L und og H eskestad

(1)

L und og H eskestad

Menighetsblad

Les blant annet om:

- Intervju med Jostein Skåland - Misjonsprosjekt i Laos

- Et år på bibelskole

- World Watch List om forfølgelse av kristne

- Glimt inn i en annen verden, mm.

(2)

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 1 2017

2 3 3

Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi E-post: [email protected] Bankkontonummer:

3030.36.05521

Redaksjon og Layout: Forsidefoto: Dumpapp S.R. Baksidefoto: SR

Trykk: Heglands A/S

Kjøreplan:

Arne Lindland Stein Rettedal

Link til nettutgaven: www.lund.kirken.no

<< Innhold

Knut Svenning Sokneprest

Tlf. 51409052 / 906 93 119 [email protected]

KIRKEKONTORET Åpningstider:

tirs. ons. og tors. kl. 10:00 – 13:00 ellers etter avtale

Tlf. 51409050

[email protected] Terje Sindland

Kirkeverge

Tlf. 51409055 / 907 69 988 [email protected] Solvor Kvåle Konstali

Organist/kantor Tlf. 51409054 / 416 24 626 [email protected]

Elisabeth Tønnessen Sekretær og Trosopplærer Tlf. 51409050 Mob. 481 91 549 [email protected]

Vanlian Oke Kirketjener Lund Tlf. privat: 401 66 147

Tommy Eik Kirkegårdsarbeider /PNM Tlf. 992 52 633

Tone S. Skjærpe Kirketjener Heskestad Tlf. privat: 51400821

DEN NORSKE KIRKE Lund Prestegjeld

www.lund.kirken.no

Besøksadresse: Stasjonsveien 7, 4460 Moi Postadresse: Stasjonsveien 7, 4460 Moi

E-post: [email protected]

AKTUELLE KONTONUMMER:

Lund kirkelige fellesråd:

2801.44.47530

Heskestad menighetsråd

(inklusiv misjonsprosjektet til Heskestad menighet):

3030.36.05513 Lund menighetsråd

(inklusiv Menighetsbladet og Lund menighets misjonsprosjekt i Laos):

3030.36.05521

Givertjenesten (Trosopplæring i Lund og Heskestad, samt Lund Menighets- senter):

3030.36.05602

Husk å merke innbetalingen med hva det gjelder.

LUND KIRKELIGE FELLESRÅD Leder: Kjell Erfjord

tlf. 913 55 077 LUND SOKN Menighetsrådsleder:

Elise Eidem tlf. 418 40 937 HESKESTAD SOKN Klokker: Edith Sandsmark, tlf. 51 40 09 26

Menighetsrådsleder:

Jofrid Stene, tlf. 994 26 325

KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE:

De som ønsker skyss til en gudsteneste må melde fra til Lund kirkekontor,

tlf. 51 40 90 50, innen torsdagen før gudstjenesten.

KIRKESKYSSEN ER GRATIS!

<< Andre saker

Edith Sandsmark Klokker, Heskestad Tlf. privat: 51400926

6

10

109 1113 1422 2325 2627 2729

34

1216 1718 2024 2832

Glimt fra en annen verden Kirke+Stat er ikke sant Mandagskolen i Heskestad Kongeørna og hønsehauken Et år på bibelskole

Misjonsreise i Nepal

Strategiplan Lund Menighet Elisabeth Lea: Privat omsorg Misjonsprosjektet i Laos Kirkens Nødhjelp fasteaksjon Konﬁ rmanter våren 2017 World watch list over kristendomsforfølgelse Årsmeldinger

FASTE SIDER:

Barnas Møter

Slekters gang Gudstjenestelisten Annonser

Nytt fra Kirkekontoret Bentes matblogg Fra kamerabrikken

Hjemmeside:

www.lund.kirken.no

L

und og

H e ske s tad

MenighetsbladNr.

2 3 4

Frist for stoff

26. april 6. september 25. oktober

Ut ca. Uke 21 Uke 40 Uke 47

Jeg er født og oppvokst som sørlen- ding. Nå bor jeg i Rogaland, men er jeg nå blitt vestlending etter åtte og et halvt år her? Kan man være noe midt imellom, slik Moi ligger på grensen? Jeg har bodd i Nord-Norge og i Telemark.

Nordpå var jeg søring. Hadde jeg fortsatt bodd i nord, ville jeg nok bli regnet som søring i mange, mange år, kanskje på livstid. På Rjukan i Telemark var jeg som prest regnet med til en annen kultur, for prester var det fl ere som ikke kunne omgås i det daglige av frykt for å bli tatt for å være religiøs.

Vi mennesker er noen underlige skap- ninger. Vi gjør så godt vi kan for å høre hjemme et sted. Noen lykkes godt, mens andre kjenner på ensomhet og manglende tilhørighet. Vi trenger alle å ha en identitet, et folk å tilhøre, en fl okk, et hjem, en familie.

Hva er din fl okk og hvor er ditt hjem?

Apostelen Paulus skriver i Kolosserbre- vet.

«Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de hel- liges arv i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.»

Kol 1,12-14.

Å være en kristen kan noen ganger kjennes som å ha fl yttet over fylkes- grensen. Man bor blant et folk med en

annen identitet. Mye er likt, men noen felles referanser mangler. Det er ikke uten videre slik at en nordlending som snakker med entusiasme om hvor godt det er å være fra nord, får oppriktig in- teresserte oppfølgingsspørsmål fra folk i Rogaland. Slik kan det også være med en kristen som snakker om sitt himmel- ske hjem, fordi det kan bli sett på som fjernt, uaktuelt og utilgjengelig.

Men, himmelen er nærmere enn mange tror, og det er Jesus alene som kan føre oss dit. Med Guds hjelp kan alt gå an.

Vi leste: «For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.» Tenk å bli løftet opp og båret inn i himmelen. Det er slik vi må tenke det, for Gud gir oss et hjem i et rike som er over en grense vi aldri i egen kraft kan passere. «I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.»

Å ha sitt hjem i himmelen handler om å være ett med Jesus, men også ett med den fl okken av søsken som gjennom då- pen og troen tilhører Jesus. «Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.»

Og best av alt; det går ut en invitasjon til alle uansett geografi sk, etnisk eller kul- turell tilhørighet. Alle kan la seg frelse av Jesus. Måtte bare alle gjøre alvor og la det skje. Vi vil befolke himmelen! Og best av alt; Jesus sier velkommen hjem.

Sokneprest Knut

4

Mandagskolen i Heskestad Jostein Skåland - en av mange ildsjeler

Foto: A.L.Foto: S.R.Foto: S.R. Foto: S.R.

Velkommen hjem!

Menighetsbladet 75 år!

44

(3)

4

75 år

Menighetsbladet for Lund og Heskestad er nå inne i sin 75. årgang. Bladet kom ut første gang før jul 1941.

I starten var det sokneprest Sigurd Jacobsen som var ansvarlig redak- tør. Han så et behov for å informere menighetene om aktiviteter og spre kristent stoff til innbyggerne i Lund og Heskestad. Sammen med cand. theol. Egil Horjen og Sætre-Gjendal stod de for det meste stoffet. Det var i A5 format på 4 sider, altså et A4 ark som var bret- tet og ble trykket på Fredrik Horjen i Flekkefjord og det kom ut et blad hver måned. Stoffet var andakter, referater og informasjon om guds- tjenester og møter og en periode var det også reklame på siste side.

Kontingenten var på 1 krone.

I bladet ble det ikke nevnt noe om krigen som pågikk. Myndighetene satte likevel en stopper for utgivel- sen allerede i mai 1942 etter 5 ut- gitte nummer. 2. årgang kom i gang etter krigen. I første nummer etter krigen var overskriften på første side: ”Velkommen heim!” Num- meret omtalte selvfølgelig freden og inneholder også en takk til Ole Tobias Tangeland for lang og tro tje- neste som organist. Han var organist fra 1902 – 1945!

I november samme år var siste gang på en stund hvor bladet inne- holdt annonser. Cand. Theol Hor- jen fl yttet også etter hvert og det vir- ker som om Jakobsen ble stående mye alene i arbeidet. Han forsøkte å få bladet ut hver måned.

I 1946 reiste Anna Gjersdal ut som misjonær til Madagaskar. Dette var starten på mange reisebrev og hilsener fra misjonsmarken gjennom menighetsbladet. Et gjennom- gangstema i bladene var økonomi- en. Det var nok ikke alltid like lett

å få endene til å møtes og det går fram at Jakobsen også måtte betale noe fra egen lomme. Etter hvert fi kk bladet også fl ere bidrag fra Ak- sel E. Røyland. Dette fortsatte han med i mange tiår.

Ved tiårsskiftet så Jacobsen at det var nødvendig å få fl ere med i redaksjonen. Han fi kk menighetsrå- dene med på at en fra hvert sokn skulle være med i redaksjonen, men det var nok prestene som tok hovedansvaret.

I desembernummeret i 1953 er det første gang registrert foto i bladet og det er av Lund kirke. I julenum- meret samme år er også Heskestad kirke avbildet med foto. De som betalte kontingent fi kk også jevnlig sine navn i bladet hvor det stod hvor mye den enkelte hadde innbetalt.

I 1965 overtok Magne Valen Sen- stad og i 1973 Jacob Ullestad. I 1976 ble Harald Johansen ansatt som menighetssekretær og overtok redaktøransvaret for bladet og etter dette har ikke prestene hatt ansvaret for bladene. Bladet fi kk litt mer variert innhold med intervjuer og kulturstoff. Bilder ble også mer van- lig etter hvert. Trykkeutgiftene var nokså store og for å spare på dette ble bladet trykket på Lund barne- og ungdomsskole et års tid mens Sverre Lindland var vaktmester. De fi kk med noen ungdommer og trykket og stiftet bladet som dugnad på en kveld.

I 1987 ble Ann Margret Høines ansatt som sekretær i menigheten.

Hun fi kk ansvaret for bladet, men hadde allerede et par år tidligere

begynt å arbeide med bladet. I fl ere år hadde hun med seg Turid og Gaute Steinnes. De skrev stoffet på maskin og klippet ut og limte til sidene. Rettetasten på skrivemas- kinen ble fl ittig brukt. Det hendte ikke sjelden at de oppdaget at noe var feilskrevet og måtte skrive en ny linje og klippe og lime inn rettel- sen. Hvis de hadde mye stoff måtte de utvide bladet med 4 sider. Da gjaldt det å skaffe mer stoff og fylle ut bladet. Det var mye arbeid med bladet og under arbeidet ble golvet fl ittig brukt for å få oversikt over stoffet. Når det var ferdig ble det sendt til Hegland Trykkeri hvor sidene ble avfotografert og trykket.

Fra 2001 har bladet blitt redigert på data og i starten ble en DVD brent og sendt til Hegland Trykkeri for trykking. Nå gjøres bladet helt ferdig på PC og overføres elektronisk til trykkeriet. Bladet utgis 4 ganger årlig i farger og hvert nummer inneholder fra 32 til 36 sider.

Menighetsbladet har i alle år blitt sendt til alle husstandene i kommunen. I begynnelsen ble det trykket 900 eksemplarer og nå trykkes det ca. 1400 eksemplarer av hvert nummer. Bladet legges også ut elektronisk på hjemmesida til Lund og Heskestad menigheter. På denne måten kan bladet nå ut til interes- serte uansett hvor de befi nner seg på kloden.

Bladet fi nansieres ved frivillig kontingent og annonser. Vi er takknem- lige for all økonomisk støtte. Bladet deles ut av frivillige og det er derfor nesten kun utgifter til trykking av bladet. Når det blir noe overskudd fordeles dette ut til arbeid i menighetene.

Hvordan ønsker vi at menighetsbladet skal bli framover ? Redak- sjonen ønsker at bladet skal være et informasjonsorgan for Lund og Heskestad menigheter der vi blant annet kan vise noe av aktivitetene i menighetene og informere innbyggerne om kristne aktiviteter. Vi øn- sker at bladet skal ta opp stoff som kan sette Jesus i sentrum og være til hjelp for fl est mulig i alle alders- grupper. For å oppnå dette håper vi at fl ere kan engasjere seg med å komme med stoff og tips til oss som dere mener kan gjøre bladet bedre.

Den elektroniske utviklingen går raskt og mange aviser og blader som trykkes på papir merker kon- kurransen. I framtida vil kanskje denne utviklingen også innhente menighetsbladene, men det er noe eget med å holde et blad i hånda, ta det fram når vi har tid til å bla og lese i det. Vi tror derfor at menighetsbladet fortsatt kan ha noen års framtid i papirutgave.

L und og H eskestad

Menighetsblad

Tekst: A.L.

5

(4)

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 1 2017 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 1 2017

6 7

Jostein arbeider som IKT driftsope- ratør, og vedlikeholder og repare- rer IKT-systemer for hele NorDan- konsernet, både innenlands og litt utenlands. På fritida kan du finne han sammen med traktoren i skogen når han hogger ved, eller på tur sammen med familien.

Hvordan har din kristne trosvei vært?

-Jeg gikk på Gand videregående skole i Sandnes, men var alltid hjemme i helgene. Min søster var med i Ungdomsklubben og sang i klubbens kor Ekko. Når jeg var hjemme ble jeg med i Ungdoms- klubben og Ekko. Du kan si det ble mer eller mindre en glidende over- gang.

Etter et års tid fikk jeg spørsmål om jeg kunne holde et vitnesbyrd på et møte. Jeg hadde hørt flere av «småjentene» i koret som holdt vitnesbyrd og tenkte at den utfordringen måtte jeg vel også ta. Jeg måtte bare kaste meg ut i det og se om det holdt. Denne utfordringen gjorde at jeg måtte tenke over mitt forhold til Jesus. Romerne 10.9 sier noe viktig om dette:

«For hvis du med din munn bekjen- ner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.»

VI VAR ENIGE OM Å LEGGE BIBELEN PÅ HODEPUTA Jeg ble med i en bibelgruppe før jeg skulle i militæret. Vi snakket mye om at vi måtte være bevisste og heise flagg fra første dag. Vi var enige om at det første vi skulle gjøre var å legge Bibelen på hodeputa. Det ble en stor sak for oss.

Første dag på Evjemoen, da vi pakket ut, la jeg Bibelen på hodeputa

og da jeg snudde meg rundt lå det en Bibel også på to av nabokøyene.

Det ble en god begynnelse på sol- datlivet.

Jeg tjenestegjorde i Kirkenes i ca.

9 måneder og vi var 25 stk som var med i det kristne soldatlaget. Jeg var også med i et lokalt kor. Vi hadde beredskapsvakt annenhver uke, men vi fikk likevel fri for å gå på korøvelse og vi fikk stor grad av tillit fra kompanisjefen. Jeg har fortsatt kontakt med noen fra soldatlaget på Facebook.

BIBELSKOLE MED RING- VIRKNINGER FOR TRO OG FLERE EKTESKAP

Sammen med en annen soldat fikk jeg fri for å reise på LUS (Landsung- domsstevnet til Indremisjonen) i Tromsø. Kurt Hjemdal var der som taler og han utfordret meg til å ta en vinter på bibelskolen i Grimstad.

Jeg tok imot utfordringen sammen med Børge Rasmussen og denne vinteren på bibelskolen har gitt meg en god ballast for min kristne tro.

Samtidig traff jeg kona mi, Randi, og flere kamerater fra Moi traff også konene sine gjennom dette kontakt- nettet.

Våre venner fra bibelskolen har bo- satt seg mange steder i Norge og vi er ofte innom dem når vi har ferie i Norge. Ungene har flere ganger sagt: «Dere kjenner så mye kule folk».

På bibelskolen fikk vi gjentatte ganger innprentet at det var viktig for vårt kristne liv at vi hadde fellesskap der vi tok imot åndelig påfyll, og fellesskap der vi ytte noe.

Hvilke aktiviteter i menigheten er du

engasjert i? _{Foto: S.R.}

«Vi må gi noe for å få noe»

Jostein Skåland er engasjert på mange områder i menigheten og mener det er svært viktig at vi har steder der vi kan gi noe, men også steder der vi kan få noe.

Tekst: A.L.

Jostein Skåland Portrettet

>>

(5)

8 9

-Jeg er med i komiteen som planlegger onsdagsmøtene. Dessverre så opplever nok noen en høy ter- skel for å komme på møtene. Det er trist, for gjennom møtene får vi gode bibeltimer, mens andre møter fungerer mer som bibelgrupper der vi alle kan delta i samtalen. Jeg har ikke løsningen på hva som må til for at fl ere skal komme på møtene, annet enn at vi får ta med en venn.

VI MÅ VISE AT MENIGHETEN ER VIKTIG

Nå er jeg med som voksenleder for ungdomsklubben. For en tid siden var det veldig stor oppslutning, men for mange fungerte den nok bare som en fritidsklubb. Det førte til store utfordringer med mye uro og enkelte ble nok litt skremt av dette. Nå er vi veldig få, men jeg håper dette er forbigående. Da jeg var med som ungdom var vi ganske mange, og vi hadde også ungdomskoret Ekko. Jeg husker at på en turne til Danmark var vi ca. 50 stk. Ung- domsklubben har hatt veldig stor betydning for meg og mange andre og jeg håper foreldrene ser viktigheten av dette og oppfordrer sine ungdommer til å komme. Men for at dette skal lykkes, må foreldrene selv vise at det er viktig, og ta barna med fra de er små på ulike aktiviteter i menigheten.

Jeg har vært med i menighetskoret i over 20 år til sammen. Jeg liker å synge, og det er en fl ott måte å treffe andre på også. Hvis du googler kor og helse, vil du se at det er en stor helsegevinst ved å være med i kor, og i tillegg er det moro.

Vi trenger et sted vi kan yte noe. En myr er et eksempel på et sted hvor vannet bare renner inn og ikke renner ut. Da blir det lite liv. På samme måte er det med vårt kristne liv. Det hadde det vært fi nt med fl ere engasjerte i menigheten, og hvis det ikke er noe en kan tenke seg å være med på, så kan vi jo starte noe nytt.

Du har vært med i menighetsrådet i 2 ½ perioder og er spesielt opptatt av gudstjenesten. Hva er bakgrun- nen for ditt engasjement for guds- tjenesten?

SØNDAG ER KIRKEDAG I gudstjenesten får vi det ukentlige påfyllet av evangeliet. Dette er vårt viktigste fellesskap og stedet vi kan treffe andre kristne. For meg og vår familie er søndag kirkedag. Derfor har gudstjenesten hatt førstepriori- tet for hele familien på søndagene.

Jeg skulle ønske alle kristne priori- terte gudstjenesten høyt, for jo fl ere vi er, jo større blir felleskapet og fellesskapsfølelsen. Tidligere sokneprest Fred Lyder Klungland sa ofte at «Søndag er kirkedag». Vi trenger alle påfyllet i gudstjenesten og vi trenger hverandres fellesskap.

Derfor er det så viktig at mange pri- oriterer denne.

Vi i familien forsøker også å gjøre søndagen til noe mer enn bare gudstjenesten, og kombinerer ofte dette med turer og treffer venner et- terpå. Da blir det lettere å få med barna. Hele familien har av og til oppgaver i gudstjenesten. Jentene våre er også av og til organister.

Hvilke utfordringer har kirka?

UTEN KIRKA HADDE JEG SANNSYNLIGVIS IKKE VÆRT KRISTEN

Jeg skulle ønske vi kunne fylt kirka med enda mer liv og glede. Uten kirka hadde jeg sannsynligvis ikke vært kristen. Jeg er glad for at vi har fl ere menigheter som kan utfylle hverandre og for at fl est mulig kan føle seg hjemme i en menighet. Det er også fl ott at vi kan samles gjennom fellesmøtene.

Det er mange gode aktiviteter i menigheten. Tidligere hadde vi barne- foreninger, og det hadde vært fi nt å få til noe lignende igjen. Enkelte menigheter har superdager med et varmt måltid, bibeltime og aktiviteter for alle aldre. Jeg er ikke sikker på hvordan det kan ordnes hos oss i vår menighet, men andre menigheter har lykkes med det.

Hva betyr din kristne tro i hverdagen?

Jeg er aldri alene, Jesus er alltid med meg uansett hva jeg gjør. Jeg ønsker å være tydelig. Jeg har alltid et kors på meg. Gullkorset er ikke stort og henger ikke utenpå klærne, men det er alltid rundt halsen og signaliserer hvem jeg tror på.

Elisabeth Lea, 4460 Moi Tlf. 926 07 801 – Følg oss på

Privat pleie og omsorg

Q Ekstra pleie / omsorg Q Avlastning

Q Praktisk hjelp Q Besøks- og ledsagertjenester Q For alle aldre Be om tilbud –

«Dere er like sjeldne som astronautene», sa personen som ønsket oss velkommen til en «hemmelig»

konferanse for et land i Nord Afrika.

Hele verden var representert, men bare med en nordmann… Vakre Lund er blant «astronautene»!

Dersom vi sammenligner oss med dette landet ville det i dag kanskje vært mellom 30 og 100 kristne nordmenn i Norge som var i kontakt med omverden.

Ingen av de organisasjonene som møttes har kontakt med lokale hus- kirker. Kanskje de fi nnes likevel!

NOEN FÅ INNTRYKK FRA DET NOEN AV «ASTRONAUTENE»

DRIVER MED:

Jeg møtte bibeloversettere fra Sør- Korea. Flere folkegrupper i landet har ingen skrevne bibeltekster på sitt stammespråk. Men arbeidet med å gi dem evangeliet på sitt språk er i full gang.

Jeg møtte en mann fra Frankrike.

Han arbeider i noe som heter Je- sus-fi lm Prosjekt. Hans oppgave er å sørge for at Jesus-fi lmen blir dubbet til stadig nye språk. «Jeg trenger et rom, madrasser til å dekke veggene med og 20 personer med folkegruppens språk. I løpet av 5 dager har vi dubbet Jesus fi lmen til et nytt språk!» (Se http://www.je- susfi lm.org/ for å bli kjent med dette verdensomspennende arbeidet med å spre evangeliet.)

Sat7 TV (en av de arabiske kristne TV-kanalene) var representert.

Denne mannen var fra Egypt.

Jeg møtte en som har vært fengslet i landet. Han og kona hadde fl yttet til landet som nygifte, og nå er de

Glimt fra

en annen verden

ca.70 år. Mens han var i fengsel, lå hun på sykehus i et naboland og fødte deres førstefødte barn.

Fra Australia møtte jeg en paragli- der-pilot. Han og kona fl ytter til re- gionen innen sommeren. Planen er å besøke landet regelmessig, og se på muligheter til å arbeide der.

En bror på ca.45 år fra USA, oppvokst i Afrika, sa det slik: «Da jeg var 16 år kalte Gud meg til å nå de unådde med evangeliet. Så dette har vært livet mitt. På min første teamtur til et unådd land, kunne jeg bare gjøre en ting: Å be. Jeg gikk tur i ca. fi re timer hver dag og ba. Jeg var 22 år. Det ble den beste skolen i mitt liv: Jeg lærte at ALT starter med å å ta tid alene med Jesus.»

Han arbeider med å trene ungdommer som vil arbeide for Gud blant unådde.

Jeg møtte en kvinne fra et naboland som har bodd i landet i 14 år. Men på grunn av blodbadet på en strand i 2015 hvor to titalls kristne fra nabo- landet ble halshugget, kan hun og ektefellen ikke vende tilbake. Men kjærlighet til folket driver dem, og nå har de kontakt med noen menn fra landet i et fengsel i hovedsta- den. Hver uke besøker de fengselet og deler ut mat og litt klær. «Hvem bryr seg om oss?» undret fangene.

Til nå har to av dem tatt imot hver sin Bibel….

Et ungt par bodde inne i landet i to år, men med scener av drepte som ble bundet bak biler og likene dratt rundt i gatene, ble den følelsesmes- sige belastningen for stor. Kona fi kk angst, og de fl yttet til sitt hjemland.

Nå er de bønneledere for et verdensomspennende bønnenettverk.

Ukentlig holdes skype-bønnemøter for landet. Det unge paret leder arbeidet, og minst 3 timer varer det ukentlige bønnemøtet.

Internettkirken som pr i dag er den eneste mulige kirken, startet i 2015 og møtes ukentlig. De fl este er i di- aspora, spredt rundt i hele verden.

Møtene varer 3 timer. For noen er klokka 04 om morgenen når møtet starter, for andre er den 23 om kvelden. Etter et år feiret de at de hadde vært sammen om Bibel og bønn i 100 timer. De har bare to sanger på sitt eget språk, så drømmen for 2017 er å få skrevet og spilt inn en CD med egne sanger.

HVOR ER GUD?

Han er i alle fall på grensen til dette landet! Da bilen som var fullpakket med bibler innpakket i gavepapir og lagt i esker, ble stanset, og innholdet skulle kontrolleres, pakket grensevaktene opp tre pakker med såpe. De gadd ikke å åpne fl ere såpe-pakker, og vinket bilen videre.

Da innholdet i eskene skulle deles ut til lokale, var det bare bibler i eskene!

I et område av landet er det en en- klave omgitt at ekstremister. Der bor en kristen bror som er fremmed- arbeider i landet. Nylig opplevde han å være midt i en skuddveks- ling. «Nå dør jeg,» tenkte han. Men så oppdaget han at kulen som var ment til å drepe han, falt til bakken like foran føttene hans.

Da må Gud også være inne i landet!

Tekst og foto: Vivi Østrem

¤

>>

Foto: S.R.

De forfulgte kristne

(6)

10 11

Vi er kommet til et punkt i norsk of- fentlig historie som fortjener opp- merksomhet. Det gjelder det for- melle skillet mellom stat og kirke som innføres 1.januar 2017. Den norske stat har ikke lenger et lov- formulert trosgrunnlag, og er fra og med nå ikke lenger øverste organ for Den norske kirke. Heretter er det ikke treffende å snakke om ”Stats- kirken”.

Prosessen hit har gått over lang tid og er grundig forberedt. Her er noen historiske linjer:

På Mostratinget i år 995 fi kk Olav Trygvason tinget til å vedta Kris- tenretten, at den nye staten skulle bygges på den kristne tro. Dette var ledesnor for ham i kampen for å samle Norge til ett rike, der han særlig tok for seg vestlendingene, trønderne og hålogalendingene i sin korte regjeringstid. I slaget ved Svolder i år 1000 var det slutt. Men kristentroen og kirkebyggingen gikk hand i hand med kongemakten også i fortsettelsen.

På 1500-tallet var pavekirken vel etablert i alle europeiske land. Un- derveis hadde man blitt fanget i egen prakt og makt, og de gode idealer om nestekjærlighet og tje- nersinn hadde kommet i bakgrun- nen. Det protesterte munken Martin Luther på i 1517. Det ble starten på store endringer i kirke og samfunn, og det skal det feires 500-årsjubile- um for i 2017 i Europa. Luther åpnet øynene for forskjellen på kirkelig og verdslig makt, de skal ta hånd om hver sine områder og ikke blandes sammen. Denne ”toregimentslæ-

ren” har forhindret at kirken har falt tilbake i en maktposisjon som for- stod seg som overordnet konger og fyrster. Men den slår også fast at en verdslig fyrste skal tjene Gud gjennom å beskytte kirken. Begge trenger den andre. I Bodø har vi et lokalt arkitektonisk uttrykk for dette ved at rådhuset og domkirken ligger nært hverandre, men har hovedinn- gang fra hver sin kant, ikke fra felles torg.

Kristentroen og kirkens plass i samfunnet har i tusen år vært nedfelt i lovverket, via Christian Vs lov fra 1687 til Grunnloven av 1814, der

§2 sa at ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion”. Kommunene ble pålagt å holde kirker og Kongen sendte prester. Tilsvarende gjaldt i mange europeiske land, og det gikk an der landene hadde en ganske enhetlig kultur og befolkningen ikke var altfor sammensatt. De forente stater deri- mot var et konglomerat av forskjellige folkegrupper. Her ble det viktig at grunnloven slo fast alles trosfri- het, og staten kunne ikke være kon- fesjonsbundet som i Europa.

I etterkrigstiden har det norske samfunnet gjennomgått store endringer, særlig gjennom globalisering og im- migrasjon av mennesker med ulik tro og kultur. Samfunnet er blitt fl er- religiøst. Mot inngangen til et nytt århundre ble den nære forbindel- sen mellom kirke og stat satt under debatt. I Sverige ville man ha skillet klart til millenniumsskiftet, og det gikk etter manges mening i forteste laget. Skynd dere langsomt sa de

til kirkeledelsen i Norge, og vi har brukt 16 år til. Underveis har stat- lige utvalg jobbet med saken. Vi fi kk Stortingsmeldingen om Staten og Den norske kirke i 2008, en forut- setning for Kirkeforliket i Stortinget samme år, som sa at Kirken skulle styre seg selv, at kirkelig statsråd, som utnevnte prester og biskoper, skulle avvikles og at nødvendige endringer i Grunnloven måtte gjø- res. Tida var inne for å markere at kirken først og fremst er et trossam- funn og ikke en statsinstitusjon.

I 2012 ble Grunnloven endret. Nå heter det ikke at ”Den evangelisk- lutherske Religion forbliver Statens Religion”, men at ”Verdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv”. Det norske samfunn skal være livssynsåpent, ikke religionsfritt. Det betyr at vi skal ha rom og respekt for religiøse uttrykk av mange slag i det offentlige rom, og Staten skal føre en aktivt støttende religions- politikk. Grunnlovens §16 sier nå:

”Den norske kirke… forbliver Nor- ges folkekirke og understøttes som sådan av Staten. Alle tros- og livs- synssamfunn skal understøttes på lik linje.”

Den norske kirke skal også i fortsettelsen ha et særlig samfunns- ansvar. I kraft av sin historie og sin bredde skal denne kirken fortsatt være en landsdekkende folkekirke, med et særlig ansvar for å forvalte religionens plass i samfunnet. Kir- ken endres ikke nevneverdig ved årsskiftet, men staten gjør det.

KIRKE + STAT = IKKE SANT

Tekst: Kyrre Kolvik Sokneprest Bodø domkirke

To ganger i måneden er det mandagsskole i Kyrkjestova fra kl. 17 til 18. De siste årene etter at Kyr- kjestova ble bygget, har mandagsskolen vært her. Jofrid Stene og Tone Skjærpe har vært trofaste ledere i mange år. Menighetsbladet besøkte mandagsskolen i slutten av januar.

Denne dagen var det kun 5 barn tilstede. Jofrid og Tone forteller at det har vært opptil 14 barn samtidig det siste året, men denne dagen var det uvanlig få. Det var kanskje infl uen- saen som hadde slått til. I fjor var det til sammen 29 ulike barn som var innom en eller fl ere ganger.

Hvordan er opplegget på mandags- skolen?

-Vi følger Søndagsskolens landsdekkende opplegg ”Sprell levende”.

Her er det materiell med forslag til aktiviteter som hjelper og inspirere veldig. Vi begynner med litt sang, skattekiste og sprell og så deler vi en fortelling fra Bibelen. I dag for- talte vi om Peter som gikk på vannet og ble reddet av Jesus. Opp- legget har bilder som vi kan vise på veggen med projektor fra PC. Alle barna har også fått CD-er med sanger som vi synger. Etterpå har vi ulike aktiviteter. I dag laget vi spå med bibelord og bygget krakker og bord med legoklosser. Vi avslutter samlingen med litt enkel mat, ofte relatert til bibelfortellingen.

Vi har hatt opptil 20 barn på det meste. Vi ønsker at foreldre til barn

Mandagskolen i Kyrkjestova

Heskestad har ikke søndagsskole, men hva gjør vel det når de har mandagsskole?

til og med 4 år skal være tilstede.

Foreldre med eldre barn er selvføl- gelig også velkomne. Det er bare en fordel slik at de kan høre fortel- lingene og lære sangene. Da blir det lettere å snakke med barna om det de har hørt når de kommer hjem eller synge sangene på CD-ene.

Når været er brukbart prøver vi å bruke Stallen ved kirka, men været begrenser dette en del. Før sommeren forsøker vi å få til en tur med barn og foreldre. I mai hadde vi en fl ott tur til Liland og Lilandsgruvene.

Hvilken betydning tror dere at man- dagsskolen har for barna?

-Vi tror det er viktig at barna får lære kristne sanger, høre fortellinger fra Bibelen og lære å be. Dette en viktig del av trosopplæringen. Det er fl ott å se at foreldre tar med seg barna fra de er bitte små og at de ser viktigheten av dette. Vi håper enda fl ere kan se dette. Kanskje også besteforeldre og andre familiemed- lemmer kan ta med seg barna? Vi har ingen øvre aldersgrense.

Blir dere ikke leie når dere har holdt på i så mange år?

-Nei, det er et fl ott arbeid å være med i. Vi har ikke lenger små barn selv og vi har derfor bedre tid. Man- dagsskolen gir oss selv veldig mye tilbake i møtet med barna og foreldre og de voksne.

Programmet for Mandagskolen denne våren fi nner du på side 25.

Tekst og foto: A.L. Jofrid Stene i sangstunden med barna

Tone Skjærpe åpner skattekisten

Sang med bevegelser

Prosjektoren har overtatt for fl anellografen

Her lages spå

(7)

12 13

-Uff, så stor du er. Er du like farlig som du ser ut til? En hønsehauk hadde akkurat landet i et gammelt tre og oppdaget plutselig en stor fugl i et annet tre like ved som stirret på den. – Ja, mange er redde for meg og jeg kan spise fugler og dyr som er større enn meg selv.

Kongeørna bruste med fjærene og prøvde å gjøre seg enda større og mer fryktinngytende.

Men hva slags liten pjokk er du da, spurte kongeørna. –Jeg er ingen liten pjokk bare så du vet det, svarte hønsehauken fornærmet. Jeg kan også spise store fugler og dyr som er større enn meg selv.

–Jeg bare tullet, jeg har truffet mange rovfugler som er mye mindre enn deg. Du er faktisk ikke så liten.

Selv om jeg er stor så er havørna større enn meg. Hønsehauken var overrasket over at det var en rovfugl som var større enn kongeørna som stirret på den.

Jeg spiser for det meste fugler og mindre dyr. Noen ganger når det er lite mus og andre dyr, er det hardt

å være hønsehauk for det blir så lite mat. Ja, det kjenner jeg også til sukket, kongeørna. Men det hen- der jeg fi nner døde dyr og da kan jeg spise i mange dager. Noen ganger fi nner jeg en død elg eller rådyr og da blir jeg så mett at jeg nesten ikke klarer å fl y etterpå. Oi, hønse- hauken så imponert ut.

-Vi er heldige vi to som bor i Lund kommune. Her har vi mange bratte fjellskrenter hvor jeg kan bygge reir.

Da slipper jeg å bygge reiret i et tre for der kan heller du ha reiret ditt.

Kongeørna var skikkelig stolt over å være lunddøl.

Nå ble hønsehauken ivrig. Det har jeg ikke tenkt på, men jeg har lært at vi og alle andre dyr og fugler på jorda utfyller hverandre på en fi n måte. Vi kan spise dyr og fugler som vi fi nner døde eller som kanskje er syke eller skadet. De holder vi på en måte naturen ren så det ikke blir så mye vond lukt. Men vi må også drepe noen fugler og dyr som er friske. Vi må jo leve vi også.

Hønsehauken følte litt dårlig samvit-

tighet da han sa det siste.

-Ja, da Gud skapte oss tenkte han på at vi skulle utfylle hverandre. Vi har alle ulike oppgaver og vi er alle like verdifulle i Guds natur. Det spil- ler ikke noen rolle om vi er store eller små, ser fl otte ut eller ser ekle ut. Gud sa til menneskene at den minste i Guds rike var den største.

Tenk at Gud ikke gjør forskjell på om du er statsminister, prest, mil- lionær eller et lite barn. Alle er like verdifulle for Gud. Når Gud har sagt det til menneskene må ikke vi kongeørner tro vi er mer verdt enn dere hønsehauker.

Hønsehauken var imponert over de kloke ordene til kongeørna. Jam- men var den verdig sitt navn, ikke fordi den var så stor og fl ott, men fordi den var så klok. –Du, vi kan vel være venner? Hønsehauken lettet og forsvant mellom trærne mens den tenkte på hva kongeørna hadde sagt. Kongeørna lettet også og lot vinden ta tak under vingene og svevde høyt opp mot himmelen.

Kongeørna og hønsehauken

Tekst og foto: A. L.

1 2 3 4 5 67

8 9 10 1112

13 14

15

16 17 19 18 20

21

23 22 25 24

26 27 28 29 30

31

32

33

35 34 36 37

38 39 40 41

43 42 44

45 46

47 48

50 49 52 54 53 55 57 56

58 59

60 61

62

51

Prikk til prikk Fargelegg

Finn fem feil

nr 1 2017

• Bibeltegneserier med prisbelønte tegnere!

• Tårnagentenes Klubbavis!

• Flotte aktiviteter og oppgaver!

• Egne nettsider på nettSPRELL.no!

Bestill på [email protected] eller på telefon 22 08 71 00

• Bibeltegneserier

• Tårnagentenes

• Flotte (privatabonnement hjem i posten)

Gruppeabonnement kun 179,- pr barn

nr.13

11 nr.14 Paradisbukta

Side 2

eisen Nådelliver e Gulliver

01 PLASS FOR ALLE Maren Flotve Birkeland og Håvard Gryting T/M: Ole Bjørn Reinertsen Fra CD-en Alle mann på dekk og © Lynor 2005 03 MARIAS LOVSANG Anita Nymoen Gjerlaug og Merete Føyen Arnevåg T/M: Merete Føyen Arnevåg (etter Lukas 1,46–49) Arr: Thorbjørn Kvamme og © Søndagsskolen 2008 05 GRØNNE ENGER 4U Solist: Keziah Killmer T: Britt-Venke Oldebråten M: Melinda E. Løver Fra CD-en Bedre sammen og © Willow Creek Norge & Seven Song Productions 07 PETERS FISKEFANGST Christa Marie F. Berntzen og Vegar Hoholm T/M: Vegar Hoholm Arr: Kenneth Eriksen, Unlimited Productions og © Søndagsskolen 2008

09 BEAUTIFUL/JESUS ER TROEN MIN Marie Føyen T/M: YMCA/Anon, Madagaskar, O: Merete Føyen Arnevåg Arr: Kristian Kvalvaag og © Søndagsskolen 2010 11 DEN GYLNE REGEL Synnøve, Margrete og Kristine Kogstad Og barn fra Levende Lys, under ledelse av Eli Kristine og Geir Bjørnar Smebye T: Vidar Kristensen, M: Jon Kleveland Fra CD-en SPRELL LEVENDE og © Søndagsskolen 2006 13 DU SER MEG teamBÅT Vokal: Marie Louise T/M: Anne-Linn Malia Vatnedalen Vik Fra CD-en På lag og © teamBÅT 2009 15 HUSET PÅ FJELL Vegar og Zacharias Hoholm T/M: Vegar Hoholm Arr: Kenneth Eriksen, Unlimited Productions og © Søndagsskolen 2010

17 MÅ GUD VELSIGNE DEG Marie Føyen T/M: Bjørg Marit Notland Arr: Kristian Kvalvaag og © Søndagsskolen 2010 Skuespillere Philip Torp Nilssen (Gulliver), Rebecca Stangeland Kaufman (Gullet), Merete Føyen Arnevåg (mamma), Odd Ketil Sæbø (Herr Blekksprut) Tekniker Vegard Schow, Make Music AS Illustratør Asbjørn Tønnesen Grafisk design Camilla Hoholm CD trykk Dicentia Co-produsent Runar Bang Manus og produksjon Odd Ketil Sæbø og © Søndagsskolen 2011 Adr.: Postboks 6552 Etterstad, 0606 OSLO E-post BARNAS:

[email protected] Bli kjent med Gulliver og vennene hans i og på og reisen til NådeGulliver

www.sondagsskole.no SPRELL nett.no

(privatabonnement (privatabonnement (privatabonnement

14 blader + DVD + CD

= kun 359,-

nr 1 2017 nr 1 2017

S PR E LL SS

ne tt

Søndagsskolens nettside for barn!

.no

– Musikkvideoer – Tegnefilmer

– BARNAS-konkurranser

tarnagentene.no

Tårnagentenes eget nettsted!

SIDE

Tegning: Asbjørn Tønnesen

Tegning:

Aleksei Bitskof

Tegn en strek fra 1 til 2 og så videre.

Hva skjuler seg her?

De to bildene er nesten like.

Finner du de

fem feilene

på bildet til

høyre?

(8)

14 15

VALGETS KVAL

I fjor på denne tiden skulle jeg velge hva jeg ville gjøre etter videregå- ende. Det var mange valgmuligheter og vanskelig å bestemme seg. Jeg ville ta et friår, men var litt usikker på hvilken skole jeg ville gå på, og om jeg ville på folkehøyskole eller bibelskole. Jeg hadde hørt mye bra om flere forskjellige folkehøyskoler, og mamma og pappa hadde gått på bibelskolen i Grimstad og var veldig fornøyd med det, så det var vanskelig å velge.

I fjor vinter var jeg på besøkshelg på BiG. Da fikk jeg se litt hvordan en helg der kunne se ut, området rundt skolen, og jeg fikk et inntrykk av mil- jøet på skolen. Det var veldig nyttig.

Jeg vil absolutt anbefale å gå på be- søk til skoler man vurderer å gå på for å få et mer riktig bilde av skolen enn man får på internett. Jeg syntes BiG virket som en veldig bra skole, men jeg var fortsatt ikke sikker på hvor jeg ville. Jeg søkte likevel på bibelskolen, og så ble det bare til at jeg begynte her. Det var egentlig litt tilfeldig (eller «gudfeldig» kanskje?) at jeg endte opp på BiG. Nå er jeg veldig fornøyd med valget mitt - jeg storkoser meg i Grimstad.

Før jeg begynte på skolen tenkte jeg egentlig ikke så mye over forskjellen på bibelskole og folkehøyskole. Jeg trodde bare at det var omtrent det samme. Det var litt feil. Begge deler

kan jo kalles et friår, et annerledes år uten lekser, karakterer og masse stress, men på en bibelskole lærer du nok andre ting og får et annerledes utbytte av året enn på en folke- høyskole. Jeg vil også påstå at det er større sannsynlighet for å bli bedre kjent med hverandre på en bibelskole, da man snakker om flere dype og grunnleggende ting. Det kan man selvfølgelig gjøre på en folkehøy- skole også, men på BiG er det lagt veldig opp til at man skal gjøre det.

LINJENE

På BiG har vi forskjellige linjer, men vi har mest fellesfag, 60% av timene.

Det gjør at man blir kjent med alle på skolen og ikke bare dem som går på linja. Det er noe jeg synes er veldig bra. Fellesfagene utfyller hverandre, og vi får en bedre forståelse av kristen tro og hvordan lese bibelen bl.a.

Det er veldig interessant og veldig nyttig å vite noe om. Fellesfagene vi har er Bibelfag, Troslære, Vekst og utvikling, Trosforsvar og Etikk. Læ- rerne våre er veldig engasjerte og flinke, og noen ganger har vi også besøk av andre utenfra som under- viser oss.

Linjene man kan velge mellom på skolen, er Vekst, Veritas, Musikk, World Wide Walk og Idrett & Friluft.

På vekstlinja

handler det om å vokse på person- lig og åndelig plan. Det er for dem som vil bli bedre kjent med seg selv og sin historie. Undervisningen kan hjelpe deg til å kanskje endre litt på ditt forhold til deg selv, dine med- mennesker og til Gud. Vekst har en linjetur til Ecuador på våren. Man ut- vikler seg og lærer mye gjennom et år på vekst.

Veritas

er trosforsvarslinja på BiG. Her får man undervisning om forskjellige problemstillinger og får prøvd å for- svare troen i praksis på f.eks. «Grill en kristen»- opplegg på Nord-Norge-

turen om vinteren. Man lærer også om evangelisering på denne linja.

På skolen er det også «Veritaskino»

hver tirsdag. Det er åpent for alle, men Veritas bruker det i diskusjoner i timene sine. Veritas har også en linjetur på våren. De reiser til USA og Mexico.

På musikklinja

får man være med i både kor og band, og man jobber med kjente kristne artister. Gjennom året holder musikklinja en del konserter, både på skolen, andre steder i Norge og på utenlandsturen til Sør-Afrika. Skolen er godt tilrettelagt for musikklinja. Vi har et helt nytt og fint musikkrom, musikkstudio og mange øvingsrom.

Alle elevene på musikklinja får også individuell undervisning i et valgfritt instrument. Musikk passer for både folk som har gått musikk på videre- gående og for folk som ikke har drevet så mye med musikk før.

WWWElevene på World Wide Walk (WWW) reiser til utlandet i team og jobber der i 5 måneder, altså ca. halve skoleåret. Først er de på skolen i noen måneder og lærer om misjonering, andre kulturer og andre ting som de trenger til oppholdet i utlandet. De har også teambuilding på hvert team og blir godt kjent før de reiser ut. I år er det 5 team. De er i Midtøsten (Libanon og Egypt), på Cuba, i Ecuador, i Japan og i Thai- land. Neste år skal det også være et team som reiser til Jordan og Israel.

De som går WWW får spennende og lærerike opplevelser i møte med andre kulturer.

Idrett & Friluft

er den største linja i år, og er mye delt i de to fordypningene. Det er på en måte en felles klasse, men vi er mye delt i kun idrett og kun friluft. Jeg går på friluft og liker meg godt på linja.

Vi er mye ute, og aktivitetene vi gjør varierer ganske mye. Det er også

veldig godt miljø i klassen. Til nå i skoleåret har vi gjort mye forskjellig på friluft. Vi har for eksempel padlet i kano og kajakk, prøvd seiling, so- vet en del ute under åpen himmel i all slags vær og temperaturer, laget forskjellig mat på bål (både pølser, svinestek, potetstappe, muffins og blåbærpai), laget is-skulpturer og stått på skøyter og ski.

Vi har også hatt noen lengre turer med stor sekk, kart og kompass der vi har vært inndelt i små grupper.

For eksempel hadde vi en «Friluft på villspor»-tur i høst. Det var noe lignende tv-programmet «Monsen på villspor». Vi fikk bare utdelt små ut- snitt av kart, og vi overnattet i en ga- pahuk vi lagde av en presenning. All maten vi fikk på veien måtte lages på bål, noe som var litt utfordrende da vi kun hadde fått med oss 3 fyrstikker og all ved vi kunne finne i skogen var gjennomvåt fordi det regnet. Gleden var derfor stor da vi likevel klarte å få fyr på et bål til slutt. Denne turen er en av dem jeg husker best og synes er gøyest å ha vært på.

Sammen med idrettsfordypningen har vi også vært litt på turer ute, men vi har også for eksempel spilt volley- ball og boblefotball, hatt forskjellige konkurranser og stafetter, turnet i en turnhall og prøvd curling. I januar var vi også på en vintertur til Hemsedal der vi overnattet på KRIK høyfjells- senter, gikk på langrenn i fantastiske omgivelser og koste oss i slalåm- bakken. I vår skal idrett på tur til Bali, mens friluft skal til Nepal. Det gleder jeg meg til.

UTENLANDSTURER

Alle linjene unntatt WWW har allerede vært på en utenlandstur dette skoleåret. Vi var i Israel i to uker i november. Det var en veldig spennende tur der vi fikk besøkt mange av stedene Jesus var på for 2000 år siden. Vi var blant annet på båt- tur på Genesaretsjøen, i Nasaret, i Kapernaum, ved Jordanelven, på

oljeberget, gravkirken, klagemuren og andre kjente steder i Jerusalem, og i fødselskirken og hyrdemarkene i Betlehem. Det var kult å selv være der og oppleve naturen og stedene der Jesus gikk rundt.

Utenom selve «skoledagen»

skjer det mye forskjellig på BiG. Vi har noen faste ting som skjer hver uke, f.eks. morgenmesse hver tirsdag, torsdagsmøte og badeklubben for dem som vil bade ute i sjøen hele året. Vi har også en del miljøhelger i løpet av året, der de forskjellige linjene planlegger noe gøy opplegg.

Ellers har vi sandvolleyballbane, fotballbane og frisbeegolfbane rett utenfor skolen. De ble mye brukt på begynnelsen av skoleåret. Etter hvert har det blitt litt kaldere ute, og da har vi brukt Normisjonshallen eller gymsalen mer. Vi har også en fin strand rett nedenfor skolen og mu- lighet til å padle i kano og kajakk.

Skolen ligger kjempefint til, og er visstnok skolen med finest utsikt fra matsalen. Man får med seg mange fine soloppganger i løpet av skoleå- ret for å si det sånn.

Jeg har det veldig bra på BiG. Jeg har opplevd mye forskjellig, fått gode venner for livet og lært mye. Det vi lærer er en god grunnleggende lær- dom som jeg kan ha med meg resten av livet. Jeg har lært mer om Gud og har utviklet mitt forhold til Ham.

Blant annet gjennom å lese mer i GT har jeg også skjønt mer av hva det egentlig betyr for meg, og hvor nød- vendig det var at Gud sendte Jesus for å ta på seg alle våre synder. Det gir en stor trygghet å vite at Gud el- sker meg og vil hjelpe meg gjennom livet. Det gjør at jeg ikke trenger å streve og bekymre meg så mye.

Hvis du også har lyst til å ta et friår med mening, anbefaler jeg BiG! Og bare ta kontakt med meg eller les mer på www.bibelskolen.no hvis du vil vite mer.

Hanna Sofie Skåland har i år tatt et friår på Bibel- skolen i Grimstad (BiG). Der trives hun veldig godt.

Tekst og bilder: Hanna Sofie Skåland

Bibelskolen i Grimstad

Muffins i det fri

Leirdueskyting

Hele gjengen i Israel

Hanna Sofie kjemper i Curling

Også tid til litt langrenn

Skole for livet

Et år på Bibelskole

(9)

Foto: S.R.

Møter på Moi Bedehus Onsdagsmøter på

Lund Menighetssenter

MarsOnsdag 1, kl. 11.00: Formiddagstreff. Anne Grete Stenberg Torsdag 2, kl. 19.30: Nattverdmøte.

Lørdag 4: Kurs for ektepar. v/Sverre Hovda. NLM Torsdag 9, kl. 19.30: Bønnemøte.

Søndag 12, kl. 11.00: Søndagsmøte. Gideon. Finn Frestad.

Torsdag 16, kl. 19.30: Bønnemøte.

Søndag 19, kl. 11.00: Søndagsmøte. v/Kjell Dahlene Mandag 27, kl. 19.00: Israelskveld.

Fredag 31 – Møter v/Per Hove og Willy Mæland Søndag 2:

April

Onsdag 5, kl. 11.00: Formiddagstreff. v/Tobias Salmelid Torsdag 6, kl. 19.30: Nattverdmøte.

Torsdag 13, kl. 19.30: Møte NLM.

Fredag 14, kl. 19.30: Møte NLM.

Mandag 24, kl. 19.00: Israelskveld.

MaiOnsdag 3, kl. 11.00: Formiddagstreff. v/Thorild Vatland Torsdag 4, kl. 19.30: Nattverdmøte.

Søndag 14, kl. 11.00: Søndagsmøte Onsdag 17, kl. 18.00: Nasjonalfest

Søndag 21, kl. 11.00: Søndagsmøte. v/Holger Kjølvik.

Søndag 28, kl. 11.00: Søndagsmøte.

JuniTorsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte.

Onsdag 7, kl. 11.00: Formiddagstreff. v/Ove Sandvik Torsdag 8, kl. 19.30: Bønnemøte.

Søndag 11, kl. 11.00: Søndagsmøte.

Søndag 18, kl. 11.00: Søndagsmøte. v/Einar Sunde.

Mars:

01.03 Askeonsdags gudtjeneste i Lund Kirke 08.03 Møte v/ Diakoniutvalget

15.03 Årsmøte Lund Menighet

22.03 Sangkveld i Lund Kirke v/ John Nikolaisen 29.03 Møte med Tema Laos

April:

05.04 Sang og musikk på vei mot påske.

Sangkveld kirken v/ Solvor Kvåle Konstali 19.04 Hjertemøte

26.04 Møte v/ Misjonsselskapet Mai:03.05 Flerkulturelt treff i Lundetun 10.05 Bibeltime v/ Fred Lyder Klungland 24.05 Hjertemøte

31.05 Temamøte om pinse v/ Kjell Erfjord Juni:

07.06 Hjertemøte

14.06 Sommeravslutning med grilling kl. 17.00

21.06 - 16.08: Samtale og bønn på senteret kl. 19.00-20.00

16 Døpte

Vigde

Slekters gang

Jordfestet

Lund:

20.11.16 Gabriel Evje Bøe 04.12.16 Sienna Røyland

04.12.16 Noah Lionel Kjørmo Østrem 04.12.16 Elinor Kjørmo

22.01.17 Tore Cook Jendal 05.02.17 Eirik Olai Steinnes

Lund:

02.12.16 Leif Gunnar Mæland og Magliquian Mary Grace Evangelio

Lund:

15.11.16 Erna Hafstad 22.11.16 Olga Gyland

29.12.16 Henry Hjalmar Olsen 26.01.17 Martha Amanda Jordebrekk 31.01.17 Sally Steinberg

09.02.17 Anfinn Toralf Helleren 17.02.17 Ingeborg Østrem

17

Kantor Solvor Kvåle Konstali informerer

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?

Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no

Møtene begynner kl. 19.00

Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30.

Aldersgruppe: Fra 5. klasse

Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30.

Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasse Ungdomskvelder: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasse Bibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30.

Aldersgruppe: Fra 16 år

Heskestad:

26.12.16 Leander Eike Fjellheim

Heskestad:

20.12.16 Kjell Ueland 27.01.17 Minny Liavad

Årsmøte - Lund Menighet

Velkommen til vårens konserter!

Vi ønsker velkommen til menighetens årsmøte

Onsdag 15 mars kl 1900 på Menighetssenteret.

Andakt ved Knut Svenning.

Årsmelding: se hefte eller forkortet versjon på side 34-35 i menighetsbladet.

Regnskap: se eget hefte.

Status økonomi: Er tiden inne for å søke om 17. Mai på Moi?

Tema: Barne og ungdomsarbeid, rekruttering av ledere og veien videre?

Info: Endring av Gudstjenesteforordning fra 1/7 2017 Ny vigselsliturgi, hvordan merker vi det på Moi?

Sang ved Lund Menighetskor.

Kveldsmat.

Vel møtt!

Lund Menighetsråd.

Lund Menighetskor og Heskestadkoret skal, som de pleier , ha sine sommerkonserter i mai/juni.

På disse konsertene synger korene, andre sangere og musikere deltar, og det er anledning for alle å synge med. I skrivende stund er datoene ikke endelig fastsatt. Følg med på plakater og annonser når det begynner å våres litt.

Fredag 31.mars blir det konsert i Lund kirke

med elever fra Lund Kulturskole.

Onsdag 5.april blir det sangkveld i Lund kirke:

Vi synger sanger&salmer fra faste- og påsketiden, og noen av Martin Luther, siden det er reformasjons-jubileum i år. Det er også anledning til å komme med forslag: Ta kontakt med kantor Solvor Kvåle Konstali, tlf 41 62 46 26/epost [email protected] og kom med ditt forslag!

Vår representant Tommy Eik Tlf. 99252633 NMS møte i Heskestad

Kyrkjestova torsdag 9. mars kl. 19.00

Andakt ved Rune Restad

Alle hjertelig velkomne!

Årsmøte - Heskestad Menighet

Heskestad menighet har årsmøte

torsdag 23. mars kl.19:00.

Foruten årsmelding og regnskap blir det sang ved Heskestadkoret, lotteri, bilder, kveldstanker og kveldsmat

Vel møtt!

Påskevandring i Lund kirke for 7-åringer

30 mars kl.17.00-19.00.

Påmelding til Bente Brogeland tlf. 91571816 eller mail:

[email protected] Påmelding innen 19mars.

Utdeling av 6 års bok

Heskestad kirke 19.mars kl.11.00 Lund kirke 2.april kl.11.00.

(10)

S ^øndag ^er ^kirkedag

FASTELAVNSSØNDAG 26.FEB HESKESTAD SAMFUNNSHUS KL 11.00

Familiegudstjeneste. 1.Kor 13, 1-7 Kjærlighetens

vei. Takkoffer til Himal Partner

ASKEONSDAG 01.MARS LUND KIRKE KL 19.00 Fastegudstjeneste Matt 6, 1-6.16-18. Gaver, bønn og faste.

1 S. i FASTETIDEN 05.MARS LUND KIRKE KL 11.00 Gudstjeneste.

Matt 4, 1-11 Jesus blir fristet.

Takkoffer til menighetsarbeidet. BÆLUBA

2.S. i FASTETIDEN 12.MARS LUND KIRKE KL 18.00 Flerkulturell gudstjeneste.

Matt 15, 21-28 Den kananeiske kvinnen.

Takkoffer til Betlehem Chin menighet.

3.S. i FASTETIDEN 19.MARS HESKESTAD KYRKJE KL 11.00

Familiegudstjeneste. Luk 11, 14-28 Jesu makt

over urene ånder. Utdeling av 6 års bok

Takkoffer til Norsk Søndagsskoleforbund.

MARIA BUDSKAPSDAG 26.MARS LUND KIRKE KL 11.00 Gudstjeneste

Luk 1, 26-38 Budskapet til Maria.

Takkoffer til menighetsarbeidet

4.S. i FASTETIDEN 02.APRIL LUND KIRKE KL 11.00 Familiegudstjeneste

. Joh 11,45-53 Ett menneske dør for folket.

Utdeling av 6 års bok. Takkoffer til Norsk Søndagsskoleforbund.

PALMESØNDAG 09.APRIL LUND KIRKE KL 11.00 Gudstjeneste.

Joh 12, 12-24 Inntoget og grekerne

SKJÆRTORSDAG 13.APRIL LUND KIRKE KL 19.00 Gudstjeneste

. Matt 26, 17-30 Det siste måltid.

LANGFREDAG 14.APRIL LUND KIRKE KL 11.00 Gudstjeneste

. Luk 22, 39-71 23, 1-46 Lidelsesberetningen.

PÅSKEDAG 16.APRIL HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Gudstjeneste.

Luk 24, 1-9 Jesus står opp. Takkoffer til

Det Norske Misjonsselskap

PÅSKEDAG 16.APRIL LUND KIRKE KL 11.00 Gudstjeneste.

Luk 24, 1-9 Jesus står opp. Takkoffer til Normisjon.

S ^øndag ^er ^kirkedag

2.S i PÅSKETIDEN 23.APRIL LUND KIRKE KL 11.00 Gudstjeneste.

Joh 21, 1-14 Peters fiskefangst.

Takkoffer til menighetsarbeidet. BÆLUBA

Fre. e 2.S i PÅSKETIDEN 28.APRIL HESKESTAD KYRKJE KL 18.00. Temagudstj.

Takkoffer til menighetsarbeidet.

3. S i PÅSKETIDEN 30.APRIL LUND KIRKE KL 18.00. Temagudstjeneste

Joh 10, 11-18 Den gode gjeteren.

4.S i PÅSKETIDEN 07.MAI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste.

Joh 16, 16-22 Sorgen skal bli til glede.

Lø e. 4.S i PÅSKETIDEN 13.MAI LUND KIRKE KL 12.00. Konfirmasjonsgudstj.

5.S. i PÅSKETIDEN 14.MAI LUND KIRKE KL 11.00. Konfirmasjonsgudstj.

Joh 15, 1-8 Det sanne vintre.

17.MAI 17.MAI HESKESTAD KYRKJE KL 10.30

Gudstjeneste. Luk 1, 50-53 Fra slekt til slekt.

Takkoffer til Mandagsskolen.

17.MAI 17.MAI MOI kl. ? Gudstjeneste

Luk 1, 50-53 Fra slekt til slekt.

6.S. i PÅSKETIDEN 21.MAI HESKESTAD KYRKJE KL.11.00

Gudstjeneste. Luk 18,1-18 Enken og dommeren.

Takkoffer til Diakontjenesten.

KRISTI HIMMELFARTSDAG 25.MAI HEIAVATNET KL.11.00

Friluftsgudsjteneste / Familiegudstjeneste

Mark 16, 19-20 Jesus tas opp til himmelen.

Takkoffer til Norges KFUK/KFUM-speidere.

SØNDAG FØR PINSE 28. MAI LUND KIRKE KL. 11.00

Gudstjeneste. BÆLUBA

Velkommen til kirken!

19 18

Obs: Endringer kan forekomme.

(11)

20 21

20

(12)

22 23

Menighetsrådet startet 2016 med gjennomgang av menighetens strategiplan.Vi ønsket å lage en helhet- lig menighetsplan som kunne gi en oversikt over det arbeidet vi har i menigheten, hva som er lovpålagt og hvilke mål vi har satt oss. Denne planen skulle også gi en oversikt over hvilke tiltak vi har satt i gang, og si noe om hvem som har ansvar for det enkelte tiltak. I mars ble ny strategiplan for perioden 2016- 2019 vedtatt. Strategiplanen inneholder vår visjon med bibelord som formidler visjonen, en bønn for vår menighet, vårt slagord og logo. For å gjennomføre visjonen tenker vi at hovedarbeidsområdene skal være:

1) Gudstjenesten, 2)Trosopplæringen, 3) Diakoni og 4) Misjon.

Vi tenker oss at strategiplanen be- handles ved innledning til hver valg- periode. Vi har i tillegg laget en aktivitetsplan der løpende aktiviteter er notert med dato for hvert år. Akti- vitetsplanen vedtas ved inngangen til et nytt år og ajourføres ved hvert rådsmøte.

Kirkemøtet har vedtatt en felles visjon for hele Den norske kirke for perioden 2015-2018: « Mer himmel på jorda » . Tidligere har menighets- råd her i Lund også utarbeidet egen lokal menighetsvisjon. Vi har laget en strategiplan og en aktivitetsplan som vi nå har vedtatt. Vi tenker oss at dette vil være gode planer å styre etter. Vår erfaring så langt er at det er blitt lettere å se hva vi faktisk har av mål og tiltak.Aktivitetsplanen hjelper oss å holde oversikt fra mnd til mnd.

VÅR VISJON

Lund menighet ønsker å være en bekjennende, misjonerende, tje- nende og inkluderende folkekirke-

menighet som formidler den kristne tro slik Jesus og apostlene forkynte, og som blir formidlet i Bibelen. Dette ønsker vi skal prege menighetens totale virksomhet.

FRA HJERTE TIL HJERTE Det er slagordet vårt. Det beskriver hvordan denne formidlingen skal skje. Logoen er kjent; med denne teksten (fra hjerte til hjerte), korset og de to hjertene sammen.

Så har vi nedskrevet noen bibelord som vi synes sier oss noe spesielt om bakgrunn og innhold i visjonen.

Joh.3,16. Matt.22,37-40. Filipperne 4,5. Matt.28,19-20.

Til slutt har vi nedskrevet en bønn som vi ønsker at vi sammen kan be:

« Gud vi gleder oss over ditt nær- vær gjennom fellesskapet med deg og med hverandre. Måtte du som er livets Gud gå sammen med oss, den oppstandne Kristus stå ved vår side og Guds fornyende Ånd være i vårt hjerte.»

Strategiplan 2016 -2019

På misjonsreise Lund Menighet

V/ Elise Eidem

Menighetsrådsleder

Vi er på vei opp en bratt bakke, kanskje 900 høydemeter. Det er tredje dagen av vår rundtur i nordre Dha- ding distrikt. Bak meg går Prakash Timalsina, prosjektleder for UMN’s tallrike prosjekter i Nordre Dhading.

Han har glimt i øye og rynker som vitner om at han har ledd mye de 30 årene han har levd.

Da vi krysset elven i bunnen av da- len, kom vi inn i Lapa Village District.

United Mission to Nepal (UMN) har arbeidet i Dhading gjennom lokale partnere i over ti år. Dhading var ett av områdene som ble hardest ram- met av jordskjelvet 25. april 2015.

Lapa, lengst i nord, skal være den fattigste kommunen i utgangspunk- tet.

VAKKERT, VILT OG SKREMMENDE

Det begynner å bli mørkt. Solen har gått ned for en halv time siden. Jeg fi nner rytmen på stien. Månen kommer fram og legger Mt. Ganesh, fjellet rett foran oss, i et gyllent lys.

Det er forståelig at folk blir her. Det er så vakkert, – og samtidig vilt og skremmende. Bak meg hører jeg Prakash. Ram Badhur Tamang har vi mistet på veien. Enten er han litt slakk etter å ha gått vår tre dagers marsj på en, eller så har han noen han skal snakke med. Det er mange man skal snakke med.

NAMASTE NEPAL – I HAUGIANSK STIL

Ram Badhur er teamleder for Na- maste Nepal, en lokal organisasjon.

Jeg kaller dem «lesere». I haugiansk stil driver de med samfunnsut- vikling ut fra sine kristne grunnver-

dier. Som lokal partner utfører de det UMN prosjekterer, – infrastruktur, ernæring, landbruk, dyrehold, katastrofehåndtering, traumebe- handling, fagopplæring og annet.

Etter jordskjelvet har det vært mye reparasjon av veier og broer. Uten god infrastruktur kan ikke byggema- terialer bæres inn eller varer for salg bæres ut. Toaletter er neste på prio- ritetslisten. Landsbyene her, hvor samtlige bor i telt eller blikkskur, trenger ikke en epidemi i tillegg.

Fra myndighetenes frøbank i Kat- mandu har Ram Badhur med frø til mer næringsrik mat og kunnskap om hvordan den skal dyrkes. Han har og sitt eget prosjekt. Om han får med seg 300 av de 304 medlemmene av kooperativet han leder, får han høyeffektive forbrenningsovner til halv pris for medlemmene. Disse ovnene slipper knapt ut røyk, og bruker mindre ved. Mindre slit for damene med ved-sanking og redu- sert omfang av kols for familiene.

GEITEPROSJEKTET

Så er det geiteprosjektet. UMN har funnet fram til en krysning som kan gi større geiter og to killingkull i året.

En i landsbyen velges til å røkte fem hungeiter, mens en annen får ansvaret for bukken. Bukkekillin- ger kan beholdes av geiterøkteren, mens hunkillinger gis videre. De som får en hunkilling må gjøre det samme når deres hungeit får killin- ger, men slipper unna med å gi fra seg én hunkilling. Målet er raskt å øke folks ressurser. Jeg snur meg, men ser fortsatt ingen Ram Badhur.

Det er mye å snakke om.

Jeg har tullet meg bort fra stien og havnet i en bløt rismark. Lyset er svakt. Månen skinner på en spø- kelsesaktig, frafl yttet landsby. Jeg tar fram hodelykten og fi nner igjen stien. Vi tar igjen en familie som har vært på markedet og bærer tungt.

Oppå en åsrygg er vi framme for kvelden. Vi ser ned på spøkelses- byen, og ser spor etter skredene som har gått. Det ansees ikke som trygt å bo der lenger, så landsbyen er re-etablert på åsryggen. Blikk og presenning er tryggere nå.

DELE FRA BIBELEN

Prakash kjenner «noen», og det ryddes plass for overnattingsgjes- ter. Sengene overlates naturlig til oss. En høne gir sitt liv for oss.

Egentlig bare skinn og bein, men den kunne gitt familien et par dags- lønner. Det har så langt vært vege- tarisk daal bath (ris og linsesaus) på turen. Og daal bath’en har ikke alltid blitt servert med linser en gang. Vi har startet med en kopp te på morgenen i sekstiden og gått til en gang mellom ti og tolv før dagens første måltid har blitt inntatt. Neste måltid blir da ved sju-åttetiden på kvelden.

Da er vi sultne. Stemningen rundt grua stiger mens matmor koker og praten går. Det blir festmåltid der på kjøkkenet til Min Badhur. Når vi er ferdige med å spise, annonserer Prakash at jeg vil dele noe fra Bi- belen. Selv er han «åpen», har han sagt, men har i liten grad beskjefti- get seg med å granske buddhisme, hinduisme og kristendom. Jeg fi n- ner et vers. Alle i huset har sine bibler. Verten vår, Min Badhur, er pastor og alle i landsbyen er kristne.

Det synges og vi ber. Jeg opplever det som en sterk og hellig stund.

Prakash synes tydeligvis dette er så vellykket at han gjentar utfordringen resten av turen, hvor vi overnatter privat. Han som ikke-troende over- setter villig vekk. Om ikke annet så er det til oppbyggelse for meg. Jeg har havnet på misjonsreise. Det er mye å snakke om.

JAI MASI – ÆRE TIL MESSIAS!

Mange i Dhading er kristne. UMN sier det er 200 menigheter i områ- det. Det begynte med faren til Silas.

Han kjempet her i mange år, – især mot en kvinnelig lama. Hun ble en dag dødssyk. Her er minst en dags- marsj til bilvei, og stiene innbyr ikke til bårebæring. Etter at alle slags buddhistiske ritualer var prøvd, utfordret hun til sist den Allmektige Gud, som far til Silas hadde snakket så mye om. Hun ble helbredet og

«vinden snudde». Det var ikke bare her folk opplevde at syke buddhister ble helbredet når de kristne bad til sin Allmektige Gud.

Vi vandrer fra landsby til landsbyer med kristne. Det var kanskje dette jeg var minst forberedt på å møte – Jai Masi, hilsenen de kristne bruker seg imellom – «Ære til Messias».

Vi er på denne rundreisen for å se på prosjektet HimalPartner har fo- kusert på i høst, nemlig gjenopp- bygging av skoler i Nordre Dhading.

Ram Badhur har mange jern i ilden;

å bidra til skolebygg er ett av dem.

Heskestad Menighet støtter et misjonsprosjekt i Nepal som er drevet av organisas- jonen Himalpartner.

Tekst og foto:

Geir Kippenes