Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12:

• Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland

• Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag

• Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag

• Stig Horsberg, FM Landbruk

• Sidsel Røhnebæk, FM Landbruk

• Harald Klæbo, FM Miljø

• Pål Kjorstad, Oppland Sau og Geit

På utmarksbeite

• 235 000 søyer og lam

• 38 000 storfe

• 18 000 tamrein

• 5 500 geiter

• 1 000 hester

Største utmarksfylket!

125 beitelag!

Beitenæringa i Oppland

Utfordringer i beitenæringa:

• Færre produsenter

• Større besetninger

• Flere deltidsbønder

• Mindre miljø

• Større krav til dokumentasjon

• Større behov for tilsyn

• Norge trenger mer kjøtt

• Økt gjengroing i utmark

• God dyrevelferd – naturlig adferd

Prosjektets delmål:

1) Driftsvilkår som bidrar til bedre livskvalitet og positiv utvikling for beitebrukerne

2) Økt kjøttproduksjon og bedre driftsøkonomi basert på bruk av ekstensiv beitemark

3) Mindre rovdyrskader og økt dyrevelferd ved beitebruk i utmark

4) Større effekt av beiting på gjengroing i verdifulle beiteområder og

kulturlandskap

• Elektronisk overvåkning

• Planverk for beitenæringen

• Gjerdeprosesser

• Beiteressurskartlegging

• Organisering av beitelag

Prosjektets agenda

Elektronisk overvåkning

RADIOBJELLER

• Bjelle (220 g) på nakken, satellitt/mobilnett/dataserver/sms-pc

• 2010: 400 stk, 2011: 1200 stk

• 2012: 2000 stk – 131 besetninger – 56 beitelag – 22 kommuner

• Oppland Sau og Geit har opprettet Oppland Radiobjøllelag

• 200,- per bjelle – gjennomsnitt 15 bjeller/besetning

• Fordeler:

- Økt gjenfinning av kadaver - Finner syke dyr raskere - Oversikt over beitemønster - Varsel om rovdyr

- Mer effektivt tilsyn

- Lettere og mer kvalitativt sanking

- «Hadde man bare hatt bjøller på alle så…»

- MOTIVASJON!

Der bjølla gjorde utslaget:

• Søye m/mastitt oppdaga – heim til behandling

• Søye funnet død – lamma tatt med heim

• 2 lam borte – funnet med sporloggen til mora

• Søye «på bærtur» – tatt med heim

• Søye funnet drept av bjørn – løyve – felling

MERKEAVLESERE

•28 avlesere (pris: 25.000,- + 2.500,- drift/år)

•4 beitelag (kommuner:

)

•RFID-øremerker – 35/50 cm, èn om gangen

•Oppland radiobjøllelag overtar eierskap 2013

•Fordeler:

-Lett å flytte dyr (ved rovvilt etc) -Effektivisert tilsyn

-Slipper ekstra utstyr på sauen -Alle dyr registreres

-Følge med på lam og mor

-Brukes som sankefelle; tidsbesparende -Rimelig løsning

-Mindre problem med dekning

-MOTIVASJON!

Utfordringer:

• Dekning – ny teknologi utvikles

• Datakunnskaper

• Det tekniske utstyret

• Kostnad - Nytte

Planverk som angår beitebruk

• Tiltaksplan

• For beitelaget internt for å effektivisere tids- og ressursbruk

• Opplysninger om beitelaget: antall dyr, slipp-/sankedato, liste over tiltak, kart over beiteområdet, organisering av tilsyn

• Beredskapsplan

• Plan over rutiner og varsling ved akutte og uforutsette hendelser i løpet av beitesesongen

• Utarbeides i samarbeid mellom beitelag og kommune

• Et praktisk verktøy!

• Hver beitebruker bør ha et eksemplar hjemme – og bør ligge på kommunens nettside!

Beitebruksplan

• På et mer overordnet nivå

• Utarbeides av kommunen

• Verktøy for kommunen og politikere for å fatte vedtak med langsiktighet og

forutsigbarhet

• » et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk!!

• Bør være en kommunedelplan med en arealdel som vedtas av kommunestyret – rulleres

• Hvilket kulturlandskap skal tas vare på?

Og hvilken «årgang»?

• Turistkommuner – hvor skal hyttefelt kontra beiteområder prioriteres?

Gjerdekonflikter – mange berørte parter

• Som regel mange grunneiere

• Grunneiere med beitedyr

• Grunneiere uten beitedyr

• Bolighuseiere

• De som ferdes i utmark

1) Gjerdeloven:

Jordeier er ansvarlig og har rett og plikt til å verne sin eiendom mot inntrenging av

husdyr utenfra, med gjerde

2) Vokterloven

Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera

Gjerdeplikt ← → Beiterett

Prosjektet har vært inne i 3 gjerdeprosesser i perioden:

• Fåberg østside - 2010

• Vingnes - 2011

• Biristrand - 2012

Erfaringer fra prosesser

• Bruk vett og ikke juss!

• Ha god tid tidlig i prosessen – la ting modnes!

• Skriftlige avtaler med grunneier på min 10 år!

• Ha god dialog tidlig i prosessen med andre interessenter:

- Skogbruk - Jegere

- Friluftsliv/skiløyper/gjerdeklyv

• Kart over alle gjerder – tiltaksplan i beitelaget

• Ferister i kommunale og fylkesveger – fastsette ansvar

• Gjerdelag ofte god løsning!

Et gjerdelag har som formål å etablere og vedlikeholde gjerde.

Alle grunneiere medlemmer. Forening med egne vedtekter organisert under beitelag.

Gjerdelaget har avtale med hver grunneier på min 10 år.

Beiteressurskartlegging

•Oversikt over kapasitet og kvalitet

•Utvikling av gjengroing

•Fakta for Oppland:

-Antall dyr 2011: 461000 saueenheter -Antatt kapasitet: 579000 saueenheter

→ Kan bruke 20 % mer enn i dag

-Verdi på det nyttbare beitet: 150 mill. kr!!

•Norsk institutt for Skog og Landskap

•2000 km² over skoggrensen mellom Gudbrandsdalen og Valdres

•13 beitelag – 8 kommuner

•Rapporten kommer i løpet av våren 2013

Hva er et beitelag?

•En forening/samvirkeforetak med mål å drive best mulig forvaltning av et beiteområde

•Organisert beitebruk med flere fordeler:

-Flere hender: mer rasjonell drift (tilsyn/vedlikehold)

-Samarbeid om fellestiltak i området: sankekveer, gjerder etc -Minsker konfliktnivå – saker kan løses på tidlig tidspunkt -Utgifter deles på flere (utstyr, gjeter etc)

-Felles slipp og sanking -Samhold og støtte

-Motivasjon og arbeidsglede

Et beitelag kan søke tilskudd til:

• Sperregjerder

• Ferister

• Bruer (for føring av beitedyr)

• Gjeterhytter

• Sanke- og skilleanlegg

• Anlegg/rydding/utbedring av drifteveier

• Saltsteinautomater

• Transportprammer

• Sankefeller

• Elektronisk overvåkingsutstyr

ORGANISERING AV BEITELAG

• 125 beitelag: fra 2 – 130 medlemmer

• sauelag – storfelag – kombinerte lag

• 98 % av all sau – 40 % av alt storfe

• Strukturdebatt høsten 2012:

- Samvirkeloven trer i kraft 1. januar 2013 - BA oppløses

- Beitelag må bli forening eller SA

• Paraplymodell (Lesja):

- 8 beitelag gått sammen til Lesja Beitesamlag

- Overordnet styre

- 10 % sekretærstilling: søknader, lønnsarbeid etc

- Koordinerende organ i beitenæringen

- Høringsorgan i arealrelaterte plansaker i kommunen

- Samarbeidsorgan for kommune,

fjellstyre, SNO, Fylkesmannen og

organisert beitebruk

• Avløserlagmodell (Lom og Vågå):

- Beitelag registreres som kunder - Gjetere tilsatte i avløserlaget - Alle utgifter føres gjennom laget - Avløserlaget søker tilskudd

- Avløserlaget blir teknisk sett beitelaget og de «gamle»

beitelagene består som sankelag

• Avløserlag ↔ Regnskapskontor

Fordeler ved større struktur

• Profesjonell og effektiv administrasjon

• Frigjørelse av tid og ressurser

→ praktiske gjøremål

• Færre som må verves

• Bedre kommunikasjon til kommune, fylke, faglag, fjellstyre mm…

• Samarbeid om fellestiltak

• Rimeligere

•Behovet for en faginstans rettet mot beitenæringen er stor: 38 møter med kommuner og beitelag 2012 + fortsatt flere henvendelser

-Informasjonsarbeid -Erfaringsutveksling

-Veiledning i gjerdeprosjekter -Pådriver i planprosesser

•Oppland har en aktiv og dyktig beitenæring som er i stadig fornyelse, samtidig som tradisjoner holdes i hevd

•Beitelag som fungerer er limet i beitebruken! Derfor er det viktig å stimulere til beitelagsvirksomhet og samarbeid, både økonomisk og organisatorisk!

•Færre brukere, større besetninger, manglende gjerdehold, større krav til dokumentasjon, rovviltsituasjon-arealbruk

•Tilskudd til investeringstiltak i beiteområder og RMP er svært viktige!

•Gjerdelov og vokterlov bør revideres!

Noen erfaringer fra Beitebruksprosjektet

Måloppnåelse for beitebruksprosjektet i Oppland D

1) Driftsvilkår som bidrar til bedre livskvalitet og positiv utvikling

• Flere brukere som har planlagt å slutte fortsetter pga økt motivasjon gjennom elektronisk overvåkning og bedret samarbeid innad i beitelaget

• Tiltaksplaner i beitelag har gitt mer rasjonell drift

• Radiobjeller/merkeavlesere har gitt større effektivitet i tilsyn og sanking – noe som har frigitt tid til vedlikehold/andre oppgaver i beiteområdet

• Langvarige gjerdekonflikter har blitt løst gjør hverdagen som beitebruker bedre

2) Økt kjøttproduksjon og bedre driftsøkonomi

• Prosjektet har ikke hatt tilgang til data som slakteresultat og økonomi på besetningsnivå

• Bruk av elektronisk overvåkning, effektivisering av beitelagets struktur og satsing på fellestiltak i beiteområdet gir et godt grunnlag for å bedre den enkelte beitebrukers resultater

3) Mindre rovdyrskader og økt dyrevelferd

• Den elektroniske overvåkningen har gitt et bedre og mer målrettet tilsyn

• Gjennom varslingsfunksjoner har syke dyr og dyr som har sittet fast i gjerder og lignende blitt funnet

• Sporlogger har bidratt til å finne lam som har blitt borte fra mor, og dyr som har gått i trafikkfarlige områder har blitt oppdaget

• Radiobjeller og merkeavlesere har også bidratt til å forebygge rovdyrskader, bl.a.

gjennom å avdekke uro i flokkene

• Kadaver har blitt funnet ferske gjennom disse verktøyene, noe som har kunnet gi rask fellingstillatelse i de tilfeller der årsaken er rovvilt

• Overvåking av beitedyr gjør tiltak som tidlig nedsanking og flytting av dyr lettere, noe som kan begrense antall skader ved ev. rovviltangrep

4) Større effekter av beiting på gjengroing i verdifulle beiteområder/kulturlandskap

• Prosjektet har i mindre grad jobbet aktivt med dette punktet:

- Problemstillinger som næringen selv ønsket å oppnå resultater på (styrket overvåking, organisering av beitelag, gjerding) ble prioritert

- Økt beiting i visse områder ville innebære en viss forskyving av dagens beitebruk, men det var ikke helt uproblematisk ut fra gjeldende beiterettigheter

• Beiteressurskartleggingen utført sommeren 2012 faller inn under dette punktet og resultatene fra dette vil gi en bedre kunnskap om beitets kvalitet og kapasitet etc

• Aktiv bruk av tiltaksplaner vil kunne bidra gjennom f.eks målrettet gjerding og beiteforbedringstiltak

Takk for oppmerksomheten!