Tilrådning til Miljødirektoratet
Verne forslag for:
Laksejuv i Krødsherad kommune
Hestgjuvnatten i Krødsherad og Flå kommuner Utvidelse av Finnemarka i Lier og Modum kommuner
Landbruks- og miljøvernavdelingen Mars 2018
Innhold
1. Verneforslag ... 3
2. Saksbehandling ... 5
3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen ... 6
4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ... 6
5. Høring ... 7
6. Generelle merknader til verneforslaget ... 9
7. Merknader til det enkelte område som foreslås vernet ... 10
7.1 Laksejuv naturreservat, Krødsherad kommune ... 10
7.2 Hestgjuvnatten naturreservat, Krødsherad og Flå kommuner ... 11
7.3 Utvidelse av Finnemarka naturreservat, Lier og Modum kommuner ... 15
8. Litteratur ... 23
9. Vedlegg ... 23
Forsidebilde: Laksejuv i Krødsherad kommune. Foto: Olav Thøger Haaverstad, FMBU
1. Verneforslag
Fylkesmannen i Buskerud tilrår med dette vern av to nye skogområder i Buskerud som
naturreservater og utvidelse av ett eksisterende naturreservat. De to nye områdene er Laksejuv i Krødsherad kommune og Hestgjuvnatten i Krødsherad og Flå kommuner. Naturreservatet som foreslås utvidet er Finnemarka i Lier og Modum kommuner.
Totalt nytt areal som tilrås vernet er 41 052 dekar. I alle områdene er det private skogeiere som har tilbudt arealer til frivillig vern som naturreservat, men i Finnemarka er også Statskog Børresen AS grunneier på store deler av verneforslaget.
Oversikt over Fylkesmannens tilråding:
Navn Kommune Areal i
dekar Eier Antall berørte skogeiendommer
Verne- verdi
Laksejuv Krødsherad 1 378 Privat 1 **
Hestgjuvnatten Krødsherad
/ Flå 13 203 Privat 4 ***
Finnemarka Modum /
Lier 26 471 Privat/
Statskog 10 ***
Totalt areal: 41 052
Verneverdier
Det er gjort naturfaglige registreringer som viser at arealene kvalifiserer for vern som
naturreservater. I tilegg har Fylkesmannen vurdert at noen utvidelser av de kartlagte områdene kvalifiserer for vern ved at de supplerer det kartlagte arealet på en god måte.
Verneforslagene svarer på flere av prioriteringene som er påpekt for Buskerud i «Evaluering av norsk skogvern i 2016» (Framstad m.fl. 2017). Alle områdene har større forekomster av gammel barskog med regional eller høyere verdi. Områdene Hestgjuvnatten og Finnemarka svarer også på prioriteringen av storområder på over 10 km2. Områdene inneholder også skogtypene bekkekløfter, kalkfuruskog, kalkgranskog og sumpskog som er etterspurt. Selv om det er forholdsvis små arealer, forekommer det også skog på høy bonitet og areal i lavlandet som det også er mangler av i skogvernet i Buskerud.
Andre interesser
Det har vært drevet skogbruk i verneforslagene fra gammelt av, men de foreslåtte arealene er lite preget av aktivt skogbruk sammenlignet med omkringliggende skog. Det er
bakenforliggende skog ved de foreslåtte verneområdene som er hensyntatt i verneforskriftene.
Jakt er en viktig interesse i alle områdene, og det drives også andre former for friluftsliv.
Spesielt i Finnemarka er bruken stor, gjennom enkelt friluftsliv, stier, preparerte skiløyper, fiske, tilrettelagte rasteplasser og arrangementer. Det er også utmarksbeite i Finnemarka og hytter innenfor verneforslaget.
I utvidelsen av Finnemarka er det vannkraftinteresser gjennom eksisterende reguleringsmagasin i Store og Vesle Nykjua og tilhørende vassdrag. Anleggene er
konsesjonsfrie, men er innkalt til konsesjonsbehandling av NVE. Avgjørelsen er påklaget og har ligget til behandling i Olje- og energidepartementet siden 2009. Det er også
reguleringsmagasin i eksisterende del av Finnemarka naturresevat. Det går kraftledninger gjennom utvidelsesområdet i Finnemarka og gjennom området Hestgjuvnatten.
Alt areal i verneforslagene er LNF(R)-områder i kommunenes arealplaner.
Hjemmelsgrunnlag
Områdene tilrådes vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven § 33. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av verneområder i ulike vernekategorier. Formålet med det enkelte verneområdet avgjør hvilken vernekategori som blir brukt. I §§ 35 – 39 angis de ulike vernekategoriene og hvilke kriterier som må ligge til grunn. Naturreservat er den strengeste verneformen etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd.
For skogvern legges normalt naturmangfoldloven § 37 til grunn, og den lyder slik:
”Som naturreservat kan vernes områder som
a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur,
c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller
e) har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.
I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i
verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.
Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.”
Vurderinger etter naturmangfoldlovens kap II
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Det foreligger et godt
kunnskapsgrunnlag om arter og naturtyper i områdene, jamført naturmangfoldloven § 8. Dette er dokumentert i egne rapporter, og høringsutkastet gir et sammendrag av verdiene. Forslag om vern av områdene har i tillegg vært på høring til en rekke instanser for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag.
Vi mener at konsekvensene av vernet for naturmangfoldet er godt kjent, slik at det er liten fare for at vernet vil ha ukjente konsekvenser for naturverdiene. Vi legger derfor lite vekt på føre-
var-prinsippet i denne saken. Det er normalt lite behov for skjøtsel for å opprettholde verneverdiene i denne typen verneområder, men dette må vurderes fortløpende.
Restriksjonene som innføres med vernevedtaket vil bidra til å bevare verneverdiene. Den bruken som tillates vil etter Fylkesmannens mening ha liten negativ virkning på disse, og den samlede effekten vil således være positiv.
Vi mener at vernet ikke vil ha negativ betydning for samla belastning på økosystemene eller samla belastning på verneverdiene i området jf. naturmangfoldloven. Vernevedtak kan i enkelt tilfeller føre til økt bruk av området til naturopplevelse og undervisning, men omfanget av dette er vanligvis begrenset. Dette vil normalt ikke vil ha negativ betydning dersom vernet følges opp med nødvendig oppsyn og informasjon, eller skjøtsel ved behov. Gjennom
verneforskriftene reguleres aktiviteten slik at det ikke skal iverksettes tiltak som kan forringe verneformålet. Forskriftene åpner for tiltak vi anser at normalt ikke vil gi negativ påvirkning på reservatet, men dette må også følges opp med oppsyn og informasjon. Ved det mener vi den samla belastningen ikke vil være av negativ betydning for områdene.
Prinsippet om at kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver er etter Fylkesmannens vurdering mindre relevant i denne saken. Nødvendige kostnader til
forvaltning, oppsyn, informasjon og skjøtsel må bæres av staten, mens eventuelle kostnader ved miljøforringelse ved dispensassjonsaker i naturreservatene må vurderes ved hvert enkelt tilfelle.
Fylkesmannen har brukt prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder i § 12 i sin behandling av saken. Dette punktet omfatter også lokalisering og avgrensing av tiltaket. Disse forholdene avhenger av hvilke arealer staten blir tilbudt for vern og hva som er en
hensiktsmessig arrondering av de foreslåtte verneområdene. Disse vurderingene går frem av denne tilrådningen.
2. Saksbehandling
Fylkesmannen meldte oppstart av verneplanarbeid for alle områdene 31. mars 2017 med frist for uttalelse 24. april 2017. Oppstartsmeldingen ble sendt til grunneiere og aktuelle lokale, regionale og nasjonale etater og organisasjoner, og verneplanen ble kunngjort i aktuelle aviser. Uttalelsene til oppstartsmeldingen er oppsummert som vedlegg til høringsdokumentet.
Utkast til verneplan ble sendt på lokal og sentral høring 7. november 2017 med høringsfrist 10. januar 2018. På bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser sender
Fylkesmannen nå sin tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og vil sende sin tilråding til Klima- og miljødepartementet, som deretter forbereder saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vedtak ved kongelig resolusjon vil erstatningen til de private skogeierne bli utbetalt i tråd med avtalene.
Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatene blir merket og skiltet.
Grensemerkingen blir normalt utført av jordskifteretten. Statens naturoppsyn har ansvaret for annen skilting.
Områdene som tilrås vernet har for øvrig fulgt rutiner og krav for saksbehandling av vernesaker som er beskrevet i høringsdokumentet med noen tilpasninger. Detaljer rundt behandlingen av de enkelte områdene følger under.
Laksejuv ble tilbudt til frivillig vern i 2016 og kartlagt samme år. Området er vurdert som regionalt verneverdig. Området er utvidet etter kartlegging med areal som er verneverdig iht.
kartleggingsrapporten.
Hestgjuvnatten ble tilbudt til frivillig vern i 2014. Dette området ble kartlagt samme år, og vurdert til å ligge i grensesjiktet mellom regionalt og nasjonalt verneverdig. I 2016 ble det tilbudt ytterligere arealer som ble kartlagt samme år. Disse tilleggsarealene er alene vurdert til å være nasjonalt verneverdige, og hele området samlet er dermed vurdert til nasjonalt
verneverdig. Området er videre utvidet med om lag 1000 dekar i området Kosaåsen- Buøynelvi. Dette arealet er ikke kartlagt, men vurdert av Fylkesmannen til å tilfredstille kravene til vern etter naturmangfoldloven sammen med kartlagt areal.
Finnemarka naturreservat ble opprettet i 1993. I 2011 ble et større areal sør for eksisterende naturreservat kartlagt for verneverdier. Arealet er både privat eid skog og skog eid av Statskog Børresen AS. Det privateide arealet ble formelt tilbudt i mars 2017, men det har vært dialog om kartlegging av arealene tidligere. Utvidelsesområdet er vurdert til å være nasjonalt verneverdig.
Det er ikke inngått avtaler mellom staten og grunneier(e) om vern for noen av områdene, men Fylkesmannen har fått aksept for at verneprosess for områdene kjøres parallelt med
forhandlingene med sikte på å inngå en avtale om vern av arealene. For Statskog Børresen sine arealer er det avklart at erstatningsforhandlinger gjennomføres etter vernevedtak.
3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen
Etter høring er det gjort noen endringer av avgrensning og verneforskrift. Det er tatt ut et areal vest i området Hestgjuvnatten som kom i konflikt med regulert adkomsvei til et nytt hyttefelt, jamfør vurderinger i kapittel 6 i dette dokumentet. Det er gjort mindre justeringer i
verneforskriftene, jamfør vurderinger som følger under. Oppdaterte kart og verneforskrifter følger vedlagt.
4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser
Miljødirektoratet bestemmer hvem som er forvaltningsmyndighet for verneområder. Alle kommuner har et stående tilbud om å være forvaltningsmyndighet for vernede områder i sin kommune, men det er i hovedsak Fylkesmannen som er forvaltningsmyndighet for mindre verneområder i Buskerud. Ingen av de akutelle kommunene i disse verneforslaget har per nå forvaltningsansvar for verneområdene i sin kommune.
Siden verneformålet i stor grad er knyttet til gammel skog under naturlig dynamikk, vil det være lite behov for skjøtsel i verneområdene.
Det blir som regel utarbeidet informasjonsplakater eller annen informasjon om reservatene. I forskriftene åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles
fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette kjenner Fylkesmannen ikke til at det er
andre problemstillinger som vil kreve store ressurser økonomisk eller arbeidsmessig. Behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert, og ved behov vil det bli søkt om midler fra Miljødirektoratet på vanlig måte. Utkast til forvaltningsplan for Finnemarka er lagt frem sammen med verneforslaget, og vil sluttføres paralellt med utvidelsesprosessen.
Høringsforslaget legges ved denne tilrådningen.
Statens naturoppsyn har oppsynsansvar for alle verneområder, og de vil organisere oppsyn i nye naturreservater etter vernevedtak.
5. Høring
Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere og en rekke lokale, regionale og sentrale høringsinstanser.
Lokale og regionale instanser
Instans/organisasjon E-post
Buskerud Bonde- og Småbrukarlag v/ Kjetil Jørstad
Buskerud Bondelag [email protected]
Buskerud botaniske forening [email protected]
Buskerud fylkeskommune [email protected]
Buskerud Natur og Ungdom [email protected]
Buskerud Orienteringskrets [email protected]
Buskerud Sau og Geit [email protected]
Buskerud Skikrets [email protected]
Drammen sportsfiskere v/Rolf Nyborg [email protected]
Flå kommune [email protected]
Forum for natur og friluftsliv – Buskerud [email protected]
Glitre Energi AS [email protected]
Glitrevannverket IKS [email protected]
Krødsherad E-verk [email protected]
Krødsherad kommune [email protected]
Krødsherad‐Modum skogeierlag [email protected]
Lier kommune [email protected]
Midtkraft [email protected]
Modum kommune [email protected]
Naturvernforbundet i Buskerud v/ Per Øystein Klunderud
NOF Buskerud [email protected]
Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud [email protected]
NOTS Drammen [email protected]
Statens Vegvesen Region Sør [email protected] Telenor Servicesenter for nettutbygging [email protected]
Viken Skog [email protected]
DNT Drammen og Omegn [email protected]
Naturvernforbundet i Lier [email protected] Naturvernforbundet i Modum og Sigdal
v/Harald Baardseth
Lier idrettslag [email protected] Sjåstad/Vestre Lier idrettslag/ Roar Øfstedal [email protected] Drammen og Omland Fiskeadministrasjon [email protected] Finnemarka Utmarksråd/ Kristian Eiken Olsen [email protected]
Sentrale instanser
Instans/organisasjon E-post
Arbeids- og sosialdepartementet [email protected]
Avinor AS [email protected]
Bane NOR SF [email protected]
Den Norske Turistforening [email protected]
Direktoratet for mineralforvaltning [email protected]
Forsvarsbygg [email protected]
Friluftslivets fellesorganisasjon [email protected]
Friluftsrådenes Landsforbund [email protected]
Jernbanedirektoratet [email protected]
Kommunal- og moderniseringsdepartementet [email protected]
Landbruksdirektoratet [email protected]
Luftfartstilsynet [email protected]
Natur og Ungdom [email protected]
NHO Reiseliv [email protected]
Norges Bondelag [email protected]
Norges Fjellstyresamband [email protected]
Norges Geologiske Undersøkelser [email protected]
Norges Handikapforbund [email protected]
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Norges Jeger- og Fiskerforbund [email protected]
Norges Luftsportsforbund [email protected]
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet [email protected]
Norges Miljøvernforbund [email protected]
Norges Naturvernforbund [email protected]
Norges Orienteringsforbund [email protected]
Norges skogeierforbund [email protected]
Norges Televisjon [email protected]
Norges vassdrags- og energidirektorat [email protected]
Norsk Biologforening [email protected]
Norsk Bonde- og Småbrukarlag [email protected]
Norsk Botanisk Forening [email protected]
Norsk Industri [email protected]
Norsk institutt for bioøkonomi [email protected]
Norsk institutt for naturforskning [email protected] Norsk Organisasjon for Terrengsykling [email protected]
Norsk Orkideforening [email protected]
Norsk Ornitologisk Forening [email protected]
Norsk Sau og Geit [email protected]
Norsk Zoologisk Forening [email protected]
Norskog [email protected]
NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi [email protected]
NTNU, Ringve botaniske have [email protected]
NTNU, Vitenskapsmuseet [email protected]
Oljedirektoratet [email protected]
Riksantikvaren [email protected]
SABIMA [email protected]
Statens Kartverk [email protected]
Statens landbruksforvaltning [email protected]
Statkraft SF [email protected]
Statnett SF [email protected]
Statskog SF [email protected]
Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene [email protected]
Universitetet i Bergen [email protected]
Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap [email protected] Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum og botanisk
hage
Universitetet i Tromsø [email protected]
Vegdirektoratet [email protected]
WWF-Norge [email protected]
6. Generelle merknader til verneforslaget
Generelle merknader ved høring
Kartverket har med tilfredshet merket seg at deres merknader til oppstartsmeldingen er fulgt opp.
Bane Nor SF har ingen merknader til verneforslagene da de ikke berører jernbaneinteresser.
Direktoratet for mineralforvaltning opplyser om at områdene Laksjuv og Hestgjuvnatten ikke berører noen kjente kartlagte forekomster med mineralske ressurser eller bergrettigheter. Se for øvrig kommentar ang. bergrettigheter og forekomster under Finnemarka.
Forsvarsbygg mener det foreslåtte unntaket i motorferdselsforbudet for militær operativ virksomhet ivaretar forsvarsektorens interesser i denne type saker, og støtter forslaget.
Norges vassdrags- og energidirektorat viser til at det foreslåtte vernet berører dammer som brukes til kraftproduksjon og sentral- og regionalnettsledninger. NVE forutsetter at
vernebestemmelsene ikke må være til hinder for drift, vedlikehold og oppgradering/ fornying av eksisterende energi- og kraftanlegg, herunder rydding av eksisterende kraftledningstraseer.
Naturvernforbundet i Buskerud mener alle områder har viktige naturverdier som kvalifiserer til vern, og er glade for at områdene er kommet i verneprosess.
WWF Verdens naturfond har avgitt likelydende uttalelse som Naturvernforbundet i Buskerud, se oppsummering av deres merknader.
Fylkesmannens kommentarer til de generelle merknadene
Fylkesmannen konstaterer at det ikke er kommet vesentlige generelle merknader som er i konflikt med verneforslagene. Når det gjelder hensynet til eksisterende
kraftproduksjonsanlegg og kraftoverføringsanlegg mener Fylkesmannen disse er ivaretatt gjennom de foreslåtte vernebestemmelsene, se merknader til det enkelte området under.
7. Merknader til det enkelte område som foreslås vernet 7.1 Laksejuv naturreservat, Krødsherad kommune
Laksejuv ligger i Krødsherad kommune, øverst i Ringneselvas nedbørsfelt på østsiden av Norefjell. Det er en middels stor, østvendt, markert og nokså dyp bekkekløft, som strekker seg over et stort høydespenn fra 550 til 1100 moh. Terrenget ovenfor det markerte kløftebrekket på begge sider er relativt slake fjellskogshellinger med en del myrdrag.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog med spesielle verdier knyttet til bekkekløft og rike skogtyper.
Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et rikt artsmangfold særlig av lav og karplanter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Størst verneverdier er knyttet til relativt stor og velutviklet bekkekløft, rike skogtyper i kløfta og humid gammel ”tåkegranskog” med rikelig huldrestry.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag / ras og skredfare / bevaring naturmiljø.
Mineralske ressurser
I NGU sine databaser er det ikke registrert mineralressurser eller grus- og pukkforekomster innenfor verneforslaget.
Inngrepsstatus
Det er ikke tekniske inngrep innenfor verneområdet.
Avgrensning
Avgrensningen fanger opp størsteparten av bekkekløften som landskapsform, selv om den ut fra rent naturfaglige kriterier kunne hatt med noe mer areal. Det er gjort mindre justeringer av avgrensningen etter høring i samråd med grunneier, blant annet for å ta ut en traktorvei i sør.
Hovedsynspunkter i høringen
Naturvernforbundet i Buskerud og WWF mener det er positivt at forslaget er utvidet vestover, men at det fortsatt er betydelige naturfaglige mangler i avgrensningen. De mener hele
kløfteformasjonen må inkluderes, inkludert fjellbjørkeskog lengst inn og en eldre hogstflate
nederst i kløften. De mener det også er relativt mye mer naturskog på sørsiden av kløfta som må inkluderes.
Fylkesmannens vurdering
Fylkesmannen er enig i at verneforslaget rent naturfaglig kunne hatt en noe videre avgrensning, men er tilfreds med at staten i forhandlinger med grunneier har fått til en avgrensning som fanger opp størsteparten av bekkekløften.
Det er ikke inngått avtale om vern med grunneier, men forhandlingene er i en sluttfase.
Forhandlingene kan medføre endringer i grenser og vernebestemmelser. Grunneier har kommet med innspill til verneforskriften rundt uttransport av felt storvilt (inkl. store rovdyr).
På bakgrunn av dette er vernegrensen justert noe for å ta ut en traktorvei. Samtidig er det tatt inn noe areal. Fylkesmannen mener «felt storvilt» kan brukes som samlebegrep da det inkluderer store rovdyr og eventuelt annet storvilt som på sikt kan være aktuelt at felles i området. En slik uttransport må uansett følge motorferdselslovens bestemmelser. Det er tatt inn bestemmelser rundt vedlikehold av sti og kartfesting av denne på vernekart.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Laksejuv vernes som naturreservat med avgrensning som på vedlagte kart og med følgende tillegg i forskriften:
Presisering av verneformålet.
Nytt punkt i § 4 :
h) Rydding og vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekart, dvs.
fjerning av greiner og nedfall over traseen, samt vedlikehold av skilting og merking.
Nye punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
b) Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.
c) Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt storvilt på traktorveier angitt på vernekartet.
Nytt punkt § 7 g: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt storvilt med lett terrengkjøretøy som ikke omfattes av § 6 annet ledd, bokstav b .
Forslag til forskrift og kart er vedlagt.
7.2 Hestgjuvnatten naturreservat, Krødsherad og Flå kommuner
Hestgjuvnatten ligger på grensen mellom Krødsherad og Flå kommuner, på østsiden av Norefjell. Området består av toppen Hestgjuvnatten på 1068 moh. i et grovkupert landskap med lisider rundt. Området har nesten utelukkende mer eller mindre gammel naturskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fattig granskog dominerer helt, hovedsakelig i form av
blåbærskog. Rikere skogsamfunn er begrenset til mindre partier i bekkedaler og bratthellinger.
Urskogsnær skog med meget gamle trær, gadd og rikelig mengde læger i alle
nedbrytningsstadier finnes, og dekker relativt mye areal ved Vindnor i vest og Gråkollen- Tverrhogget i sør, hvor visse partier synes å være genuin urskog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom sine store arealer med uvanlig gammel og lite påvirket naturskog med tilhørende høye naturverdier i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser.
Naturverdiene er høye. Det er et stort sammenhengende naturskogsområde (funksjonelt storområde), med mange og store kjerneområder (20 stk totalt). På skogtypenivå er
naturverdiene knyttet til mye lite påvirket, urskogsnær granskog, produktiv, grov granskog, høyproduktiv gran-blandingsskog, bekkekløft, gammel furuskog og interessant fjellflora. Det er påvist 32 rødlistearter i området. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
Hele arealet er LNF-område med hensynssoner «Bevaring naturmiljø» og faresone «Ras- og skredfare» og «Høyspenningsanlegg»
Mineralske ressurser
Direktoratet for mineralforvaltning har opplyst at det ikke er registrert mineralressurser eller bergrettigheter innenfor verneforslaget.
Inngrepsstatus
En 132 kV regionalnettsledning eid av Glitre Energi nett AS og en skogsbilvei/anleggsvei bygget ifb. med kraftledningen går parallelt gjennom området. Det går også en skogsbilvei gjennom området i øst, jf. vernekart. Det er flere eldre traktor-/driftsveier i verneområdet som fremgår av vernekartet.
Avgrensning
Det foreslåtte verneområdet er redusert noe i vest ved Vindnor-området på grunn av konflikt med regulert adkomstvei og skiløype til regulert hyttefelt (HV-19) i områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet. Verneområdet er avgrenset mot arealet det er meldt oppstart om
detaljregulering av i februar 2018.
Hovedsynspunkter i høringen
Advokat Håkon Mathiesen, Dalan advokatfirma DA, uttaler seg på vegne av Høgevarde AS og Hans Gulsvik. Gulsvik er grunneier på eiendommen 29/1 i verneforslaget. Mathiesen viser til at verneforslaget kommer i konflikt med adkomstveien til det regulerte hyttefeltet HV19.
Adkomstveien til hyttefeltet går over eiendommen 27/1 hvor grunneier ikke er en del av Høgevarde AS. Videre oppsummerer advokaten den planmessige historikken for hyttefeltet, deriblant vedtak fra Flå kommune om områdereguleringsplan av 19. februar 2015,
Fylkesmannens innsigelse til HV19 og departementets klageavgjørelse der innsigelsen ikke ble tatt til følge. Videre viser advokat Mathiesen til at grunneier fra starten av har vært positiv til frivillig vern, men slik verneområdet er avgrenset nå stenger det enhver form for
kommunikasjon mellom Krødsherad kommune og Flå kommune. For å sikre at vernet ikke hindrer en positiv utvikling for utmarkseiendommen må det legges inn en korridor på minimum 30 meters bredde langs hele den eksisterende skogsbilveien Gulsvik-Fiskebekk- Ringnes som holdes utenfor verneområdet, slik at vegen kan fungere som en fremtidig
turistvei mellom Norefjell og Høgevarde samtidig som den kan brukes til skogsdrift og annen nødvendig transport for gården. På vegne av grunneier ber advokat Mathiesen om at disse hensyn blir ivaretatt.
Flå kommune mener på generelt grunnlag at det ikke bør gjennomføres for omfattende vern i kommunen da dette vil reduserer verdiskapning både lokalt og nasjonalt, men vil ikke gå i mot vern fordi dette gjennomføres som frivillig vern. Videre viser kommunen til at nord- vestre deler av verneområdet ligger delvis innenfor områdereguleringsplanen for
Gulsvikfjellet, og at det er regulert inn et byggeområde for fritidsbebyggelse (HV-19). Det foreslåtte verneområdet berører adkomstveien til dette byggeområdet, og kommunen mener verneområdet enten må avgrenses mot vegen/skiløypetraséen her, eller at det legges inn et punkt i verneforskriften som gir tillatelse til bygging, bruk, vedlikehold og drift av vegen og skiløypa. Kommunen forutsetter videre at Fiskebekkvegen kan vedlikeholdes og benyttes til sykkelsti slik den er regulert i områdereguleringen. Kommunen henviser avslutningsvis til områdereguleringsplanen for ytterligere info.
Naturvernforbundet i Buskerud og WWF viser til at Hestgjuvnatten er et meget verdifullt område som har store naturverdier, og at det derfor er viktig med optimal avgrensning. De er i hovedsak enig i grensene ut fra forutsetningene som foreligger, men vil sterkt understreke det registreringsrapporten sier om avgrensning og muligheter for utvidelser. De er positive til at området Kosaåsen-Buøynelvi er lagt til, men kritiske til at det er lagt til et temmelig stort område som ikke er kartlagt. De minner om kravene til vern som naturreservat iht.
naturmangfoldloven, og mener det ikke er mulig å vite om arealene tilfredsstiller disse
kravene dersom de ikke er kartlagt. De ber om en utvidelse ved Gulsvikselvis øvre del for å ta med et mindre område eldre naturskog. De viser videre til meget store naturverdier i Vindnor- området, og vil på det sterkeste gå inn for at dette arealet vernes og at den regulerte hytteveien må vike. De viser til store regulerte arealer på Gulsvikfjellet, og at et reservat vil være positivt i markedsføringen ved salg av hytter og tomter der. De påpeker at det er en god del gammel naturskog langs veien gjennom Brennåsen som bør med, at det er større arealer vest for foreslått avgrensning i området Tverrhogget-Gråkollen som må med i verneområdet. De anbefaler også å se nærmere på avgrensning i Krødsherad kommune i sør hvor det er mer gammelskog som bør med.
Norges vassdrags- og energidirektorat viser til at det foreslåtte verneområdet Hestgjuvnatten berører en eksisterende regionalnettsledning. NVE forutsetter at vernebestemmelsene ikke må være til hinder for drift, vedlikehold og oppgradering/ fornying av eksisterende energi- og kraftanlegg, herunder rydding av eksisterende kraftledningstraseer. I vernede områder med nett mener NVE at det bør gis adgang til motorisert ferdsel uten søknad, ikke bare ved akutt utfall, men også ved vedlikeholdsbehov i situasjoner der det er fare for akutt utfall av kraftlinja. De foreslår derfor å endre ordlyden i §6 f til: «Nødvendig motorisert ferdsel for istandsetting av kraftledninger ved akutt utfall, samt ved umiddelbar fare for akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten.»
Fylkesmannens vurdering Generelt
Fylkesmannen viser til Stortingets mål om 10% skogvern når det gjelder Flå kommunes kommentar om for omfattende vern i kommunen. Per i dag er om lag to prosent av Flå kommunes landareal vernet som naturreservat og ca 12 prosent med verneform
landskapsvernområde hvor skogbruk er tillatt. Fylkesmannen viser videre til at det er nasjonale naturverdier som er registrert i Hestgjuvnatten, og at området også kan bidra til å øke verdiskapningen i kommunen med sin belliggenhet i nærheten av hytteområdene ved Høgevarde.
Avgrensning
Fylkesmannen viser til høringsuttalelsene fra Flå kommune, Advokat Mathiesen på vegne av grunneier på eiendommen 29/1 og Naturvernforbundet i Buskerud/WWF rundt avgrensning i området Vindnor og den regulerte adkomstveien til hyttefeltet HV19. Fylkesmannen har også hatt dialog med eier av eiendommen 27/1. Fylkesmannen har vurdert ulike alternativer i saken. På bakgrunn av den reguleringsprosessen som har vært mener Fylkesmannen at det foreslåtte vernet ikke kan være til hinder for bygging av den allerede regulerte adkomsveien og skiløypen. Et eventuelt vern som hindrer etablering av det regulerte hyttefeltet vil kunne oppleves som uryddig, og de registrerte naturverdiene står heller ikke i forhold til det
betydelige erstatningskravet som måtte forventes. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper vest for den planlagte adkomsveien, men det er vurdert som et areal som kunne inngått i verneområdet. Når veien først er regulert mener Fylkesmannen verneområdet må avgrenses mot området for detaljregulering av adkomstvei og skiløype, jf. brev om oppstart av
detaljregulering fra Grinaker Utviling AS av 5. februar 2018, framfor å tillate bygging av veien gjennom et etablert verneområde.
Når det gjelder avgrensningen for øvrig er Fylkesmannen enig med Naturvernforbundet og WWF i at det er mer verneverdig areal som kunne vært inkludert i verneområdet, og har også jobbet for det. I dialog med grunneierne er det i midlertid det foreliggendee forslaget man har fått tilbud om og/eller funnet som en hensiktmessig avgrensning. Fylkesmannen er fullt klar over kravene til vern som ligger i naturmangfoldloven. Fylkesmannen mener de inkluderte områdene ved Kosaåsen-Buøynelvi som ikke er kartlagt gjennom kartleggingsrapportene tilfredstiller disse kravene sammen med det resterende foreslåtte verneområdet. I en slik vurdering har Fylkesmannen lagt vekt på registrerte livsmiljøer fra Miljøregistrering i Skog, alder på skogen og at arealet inneholder en bekkekløft. Fylkesmannen mener det er
hensiktmessig å ta med slikt areal når vi får tilbud om det dersom vi vurderer det som verneverdig.
Veier i verneområdet
Advokat Mathiesen har på vegne av grunneier på eiendommen 29/1 bedt om at det legges inn en korridor på minimum 30 meter langs Fiskebekkveien på eiendommen 27/1. Eier av 27/1 ser ikke behov for dette. Det er ingen vedtatte eller igangsatte reguleringer for utvidelse eller annen bruk av veien. For vernemyndighetene er det ikke ønskelig med en standardheving av veien eller en oppdeling av verneområdet da dette vil kunne redusere naturverdiene i området ved å gi et fragmentert verneområde med mer forstyrrelse. Fylkesmannen tilrår derfor at Fiskebekkveien blir liggende i verneområdet, og kan vedlikeholdes til den standarden den har på vernetidspunktet. § 7 punkt f i høringsforslaget om opprusting og utvidelse av veier
foreslås tatt ut. Fylkesmannen tilrår at det er tillatt med nødvendig motorferdsel på
skogsbilveiene som går gjennom verneområdet, dvs. nødvendig motorferdsel for drift og bruk av berørte og bakenforliggende eiendommer.
Stier og traktorveier
Traktorveier og stier er inntegnet på vernekart. Det foreslås at ridning og sykling knyttes til stier og veger inntegnet på vernekart. Området kan potensielt bli mye brukt på grunn av sin nærhet til store hytterområder, og det er derfor ønskelig å kanalisere denne ferdselen til eksisterende stier inntegnet på vernekart. Det foreslås å åpne for å kunne gi tillatelse til nye stier under § 7 punkt i, for å kunne kanalisere ferdselen til ønskede områder.
Kraftledning
I høringsforslaget fra Fylkesmannen var det foreslått at motorisert ferdsel i forbindelse med vedlikehold, oppgradering og fornying av kraftledningen skal kunne foregå uten søknadsplikt.
Dette er vanligvis ikke standard der kraftledninger går gjennom verneområder, men Fylkesmannnes vurdering er at kraftledningens strekning i verneområdet er kort og at avstanden til vei er kort, slik at denne aktiviteten kan foregå uten at det er behov for en dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen står fortsatt ved den vurderingen.
Bestemmelsen om motorisert ferdsel ved akutt utfall er tatt ut av forslaget til verneforskrift det hjemles under nødvendig motorferdsel for vedlikehold av kraftledningen som er tillatt.
Prosess
Det er ikke inngått avtale om vern med grunneierne. Fohandlinger med grunneierne kan medføre endringer i grenser og vernebestemmelser.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Hestgjuvnatten vernes som naturreservat med justert grense i Vindnor- området som fremgår av vedlagte kart og med følgende endring i forskriften fra
høringsutkastet:
Presisering av verneformålet.
Det er presisert i bestemmelsene rundt vedlikehold av stier og sykling og ridning at dette er knyttet til veier og stier angitt i vernekartet.
«Felt elg og hjort» er endret til «felt storvilt» i bestemmelsene om uttransport, jf.
kommentarer til Laksejuv over.
Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
f) Nødvendig motorferdsel på eksisterende skogsbilveier avmerket på vernekartet.
§ 6 punkt e i høringsforslaget om motorisert ferdsel ved akutt utfall foreslås tatt ut da det er overflødig.
§ 7 punkt f i høringsforslaget om opprusting og utvidelse av skogsbilveier foreslås tatt ut.
Nytt punkt i § 7:
i) Etablering av nye stier Forslag til kart og verneforskrift er vedlagt.
7.3 Utvidelse av Finnemarka naturreservat, Lier og Modum kommuner
Området ligger sentralt i det større skogområdet Finnemarka som er avgrenset av Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og Drammenselva i sør og vest. Arealet er en utvidelse sørover fra det eksisterende Finnemarka naturreservat og omfatter et svakt bølget åslandskap med enkelte bratte lisider og elvedaler.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom å være leveområde for arealkrevende gammelskogsarter og krevende arter knyttet til kalkskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig
urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Området er vurdert til nasjonalt verneverdig isolert sett og i sammenheng med eksisterende naturreservat. Verdiene er særlig knyttet til områdets størrelse. Det er ikke kjent større naturskogsområder på det sentrale Østlandet i samme høydelag dominert av gran, og med samme forekomster av rødlista naturtyper og forskjellige kalkskogstyper- og rikmyrer. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
Hele arealet er LNF-område.
Mineralske ressurser
I NGU sine databaser er det ikke registrert mineralressurser eller grus- og pukkforekomster innenfor verneforslaget.
Inngrepsstatus i utvidelsesforslaget
Statnett SF eier og drifter to 420 kV sentralnettsledninger som går gjennom området. Det går skogsbilveier inn i området fra sør og øst, og det er tidligere traktorveier og hesteveier i området i forskjellig stand. Det er damanlegg ved Store Nykjua og Vesle Nykjua som er i drift og brukes til kraftproduksjon i Tronstad og Grytefoss kraftverk. Kraftverkene ligger utenfor verneforslaget. Det er også en gammel tømmerkistedam innenfor verneforslaget ved Øvre Damtjern som ifølge rettighetshaver ikke har vært driftet den senere tid. Det er åtte hytter i verneforslaget, der flere av disse består av flere bygninger. For nærmere beskrivelse av tekniske inngrep, se høringsutkast til forvaltningsplan.
Avgrensning
Det er ikke gjort endringer i avgrensning etter høringsforslaget.
Hovedsynspunkter i høringen
Advokat Magnus Dæhlin - Advokatfirmaet DSA AS uttaler seg på vegne av Mykleby Maskin AS. De viser til uttalelse til oppstartsmelding av 20. april 2017 om tinglyste rettigheter til regulering, fallrettigheter og adkomst i Finnemarka. De mener saken gjelder frivillig vern, og at det skulle vært involvert på samme måte som grunneier (Statskog). De gjør prinsipalt gjeldende at reguleringsmagasiner, nødvendig skogsbilveinett, de regulerte elveløpene, samt en nødvendig buffersone må unntas fra verneområdet fordi et vern vil vanskeliggjøre
fremtidig, nødvendig damrehabilitering, avskjære eventuell fremtidig reguleringsøkning og kraftutbygging, samt vanskeliggjøre adkomst og vedlikehold. Subsidiært gjør de gjeldene at det må inntas en spesifisert dispensasjonsbestemmelse som tillater opprusting og utvidelse av kraftanleggene. De mener videre de ikke er blitt involvert i verneprosessen i tråd med
naturmangfoldloven § 41 og gjeldende retningslinjer for saksbehandlingen. Etter Mykleby Maskin sitt syn er verneforslaget i strid med naturmangfoldloven §14 da det tilsidesetter hensynet til kraftproduksjon, og at det er fullt mulig å oppnå verneforskriftens formål uten å verne de eksisterende innretninger for kraftproduksjon. De viser til tilsvarende problemstilling i forbindelse med oppretting av Hemmeldalen naturreservat der Fylkesmannen i Hedmark besluttet å ta kraftproduksjonsområdet ut av verneplanen. Mykleby Maskin mener
Fylkesmannen ikke har oppfylt utredningsplikten, jf. naturmangfoldloven § 41 pga.
manglende utredning av forholdet til kraftproduksjon og vernets betydning for denne, og manglende utredning av verneverdier i tilknytning til de tekniske inngrepene. Dersom det ikke gjøres ytterligere utredning som kan påvise konkrete verneverdige forhold i forbindelse med de tekniske inngrepene vil Mykleby Maskin gjøre gjeldende at vernevedtaket er ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil. Dersom Mykleby Maskins krav ikke tas til følge vil vedtakets gyldighet kunne gjøres gjenstand for domstolprøving.
Direktoratet for mineralforvaltning viser til at utvidelsen omfatter malmforekomsten Slettfjella. Den har ikke fått noen vurdering økonomisk eller forvaltningsmessig av Norges geologiske undersøkelse, og direktoratet har derfor ikke opplysninger som tilsier at
forekomsten bør bli tatt hensyn til i verneprosessen. I sør viser de til at verneforslaget grenser til en undersøkelsesrett.
DNT Drammen og omegn takker for forståelse for behov ang. stier og løyper som nevnt i uttalelse til oppstartsmelding. De mener det er bra at det åpnes for at faste arrangementer kan søkes for en periode på 10 år. De kunne ønsket en litt videre fullmakt til montering av nye tavler/skilt, men aksepterer å måtte søke om det. De mener de foreslåtte reglene rundt bålbrenning er en sterk begrensning på vinterfriluftslivet, og ønsker at det skal være mulig med fyring av død/tørt trevirke. Subsidiært håper de at Fylkesmannen/Statskog kan tilrettelegge med ved på mye brukte leirplasser. De nevner arrangementene Nykjudagen, Torleif Haugsmarsjen og «Ut på tur Lier». De ønsker at sistnevnte arrangement med 40-65 deltakere skal kunne gjennomføres uten søknad.
Forsvarsbygg opplyser om at de har en installasjon på Breiliflaket som er i bruk og må tas hensyn til i verneforskriften.
Hauern på ski og Hauern på sykkel opplyser om arrangementene de har på eksisterende skogsbilveier i verneforslaget og om traséene disse følger. Hauern på ski samler opp til 1000 deltakere, mens Hauern på sykkel har 3-500 deltakere. I veikrysset ved Nordre Sneisene er det ønskelig med drikkestasjon. Det er behov for noe ferdsel med snøscooter/bil langs
skogsbilveiene for å merke traséer med mer. Arrangementet opplyser også om et lite teknisk anlegg ved veibommen ved Nordre Sneisa som brukes til tidtaking. Det er nedgravd og ikke synlig.
De ber om at arrangementenes interesser blir vurdert og eventuelt underlagt en form for dispensasjon som har et langt tidsperspektiv dersom det ikke vurderes at arrangementet kan gjennomføres innenfor den verneforskriften som foreslås.
Lier kommune viser til sin merknad av 24. april 2017 og registrer at forvaltningsplan og verneforslag er grundig utarbeidet og i stor grad ivaretar deres innspill. De trekker frem Torleif Haug Skifestival og forventer at dette arrangementet kan videreføres uten store endringer, og at det bør innlemmes i forvaltningsplanen. I forbindelse med oppsetting av informasjonstavler ber kommunen om at de v/undertegnede blir involvert, og at Statskog, DNT og evt. Glitrevannverkene også bør involveres.
Modum kommune mener forvaltningsplanen/verneforskriften tar tilstrekkelig hensyn til skogbrukets og friluftslivets nåværende bruk av området, og er svært positive til
Fylkesmannens vilje til å finne en løsning på nye løypetrasé fra Djupengrop til Breili.
Kommunen mener det vil være naturlig at det iht. til §7 pkt b. om kulturminner åpnes for oppsetting av informasjonsskilt, både for bosetting, historiske hendelser og ferdselsårer.
Modum kraftproduksjon KF viser til at de er eier av Beilidammen og Breilihytta innenfor eksisterende Finnemarka naturreservat hvor det foreslås ny verneforskrift og forvaltningsplan.
Breilihytta dekkes tilfredsstillende av foreslåtte vernebestemmelser. Selskapet ber i midlertid om at de gis adgang til motorisert ferdsel for å frakte utstyr og materiell ifb. mindre
vedlikeholdsarbeider, og at det gis adgang til å rydde vegetasjon inntil 5 meter fra dammen i
alle retninger. For større vedlikeholdstiltak og rehabilitering mener de det vil være naturlig å søke om dispensasjon.
Naturvernforbundet i Buskerud mener hele arealet som har vært på høring må vernes, og slutter seg for øvrig fullt ut til merknader fra Naturvernforbundet i Lier.
Naturvernforbundet i Lier mener hele arealet som er på høring må vernes, og fastholder sitt tidligere ønske om at (deler) av området ved Småvanna også må vernes. Forbundet ber om at ordlyden i §7 endres slik at det ikke skal bli mulig å legge om stier og etablere nye stier utover det som allerede er gjort, skiløyper inkludert. De ber om at det innføres et generelt forbud mot orienteringsløp, sykling, bruk av hest og kjerre, og at ridning på stier blir forbudt. De mener det blir og vil bli syndet mot bestemmelsene rundt bålbrenning og tørrkvist.
Naturvernforbundet ber om at unntaksbestemmelsen om nødvendig utsiktsrydding ved utsiktspunkt på Gjevlekollen fjernes, og er kritiske til at det er satt opp nytt bygg under verneprosessen. Forbundet mener videre det er beklagelig, uheldig og uforståelig at viltforvaltning ikke er omtalt i faggrunnlaget for vernet og verneforskriften. De har kommentarer rundt jakttider og jakttrykk på elg og skogsfugl, og mener primært det må innføres et generelt jakt- og fangstforbud på statsgrunn i reservatet, i det minste en streng regulering av jakt gjennom verneforskriften. De mener videre at private grunneiere bør ha rett til å jakte i samsvar med gjeldende forvaltningsplan, i tråd med gårdenes ressursgrunnlag og tradisjon, men at det bør være forbud mot fangst. De mener det innføres et generelt forbud mot bruk av 4-hjuling uten belter, også ifb. med vedlikehold av kraftledninger.
Naturvernforbundet mener økt bruk og tilrettelegging krever mer oppsyn, f.eks. av
småviltjegere. Avslutningsvis ber de om at det innføres forbud mot rydding av vegetasjon for etablering av nye leirplasser og for å tilrettelegge for jakt og fiske, samt at det innføres forbud mot løshunder.
Deler av uttalelsen gjelder utkastet til forvaltningsplan. Disse merknadene er ikke oppsummert her.
Norges vassdrags- og energidirektorat viser til at den foreslåtte utvidelsen av Finnemarka naturreservat inkluderer to dammer som disponeres til kraftproduksjon, samt Øvre Damtjern og to sentralnettsledninger. NVE forutsetter at vernebestemmelsene ikke må være til hinder for drift, vedlikehold og oppgradering/ fornying av eksisterende energi- og kraftanlegg, herunder rydding av eksisterende kraftledningstraseer. NVE ber om at oppgradering/fornying tas inn i vernebestemmelsens §4l da tradisjonelt vedlikehold ikke alltid er tilstrekkelig for å ivareta dammenes sikkerhet. De forutsetter at eksisterende veier som skal benyttes til drift av anleggene avmerkes på vernekart. Videre mener de at det bør gis adgang til motorisert ferdsel uten søknad ikke bare ved akutt utfall, men også i situasjoner der det er umiddelbar fare for akutt utfall.
Statnett SF viser til at de er berørt av utvidelsen av Finnemarka naturreservat ved at de har konsesjon til å eie, drifte og vedlikeholde transmisjonsnettledningene Nore 1 – Sylling og Ringerike – Sylling. Statnett har merknader til verneforskriften når det gjelder motorisert ferdsel, og ønsker ikke at det skal være søknadsplikt for å komme frem til ledningstraséen. De ønsker et møte med Miljødirektoratet for å diskutere saken. De er usikre på om
standardbestemmelsene rundt kraftledninger i verneområder er fulgt, og mener
bestemmelsene rundt motorisert ferdsel kunne vært tydeligere. De viser også til at det er foreslått andre bestemmelser i området Hestgjuvnatten. De ønsker en dialog med
Fylkesmannen og Miljødirektoratet rundt bestemmelser for motorisert ferdsel i verneområder,
og ønsker primært at det vurdereres en løsning med meldeplikt før motorisert ferdsel i
verneområder slik at Fylkesmannen har mulighet til å melde spesielle hensyn tilbake. Statnett viser videre til bestemmelsene og kommentarene rundt skogrydding, og bemerker at
forsyningsikkerheten må gå foran vernebestemmelsene. De er imidlertid interessert i å komme i en dialog med vernemyndighetene med tanke på å utarbeide en skjøtselsplan for delen av ledningstraséen som omfattes av verneforslaget. Avslutningsvis viser de til at de har startet å bruke droner til inspeksjon av ledningene, og at de ønsker å drøfte dette med
vernemyndighetene.
Statskog Børresen AS viser til tidligere dialog om verneforskrift og innspill på grenser. De har noen konkrete innspill til verneforskriften og kommentarer til forvaltningsplanen.
Sistnevnte blir oppsummert i arbeidet med ferdigstillelse av forvaltningsplanen. Statskog spiller inn et areal sør for Nordsneisa der de ønsker å ta ut masser til vedlikehold av eksisterende veier uten søknad. De mener det er uklart hva som er direkte tillatt av
motorferdsel i verneforskriftens §6c og hva som er søknadspliktig etter verneforskriftens § 7n, og ber om at dette presiseres.
Viken skog har gitt innspill på vegne av de private skogeierne som har tilbudt areal gjennom ordningen med frivillig vern. De viser til at Skjærsvannet tidligere er regulert for å gi vann til grønnsaksproduksjon i Lierdalen, og at vernegrensen må justeres vekk fra vannet eller at det må tas inn et unntak fra vernebestemmelsene for å tillate dette. Det gis også innspill rundt mulige mindre justeringer av grensen som ønskes vurdert nærmere for å ivareta sol- og utsiktsforhold rundt hytter i og like ved verneforslaget. Videre viser Viken Skog til to
gapahuker innenfor verneforslaget, motorferdsel til hytter og til preparering av skiløyper, samt Statnetts driftsveier/trakorsleper som som må avmerkes på vernekartet og hensyntas i
forskriften. Hvis det ikke oppnås enighet om grunneiers bruk av hytte på Lurtopp inkl.
transportmuligheter, foreslås det at vernegrensen flyttes i området. De viser også til at det foregår kalking av vann som må inn i verneforskriften.
Fylkesmannens vurdering Generelt
Fylkesmannen konstaterer at det er flere innspill til høringsforslaget, men at ingen
høringsparter har fremmet motforestillinger mot verneforslaget som helhet. Det har for de fleste interesser vært mulig å finne løsninger som ivaretar disse og verneformålet. De
vesentligste merknadene er knyttet til fallrettigheter og reguleringsanlegg fra eieren av disse.
Avgrensning
Det er ikke gjort endringer i avgrensningen fra høringsforslaget. Fylkesmannen er enig med Naturvernforbunndet i Lier at området rundt Småvanna med fordel kunne vært innlemmet i verneforslaget, men tilrår av hensyn til arronderingen av verneområdet at det holdes utenefor.
Det er ikke påvist viktige naturverdier på det aktuelle arealet.
Friluftsliv og tilrettelegging
Det er ulike syn på hvor strenge vernebestemmelsene skal være når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv. Fylkesmannen har utarbeidet vernebestemmelser på bakgrunn av nåværende bruk, verneverdier og innspill til oppstartsmeldingen, samt nasjonale føringer for
tilrettelegging og bestemmelser rundt bruk av verneområder til friluftsliv. Fylkesmannen ser at det kan være ulike brukerinteresser i et mye brukt område som Finnemarka, men mener dette i større grad er konflikter mellom brukerinteresser enn konflikter mellom brukerne og verneverdiene. Fylkesmannen viser til at større arrangementer må omsøkes, men at det kan gis
flerårige tillatelser (inntil fem år) til slike. Vi ser det som naturlig at allerede etablerte
arrangement kan videreføres. Fylkesmannen ønsker dialog med arrangørene der man er i tvil om et arrangement er i strid med vernesbestemmelsene for å finne forutsigbare løsninger.
Forskriftsteksten er justert noe for å være oppdatert til siste standard på dette punkt.
Fylkesmannen ser at kravet om å kun bruke tørrkvist fra bakken er begrensning på
friluftslivet, spesielt vinterstid, i et så stort verneområde som Finnemmarka naturreservat vil bli. Fylkesmannen foreslår at forskriften justeres noe på dette punktet slik at bålbrenning med tørrkvist og medbrakt ved blir tillatt, men at det ikke skal felles tørr gran eller furu.
Fylkesmannen har hatt dialog med Statskog om fornying av hytta på Gjevlekollen, men vist til at det er Lier kommune som er reguleringsmyndighet. Fylkesmannen mener det på sikt kan være behov for noe utsiktsrydding for å beholde Gjevlekollen som er utsiktspunkt for
friluftslivet, og vil derfor ikke fjerne dette punktet. Det er imidlertid søknadspliktig, og vil måtte gjøres skånsomt.
Fylkesmannen mener at grunneierne og myndighetene må ivareta viltforvaltningen i området iht. naturmangfoldloven og viltloven, og legger til grunn at det i tråd med praksis fra
skogvernsaker ikke legges opp til at viltforvaltning og jakt reguleres av verneforskriften. Når det gjelder kalking mener Fylkesmannen at dette ivaretas gjennom mulighet for å gi tillatelse til tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk i §7.
Kraftproduksjon/regulering
Fylkesmannen viser til at dette er en todelt verneprosess der det både er tilbud areal fra private grunneiere gjennom ordningen med frivillig vern, og myndighetsstyrt vern av areal eid av Statskog Børresen AS. De aktuelle anleggene for kraftprodukusjon ligger på Statskog
Børresen AS sin grunn. Fylkesmannen mener man ikke kan legge til grunn at frivillighet skal gjelde for alle berørte interesser i slike prosesser. Ordningen med frivillig vern av skog er rettet mot private skogeiere som tilbyr areal for vern. Utover det kan det være ulike interesser og syn på et verneforslag som må avveies i verneprosessen.
Fylkesmannen mener vernebestemmelsene ikke vil være til vesentlig hinder for drift og vedlikehold av eksisterende anlegg. Tiltak som krever ny arealbruk og terrenginnrep vil måtte omsøkes iht. verneforskriftens §7 punkt k. Når det er nødvendige tiltak for å vedlikeholde anleggene og for å tilfredsstille myndighetens krav til sikkerhet til anleggene, vil det bli gitt tillatelse. I slike saker kan det være behov for å stille vilkår for å ivareta verneverdiene, og Fylkesmannen mener derfor det må være søknadspliktig. Fylkesmannen mener at behovet for fornying/oppgradering er ivaretatt av § 7 punkt k, jf. NVEs kommentarer rundt dette.
Fylkesmannen har imidlertid presisert bestemmelsene for å tydeliggjøre at
oppgradering/fornying av kraftanleggene også er omfattet av denne bestemmelsen. Vi understreker at hensikten med denne bestemmelsen ikke er tiltak for opprusting og utvidelse av anleggene, da det kan føre til en ytterligere negativ påvirkning på verneverdiene.
Fylkesmannen kan ikke imøtekomme Mykleby Maskin AS på kravet om å ta ut
reguleringsmagasiner, nødvendig skogsbilveinett, de regulerte elveløpene, samt en nødvendig buffersone fra verneforslaget. En slik grense vil etter Fylkesmannens vurdering være veldig uheldig naturfaglig fordi det gir et svært fragmentert verneområde, og åpner for inngrep i sentrale deler av verneforslaget. Vi mener dette ikke kan sammenlignes med andre verneområder som f.eks. Hemmeldalen naturreservat hvor det var mulig å legge
reguleringsmagasinet utenfor verneområdet samtidig som man ivaretok en hensiktsmessig arrondering. For øvrig viser vi til vurderingene og kommentarene rundt avgrensning i
høringsforslaget. Fylkesmannen mener det heller ikke bør åpnes for opprusting og utvidelse av kraftanleggene. Formålet med naturreservatet er å bevare et stort skogområde som
representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Vassdragene er en del av dette formålet, og ytterligere inngrep og/eller regulering i vassdragene vil virke
negativt inn på dette. Regulering av vassdragene har vært konfliktfylt lokalt, og anleggene er innkalt til konsesjonsbehandling. Denne avgjørelsen er påklaget og har siden 2009 ligget til behandling i Olje- og energidepartementet. Det er heller ikke fremmet konkrete planer for opprusting eller utvidelse av anleggene. Fylkesmannen mener det heller ikke er påregnelig å få tillatelse til dette uavhengig av verneforslaget.
Fylkesmannen er ikke enig i at Mykleby Maskin AS ikke er involvert i verneprosessen i tråd med naturmangfoldloven §41. Fylkesmannen viser til at Mykleby Maskin AS er varslet om oppstart av verneprosessen i tråd med kravene i naturmangfoldloven. På bakgrunn av innspill til oppstartsmeldingen tok Fylkesmannen direkte kontakt med Mykleby Maskin i e-post av 14. juni 2017 for å opprette dialog. Denne henvendelsen ble ikke besvart. Videre har Mykleby Maskin fått verneforslaget på høring og uttalt seg til dette. Fylkesmannen mener dermed Mykleby Maskin er blitt tilstrekkelig involvert i verneprosessen og hatt muligheter til å fremme sine synspunkter. Fylkesmannen ser at selskapet med fordel kunne blitt varslet om den naturfaglige kartleggingen som fant sted i 2011, men mener dette ikke har hatt betydning for verneprosessen eller Fylkesmannens tilrådning for vern, ei heller at det er brudd på naturmangfoldlovens bestemmelser for saksbehandling.
Fylkesmannen kan ikke se at verneforslaget er i strid med naturmangfoldloven § 14.
Fylkesmannen mener en eventuell opprusting eller utvidelse av de forholdsvis begrensete kraftressursene i de berørte vassdragene ikke kan vektes som en viktig samfunnsinteresse. I Lier kommune er det eksempelvis tidligere anslått et produksjonspotensial på 6,9 GWH av et potensiale på 868,1 GWH totalt i Buskerud (Jensen 2004). Samtidig viser vi til regjeringens mål om 10 % skogvern, og at det foreslåtte verneområdet er vurdert som nasjonalt verdifullt.
Heller ingen av de andre høringspartene har kommentert det som problematisk at potensielle vannkraftressurser ikke kan realiseres som følge av verneforslaget. Førøvrig vil dette også være en del av Miljødirektoratets, depertementenes og regjeringens vurdering før
vernevedtak.
For Breilidammen mener Fylkesmannen det er tilstrekkelig at Modum kraftproduksjon KF kan søke om motorisert ferdsel for mindre vedlikeholdsarbeider, og at dette kan gis som en flerårig tillatelse ved behov. Vegetasjon som kommer i direkte konflikt med dammen mener Fylkesmannen at kan fjernes som en del av det nødvendige vedlikeholdet.
Fylkesmannen mener at ønsket fra grunneierne om å ta ut vann til landbruksformål fra
Skjærsvannet kan gjøres uten vesentlig konflikter med verneformålet, og tilrår at det tas inn et punkt rundt dette i verneforskriften. Vi forutsetter i midlertid at uttaket er i tråd med gjeldende lovverk.
Kraftledninger
Fylkesmannen er enig med Norges vassdrags- og energidirketorat i at motorisert ferdsel uten søknad også skal kunne tillates ved fare for akutt utfall på kraftledningene. Dette er i tråd med nyeste praksis i vernesaker, og forskriften er justert på dette punkt. Fylkesmannen mener det derimot er behov for å opprettholde søknadsplikten når det gjelder øvrig motorisert ferdsel for vedlikehold. Dette for at forvaltningsmyndighetene skal ha mulighet til å styre hvilke typer
kjøretøy som benyttes og til hvilken tid eller etter hvilken trasé kjøringen skal skje. I
forbindelse med vedlikehold av fundamenter til kraftledningen i det foreslåtte verneområdet oppsto det eksempelvis forholdsvis mye kjøreskader som kunne vært unngått. Fylkesmannen mener ønsker om endringer rundt denne praksis må tas på nasjonalt nivå. Det er korrekt at det er foreslått andre regler i området Hestgjuvnatten, men bakgrunnen for dette er at det er kort avstand fra eksisterende vei til kraftledningstraséen, og at traséens lengde gjennom
vernområdet er kort.
Fylkesmannen er positiv til Statnetts forslag om dialog rundt en skjøtselsplan for skogrydding i kraftledningstraséen og vil ta initiativ til dette i forbindelse med sluttføring av
forvaltningsplanen for området.
Veger og masseuttak
Eksisterende skogsbilveger vil bli avmerket tydelig på vernekart. Fylkesmannen foreslår at veiene skal være stengt for allmenn motorisert ferdsel, men med en rekke unntak som ivaretar forvaltning av eiendom, anlegg og andre interesser i området. Fylkesmannen mener primært at uttak av grus/masse til veivedlikehold må foregå utenfor verneområdet, men har foreslått at det kan søkes om uttak dersom det oppstår spesielle behov hvor det ikke er hensiktsmessig å hente masser utenom verneområdet.
Prosess
Det er ikke inngått avtale om vern med grunneierne. Fohandlinger med grunneierne kan medføre endringer i grenser og vernebestemmelser, jf. innspill fra grunneierne over.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Finnemarka naturreservat utvides iht. til grense i vedlagte kart og verneforskrift som ved høring med følgende endringer:
- Presisesering av verneformål
- Presisering av at kraftanlegg også er omfattet av § 7 punkt k.
- Tillatelse til motorisert ferdsel ved fare for akutt utfall er tatt inn i § 6 punkt f.
- Justering av bestemmelse rundt bålbrenning.
- Nytt punkt i § 4: Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
m) Uttak av vann for landbruksformål fra Skjærsvannet i tråd med gjeldende lovverk.
Forslag til kart og verneforskrift er vedlagt. Høringsutkast til forvaltningsplan følger også vedlagt, dette vil bli endelig behandlet og godkjent etter vernevedtak.
Det er gjort noen mindre justeringer av tekst og oppsett i verneforskrift for samtlige områder, jf. kommentarer over og for å gjøre bestemmelsene mest mulig ryddige og iht. dagens
standard.
8. Litteratur
Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. & Sverdrup-Thygeson, A. 2017.
Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA-rapport 1352. 149 s.
Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Hestgjuvnatten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
utredning. (http://borchbio.no/narin/?nid=5547)
Hofton T. H. 2017. Naturverdier for lokalitet Hestjuvnatten tillegg 2016, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus.
(http://borchbio.no/narin/?nid=6072)
Hofton T. H. 2017. Naturverdier for lokalitet Laksejuv, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (http://borchbio.no/narin/?nid=6071)
Jensen, T. (red), Voksø, A., Stensby, H., Mølmann, K., Tovås, C., Skau, S., & Kavli, O. 2004.
Beregning av potensial for små kraftverk i Norge. Rapport nr 19-2004. Norges vassdrags- og energidirektorat.
Midteng, R. 2012. «Naturfaglig registreringer av verneverdier i tolv områder på Statskog sin grunn på Østlandet. Sluttrapport av områder registrert i 2011.
Asplan Viak rapport 2012. Unummerert. 227 s.
9. Vedlegg
Forslag til forskrift og vernekart for Laksejuv naturreservat
Forslag til forskrift og vernekart for Hestgjuvnatten naturreservat
Forslag til forskrift og vernekart for Finnemarka naturreservat
Forvaltningsplan for Finnemarka naturreservat, høringsutkast
Forslag om vern av Laksejuv naturreservat i Krødsherad kommune i Buskerud fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon ...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 37 og § 62. Fremmet av Klima- og
miljødepartementet.
§ 1 Formål
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel naturskog med spesielle verdier knyttet til bekkekløft og rike skogtyper. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et rikt artsmangfold særlig av lav og karplanter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
§ 2 Geografisk avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 213/1 i Krødsherad kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1378 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet … 201*. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Krødsherad kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3 Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d. Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt.
§ 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a. Sanking av bær og matsopp.
b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d. Beiting.
e. Utsetting av saltsteiner i samsvar med gjeldende lovverk.
f. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
g. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt og forsiktig rydding av kvist og småbusker i skuddfeltet.
h. Rydding og vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekart, dvs. fjerning av greiner og nedfall over traseen, samt vedlikehold av skilting og merking.
