YM-plan
Ytre miljøplan E18 Bommestad-Sky.
Innbefatter ikke lokalvegnettet i Hammerdalen som starter 2017.
Prosjekt nr: 205242 E18 Bommestad-Sky/2011177519 Byggefase
Versjon 2010-04-16 2013-04-11
UTARBEIDELSE OG GODK JENNING AV YM-PLAN
Prosjekt/kontrakt: E 18 Bommestad-Sky Utarbeidetav: AnneKari Trøan
Dato: 11.4.2013
Godkjentav: JørnRinde Signatur:
DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN
Byggherrenhar ansvarfor ajourføring,komplettering og distribusjonav YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å meldefra om forhold somikke er i overens- stemmelsemedplanen,eller sombørbehandlesog innlemmesi planen.OppdatertYM-plan er tilgjengeligpå:
P:\E18_Bommestad_Sky_205242\205242t_01\_prosjektstyring_SVV_internt\005_styrende_d okumenter\005_ytre_miljø.
I tillegg vil dokumentetvære tilgjengelig i prosjektetsweb-hotell.
Distribusjonsliste
Navn Initialer Prosjektrolle (funksjon) Org. enhet
AnetteAanesland anetta Prosjekteier Regsør/ Prosjektavd.
YngveWikeland yngwik Prosjetkteierskontaktperson Regsør/ Prosjektavd.
JørnRinde jonrin Prosjektleder E18VestfoldSyd
GunnBrungot gunbru Prosjekteringsleder E18VestfoldSyd
GretheBodholt grebod HovedbyggelederK1 tunnelog veg E18VestfoldSyd JensErik Farsjø jenfar AssisterendebyggelederK1 veg/VA E18VestfoldSyd AnneStineJohnson anjohn AssisterendebyggelederK1 tunnel E18VestfoldSyd Arve Sundbø arsund AssisterendebyggelederK1 konstruksjon
Byggelederforberedendearbeider
E18VestfoldSyd StåleSingstad stalsi HovedbyggelederK2 Farrisbrua E18VestfoldSyd AssisterendebyggelederK2 stål E18VestfoldSyd MortenJordbakke morjor AssisterendebyggelederK2 betong E18VestfoldSyd GunnarAarhus gunaar Kontrakt/byggeledelse
Byggelederforberedendetiltak
E18VestfoldSyd AnneKari Trøan anntro YM-koordinator og KS-ansvarlig E18VestfoldSyd JonKrogstadBøe jokrog ByggelederK0 Omlegging/VA
KontrollingeniørK1 veg/VA
E18VestfoldSyd Vidar Sandkvist vidsan Fagansvarlig elektro E18VestfoldSyd
JonAtle Kokkersvold jonkok Grunnerverver Ressurs/Eiendom
Gro KornbergØstby groost Byggherrestøtte E18VestfoldSyd
Knut Hovde knuhov Kommunikasjon/media Kommunikasjonsstab
Carl-Erik Dahl Fagansvarliggeoteknikk Innleid fra Rambøll
MortenThorbjørnsen mothor Fagansvarliggeologi Res./Vegteknisk HansKortnerRyen haryen Fagansvarlig LARK Res./Planog prosjekt.
Ajourføring
Dato Beskrivelseav endring Utarbeidet av: Godkjent av:
11.4.2013 Tilpassingtil
konkurransegrunnlag
AnneKari Trøan JørnRinde
INNHOLDSFORTEGNELSE
Utarbeidelseog godkjenning av YM-plan ...2
Distribusjon og ajourføring av YM-plan ...2
Innholdsfortegnelse...4
Vedlegg:...5
1 Prosjektet/kontrakten ...6
1.1 Beskrivelseav prosjektet/kontrakten...6
1.2 Prosjektets/kontraktensmiljømål...7
1.3 Forankringav YM-plan...7
1.4 Andresystemerfor ivaretakelseav miljø...8
2 Organisering...8
2.1 Byggherre...8
2.2 Prosjekterende...9
2.3 Entrepriser...9
2.4 Samarbeidspartnere...10
2.5 Organisasjonskartfor prosjektorganisasjonen...11
3 Risikovurdering ... 12
4 Miljøfaglige kvalitetskrav og tiltak ...14
4.1 Landskap...14
4.2 Kulturmiljø ...14
4.3 Naturmiljø...14
4.4 Nærmiljøog friluftsliv ...16
4.5 Vannressurser...16
4.6 Jord- og skogressurser...20
4.7 Forurensetgrunn...21
4.8 Støyog luftforurensning...21
4.9 Avfallshåndtering...22
5 Miljømessig kvalitet og krav ...22
5.1 Permanenteløsningerog tiltak ...22
5.2 Midlertidige løsningerog tiltak for entreprisen...22
5.3 Krav og restriksjonerfor entreprisearbeidet...23
5.4 Kontroll av miljømessigkvalitet: Opplegg/krav...23
5.5 Kontroll av miljømessigkvalitet: Utførendesprosedyrer...25
5.6 Overlevering...26
6 Tids- og framdriftsplan ...26
7 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet...27
7.1 Hendelsesberedskap...27
7.2 Varslingsplan...27
8 Avviksbehandling ...28
9 Dokumentasjon...28 10 Begreper/definisjoner...29
VEDLEGG:
1 Registreringav fremmedeskadeligearter
1 PROSJEKTET/KONTRAKTEN
1.1 Beskrivelseav prosjektet/kontrakten
ProsjektetE18VestfoldSydinngårsomet leddi utbyggingenav Korridor 3 Oslo– Grenland – Kristiansand– Stavanger.GjennomVestfoldskalE18rustesopptil firefelts motorveg.
ParsellenBommestad- Sky er ca6700meter,og detskaldetbyggesny firefelts motorvegder trafikkenblir ført gjennomto langetunneler påtil sammenca 4 km og ny bru forbi
Farriseidet.
Trafikkmengdenpåstrekningenvarierermellom15.000og 17.000kjøretøyerpr. døgn(ÅDT, 2009)Trafikkener lavestvestfor Farriseidet.
Det er ytre miljø-utfordringerknyttet til:
Arbeideri og langsFarrisvannetsomer drikkevannskildefor ca200.000menneskeri Vestfoldi tillegg til at deter endel av et vernetvassdrag
Nærhettil damfor kraftverket til Treschow-Fritzøe
Utgravingav dypebyggegropermed vanskeligegrunnforhold
Farefor tørrleggingav nyetablertamfibiedamog myrområdervedBreimyr/Ytretjern Tunnelarbeidersomomfatterbådefjelltunnelerog løsmassetunneler
Byggingav bru forbi og over Farrisvannet Anleggsarbeideri nærhetenav boligområder
Trafikksikkerhet,trafikkavvikling, og myketrafikantervedarbeiderinntil og på eksisterendeE18og et sterkttrafikkert lokalvegnetti Hammerdalen
Arbeid tett inntil eksisterendejernbane
Jernbaneverketprosjektererny jernbanetrasé i umiddelbarnærhetav E18-anlegget Arbeideri nærhetenav infl uensområdetfor Farriskilden
Nærhettil fornminner
Naturkvalitetog rekreasjonsområder i forhold til deponiområdene Bøkeskogenlandskapsvernområde(inngrepi delerav verneområdet)
Plantesykdommenphytopthoraog bruk av jordmasserfra områderinfisert av arten Rivningsarbeiderpåog vedE18
Forekomsterav fremmedeskadelige arter(j.fr. Norsksvartliste) Nærføringtil forekomstav rødlistearti Farriselva
Prosjekteringenav anleggetstartetvåren2011og byggeplanenevar ferdig vedutgangenav 2012.Det forventesanleggsstarti sistehalvdel av 2013.Forberedendearbeiderforegåri 2011-2013.
E18Bommestad-Skyer planlagtå væreferdig i løpetav 2017,og arbeidenei Hammerdalen og Farriseideti 2019.
1.2 Prosjektets/kontraktensmiljømål
I forslagtil Nasjonaltransportplan 2010-2019,er hovedmåletpåmiljø: “ Transportpolitikken skalbidra til å reduseremiljøskadeligvirkningerav transportog bidra til å oppfylle
nasjonalemål og Norgesinternasjonaleforpliktelsepå miljøområdet”.
I hovedrapportfor utredningsfasenfor Nasjonal transportplan2014-2023er detogsågitt noen miljømål somdetanbefalesat innarbeidesi viderevegprosjekter:
Å bidra til å reduseresamledeklimagassutslippvedå redusereutslippenefra transportmidlene,redusereveksteni transportog optimaliseretransportmiddel- fordelingen
Å bidratil å reduseretapeti biologiskmangfoldog spredningav skadeligearter Å reduserestøyfra transport
Andreviktige miljøområderer vannkvalitet,lokal luftforurensning,kulturminner/- miljø, kulturlandskap,dyrketjord, estetikk og forurensedebunnsedimenter.
I tillegg til miljømål beskrevetoverskal lovfestedekrav overholdes.
Med bakgrunni dissekravene/målsettingeneer detutarbeidetYM-plan for anleggsfasen.
Målet er å ivaretaetatenssektoransvarfor ytre miljø, og dermedgjennomføreprosjektetmed minstmulig skaderpånaturområder,dyr og planteliv,friluftsli v og annenarealbruk,
kulturminner,klima, avfall, støyog utslipptil jord, vannog luft.
Med ytre miljø menesdefagtemaenesomrelaterestil deikke-prissattekonsekvensenei Håndbok140Konsekvensanalyser.Ett områdesomikke behandlesi Håndbok140,mensom ogsåskalvurderesi YM-planener avfallshåndtering.
For feltet «fremmedeskadeligearter»er dettatt utgangspunkti StatensvegvesenRegionsør sin handlingsplanmot fremmedeskadeligearterfra 2010.
Det er sattegnemiljømål underhvert temai kapittel 4 Miljøfaglige kvalitetskravog tiltak.
1.3 Forankring av YM-plan
I detteprosjekteter detvalgt å lageenfellesYM-plan for entreprisekontraktenefor bygging av E18(EK1 og EK2). For byggingenav lokalvegnetteti Farriseidetog Hammerdalen,som ikke starterfør i 2017,blir detutarbeidetenegenYM-plan.
Hjemmelfor YM-planenfinnesi internkontrollforskriften “Forskrift om systematiskhelse-, miljø- og sikkerhetsarbeidi virksomheter”.YM-planener videreforankreti relevantelover og forskrifter somforurensningslovenmedtilhørendeforskrifter (bl.a.avfallsforskriftenog forurensningsforskriften).Miljøoppfølgingsprogrammetligger somet vedleggtil
reguleringsbestemmelsene,og tiltak derfra er tatt inn i denneYM-planen.
Statensvegvesenkreverat det skalutarbeidesYM-plan for alle prosjekter/kontrakter, uavhengigav størrelse.Hensiktenmedå haenspesifikkYM-plan for hvert prosjekt/kontrakt er å sikreat Statensvegvesensombyggherretar et klart og komplettansvarfor å klarleggeog håndteremiljøutfordringeri prosjektene/kontraktene, samtat alt arbeidi regi av Statens
vegvesenskalgjennomførespåenmåtesomer forsvarlig medhensyntil ytre miljøpåvirkning.
Planerfor håndteringav ytre miljøforhold vil væreunderutvikling i detenkelte
prosjekt/kontraktog gjennomalle fasenefra prosjektering til bygging,drift og vedlikehold.
YM-planenskalværeet levendedokumentsomfølgerutviklingeni prosjektene/kontraktene, mendogmed”frysing” av vissemilepælsversjonerav planenknyttettil hovedmilepælenei prosjektet/kontrakten.
Entreprenørener ansvarligfor å etablereprosedyrerog gjennomføretiltak for å ivaretaytre miljøkravene.Grunnlagfor detteskalværegitt i YM-planenog kostnadsbærendetiltak er innarbeideti konkurransegrunnlaget.YM -planenfølgesoppog oppdateresunder
gjennomføringenav prosjektet/kontrakten.EntreprenørenessvarpåYM-planenskal
innarbeidesi ny versjonav YM-plan sombyggherreutarbeideretterat kontrakterer inngått.
1.4 Andre systemerfor ivaretakelseav miljø
YM-planeninngåri prosjektetskvalitetsplanog er et styringsdokumentsomskalsikreat Statensvegvesensombyggherretar et klart og komplettansvarfor å kartleggeog håndtere miljøutfordringeri prosjektetog at alt arbeidi regi av Statensvegvesen,utført av egneansatte eller entreprenørerskalgjennomførespåenmåtesomer forsvarligmedhensyntil ytre
miljøpåvirkninger.
DenneYM-planensammenmedSHA-planen(planfor sikkerhet,helseog arbeidsmiljø) erstatterHMS-planenfor prosjektet.
2 ORGANISERING
2.1 Byggherre
Prosjekteier: StatensvegvesenRegionSørv/AnetteAanesland
Prosjektleder: JørnRinde
Prosjekteringsleder: GunnBrungot
Byggeledere: GretheBodholt(K1 tunnelog veg) StåleSingstad(K2 Farrisbrua) Assisterende
byggeledere:
JensErik Farsjø(K1 veg/VA) Arve Sundbø(K1 konstruksjoner) AnneStineJohnson(K1 tunnel)
MortenJordbakke(K2 Farrisbrua,betong) NN (K2 Farrisbrua,stål)
Kontrollingeniører: JonKrogstadBøe YM-koordinator: AnneKari Trøan SHA/HMS-koordinator:
2.2 Prosjekterende Interne ressurser
Enhet Oppdrag Kontaktperson
Vegdirektoratet, Geoteknikkog skred
Farriskilden,hydrogeologiske vurderinger
ElisabethGundersen Regionsør,Planog
prosjektering
Amfibiedam,Fremmedeskadeligearter, Bøkeskogenlandskapsvernområde
Arne Heggland Vegdirektoratet,
Miljøseksjonen
Vurderingav luftforurensningfra Martineåstunnelen
HelenaAxelsson
Eksterne ressurser
Firma Oppdrag Kontaktperson
RambøllNorge K1 – Veg og TunnelE18 JanOle Kaupang
RambøllNorge K2 - Farrisbrua JanOle Kaupang
Aas-Jakobsen K3 - Farriseidet JarleRønvik
RambøllNorge K4 – Elektro/SRO JanOle Kaupang
AsplanViak Farriskilden,
hydrogeologiskevurderinger
PerKraft Nils-Otto Kitterød Farriskilden,
hydrogeologiskevurderinger
Nils-Otto Kitterød
NIVA Strømningsmodelleringi
Farrisvannet
DagBerge Bioforsk plantehelse Vurdering av Phytophtora VencheTalgø Bioforsk jord og miljø Rådgivingi forbindelsemed
oppfølgingsprogramfor vannovervåkning
RogerRoseth
2.3 Entrepriser
Pådetnåværendestadieter detikke avklart entreprenørfor hovedentreprisene.
Firma Entreprise Kontaktperson
I tabellenunderer entreprenørersomharutført diverseforberedendearbeiderlistet opp.
Firma Entreprise Kontaktperson
UiO, Kulturhistorisk museum
Arkeologiskeutgravinger HegeDamlien Oskarog TormodWike AS Oppfølgingav arkeologer HaraldBruserud
AT Plan Hogstregistrering Kjetil Vinje
Oskarog TormodWike AS Byggingav amfibiedam HaraldBruserud Kynningsrud
FundamenteringAS
Prøvepeling FredrikMartinsen
DykkerfirmaJanE.
PettersenAS
Opptakav tømmer JanEgil Pettersen
AT SkogSA Tømmerhogst Nils KåreMidtbø
Ikke avklart Omleggingav vannledningi Farris– K0
Ikke avklart Bekjempelseav skadelige uønskedeplantearter
2.4 Samarbeidspartnere
Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson Statensvegvesen,
VegavdelingenVestfold
Trafikkavvikling ReidarJørgensen Larvik kommune Natur-og vannmiljø Marit Vasbotten
Larvik kommune Beredskap Bjørn Evensen
Mattilsynet Drikkevannskilden SteinarBuran/
RagniW. Sørdahl Vestfoldinterkommunale
vannverk
Drikkevannskilden TanjaBreiholz Larvik vannverk Drikkevannskilden Elvir Selimotic TrescowFrizøe Farrisvannet,Farriselva Knut Malmquist Fylkesmanneni Vestfold,
miljøvernavdelingen
Natur-og vannmiljø GunnarKleven
Ringnes Farriskilden EindrideOlaussen
Larvik brannvesen Beredskapvedutslipp JanOlav Vagle VestfoldFylkeskommune,
kulturarv
Kulturminner TrudeAga Brun
2.5 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen
Figur 1: Organisasjonskartfor prosjektorganisasjonen
Link til sisteutgave:
P:\E18_Bommestad_Sky_205242\205242t_01\_prosjektstyring_SVV_internt\006_prosjektor ganisasjon\Organisasjonskart
3 RISIKOVURDERING
Det er utført flere risikoanalyseri forhold til Ytre miljø i Prosjekteringsfasen;
E18Bommestad-Sky,RisikovurderingYtre miljø. Naturmiljøog vannmiljøi anleggsperioden.08.06.2012.Rap_K1_K2_Z-005(utarbeidetav Rambøll).
Risikovurderingi forhold til anleggsarbeidene,16.11.2011.Utført i forbindelsemed utarbeidelseav YM-plan 20.12.2011.
Generellrisikovurderingi forhold til SHA og YM vedopptakav tømmerog grunnboringi Farris,11.04.2011.
Oppvirvling av bunnslamvedfjerning av synketømmervedFarriseidet– Farefor påvirkningav drikkevannsinntakene i Farris?RapportL.NR.6198-2011,NIVA 15.06.2011.
Byggingav ny E18overFarriseidet.Farefor forurensningav drikkevannsinntakenei Farris.RapportLnr 6464,NIVA 10.01.2013.
Drikkevannskildenhar værtspesielti fokusi heleprosjekteringsfasen,og vil ogsåværei fokusi anleggsperioden.
Det er gjennomførtenny risikoanalysemedbakgrunni tidligereutførteanalyseri forbindelse medutarbeidelseav konkurransegrunnlag. Risikoskjemaer vist i figur 2.
Fargekoderi Risikoanalysene:
Rød: Kritisk Gul: Betydelig Grønn: Ubetydelig.
PROSJEKT: E18 Bommestad-Sky STED: Larvik
DATO: 16.11.2011, revidert24.01.2013
UTARBEIDETAV :Anne Kari Trøan,Arve Sundbø,Jens Erik Farsjø, Ståle Singstad, Grethe Bodholt, Gunn Brungot, ØyvindFirman
PRIORITETSLISTE ÅRSAK/FORUTSETNINGER R=KxS ANSVAR FRIST OK / dato?
B2 Fundamentering av bru i Farriseidet. Punktering av Farriskilden.
Ekspertgruppen har utført vurderinger og prøvepumping, og
konkluderer med at fundamenteringen ikke påvirker Farriskilden 75 BH
Under arbeidet P10 Arbeid som fører til støy, støv og rysteler for
omgivelsene (naboer). Støy og forurensning som overskrider satte grenseverdier.
Krav til arbeidstid i forhold til støyende arbeider er fastsatt, T- 1442 skal følges. Knuseverk skal plasseres slik at det reduserer støy- og støvplager for naboer. Krav til støvbinding av anleggsveger og renhold av veger for øvrig.
50
Entr Før og under arbeidet
M1 Lagring/fylling av drivstoff, lagring/bruk av kjemikalier, vaskeplass/reparasjon av maskiner. Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
Siltgardin langs områder med anleggsaktivitet. Serviceplasser for maskiner og andre riggomrder skal etableres med tette dekker, oljeutskillere og tanker. Dieselpåfylling fra tankbil. Alle maskiner skal være utstyrt med absorbenter. Lenser skal være tilgjengelig på stedet for å ta olje-/dieselsøl. Det skal etableres rutiner for sevice og vedlikehold av maskiner og utstyr.
40
Entr.
Før oppstart og under arbeidet
M6 Lagring/fylling av drivstoff, lagring/bruk av kjemikalier, vaskeplass/reparasjon av maskiner. Søl av partikler og kjemikalier til Farriselva.
Serviceplasser for maskiner og andre riggomrder skal etableres med oljeutskillere og tanker. Dieselpåfylling fra tankbil. Alle maskiner skal være utstyrt med absorbenter. Lenser skal være tilgjengleig i nærheten. Elva skal overvåkes i forholdt til uslipp av både partikler og olje/diesel.
30
Entr Før oppstart/før aktuelt arbeid starter
Q1 Spunting i vannet (akse 6 og 7). Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
Siltgarding utenfor utfyllingsstedet. Absorbenter og lenser skal være tilgjengelig for å ta opp olje-/dieselsøl. NIVA har utført strømningsanalyse i Farrisvannet som konkluderer med at det er veldig lite partikler som kommer opp til vanninntakene.
Overvåkning i vannet med automatiske loggere
20
Entr Før oppstart/før aktuelt arbeid starter
J1 Utfylling i Farriseidet. Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
Siltgardin utenfor utfyllingsstedet. NIVA har utført
strømningsanalyse i Farrisvannet som konkluderer med at det er veldig lite partikler som kommer opp til vanninntakene.
Overvåkning i vannet med automatiske loggere.
20
Entr Før oppstart/før aktuelt arbeid starter
E1 Bygging av løsmassetunnel ved Farrisvannet. Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
skal pumpes til Farriselva evt. via sedimentasjonsbasseng.
Etablering av mindre basssenger i Kilen-området. Absorbenter og lenser skal være tilgjenelig for å ta opp olje-/dieselsøl. NIVA har utført strømningsanalyse i Farrisvannet som konkluderer med at det er veldig lite partikler som kommer opp til vanninntakene.
20
Entr Før oppstart/før aktuelt arbeid starter
B1 Fundamentering av bru i Farriseidet. Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
Siltgardin. Forutsetter tett spunt. Partikkelforurenset vann skal føres til Farriselva. Vannovervåkning i Farris med automatiske loggere. NIVA har utført strømningsanalyse i Farrisvannet som konkluderer med at det er veldig lite partikler som kommer opp til vanninntakene.Absorbenter og lenser skal være tilgjengelig på stedet for å ta olje-/dieselsøl. Føre vann til Farriselva.
20
Entr Før oppstart/før aktuelt arbeid starter
A1 Brubygging i Farriseidet. Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
Siltgardin. All aktivitet på stålbrua som kan føre til søl og luftspredning skal foregå i telt. Partikkelforurenset vann samles og føres til Farriselva. NIVA har utført strømningsanalyse i Farrisvannet som konkluderer med at det er veldig lite partikler som kommer opp til vanninntakene. Absorbenter og lenser skal være tilgjengelig på stedet for å ta olje-/dieselsøl.
20
Entr Før oppstart/før aktuelt arbeid starter L8 Arbeid ved frilufts/turområder,skog og vegetasjon.
Skade på naturen, hindre adkomst.
Krav nedfeldt i YM-plan.Etablering av midlertidige adkomster og inngjerding av sårbare områder som Bøkeskogen. Hogst av bøketrær skal minimaliseres, og enkelttrær skal forsterkes.
15
L3 Arbeid ved frilufts/turområder,skog og vegetasjon.
Spredning av uønskede arter.
Hele anleggsområdet er kartlagt. Bekjempelse vil utføres i egen kontrakt med oppstart våren 2013. Arbeidene vil pågå fram til anleggsstart.
15
G1 Vegbygging. Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
Pumping av vann til Farriselva. Siltgardin legges ut i Farris.
Etablering av sedimentasjonsbassenger der det er aktuelt og plass. Vann i elva overvåkes nedstrøms utslippspunkt. NIVA har utført strømningsanalyse i Farrisvannet som konkluderer med at det er veldig lite partikler som kommer opp til vanninntakene.
Absorbenter og lenser skal være tilgjengelig på stedet for å ta olje-/dieselsøl.
15
F4 Bygging av løsmassetunnel ved Breimyr.
Drenering av grunn, senking av grunnvanns-stand, uttørking av vegetasjon.
Rent vann kan føres forbi byggegrop og ut til Ytretjernfor å opprettholde vannstand. Byggegrop utføres med tett spunt.
15
K9 Fjerning av tømmer i Farriseidet. Farlig avfall på feil sted.
Slamprøver fra opptak av tømmer viser uprobelmatiske konsentrasjoner tilsvarende tiltaksklasse 1 (bakgrunn) eller 2 (god) - Rapport fra Bioforsk.
10
K1 Fjerning av tømmer i Farriseidet. Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
Siltgardin på utsiden av arbeidene. Mye tømmer ble fjernet sommeren 2012, men det er fortsatt en del som ligger igjen. Det ble imidlertid lite partikkelspreding av tømmeropptaket. Bioforsk overvåket dette arbeidet med automatiske loggere og mudderprøver. Loggerne registrerte lite partikler fra arbeidene, og mudderprøvene vise lite miljøfarlige stoffer j.fr. K9. NIVA har utført strømningsanalyse i Farrisvannet som konkluderer med at det er veldig lite partikler som kommer opp til vanninntakene.
Absorbenter og lenser skal være tilgjengelig på stedet for å ta olje-/dieselsøl.
10
J5 Utfylling i Farriseidet. Grunnbrudd Geoteknikker på anlegget som følger opp 10 BH Før oppstart
G7 Vegbygging. Sperring av adkomstveg til Vannverkene.
Faseplaner er utarbeidet. Vannverkene skal ha tilkomst 24 timer i døgnet - nedfelt i konkurransegrunnlag og YM-plan 10
G5 Vegbygging. Grunnbrudd Geoteknikker på anlegget som følger opp 10 BH Før oppstart
G3 Vegbygging. Spredning av uønskede arter.
Hele anleggsområdet er kartlagt. Bekjempelse vil utføres i egen kontrakt med oppstart våren 2013. Arbeidene vil pågå fram til anleggsstart.
10
F1 Bygging av løsmassetunnel ved Breimyr. Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
Pumping av vann til Lågen. Siltgardin legges ut ved utløpet av Bekken dersom det oppstår stor avrenning til bekken. NIVA har utført strømningsanalyse i Farrisvannet som konkluderer med at det er veldig lite partikler som kommer opp til vanninntakene.
Bekkevann overvåkes like nedstrøms anlegget. Absorberende lenser legges ut i bekken for å ta opp evt. olje/dieselsøl
10
E5 Bygging av løsmassetunnel ved Farrisvannet.
Grunnbrudd Kalkstabilisering. Geoteknikker på anlegget som følger opp. 10 BH Før oppstart
D1 Tunneldriving. Søl av partikler eller kjemikalier i Farris og bekker som går til Farris.
Tunnelvannskal igjennom renseanlegg. Det er etablert rensekrav i forhold til utslipp etter rensing. Driving av tunnel vil ikke foregå fra Farriseidet. Alt tunnelvannblir derfor ført enten til Pauler eller Lågen. Absorbenter og lenser skal være tilgjengelig på stedet for å ta olje-/dieselsøl.
10
N9 Riving og sannering av konstruksjoner, bolighus og bensinstasjon. Farlig avfall på feil sted.
Bensinstasjonen er ikke med i disse kontraktene. Det er utarbeidet miljøsanneringsplan/avfallsplan for alle konstruksjoner og boliger som skal rives.
5
D4 Tunneldriving. Drenering av grunn, senking av grunnvanns-stand,uttørking av vegetasjon.
Det er foretatt en sårbarhetsanalyse for områdene over tunnelene.Det er satt krav til injisering/innlekasje. Det skal settes ned poretrykkmålere i god tid før anleggsstart for overvåkning av grunnvannstand.
2
Beskrivelse av håndtering i svar på YM-plan/SJA
Beskrivelse av håndtering i svar på YM-plan/SJA
Beskrivelse av håndtering i svar på YM-plan/SJA
Beskrivelse av håndtering i svar på YM-plan/SJA. Entreprenør utarbeider riggplan som godkjennes av kommunen.
Beskrivelse av håndtering i svar på YM-plan/SJA
Beskrivelse av håndtering i svar på YM-plan/SJA
Beskrivelse av håndtering i svar på YM-plan/SJA
Konkurransegrunnlagmed tilhørendeYM-plan
Overvåkning av farriskilden under fundamentering
RISIKOREDUSERENDE
Entreprenør skal foreta støyberegninger og synliggjøre at de ligger innenfor kravene i T-1442.
GRUNNLAGSDATA:
PROSJEKTINFOIFT HMS: Det vises til YM-planenfor overvåkningsprogramog grenseverdier FORMÅL: Risikovurderingi forholdtil Ytre miljø, anleggsfasen
Figur 2: Risikovurderingfor utarbeidelseav YM plan somfølgerkonkurransegrunnlag
4 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV OG TILTAK
4.1 Landskap
Vekstjordlagetskal sorteresut og lagres,slik at dettekan benyttesi områdersomskal revegeteres.Det er registrertuønskedearterpåenkeltesteder. Detteer nærmerebeskreveti kapittel4.3.
Skråningermederosjonsfareskalrevegeteressåfort sompraktiskmulig medhensiktsmessige frøblandinger.
Massetakog deponierskalistandsettesetterbruk. Ved ny terrengutformingmåmansikreseg at ny terrengformer geotekniskstabil.
I områdermednaturverdierskalanleggsbeltetgjøressålite sommulig.
Internbruk av vekstjordog andrejordmasserskal væresåstorsommulig for å redusere transportog for å minimeremengdensommådeponeres.
4.2 Kulturmiljø
Det er foretattarkeologiskeutgravingeri heleanleggsområdet,og deter gitt dispensasjonfor frigivelseav automatiskfredetekulturminner. Registrertekulturminnersomligger i/nær anleggsbeltetskalsikresmedalpingjerdei anleggsfasenog skalinngåi tverrfaglig marksikringsplan.
Entreprenøreneskalværepåpasselige/observantei forhold til avdekkingav eventuelleukjente fornminner.Dersomdetdukkeroppukjentefornminnerskalarbeidetstansesstraksog
arkeologiskkompetansetilkalles.
4.3 Naturmiljø
Det er utført kartleggingav svartlistearter(uønskedearter).Det er gjort endel funn av parkslirekne,hagelupin,kjempebjørnekjeks/tromsøpalme,russekålog kanadagullris,se vedlegg1. Byggherrevil startebehandlingav artenevåren2013,og suppleresprøytingen etterbehovdersomog sålengedeter mulig i forhold til aktivitetenepåanlegget.En vurderingav forekomstenestilstand(hvor vellykket bekjempelsenhar vært)vil skjefør
anleggsstartpådeaktuellestedene.Dersomdeuønskedearteneviserseg å ikke væreutryddet før områdeneskalgravesi, kandetværeaktuelt at detgjøresytterligeretiltak for å hindre spredningav artene.Aktuelle tiltak er bortkjøring av infisertemasserfor innpakkingi deponiereller lignende.Det legges ikke opptil slike arbeideri konkurransegrunnlagene,så detteblir evt. tillegg til entreprisene.
Det er registrertphytopthorapåbøketræri Bøkeskogen.Man antar at helenedslagsfeltettil Farriskanværeinfisert, og ettersomBøkeskogener endel av turområdeti heleVestmarka antasdetat detkun er snakkom tid før phytopthoraogsåoppdagesi nedslagsfeltettil Lågen.
Vannfra områdermedphytopthoravil bli ført til Lågenog ikke til Farrisvannet.Detteskyldes at dersomvannfra områdermedphytopthorahadde blitt ført til Farrisvannet,ville dette kunneinnebærestor partikkeltransport mot drikkevannsinntakene.
Breimyr løsmassetunnelinnebærerenrisiko for dreneringav sumpområdenevedYtretjern.
Tett byggegroper derforviktig for å opprettholdeenvissvannstandi området.Tiltak er grundigbeskreveti egnenotaterog konkurransegrunnlag.
Ny E18vedHagaleggessålavt i terrengetat deter farefor dreneringav vanneti den nyetablerteamfibiedammen.Det måderforetableresenform for tettingmot ny E18og rensebasseng.Tettingenmåetableresfør gravingenstarter,og måværepermanentfor å opprettholdevanneti dammen.Statensvegvesenharfått tillatelsetil overflytting av dyr (småsalamanderog spissnutsfrosk)fra Nordbytjern til ny dam.Detteble påbegynti 2012og vil skjefram til Nordbytjerner fylt igjen.
Lågener enav deviktigstelakseelvenei landet. Det er derforviktig å unngåat vassdraget smittesmedlakseparasittenGyrodactylussalaris. Alle vanntankersomkantenkesinneholder smittemåtømmesfør detasi bruk i nedslagsfeltettil Lågen.
Viltgjerder plasseresi hht til prinsippvist i tegningsgrunnlag.Det er behovfor å gjøre detaljvurderingeri forbindelsemedanlegget,daplasseringenmåtilpasseseksisterende vegetasjonog terrengpåenfunksjonellog hensiktsmessigmåte.Endeligplassering bestemmesi samarbeidmedog etterinstruksjonfra Byggherre.Byggherreskalgodkjenne plasseringen.
Eksisterendekantvegetasjonbevaressålangtdeter mulig. Det er spesieltviktig å unngå inngreppånordsidenav vegenvedYtretjern, og i sonenforbi Bøkeskogen.Områderhvor inngrepskalunngåssamtviktige naturområdersomligger næranleggsbelteter merketav i marksikringsplanen,og skalsikresmedgjerdei markai samarbeidmedbyggherre.
Bøkeskogenlandskapsvernområdeblir berørtav anleggsarbeidene,og Statensvegvesenhar søktog fått innvilget dispensasjonfra verneforskriften i anleggsfasen.Dettegjelderet mindre areal.Innenfordettetilgjengeligearealeter detmulig å redusereomfangetav inngrep,og Statensvegvesenvil, sammenmed entreprenør,fortløpendevurdere hvilket arealsomMÅ tas i bruk, og hvilke trærsomMÅ felles.Det er særligoppfyllingsarealetsform og mektighet somvil påvirkedette.Yttergrensefor arealsomtil enhvertid er tilgjengelig for entreprenøren skalmerkesmedalpingjerdeeller lignende,etter avtalemedbyggherren.Justeringav denne grensen,maksimaltut til formålsgrensenfor midlertidig anleggsområde,skalkun skjeetter avtalemedbyggherren.Det måvurderesom detskal iverksettestiltak for å beskytteog forsterketræri kantsonenav bøkeskogen.Aktuelle tiltak kanværeå trimmenednoenav trærnelitt (lettekroneog greiner)somentilpassingtil enframtidig plasseringi kant.Et annet alternativer fysisk støtte/beskyttelse(trekasseretc.).
Det er aktueltå ta varepånoenav defelte trærne.Dødttrevirke,særliggrovestammer,er en av deviktigsteelementenefor biomangfold(sopp,insekteretc.)i skogligemiljøer. I utkastet til forvaltningsplanfor bøkeskogennevnerFM dettesomet mulig framtidig tilleggsfokus,og at detkanværeaktueltå anbefalehenlegging av grove,felte stammer (noenfå perdaa).Dette vil ogsåskjeetteravtalemedbyggherren.Hogstentreprenørenmåfelle sålite trærsommulig i området,menværetilgjengeligfor å felle enkelttræretterpå.
4.4 Nærmiljø og friluftsliv
Adkomsttil boliger skalopprettholdesgjennomheleanleggsfasen.Alle tverrforbindelserskal ogsåi utgangspunktetholdesåpne.Kortvarig stengningkanaksepteres,mendamed
forutgåendevarslingog i perioderhvor slik stengningikke skaper vesentligeulemperfor bruk av området.Midlertidige vegerskalopprettes før eksisterendeforbindelsebrytes.Dette gjelderfor alle trafikkgrupper.Adkomsttil vannverkene,Gopledalsvegenog
Vestmarkavegen,måværetilgjengelig 24 timer i døgnetav beredskapshensyn.
Utbyggerskalpåforhåndkunngjøre stengningeller innskrenkningav kapasitetenpåE18på entilfredsstillendemåte.Stengning/innskrenkningskalprimærtværebegrensettil
lavtrafikkperioder,slik at overføringav trafikk til lokalvegnettetunngås.
For å unngåstøvproblemerskalE18og andreberørte vegerfeiesog spylesjevnlig. Salting kanbenyttesutenforFarrisnedbørsfelt.Bruk av frestasfaltsomdekkekanbenyttespå anleggsvegenefor å reduserestøvproblemene.
Beboerei nærområdetskalinformeresjevnlig om framdrifteni anleggsgjennomføringenog forhold somhar betydningfor omgivelsene.Dettekanskjegjennomnyhetsbrev,egen internettsideeller andreegnetekommunikasjonsformer.Det blir knyttet enegen informasjonsmedarbeidertil prosjektetfor å oppdatereomgivelseneregelmessig.
4.5 Vannressurser
Hovedfokusi forhold til ytre miljø i anleggsfasener å unngåforurensningav Farris.Rent vannfra sideterrengskali størstmulig gradføresrundtanleggsområdenefor å minimalisere vannmengdenesommåledesgjennomsedimentasjonsbasseng.Partikkelforurensetvannskali størstmulig gradbli ført mot Lågeneller til Farriselva.Tidligereerfaringer viserat å lederent vannbort fra anleggeter detmesteffektivetiltak for å unngåpartikkelforurensning.På anleggsvegeneer detviktig medfall og dreneringfor å ledebort vannetog derved
minimaliserepartikkelmengden.Det er derforviktig medvedlikeholdav anleggsvegenefor å unngåkjøring i vanndammer.
Entreprenørskalsetteut og drifte siltgardinpåutsidenav områdenemedaktivitet vedFarris og i Farriskilen.Der detforegårarbeiderutei Farrisog evt påhøytbelastedeområderskaldet vurderesenekstragardin.Det måogsåsettesut siltgardinvedbekkeutløpdersomnoenav bekkenesomgår ut i Farrisvannetblir sterktpartikkelforurenset.Dette tiltaket avgjøresi samarbeidmedbyggherre,og detskalforetasvurderingerover hvor lengesiltgardineneskal ligge utefør detasopp.Aktuelle plasseringerav siltgardinerer vist i figur 3.
I bekkenesomrennertil Farrisskaldetleggesut absorberendelenserrett nedstrøms anleggsaktivitetenfor enklerekunneavdekkeog reduseremindresig av olje eller drivstoff.
Figur 3 Kart over området.Aktuelleplasseringer av siltgardinerer vist medrosa farge.
Det er ogsåetablertet programfor å overvåketil standog tilførsler til denevnteresipientene.
Programmeter utarbeideti dialogmedMattilsynet,Larvik kommune,vannverkene(Vestfold interkommunalevannverkog Larvik vannverk)og Fylkesmanneni Vestfold.
For vurderingav forholdettil Farriskildener detopprettetenegenekspertgruppesom arbeidermot Ringnes.
Det blir sattkrav til overvåkningfor entreprenøren.Byggherrevil utførestikkprøvekontrolli tillegg til overvåkningmedloggereog prøvetaking.Overvåkningsprogrammetmed
grenseverdierer beskreveti kapittel5.4 og 5.5.
Vegbyggingi dagsone
Erosjonsrisikofra dagsonerskalbegrensesvedavskjærendegrøfter,krav til utgravings- rekkefølgeog oppsamlingog sedimenteringav overflatevann.Det måpåregnesat vannfra sedimentasjonsbassengermåpumpesbort fra Farrisvannetsnedslagsfelt. Pumpingskal iverksettesi godtid før bassengeneblir fylt. Det tassiktepåat rensebassengeneikke skal flommeover slik at vannetrenner ukontrollertnedtil Farrisvannet.Vanneti Farriselvablir
regelmessigkontrollerti forhold til partikkelmengde,og aksjonsgrenseer gitt i kapittel5.4 og 5.5.
Det blir inngåttavtalemedTreschowslik at vedfor høyepartikkelmengderi Farriselvakan detslippesut rentvanngjennomlukenetil Treschowfor å tynneut detforurensedevannet.
Det vil ogsåforegånoedagsonearbeideri Sky-området.Avrenningherfravil væremot Paulertjern.Overvåkningsprogrammetmedgrenseverdierer beskreveti kapittel5.4 og 5.5.
Bøkeskogenbyggegrop
Byggegropavil delvisværeundergrunnvannstand.Det skaletablerestett spuntpåbeggesider av byggegropafor å hindrevanninnsig.Videreskaldetetableresavskjærendegrøft mot
Bøkeskogenfor å ta håndom rentvann.Det er ikke ønskeligmedpartikkelforurensetvanntil Farris.Vannetpumpesderfortil Farriselva.Det vurdereså etablererensebassengpåutsiden av byggegropfor å sedimenterenoeav partikkelmengden.Ved ekstremsituasjonervil vannet måttepumpesrett fra byggegroptil Farriselva.Pumpingskaliverksettesi godtid før deter farefor at vannfinner vegenmot innsjøen.Videre håndteringav vannetblir sombeskrevetfor dagsonearbeidene.
Breimyr byggegrop
Byggegropafor Breimyr løsmassetunnelligger i et megetvått myrområde.Det blir etablert tett spuntfor å hindrevanni å trengeinn. Bekkevannvil leggesi rør forbi byggegropafor å hindretilsøling. Dettevannetføresvideretil Ytretjernfor å hindreuttørkingav myrområdene derdeter endel frosk og småsalamander.Vannetfra byggegropskalførestil et
sedimentasjonsbassengog pumpesovervannskillet til rensebassengvedBommestadslik at detførestil Lågen.
Det skalogsåetablereset drenssystempåutsidenav tettetiltak for byggegropa.Dettevannet vil værerent,og føresmot Ytretjern.
Det er etablertet målepunkti bekkensomgår mot Farris.Aksjonsgrensei dettemålepunktet er gitt i kapittel5.4 og 5.5.Ved høyepartikkelmengderi bekken,vil detvurderesom detskal etableressiltgardingi Farrisvanneti områdetder Vestmarkabekkenkommerut.
Deponi Breimyr
DeponietpåBreimyr ligger i sin helheti Farris’ nedslagsfelt.Detteinnebærerat vannfra deponietskalhåndteres.Somfor byggegropeneskaldetrenevannetholdesadskiltfra partikkelforurensetvann,og detrenevannetskalfølgesinenaturligeveger.Forurensetvann førestil et sedimentasjonsbassengder vannetsamlesoppog pumpesvideretil Lågen. Vannet håndteresi sammesystemsomBreimyr byggegrop.Av beredskapshensynskal alt forurenset vannførestil Lågen.Dettegjøresfor å væresikkerpåat vi ikke tilfører forurensetvanntil Farrisi områdenetett vedvannverkenesinntak.Dersomdeponietblir brukt til midlertidig lagerav sprengtstein,er pumping mot Lågenfordelaktigi forhold til nitrogenforbindelsene somer i sprengstoffresteneogså.Ettersomdrikkevannsinntaketer sånærtbekkeutløpeter det fokuspåalle typer forurensningfra Breimyrområdet.
Det blir, somnevntover for Breimyr byggegrop,opprettetmålepunkti bekkenog
aksjonsgrenseer angitti kapittel 5.4 og 5.5,og siltgardingvurderesetablerti Farrisvannet.
Deponi Langemyr
DeponietpåLangemyrligger i sin helheti Lågensnedslagsfelt.Vannetfra deponietblir ført til sedimentasjonsbassengog videreut i Lågen.
Amfibiedam
Det skaletableresenform for permanenttetting mot dennyetablerteamfibiedammenfor å unngåuttørringav dammen.Dettemågjøresfør utgravingav ny vegtrasékanstarte.
Utfylling og utgraving i Farris
Det skalfylles ut i Farrispåto stederøstog ett stedvestfor utløpetav Farriselva,og i tillegg skal detgravesut i strandkantenfor å få vannspeil underbruapåett stedøstfor elveutløpet.
Det måogsåpåregnesfjerning av synketømmerettersomdetvistesegå væresværtvanskelig å få oppalt underforberedendearbeidersommeren2012.
Siltgardinerskalta håndom partikkelforurensning fra dettearbeidet.Utgravingenmågjøres påensånnmåteog i enslik rekkefølgeat utslipp at partiklerog sedimenter blir minstmulig.
Fylkesmannensmiljøvernavdelingi Vestfold er forurensningsmyndighetetter
forurensningsloven,og skalderforbehandlesøknadfor utfylling og utgraving.Søknadenmå væregodkjentfør arbeidenekanstarte.Byggherreer ansvarligfor å få godkjentdettearbeidet hosFylkesmannen.
Farrisbrua
To av brufundamentene,akse6 og 7 blir bygddelvisutei Farrisvannet.De øvrige fundamenteneetableresrett i nærhetenav vannet.Det kanoppståpartikkelavrenningnår peleneblir boreteller slått nedi grunnen.Det skalderfor etablerestett spuntrundt
fundamentenei akse6 og 7 slik at arbeidene foregåri entilnærmettørr byggegrop.Vannet samlesoppog førestil Farriselvapåsammemåte somvannetfra dagsoneaktivitetfor øvrig i området.Avrenningi og mot Farrismåovervåkeskontinuerlig.Overvåkninginngåri samme oppleggsombeskrevetover.
All aktivitet påbruasomkanføretil at forurensningkommernedi Farrisvannet,som sandblåsing,malingog sveising,skalforegåinnenforet telt. Det skalikke kommepartikler, kjemikaliereller lignendenedi vannet.
Tunneldriving
Avløp fra tunnelanleggetskalrensesog overvåkes.Det skalikke slippestunnelvannut i Farrisvannet.Konsentrasjonenav partikler(målt somsuspendertstoff og turbiditet)er fastsatt påbakgrunnav hvasomer naturlig konsentrasjoni resipientenesomi dettetilfellet er Lågen og Paulertjernet.Avløp fra tunneler skal overvåkesmedhensynpåpH. Det skaltasprøver ukentligog detskalvurderesom deter nødvendig medtiltak for å unngådannelseav toksisk ammoniumi resipienten.Entreprenørenmåhautstyr og kjemikalierfor pH-justering.
Grenseverdierfor tunnelvanner angitti kapittel5.5.Ved bruk av injeksjonsmidlersomikke er 100% sementbaserti tunneler,skaldetførst gjennomføresenmiljørisikovurdering.
Forurensningsmyndigheteneskal gjøreskjent meddette,og kontroll- og overvåkningsprogrammåevt. påplass.
For å sikreat vegetasjonog infrastrukturi områdetoverog rundttunneleneikke blir påvirket skal tunnelenesvirkning pågrunnvannstandenundersøkes.Statensvegvesenskalsettened poretrykksmålerfør anleggsperiodenfor å følgedenaturligegrunnvannssvingningene.
Registreringeneutføresjevnlig gjennomheleanleggsfasenog noei driftsfasen.I sårbare områdervil detforegåsystematiskinjisering, og vannstandblir dokumentertmedmålere.
Riggområder
Utslipp til Farrisskalikke forekommefra noenav riggområdene.Entreprenørenmåselv byggemeldeog sørgefor nødvendigkommunalgodkjenningfor vann,spillvannog oppsetting av brakkeriggsamtfor alle anleggfor materialfremstilling. Der detikke er VA-anleggmå entreprenørenbaseresegpået lukket tanksystemog borehullfor vann.Sanitæranleggfra riggområderskaltilkobleskommunaltnettverkeller halukkedesystemmedtilkjøring til renseanlegg.Delerav riggområdethvor deter særligfare for forurensningerskalutformes slik at utslippfra drivstoff og vaskevannmm fangesopppåenforsvarligmåte.Det skal benyttestankbil for påfylling av olje og diesel.Tankanleggetog evt. verkstedskalhastøpt betongplattingeller tilsvarendetett dekkemedavløptil lukket tankvia oljeutskiller før utslipp.Lukket tankskalhanivåmåler.For vaskeplasserfor kjøretøyer(motorvaskol) vil det ogsåbli krevetfastdekkemedfall og rørforbindelsetil tankog oljeutskiller.Fettholdigvann og olje blir betraktetsomspesialavfallog skalleveresgodkjentdeponi.
Entreprenøreneskalutarbeidevedlikeholdsrutiner for maskinparken,samtberedskapsrutiner vedevt. uhell. Uhell sommedfører utslippskalsårasktsommulig meldeslokalt brannvesen, kommunenog Mattilsynetog måfølgesoppmedsupplerendevannprøverutoverfast
prøvetaking.Evt. ytterligeretiltak vurderesi samrådmeddeberørtemyndighetene.
Kjemikalier
Kjemikalier somer nødvendigpåanleggetskallagresog brukespåenslik måteat detikke kommerut i drikkevannskilden.HMS-databladskalforeliggepåanleggetfor alle produkter sombenyttes,j.fr kap4.9.
4.6 Jord- og skogressurser
Anleggsvegersomikke skalbrukestil landbruksvegertilbakeførestil opprinneligbruk etter anleggsfasen.Overskytendematjordfra anleggettilbakeførestil landbruksformåleller brukes til revegeteringlangstraseen.Matjord skal ikke føresut av anleggsområdet.Påområderder vegtraseenharmedførtavvikling/arealinngreputovernødvendigvegbreddeskalarealet tilbakeføresog tilretteleggesfor naturligrevegetering.Midlertidige anleggsområderi skog- /jordbruksområderskaltilbakeførestil landbruksformålvedanleggetsavslutning.
4.7 Forurenset grunn
I hht Forurensningsforskriftenkap.2 er deter utarbeidettiltaksplanfor forurensetgrunnved Farriseidet.Det er foretattundersøkelserav grunneni forhold til å kartleggeeksisterende forurensning.Uakseptabelforurensningfjernes i startenav entreprisen.Områdersommå gravesut er vist i tiltaksplanog graveplanfor forurensetgrunn(Miljøtekniske
grunnundersøkelser,rapK1_X-004,006og 007).Forurensedemasser,klasse4 og 5 skal leverestil godkjentdeponi.Lokal behandlingav massenvil ikke bli godtattettersom lokasjoneneer sånærtdrikkevannskilden(Farrisvannet)og mineralvannkilden(Ringnes).
Mellomlagringav dissemassenegodkjennesheller ikke ettersomdetkreverspesiell godkjenningav forurensningsmyndighet.
LangsgammelE18og storedelerav bådeøst-og vestsidenav Farriseideter massenevurdert til å væreinnenfornormverdienefor jord. Det betyrat massenefritt kandisponeresinnenfor tiltaksområdet.Det anbefalesimidlertid ytterligereprøvetakingdersommassenekjøresut.
Ved utgravingav vannspeilunderbruapåøstsidenav Farriseideter detfunnetenforekomsti tiltaksklasse4. Denneforekomstenmågravesut og leveresgodkjentdeponifør restenav utgravingengjennomføres.Øvrigemasseri detteområdetkanbenyttesfritt innenfor anleggsområdet.
Bensinstasjoneni Farriseidet(Esso)gjelderikke dissekontraktene, og denavventesettersom deter umulig å foretaprøvetakingsamtidigsomat deter drift påstasjonen.Disse
vurderingeneskalgjennomføresumiddelbartetter at bensinstasjonen er nedlagti 2016.
4.8 Støyog luftforurensning
Støydempendetiltak er vurdertfor alle boligermednivåerover anbefaltegrenseverdieri T-1442.6 huseiereharfått tilbud om tiltak. Tiltakeneer vurderti samrådmedeier,og gjennomføresfør ny vegtasi bruk. Dettearbeidet gjennomføresi egenentreprise.
Øvrige støytiltaksomstøyskjermerog voller gjennomføresi til knytningtil anlegget.
Anbefaltestøygrenserfor bygg-og anleggsvirksomheti T-1442skalfølges.Dersomdeti kortereperioderer nødvendigmedstøyendearbeideroveranbefalte grenser,skal
kommunelegenog berørtebeboerevarsles.Dersomslike arbeiderunntaksvismåforegåom natten,skalavbøtendetiltak vurderesi samrådmedkommunelege,beboerog byggherre.
Følgendebegrensningerpåarbeidstider satt:
Arbeid medsprengningog utlastingskal kun foregåi tidsrommet06.00– 22.00.
Spesieltstøyendearbeidsomrammingav peler, rammingav spuntog piggingskalkun foregåi tidsrommet07.00– 19.00påhverdager,og i tidsrommet08.00-16.00på lørdager.
Om detbenyttesknuseverki anlegget mådetplasseresslik at detførertil minstmulig støy- og støvplageri området.Støyskjermingkanogsåbli nødvendigi slike områder.Det vil ikke bli godtattå etablereknuseverki Farriseidet.
I tørreperiodermåE18og anleggsvegerfeiesog spylesjevnlig for å unngåstøvproblemerfor bilister og nærmiljø.
Alle henvendelserog klagervedrørendeanleggsvirksomhetenskalbehandlessårasktsom mulig.
4.9 Avfallshåndtering
Det er utarbeidetmiljøsaneringsbeskrivelserav eksisterendebruer,konstruksjonerog bygningermedhensyntil innholdav miljøfarlige stoffer. Saneringskalutføresi hht disse beskrivelsene.
Produksjonsavfallskalkildesorteres,og sorteringsgradenskalværeminst70 %. Avfallsplan og sluttrapportskalutarbeidesav entreprenøreneog levert avfall skaldokumenteresmånedlig.
All dokumentasjonleggespåweb-hotell.
Miljøfarlige stofferpåanleggetskal væredokumentertgjennomHMS-datablad.Leverandører måkunnedokumenteresinematerialer,inkludertinformasjonom avhendingsmetoder.
Betong,asfaltog pukk fra eksisterendeanleggog veg sommåfjernesskalgjenvinnesi størst mulig grad.Dersomgjenbrukikke er mulig, skal materialetleveresgodkjentdeponi.Dersom deter aktueltkanfreseasfaltmedfordel leggespåanleggsvegerfor å minskestøvplager, forutsattat detikke er sporav PAH-forbindelseri massen.
Etteråpningmåfresemassenfjernesog leveresgodkjentdeponi.
Anleggsvirksomhetenvil genererefarlig avfall, eksempelvisspillolje. Alt farlig avfall skal lagresforskriftsmessigog leverestil godkjentoppsamlingsplass.Avfall fra riggområdetskal kildesorteressomannetavfall. Riggenbørderforknyttestil denkommunalerenovasjonen somgir mulighetfor sorteringav avfallet.Alt produksjonsavfallskalkildesorteres.Det tillates ikke å brenneavfall påanlegget.
5 MILJØMESSIG KVALITET OG KRAV
5.1 Permanenteløsningerog tiltak
Det er innarbeidetenrekkepermanenteløsninger og tiltak somf.eksstøyskjermerog andre støytiltak,viltgjerder,rensebassenger,amfibiedamosv.Dissetiltakeneer beskreveti
tegningshefterog konkurransegrunnlag.Rensebassengeneer ogsåtenktbrukt i anleggsfasen somsedimentasjonsbassengerog måderforetableressåfort sommulig etteranleggsstart.
5.2 Midlertidige løsningerog tiltak for entreprisen Midlertidige tiltak er beskreveti kapittel4.
5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet
Krav og restriksjonerer beskreveti kapittel4, i tillegg til at krav i forhold til vannhåndtering er beskreveti kapittel5.4 og 5.5.
Det blir stilt krav til at entreprenørenelagersineegneovervåkningsoppleggbasertpådekrav somer gitt i kapittel5.5.Tunnelvannog vannfra dagsonearbeiderskalovervåkes.Det er angittkrav bådetil måleparametere,prøvepunkterog hyppighet.
Byggherreskalogsåovervåkevannkvalitetenmedbådeautomatiskeloggereog
stikkprøvekontrollmedvannprøversomanalyserespålaboratorietog medhåndholdtutstyr.
Byggherreskontroll er beskrevet nærmerei kapittel5.4.
5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav
Det skal etableresprogramfor å overvåketilstandog tilførsler til denevnteresipientenei anleggsfasen.Programmetutarbeidesi dialogmedMattilsynet,Larvik kommune,
Vannverkene(Vestfoldinterkommunalevannverk og Larvik vannverk)og Fylkesmannens miljøvernavdelingi Vestfold.For vurderingav grunnvanneti influensområdettil Farriskilden er detopprettetenegenekspertgruppesomarbeidermot Ringnes.
Farriskildenovervåkeskontinuerligav Ringnessomharegetopplegg.
Det er krav til oppfølgingav vannkvalitet for bådeentreprenørog byggherre.For
entreprenørensdel stillesdetkvalitetskravtil vannetfra dagsoneaktivitetog tunnelvann.Vann fra byggegropvedBreimyr og deponiområdersamttunnelvannfra Larvikstunnelenrennerut i Lågen,vannfra byggegropvedBøkeskogenførestil Farriselvaog tunnelvannetfra
Martineåstunnelengårmot Paulertjernet.Det skalikke væreutslipp til bekkenesomgårmot Farris,mendetleggeslike vel opptil overvåkning av bekkensomgårmot Ytretjern,ettersom dener mestkritisk i forhold til Breimyr byggegropog deponiområdene.De andrebekkene vurdereskontinuerlig.Oppleggeter nærmerebeskrevet i kapittel5.5.
Byggherrenskalovervåkeentreprenørensutslippmedkontinuerliglogging påutsidenav siltgardinenei Farrisvannet;prøvepunktFarris1,Farris2og Farris3i figur 1. Det skalvurderes kontinuerligom deter behovfor ytterligereovervåkningmedloggerei detre bekkenemed utløpmot Farris.Det blir lagt opptil stikkprøvekontrolli bekkenfra Breimyrområdet.
Alarmverdierfor loggerevil værelavereenngrenseverdienesomer gitt i tabell1 for å haen buffer og dermedgodkontroll påvannkvaliteten.Prøvepunkteneer skissertpåkart i figur 4.
Det blir ogsåetablertprøvepunktersomvil bli fulgt oppregelmessigmedmålingerutført med håndholdtutstyr for å måleturbiditetog pH/ledningsevne.Grenseverdierer gitt i tabell1, og vedmålingerover grenseverdierskaldetvurderesom detmåiverksettestiltak. Aktuelle målepunkterer vist i kartskissei figur 4.
Turbiditet (FTU) 90 % persentil
Turbiditet (FTU) Maksimal verdi
pH
Målepunkt nede i Farriselva 200 400 6-9
Bekker med utløp til Farris 100 200 6-9
Farriskilen 10 20 6-91
Farris1 5 10 6-91
Farris2 3 5 6-91
Farris3 1,5 2 6-91
1: Ved høy algeproduksjon sommerstid: pH 6-9,5
Tabell 1 Grenseverdierfor byggherrensvannovervåkning
Når detgjeldertunnelvannetblir detikke lagt opptil overvåkningutført av byggherre,men byggherreskalhatilgangpåentreprenørensmålingerog resultater.
Figur 4 Prøvepunkterfor byggherreovervåkningmedmaksimalgrenserfor turbiditet
I tillegg til loggereskalbyggherreta prøversomsendeslaboratoriumengangi månedeni tillegg til enutvidet serie2 gangeri året.Parametereer vist i tabell2. Prøvepunktene bestemmesendeligfør oppstartav anlegget,menFarriselva,Lågen,Farriskilenog noenav bekkenesomrennerut i Farrisskalværemed.Etterhvertsomaktivitetenendresvil
prøvepunktenevurderesløpende.
1 prøve pr måned 2 prøver pr år Suspendert stoff (SS) mg/l Fosfat
Turbiditet (FTU) Totalnitrogen
pH Klorid
Konduktivitet(ledningsevne) Natrium Oljeinnhold (THC) mg/l1 Antimon - Sb
Ammonium PAH (16)
Nitrat BTEX
Totalfosfor As – arsen
TOC Cd – kadmium
Cr – krom Cu – kobber Ni – nikkel Pb – bly Zn – sink Fe – jern Mn - mangan Ca – kalsium K – Kalium Mg – Magnesium Al - Aluminium PCB2
Kvikksølv2
1: Olje analyseres dersom det er mistanke om utslipp
2: En prøve før oppstart og en prøve etter avslutning av anlegget
Tabell 2 Prøveparametereog prøvehyppighet.Prøvestedeneer desamme somer angitt for grenseverdienefor vannsomslippes ut i resipient.
5.5 Kontroll av miljømessigkvalitet: Utførendesprosedyrer
Det setteskrav til at entreprenørrenserog kontrollerertunnelvannsomslippesut enteni Lågeneller i Pauler.Selvvedsystemfor gjenbrukog resirkuleringav tunnelvannvil det periodiskkunneværeutslipptil resipientsomkreverrensingog kontroll. Entreprenørenskal dokumenterevannkvalitetenmedå ta ukesblandprøverav vannetetterrenseanlegget.Vannet skalanalyseresfor suspendertstoff (SS),turbiditet, pH og total olje. Prøveneskalanalyseres pået godkjentlaboratorium.Grenseverdierfor alt tunnelvann er gitt i tabell3. Mengden utsluppettunnelvannskalregistrereskontinuerlig.Tunnelvannetregistreressomm3/døgn,og detskalleggesdokumentasjonav utslippenesammenmedresultaterav ukesblandprøverpå web-hotell.
Utslippskrav 90 % persentil
Utslippskrav Maksimal verdi
Suspendert stoff (SS) mg/l 100 200
Oljeinnhold (THC) mg/l 5 10
pH 6-9 6-91
1: For tunnelvann med avrenning mot Lågen tillates en maksimal verdi på pH 10
Tabell 3 Grenseverdierfor ukesblandprøvertunnelvann
Det stilles ogsåkrav til vannetfra dagsonearbeider.Entreprenørenskalukentligfølgeopp bekkerog vassdragmedmålingermedhåndholdtmåleutstyrav turbiditet,pH og
ledningsevne.Olje analyseresvedmistankeom utslipp(prøvesendeslaboratorium).
Prøvepunktfinnesi dialogmedbyggherre.
Utslippsvannetskaltilfredsstille krav gitt i tabell4. Det forutsettesogsåat entreprenør dokumentererprøvepunktenemedfoto hver uke(samtidigmedprøveuttak).Enkle ukesrapporterskalleggeskontinuerlig påweb-hotell.
Byggherreskalvarlesog hamulighettil å deltapådisse«miljørundene».
Målepunkter
Turbiditet (FTU) 90 % persentil
Turbiditet (FTU)
Maksimal verdi pH
Total olje (mg/l)
Farriselva, prøvepunkt nede i elva2 200 400 6 -9 20
Bekk med utløp til Paulertjern 200 400 6 -9 5
Lågen utslippspunkt 500 1000 6-9 20
Bekker mot Farris, nedstrøms anlegg1 100 200 6-9 5
1: I første omgang prøvepunkt i bekk ved Ytretjern, men det er aktuelt å utvide med flere bekker.
2: Grenseverdier for turbiditet og pH gjelder for automatisk logger som BH står for. Avbøtende tiltak for overskridelse av grenseverdi vil være å slippe ut vann fra Farris. Entreprenør må ha kontroll på oljeutslipp i elva.
Tabell 4 Grenseverdierfor vann somslippesut i resipient.
Entreprenørskalbeskrivesitt oppleggfor kontroll av miljømessigkvalitet før anleggsstart,og YM-plan skal oppdateresmedå ta inn den beskrivelseni dettekapitlet.
5.6 Overlevering
Byggherrenskal,medinput fra entreprenøren,utarbeideenoppsummeringav håndteringen av ytre miljø i prosjektet.
Oppsummeringenskalminstbeståav følgende:
Ajourført beskrivelseav håndteringav ytre miljøforhold i prosjektet.
Oppsummerteresultaterfra miljøoppfølgingi prosjektet.
Informasjonog føringerfor drifts- og vedlikeholdsfasen.
6 TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN
Byggestartforventesi sistehalvdelav 2013.Overordnetframdriftsplaner vist under.For ytterligeretids- og framdriftsplanvisestil Prosjektstyringsplan.
1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Reguleringsplanlegging
Forberedende arbeider Grunnerverv
Bompengeutredn., KS2, Stortingsbeh.
Konkurransegrunnlag bygging Kontraheringsperiode entreprenør Byggefase E18
Kontrakt 0, forberedende arbeider, omlegging VL Kontrakt 1 E18 veg og tunnel
Kontrakt 2 Farrisbrua Kontrakt 4 Elektro/SRO
Byggefase lokalvegnett Farriseidet/Hammerdalen Kontrakt 3 Hammerdalen
2016 2017 2018 2019
Aktivitet
2013 2014 2015
Figur 5 Overordnetframdriftsplan
7 FORHOLD PÅ ANLEGGSOM RÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET
7.1 Hendelsesberedskap
Entreprenørenskalutarbeideberedskapsplansomleggespåprosjektetsweb-hotell,og det henvisestil denne.
Hendelseri forhold til Ytre miljø skalregistreressomenuønskethendelsepåvegvesenets standardskjema.Ved forurensningshendelserer lokalt brannvesenberedskapsetatsomskal varsles.I tillegg skalLarvik kommune,vannverkeneog evt. mattilsynetvarsles.
Det krevesat entreprenørenhar egenplanvedhendelsernårdetgjelderytre miljø.
7.2 Varslingsplan
Det utarbeidesvarslingsplani SHA-planen.Denneer fellesfor HMS og ytre miljø.
8 AVVIKSBEHANDLING
Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontraktsamt uønskedeytre miljøhendelserskalrapporteresskriftlig til byggelederog behandlespåbyggemøter.
Entreprenørenskalsørgefor at informasjonog erfaringsoverføringfra avviksbehandlingenkommer fram til alle somarbeiderpåprosjektet/kontrakten.
Flytskjemaettil høyreviserprosessenfor avviks- behandling.
Strakstiltak: Tiltak somgjennomføres umiddelbartetterhendelsefor å fjerneet avdekketavvik (hjelpe,sikreskadested, begrenseskadeomfang,mm) Midlertidig tiltak: Tiltak somgjennomføresi nær
tid etterhendelse,menfør full analyseav hendelseer foretatt, for å muliggjøreviderearbeid påstedetog hindretilsvarende hendelser(opprydding,repara- sjoner,informasjon,mm) Endeligetiltak: Endeligetiltak somgjennom-
førespågrunnlagav analyse av hendelsen(analyseav data) for å fjerne avvik (eventuelt sikrekontroll medprodukt medavvik), samtbidra til kontinuerligforbedring (korrigerendetiltak og fore- byggendetiltak, dvsendre prosessog metode,endre systemfor å ivaretaytre miljø, informasjon,mm)
9 DOKUMENTASJON
Planfor dokumentasjonknyttettil YM skal inngåi prosjektetskvalitetsplan.
All dokumentasjoni forhold til YM skal arkiverespåeRoom.Egensti/link vil komme.
10 BEGREPER/DEFINISJONER
Begrep Definisjon Referanse
Miljø Omgivelsenefor enorganisasjons virksomhet,inklusiveluft, vann,jord,
naturressurser,planteliv, dyreliv, mennesker og deresinnbyrdesforbindelse
NS-ENISO 14001:2004
Miljøaspekt Denav enorganisasjonsaktivitetereller produktereller tjenestersomkaninnvirke på miljøet
NS-ENISO 14001:2004
Miljøegenskap Målbartresultatav et prosjektsmiljø- påvirkning
NS 3644:2009 Miljømål Overordnetmål i samsvarmedmiljø-
politikken somenorganisasjonharpålagtseg selvå oppnå
MERKNAD:
Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt.
NS-ENISO 14001:2004
Miljøoppfølgings- plan
Plansomfastsetterhvordanprosjekterskal følgeoppmiljøprogrammetsmiljømål i prosjektetsulike faser
MERKNAD:
Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse.
NS 3644:2009
Miljøpolitikk Overordnedeintensjonerog retningslinjerfor enorganisasjoni forhold til miljøprestasjon sompåforhånder uttrykt av toppledelsen
MERKNAD:
Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål.
NS-ENISO 14001:2004
Miljøprogram Programsomer utformetpået strategisk, overordnetnivå og somfastsettermiljømål for et bygg-,anleggs-eller eiendomsprosjekt
NS 3644:2009
Miljøpåvirkning Enhverendringi miljøet, entendener ugunstigeller fordelaktig,somhelt eller delvisskyldesenorganisasjonsmiljøaspekter
NS-ENISO 14001:2004
Miljøtema Temasomunderinndelerbegrepetmiljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt somer et resultatav bygge-og anlegg-
svirksomhet
MERKNAD:
Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm.
NS 3644:2009
Risiko Kombinasjonav sannsynlighetenfor en hendelseog konsekvensenav den.
MERKNAD:
Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt).
NS 5815
Risikoanalyse Systematiskframgangsmåtefor å beskrive eller beregnerisiko.
Risikoanalysenutføresvedkartleggingav uønskedehendelsersamtkonsekvenserav og årsakertil disse.
MERKNAD:
Risikoanalyse er første del av risikovurdering.
NS 5814
Risikoevaluering Prosessfor å sammenligneestimertrisiko medgitte akseptkriterierfor å bestemme
NS 5815
risikoensbetydning.
MERKNAD:
Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko.
Risikoreduserende tiltak
Tiltak medsiktepåå reduserekonsekvensen av og/ellersannsynlighetenfor enuønsket hendelse.
NS 5815
Risikovurdering Samletprosesssombestårav risikoanalyse og risikoevaluering.
NS 5815 Tiltak Utførelsesmetode,utformingeller design
medformål å innfri miljømål nedfelti et prosjektsmiljøprogram
NS 3644:2009
Uønskethendelse Hendelsesomkanføretil eller kunnehaført til personskade,arbeidsbetingetsykdom, skadepå/tapav eiendomeller skadepå miljøet.
MERKNAD:
Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker).
NS 5815
Ytre miljøplan (YM-plan)
Del av prosjektetskvalitetsplan.
Planutarbeidetfor å sikreat føringerog krav for detytre miljøet blir innarbeideti
konkurransegrunnlagsamtivaretattunder gjennomføringenav prosjektet.
Svv håndbok151
