Stad Skildrin g av kvartrrgeologisk kart 10 19 II - M 1:)0 000 (med fargetrykt kart)

Stad

Skildrin g av kvartrrgeologisk kart 10 19 II - M 1:)0 000 (med fargetrykt kart)

ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN, JAN MANGERUD

Longva, O., Larsen, E., Mangerud, J. 1983: Stad. Description of the Quaternary g e o l o g i c a i m a p 1 0 1 9 I I - 1 : 1 0 , 0 0 0 . N o r . g e o l . m d e r s . 3 9 3 , 1 - 6 6 .

The superficial deposits occurring within the map-area are classified according to their genesis. Till is the dominating sediment. The till matrix is more finegrained along the coastal sections than in the higher areas inland, probably due to incorporation ofolder marine sedirnents. The ice flow direction was northwesterly during the maxrmum glaciation, possibly shifting to a more northerly direction at the start ofdeglaciation before becoming topographically dependent. Pre-Quaternary weathering products are found both in situ and incorpoated in tills on the mounatin plateaus.

Several cirque glaciers have existed in the area. Radiocarbon datings on organic limnic sediments below and above the glaciolacustrine sediments in the lake outside the Krikenes cirque show that these glaciers were formed, and also disappeared during the Younger Dryas Chronozone.

The constructed relative sea-level curve indicates that the shore-line was more than 1.5 m below s.l. until 8100 years B.P. and reached its highest position 7 m a.s.l. during the Tapes transgression, approximately 7000 years B.P.

O. Longt,a, Norges geologiske andersokelse, P.0,Box 3006, N-7001 Trondheim, Nonray E. Larsen, Geologish inrtirttt, aud,8., Alldgt. 11, N-5000 Bergen Unitersitet, Nlr.l,d!

Present addrest: Norges geologiske tndersokelse, P.O.Bax 3306, N-7001 Trondbeim, Nonzal

J. Mangerad, Geologitk inttitatt, aad. B, Alligr. 41, N-5000 Bergen Uniueritet, Nzflial

I N N H A L D

I n n l e i i n g I Generell del

KvartrrgJeologi Kvartertida II Spesiell del

Landskap og berggrunn

Det kvartrrgeologiske kartet Stad 1019 JI

Karakteristiske trekk og omrldeskildring fbr dei viktigaste lausavsettingane Morenemateriale

Breelvavsettingar (Glasifluvialt materiale) Strandavsettingar og strandniv&

EIve- og bekkeavsettingar (Fluviale avsettingar) Vindavsettingar (Eolisk materiale)

Forvitringsmateriale

Samanhengande lausmassedekke av fleire jordartar vanlegvis skredmateriale med morenemateriale, torv og humus sterkt blanda ved skriningsprosessar 23

Skredmateriale 21

Ur danna ved steinsprang (Ta.lus) 24

Torv- og myravsettingar (C)rganisk materiale) 25

Fjell i dagen 26

Sml og vanskeleg avgrensbare avsettingar i omride som er dominert

2 2 2

)

5 t 6 6 6 1 6 1 6

\ 9 2T 2 1

av andre lausmassar/{jell i dagen Kornstorleikar

Mektighet og lagfolgje

2 7 2 7 2 7

ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN, JAN MANGERUD Isrorsleretningar

Andre symbol Kvanergeologisk historie

Isrorsler

Isavsmelting (Deglasiasjon) Lokalbrear (Lokalglasias jon)

Likevektslinjer og klima i Yngre Dryas

Gammal forvitring og morenestratigrafi pE Kierringa, Stad Strandforskyving

Vegetasionsuwikling Paleomagnetrsme Summary

Etterord Referansar Appendix I

Forklaring av ein del kvartergeologiske omgrep Appendix lI

Utfartng Appendix III

Losmassenes anvendelse. Eksempler p& bruk av kvartergeologiske kart Tabellar

Innleiing

Tidlcgare er omradet berre kartlagt i milestokk 1:2 000 000 og nokre morene- rygga; er kartlagt utfri flyfototolking (Holtedahl, O. 1960, Sollid & Sorbel l98l).

rotanot (1912) og Und&s (1963) har arbeid med strandniviendringar og i s r e s e s j o n s l i n j e r o g H o l r e d a h l , H . ( 1 9 5 t ) , D a h l , E . ( 1 9 6 i ) o g D a h l , R . ( 1 9 7 2 ) h a r clrr.rfia forvitring og nedising av flellomrida'

I)ct kvartrrgeologiske kartet er resultatet av ei hovedfagsoppgave ved Geolo- gisk institutt avd. B. ved Universiretet i Bergen og feltarbeid vart utfort 1'976-18' D.r, g.nerelle delen og appendix III av skildringa til kartblad Stad 1019 II er tatt n.rt.., .,fora.,clra fri forslag til kartbladskildring utarbeidd ved NGU (Bargel et a l . 1 9 8 1 ) .

l)en generelle delen gir ei kort innforing i kvartergeologi. I den spesielle delen lrlir .let gitt ei meir inngiande skildring av dei ulike jordartane med hovudvekt pi lbr.leiing, mektigheit og kornsamansetting. Skildringa fylgjer disposisionen til kartct si teiknforklaring.

Viclare gir siste delen ei oversikt over den kvartrre historia til omridet: Isrorsler' isiivsrnelting, Iokalglasiasjon, havniviendringar og klimaendringar. Ein dei strati- grafiske umlersokingar (undersokingar i diupet av sedimenta) som er med og

fbrklarer utviklinga er tatt med under denne delen'

L Generell del

KVART./ERGEOLOGI

Kvartrrgeologi er lrra om den yngste geologiske perioden - kvartertida' Lausmassene som dekkier berggrunnen i Noreg er hovudsakeleg avsette i siste delen av denne perioden. Berre ein liten del av landareala er dekte av mektige lausmasser, og nydunning skjer ikkje i nemnande omfang' Rett nok foreglr det langsomme piur.rru. som f.eks. oppbygging av elvedelra, forvitring av fiellgrunnen og

2 1 2 7 2 8 2 8 j r ) 5 3 5 3 7 q >

4c) t 0 5 2 5 1

> 4

) 4

5 5 5 t t 6 ) o

s o

STAD SKILDRING AV KVART,€RGEOLOGISK KART

I S E N S M A K S I I 4 A L E U N D E R S I S T E I S T I D I S E N S U T B R E D E L S E Y N G R E D R Y A S

UTBRE DE LSE ( W E I C H S E L ) UNOE R

Fig 1 Isutbreiinga urrder to forskjellige faser under siste istid ($Zeichsel).

[llr,'IriJj of tbe scandinat'ian contininral ice sbeer d.aring tuo dffirent'rtager of tbe last lce Age

myrdanning, men i hovudsak mi lausmassene sj&ast pi som ein avgrensa og ikkje fornybar ressurs. V&r bruk av dei m& sjiasr i lys av dette.

Kvartergeologiske kart viser utbreiinga av lausmassene, korleis dei er danna, delvis sammensettinga, eigenskapar og overflareformer. Dessuren gir karta infor- masjon til hjelp for tolkinga av den kvartergeologiske utvikli.,grf,irto.iu. Dei er nodvendige hjelpemiddel for & oppn& fornuftrg areardisponering og ei best mogreg forvalring av lausmassene.

KVART,€RTIDA

Kvartrrtida omfattar dei sisre 2-3 mill. ira av jorda si historie. Denne perioden

4

N o t i d

{ 1 9 5 0 )

1 0 0 0

2 0 0 0

ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN, JAN MANGERUD

9 0 0 0

1 0 0 0 0

1 1 0 0 0

1 1 8 0 0 12 000

1 3 0 0 0

E O L . I N N O E L I N 6ARK. INND. N O K R E 6 E O L O 6 I S K E H E N D I N 6 A R

I z

f

o l n z

-

@ ;

F - U

H I S TTr0

F J r t t o b l r r k l e d d € o v l e p p e m y f e r S k o g e n d o y r u t .

K h m o e t b t i r f u k l r g o g k J o l r g o r €

V d r m e l r d 0 e t m e s l e o v l r d o v o r m o f e e n n r d o g

- l

n o r " t , t i g o g n d r h r g o r u e n n r d o g .

I

I

S t f o n d v o l l o r 0 9 s t r o n d h a k k b L r f d o n n o

)

l

I

st'onao t oe ldsore enn dos

L o k o l b r e o n e b l r r d o n n o o g s m e l t q f b o f t t o p e t o v 7 0 0 [ r . H q v e t s l d r l d g o r e e n n r d o g - T u n d r o

S t o d o q V d g s o y b t r r l r r e t r r s . B l o r k .

E n d e m o r r n q n e I l l o r k o d o l e n b t i f o v s e l t . l n n l o n d s s e n s m e { t q r l r t b o k e l i l k y s t e n

I n n l o n d s r s € n d e k k j . r N o r d t J o r d o g g d r u l p d s o k k e L e n J A R N

A L D E R

@

ERONSE A L D € R

Y N 6 R E S T E I N A L O E R

Fz

E L O R E STE INALDER

o

z d ;

u ) =

F-

a ! t/1 t

t - I A L L E . R 0 0

DRYAI

B A L t t N 6

Fig. 2. Nokre geologiske hendigar pi Stad/Vigsoy. Den geologiske inndelinga er i samsvar med Mangerud et al. (7974).

Some geological et)entr 4t StadlVdg:oy. Geological tirne rale according to Mangerad et al (1974)

er prega av store klimasvingingar med istider og varmare mellomistider. Under istidene var store omrede - serlig pi den nordlege halvkula - dekte av innlandsis,

STAD, SKILDRING AV KVART,IERGEOLOGISK KART

slik som Antarktis og Gronland i v&re dager. Isbreane grov og endra landskapet som eksisterte for Kvartertida.

Sisce istida ($Teichsel) rok ril for ca. 120000 ir sidan. Under denne istida varierre isen si utbreiing og mektigheit ganske mykje, og i perioder var innlandsisen delvis borte. Den storste utbreiinga n&dde isen for l8-20 000 ir sida dl den dekte heile Skandinavia, og tjukna i dei sentrale delane var oppril 3 000 m (Fig. l).

Under avsmeltinga drog iskanten seg tilbake slik ar kyststroka blei isfrie fsrst.

Samtidig blei isdekket etterkvart rynnare, slik at det delte seg opp i fiord- og dalbrear som smelta hurtig tilbake p& grunn av det mildare klimaet og kalvinga i dei djupe lordane. Kortvarige klimaforverringar farte til at iskanten sroppa opp eller rykte litt fram igjen og danna karakteristiske randavsetringar (brerandtrinn).

Det mest markerte brerandtrinnet blei danna i yngre Dryas rid for ca.

l0 000-11000 ir sidan. I Noreg kan det folgjasr meir eller mindre samanhen- gande fr& svenskegrensa. i Osrfold (Raet) og rundt kysten til den russiske grensa i Aust-Finnmark (Fig. 1). Der finst ogsi yngre markerte brerandtrinn danna i Preboreal tid ca. 9 000-10 000 ir fsr notid. Den endelege avsmelringa av dei sentrale delane av isdekket skjedde hurtig, og for ca. 8 500 ir sidan var stsrstedelen av innlandsisen borte. Seinare har det generelt vore mildt klima og dei norske hoglella var truleg isfrie i ein lengre periode for dagens brear blei danna.

Tyngda av dei srore ismassane fsrte til at jordskorpa blei pressa ned. Dt isen smelta vekk, heva jordskorpa seg igjen i forhold ril havnivtet, mest i indre strok.

noko mindre ute ved kysten. Pi grunn av tregheit i jordskorpa har det tarr lang tid 3 gjenopprette likevekta heilt. Sjolv i dag skjer det ei sverr langsom sriging av landmassa. Landhevinga har fsrt til at .r-nange omr&de, som under og errer isavsmeltinga var hav- og flordbotn, no er blitt rorr land. Det ovsre nivi.et havet har sritt i etter at isen smelta vekk, blir kalla marin grense (MG). ved oslo er MG ca. 220 m, ved rrondheim ca. rl5 m, medan MG pi ytste del av stad/yilgsoy berre er ca. 4-5 m over noverande havniv&. Figur 2 viser nokre geologiske hendingar fr1. Stad /Y Lgsay .

IL Spesiell del

LANDSKAP OG BERGGRUNN

Stad og Yhgsay ligg i det nordvesrlege gneisomrider. Gneisane er omlag 400 mill.

3r gamle og danna under den Kaledonske fjellkjedefoldinga i Silur- og Devon-rida.

Dei best&r delvis av omdanna eldre sedimenrere bergartar og delvis av tilfsrt smelta materiale fri jordas indre. Gneisane viser srore lokale variasjonar frfl grovkrystalline gneisgranittar ril augegneis, bandgneis og skifrige glimerrike gneisar og inneheld innesluttingar av sedimentere bergarrar, amfibolittar, gabbro, olivinstein og eklogitt (o. Holtedahl1960, Gjelsvik 195r, Kildal r97o). Berggrunnen er ikkje detaljkartlagt.

Topografisk varierer omridet frZ. havniv& til540 m.o.h. med eir gjennomgtande hogdeniv8, spesielt pi Stad, mellom 400-j00 m.o.h. Dette er resrar etrer eit tidlegare sletteland som truleg varr heva opp ril derre niviet midt i Tertier tid (70-2 mill. ir sidan) (O. Holtedahl 1960, s. 3:-t). pa ytre Stad og pE vestsida

6 oooVAR LoNGVA, EILIV LARSEN, JAN MANGERUD

av Yigsay stir steile 3-400 m hoge skrentar opp fra sjoen. Strandflata er dtrleg utvikla og den vesenrlege delen av den er undersioisk eller dekka av sediment (Hcrltedahl 1960 pI..4. l.). Det er berre eim storre dalfare i omridet, Morkadalen pi Stad, som strekkjer seg i soraustleg retning frt Ervik og nesren kuttar gjennom dei breiaste delane av halvova.

DET KVARTARGEOLOGISKE KARTET STAD 1019 II

Lausmassane er delte inn etter danningsmite og -miljo. Det er derfor dei ulike geologiske prosessane som blir avspegla gjennom fargebruken pi kartet. Alle sedimenta som er rransporterre og avsette av rennande vatn har eksempelvis gul eller orange farge, medan lausmasser som er rransporrerre og avsette av is fbr grone fargar. Enkelre avserringsryper r.d. morenemareriale, er i tillegg girt ei underinn- deling etter mektigheit ved hjelp av mork og lys fargetone.

Kor noyaktig er kartet?

Eit kart i milestokk 1:50 000 er eit oversiktskart der dei dominerande iordartane i omridet blir vist. Under teikninga har det derfor vore naudsynt i generalisere.

Viktige detaljar kan vere overdrivne pt kartet. Dere gjeld srerleg storleiken pi smi.

avsertingar. Grenselinjene pi kartet kan vere eintydige. ofte vil ein derimot i felt sji at det er ein gradvis overgang fr8. ei avsettingstype til ei anna og denne overganflssona blir gjengitt som ein tynn strek pE kartet.

Loka/isering

UTM koordinarane (6 siffer) pi karrgrunnlaget er nytta i skildringa for i skilje ut lokalitetar pi kartet. Eksempel pt bruken av koordinatane fins i kartramma. pi denne m&ten blir lokaliretane fastlagde innanfor ei rute ph 2x2 mm pi kartet ( 1 0 0 x 1 0 0 m i terrenget).

KARAKTERISTISKE TREKK OG OMRADESKILDRING FOR DEI VIKTIGASTE LAUSAVSETTINGANE

Stad har storre lausmassedekking enn v&gsoy. Pi Stad er det mest omfattande lausmassedekket knytt til dei sentrale deler, medan omrlda ur mor vanylvsgapet i nord og Sildegapet i ssr for ein sror del har fast fiell i overflata.

Vigsoy har mykje lell i dagen. Dei stsrste lausmassedekka ligg ved Halsoyr, i vedvik og Rewik, og i dei sentrale vestlege deler. Silda (008 817) er nesten fri fbr lausavsettingar.

MORENEMATERIALE

N{orenemateriale er materiale som er plukka opp, transporrert og avsett direkre av ein isbre. Ut fri danninga kan ein dele morenemacerialet i tre grupper: botnmorene, ablasjonsmorene og morene avserr som rand(midt)morener.

Botnrnorene inneheld materiale som er transporrert langs bresilen. Pi grunn av istrykket er materialet kraftig oppknust. Bornmorenen inneheld derfor vanlegvis alle kornstorleikar fri blokk til leir. (Fig. 8).

STAD. SKILDRING AV KVART,4RGEOLOGISK KART Ablasjonsmorene er mateiale som har smelta ut av isbreen. Det er som regel mindre knust, men kan vere d&rlegare runda og dei finaste partiklane er farte bort med smeltevatnet. Slik utsmeltingsmorene er berre pivist framfor Ferstadmorenen - og er markert med A p& kartet.

Randmorener. Nir ein bre blir liggjande pi same staden over ei tid kan det bli bygd opp ryggar av morenemateriale langs breranda. Alt etter korleis ryggane ligg i forhold til bretunga blir dei kalla endemorene eller sidemorene. Om to brearmar renn saman vil sidemorenene flyte saman og danne ein midtmorene. Ved avserringa av randmorenene skjer det som regel litt utvasking av morenen og den blir fattigare p& finkorna materiale enn den tilsvarande botnmorenen. Ei anna moglegheit er at marerialet er transportert kort og at nedknusinga til steinmjol ikkie er kome si langt. Pi kartet er dekket av botnmorene delt i:

Morenemateriale , sananhengande dekhe, ttadufu mektigbrukast for areal med {1 eller ingen flellblottingar. Morenen er vanlegvis tjukkare enn ca. I m og dekkjer over sm&formene i fjellgrunnen. Lokalt kan jorddjupet vere langt storre (Fig. 3).

Morenemateriale, tynt og utananhengande dekhe er brukt for areal der mektigheta er lira, vanlegvis under ein meter. Smtformene i fiellgrunnen trer tydeleg fram og som regel finst mange flellblottingar.

Pi grunn av store skilnader p& samansettinga i materialet i liglandet og pi fiellplatia er plat&materialet skilt ut for seg sjolv og definert som:

MORENEMATERIALE, DELVIS BYGD OPP AV OG I BIANDING MED USORTERT FORVITRINGSMATERIALE, DELVIS OMIAGRA AV SOLIFLUKSJON

I det fylgjande blir derfor omtalen av morenematerialet (botnmorene) delt i to a: Morene i liglandet og b: Morene p& platla.

Morenemateriale i ldglandet

I det kartlagte omrtdet ligg dei storste moreneavsettingane i daldraget fri Ervik (97 8 990) til Dalsbo (02, 9 65) og fri Arvik (003 0 1 2 ) over til Ferstad (o 17 987 )' Pt sorsida av Dalsbsvatnet har Kuptna (016 963) skore seg omlag i 5 m ned i morenen, og pi Arvikflellet (006 990) viser fleire snitt at morenedekket iamntover er 10- 12 m tjukt. Ytst i Ervik, pi tangen ut til Veslehovden (965 992) ligg ein 6 m mektig <(rygg> av morene. Ryggforma er danna ved birevasking, abrasion. Abrasjonen er si omfattande, at det er urld t seie om dette er restar av eit morenedekke eller ein sidemorene fri ein dalbre ut Ervik. Moreneoverflata i omridet har slake avrunda former. Blokkmengda pi overflata varierer. Spesielt pi Arvikfiellet over Blautmyrhammaren til Teige (Ol2 99D, er det mykje blokk.

Tjukna pi morenematerialer avrar mot dei brattaste flellsidene og kan delvis vere overlagra av skred- og flaumskredvifter.

Fr& Ervik til Morkavatnet ligg fleire randtrinn. Det storste ligg ved Ferstad og er kalla Ferstadmorenen (s. 13).

Ellers pi Stad er morenedekket langt mindre. Honningsv&g (024 O21) har for

ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN,JAN MANGERUD

l: Y:1.::,1"::'j"l: o"l og usamanhengande dekke i Honningsvig.

D: Iutr, thtn and dtscontiflrr1r/J c7rer.

STAD SKILDRING AV KVARTARGEOLOGISK KART

det meste rynt dekke og moreneoverflata er avhengig av berggrunnstopografien ( F i g . 3).

r Baskardet (029 013) ligg tjukkare morene enn det som er vanleg i Honnings- vig og svake ryggformer er utvikla i morenematerialet. Ryggformene er rolka som erosjonsfonner og materialet som vanleg botnmorene. Snitt i materialet viser gri, Iaust pakka rnorene med sandige linser. Materialer har svak lagning med fall ur dalen. Steinmaterialet er kantrunda gneis med mykje knytnevesror stein. Kornfor- deling (Prove 18, Fig. 22,Tab. l) viser svrrr dirleg sorrerr, grusig morene.

Hoddeaik (004 942) har rjukk morene avgrensa til dalenden og nordsida av vika.

Ved lokalmorenen i Senggrova er randmorenen opp til 16 m mektig.

Utanom vikene ligg berre sm& avsettingar i dei steile kystane. Desse avsettingane kan lokalt ha stor mektigheit som cil domes pi Fure (004 9lg). Bak husa og langs Furestranda ligg ein terrasse av morene med antatt mektighet p6 over 20 rn.

Morenematerialet i Furestranda viser heilt andre eigenskapar enn morenen i og omkring Morkadalen. Den viktigaste skilnaden er pakkingsgraclen. Medan morene sentralt p& Stad er laust pakka, er morenen her ekstremt konsolidert. Det viser ogsi det forholdet ar morene ligg stabilr opp til over 100 m.o.h. i den steile flellsida.

Overflata er dekt av talus. Kornfordeling viser over 3OZc silt og leir (prove 47 , Fig.

22, Tab. 1). Konsolideringsgraden tilseier at istrykket har vore stort under avsettinga. Truleg er morenen avsett fr& ein bre som har frakta leir og silt fr& botnen av Siiclegaper og opp mot Fure.

Pi vdg:oy er langr mindre areal dekr av morene enn p& Stad, og ein sror del er kartlagt som rynr usamanhengande dekke. Morenen er mektigast i SV-sida av Revvika (194 8o7 ) . Elvenedskje ring i lia viser minsc I 5 m mektigheit. overflata er lett undulerande og har eir spreidd dekke av blokker. Langs srranda ligg morenen viclare utover vika som ei hylle, avgrensa mel.lom fjellet og eit marint abrasjonshakk i forkant. Pi denne hylla er avsert flaumskredvifter og talus.

P5' I7a/:o1r (983 807) er ein mektig morene-akkumulasjon utforma som ei hylle og avgrensa av eit rilsvarande abrasjonshakk. Morenen er minst 12 m mektig i forkant av akkumulasjonen. I vedvik aust for Revvik, er morenedekkec s6 tjukt at den smikolla berggrunnstopografien som ein ser i tilliggande omrtde er urjamna.

Ellers finsr det berre mindre moreneavleiringar som lokalt kan ha stor mektigheit. Eit dsme p& dette er Krdhenes (099 943). Eir r,2 m djupt snitt i ijos gri sandig morene viser ar omlag 60 cm under overflata g&r ei diffus grense. Over er rnaterialet msrkare gr&tt og meir hardpakka. Kornfordelinga av materialet (Prove 5, 6, Fig. 22,Tab. l) viser omlag same fordeling med litt finare mareriale i det ovre laget (Prove 6). Steinorientering (s. 29) i dei to laga (Fig. 4) viser same storste maksimum mot vSV, men avre Iag har fltt eit nytt maksimum i meir NV-leg retning og oppretring av mindre maksima normalt pi dei to srorsre. Det kan derfor verke som om det under avsetting av lagpakken har skjedd ei dreiing i isrorsla, eller at det har skledd ei reorienrering etrer bakkeskrininga ved jordsig.

Den undre delen har fine sandige linser og heile pakken inneheld ein god del godt runda stein av glasifluvialt (breelvmateriale) eller marint (havavsettine) opphav.

1 0 ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN. IAN MANGERUD

xrakenesQ

Fig. 4. Randavsemingar fra innlandsisen og lokale botnbrear fri Yngre Dryas.

(Etter Mangerud et al.

1979). Vidare gir figuren eit inntrykk av skurings- monsteret. Fullstendig oversikt over skuringsob- seruasjonar er fort opp i tabell 3. Pi nokkelkartet er avmerka randlinja til inn- landsisen. Legg merke til at det undersokte omridet ligg godt utanfor denne l i n j a .

End moraines from the in- land ice sheet (late Vfeich- rclian deglaciat)on) and Yc,unger Dryas cirqre g/a- cien. Glacial striae are also indicared. A conplete /ist of striae obseruations is giten in Table 3. The key nap shou.r the main ice recerion line during Yonnger Dr1as.

Note that the inuettigated area is sittated tt'e// outside thit /ine.

E L O S T E O d e s l Y N G S T E

\

a

-

S K U R I N G S S I B I P E G l a c i a l strlae

S T E I N O R I E N T E R I N G I M O R E N E M R E F E R A N S E N U M M E B S t o n e orientaiion in till w r t h relerence number E N D E . OG SIDEMORENER T I L I N N L A N D S I S E N E n d - and laleral moraines l r o m the ice-sheel - a : -

t '

l '

.-:,

STAD. SKILDRING AV KVARTERGEOLOGISK KART

Fig. 5. Skur-ingfr8toppenavMehuken(907 828) (ok.8,Tabelll), Skuringerbevartsomfinestriper pj.pl..* feltspatauge i augeqlgis-. Blyanten rigg med spissen i rt*i"gri.t"irrg" it 293.

Glacial striae at tbe nmmit of Mebttaen (097 gn qroc, b, Table il. TEe :triae\re lrerened as fine stripes on polisbed feldrpdr dsgen in aagen-gneiss, Pencil indicatet ice-flow direction iwarfu 293",

Morene pd platda

Med platia meiner vi dei slake omrida i samband med det uwikla hogdenivlet med toppar mellom 400-j00 m o.h. (s. 5). pi desse platia er det bevart mykje gammalt forvitringsmateriale. Dette har isen plukka opp og blanda inn i morenen.

Etter istida har materialet vore utsett for jordsig (soliflulsjon) som ogsl har forandra samansettinga.

Plat&morenen er uanleguit gulbrun pB. farge, medan lavlandsmorenen er 916 og manglar forvitringsmateriale. Grensa mellom dei to er ikkje bunden til eit bestemt hogdenivfl, men under 21O-3OO m o.h. er morenen mindre piverka av solifluk_

sjon.

Omrddet onkring MebuAen, Vdguy (907 B2g). Fri Tjugerdalen er skrininga slak opp mot topp€n av Mehuken (433 m o.h.) (Fig. 17). Store deler av overflata er dekt av torv. Gjennom torvdekket stikk det opp mykje blokker i storleiken 2x2 m, den storste blokka er rlx7x7 m. Der torvdekket er rynt, er overflata blokkrik.

Pi sjolve roppen av Mehuken viste groper gravne i samband med bygging av deccamast, maks. 1,4 m mektig, frisk, gri hardpakka og homogen morene. I botnen av morenen var det frisk skuring (Fig. 5). Kornfordeling (prsve l,Fig.22, Tab. 1) viste at morenen var siltig og ekstremt d&rleg sortert (F;k & rzard 1957).

I toppen av morenen var eit ca. 40 cm msrkebrunt jordsmonn og ute pE kanten av platiet er det aktive solifluksjonsvalkar uwikla i dette jordsmonnet.

Pi nordaust sida av Mehuken er godt uwikla rundsva opp til vel 300 m o.h.

Jorda i skrininga ned fri roppen er (1phta morene>>. .

0nrddet mellon Hoddeaik og Moraadalen, stad. Her ligg det hogste partiet innan

t 2

Fig. 5. Platimorenedekke. I bakgrunnen Kyrnosa (022gg4) med blokkforvitring og steinstriper.

Plareaa till couer. In tbe backgroand l(ymota (022 984) sbiuing itrre-i;iriisZd fosir aone rtribeJ.

kartbladet med Setrefjellet, Solumskardurda pi omlag 500 m o.h. og Masekleiv- hornet 540 m o.h. ogs8 i dene partiet er torvdekket godt uwikla. Toppen av Solumskardurda er flat og graskledd med fr blokker i overflata. Eit 1 m djuft snitt pi hogste platiet viste morenemateriale med ein del stein. Det var uwikla podsolprofil (appendix l, s. 54) i jordsmonnet. Toppen av Masekleivhomet har intens blokkvitring med danning av blokkhav. ogsi Svaneh ornet 475 m o.h. har blokkvitring og har blokkrik overflate langt ned i skrininga.

Det er mange godt utvikla solifluksjonstunger i skriningane ned frg dei hogste partia spesielt i nordvende sftr8ningar.

0nrddet mellom Kyrnov (022 9s4) og Hogebomet (031 979), stad. BLdeKyrnosa 450 m o'h. og Hogehornet 406 m o.h. har uwikla brokkhav kring toppen. I skrininga ned fri Kyrnosa glr fossile steinstriper.

I partiet mellom toppane (ca. 350 m o.h.) ligg det platfl morene (fig. 6). prsve 53 (Tab. 1) er ratt her.

Vdgsuarden (014 012), Stad.ylqsvarden 391 m o.h. skrlr jamt nedpfl alle sider.

Pi grunn av solifluksjon er derfor <(plat8moreneD> transpoftert langt nedover i skriningane. Rundt dei to hogste roppane ligg blokkhav

Kjerringa, fiellonrddet nellom Eruik og Araik, omrtdet har to markerte roppar - Kjerringa 497 m o.h. (985 Ol2) og Varden 416 m o.h.(9g4001). Lausmasse- dekket bestlr av morene, blokkhavsvitra materiale og torv (Fig. 12). Det er ein

STAD. SKILDRING AV KVARTARGEOLOGISK KART

r3

Fig. 7. Den prikka linia viser den mest markene ryggen pE Ferstadmotenen. Bak huset midt pE biletet er ryggen ca.2O mhag

Tbe dotted line marks tbe nott proninent ridge of the Fettad moraine (004 98j), Bebind the boase in tbe niddle of the pictzre tbe ridge fu approximately 20 n bigb.

gradvis overgang fri den gra morenen i lavlandet til brun <<platimoreno> som inneheld forvitringsmateriale av tildels hog alder. Grensa er sett ril ca.2oo m o.h.

Det er gjort ein del undersskingar av lagfalgla i dette morenematerialet som blir skildra under eit seinare kapittel (s. 35).

Randnoreneryggar

r Morhadalen, ftL Er.vrk til Dalskardet ligg ei rekkje randmorenetrinn fri.

innlandsisen (Fig. 4). Det eldste av desse trinna ligg i Ervik. Ein brei rygg av morenemateriale kan fylgjast frl Ervikvatnet og nordover opp i dalsida til gO m hogde. Ryggen er relativ slak i nedre deler, men lengre opp blir den meir markert og er 4-5 m hog. Ute i Ervikvamet ligg to holmar med blokker i overflata som viser at ryggen held fram tvers over vatnet. Dette er vidare stadfesta ved seismikk (Plansje l).

Yed Ferctad (OO4 985) ligg storste moreneryggen pl kartbladet (Fig. 7). Ryggen gir som ein blokkrik sidemorene ftl 200 m hogde ovanfor kanet (ol4 ggt) vestover og forbi gardane pi Ferstad. Herifri gir den ned til dalbotnen i sorvestleg retning. Endemorenen er avskoren i ssrvest av eit dreneringsspor der elva fri"

Dalsbovatnet gir i dag. Eit kraftig dreneringsspor ener smeltevam pi framsida (distalsida) av moreneryggen er 20 m djupt og 30 m breitt. Storste milte mektighet pl ryggen er 20 m. Morenen er kalla Ferttadmorenen (Mangerud et al. 197y.

Mellom Ferstadmorenen og Ervikvatnet er eit uryddig morenelandskap som kan tyde pi at breen hadde smi stopp di han trekte seg tilbake. Deler av breen kan og ha blitt avsnon og smelta vertikalt ned.

Pi ssrsida av Dalsbsvatnet kan ein klar sidemorene fylgjast frzt 16o m hogde (018 961) over Kupa mor nordvest heilt ned til Dalsbsvatnet. Total lengde pg

t4

Fig. 8. Snitt i morene.

Section in till,

morenen ef ca. 1200 m. I soner har den markeft ryggform medan den andre stader kan fylgjast som eit btokkbelte. ved osen av Kupina ligg og ein del ryggformer som er tolka som randmorener.

I den nordre dalsida er det ingen rygg som kan korrelerast med den lange ryggen, men ved Suebaug (02697 1) er ein mindre rygg i morenemateriale tolka som randmorene.

Setreuatnet (O2r 96t) er demt av hauga blokkrike moreneakkumulasionar.

Materialet er samla i ei 300 m brei sone over dalen og er truleg ei randavsetting fri dalbreen.

Morkauatnet (Fig. 4) er demr av ein brei btokkrik moreneakkumulasjon. Eit blokkbelte kan s'lgjast fra denne i austleg retning pi nordsida av vatnet opP til vegen. Retninga pi blokkbeltet tyder pi at breen under avsettinga var aktiv og enno ikkje avsnort fri hovudbreen i Vanylvsgapet'

I Langdalen 021 950 er det nokre haugforma moreneavsettingar ca. 3-4 mhage.

Haugane ligg itskilde, men dannar tilsaman ein boge mot nord og er truleg deler av ein endemorene. Elva har laga eit 3 m hogt snitt i ein av dei. Morenen er steinforande, er laust pakka og har sandig brun matriks'

Aust for Faretinden (018 92, kan ein 2-4 m hog morenerygg fylgjast vestover fri 300 til 350 m hogde. Ryggen er omlag 200 m lang og relativt blokkrik'

STAD. SKILDRING AV KVART./ERGEOLOGISK KART I' Mindre, lokale brearhar avsett fleire endemorener. Desse er utforleg skildra i Larsen et al. (1984). Sji ogst avsnirtet for lokalglasiasjon (s. 32) ogFig.4.

Kornsamansettinga i mtrenematerialet

Generelt er kornsamansetringa i innlandet grovare enn pl {)ordsidene ut mor Sildegapet og Vanylvsgapet der konsolideringsgraden ogse er stsrre. Morenema- terialet frt Krikenes har det storste leirinnhaldet. Det store innslaget av leir og silt i morenen langs dei djupe lordane kan bety at den har plukka opp tidlegare avserce marine sediment eller at materialet er lengre transporteft eller at breen har erodert i blautare bergartar (Follestad 1972). Det er ogsi variasjon i kornsamanserringa mel-lom morenen i l&glandet og materialet pi plat&a. Fig. 9 viser ar morenen pa platia generelt er meir sandig. Innslaget av gibsitt i moreneprover frt Kjerringa viser at mykje av marerialer er danna lokalt og bestir av opplukka forvitrings- materiale. Det store sandinnhaldet kan settast i samband med f]ellgrunnen som lett vitrar ut i sandfraksjonen. Materialet i moreneryggane er grovare enn basalmorenen og skuldast delvis utvasking av dei finare kornstorleikane under avsettinga.

S I L T / L E I R

< 0 . 0 6 3 m m

A o

I

M O R E N E P L A I A I \ 4 O R E I ] E

L ' F O B S T Y R R A P L A T A [ / O R E N E

S A N D O , 0 6 3 - 2 m m

G R U S 2 - 1 9 m m

5 0

Fig. 9. Trekant-diagrammet viser fordelinga av dei analyserte provene av grusig, sandig og siltig morenemateriale. Provene av morene i lavlandet, uforsryrra morene p5. platia og materialet karakterisert som platimorene er skilde med ulike teikn, sji teiknforklaring.

Triangalar diagram showing the disrihtion of tbe analyzed sanplet of grauelly titl, sandy till and :ilty till. Sanple: of louland. till, ndi:nrbed plateaa till and the material characterized as 'plateau till' are dittingritbed uith dffirent symbols,

16 ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN, JAN MANGERUD BREELVAVSETTINGAR (Glasifluvialt materiale)

Isavsmeltinga frigjorde store vassmengder som sokte seg vei til havet. Desse smeltevatnstraumane grov (eroderte) kraftig i morenematerialet. Det lausrivne materialet vart transportert og seinare avsett som breelaautettingar. Der elvane rann ut i havet eller i innsioar vart det bygd opp deltaflater av grus og sand, medan c-let fintrste materialet vart fsrt ut i havet og avsett (glasimarine avsettingar). Ellers vart materialet avsett som terrassar (lateral terrassar) langs breen eller store sandflarer (sandurar) framom brefronten. I sprekker og tunnellar i isen kunne materialet bli avsett som haugar (kames) eller lange ryggar (eskerar).

Breelvmaterialet er kjenneteikna ved at det vanlegvis er lagdelt og dei enkelte laga kan vere sorterte (vekslande grove og finare lag). Sand, grus og stein dominerer.

Ved l{alsoyr (984 806) Iigg den einaste breelvavsettinga i omridet. I avsettinga som ligg like ved stranda, er det erodert eit strandhakk, 8 m o.h. Mor Halsanes er den primere overflata bevart og ligg omlag 13 m o.h, Omlag 50 m innover fri abrasjonsskrenten g&r ein bakke opp til ei ny (terrasse))-flate og mellom denne og grusakkumulasjonen g&r eit sokk i terrenget. Sokket blir djupare mot nordvest og dreier samtidig mot stranda. Den ovre (terrassen) tilhoyrer eit niv& ca. 20 m.o.h.

og best&r av morenemateriale. Den glasifluviale avsettinga dekkjer sileis eit areal pi maksimalt 2000 m'?

I eit necllagt grustak viser eit 5 m hogt snitt at materialet er lagdelt grus og sand sorn ligg pi morene. Prave 13,14 (Tab. 1) er tekne her.

Dei tre snittveggene viser ulikt fall pi laga. Bakveggen av grustaket gir i retninga 120+ 180 og sideveggene ster omlag normalt pi den. Laga i bakveggen er fblda og har eit fall ca. 30 mot 200, det vil sei innover i snittveggen. I den sydlegaste veggen fell laga 9 mot 035, altsi omlag i motsett rerning av det som er observert i birkveggen. Foldinga av laga tyder p& at grusen er avsett inn til eller over cin iskropp. Sskket bak akkumulasjonen kan vere spor errer cin isresr som selnare er srnelta bort og kan kanskje forklare dei folda laga. Akkumulasjonen er tolka avsett lateralt til breen under fiordbrefasen (Fig. 18).

STR A NDAVSETTI NGAR OG STRANDNIVA

Tapcsniviet utgjer marine grense i det undersokte omridet (s.41). I og med at havniviet virr lirvare enn dette under isavsmeltinga, ja sannsynlegvis lavare enn clagens havniv&, vil eventuelle delta fri den tida ligge under vatn i dag (s. 421.

Dei marine avsettingane er derfor smi og avgrensar seg til srrandvollar og sandstrender. Strandvollane dannast i strandsona ved at lausmateriale blir kasta opp pi lancl og avsett i vollar i stormperiodar. Materialet er ofte grovt, godt sorrerr og svzrrt godt runda.

Dei stranc'lvollane vi har m&lt hogdene pi innanfor kartbladet og i tilliggande omride, er tolka som danna under Tapestransgresjonen og er presenterte i tabell 2. I same hogda som strandvollane er det andre stader eit markert abrasjonshakk (Tab. 2) over alt der lausmassene er tilstrekkeleg mektige og eksponerre mot sjoen.

Berre unntaksvis er detre hakket utvikla i fast fiell. Strandhakket kan sj&ast som eir knekkpunkt mellom ei slak slette opp fri stranda og ein brattskrent med s k r i n i n s c a . J 8 - 4 0 ( F i e . l 6 ) .

STAD. SKILDRING AV KVART.ARGEOLOGISK KART I / pd Krrikenet (911 844) - ein av dei meteorologiske stasjonane i landet med flest stclrmclogn i iret - ligg ein strandvoll ope til mot storhavet. Toppen p& vollen ligg g m over rafegrensa (m o.t.) (Appendix I). Materialet er storblokkig/steinig og viser eit hogenergetisk avsettingsmilio. Over 3,5 m o.h. er steinen nesten fullstendig clekt av lav. Lavgrensa markerer truleg ovre grense for dagens birevasking og viser at strandvollaf kan byggast oppril ca. 3,i m o.h. Undersskingar frh dagens b&reeroderte strender i Lofoten-vesreralen (Msller og Sollid 1972) gir samme resultat.

I Reuaik 950 s10) har vi m&lr to strandvollar som er bygd opp til omtrent same niva. Den hogste, med topp 8,5 m o.t. ligg like under lokalmofenen p3 vestsida av vika (Fig. 16). Til bae sider for vollen som er heilt lokal, gir det omtala stranclhakket. Hakket kan fylgjast langs sydvestsida av vika heilt inn til Rewik- vatnet, ei strekning pi vel I km.

Den andre strandvollen med topp 8 m o.t. Iigg framfor Revvikvatnet (4 m o.h.).

Vollen er godt utvikla, gir tvers over dalen og er totalc 400 m lang. Eit snitt pi langs av vollen, viser at den er bygd opp av godt runda grus og stein. Kornstorleiken tilseier eit mykje rolegare avsettingsmiljo her enn p& Krikenes'

Midt i bygda ligg to sletter med 2-3 m hogdeforskietl. Den ovste (951 806) ligg ca. 5 m o.h. og markerer sansynlegvis stranda i Tapesniviet. Boring viser at sanclen er meir enn 22 m mektig. Den lavaste sletta m& vere danna ved at elva fri Revvikvatnet har skore seg ned i den opphavlege overflata.

I fylgie lokale kjelder blir stranda i Revvik aktivt utbygd ogs& i dag, med ei utbygging ph ca. 12 m dei siste 35 fua.

vecluik (961 821 ). I Vedvik er ein godr utvikla strandvoll som gir som ein boge rvers over den slake sietta opp frasjaen. Toppen ligg 7 m o.t. og vollen stikk 1-2 m over terrenget. Vollen bestir av godt runda grus og stein. Vedvik ligg eksponert mot sjoen, men det er langgrunt utanfor. Sioen bryt derfor tidleg og brenningane flr ikkie serleg kraft. Det kan forklare kvif<-rr vollen ikkie er bygd opp til eit like hogt nivi som dei fleste andre Tapes-vollane.

Lengre vest i vika ligg ein mindre voll bygd opp til same hogd'

Ved Halsoyr (982 805) er det eir svert markert strandhakk i morene. Strandhakket Iigg it m o.h.

Honningsutig (020 020), Her har vi milt tre forskiellige strandvollar. To av dei ligg pi norclsida av vigen pi kvar side av moloen til hamna (bygd i 1977 og ikkie innteikna pi kartet). B&e har topp 9 m o.t., er ca. 30 m lange og ikkje serleg markerte i terrenget.

Tredje vollen ligg pi sorsida av vigen (020 0l(r). vollen ligg som ei 4-5 m brei hylle langs f;ellfbten. Den er stykkevis dekt av skredmateriale, og eit snitt viser at ura er maksimalt 1 m tjukk over strandvollen. Grensa ur/strandvoll ligg 7 m o'h.

pi grunn av at vollen er dekt av ur, kan vi ikkje vere sikre p& i ha milt toppen.

Den er vesentlig bygd opp av knytnevestore, godt runda stein'

l 8 ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN,JAN MANGERUD

Fig. 10. Lokalmorenen i Arv-ik._A-brasjonshakket mot sjoen utgjer marin grense (MG) og er danna under.Tapes transgresionen. r1i]gtgtmorgen mot aust gir einitrandvoll. Foto M. Hamiorg 19g2.

Tbe.cirqte moraine in AruiA (002 012). Tbe abration blrink towardr tbe rca marht tbe marine limit and uat made daring tbe Tapes transgrerion. In continuation of tbe abrational brink a beacb ridge stretcbes from tbe end moraine to tbe east,

Araik(002 012).Mellomelvaoglokalmorenengareintydelegstrandvoll(Fig. 10).

Den er 17 m brei, synleg i 100 m lengde og roppen ligg 9 m o.t. Elva lagar eit snitt tvers gjennom vollen. Materialet er godt runda. Dei stsrste blokkene er opptil 70-80 cm lange.

P6 austsida av elva forsvinn strandvollen under eit dekke av flygesand. Mot lokalmorenen gir vollen over i eit strandhakk som held fram mot NV i same niviet.

Abrasjonen har fjerna moreneryggen og hakket er utvikla i massane som opprinneleg lig bak. strandhakket er ikkje utvikla i fast fiell. pi lokaliteten finst det ikkje spor etter eit hogre havnivi, og det synest vere kllrt at vollen og dermed Tapes, representerer det maksimale havniviet etter avsetringa av moreneryggen i Yngre Dryas. Dette er heilt i samsvar med dei stratigrafiske tolkingane i Borgundvig (s.43).

Eruik (974 991). strandvollane i Ervik er dekte av flygesand slik at gangen av dei er uviss. Lakselva skjer gjennom ein voll like nedanfor vegen langs stranda (.'975 987). Elvesenga er bygd opp av stor, godt runda stein med blokker opp til 1 meters storleik. Like ved sida av elva har vinderosjon blottlagt toppen av vollen, som vi har milt til 9 m o.h. I elva ovanfor denne vollen er det mykje stein som

STAD. SKILDRING AV KVART,4RGEOLOGISK KART 19 bondene seier held fram i austleg rerning som (eit belte av trillrund fjorestein>.

<<Beltet> er tolka som ein strandvoll.

Strandhakket i Ervik er best utvikra pi sarvestsida av vika, fri vesrehovden til litt inn p& Ervikvatnet. Det er ogs& svert markert insr i vatnet. Hakket rigg omlag t J m o . t . ( U n d & s 1 9 4 2 : 5).

Hoddeaik (003 94il.I Hoddevik er det funne sror, runda stein som kom for dagen ved kunsrig omlegging av elvefaret p6. nordsida av bygda. Steinen klem sansyn- legvis fr8' ein srrandvoll.ro_T

:. begravd i flygesand. Hogda er ikke mijr p6 grunn av der tjukke flygesandsdekker. Srrandhakket er derimot godt utvikla b&de pi nord- og ssrsida av bukta. Stranda er mykje betre utvikla enn i Ervik. Eit seismisk profil (Plansje l) viser inntil )0 m mektige sediment. Lydfarta tyder pl at heile lagpakken best&r av sand.

Profil 2 lengre inne i vika, viste same seismiske eigenskaper i jorda (plansje l).

Omlag midt pn srranda, ved munninga av sondr. .tu 1nig. 11) har vi motorsondert til lr m under overflata. vi piviste to steinhoriso,i.u., 6,5 * og 9- l0't m under overflata. Bte horisontane lig i sand. Det djupaste steinraget var sverr vanskeleg 6 trenge gjennom ffi 9,5_10,5 m under overflata.

Det verkar sansynleg_t tolke desse steinlaga som gamle strender, og at havet pi eit tidlegare ridspunkt har gitt lengre inn i vika. Mangeren pi mor"enemareriale vist ved seismikk, og plasseringa, tyder p& at dei mektige sedi-e.,ta i stranda mest sansynleg er marine sediment. p& toppen rigg flygesand. Der er ingen trng i veien for at havet pi eit tidspunkt under eller etter avsetringa av lokalmorenen (006 934) ' har abradert i morenen og flerna topografiske ,po. og morenekarakteren av materialet.

ELVE- OG BEKKEAVSETTINGAR (Fluviale avsettingar)

Elve- og bekkeavsertingar er danna etter istida ved ar rennande vatn har skore seg

ned i tidlegare avsertingar. Der lausrivne marerialet er fort nedover med ervane og avsett der straumen minka.

Desse avsettingane er prefra av kornstorleikane i opphavsmateriarer og Iikevekts_

profilet i elvalbekken.

Elvane/bekkane p& kartblad Stad er bratte (umodne) og har srorr serr eroderr i morenemateriale. Avsertingane er derfor dominert av grove kornstorleikar. Erve- og bekkeavsettingane kan innehalde smi mengder organisk materiale.

Tre mindre flekkar med fluviart materiale .riu.,lug.". Den eine rig; ae. Kup&na munnar ut r Dalsboaatnet (0 I9 969). Terrenget flatar ut nede 'u"d il'.t og ei lita fluvial vifte er avsem. Materialet ", ,u-unr.,, av srern og grus.

Pci Fentad (999 987) framom Fersradmorenen ligg den storste erveavsettinga pi kartet Elva har her meandrert og raga ei eivesrecte av srein, grus og sand.

EIva fri Dalsbovatnet bygg ut ek delta i Eraikuatnet fq}g gili, Elva fraktar vanlegvis lite mareriale og delrautbygginga er hovudsakereg knyrt til periodar med stor vassforing.

20 oDDVAR LoNGvA, EILIV LARSEN,JAN MANGERUD

Fig. 11. Sandmelen i Hoddevik. F-ly^gesanden tigg over 100 m opp i fiellsida. Dei ptikka linfene i dalbotnen matkerer moreneryggar frE ein Yngre-Dryas lokalbre. i fotkant til ,renstre ser ein .litt av lokalmorenen i Senggrova. PiIa pE stranda markeier sonderboring som viste steinhorisontar og sannsynlegvis eldre strandniv& 6,5 og9-10,5 m under dagens ovellate.

Eolian und dne in Hoddeaik. The sand reaches ax altbndi of nore tban 100 m. Dotted lines in tbe aalley bottom and moraine accumtlation in tbe left foregmlnd mark moraine ridges from younger Dryat cirqae glacier' Tbe arou on tlte beacb marks tbe location of tbe motorsoandiig Lbicb reaealed uone borizou at 0,5 and 9-10,5 n below today's nrface indicaiing old fiore leueli

STAD. SKILDRING AV KVART,fi.RGEOLOGISK KART 2 I

Fig. 12. Blokkvitring og steintunger pl sorvestsida av Kjerringa Og4 OB).

Frort rbattered blocks and tone lobu SIY of Kjetriilgd (984 01il,

VINDAVSETIINGAR (Eolisk materiale)

vindavsettingar (flygesand) bestir av vindblisen fin sand/grov silr. Flygesanden kan ligge som eir rynt reppe over andre avsettingar eller som sanddyner vanlegvis

5-6 m hoge. Terrenget blir dl kupert, men overflateformene er jamne og avrunda.

Flygesand finst i alle vikane pi Stad og i Rewik pzYilgsay. Avsettingane er danna ved at sand har blise inn fri strendene.

Det storste flygesandfeltet ligg i ltrodd.eaik (001 93 i) (Fig. I l). sanden ligglagra opp mot den sorlige fjellsida til over 100 m o.h. og den mektige dyna strekkjer seg 800 m langs fiellfoten. sandflukta er framleis aktiv med rrnnspoft av sand fri stranda. Sanden inneheld l-2% kalk.

I Ervik er sandflukta stoppa ved planting av marehalm og intensiv dyrking (s.

4r).

Feka i Aruik (004 013) og Honningsudg (015 017) (026 0Ig) er ikkie aktive i dag og overflatene graskledde. Det storste av desse ligg pl Strand, pl sorsida av Honningsvig. Ogsi her ligg flygesand opp til 100 m o.h., men akkumulasjonen har pi ingen mite dei dimensionar det er snakk om i Hoddevik.

I Rewik blir mindre sanddyner danna ved stranda i dag.

FORVITRINGSMATERIATE

Foruitringtnareriale er lausmasser danna pi staden ved kiemisk eller mekanisk nedbryting av berggrunnen. Der nedbrytinga skuldast mekanisk piverknad, som t.d. frostsprengning er fragmenta skarpkanta. ved kjemisk forvitring skjer ei opploysing eller forandring av minerala. Det er sror forskjell pi motstandskrafta til dei ulike bergartane mot kjemisk vitring.

I forvitringsmateriale er det vanlegvis ein gradvis overgang frE' lausmasse til fast

22 ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN, JAN MANGERUD

Fig. 13. (Colo>vitring i gabbro.

Biletet viser snirwegg i massetaket i djupvitra fjell ved Movatna (921 82U. Dei runde blokkene er vitra ut av $ellet. Pl toppen av snicet ligg ei tynn hinne av mor- ene.

Core stone rueatbering in gabbro. Tbe picture shout a section fron a graoel ph in deeply uedtbered rock at Mo- aatna (921 820). Tbe rotnd blocks dre core stonet weatbered from tbe parent rock. At the top of the section there is a tbix ueneer of till.

fiell. Kun materiale frt den underliggande berggrunnen finst i forvitringsmateriale og kornstorleiken varierer.

P& dei hogste toppane ligg blokkfelt som er utskilde med eigen signatur pi kartet. Blokkfelta ligg i samband med fast oppstikkande f]ell og er danna ved frostsprengning av fjellet (Fig. 12). Dei mi hovudsakeleg vere danna pi slutten av siste istida di klimaet var arkrisk, men kan ogsa som E. Dahl (1961) hevdar og som Sollid & Ssrbel (1979) finn p& Sunnmsre vere fra ein nunatakkfase under istida (-ene).

Det finst ogsi eksempel pi djup kjemisk viuing. Fjellboring rundt Deccamas- tene p& Kjerringsplatiet (986 013,984 019) pa Stad viste at fiellgrunnen er oppsprukken med tildels mektige slepper med dideg {]ell. PE kanten av stupet er det blotta gneis med alle strukturane bevart, men se vitra at den kan skjerast med kniv.

Likeeins i grop III, fig. 23 som ligg ca. 100 m inn fri kanten av stuper lag sandvitra gneis med leirlinser under forvitrings- og morenemateriale.

I massetaket ved Movatna (921 820) hentar vegvesener gjennomvitra gabbro/

amfibolitt til vegmateriale. Det forvitra materialet er minst 10 m tjukt, men dei opphavelege berggrunnsstrukturane er frarnleis bevarte. Innimellom ligg <<lokar>>

av nesten up&virka !e[ (Fig. l3).Lskane kan vere oppril 1 m i diameter. PE toppen ligg ei tynn hinne av morene og viser at isen har g8tt over (Larsen &,Loogva 1979, Roaldset et al. 1982).

STAD. SKILDRING AV KVART^IERGEOLOGISK KART ^{) 1 ,}

Fig. 14. Jordsig og.jordskred i austskr&ninga av Dalsbokupa (017 958). Det skeive ffeet vrser ar jordsiget er aktivt.

Soliflaction and soil sree 0n tbe eartern slope of Dalilokrpa (017 958). The deformed tree tltous that solifluction is actiue.

Bide pi Kjerringa og ved Movatna er det piLvist gibsitt, eit mineral som berre kan bli danna under fuktig tropisk klima. Det forvitra materialet er restar etter det gamle jorddekket som lig her fsr istidene sette inn i Kvartertida. Brear og elvar har fjerna mesteparten av massane og dl ein viss grad innarbeidd det i morene- materiale og andre glasiale avsettingar som pE Kjerringa (s. 35).

SAMANHENGANDE LAUSMASSEDEKKE AV FLEIRE JORDARTAR, VANLEGVIS SKREDMATERIALE MED MORENEMATERIALE, FORVITRINGSMATERIALE, TORV OG HUMUS STERKT BLANDA VED SKRANINGSPROSESSAR

Dette er ein blandingsjordart som finst der skriningsprosessane - hovedsakeleg langsomme prosessar - som jordsig og telehiv har vore spesielt aktive (Fig. 14).

Denne jorda har ikkje vore utskilt som eigen jordart pt andre kartblad. Skrtningane er vanlegvis nordvende der bakken er fuktigare og frostaktivitetar verkar i ein lengre periode av &ret. Men ogsi sydvende skriningar som SV-sida av Vigsvarden (015 008) og dalsida nord for Dalsbsvatnet (01 I 97 8) er blitt klassifiserte innanfor denne ramma. Jorda i disse skr&ningane er gjerne sandig, steinig og har relativt hogt humusinnhald. Fleire stader har skr&ningsprosessane sorrert ut blokkfelt som er i sig nedover lia. Eksempel pi dette finst i dei to nemde liene markert med teiknet

<<blokk i overflatd>.

SKREDMATERIALE

Materialet har stor utbreiing. Fjellsidene langs kysten og dalsidene i dei forskjellege vikane er steile og jord og stein rasar lett ut. Samtidig vitrar den lokale gneisen lett

A AL 1 ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN,JAN MANGERUD

Fig. 15. Erosionsspor i flaumskredvifte i nordsida av Hoddevik.

Erosional rar in allauial fan fron the nortbetn ide of Hoddetik,

og gir opphav til materiale sorh endar opp ved fjellfoten. Under avserringa av skredmateriale er som regel raske rorsler som fritt fall, slamstraumar, snoskred og flaumvatn innvolvert - altsi hurtige bevegelser.

Mange av skredavsettingane er kjegleforma. Fleire av viftene som ligg under gjel eller svekter i f]ellsida kan kallast flaumskredvifter.

Pi overflata av viftene er det mykje stein og store blokker. Snitt i bekkespora viser grovt materiale, men grus- og sandfraksjonen er ogsa representert (Fig. 15).

Overflata er karakteriserte av fleire torre bekkelop med opptil 2 m hoge vollar langs bredden. Bekkane har storst nedskjering ntrrast rotpunkter for viftene. Det viser at dei svre delene periodevis er utserte for erosjon.

I Reuaik (942 81 3) dekkjer ei flaumskredvifte deler av sidemorenen fri ein Yngre Dryas lokalbre (Fig. 16). I vifta er det bevart eit strandhakk fri Tapes-transgre- sjonen. Dette viser at utbygginga av vifta har vore stor eter Yngre Dryas, men ar den har avteke sterkt innan Tapes. Strandhakket blei danna for ca. 7000 8r sidan.

UR DANNA VED STEINSPRANG (Talus)

Nemninga blir brukt om materiale som losnar i {jellsida, vanlegvis pi grunn av frostsprengning, og etter delvis fritt fall hopar seg opp langs foten av eit brattheng.

Materialet blir ofte softert etter kornstorleik, med dei stsrste blokkene lengst nede i dalen. Holrom i ura blir langsomt fylt opp av finmateriale som stammar delvis fri sjolve rasprosessen og delvis fri forvitring av rasmassane.

Dei storste urene finst i Arvik (002 011) og ligg i begge dalsidene (Fig. 10).

" -.

j.1'r.i

;t."_,"

'w _:Ji

STAD. SKILDRING AV KVART,'ERGEOLOGISK KART 2 '

9,r1+,l i(ei

*?il,::q?\@ll#-r4ili

Fig. 16' Lokalmorenen i Rer"vika (941 817). Morenen er ovetlagra av ei flaumskredvifre mot sor og kutta av strandhakket fri Tapes transgresjonen. I bakgrunnen sieinslredet som rasefte bebyggebel for 100 ir sidan. Fotoer er tatt mot SV.

Cirqre end moraine in Reaaik-(941 817), The ridge is oaeilain by an allzuialfan,0 tbe rorrtb and ,be Taper abrarilnal brink ctrx tbrozgb botb tbe idge and tbefan,'In the bottom'oftbe cirqw h tbe rree tbat destroyed tbe farmboases 300 yearc ago. piitue taken looAing SlV.

Langs Furestranda ligg rasmaterialer oppover dei steile sidene med 36-3g fari.

Materialet er grovt uran leir og med eit siltinnhald i fraksjonen mindre enn 16 mm pit rundt lOVo.

Eit steinskred som gjekk innanfor lokalmorenen i Rewik (q:S g 16) for ca. 3000 tr sidan utsletta den gamle bebyggelsen i vika fullstendig (Fig. 16). Det var eir stort ras og blokker p& flata nedanfor fiellfoten er oppril 10 m i werrmal.

TORV- OG MYRAVSETIINGAR (Organisk materiale)

Torv- og myravsertingar er brukr som fellesnemning for forekomstar av torv, dy (organisk materiale kjemisk utfelt i vatn) og gytje (planterestar sedimentert i vatn) med mektigheit stsrre enn 0,3 m.

Denne type avserringar dominerer kartbiletet. Dei skuldast opphoping av planterestar der den organiske produksjonen er srorre enn nedbrytinga.

Dette skjer vanlegvis det grunnvatnet star hogt. Nedbrytinga g8r mykje seinare i kaldt oksygenfattig vatn enn i luft. ulike typer myrer blir danna avhengig av varn- og terrengtilhova.

P& dette kartet er terrengdekkande myrer vanlegast. Dei dominerer dei sentrale hogareliggande deler av Stad og den sentrale vestlege delen av ylgsay. Myrtjukna avtek mot roppane og dei hogste toppane er ikkje dekte. Dette eriil domes tilfelle

26

F,ig..l7. Myrdekt skrining opp mor Mehuken (097 g2g). under deccamasta pi toppen er milt skuring mot NV (Fig. 5).

Slope touardr MebtAen (907 82_8) coaered by blanhet bog, Nortbuex-directed glacial $riae occar beneatb the deccamafi (Fig. ,. Pboto loohing Nlv.

i den slake skrininga opp fra Tjugerdalen (909 glg) mor toppen av Mehuken 433 m o.h. (Fig. 17) og i NA-SA skri.ninga av V6gsvard." iOt;008) 391 m o.h.

der torva gir opp tll ca. 320 m o.h.

Den ovre grensa er diffus og flikut, og kan ofte diskuterast innen + j0 m. Desse myrene er betinga av nedboren, men er ofte overrisla av overflatevatn som forer med seg litt neringsstoff fthhagareliggande omr8de.

Tjukna av myrdekket ligg vanlegvis mellom g0 cm og 1 m. Stsrste milte mektighet er 2 m. Myrene har vore nytta til torvskjering og d.tte skjer framreis i mindre mllestokk. Desse terrengdekkande myrene er ikkje gamle. Hafsten &

Tallantire (1978) viste at liknande myrerpt H arams^y,Sunnmsre borja g bli danna for 2500-3o00 3r sidan (T - 794:2730+ 90 Bp) di klimaet som stoft sett hadde vore varmr og tsrt blei fuktigare og framfor alt kjolegare (Fig. 2).

I lavlandet ligg ein der storre gjengroings myrer, De,- storste i Hoddevik (0o5 936), er omlag 2200 m'?og maksimalt 5 m djup. Eit vatn som var oppdemt av strand- og flygesandavserringar, er fylt med organiske innsjosediment. Etter- kvart som vatnet grodde att vaks det torv ovanpt innsjosedimentet. oppdemminga skjedde truleg under tapesrransgresjonen ca. 7000 ir sidan.

FJELL I DAGEN

Bart fjell er skilt ut med eigen farge nir felta er tilstrekkeleg srore. Symbolet for lita lellblotting blir brukt for smi blottingar i omride med ellers samanhengande

STAD. SKILDRING AV KVARTARGEOLOGISK KART 2 7 lausmassedekke. Omride der meir enn 50Vc av areale er

lausmassedekke blir rekna som fjell i dagen. Ogsi der tynt ligg over lellgrunnen blir det kartlagt bart fiel^.

utan eller har sparsomt torv- eller humusdekke

SMA OG VANSKELEG AVGRENSBARE AVSETTINGAR I OMRADE DOMINERT AV ANDRE LAUSMASSAR/FJELL I DAGEN

Desse avsettingane blir markerte med bokstavsymbol. I omride dominert av andre lausmassar blir symbola brukte for avsettingar i overflata som er for tynne eller er for smi til 3 skiljast ut med eigen farge, og for avsettingar som er innbranda i den dominerande .jordarten. I omride med flell i dagen blii symbola brukte vesentleg for lausmassar avserte i sprekker og forseinkingar.

KORNSTORLEIKAR

Kornstorieiken for sorterte avsetcingar (materiale transporrert med vind eller vatn) er gttt etter visuell vurdering i felt og det er dei dominerande kornstorleikane nrr markoverf'lata som er visc. symbolet pi kartet represenrerer derfor ikkye punktob- servasjonar. Inndelinga av kornsrorleikane i fraksjonar er oppgitt i teiknforklaringa til karret. Det er gjort kornfordelingsanalyser p& innsamra prdartsprover (Tab. r) f<-rr i stotte opp om feltobservasjonane. For usorrerte jordartar (r.J. mur.ne-ate- riale) er det ikkje visr kornstorleikar pt kartet, men blokkrik overflate og srore enkeirblokker kan vere markert.

MEKTIGHEIT OG LAGFOTGJE

Dersom clet ligg fleire jordartar over kvarandre, er den ovste presenrerr pi karter sitiamr dcn er meir enn 0,) m mekrig og dekkler tilstrekkeleg stort arear.

Mektigheit og iagfolgje er markert med tal og bokstavsymbol for djup og kornstorleik eller avsertingstype der slike daca Lgg {are. Dataene er oftast baserte pi opplysningar frh gravingar, vegskjeringar, grustak, elvenedskjeringar eller boringar. Nokre srader er det gjort seismiske undersokingar for vurdering av mektigheit, samansetring og tagfolgje i lausmassane (plansle l).

ISRZRSLERETNINGAR

Skuringsstriper viser isrsrslererningar. srripene er danna ved at lausmateriale i issilen har skura og slipt fleiloverflara (Fig. 5). Skuringsobservasjonane er gyorc pi mesr mogleg horisontale og frittliggande flater for & unngt rerningar som kan vere bestemre av lokale topografiske forhold. p& lokaritetaia., t.ylrunde skurings- striper finsr, kan det enkelte gonger vere mogleg i avgjere alderstilhsva mellom ulike isrsrslerecningar. Isen kan ogst utforme sjolve fjelloverflata og danne Iangstrakte ryggforma svaberg (rundsva). Rundsva har slak srotside og brattare ieside. Fig' 18 viser rekonsrruksjon av isrorsla innanfor kartblad Stad og i tilliggande omride. Sjt ogs& side 2g.

ANDRE SYMBOL

Karakteristiske danningar fri isavsmelringa er markerte med, raade symbol.

2 8 ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN, IAN MANGERUD

Smelteuattlop, lateralt tmelteuaslop er erosjonsspor etter breelvar i samband med isavsmeltinga. Laterale smeltevasslop er erosjonsspor i lausmassar etter breelv som drenerte langs brekanten.

Daudiryrop er ei forseinking i lausmassar danna ved at meir eller mindre begravde isrestar (<<daud>> is) har smelta.

Elae- eller bekkenedshjering er ei bratt skrtning i lausmassar danna ved elve- eller bekkeerosion.

Vfte som formsymbol brukast pi skred- og flaumskredvifter.

Abratjontkanr brukast om brattkantar danna ved at havet har erodert i lausmassar eller fast flell.

Strandao// brukast om ein voll av lausmassar i strandsona som er danna ved at materiale blir kaste opp pa hnd i stormperiodar.

SAredgrop brukast om groper etter skreci.

Flygetanddyne brukast for & markere dyneformer i omrtde dekt av flygesand.

Haug- og ryggforma overflate brukast for omride som er karakteriserte av mindre haugar og vilkirleg orienterte ryggar.Desse formene er vanleg i omride med daudisavsmelting.

Rygg i lau:massar brukast for lange, smale og markerre ryggat, oftast i morene- omr&de. Symbolet blir helst brukt nir det er vanskeleg i avgjere danninga.

Steinstriper og flytjorfutanger (toli,f/uksjonttunger) brukast om frostfenomen i mineraljord. Steinstriper dannast i hellande terreng der stein samlast i striper og sig Iangsomt unna bakke. Solifluksjonstunger blir danna i hellande rerreng som valkar med tungeform. Jorda flyt berre nokre {E mm pr. tr. Hogda i fronten av tunga er sjeldan over ein meter, breidda kan vere fleire titals meter.

Kvartergeologisk historie

ISRORSLER

Rekonstruksjonen av isrsrslene byggjer vesentleg pi skuringsobservasjonar og steinorientering i morene (Larsen & Longva 1979, Holtedahl 195)). Randmorener som er kartlagde pi sokkelen utanfor Stad og Yhgsay (Morvik 1979, Norvik 1980) gir ogsi informasjon om innlandsisen sine rorsler over omridet.

Dei fleste skuringsobservasjonane (Fig. 4, og jordartskartet) er gjorde pi nyleg eksponerte bergflater og pi kvartsirer. Berggrunnen er ellers s& forvitra at skuring vanskeleg lar seg p&vise. Vanlegvis er skuring pi Vestlandec sv€rt vanleg i sona

STAD. SKILDRING AV KVART.4RGEOLOGISK KART 29 mellom hag- oglavvatn (Aarseth 197 l:ll). Opplsysinga av berggrunnen i alkalisk sjovatn er langsom samanlikna med i det sure grunnvatnet over flomilet. Langs kysten av stad og Yilgsay er ikkje skuring i tidevassona serleg meir vanreg enn ):i* "oor d& Yngre Dryas og tidleg postgrasialt havnivi. uar la,na.e enn i dag (s.

Sceinorientering er gjort for & skilje morenemateriale fri solifluksjonsmateriale, og for i kunne avgjere isrorsla ntr morenen vart avsert. Godt samsvar meilom o.enteringa av den lengste aksen pt stein i morene og skuringsretning er pivist av fleire' men eir sekundert maksimum pt tvers av isrorslerernlngu .. ogs& vanleg (Goldthwait, l97l). Skuringsbileter er forsokt delt opp i 4 isrorJefaser (Fig. 1g).

Fate 1 og 2. l,{ordaestleg qegional isrorsle

Nordvest er den vanlegaste m&lre skuringsretninga i omridet. NV-skuring er funne bide pi hoge, frimliggande lokalitetar og i lavere omrtde. Den hogsre skurings- lokaliteten ligg pi Mehuken (907 B2B), 433 mo.h. Lokaliteten lig! heilt ovst p&

roppen ur mor s.;oen. Fine striper pt feltspatauge varr funne under 1,4 m frisk motene (Fig. 5). P& Misegga (917 811), 2 km lenger mot soraust, har vi m&lt skuring mor NV 385 m o.h. Begge desse lokaliterane rigg slik til at skuringa berre kan stamme fri ei regional isrsrsle med ein bre som b.*gu seg i NV-reg retning fri innlandet og ut over kysten. pi rokaliteten pi M&segg;e. dJt yng.. NNV-leg skuring (sji lordartskartet) som indikerer ei dreining i isrorsle i -eir.ro".dleg retning (fase 2). Desse to lokalitetane viser at breen mi. ha dekka storstedelen av omridet.

Likevel kan ein ikkje sj& borr fri at enkelte fjeilroppar kan ha stukke opp av isdekket som nunatakkar uten at definitivt prov pi der er funne.

Den NV-lege skuringa er anratr i representere maksimal nedising under Sein_

Weichsel {or ca. 20 000 &r sidan.

Lavereliggande skuring i NVJeg retning er svart vanleg. Desse fylgjer ofte fiord_

og dalsystema og ein m& anta ar det meste er frt stadier i u'u.-.iri*rrnu.

Sreinorientering i morene er gjort pi fem lokalitetar tFig.4). Berrf orienrerin- gane p& K.ierringa, 4 og 5 ,ligg slik til at stor regionar isutbreiing mi forutsettast.

Desse morenene er udarerte. Stratigrafien pi Kjerringa (F';g. 2, indikerer imidlertid ar morenerr der steinorientering 5 er ratr er eldre enn Sein-$feichsel (syi s' 36). Steinorienteringane 4A ogB er tekne i to forskjellege morenelag. Desse kan vere fri Sein-\Teichsel maksimum. Trass i alle usikkerheitsmomenta viser desse onenteringane regional isrsrsle over omr&det ein eller fleire gonger.

Fase 3. Nordleg regional (?) isrorcle

Det er funne mange skuringsstriper som viser nordleg til nord-nord-austleg isrorsle.

Dei fleste kan fork.larast ut fri lokaltopografiske forhold, men to lokaliteter i Honningsvig (02 I 0 I t, 024 016) kan ryde pi ei meir regionar brerorsle. Her har klare svaformer med sterk skuring britt urvikla a' ei., b.e med nordleg rorsle (Aarseth 197 3).

Skuringa er anten lokal frt slutten av istida, lokal, men eldre enn hovudnedisinga i Sein lveichsel og bevart under eir dekke av sediment, eller frt ein regional isfase.

I roynda er den udaterr, men plasseringa og skuringsgraden kan indikere ein ung

'r'''*",

ODDVAR LONGVA, EILIV LARSEN, JAN MANGERUD

0 4 " 0 0 '

TEIKNFORKLARING Legend

R A N D T R I N N E n d m o r a i n e

<\(z^-

oacJ

G U R S K O Y

6 2 ' 0 0 '

\-

1

N

lrl

!

r>

F a s e r : \\ N V - L E G R E G T O N A L T S R O R S L E ) M A K S I M A L NEDtstNG

N W - l y r e g i o n a l i c e m o v e m e n r M a x i m u m g l a c i a t i o n

%s

Fase z: fu NNV-LEG REGToNAL tsRoRSLE

$, NNW-ty regional ice movement

Fig' 18. Rekonstrukslon av isrorslene i ytre Nordfiord i Sein rtrTeichsel pl grunnlag av skuringsstriper og sternorrenteringar i morenene. Kartet med topografi og .nde-o.ene."pl sokfelen er frt Morvik ( 1 9 7 9 ) , Norvik (1980).

Reconstruction of tbe ice mtlementr daring the Late lYeicbselian in oater Nordfjord based on glacial striae ii|11t! fal.r;1. The nap, uith topograpby and end moraines on tbe contiiintal $erf, is Jrom Moraih ( 1 9 7 9 ) and Norvik (1980).

regional isfase mot nord. Nordleg isrorsle er ogsi pivist lengre inne i Nordfiord (Fareth 197O) og p& Sunn- og Nordmore (Follestad 19g3, Hamborg l9g3 pers.medd,). sidan materialet er si spinkelt er fasen berre stipla pi fig. lg.

Fase 3:

F a s e 4 :

M O G L E G N . N N A . L E G REGIONAL ISRORSLE P o s s i b l e N - N N E - l y r e g i o n a l i c e m o v e m e n t F J O R D - O G D A L B R E F A S E

T O P O G R A F I S K S T Y R T I S R O R S L E Fiord- and valley ohase

Topographically'ddpendent ice movement