhet
Pbl for bærekraftig utvikling av utmarksnæringene
• Undersøkelsen viser at aktiv bruk av Pbl kan være et
viktig virkemiddel for å videreutvikle utmarksnæringene i et bærekraftig perspektiv
• Hovedformål med å bruke Pbl vil være:
Sikre et områdeperspektiv på viktige miljøhensyn og reelle
næringsinteresser – ikke bare vurdere i forhold til enkelteiendommer
Øke forutsigbarheten for grunneiere som ønsker å videreutvikle utmarksnæringene
Etablere ordninger som letter planbyrden for den enkelte grunneier
Forenkle saksbehandlingen for kommunen og berørte myndigheter
Ny PBL – Landbruk+ ligger fast
Næringsaktivitet Muligheter etter PBL Verneområde
Innenfor LNF(R) formålet
LNF med bestemmelser (krever ikke plan)
Vil kreve område eller
detaljregulering
Dersom i nasjonalpark eller
landskaps verneområde
1 Bruk av husvære til utleie mv
Ja - dersom også bruk til landbruk
- - Ja - dersom også bruk
til landbruk
2 Bruksendring
landbruksbygg (setre, fjøs) til utleie og reiselivsformål
Nei Ja dersom
bestemmelser om dette i vedtatt kommuneplan
Ja dersom dette er forutsatt i kommuneplan
Dersom i samsvar med verneforskrift
3 Påbygg eksisterende husvære i utmark
Ja - dersom også bruk til landbruk
Ja dersom bestemmelser om
dette i vedtatt kommuneplan
Ja dersom dette er forutsatt i kommuneplan
Dersom i samsvar med verneforskrift
3 Nye bygg for utleie eller utmarksnæring
Nei Ja dersom
bestemmelser i vedtatt kommuneplan
åpner for dette
Ja dersom dette er forutsatt i kommuneplan
Nei
Ny plandel i Pbl vektlegger at reguleringsplan skal følge føringer i overordnet plan
Kommuneplanens arealdel eller kommunens planstrategi bør gi
føringer dersom det skal brukes område- eller detaljreguleringsplan for
tiltak i utmarksnæring
To hovedgrep for tilrettelegging av tiltak i utmarksnæring gjennom Pbl
1. Utvikle bestemmelser til LNF-formålet ved rullering av kommuneplanens arealdel
2. Kommunen utarbeider områdereguleringsplan i samarbeid med
berørte grunneiere der det er særlig behov for avklaringer
Bruk av bestemmelser til LNF-formålet
• §11-11 nr 2: Det kan gis bestemmelser om ”spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom
behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i
arealplanen.”
• Som tidligere krav om at omfang og lokalisering må framgå av planen og være avklart i forhold til andre interesser hvis kommuneplanen
åpner for enkeltsaksbehandling uten plankrav
Områdereguleringsplan
• Ulike interesser, krav fra berørte myndigheter og plansituasjon kan forutsette reguleringsplan før tiltak kan tillates
• § 12-2: Områdereguleringsplan en plantype som er forbeholdt
kommunen, men kan gjøres i samarbeid med private og offentlige myndigheter
• Hvorfor områdereguleringsplan framfor detaljreguleringsplan?
Planbyrden for den enkelte grunneier blir mindre
Bedre balanse mellom størrelse på tiltaket og kostnad / tidsbruk til planlegging