Verneplan forbatskog Regionrapport for Vest-Norge

(1)

(.3}1)

Verneplan forbatskog Regionrapport for Vest-Norge

vli»vefn

Bjørn Moe Harald Korsmo

Dag Svalastog

(2)

C`i31 Verneplan for barskog Regionrapport for Vest-Norge

Milfrvanavdeiinga

Bjørn Moen Harald Korsmo

Dag Svalastog

(3)

NINAs publikasjoner

NINA utgir seks ulike faste publikasioner:

NINA Forikningsrapport

Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarberd, den hensikt å spre forskningsresultater fra insfitusjonen tl et større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ til internasjonal publisering, der tidsaspekt, matenalets art, rnalgruppe mm. gjør dette nødvendig.

NINA Utredning

Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- skapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av NINAs egen forskningsaktivitet.

NINA Oppdragsrnelding

Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt.

Opplaget er begrenset.

NINA Notat

Serien inneholder symposie-referater, korte faglige redegjø- relser, statusrapporter, prr:æektskisser æl. i hovedsak rettet mot NINAs egne ansatte eller kolleger og institusjoner som arbeider med tilsvarende emner. Opplaget er begrenset.

NINA Temahetter

Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet Målgruppen er 'allmenheten- eller særskilte grupper, /.eks.

landbruket, fylkesmennenes milævernavdelinger, turist- og friluftslivskretser ol. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner.

NINA Fakta-ark

Hensikten med disse er å gjøre de vlkfigste resultatene av NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, filgjengelig for et større publikum (presse, ideelle or- ganisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserteenkeltpersoner).

publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i in- ternasjonale vitenskapelige journaIer, gjennom populærfagli- ge tidsskrifter og aviser.

Moe, B., Korsmo, H. & Svalastog, D. Verneplan for barskog. Re- gionrapport for Vest-Norge.

NINA Utredning 31: 1-114 Ås, april 1992

ISSN 0802-3107 ISBN 82-426-02034

Klassifisering av publikasjonen:

Norsk: Arealforvaltning (natur- og kulturlandskap)

Engelsk: Land use management (natura/ and cultural landscapes) Rettighetshaver

NINA Norsk instrtutt for naturforskning

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Redaksjon:

Erik Framstad NINA, Ås-NLH Design og layout:

Klaus Brinkmann NINA, Åts-NLH Sats: NINA, Ås-NLH Trykk: Henning Melsorn NS Opplag: 600

Trykt på 100% resikulert papir!

Kontaktadresse:

NINA Tungasletta 2 N-7005 Trondheim Tel: (07) 58 05 00

rredning 031

(4)

nina ulredning 031

Referat

Moe, B., Kimsna, H & Svalastog, D 1992 Verneplan for barskog Regionrapport for Vest-Norge - NINA Utredning 31.1-114 I denne rapporten er 91 prioriterte barskoglokaliteter vurdert med hensyn tf typeområde, supplementsområde og spesialorn- råde. Barskogområdene er gruppert i soner som har noenlunde de samme naturforholdene, for at de skal bli mest mulig sam- rnenlignbare. I alt er 322 km2 undersøkt med hensynfil skogsamfunn, skogstruktur, flora og andre forhold. Av dette er ca 116 km2 et faglig forsvarlig minimum dersom landsplanen skal gj et representativt utvalg region Vest-Norge.

Emneord.Vern av barskog- Verneverdi - Vest-Norge - Skog- struktur - Vemetasion - Flora.

Bjørn Moe, Botanisk institutt, Universitetet i Bergen, Allegt. 41, 5007 Bergen.

HaraldKorsrno,og Dag Svalastog, NINA, Norges Iandbrukshmg- skole, Urbygningen, 1432 As.

Abstract

Moe, B., Korsrno,H. &Svalastog, 0. 1992. Conservation plan for coniferous forests. Regional report for West Norway. - NINA Utredning 31:1-114

This report describes 91 sites of old-growth natural or virgin co- niferoøs forest5 with respect to representativity as reference areas, supplemental for representativity, and areas of special inter- est as reserves. The sites are grouped in zones which have more or less the same naturual ecological conditions to be as compar- able as possible. Totally 322 km2 is investigated In relation to forest community, stand structure, flora, and other relations. Of these, ca 116 km2 is comidered to be the defensible minimum area worthy of protection if this conservation pDn is going to be a representative selection for the region of West Norway

Key words: Conservation of cOniferous forest - Conservation in- terest - West Norway - Stand structure - Vegetation Elora.

Bjørn Moe, Dept. of Botany, University of Bergen, AIDgt. 41, N-5007 Bergen, Norway

Harald Korsmo and Dag Svalastog, NINA, Norges landbruks- høgskole, Urbygningen, N-1432 AD Norway

(5)

Forord

Arbeidet med en vernepIan for barskog startet med et forpro- bekt i 1984. alensikten var å få et innblikk i hvordan mulighet- ene var for å finne representafive lokaliteter med naturskog. Det skulle vise seg å bli meget vanskelig å finne større områder r lav- landet som inneholdt rikere vegetasjons1YPer, status over vernet barskog i Norge kom ut som økoforsk utrednrng (Korsmo 1987) .

Skogbruket har vært invitert fil et samarbeide om denne verne- planen. I Vest-Norge (Rogalanc, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møfe og Romsdal) har vi fått forslag til barskogområder fra fylkesskogetater og Mgjøvernrnyn(sigheter. De har vært til hjelp for uryeigelse av lokaliteter for nærmere undersøkelse. I tillegg er det gjort en de'lrekognoseunger fra fiy.

FeRarbeidet har vært uttørt i flere perioder avbrutt av undersok- elsen i sørlige del av Nordland (1987). Feltarbeidet begynte

1986 med flyrekognosering og registreringer r Hordaland og Sogn og Hordane. Rogaland ble undersøkt i 1989. Samme år startet en opp Htt feltarbeid i Møre og Romsdal om høsten med stuttrenng av Sogn og Fjordane og Møre og Romsda/ 11990.

For en de/ år bden ble det startet Jnyeetenng av kalkfuruskog.

Dette arbeidet har vært utfør: av førsteamanuensis lern Enk Bjørndalen, Institutt for bologi og naturforvaltning, NIH og for- sker Tor Erik 8randrud, NIVA (Bjørndalen & Brandrud 1989a og b). Noen få kaIMuruskogforekomster er også tatt med vårt mbeld.

937 ble det satt ned et urveIg av Mjfiøverndepartereentet representert ved Direktoratet for naturforvaltning, Landbruksdep- arternentet, Fylkesskogetaten, Miljøverndepartementet og ryl- kesrnennenes rniljøvernavdefinger. Som mandat fikk utvalget tR oppgave å vufdere vernekriterier, økonomjske konsekvenser og vernepJanens omfang.

I samråd med økoforsk (senere omorgaMsert ttl. Norsk Institutt for naturforskning - NINA) ble det satt opp en tempoplan for in- venteringsarbeidet som bl.a, gikk ut på å gjøre region Vest- Norge ferdig i 7990 (Egrektoratet tor naturforvaltning 1988).

FrOgende personer nar arbeidet med feltregistreringene i Vest- Norget

Cand rea/ Bjørn Moe (Rogaland, Hordaland og Sogn og IMrd- ane), avdelingsingeniør Dag Svalastog og prosiektfeder Harald Korsmo (Møre og Romsdah.lirder utarbeidingen av rapporten har vj diskutert inndelingskriterier og foretatt en prioritering

innen mest mulig ensartede enhetm (soneH. Vi har tatt urgangs- punkt i ifitmasonering, pjantegeograbske elementer, yegeta- onstyper, vegetasjons- og naturgeogranske reg1oner foroten barskogutvalgets ønsker sa langt v nar funnet dette ragig for.

Starlig.

Som faggruppe har vi sett det som vår prinære oppgave å legge frem et så velbegrunnet faglig forwarfig bidrag W en venneplan for regionen som mueg. Vår oppgave har vært à jegge frem data som uavbengto av såvel paturvernIutemsser sort nærings1nteres- wr begser verneverdlec, og som skal. sørge fot et m.est mutig va- riert on representativt utva/g av barskoo. Om våre prfighteringer oærsager et arealbehov som det er prakfisk mulig å verne,

rokker det ikke ved vår strengt faglige vurdering.

Som prosjektansvarijo jeg takke m)ne medaree1dere for en meget sotid 'bnsats. Feficabeidea hkr t t1det vært svæft kreven- de. AvdeIngssekretaer Gerd L. Patsand forgener stør takte fer sitt innsetsfyIte arbed mange faser frem til endelig rapport

En

takk rettes også til skogbruks- og miljøvernetatene i fylkene for nytfige opplysninger i forbindelse med feltarbeder, og for in- giaty der nensikten var å stoppeCutsette hogster som kunne re- ousefe verneverdier vectge^orrifå en enderEgmurdenno av områdene l. regIonen vat aysturtet.

ÅS-NLH, februar 1992 1-laraJd Korsrno

probjektleder

n'na utredning 031

(6)

nina utredn" 0

Innhold

side side

Referat 3 10 Utteratur 47

Abstract ... 3 Vedlegg 49 Forord 4

1 Inreedrung 6

2 Mofiver for vern av barskog 7

3 Vernekriterier 8

3.1 Unralg 8

32 Knterier for vurdering 8

3.3 Prioritering av forekomstene 9

4 Fredet barskog i regionen 10

5 Materiale og metoder 11

5.1 Forarbeidet 11

5.2 Registreringsarbeidet 11

ororådet 12

6 Kommentarer til og vurdering av barskogslokalitetene

Vest-Norge 14

6.1 Sone 1. Kystseksjonen. Ytre Vestlandet 14

6.2 Sone 2a. Ryfylkefjordene 20

6.3 Sone 2b. Sunnhordland og rrildtre

Hardanger 25

6.4 Sone 2c. Distriktet fra midtre Hordaland til midtre Sogn 28

6.5 Sone 2d. Fjordstrøkene fra Sunnfjord

Romsdal 30

6.6 Sone 201 Fjordstrøkene fra Romsdal

Nord-Møre. ... 32 6.7 Sone 3a. Indre strøk av Ryfylke, Hardanger

og Sogn 34

6.8 Sone 3b. /ndre strok av Møre og Romsdal 40 7 Oversikt over

de høyest prioriterte

barskogs lokalitetene

med alternativer 42

8 Sammendrag 46

9 Summary 46

(7)

Indedning

Barskogen er nest etter snadfiellet vår mest utbredte naturtype og utgjør ca 1/4 av landarealet. Skogen virker som en reguleren- de taktor på bkalklima, vannhushordrfing, vannkvabet, og som strrybarnere. Skogen har ved srden av sin økonomjske verdi som rastoffkilde også en funksion som tekteasjonsDrde (Hågvat 1984 a,Kardell 1985). Skogens betydning for mennesket i en sammenheng blir mer vikfig etter som vårt samfunn bygges ut på det tekniske området. Skogen består dessuten av diverse

som skaper rnujgheter for mange lbsformer av planter og dyr. Naturskogens artsnke mangfcfd vfi få økt betydnjng som viktrge genreservoar for økononask verditurre skogstrær og forskjellige plante- og dyrearter fremtiden.

Spørsmålet om hvordan våre skoger skal se ut i fremfiden er over- vbende et polifisk spørsmå) samfunnet må ta stilfing tu. Utnyttel- sen av den gbraværende naturskogen vil bli en avveining av urrke intenesser knyttet fil skognaturen i vid forstand, Selv med langt- tig planlegging og disposisjon kan det vise seg vanskelig å bevare de natur- og friæftskvafitetene v har dag. En kan derfor ikke regne med sarnme tilgang på gammel natur5kog i fremtiden.

Skog representeret en fornybar ressurs med økonomrsk verdj som samfunnet ønsker å utnytte. Den politiske målsettingen for vårt skogbruk, og derigjennom reguleringer ved bl.a. økonomis- ke virkemidler, kan stimulere efier dempe på forskjelfige typer ak- Witeter i del utøvende skogbruc Hvordan dette vil oppføre seg i ffernfiden vil også i stor grad være besternt av markedssnuasjo- nen for skogprodukter og myndighetenes ønske for basetfing og arbeidsplasser i distriktene.

En nøktern vurdering av mufighetene for et mer naturvendrettet skogbruk sammenlignet med et skogbruk som må ta hensyn til et strgende behov for råstoil fir rndastrjen, kan Vise seg å gå r Mning av en sterkere økonomisk utnyttelse av våre skoger. Om påbgg Far et mer naturvernorientert skogbruk er filstrekkelrg, kan bare forskning avdekke. Det vil antagehg fortsatt bli en utstrakt bruk av plan- ng slirr t arealer med eksisterende naturskog fortsatt vil avta i for- hold til kulturskog. Shke kugerskoger er nå vankg i lavlandet fiere steder og vrr etterhvert bfir mer vanfig opp rnot skoggrensenivå.

Derfor vil det bli nødvendie snarest mulig å frede de arearer som av vitenskaperige grunner er nødyendige å sikre for ettertiden. Dette må være et representatart utvalg av hele vår skognatur. Da fikres re- teransegrunrilaget tør det er for sent. Til nå er bare en meget be- skjeden deJ av det produkfivedtogare.& Norge yernet (Korsmo

1987). De største atebene tigger på Dy honiteb nær skoggrensen, og mange av verneområdene i dag er b små at de ikke engang utgjør økologisk funk*:Inefle enheter (økosystem) d-bgvar 1984b).

I Stortingsmelding nr. 18 (Landbruksdepartementet 1984) går

ninaWeedning 031

randbrukstryndjghetene berkt inn tet å ædeesivere hogsten av garnrnerskogenved rfiernavomfattende alskuddsordninger,samt å øke innsatsen i skogkultursektoren (Landbruksdepartementet 1984). Overføringer fra jordbruksoppgjøret til skogbruket vil fremskyride abmkrungen av den gamle hogstrnedne skogen gjennom økt veroyggjng og tfiskudd t daitj brattterreng.

I Stortingsmerdng nr. 68 (Mihervendepartementet 1981) pekes det på behovet for å opprette "regronale verneplaner for et system av urskogpregede barskogsområder" (Arkkeverneeparte- mentet 1981).

1 1984 ga Mkjøvemdeparternentet økoforsk oppdrag å utføre bndsomfattende Myenteringer for en landsplan over verneverdig barskog. Tilsvarende undersøkelser iSvenge ble avsluttet for flere år siden (Bråkenhielm 1982). Myndighetene må se sitt ansvar for dette arbeidet også ut fra et globalt rniljøperspektiv (Verdenskommisjonen for mi1jø og utkfing 1987).

1 1986 bb det nedsatt et ugialg Direktoratet for naturforvalt- rång (Barskogutvalget) som i tillegg til å være et informasjons- og kontaktorgan mellom landbruksmyndighetene og miljøvern- myndighetene skal se på Seterier tor vern, erstatrfingsspørsmål og omfanget en sljk vernepran vil få tDireboratel for natudor- valtning 1988).

Hovedtyngden av vernet barskog ligger nær skoggrensen. Dette er skog som har liten produksjonsevne. For å rette på dette for- hoidet vil landspianen komme med badrag som også skal gjøre det murig å veme et mer represenratrvt utatg. Detbe jnnebærer at nye forekomster i lavrandet og i de montane åstraktene (høye- religgende mellomborealt høydelag under den subalpine fiefisko- gen) bør komme sterkere med enn hva filfellet har vært hittil.

pegionralaPorcengir en sammenstilling av verneyerdlge bar- skogsområder Regaand, Horgarand, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Områdene er prioritert uavhengig av fylkes- grensene,

(8)

Sarnmenlignet med naturskogens genefiske mangfold representerer kulturskog et mindre variert livsmiljø med færre økologiske nisjer. Dette har ført til at omlegging til et kulturskogbruk påvirk- er arter som er knyttet til gammel naturskog (Ahlen 1977, Ahlen et aL 1984, Myrberget 1984). Disse har fått sine leveornråder (biotoper) drastiskt redusert (Ultvens 1987, Haapanen 1965, 1966). En del spesielle arter er derfor truet (Direktoratet for naturforvaltning 1988, IngelOg 1984, Ingelerg et aL 1984). Dette gjejder også fjere jnsekter og sopper knyttet tjj urskogens sene utviklingsfaser og langt fremskredne nedbrytningsstadier (Kvamme & Hågvar 1985). I områder med lang skogkontinuitet vil det som reger toreggee muligheter for spredning til beskytt- ede områder (refugier) når skogbranner og stormkatastrofer finner sted.

I a ut ed g

2 Motiver for vem av barskog

Tømmer har alltid vært en viktig ressurs, og prakfisk talt hele vårt produktive skogareal viser spor etter hogst Urskog i streng forstand utgjør en helt ubetydelig del (Huse 1971, Huse &

Korsmo 1987)

Vern av barskog er en vikfig samfunnsoppgave. Det vil koste det offentlige store summer å sikre områder gjennom fredning (Di- rektoratet for naturforvaltning 1988). Vern etter naturvernroven er den sikreste form for fredning av viktige referanseområder til forskning. Betydningen av å ha naturlige økosystem av denne tYPe til vitenskapelige formål vil åpenbart øke etter som årene går, siden de vil bli mer og mer sjeldne utenfor fredete arealer (Eranklin 1981). Før en går til fredning av barskog som skal dekke den vanasjonen en har innenfor barskogsøkosystemet, er det viktig å ha en god oversikt over gjenværende gammel naturskog før en prioritering av områder finner sted. Derved sikrer man at utvalget blir mest mulig representativt, fin kan angi føl- gende grunner for vern av barskog (Korsmo 1987):

1 Den anvendte skogforskningen trenger muligheter for å stu- dere hvordan gammel naturskog utvikler seg uten inngrep, for å kunne sammenligne med eksperimentelle forsøk i vanlig bruksskog. Mulighetene er dermed til stede for å kunne vurdere konsekvensene av moderne skogbruk.

2 Grunnforskningen er avhengig av referanseområder for å kunne øke kunnskapen om skogøkosysternets struktur og funksjon. Særlig verdifuIle er studrer i forbindelse med system- ets vekst, utvikling over fid og energistrømmene. Nærings- og stofftransport står her sentrait forbindeise med ovenråking av miljøet. Reservater med gammel barskog/urskog vil også

bevare spesielle nedbrytningsstadier i skog som ivaretar arter som er spesialisert innenfor meget trange økologiske nisjer, teks. rovinsekter og visse sopper.

3 I undervisningen byr reservater på en spesiell anledrung til å demonstrere arter som ikke kan leve under forhold som ut- nyttes økonomisk fordi deres særegne miljøkrav ikke lenger finnes. I lite påvirkede skoger kan vegetasjonssamfunn og skegstruktur uten rentrAelse av reenfieskerip påvirkning de- monstreres. Det prakfiske skogbruk kan høste erfanng fra en naturstyrt utsekling som bl.a. viser hvordan skog bør forynges naturlig under forskjellige klimaforhold. Derved kan hogst- teknikken tilpasses de naturgitte betingelser i et kommersielt skogbruk

4 I forbindelse med allmen folkeopplysning bør fok få vite at den skogen de ser rundt seg i dag ikke har vært slik bestan- dig. Barskogreservatene er dertor av stor intfiresse for sii- mennheten. En urskog gir mennesker en mulighet tri å opp- leve skogen slik den så ut før den ble utnyttet økonomisk 5 Større områder somvemes kanved fornuftig bruk fiene frilufts-

formål. Stortingsmelding nr, 40 (1986-87) fremholder at det sannsynligvis ikke er noe industrialisert land hvor friluftslivet sprIler så stor rolle som i Norge (Miljøverndepartementet 1987).

Barskoged er et viktig område for friluftsliv, og for mange graden av uberørthetvære vesentrg toroppreversen.

6 Et vernet naturskogområde gir muligheter for å ta vare på et større genetisk mangfold enn hva en får i en kommersielt drevet kultUrskog.

7 Et tilstrekkelig ted nett av gammel naturskog/urskog kan vise seg å få betydning når det gjelder å beskytte kulturskog mot Parasitter og andre skadedyr i en form for biologisk bekjemp- else,

8 På samme måte som vi har en kurturav har^vfogså en natur- arv å ta vare på. Gammel barskog er en god kilde til å doku- mentere naturens stedegenhet og utvikling over lang trd frem til i dag.

(9)

3 Vemekriterier

Skogområder som det er aktuelt å ta sfirling fif som mulige reser- vater, bør alle vurderes med de samme vernekriterier for at ran- geringen ska) blr mest mulig oæektiv.

En kan ikke sette for strenge krav til et område dersom skogtyp- en er sjelden. Det samme er tilfelle om skogtypen har høy pro- duksronsevne. Sistnevnte tillafteer særag utsart for skogplanfing, oppdyrking eller overføring til grunn for tekniske anlegg. Slike områder grenser erfafingsmessig ofte opp tri tetesteder og er før- gelig svært sarbare for vrdere utnygging.

Generelt blir kravet til urørthet modert noe r forhord til sjeldenhet, Hos oss er fieks. større arealer med gammel lågurtgranskog sjelden å finne rein naturskogdlstand i lavrandet. Det meste av denne typen er æærede oppdyrket.1 mange taferler iorekommer denn.e skogtypen kur, på små arearer. Skogsarrfunnet ofte ha meget høy verneverdi, Det har høy produksjonsevne og er tfi nå sterkt underrepresentert i de reservater som er vernet etter naturvernloven eller fredet administrativt. Slike skoger er også arts- rike. Områder på 200-400 dekar ber være minstearealet med

CYJnrekt a denne typen. Regrona) representasjon kan medføre onske om å gå under denne starrersen høs r)yrren br svært van- skerag å tinne ellers. Små skogforekomster bor dessuten ha solide buffersoner (Hågvar et ar. 1985).

3.1 Utvalg og avgrensning

Hrskog er langt å foretrekke som reservet, men gammel natur- skog er ofte det nærmeste en kan komme de fleste steder. Skog som det ikke er hogd i på 60 - 70 år, er et meget gunstrg ut- gangspunkt for et reservatiorsiag når mer urørt skog mangler.I prakos visc det seg at en ofte må ta trr arkke med rangt mer hogstpåvirket skog der en også fârfrtn fragmenter med kurtur- skog. Større innslag av rern kulturskog er ikke ønskedg så lenge vi ennå har naturskog å velge r. Situasjonen er i så måte særlig vanskelig i lavlandet.

Et stort landskap med rmakt barskog som ovenfor beskrevet, er å foretrekke fremfor et enkert skoghestand. Mrndre de)er v et landskap er i mange Itteller det nærmeste en kan komme et rdeelt verneforslag i dagens situasjon.

veJ definerg nedbørsfert er en ideeb avgrensning på et reservar- forsrag. Dette er speUen verdrfurt forbinderse med økosystem- analyser, nærings- og stofftransport (fieks. miljoovervåkrng).

Mindre gunsfig er en eller annen bestemt terrengform uten rela- sjon til nedbørsfelt. Ofte kan dette bli løsningen hvis hensikten

utredning031

bare er verne ett enkelt skogsamfunn. Deler^a‘l et nedaørsfelt der opptil flere terrengforrner inngår, vil som regel være mung finne. norrnen jara mindre reservat bør, så langt det er mulrg, være filnærmet sirkelformet for å få minst mulig kanteffekt på det arealet en ønsker å beskytte aerøvrig Olsen 1988). Ellers brar grensene regges mesf muag langs naturfige topografiske sk)l- reliNer, Det vrr ofte være uheldrg å ægge grensa langs bekker og elver der en finner spesielle /okark)matiske forhold med økolog- iske nisjer som er viktig å ta vare på av hensyn fil variasjonsbred- den i et område.

3.2 Kriterier for vurdering

En samlet vurdering krever god geografisk oversikt og kjennskap til hvert enkeftverneforgag.

Representativitet

Er området egnet som reteraeseområdelapeområge? 1 en reser- vatplan vil hovedhensikten være å fande opp barskogens økolo- giske variasjonsbredde innentor hver naturgeografisk regron eller sone. For at dette skal lar mulig kan det kornrne på tale med flere reservater pr. region/sone.

Sjeldenhet

Oet er vikfig å bevare skogtyper som vi har Ifte av eaer som er ferd med å forsvinne. Lågurtgranskog er sjeldnere og derfor mer verneverdig enn f.eks. blebærgranskog under ellers like forhold.

Lang skogkontinuitet

Skog^50I71har stått lenge uten nogst vi etter tære tægenerasjo- ner nærme seg en slags urskogtilstand som etterhvert får indka- torarter på urskogforhold.

Diversitet (mangfold)

fit skonornMde med trere skogsarefunn hat en^{slø Te} drversdet enn der bareett skogsamfunn forekommer. Dette vil også bety at

når flere skogsamfunn opptrer, er også artsdiversiteten større.

Morfologisk diversaet går her på strokture/le forhoid ved ftærne.

En skog som representerer flere utviklingsfaser, har en større mor- fdoosk drverUtezenn ett skogbesrand i samme uw)klingsfase.

Verdi som "genbank"

Arter på alle trofiske nivå i økosystemet (ledd i næringskjeden) bør medregnes, rkke bare skogstrær som har størst økonomisk interesse for skogbruket.

Truede arter

Mange plante- ocr dyrearter er avhengig av et stalart mifiy, slik en finner det i en Ute påvirket skog. Det er rkke praktisk gjennom-

(10)

nina utredring 031

førbart å innhente fullstendige artslister, særlig når det gjelder laverestående arter. Dette er bl.a. meget tidkrevende og forut- setter spesiell fagkompetanse. Kjennskapet til forekomster av truede og sårbare arter i de inventerte områdene vil derfor være mangelfullt.

Forskning/undervisning

Barskogreservatene vil i fremtida bli sentrale områder for forskning bi.a.. nar det gjelder overvaking av miljøet Etter hvert som areelene med naturskog skrumper inn, vil de også få stor betyd- rting for undervisning på afie nivåer.

Rekreasjon

Rekreasjonsverdien av et område vil bl.a. være knyttet til arealets størrelse og vanaston. Forekomsten av eventuelle vannsystemer vil også ha betydning for dyreljv og frfuftsinteresser. Små reservat er særlig utsatt for slitasje og andre forstyrrelser ved for sterk ferdsel. Adkomstmuligheter og avstand til tettsteder og andre urbane miljø er av betydrEng når det gjelder forventet utfart hl et bestemt område.

3.3 Prioritering av forekomstene

Etter at områdene har gjennomgått en kvalitato vurdering lekr de priontert etter en tredenskala:

Svært verneverdig (***)/Nasjonalt verneverdig

Områder kan være vikfige på grunn av en spesiell botanisk fore- komst eller som et større typeområde. I utgangspunktet vil en forsøke å tilstrebe en avgrensning tilsvarende et nedbørsfelt.

Slike områder kan f. eks. bestå av skog i tilnærmet urskogelstand eller florisfisk rike lokaliteter. En vil prøve å unngå nevneverdige innslag av plantefelter (kulturskog) i verneforslagene så langt det et naft11.9 bv1s bedte forekomster tred naturskog finnes. Et reservatforslag begynner å bli av en viss interesse som genbank for skogbruket når arealet overstiger 10.000 dekar (Haveraaen

1985). For isoleste forekomster kan nok arealet være mindre dersom topografien tilsier det. Internasjonalt verneverdige områ- der vil være mest hensktsmessig å foreslå når en nærmer seg full landsoversikt over inventerte reservatforslag.

Meget verneverdig ("YRegionalt verneverdig

Dette er varOgvis mjndre områder enn foregående. De vil acke nødvendigvis inneholde spesielt sjeldne arter og vegetasjonssamfunn. Slike områder vil være vikfige for å oppfylle krav fil representativitet innenfor et bestemt geografisk område. Små innslag av kulturskog kan tolereres dersom området ellers holder høy standard som reservat.

Lokalt verneverdig (*)

Verneverdig i lokal sammenheng. Shke kan omfatte relativt små områder uten spesielt sjeldne skogsamfunn, men kan likevel ha en viss friluftsmessig betydning. Et beskjedent jnnslag av kultur- skog og tydelig påvirkning på annen måte kan tolereres.

De lokalt verneverdige områdene er ikke med 1 den regionale pri- oriteringen og derfor utelatt fra denne rapporten.

(11)

4 Fredet barskog i regionen

Vern av barskog har ingen lange tradisjoner 1 vårt land. Det første reservatet som ble vernet ved fott, er fra 1914 (Miljøvern- departementet 1985). Senere er det blitt flere reservater vernet etter naturvernioven, og det er blitt opprettet admlnistrativt fre- dete området på staters grunn tt. Børset 1979t. En overk‘at cater vernet barskog i Norge er vistI Korsrrlo (1987).

I tabell 1 er vist hvor rnye barskog som er Vernet innenfor region- en. En vil se at det er meget beskjedent areal som er fredet som natutreservat Fredet barskog iordeit på iyiker vSer høyest taE for Vordalzod.

Tabell 1 Fredet barskog i Vest-Naroo Data etter Korsmo (7987).

Protected coniferous forest in West Norway.

Ftkke Naturreservat

Rogaland Horda/and Sogn og Fjordane Møre og Romsdal

Figur 1

Vernet barskog Vest-Norge iproentav det produktive barskogareatel sorn Landsskogtaksegngen har regOtrertrde siste takstene, og hvor mye som er ver- net totalt i prosent av det produktive skogarealet i hele landet AlterAath pg B utger to ambisjonsnive i vår nasjo- naie mgeetting (Direktorater for natur- f wvaltrang 1988. t

Protected coniferaus farest iq West Nor- waytb per rent of productfve coniferous forest, and all protected coniferous for- est in per cent of the total area pro- ductive coniferous forest in Norway ternatives A and B indicate ambition levetsareaccording to national airno

antall daa

265

1 50

3 00--

2 50

2.0 -

150

101-

0 5 k

0.0

0 004 Ves-Norge

nina Quedning03I

I figur 1 er det vernete barskogareaet Vest-Norge settiforhold til hMe andet. Med et produkbvt skogareaf på ca 55 rnalioner dekatforhele landet tegoet som battredominert ateaL viser det seg at storregionen Vest-Norge følge taksert skogareal etter Landskogtakseringen har ca 8 % av vårt produktive skogareal (Løvseth 1989a, b, Løvseth & Noreby 1989 og Øyen & Løvseth

1991). Når en ser på landet som helhet, er det iangt igen tør nasjon& målsettingen av vernet bæskog er oppnådd (Dhektorat- et for naturforvaltning 1958).

Alternabv A ligger i nærheten av el areal av vernet barskog sont betyr en firedobkng av ekosterende araal med fredet barskog landet (Korsmo 1987) eller noe mer (Ehrektoratet for naturfor- vannog 192.2k

0.61

Adm. fredet

antall daa

2 1.330

1 500

9:3a

lantled kandat Landet

ReEerEI ara., Parn fr. NeSiOralparM AII

Al I A VG.s -Norge

(12)

nina ulredning 031

5 Materiale og metoder

5.1 FOrarbeidet

Skogbruksmyndighetene ble først invitert til et samarbeide om å finne frem til barskogsområder som burde undersøkes. Det ligger sakens natur at barskogreservater også er viktige for skogforskningen og som et korrekfiv til uheldige virkninger av dagens skogbruk (Korsmo 1987). Et formelt ansvar for å ta hensyn til na- turrerninteressene i skogbruket er nedtelt den nye skoglaruks-

loven. Dette er et generelt pabud som vil gjelde områder hvor det drives et regulært skogbruk, og hvor reservater ikke er aktuelt å opprette.

I tillegg ble det utført en del flyrekognoseringer for å bedømme innkomne forslag og eventuelt finne lokaliteter i områder som var dårlig representert. Slike rekognoseringer skaffet oss en grov oversikt over skogforhold som ville ha betydning for senere ut- velgelser av aktuelle områder for nærmere undersøkelse, og en kunne samtidig få vurdert hvorvidt en del innkomne forslag var verdt et besøk i marka.

Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet har 1 felles rundskriv av 6.4.87 pålagt skogbruksmyndighetene å bistå na- turvernmyndighetene i forbindelse med verneplanen. Dette rundskrivet ble sendt ut året etter at en hadde begynt inventeringsarbeidet i Hordaland. Pålegget til fylkesskogkontorene hadde likevel stor verdi for det videre registreringsarbeidet I møter med ledelsen for fylkesskogkontorene, skogeierforening- ene og andre interesseorganisasjoner i Vest-Norge ble det gitt en orientering om verneplanarbeidet og hvilke utvalgskriterier som skulle legges til grunn for innhenting av opplysninger om aktuelle områder som burde undersøkes nærmere. Fylkesskogetaten Hordaland fikk denne orlenteringen i et møte med fylkesman- nens miljøvernavdeling og Bjørn Moe som skulle stå for markar- beidet i ylket. I dette fylket hadde miljøvernlederen allerede igang et samarbeidsprosjekt med fylkesskogetaten om registre- ring av en del skogområder som skulle innarbeides i en ressurs- plan for fylket

5.2 Registreringsarbeidet

Feltarbeidet har pågått i kortere eller lengre perioder siden 1986.

Grunnlagsmaterialet vil bli nedfelt i fylkesvise rapporter som er under utarbeiding.

I hvert område blir vegetasjonstypene beskrevet foruten eventu-

elle floristiske innslag av spesiell plantegeografisk interesse.

Videre blir skogstruktur som utviklingsfaser og suksesjoner i tre- bestandet ved siden av dimensjons- og aldersforhold omtalt. En overakt over arter som tilhører ulike plantegeografiske elementer og hvordan de fordeler seg på soner, er vist i vedlegg 1.

I en del av undersøkelsesområdet er det også giort kvalitative ob- servasioner av dyrelivet (virveldyr), vesentlig fugl.

Av de registrerte områdene er 91 lokaliteter vurdert som regio- nalt og nasjonab verneverdige. Det totale arealet av disse områ- dene utgjør filsammen 322 km2 som består av skogdekt areal og impediment Vi vil anse en gjennomsnittlig impedimentprosent på ca 40%. Det faglig forsvarlige arealet er totalt 116 km2 for regionen. Dette er ennå ikke særet et varig vern (merket med

i vedlegg 2).

Barskogutvalget har i sitt alternativ B anbefalt at det i verneplanen for barskog for hele landet bør vernes 550 km2 i tiaegg til det som tidligere er vernet (Direktoratet for naturforvaltning 1988). Deres anbefaling er ikke faglig begrunnet. Arealets stør- relse er kanskje mer realistisk ut i fra politiske og næringsorgani- sasjonsmessige årsaker. Utvalgets utredning er på dette punkt derfor spekulering omkring et omfang i verneplanen som ikke har faglig dekning. En faglig begrunnet anbefaling, nevnt som alternativ A, ble på daværende tidspunkt estimert til å være ca 1300 km2 stort (Direktoratet for naturforvaltning 1988). Hva som viser seg å være mulig å finne som et faglig forsvarlig minimum, har en først oversikt over når hele landet er undersøkt.

I Vest-Norge kommer det i fillegg ca 2 km2 som allerede har fått en form for vern innenfor systemet av naturreservater, enten ved administrativ fredning eller som er fredet etter naturvernloven

tabell 1).

Vest-Norge har som tidligere nevnt ca 8% av landets produktive barskog. Denne regionen har vesentlig furuskog som grovt sett kan deles i en kystskogtype og en mindre eksponert type inne i fjordstrøkene. Her finner vi fra suboseaniske til svakt kontintale furuskoger innerst i de lengste fjordene og oseaniske i ytre og midtre fjordstrøk. Noen få forekomster med gran forekommer spredt i regionen. 1 enkelte områder som Hardanger og indre Sogn finnes det fremdeles lange intakte lipartier med eldre furuskog som viser stor økologisk varesjonsbredde.

1Vest-Norge har en funnet lite påvirkete områder med fil dels ur- skognære forekomster som i første rekke skyldes vanskelig til- gjengelig het.

Forvaltningsmyndighetene har foreslått en regional reservatfor-

(13)

Tabell 2 Produktikrt bartredomtnert skogamal fordelt fylker Vest-Norge I km2. Data etter Løvseth (1989a, b), Levseth & Nordby

(7989) og

Øyen tøvseth (199p, og inventert totalarealsom også er redusert skjonnsmessig for impediment med 40%.

Productive confferous forest in krrtL drstributed on counties of West Norway and total area censused whicb is aho adjusted according to 40% of impediment.

som svarer til andelen av landets produkfive hartredermi- nerte skogareal, eller 8-10% for Vest-Norge. bndsdelen viser svært store kfimasonedhger fsa vest moiøst, og der, vaterte topografien gir betydelige gradienter etter en boydesonering og ulike eksposisjoner. Dette grr grunnlag for å anbefale'en høyere andel av resewater enn det som svarer til det produktive skoga- reaJet. Deler av den vestnorske furuskogen er spesiell tor Europa, noe sem gr Janget vårt et intemaajonaR ansvas.

Det omfanget barskogutvalget anbefaler ble foreslått for en hadde kunnskap om variasjonen i skogtyper og hvor mye verne- verdig barskog som er igjen i alle regionet Dersom planen får dette omfargot vY mange områder gå tapt innenfor det som vj dag anser som et raglig forsvadig minimum r. regjore Vest-Morge.

Tabell 2 gir en oversikt over regionens produktive skogareal basert på opplysninger fra Landsskogtakseringen (Løvseth 1989a, ts, lovseth & Nordby 1989 og Øyen løvseth 199)2 00 arealet av inventest meget og ssært vemeverefig barskog regionen. Regionens samlede produktive, bartredominerte areal baserer seg på en prosenbærts for hvert fylke som er regnet av det totale produktive skogareal (Løvseth 1989a, b, Løvseth &

Nordby 1989 og Øyen & juaysetn 1991).

5.3 Kriterier for inndeling av undersøkefsesområdet

BasskogitvaJget antrefaJer å legge de naturgeografiske regronene trl grunn for verneplanarberdet, for å kunne fange opp hovedtsek- kene den naturfge vanasionenI barskognaturen. Dette har

— nina utredning 031

ikke funnet fagfige grunner for tgjøre i Vest-Norge. Siden klimaet på kysten av Vest-Norge har sterk innflytelse på naturgrunnlaget, -Jor veggaSjonen og dens sonertng langs kbrnagracEbnter, har her brukt hetegnersen "sone" som bljs en mer eRer rerndre paraL- /eJ avgrensrang av landområder som følger konturen av kyststrip- en på Vestlandet. En sone kan inneholde, helt eller delviå en til flere naturgeografiske regioner. De naturgeografiske forhold etter en soneinndefng øser seg jjkevel å være så forskjejkg innenfor sin avgrensning atvahasjonen I økologiske foshold jkke avspej s hase ved å foresrd ett typeornråde. Variasjonen r flora, vegetaston og topografi er ganskeenkelt for stor.

De reglonaie undersøke1sene av barskog har vært med på å gi et mer fufistendig bilde av varias)oners^D2rkir er des vdsfig å komme frem til et utvale av større områder som er så relevante sorn mulig, og som representerer det typiske ved en sone gype- områderf. Men områder som også kan være mindre enn typeom- rådene, da de inneholder sjeldne arter, skogsamfunn eller urskogriterbr (spesialororåder2 er verddufie -vernesamrnenheng est. Direktoratet for natur(orvaRning 1988). Eksempelvis kan vi her nevne at for å fange opp store høydeforskjeller og særlig gunstig asonale eller regionalklirnatiske forhold, kan også enker- te Iavereliggende floristisk rike barskoger ved de dype fjordarme- ne bjj foresjått som spesialområder.

Innenfor en sone kan det som nevnt finnes taglioe grunner for å foreslå rninst ett en del fideller også flere) typeområde(r) og i tillegg spesialc)mråder der slike finnes. Hvis viktige typeonnråder i en sone 1kke æriehoider den vanasjon som er sterkt ønskekg, kan en søke å finna de mangJende dementene supplements- områder. Disse er det som ottest fiere av hves sone.

(14)

nina obredning 031

..ssUsf e '1\

u'Y .

,40°,.(72(N_ Q___\, -,\\436,

g:) 2

Qg) ar

Følgende inndeling er gjost, sefigur 2:

Sone 1. Kystseksjonen, Ytre Vestlandet

; Sone 2a, Ryfylkefjordene

Sone 2b. Sunnhordland og rødtre Har- danger

Sone 2c. Distnktet fra midtre Horda- land t rnidee Sogn

Sone 2d Fjordstrøkene fra Sunnfjord Romsdal

Sone2e.Fjordstrøkene fra Romsdal Nord-Møre

Sone 3a. Indre strøk av Ryfylke, Hardan- ger og Sogn

Sone 3b, Indre strøk av Møre og Roms- dal

Figur 2

Verneverdige barskogslokaldeter i regi- on Vest-Norge.

Coniferous forest locations worthy of conservation in the region West Nor- way.

(15)

6 Kommentarertil og vurdering av barskoglokalitetene

Vest-Norge

Lokalitetene er nurnrnerert fortløpende innen samme sone, og en begynner med de mest osemiske og avslutter med de mest kontnental.e .

beskrNe6en nedenfor brukes otte ord som: type, område eller skogsone" om I'vegetasjonsregion" etter Dahl et al. (1986) for å unngå forveksling med betegnelsen naturgeografisk region og sobe som er en rrecdre enher.

6.1 Sone 1. Kystseksjonen.

Ytre Vestlandet

Sone 1 omfatter de ytre kyststrokene på Vestlandet med en av- grensning som er trukket etter kystseksjonen slik den er skilt ut av Dahl et al. (1986). Den følger Vestlandet i et sammenhengen- de beIte pararielt med kysten i en bredde av ca 30 km, regnet fra de ytterste øyene oo innovet. BeItet er bebest i sør og srnaIner gradvis av mot den nordlige delen. Furuskogen er knyttet fil lav- landsbeltet av kystseksjonen. Det prealpine og afpine be/tet til- svarer særhg høyere nivåer på Nordvestlandet som derfor har få barskogIokabtreter.

Kystseksjonen eller /yngheiregionen ble dannet etter hvert som bosetningen bredte seg langs kysten for et par tusen år siden.

Behovet for beItemark førte bl nedhogging og brenning av opp- enneee skog, hovedsakMg furu (Kaland 1979, 1986), MuIlIghet- er for å ha husdyr på bege hele året var en forutsetning for denne driftsmetoden, og østgrensen går derfor der vinteren bfe for kald og snotik. Laveste marredsmiddedemperatur ligger meIIom 0 og +1 oC eller nøyere. I lavlandet er det vardivis verken stabet snzdekke eller largvang frost. SeD hoyereIIggendb nivåer mangler dyp tele slik at sneen som måtte komme smefter normalt fort vekk. Høsten er også rnild, og filsammen gir dette en relativt lang vekstsesong. Selv om antall nedbørsdager i året er såpass hom som 200, er mengdene heller moderate, mellom

ape

og 1500 mmfjf. Meyer & Ssogen 1984).

Etter at bruken av lyngherene har opphørt eller blitt sterkt redu- sert, skjer det en gjengroing slik at skogen kommer tilbake ute med kysten(tigur3), Det er noe uklart om regionen har vært totalt avskoget, eber orn små Iommer med skog har blitt stående igjen. Uansett, fitruskoden i derte distriktet er så hardt utnyttet

03

av mennesket at dat er vanskebg å finne skog av eldre karakter. I de f/este filfeller vil skogens alder være bestemt av når gjengroingen av den åpne lyngmarken startet. Omtrent midt i forrige år- hundre opphorte bruken av heiene over store arealer, og dette er årsaken ti at bærne mange skoger er yngre enn 130 år.

StedvIs iongår overstandere som er ebre, særl.10 på grunnlence mark der de seintvoksende trærne har små eimensionek langt sjeldnere står de eldre trærne på bedre bongeter, og der slike finnes må de betraktes som interessante relikter. Alderen er her registren opp111 270 år, sjeldnere over 300 år, og med starnme- cbam.etre på 80 - 90 cm. Dette er fortremsøs enkelttrær som står

blant en yngre hovedgenerasjon med furu. Skogen er generelt fattIg på gadd og læger som skyldes avgang eber garde trær.

Den korte skogkontinuiteten er en natudig forklaring på dette, men en må også regne med al trannær stor grad har bhtt Inn- samjet til brensel.

I eldre kystfuruskog er det alltid stubber som viser spor etter hogst. Dette indikerer at den gamle skogen alle fall har stått her noen hundreår. Stubbene er of te gjengrodde og har kommet langt I nedbrytningen fordi omsetningen i det oseaniske klimaet går relativt raskt, Ofte er det bare tuer i lyngen filbake, men de kan være svære og antyder en tidagere tregenebsjon adskillig større erm den som dommerer i dag. De yngre furuskogene mangIer sporena etter en 5dSgere skog da disse er blItt uteIsket løpet av den Gngvarige (Yngneffasen. Mye av kVstfunrskogen representerer første tregenerasjon på tidligere kulturpåvirket mark.

I flere Ornråder kan en over korte avstander følge gradienten fra slattet skog til åpen bei, Grensen rneltom skog og hei er kece ab- solutt, og den flyttes dag stadig enger yestover.

Kystfuru5kogen er mer enn annen skog sterkt modifisert av lokale forho/d på voksestedet. i beskyttede lesber er trærne for hoidsvIs rettstammet 1 en jevnt bestokket skog med mange tette greIner mot toppen(figur 4. Sva11 stamrben er ofte karakter6- tisk. På utsarte cro havnære partje- viser trærne en tilpasning til de rådende værforhold, der særlig vinden spiller inn. 7rærne får korte, sterkt forgreinete skjeve stammer. Grernene kan være grove og Gnge sHk at den tette kronen Mr breIere enn treets hzyde. Toppen av treet er aAlatet eiler rundet, og denne sammentrykte vekstformen gjør at trærne ofte ser eldre ut enn de egentlig er.

Vestiandets ytre kyststrøk representerer noe av det mest særeg- be v1 har i norsk (og skandInavIsk1 barskogsammenheng. Dette gje)der såvel trærnes strukturelle filpasninger til det havnære kli-

maet som flora og vegetasjon.

FIere av de kystbundne skogtypene må sees i lys av at Iyngmar- ken har

vært eg

deIvIs er påv1rket av beite.^Tette kratt med eIner

(16)

nma unenInng 031

Figur 3

Mange steder på ytre Vestlandet er fu- ruskogen i spredning ut i de åpne lyng- heiene etter at kulturpåvirkningen opp- hørte. Fra søndre Bømlo (sone n.

Foto: B.M.

Many places on the exposed coast of West Norway pine woods are spread- ing into open fing heath areas after ceasabon of cultural impact From the southem part of rlømlo (group 1).

Figur 4

Den havnære furuskogen er tigas- ningsdyktig med særegne struktur- former, ofte karakterisert av korNoks- te trær med vide, kraftige krones ka Krakksheilet (12)i ytre Sogn (sone 1).

Foto: B.M.

The ocean-near pine forest is well adaptable to extreme conchtions

which can be seen from the tree structure often characterized by short trunks and wide vigorous canopies.

From Krakksgellet (12) in Scgn groupT

(17)

(Juniperus communis) er et synlig resultat av dette. Noen steder er eineren sa fremtredende at skogene blir vanskelige å ta seg frem Den inngår i forskjellige skogtyper. Kulturpåvirkningen gjør at vegetasjonen kystfuruskogen vil endres over fid. Mange steder er røsslyng (Calluna vulgaris) og blåtopp (Molinia caeru- lea)de vikfigste artene på mye av det fattige og utarmete jords- monnet. Dette er en fuktskog-type av resslyng-blokkebærskog som er utbredt herområdene. Kystbjønnskjegg (Scirpus germa- nicus) og klokkelyn9 (Erica tetratizt er karakteristske,rnens blok- kebær (Vaccinium utiginosum) forekommer mer sparsomt og mangler helt i noen områded. Røsslyng-bIokkettærskog av kyst- type (Bazzardo-Pinetum) er også viktig, og det kan være vanske- lIg å trekke skklet meåom disse to utforrøngene. Karakterarten storstylte (Bazzania trilobata) er vanfig, men det er særlig tow- mosene furutoryrnose (Sphagnum capillifollum)og lyngtorvmose (5. guinguefarium) som dominerer bunnsålstet. Disse forekommer også der det er b1åhærvegetaKon, og Bazzanjo-Pinetum har gjerne et variert innhold av lyngarter. Dette samfunnet opptrer på koller i kupert terreng og wært ofte i nordhellinger. Veldre- nerte skråninger har blåbærskog, men denne er vanskelig å plas- sere sosjologisk og tdhører neppe Eu-Piceetum. Innslag av blå- topp (Molinia caerulea) og ebstape (PLericlium aguilinum) er ka- rakteristisk. Ikke sjelden er blåbærskogen oppblandet med mye røsslyng, fjelltrekling (Empetrurn hermaphroditum) og tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) i en artsfattig furuskog. Kulturpåvirknin- gen i mye av den oseaniske furuskogen fører til at grensen mellom skogtypene viskes ut.

Urterike furuskoger inneholder en rekke av de oseaniske artene som er karakterjsksk for Vestlandets kyst- og fjordstrøk, slik som kusyrnre (Primula vulgaris), sanikel (Sanicula europaea), skog- grønnaks (Brachypodium sylvaticum), falkbregne (Polystichum aculeatum), vårmarihand (Orchis mascula) og bredlangre (Epi- pactis helleborine). Kristforn (flux aguifoilum) står spredt, mens bergflette (Hedera helix) klatrer både i fjellvegger og på bakken.

En furuskog med purpurlyng (Erica cinerea) er registrert på Bømlo og representerer en sjelden type spesiell for ytre Vestland- et. Den inneholder foks. heistarr (Carex binerviS), heifrytle (Luzula congesta) og fagerperikum (Hypericum pulchrum). Det er en osearask skog som trekker forbtadelsen tÇÇ furuskoger Skott- land (jf. Bunce & Jeffers 1977).

-De 21 pnoriterte lokaldetene i denne sonen representerer et sambt areal på ca 55 km2. Størrelsen varterer fra 350 th 6.000 daa. I mange områder er det produktive skogarealet lite fordi royrer, snaue heier og glissen skog på grunnlendt mark danner en mosaikk med furuskogen. Kystseksjonen tilsvarer særlig regjon 32b som omtafter ytre Hordaland og de fIeste lokaktetene vest i Sogn og Fjordane På Nordvestlandet dekkes fire om- råder av region 40a (Nordiska ministerrådet 1984).

nina utredning 031

Vurdering av lokaktetene

Innenfor lyngheiregionen er det ingen store klimaforskjeller fra nord tiE sør. Sonens meget lange utstrekning går imidlertid gjennom flere ulike bergartsformasjoner av vidt forskjellig geologisk opprInnelse. Dette gjør det nødvendIg med dere typeområder for å dekke inn mest mulig av den variasjonen som finnes i kystfuruskogene,

østsIden av Søre Børnlo inneholder et stort sammenhengende furuskog-distrikt som mot vest går over i åpen lynghei. Denne grenwn har nærmet seg havet bare jøpet av de Gste thårene.

Sentralt i dette skogdistriktet ligger Sagvatnet(4)som er en velegnet typelokalbet på basisk berggrunn: Arealet på 6 km2 gjør den til det største området i hele sonen. Det er en Gvlandslokali- tet fint avgrenset mot sjøen i øst og delvis ferskvann i sør og vest. Grensen følger ellers rygger og høydedrag i det svært kuperte terrenget med høyeste nivå 131 m o.h. Dalganger med myrer og tjern er viktig for helheten i området. Myrvegetasjonen er noen steder ekstremrik med store bestander av brunskjene (Schoenus ferrugineus), breiull (Eriophorum nøkkesiv (Euncus styglus) og brunrnyrak (Phynchospora fusca). Den basis- ke berggrunnen med grønnstein og grønnskifer danner grunnlaget for en generelt artsrik flora. Skogsvegetasjonen er vanerbog representert med både fattIge og rike utforminger. Et høyt antall euoseaniske innslag er karaktenstisk, med f. eks. purpurlyng, kusymre, heistarr og fagerpenkum. Til tross for små høydeforskjet ler er det stor vanasjon fra eksponerte koller til beskyttede lesider både mht. vegetasjon og tresetting. Skogstrukturen er utpre- get oseandk med korte trær som har vide kroner. Mye er glissen skog på det grunne jordsmonnet, men partier med grove furu- stammer forekommer i skråninger. Navnet "Sagvatnet" tyder på sterk utnyttelse av denne skogen eldre tider, o det er mulig at området var relativt skogløst så seint som på midten av forrige århundre. Ford lokaliteten er uherørt av det moderne skogbruk, er dette en unik anledning til å sbre et stort areal av den mest osearaske furuskogen vj har Norge. På det gtunnlaget er denne svært vernNerdige typelokaliteten høyt prioritert.

Spesialområdet Skogafjellet (3) liager ved Berge lenger sør på Børnlo. Det er et Ine fiellpIatå som når savidt over 100 m o,h. og er avgrenset av bratte lier på nord- og sørsiden. Et tverrsnitt av lo- kalbeten fra^haog opptil plataet viser en gradient gjennom skogtyper som er meget sjeldnei landsmålestokk. Her ligger den vest- lJgste og en av de største kalkfuruskogene på Vestlandet. Mange oseaniske arter er vilatige og setter sitt preg på vegetasjonen f.eks bergflette (Hedera helix) og storfryde (Luzula sylvatica). Sørøstlige arter spiller liten rolle, men blodstorkenebb (Geranium sangui- neum)er karaktenstisk i lysåpninger. Denne sunnhordlandstypen av rik furuskog (jf. Brandrud &Bjerndalen1985) er meget velutviklet i den sørvendte lø av Skogafjellet. Furutrærne oppnår grove

(18)

nina ulredrIng 031

dimensjorler på den rike jordbunnen, og skogen inneholder en del kristtom. På platået av Skogafjellet er furutrærne små med en utpreget kystskogstruktur. Vegetasjonen her representerer den største og fineste utformingen av furuskog med purpurlyng ((rica cinerea) som er registrert i barskogplanen. Mye skog av lignende type er hogget i Sunnhordland, cg Skogafjellet må sees på sorn en gjenværende rest av kalkfuruskog med botaniske verneverdier som ikke kan erstattes av andre lokahteter. Dette høyt pnonterte spesialområdet utfyller Sagvatnet, og sammen fanger disse to områdene opp mye av kystfuruskogens variasjonsbredde på basisk berggrunn i distriktet.

Supplementsområdet Rutsøya (2) prioriteres lavere enn de to foregående. Denne intakte øya er småkupert med furuskog på kollene og en del myr på flater og fuktige søkk. Fattige furu- skogstyper dominerer, men rikere innslag av skog med urter forekommer, særlig ved det nedlagte kalkbruddet på øyas østside.

Skogen er jevnaldret og ikke særhg gammel, hovedsakehg i over- kant av 100 år. Den representerer første tregenerasjon på gjen- grodd tynghei. Det er hogget litt skog på bedre bormeter i nyere ud Disse parbene er detvis tilplantet med gran.

Rossafjellet (1) er det sørligste området i sone 1. Den ligger nordvesthge del av Rogaland der furuskogen står i komakt med lynghetene, cg mye skog har kommet opp etter gjengrong av tidligere åpen mark. Noe er løvskog, særlig bjørk, men også hassel, etk og svartor forekommer. Mye av furuskogen er nyeta-

Figur 5

Mange oseaniske furuskoger er i dag truet av skogbruk, og naturskogareal- ene skrumper inn i takt med en økt bygging av traktorveier. Foto: B.M.

Today many oceanic pme forests are threatened by forestry, and the natural forests decrease according to the scale of construction new tracrof roads blen, og træme er derfor ikke særlig gamle, ofte rnellorn 90 og

120 år. Noen eldre trær som er over 200 år, er registrert høyere nivåer og vder at det har vært litt skog her i lengre bd. På heyydedragene har trærne buskform i et åpent lende etter som gjengroingen med skog går langsommere her. Fjelltyggene med høyder opp til 259 m o.k er tallnke og gjør terrenget svært kupert. Det ligger ofte tjem i senkninger melbrn åsene. Gradient- en fra beskyttede lesider til eksponerte høydedrag er stcv både mht. skogstruktur og vegetasjon.En rekke skogtyper er represen- tert, de fleste viser preg av kulturpåvirkning med mye emer (runi- perus communis) og blåtopp (Moknia caerulea). Flere oseamske arter er viktige og setter preg på skogsvegetasjonen. En interes- sant type er furuskog med røsslyng (Calluna vulgaris) og purpur- lyng (Erica cinerea). Lokaliteten er vurdert som et svært vernever- dig supplementsområde.

Kvernavatnet (7) er vurdert som typeområde på stedige del av Huftarery. Et større furuskogrhstrikt dekker hele østsiden av øya.

Moderne skogbruk har de siste årene gjort betydelige tnngrep, og Kvernavamet gjenstår nå som en uberørt rest av denne naturskogen. Den bratte ha i vest fører opp til et kupert platå av en rekke koker med det høyeste nivået 234 m o h. Det er gode vekstforhold i ha med produktiv skog av høye rette furustam- mer. På høyere nivåer er furuskogen brutt opp av myrer og ul dels snaue heter med relabvt langsom gjenvekst av furu. De korte furustamrnene har en utpreget kystskogstruktur med vide kroner og stor aystand mellom trærne. Store lorskjeller i skog-

(19)

struktur og vegetasjon langs en vertikalaradient alør dette t et variert og velegnet oseanisk typeomøde på fattig jordbunn. Be- tydelig einerdominans i busksfiktet vitner om gjengroing etter Nngvarig kulturpåvirkning (figur 5). Også feltsjikte1bærer sterkt preg av beite, ofte med lite lyng og i stedet mye gress, særlig smyle (Deschampsia flezuosa), blåtopP (Malinia caerulea)og hår- frytle (Luzula pilosa).

Gjøvågsfiellet (6) vurderes som et svært verneverdig suppk- mentsområde, Området har fin avgrensning til sjøen i vest og følger hertra en gradient opp på fjellet, ca 300 m o.h. Avgrens- ningen mot sørøst er rrandre bra der påvirkningen med hogst og dyrket mark utgleir e kile som snevrer æn ækafiteten. Fra tett skog kan en fer/ge gradienten mot Jynghei. Den yngre skogen

har vært åpen mark fidligere, og en slik gjengroing pågår nå særilg på høyereliggende nfiråer. området forekommer også eldre enkettrær som er cpp til 300 år. Det er an variert skog med utpreget kystskogstruktur. Flere store fattigmyrer utgjør skogløse partier, særlig på flatene i den østlige delen. Skogsve- getaøonen er fateg med lyngdominans, særlig av røsslyng (Cal- kata vulgaris)og blåbær (kraccinium myrtiliusi, men en de gress vitner om kulturpåvirkning. Gløvågsfiellet er et godt alternativ til

Kvernavatnet.

Suppiementsonsrådet Holmedalsheia (5) har iavere verneverdi enn de to foreaående. Det ligger på seirvestsIden av Stord med en vertikalutstrekning fra 50 - 350 m^0.h. Terrenget er opprevet og tungt frernkommelig. Lokaliteten er skogfattig, men viser stor varlasion fra den produktive, ne3re døen til åsene på høyerefig- gende nivåer. Trærne er rettstamm.et og oppnår grove dirnensjo- ner i vest, men denne lø er i dag sterkt påvirket av hogst. De eksponerte heydedragene har bare spredt tresetting med små furunær. En større lyngbrann har herjet her for et par ti-år tilbake. Det er m.ye bjørk den øsege delen av offirådet, noe som trolig henger sammen med gjengroing etter gamle hogster der furuskogen ikke har Idart å komme tilbake. Floraen har et oseanisk preg og er artsrik på den basisk berggrunnen med gabbro som dekker storparten av lokalaeten.

Typeomødet Øvredal (8) ligger meget godt avgrenset mellom fierirygger i 300 m høyde og strekker seg helt ut til fjorden sweist. Skog av yrigre preg dorninerer etter at hogst og belte har spilt en vIktig rolle frem til siste del av fortige århundre.

finnes overstandere, til dels med svært grove dimensjoner som representerer rester etter den opprinnefige furuskogen. På høye itridaer er det relatlyt mye gammel skog med trær som er godt over 300 år. En del av dette er uproduktiv mark, men gamie trær finnes også i lia på bedre jordbunn. Øvredal fanger opp et intakt nedbørfelt med myrer og små elver som drenerer til vannet bunnen av daien. Det er sjeiden å finne så store arealer med ube-

' t ed 9031

rørt furuskog distriktet, og området vurderes som svært verneverdig.

Speslalornrådet Gripakletten (9) er en growokst furuskog som ligger langt mot vest Nordhordland, Det er en Isolert skogtore- kornst av gammel, opprinnelig karakter i et ellers barskogfattig disthkt. Et bergartsskille gjennom lokaliteten gir variasjon i naturgrunnlaget og stort mangfold av habitater. Eksponerte partier ber fattlg kystskogstruktur kontrast til fier på amfibolitt der skogen er frodig og rettstamrnet. Oseaniske kryptogamer er godt representert i nordwndte kiefter med nordgrense for ut- bredelsen fil småhinnernose (Plagiochila punctata). Her er ellers fiere lavarter spesige for distriktet, Avgrensrfingen er gunstig mot Storavatnet i nord der mange bukter gir området en lang strandlinje. Hogst av nyere dato har forringet den sørfige delen der snauflater og plantefelt med gran nedsetter verneverdien.

Supplernentsområdet Navdalsbotn (10) er en isolert liten furuskog i de snaue kystfiellene ved Sofinesjøen. lokalitetens havnæ- re beriggenhet representeær en gradient fra åpen lyngbei til slut- tet furuskog. Trærne har sterkt forgrelnete stammer med noe avflatet og vide kroner som gir cmrådet kystskogsuuktur. En rekke trær er gamle og representerer rester med furuskog i et landskap som er sterkt utnyttet Hogst har forekommet for en tid filbake, men den isoierte beliggenheten har medvirket at en dØ av skogen har fått stå igjen. Lokaliteten er Sten, men 6nt avgrenset i en boto Den er vurdert som meget verneverdig.

På nordestsiden av Sula i Ytre Sogn tinnes en del furuskog i det sterkt kuperte terrenget. Den devorske kongiomeraten er meget hard, og det er nakent fiell som preger landskaoet. Kollene har brattkanter og svaberg som gir markante forskjeller fra dalgan- ger med skog og myr tir golde høydedrag. I dette opprevne ter- renget^er det avgrenset to barskogområderi Engevik (11) og Krakksfjellet (12). Sistnevnte er vurdert som det beste alternati- vet. Det er en intakt dalgang omgitt av fjellrygger, og smale av- lange bern utfyller mye av dalburinen med et lite nedbørfelt.

Sluttet furuskog utgjør omtrent en rredjepan av arealet.18 tross for hogster i. forskiellige degoder står det igen en furuskog av gamle trær med alder opp t 275 år. Dette er sjeldent distriktet der kraftig utnyttelse av skog og lynghei har pågått lang Denne skogen har derfor reliktkarakter, fil dels med trær av grove dienensjoner. Det er en av de vesigigste kystfuruskogene Norge. Som sluttet skog blir det i hvert fall vanskelig å finne furu lengre vest. Skogen viser en langvarig filpasning til den ekspo- nerte, havnære beliggenheten. For skogbruket er dette et margi- nalornøde, men /ø(Ø8Øen har Irøy naturvitenskapelig verdl.

Den er vurdert som et svært verneverdig og høyt prioritert spesi- alområde. Engevik-området er svært skogfattig og representerer en mosaikk av skog i dalganger mellom fjellrygger med impedi-

(20)

runa ulredning 031

ment. Sluttet furuskog finnes knapt, og de tresatte delene utgjør trolig mindre enn en ferntepart av arealet. Myrer og tjern dekker også en betydelig del av området. Denne stedegne naturskogen har utpreget kystskogstruktur. I dag er det skog av yngre karakter som dominerer, men enkeltstående gamle trær med grove dimensjoner representerer rester etter den fidligere opprinnelige furuskogen. Lokaliteten er vurdert som et to-stierners område.

Kvalstadfjellet (l 3) ligger på Svanøy ved innløpet til Førdefjord- en 1 ytre Sunnfjord. Dette skogområdet på sørvestsiden av øya representerer en gradient fra åpent hav til toppen av fjellplatået, 235 m o.h. Berggrunnen er næringsrik, og ulike eksponeringer gir varierte vekstforhold. Flere artsrike skogtyper med oseanisk preg er representert i Ea, d.amed mye storftyPe truzuia sylvati- ca) og kusymre (Primula vulgaris). I tillegg er fatfige furuskog- samfunn vanlig på høydedragene. Skogstrukturen gjenspeter den vindutsatte beliggenheten med vide trekroner som er steirkt forgreinet. Nogn trær oppnår svært grove dmensjoner og høy alder. Furuskogen på Kvalstadfjellet har et opprinnekg preg og en grad av urørthet som er sjelden i distriktet. Deler av området, særfig de øvre nivåene må ha vært skogkledt i svært lang hd.

Skogen har her reliktkarakter, stedvis med en del gadd som er sjelden i havnære furuskoger. På lavere nivåer er skogen yngre etter en gjengroing av fidligere åpen beitemark. Kvalstadfjellet er et velegnet typeområde, men det er også flere spesielle og sjeldne ved denne furuskogen knyttef d den nær1ngsnke berggrunnen og havnære beliggenheten. Botaniske verneverder på Svanøy er hdfigere beskrevet av Fremstad & Skogen (1975).

Supplementsområdet Stavvika (14) omfatter nordvest-vendte ter mellom 100 og 450 m o.h. Furuskogen har en naturlig, fin avgrensning mot fjell øverst, mens den nederste delen er relativt mye hogstpåvirket. Det går et geologsk skille gjennom lokaliteten med næringsrke bergarter i nord og fattige gnerser i sør. Ver- tikalgradienten grr stor variasjon i skogstruktur og vegetasjon.

Eksponerte, fattge partier har kortvokste trær med vide kroner og kystskogstruktur. I lia er skogen rettstarnmet med bra vekst på den næringsrike lordbunnen. Skogen er middels gammel og bærer preg av lang trds utnyttelse med hogst og berte. Den sterke kulturpåvirkningen viser tydelig igjen på vegetasjonen.

Feltsjiktet er relabvt artsrikt. Området er vurdert som meget verneverdig og sidestrlt med Sandvikfjellet (15). Dette er også et artsrikt skogområde på rik berggrunn. Flere ekstremrike myrer er floristisk interessante, bl.a. med myggblom (Hamrnarbya paludo- sa). Lokaliteten viser et variert skergbrlde med mye produktiv furuskog i liene der høye rettstammete trær oppnår ganske grove dimensjoner. Disse partiene er påvirket av moderne skogbruk, og en avgrensning mot flatehogst og skogsveier nedsetter verneverdien. Høydedragene er mer uberørt der en velutviklet kystfuruskog er karakteristisk, ofte med innslag av gamle trær etter en

fidligere tregenerasjon. Både skogstruktur og vegetasjon endres mye over små høydeforskjeller.

Terdalsdalen (16) er et tredje supplernentsområde i det samme distriktet øst for Horø. Dalen ligger på fattig devonsk sandsted og er velavgrenset av bratte fjellsider. Nederst i dalen kommer det inn hogst og kulturskog. Furuskog dekker bare deler av den vide dalbunnen, og det er bjørkeskog over 270 m o.h. Dette er resultatet av langvarig kulturpåvirkning med hogst og beite. I vegetasjonen rringår både gress og flere antropokore arter, men mye er sannsynligvis potensiell blåbærskog. Løsmasser med mye blokker gir gjerne en åpen skogstruktur, men også tett bestok- ning forekommer på finere substrater. Til tross for den tidligere bruken har denne daien en rekke gamie overstandere med turu som oppnår grove dimensjoner. Området er vurdert som meget verneverdfig. Mens Terdalsdalen ligger i en relahvt beskyttet botn, er Seljestokken (17) en eksponert fiellrygg. Dette har den felles med Kvalstadfjellet, men berggrunnen av devonsk sand- stein er vesentEg fattgere enn på Svanøy. Derfor utfyller disse to områdene hverandre bra. Vegetasjonen på østsiden av Seljestok- ken har utpreget fattig og oseanisk heikarakter. Viktige arter er rosslyng (Calluna vulgaris), blåtopp (Molinia caerulea), klokke- lyng (Erica tetralix) og heistarr (Carex binervis). Vestsiden har tør- rere og lokalt litt rkere skog, til dels med innslag av eik, hassel og kristtorn. Dette er en velutviklet kystfuruskog med en struktur av vøe sammentrykte futukroner. Skogen et retativtgamn'!el :11 å ligge så langt mot vest, ofte med trær som er godt over 200 år.

Furuskogen på Seljestokken er tidligere omtalt som landets vest- ligste (Hagem 1917). Dette er en velavgrenset fjellrygg, men på- virkningen i kanten nedsetter helhetfinntrykket. Den er under tvil vurdert som et svært verneverdig område.

Like vest for Måløy ligger den spesielle og Bolerte furuskogen Ho- levik (18). En gunstig avgrensning følger markerte fiellrygger på begge sider av den lille dalen. Et boligfelt er planlagt ved den sør- ostlige delen av dalen og får negativ innvirkning på avgrensnin- gen her. rokaliteten har en gradrent fra sluttet skog i beskyttede lier og roop til vindeksponerte herer over høydeorensen for skog det havnære distriktet. Store endringer i vegetasjon og skogstruktur over små hurydeforskjeller er karaktensfisk. Strukturen er utpreget oseanisk med korte trær og meget vide kroner med lange grerner som kan bli ganske tykke. Trærne deler seg ofte langt nede ved bakken og mangler dermed en hovedstamme. Dette gir skogen et meget spesielt utseende som det ikke er observert tilsvarende av på andre lokaIrteter. Grove dimensjoner med stam- mediametrer opp hl 80 cm er rkke uvanlig. Eldre trær på 160 år viser at det har stått skog her i relafivt lang trd, men mye yngre skog har kommet opp ved redusert kulturpåvirkrfing. Skogsvege- tasjonen er artsrk med en rekke euoseaniske innslag som fager- perikurn (Hypericum pulchrum), storfrytle (Luzula sylvatica)og ku-