ALTERNATIV TIL VOLD
Forum for rus og psykisk helse i Vestfold Torsdag 11. mai 2017
Psykologspesialist Per Stjernelund
VOLD I NÆRE RELASJONER
Torsdag 11.05.17 kl 13:30 – 16:30
Program:
-Hva gjør det med barna -Den utsatte voksne
-Utøveren
-Hvordan avdekke vold -Hvordan snakke om vold -Forberedelser
-Sikkerhetstenkning
-Farevurderinger
ALTERNATIV TIL VOLD
ATV – startet i 1987
Vold i nære relasjoner
11 kontorer i Norge
Fire kontorer i Sverige, et på Island, et i Danmark
og et på Åland
ATV-VESTFOLD
Fem psykologer, to psykologspesialister
Arbeid med voldsproblemer etter ATV- modellen individuelt eller i gruppe
Hovedmandatet til ATV-Vestfold: behandling til utøvere av partner/familievold
Tilbud til partner gjennom familievernkontoret
Traumebehandling med EMDR
Samtaler med familier utsatt for vold
Begrenset tilbud til ungdom
I skuggan av våldet
FILM
HVA ER VOLD
”Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person, som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, og får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte og gjøre noe den vil”
Isdal, 2000 (Kursiv Råkil)
HVA ER VOLD
HANDLING:
”Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person, VIRKEMIDDEL:
som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, KONSEKVENS:
og får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte og gjøre noe den vil”
Isdal, 2000 (Kursiv Råkil)
KONFLIKT V.S. VOLD
VOLD
HANDLING:
”Vold er enhver handling rettet mot en annen person, VIRKEMIDDEL:
som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, KONSEKVENS:
og får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte og gjøre noe den vil”
…nå og i tiden framover: LATENT VOLD
MAKTMISBRUKENDE: fysisk styrke, kulturgitte rettigheter
KRANGEL
Kjefte
Mase
”Jeg har rett, du har feil!”
VOLD I NÆRE RELASJONER OG KJØNN
- Menns vold får mer alvorlige fysiske konsekvenser - Drap i nære relasjoner: 9 menn og 1 kvinne er utøver - Kvinner er reddere enn menn
- Flere kvinner blir innlagt på sykehus
Vold et resultat av Avmakt
Avmakt kan være knyttet til en konkret følelsesopplevelse, men også til mange menneskers forhold til eget følelsesliv. På ATV hvor det kommer flest mannlige utøvere av familievold, er avmakt spesielt knyttet til ”umandige følelser” som det å føle seg liten, utilstrekkelig, skamfull, krenket, ydmyket etc.
EKSEMPLER PÅ AVMAKT
«Jeg holdt ikke ut den skrikinga» (Manglende mestring)
«Hun fikk meg til å føle meg motbydelig» (Takler ikke såre følelser eks å føle seg liten og avvist)
«Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og hun ville ikke høre etter»
(Frustrasjon, manglende mestringsstrategi)
«Rullegardina gikk ned, jeg vet ikke hva som skjedde» (Manglende kontakt med egne følelser)
VOLD
Vold kan beskrives som avmaktens motstykke. Vold får utøveren til å kjenne seg sterk og mestrende.
Vold blir en måte å snu en avmaktsfølelse til en opplevelse av makt, styrke og kontroll.
ULIKE FORMER FOR VOLD
- Fysisk vold - Psykisk vold
- Direkte og indirekte trusler
- Degraderende og ydmykende adferd - Isolering
- Kontrollering - Intens sjalusi - Emosjonell vold - Materiell vold - Seksuell vold - Latent vold
LATENT VOLD
Utøver opplever volden som enkeltstående hendelse.
Den utsatte opplever at volden er med hele tiden, i kraft av dens mulighet.
Den latente volden kan lett utvikle seg til å bli den dominerende
voldsformen for de som utsettes. Risikoen for ny vold vil kunne styre mye av det den utsatte gjør og atferden blir strategisk for å unngå ny vold, eller
utløse vold.
Den latente volden er ikke kun våre bevisste forventninger om ny vold – også kroppen husker tidligere vold og automatiske reaksjoner kan sette kroppen i beredskap ved det minste tegn på fare for ny vold.
HVOR UTBREDT ER VOLD I NORGE?
- 80 000 kvinner utsettes for vold.
- 100 000 barn fra 0 – 18 år utsettes for vold.
- Hvert år kommer ca 3000 barn i kontakt med krisesenteret.
- Ca 10 – 20 % av alle voksne menn reagerer med en eller flere av voldsformene når det oppstår en konflikt i nære relasjoner.
- Vold starter ofte i det små. All erfaring viser at volden vil fortsette og bli verre og mer omfattende hvis utøver ikke får hjelp.
NIBR-rapporten 2005
VOLD ER ET HELSEPROBLEM
Alvorlige fysiske og psykiske skader hos alle de involverte
VOLDENS OMFANG
Familievold kan øke i frekvens og blir mer brutal når en kvinne blir gravid.
Vold utspiller seg oftest i småbarnsperioden.
SVANGERSKAPET – ØKT RISIKO FOR VOLD
HVORFOR SKJER DETTE:
- Han kjenner seg avvist
- Fosteret er en trussel for sjalu partner
- Hans usikkerhet og avmakt over ny livssituasjon - Fosteret representerer økt ansvar for partneren
- Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat – med økt risiko for avdekking
- Endring i kvinnens utseende kan provosere
- Svangerskapet kan vekke opplevelser på et ubevisst plan fra egen oppvekst
- Menn som reagerer med vold på stress/frustrasjon/avvisning, retter volden mot det som han oppfatter som årsak – mors mage, bryst og kjønnsorganer
VOLDENS OMFANG
Barn oppfatter 80 % av den volden som foregår i familien
Ca 50 % av barna har sett og hørt at foreldrene bruker vold mot hverandre
Vitne til vold - utsatt for vold
VITNEBEGREPET
Direkte tilstede (øyenvitner) – 50 % av barna - Tilskuer
- Griper inn mellom mor og far - Blir involvert av mor eller far
- Henter hjelp – blir involvert av andre - Beskytter søsken
Tilstede gjennom å høre volden
- Aggressive ord – skrikene – gråt/redsel – fantasiene – angsten – utryggheten – avmakten
Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden - De fysiske, psykiske og materielle skadene - Foreldres omsorgsevne
Familiekultur - en oppvekst i utrygghet
VOLDENS INNFLYTELSE PÅ FAMILIELIVET
Volden preger all samhandling
Mor og barns atferd organisert rundt det å være snill, grei og pliktoppfyllende for å unngå ny vold
Mor og barns adferd er organisert rundt oppmerksomheten mot faresignal. Konstant ”på vakt” holdning i familien
Utrygghet som normaltilstand. Mor og barn under konstant stress
Mor og barn utsatt for definisjonsmakt. Mor den skyldige, og barna påvirket til å klandre henne. Og til å bagatellisere og minimalisere hans overgrep
Barn kan distansere seg fra mor, og bli voldelig mot henne, som et resultat av fars definisjonsmakt
FAMILIEVOLD
Belastningen med å bli utsatt for vold og overgrep er
gjennomgripende og påvirker alle aspekter ved barnets utvikling.
Den er ikke bare en erfaring du har med deg, den blir det bakteppet senere erfaringer faller inn i og forstås ut fra.
Erfaringen påvirker hjernens utforming og individets psykiske
fungering
FAMILIEVOLD
Barnets utvikling foregår i samspillet mellom barnet og andre personer.
I familier med vold blir dette samspillet forstyrret.
De første 2-3 årene er en spesielt kritisk periode.
Reparasjon er mulig.
Trygghetssirkelen
Fokus på barnets behov
© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin &
Powell
•Beskytt meg
•Trøst meg
•Vis godhet for meg
•Organiser følelsene mine
•Pass på meg
•Vær god mot meg
•Hjelp meg
•Fryd deg over meg
Være der for meg når jeg søker deg
Jeg trenger deg til å..
Jeg trenger deg til å..
Støtte min utforskning
Utrygghetssirkel D
© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin &
Powell
Jeg trenger deg men du er så skremmende eller skremt så jeg har ingen jeg kan støtte meg til og
jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…
Desorganisert tilknytning representerer det forferdelige
paradoks når forelderen er kilden til barnets frykt og trygg havn samtidig. Dette paradokset gjør barnet kronisk redd og i fare for å miste emosjonell- og atferdsmessig kontroll, og reduserer tilliten til at forelderen er en kapasitiet.
Reparasjonssirkel
Hvordan hjelpe barnet mitt til å tro på at jeg kan sørge for gode løsninger
© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin &
Powell
Jeg trenger at du:
•Er rolig
•Tar styring
•Er vennlig
•Er med meg til vi begge forstår mine følelser (som er for sterke for meg til at jeg kan håndtere de alene)
•Hjelper meg tilbake på sporet (gi meg en ny mulighet)
Jeg trenger deg Når jeg er ute av meg
(frustrert, tilbaketrukket, sutrete, krevende, ute av
kontroll) så er det slik at… Jeg greier
ikke å håndtere følelsene mine
KONSEKVENSER
Relasjonsvansker og utrygg tilknytning i familier med vold
Omsorgsrelasjonen kobles til angst/ frykt
Oppmerksomheten rettes mot voldsutøveren
Morens affektive intoning overfor barnet reduseres eller forstyrres
Mentalisering forstyrres
Mangelfull utvikling av følelser
FAMILIEVOLD
- Traumers betydning for barnets utvikling:
- PTSD (Post traumatisk stresslidelse):
Symbolske eller direkte gjenopplevelser av traumet som mareritt, lek, selvskading, aggresjon, søvnvansker, hypersensitivitet, angst, frykt eller sinne
Tilbaketrekning, holde følelsene på avstand
→Manglende regulering av følelser og vansker med informasjonsbearbeiding
FAMILIEVOLD
Traumers betydning for barns utvikling:
-Hjernen blir påvirket:
Unormalt høy konsentrasjon av kortisol (stresshormon) over tid.
Påvirket og redusert vekst av ulike hjernestrukturer.
Amygdala
Følelseshjernen
VÅRE OVERLEVELSESMEKANISMER
amygdala -> ALARM!
FARE
Kortisol
Freeze
- Når du ikke har en annen utvei
Fight/flight
- Når du skal håndtere en trussel, og tilknytningssystemet ikke kan brukes
VÅRE OVERLEVELSESMEKANISMER
Kortisol
Freeze
- Når du ikke har en annen utvei
Fight/flight
- Når du skal håndtere en trussel, og tilknytningssystemet ikke kan brukes
VÅRE OVERLEVELSESMEKANISMER
Kortisol Tilknytning
-Å bruke andre til hjelp med trygghet/utrygghet - Når du har trygge mennesker rundt deg
FORTELLER BARNA?
- Hemmeligholdelse - Ensomhet
- Utrygghet - Redsel
- Uforutsigbarhet
- Forsøker heller å unngå volden - Påtar seg skyld
- Skam
BARNS REAKSJONER PÅ FAMILIEVOLD
- Irritabilitet og uro - ADHD
- Konsentrasjonsvansker
- Forsinket utvikling (bla språk, uten bleie) - Søvnforstyrrelser
- Spiseproblemer - Negativt selvbilde - «Stille og usynlig»
- Emosjonelt ubehag - Redd for å være alene - PTSD – lignende symptom
Hva med barna?
Påført traumer Fratatt omsorg
Redsel Tristhet
Sinne ADHD?
En oppvekst i
utrygghet
FAMILIEVOLD
Avmakt → Utvikling av egne voldsproblemer
DEN UTSATTE VOKSNE
HVA TENKER HUN?
Jeg fortjener det
Ingen andre må få vite det
Det er min skyld
Hadde det ikke vært for at jeg fulgte etter, ville det jo aldri
skjedd
Jeg er dum (skam)
Jeg er stygg (skam)
- Det er ingen andre som vil ha meg (skam)
- Han har aldri gjort dette mot
andre (skam)
Hvordan skal det gå med barna
hvis vi flytter fra hverandre?
Det har bare skjedd noen få ganger
Han er nesten alltid snill
Det er synd på ham, det er bare
jeg som forstår ham.
Det jeg opplever er ikke så ille
som det andre opplever, de som
kommer på krisesenter.
Hvordan har den utsatte det?
Angst
Lav selvfølelse
Selvfølelsen er koblet til utøverens bekreftelse
Skam Skyld Depresjon Fysisk sykdom
Redusert evne til å ta seg av barna
HVORFOR GÅR HUN IKKE?
Voldsutsatte formidler ofte:
-Ambivalens -Skyld og skam -Svekket selvbilde -Frykt
-Økonomisk avhengighet
-Hensyn til barn og samværsordning
-Manglende opplevelse av å være utsatt for vold («jeg har det ikke så
ille som de som kommer på krisesenter»)
EN HISTORIE OM VOLD
VOLD
Utløser
”Honeymoon”
Spenningsfasen/
Oppbyggingsfasen
UTØVEREN
EN HISTORIE OM VOLD
Startfasen
Oppbyggings- fasen
Avmakt situasjonen
Skam og skyld
VOLD
VOLDSSIRKELEN
VOLD
Skam og skyld
Aktiv glemsel og offerrolle Avmaktsituasjonen
”Jeg har forsøkt å gå, men da
følger hun bare etter.”
”En gang skled jeg i sokkelesten
bortover kjøkkengulvet og dultet
borti henne slik at hun falt og slo
hodet i kjøkkenbenken.”
”Hun hadde en følelse av å bli
kvalt av en pute da jeg rullet
henne rundt i sengen.”
”Jeg har aldri brukt vold mot noen
andre.”
”Hun virker jo ikke akkurat redd,
hun kommer helt opp i ansiktet på
meg.”
”Jeg la henne i bakken for å roe
henne ned.”
”Barna sov. Jeg passer alltid på at barna ikke er tilstede når vi
krangler.”
”Psykisk vold ja, det er det jeg blir
utsatt for det.”
Hva opprettholder vold?
Berettiggjøring – ”hun fortjener det”
Eksternalisering –”jeg skal aldri drikke sprit mer”
Benekting -”nei, jeg har aldri slått henne”
Bagatellisering –”det ble en krangel og litt knuffing”
Fragmentering – ”det har bare skjedd noen få ganger”
Behandlerens forståelse
Mannen med voldsproblemet
Avmakt Anger
Skam Skyld Dårlig selvfølelse Redsel for
avvisning Egen
traumehistorie
MANNEN MED VOLDSPROBLEMET
Doktorgradsstudie av Ingunn Rangul Askeland ved NKVTS
En av fire har en depresjonsdiagnose En av fire har en angstdiagnose En av fire har en rusdiagnose Mange har flere diagnoser
Rangul Askeland har brukt journaldata fra 1100 voldsutøvende menn i doktorgradsstudien. 60 prosent av mennene som utfører grov vold har på en eller annen måte vokst opp med vold selv.
AVDEKKING AV VOLD I NÆRE RELASJONER
Stort underforbruk av offentlige tjenester i forhold til fysiske, psykiske og relasjonelle skader volden medfører
Største enkeltstående faktor for å søke hjelp er når kvinnen har bestemt seg for å bryte ut av forholdet. Dette har større betydning enn det faktiske skade omfang av volden
(NIBR-rapport, 2005)
VOLD
Blir synliggjort når krisen er der, legevakt, barnevernvakten og politi
Blir synliggjort indirekte gjennom å søke hjelp for plagsomme symptomer uten at volden blir et tema
SYNLIGGJØRING AV VOLDEN
Volden som skjer hjemme blir sjelden fortalt om. Den
viser seg heller gjennom plagsomme symptomer, ved at
barnet blir stille og forsiktig, usikkert og nervøst, urolig
og/ eller utagerende, sint frustrert, rampete.
HVA TRENGER VI SOM HJELPERE
- Kunnskap om vold
- Kunne fange opp «symptomene» på familievold
- Kunne gi et hjelpetilbud til kvinner, barn, ungdom og menn
- Inneha spesifikk kunnskap om hvilken hjelp som fungerer og finnes - Kunne snakke om vold med de man møter
- Kunnskap om traumer og behandling av de - Kunnskap om sikkerhetsplanlegging/ tenkning
- Kjenne tiltakene og tilbudene som partene trenger - Gode holdninger og perspektiver på vold
- Få til godt samarbeid mellom tiltakene (eks. psykiatri, barnevern, politi, krisesentre, familievern og ATV)
- En haug med penger
spør
Rutiner om å spørre om volden når mistanken er der;
Generell informasjon om at det finnes hjelp, skoler, helsestasjoner, krisesentre, familievernkontor, familievoldskoordinator i politiet, ATV
Å «fange opp volden»
- Viktigst av alt er å se etter/ spørre om og tenke på vold (i møte med mennesker)
- Reaksjoner på vold er normale reaksjoner på unormale forhold (f.eks det urolige barnet, den hysteriske kvinnen, den deprimerte mannen)
- Alle parter –menn, kvinner og barn vil privatisere og dekke til volden - Screening av vold er nødvendig
- Pasienten må se at det er trygt at man blir møtt på en god måte for å klare å fortelle om volden - Feildiagnostisering kan forekomme hvis ikke volden kommer frem (ADHD, PTSD)
HVORDAN SNAKKE OM VOLD
- Inviter til samtaler selv uten å sette i gang en terapiprosess - Ikke vær redd for hva man «setter i gang» hos personen
- Motvirke den forventede forakten gjennom respekt og empati
- Si at det er fint at han/hun våger å si noe om dette, og at det ikke kan ha vært lett
- Alvorliggjør volden (handlingen ikke døm personen)
- Gi ham/henne håp for fremtiden. 20 minutter med deg i dag kan være kimen til en terapiprosess.
- Hjelp ham/henne til å se at det er mulig å gjøre noe med - Og at det er hjelp å få
GODE FORBEREDELSER TIL SAMTALE NÅR DU HAR FÅTT VITE AT DET ER VOLD HJEMME
Snakk først med andre og del din bekymring med kollegaer
Søk råd og veiledning hvis du føler deg utrygg, eks.
familievernkontor el. ATV
Ha kjennskap til hva slags hjelp familien kan få slik at du får formidlet det.
Spør deg selv: ”Hva skjer inni meg nå?”
GODE RÅD I SAMTALE MED UTSATT HVIS DU HAR FÅTT VITE AT DET ER VOLD HJEMME
Beskriv din bekymring
Vær så direkte og konkret du kan
Formidle at du vil hjelpe og at vold er svært farlig og skadelig både fysisk og psykisk for barn.
Fortell om hva slags hjelp som finnes
Vær forberedt på at volden kan bli benektet, og gi henne heller en mulighet til å tenke seg om og komme tilbake
Still oppfølgingsspørsmål og vær en god en lytter
Det er ikke farlig å spørre hvis du tar feil, men det kan være farlig å
ikke spørre hvis du har rett
HVOR KAN MAN FÅ HJELP?
- Krisesenter
- Familievernkontor
- Familievoldskoordinator - Helsestasjon
- Alternativ til Vold
KJEKT Å VITE OM
Fri rettshjelp
Sikkerhetsplanlegging
Gode rutiner i politiet, alarm, besøksforbud
God kjennskap om vold på familievernkontor, hjelp på bupa
Det finnes Alternativ til Vold i Vestfold
Å MØTE VOLDSUTØVER
- Forbered deg godt, snakk gjerne med en kollega før møtet
- Snakk med utøver alene (volden kan være i rommet- fortielse, kan bli farlig for utsatt etterpå)
- Våg å spørre direkte, men empatisk, ikke moraliserende eller belærende
- Du kan bli utsatt for psykisk vold, utøver kan være god til å snakke for seg (aktiv glemsel)
- Hvis han er pappa; innta barneperspektivet, ønske om å være en god far er ofte en motivasjonsfaktor for å ta i mot hjelp.
HVORDAN SNAKKE OM VOLD
- Spør direkte om vold - Ikke fordømmende - Forståelsesfull
- Varm - Lyttende - Støttende
- Vær interessert og konkret (hvem, hva, hvor, når og hvordan – ikke hvorfor
- Spør om detaljer
VURDERING AV FARE
- Uttalt ønske om å skade seg selv eller andre - Tidligere voldshistorie (omfang, våpen etc.)
- Tidligere forsøk/tanker/planer om å skade seg selv eller andre - Tidligere erfaring med vold som et normalisert fenomen (krig,
torpedovirksomhet, kriminalitet)
- Grad av konkret plan/planlegging av handlingen - Grad av håpløshet for fremtiden
- Psykiske lidelser (eks. psykoser) - Grad av depresjon
- Tilgang til støttesystemer i hans nettverk (gjeng, torpedo) - Sinne rettet mot seg selv eller andre
- Hvilke tilgjengelige alternativer har han?
- Bruk av rusmidler/alkohol (Strordeur & Stille, 1989)