Barn og unges utvikling og psykiske helse
Camilla Stoltenberg
Direktør, Folkehelseinstituttet
Hva skal mestres?
Barn og unges psykiske helse Psykisk helse i skolen
Forebygging
Hvert år har 16-22% av voksne minst én psykisk lidelse.
De vanligste er angstlidelser, depresjon og ruslidelser.
Kilde: Psykisk helse i Norge 2018, FHI.
01-4 years 15-19 years 30-34 years 45-49 years 60-64 years 75-79 years 90-94
Psykiske lidelser og rus gir stort helsetap blant unge voksne
Ikke-dødelig helsetap i ulike aldersgrupper, 2017.
Psykiske lidelser og ruslidelser
Kilde: Global Burden of Disease/vizhub.healthdata.org
14%
har skyldfølelse ved spising.
De fleste studenter sier de har god eller svært god helse.
14%
plages svært mye av eksamensangst.
20%
har skadet seg selv med vilje.
4%
oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
Kilde: Studentenes helse- og trivelsundersøkelse 2018.
1,45 1,5 1,55 1,6 1,65 1,7 1,75
2010 2014 2018 0
1 2 3 4 5
2010 2014 2018
60 65 70 75 80
2010 2014 2018
Flere med god fysisk helse
Andel med selvrapportert god eller svært god helse
Økt psykisk symptomtrykk
Gjennomsnittskår for psykiske plager (HCSL-25 total)
Økt bruk av medisiner
Minst ukentlig bruk av medisiner siste 4 uker
Sovemedisin Antidepressiva
Beroligende
Bedre fysisk helse, men dårligere psykisk helse og økt medikamentbruk
Kilde: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018
Barn og unges psykiske helse
7%
i førskole- og skolealder har symptomer forenlige med en psykisk lidelse.
5%
i alderen 0-17 behandles hvert år i
psykisk helsevern for barn og unge (BUP).
Ni av ti barn og unge oppgir at de er
fornøyde eller svært fornøyde med livet.
Kilde: Folkehelserapporten, FHI.
Jenter har overhyppighet av depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser fra puberteten av.
Gutter har høyere risiko for ADHD,
autismespekterforstyrrelser, Tourettes og for atferdsforstyrrelser.
Kilde: Folkehelserapporten
Gutter og jenter utvikler psykiske lidelser i forskjellige aldre
Antall personer per 100 000 med diagnosekode for psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse etter alder, 2016.
Jenter Gutter
Kilde: Psykisk helse i Norge. FHI, 2018.
Alder 20
10
5 15
40 80
0 4 8 12 16 20 24 28
2008 2010 2012 2014 2016 2008 2010 2012 2014 2016
Depresjon: økt forekomst blant jenter 15-17 år
Antall per 1000 med diagnosekode for depresjon, 2008-2016.
Gutter Jenter
15-17 år 10-14 år 5-9 år
Kilde: Folkehelserapporten, FHI.
0 5 10 15 20 25
2007 2010 2013 2016 2007 2010 2013 2016
Kilde: Folkehelserapporten, FHI.
Antidepressiva: økende forskriving i alderen 15-17 år
Antall per 1000 med utlevert antidepressiva minst én gang i perioden 2007-2016.
15-17 år 10-14 år 5-9 år
Gutter Jenter
0 5 10 15 20 25
2008 2010 2012 2014 2016 2008 2010 2012 2014 2016
Angst: økende forekomst blant unge jenter og gutter
Antall per 1000 med diagnosekode for angst, 2008-2016.
Kilde: Folkehelserapporten, FHI.
Gutter Jenter
15-17 år 10-14 år 5-9 år
2008 2010 2012 2014 2016 0
2 4 6 8 10
2008 2010 2012 2014 2016
Økende diagnostisering av autismespekterforstyrrelser
Antall per 1000 med diagnosekode for autismespekterforstyrrelser, 2008-2016.
0-4 år
Kilde: Folkehelserapporten, FHI.
15-17 år 10-14 år 5-9 år
Gutter Jenter
Trivsel og mestring i skolen
De fleste har det fint på skolen
Fordeling av svar på spørsmål blant elever i Ungdata junior 2018
Kilde: Ungdata junior 2018
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %
Jeg kjeder meg i skoletimene Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen Jeg har det alltid bra i friminuttene Jeg føler at jeg passer inn blant elevene i klassen Lærerne bryr seg om meg
Helt enig Litt enig Litt uenig Helg uenig
14% av gutter og 24% av jenter i 7. trinn har ofte følt seg stresset.
27%
av jenter i 7. trinn gruer seg veldig når de skal ha en prøve (gutter 14%)
14%
stengt ute, plaget eller truet av andre barn minst en gang i måneden.
15%
har ofte eller veldig ofte søvnproblemer.
13%
av jenter på ungdomsskolen er veldig mye plaget av ensomhet (gutter 4,9%)
Kilde: Ungdata junior 2017-2018
Kilde: Ungdata 2018, nasjonale resultater.
0 5 10 15 20 25
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Flere jenter rapporterer høyt nivå av depressive symptomer
Jenter
Gutter
Prosentandel i ungdomsskolen som rapporterer høyt nivå av depressive symptomer, %
Flere gutter har utviklingsvansker
Andel elever vurdert av lærere til å ha utviklingsvansker
Kilde: Skolestudien: Læringsmiljø, skoleferdigheter og utviklingsvansker. FHI, 2016.
0% 4% 8% 12% 16%
Fysiske funksjonsvansker Autistiske trekk/autisme/Aspergers syndrom Generelle lærevansker Hyperaktivitet Atferdsvansker Forsinket eller avvikende språkutvikling Emosjonelle vansker Lesevansker Konsentrasjons-/oppmerksomhetsproblemer
Gutter Jenter
Kilde: Skolestudien: Læringsmiljø, skoleferdigheter og utviklingsvansker. FHI, 2016.
Utviklingsvansker koblet med dårlige skoleferdigheter
Andel (%) med dårlige skoleferdigheter i ulike grupper av utviklingsvansker
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Autistisme/autistiske trekk Fysiske funksjonsvansker Generelle lærevansker Hyperaktivitet Atferdsvansker Språkvansker Emosjonelle vansker
Lesevansker Konsentrasjonsvansker Ingen utviklingsvansker
%
Hva vet vi om forebygging i skolen?
Vi vet mye om faktorer som er viktige for psykisk helse.
Men få tiltak har dokumentert effekt.
Kunnskapen om hva som virker er i utvikling
Stort antall nye studier og en rekke nye kunnskapsoppsummeringer i 2018.
Stort behov for norske og nordiske primærstudier med relevans for lokale forhold og ordninger.
Det er tilfeldig hva vi har evidens for.
Bør definere kunnskapsbehov, bygge kunnskapssystem, prioritere forskning.
Skolen er en god arena for forebygging
Depresjon og angst kan forebygges på kort sikt gjennom spesifikke tiltak i skolen.
Grunn til optimisme for forebygging av depresjon og angst gjennom systematiske intervensjoner i skolen.
NOU 2019:3 og livsmestring
Læring av mestringsstrategier og bevisstgjøring om psykiske vansker kan virke forebyggende.
Livsmestring bør inn i et eget fag.
Undervisning i livsmestring krever egen kompetanse. Bidrag fra yrkesgrupper utenfor grunnskolen bør utredes.
Takk for oppmerksomheten
Les Folkehelserapporten på www.fhi.no
