• No results found

Landbruk i plan

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Landbruk i plan"

Copied!
29
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Landbruk i plan

Jordskiftekandidat, planlegger Sissel Mjølsnes Asplan Viak

(2)

Utgangspunkt for innlegget

• Undersøkelse utført for Nore og Uvdal kommune våren 2010:

”Utmarksnæringer i Nore og Uvdal og bruk av LNF-formålet etter plan- og bygningsloven”

• Prosjektet inngikk som innspill til fylkesdelplanen for Hardangervidda

(3)

Bakgrunn for prosjektet

• Tradisjonelle utmarksnæringer står sterkt i Nore og Uvdal

Hardangervidda sentral både historisk, kulturelt og næringsmessig

• Hardangervidda et møtested mellom tradisjonelle næringer og rekreasjonsverdier for besøkende

• Nore og Uvdal kommune ønsket fokus på videre utvikling av utmarksnæringer i et bærekraftig perspektiv

• Prosjektet støttet av Buskerud Fylkeskommune og

Miljøverndepartementet

(4)

Prosjektet

• Avklare omfanget av og handlingsrommet for utmarksnæringer knyttet til arealformålet LNF i ny plandel av plan- og bygningsloven

• Dagens utmarksnæringer og potensialet framover

Jakt, tradisjonelt – med turister/kunder

Fiske, tradisjonelt – med turister/kunder

Opplevelsestilbud – aktivitetstilbud

Bruk av landbruksbygg til utmarksnæring

Foredling av råvarer

• Innhold LNF, begrensninger og muligheter

Næringer som faller inn under LNF(R)

Næringer som krever andre arealbruksformål/bestemmelser

• Ut fra resultatene av kartleggingen vurdere muligheter for bruk og

vern gjennom virkemidlene i ny PBL

(5)

Prosjektområdet

(6)

Intervjuguide

(7)

Analysetema (1)

• Betydningen av utmarksnæringene i dag

• Framtidig betydning – vekstpotensialet

• Fiske

oBetydning næringsfiske oBetydning foredling

oBetydning utleie/utleie + opplevelsesproduksjon

oForutseninger for næringsutøvelse knytta til fiske i dag:

• Transport

• Husvære/overnatting

• Båthus

• Bygg for å drive foredling

o Muligheter og forutsetninger for å kunne øke verdiskapingen fra fiske

• Transport

• Husvære/overnatting

• Båthus

• Bygg for å drive foredling

(8)

Analysetema (2)

• Jakt

oBetydning utleie storviltjakt oBetydning utleie småviltjakt

oForutseninger for næringsutøvelse knytta til jakt i dag:

• Transport

• Husvære/overnatting

• Bygg for å drive foredling

o Muligheter og forutsetninger for å kunne øke verdiskapingen fra jakt

• Transport

• Husvære/overnatting

• Bygg for å drive foredling

(9)

Analysetema (3)

• Utleie av husvære (setre og hytter) i utmark

oBetydning av utleie av husvære i dag

o Muligheter og forutsetninger for å kunne øke verdiskapingen fra utleie av husvære i utmark:

• Transport

• Påbygg

• Bruksendring landbruksbygg

• Restaurering og nybygg

• Beite

• Bruk av reguleringsplan som grunnlag for tiltak som kan øke

inntektspotensialet fra utmarksnæring

(10)

Betydningen av utmarksnæringene i dag (n=25)

• Utmarksnæringene har en sterk stilling ”har alltid vært avhengig av fjellet”

• Verdiskaping kommer fra en sammensatt bruk av

utmarka

• Viktig for bosettingen

• For fulltidsbøndene er utmarksnæringene en

forutsetning for å kunne leve av gårdsbruket

• Der utmarksnæringene ikke utgjør en hovedandel av drifta ( < 50%) gir de likevel viktige bidrag til bruket

(overskudd)

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 %

Liten betydning Mindre enn 50 % av næringsgrunnlaget

Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget

(11)

• Utmarksnæringene har et stort potensialet – ” det er der

mulighet for framtidig verdiskaping ligger”

• 70% mener utmarks- næringene kan utgjøre hovedinntekten på bruket i framtida

• Vekstpotensialet ligger i opplevelsesproduksjon og produkter/verdiskaping knyttet til jakt og fiske

• Kvalitet med høy verdiskaping ikke kvantitet

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Liten betydning Mindre enn 50% av næringsgrunnlaget

Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget

Forventet betydning av utmarksnæringene i framtida (n=25)

(12)

Fiske som næring (n=25)

• Meste av fiske skjer innenfor nasjonalpark og landskapsvernområde

• For majoriteten har næringsfiske liten eller mindre betydning (har ikke fiskevann, fisker til eget bruk).

• For enkelte betyr utleie i kombinasjon med næringsfiske og foredling mer enn 50% av næringsinntekt

• De som driver næringsfiske driver også foredling (i hovedsak rakfisk)

• Utleie av fiskerett

• Fiske i sammensatt reiselivsprodukt/opplevelsesprodukt

(13)

Forutsetninger for dagens næringsutøvelse knyttet til fiske (n=18)

• Transport og husvære avgjørende for de fleste næringsutøverne

• I hovedsak akseptabel situasjon for de fleste i dag

• Usikkerhet med hensyn til framtidige løyver spesielt i nasjonalparken er en utfordring

• Kritisk for de som driver med gjestefiske/guiding med langsiktige avtaler

(14)

Muligheter og forutsetninger for å øke inntekter fra næringsutøvelse knyttet til fisk (n=17)

• Potensialet er i første rekke knyttet til utleie som ledd i opplevelsesturisme og et helhetlig reiselivskonsept der fiske inngår

• Forutsigbarhet knyttet til transport avgjørende

• Noen kan ønske utbedring av sidesleper og hengebruer for traktor

• Styrke overnattingskapasitet i hovedsak ved påbygg og utbedring av eksisterende bygg

(15)

Utleie av storvilt og småviltjakt i dag (n=25) Storvilt

Småvilt

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %

Liten betydning Mindre enn 50 % av næringsgrunnlaget

Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

Liten betydning Mindre enn 50 % av næringsgrunnlaget

Mer enn 50 % av næringsgrunnlaget

(16)

Forutsetning for dagens næringsutøvelse knytta til jakt (n=13)

• Overnattingstilbud i tilknytning til jaktterreng

• Transport, særlig knyttet til utleie av rypejakt

(17)

Potensiale for å øke inntekter fra jaktutleie (n=13)

• Utvikling av overnattingstilbud i tilknytning til jaktterreng

• Jakt i tilknytning til opplevelsesturisme

• Forutsigbarhet mht transportløyver

• Storviltjakt sees av flere på som fortrinnsvis et lokalt gode.

(18)

Forutsetninger for å øke inntektene fra utleie av husvære i utmark/sætre (n=16)

• Utleie av husvære (isolert sett uten tilknytning til andre utmarksprodukter) har for de fleste mindre betydning i dag.

• Restaurering og nybygg på gamle tufter mv.

• I hovedsak påbygg og bedre standard for å øke overnattingskapasitet

(19)

Reguleringsplan som grunnlag for tiltak som kan øke inntektspotensialet fra utmarksnæring (n=17)

• 75% ville ha utarbeidet

reguleringsplan for tiltak for å øke inntekter fra utmark

• Plankostnadene er høye og må stå i forhold til gevinstene av tiltakene som reguleres

• Planlegging av større områder med flere som går sammen ev sammen med kommunen kan gjøre regulering mer aktuelt

• Samla regulering av seterområder er ønskelig (tilrettelegge for utleie)

• De som ikke ville ha regulert

begrunner dette med kostnad og usikkerhet om planen blir godkjent

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Ville regulert Ville ikke regulert

(20)

Plan- og bygningsloven (Pbl)

• Ny plandel til Pbl trådte i kraft 1. juli 2009, og ny byggesaksdel trådte i kraft 1. juli 2010.

• Landbruks-, natur og friluftsområder (samt reindrift i områder med reindrift) – LNF(R) – videreføres i ny Pbl med to kategorier:

”Vanlig” LNF

LNF der det kan åpnes for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse jf § 11-7 nr 5.

• Innenfor LNF-formålet: Kun oppføre bygninger, iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk, dvs jordbruk, skogbruk eller reindrift, herunder

gårdstilknyttet virksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.

• Jf lovkommentaren gis rammen for hva som er gårdstilknyttet virksomhet fortsatt i veileder T-1443 Landbruk+

• Definisjonen av hva som er landbruksnæring i Pbl er følgelig ikke

endret eller utvidet

(21)

Landbruk+ i forhold til tiltak fra under-

søkelsen

De viktigste tiltakene i under- søkelsen er knyttet til bruk, utvidelse eller oppføring av bygg i LNF-

områdene som helt eller delvis skal brukes til utmarks- næring

(22)

• Landbruk+ gir begrenset handlingsrom for utvikling av ønskede tiltak knyttet til utmarksnæring.

• Skjønnsmessig vurdering om innenfor LNF-formålet eller ikke for enkelte tiltak

Skaper i seg selv mindre forutsigbarhet

(23)

Pbl for bærekraftig utvikling av utmarksnæringene

• Undersøkelsen viser at aktiv bruk av Pbl kan være et

viktig virkemiddel for å videreutvikle utmarksnæringene i et bærekraftig perspektiv

• Hovedformål med å bruke Pbl vil være:

 Sikre et områdeperspektiv på viktige miljøhensyn og reelle

næringsinteresser – ikke bare vurdere i forhold til enkelteiendommer

 Øke forutsigbarheten for grunneiere som ønsker å videreutvikle utmarksnæringene

Etablere ordninger som letter planbyrden for den enkelte grunneier

Forenkle saksbehandlingen for kommunen og berørte myndigheter

(24)

Ny PBL – Landbruk+ ligger fast

Næringsaktivitet Muligheter etter PBL Verneområde

Innenfor LNF(R) formålet

LNF med bestemmelser (krever ikke plan)

Vil kreve område eller

detaljregulering

Dersom i nasjonalpark eller

landskaps verneområde

1 Bruk av husvære til utleie mv

Ja - dersom også bruk til landbruk

- - Ja - dersom også bruk

til landbruk

2 Bruksendring

landbruksbygg (setre, fjøs) til utleie og reiselivsformål

Nei Ja dersom

bestemmelser om dette i vedtatt kommuneplan

Ja dersom dette er forutsatt i kommuneplan

Dersom i samsvar med verneforskrift

3 Påbygg eksisterende husvære i utmark

Ja - dersom også bruk til landbruk

Ja dersom bestemmelser om

dette i vedtatt kommuneplan

Ja dersom dette er forutsatt i kommuneplan

Dersom i samsvar med verneforskrift

3 Nye bygg for utleie eller utmarksnæring

Nei Ja dersom

bestemmelser i vedtatt kommuneplan

åpner for dette

Ja dersom dette er forutsatt i kommuneplan

Nei

(25)

Ny plandel i Pbl vektlegger at reguleringsplan skal følge føringer i overordnet plan

Kommuneplanens arealdel eller kommunens planstrategi bør gi

føringer dersom det skal brukes område- eller detaljreguleringsplan for

tiltak i utmarksnæring

(26)

To hovedgrep for tilrettelegging av tiltak i utmarksnæring gjennom Pbl

1. Utvikle bestemmelser til LNF-formålet ved rullering av kommuneplanens arealdel

2. Kommunen utarbeider områdereguleringsplan i samarbeid med

berørte grunneiere der det er særlig behov for avklaringer

(27)

Bruk av bestemmelser til LNF-formålet

• §11-11 nr 2: Det kan gis bestemmelser om ”spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom

behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i

arealplanen.”

• Som tidligere krav om at omfang og lokalisering må framgå av planen og være avklart i forhold til andre interesser hvis kommuneplanen

åpner for enkeltsaksbehandling uten plankrav

(28)

Områdereguleringsplan

• Ulike interesser, krav fra berørte myndigheter og plansituasjon kan forutsette reguleringsplan før tiltak kan tillates

• § 12-2: Områdereguleringsplan en plantype som er forbeholdt

kommunen, men kan gjøres i samarbeid med private og offentlige myndigheter

• Hvorfor områdereguleringsplan framfor detaljreguleringsplan?

Planbyrden for den enkelte grunneier blir mindre

Bedre balanse mellom størrelse på tiltaket og kostnad / tidsbruk til planlegging

(29)

Oppsummering

• Undersøkelsen viser at utmarksnæringene i Nore og Uvdal betyr mye i dag og har et betydelig framtidig potensiale

• Bruk av PBL kan være et viktig virkemiddel i utvikling av bærekraftig utmarksnæring

 Kunnskap om behov for tiltak gjennom direkte dialog

 Bruke kommuneplanprosessene for å gi føringer og ev åpning for enkelttiltak

 Samarbeid om områdereguleringsplan med grunneiere

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Sentrum i trua, Guds kjærleik i Jesus Kristus, skal prege alle tiltak, medan ulike aspekt ved innhaldet i trusopplæringa blir systematisk fordelte og utdjupa gjennom ulike tiltak

Fradeling eller bruk til andre formål enn landbruk krever dispensasjon, hvis ikke annen bruk er avklart i kommuneplanens arealdel (jf... Tiltak 1 Inngår i landbruksbegrepet (LNF)

Behov for vannføring gjennom et nytt kraftverk vil være 150 millioner m3/år dersom det ikke gjøres tiltak i elva og ca 75 millioner m3/år dersom slike tiltak iverksettes.

Eit svært viktig klimatiltak for landbruket i Vestland, er difor å halde oppe og auke grasveksten gjennom auka beitebruk og hausting av eng, i tillegg til andre tiltak som kan

kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres

▪ Omfatter nydyrking på mer enn 50 dekar, også mindre tiltak skal behandles dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre

lovens ordlyd, forarbeider, forvaltningspraksis og annet – Dersom kommunen skal nekte et slikt tiltak på grunn av. størrelse, må den bruke andre virkemidler

For eksempel kan det skje gjennom en blandning av holdningsskapende tiltak når det gjelder alkoholforbruk blant eldre med høy utdanning, eller tilrettelegging av mulighet for