• No results found

3/5-2021

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "3/5-2021"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NVE-AVDELING FOR NETTKONSESJON

POSTBOKS 5091MAJORSTUA

0301OSLO NVE@NVE.NO

3/5-2021

S ØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON FOR ENERGIANLEGG TILKNYTTET T VERRJUVLO KRAFTVERK

Sammendrag

Smålkraft AS søker om anleggskonsesjon for nettanlegg tilknyttet Tverrjuvlo kraftverk, som har vert i drift i ca. 6 år. Tiltaket vil i sin helhet bygges i Voss kommune i Vestland Fylke.

Tverrjuvlo kraftverk har tidligere blitt tildelt anleggskonsesjon for en høyspentkabel mellom kraftstasjonen og Voss Energi sitt mastepunkt samt installasjoner i kraftstasjonen, det søkes nå konsesjon om tilknytning mellom kraftstasjonen og inntaket.

Linje / Kabel i terreng er den klart foretrukne løsningen for å få stabil strømforsyning og kommunikasjon til inntaket. Inntaket er instrumentert med en del komponenter som vil bruke strøm, og man har planer om å få installert kamera for overvåkning av minstevassføring og automatisk grindrensk.

Så langt har strømforsyning blitt løst med batterier, lada av vindturbin og solceller.

Kommunikasjon har gått på radiolink. Dette har vist seg å være ustabilt, og vedlikeholdskrevende.

Det er inngått minnelige avtaler med alle berørte grunneiere som blir berørt av tiltaket.

Opplysning om søker

Navn: Småkraft AS

Postadresse: Postboks 7050, 5020 Bergen Besøksadresse: Solheimsgaten 15, 5058 Bergen Org. nr.: 984 616 155

Kontaktperson for tiltaket:

Navn: Steinar Hansen

E-post: steinar.hansen@smaakraft.no

Tlf: +47 9056 1206

(2)

Beskrivelse av tiltaket

Småkraft AS søker herved om anleggskonsesjon etter energiloven for kabel mellom

kraftstasjon og inntak. Tverrjuvlo kraftverk har tidligere blitt tildelt anleggskonsesjon for kabel mellom kraftstasjonen og el-nettet, samt komponenter i kraftstasjonen. Det søkes i tillegg til dette om en egen konsesjon for legge en kabel med spenningsnivå opp til 1000 V samt kommunikasjonskabel fra kraftstasjonen opp til inntaket.

Kabelen er primært planlagt å henge på stolper, subsidiert lagt på bakken i terrenget fra kraftverket til inntaket. Traseen vil gå fra kraftverket opp lia på sydsiden av elva og videre frem til inntaket. Vedlagt kartskisse indikerer i grove trekk trase. Man må påregne mindre avvik grunna plassering av stolpepunkt etc.

Kabel som er tenkt brukt vil bli tilpasset trase og trekkes opp med winch. Utstyr til inntak, winch og stolper blir tilflydd med helikopter.

Kabelen vil få en total lengde på ca. 800-1000 meter, alt etter valg av trase.

Beskrivelse av trasé og vurdering av konsekvenser

Kabelen/Linjen vil i stor grad følge traseen som er anvist i arealbruksplanen i vedlegget, men noe stedlige tilpasninger vil forekomme for å sikre at en får en trasé som er minst mulig synlig fra dalbunnen og omkringliggende terreng.

Traseen går, så vidt søker er bekjent, ikke i nærheten av noen kjente ferdselsruter og

terrenget der kabelen er tenkt lagt inviterer heller ikke til ferdsel da terrenget stort sett er bratt og utilgjengelig.

Behov for strøm og fiber på inntaket

Tverrjuvlo kraftverk har nå ca. 6 års driftserfaring, radiolink til regulering er til tider ustabil, har ikke kapasitet til kameraovervåkning av minstevassføring, og man ser at det er tidvis mye grindrensk. Inntaket er til tider rimelig utilgjengjengelig, og dette er gjerne når det er mest behov for grindrensk. En automatisk grindrensk vil gi mer produksjon i kraftverket, samt redusere behovet for at man rykker ut til inntak i dårlig vær. I tillegg vil en løsning med strøm, fiber og kamera gi bedre overvåkning og kontroll av minstevannføring.

Andre momenter

Grindrenser vil monteres inne i lukehus, og vil dermed være «usynlig», og knapt hørbar.

Dersom man får strøm og fiber til inntaket vil mast med vindturbin og solceller fjernes. Dette vil dempe det visuelle inntrykket av inntaket i forhold til dagens situasjon.

(3)

Natur og miljøverdier

Det er registrert noen naturverdier i tilknytning til planlagt trasé. Det er observert Olivenlav (NT) ved nedre del av elveløpet, men den vil ikke komme i berøring med arbeidet.

Kabeltraseen vil også komme i kontakt et hjortetråkk oppe ved inntaket, men tiltaket vil ikke ha betydning for eller være til hinder for hjort i annet enn anleggsperioden.

Med trase sør for elva vil den gå gjennom/gå i kanten av et område med Older-Hegg skog som har C-verdi. Om Trase går nord for elva vil den gå gjennom/gå i kanten av et område der det kan forekomme hekking av rov-fugl. Trase sør for elva er derfor å foretrekke.

Figur 1 Utklipp fra artskart.

(4)

R e g is tre rte k u ltu rm in n e r

D e t e r ik k e re g is tre rt n o e n k je n te k u ltu rm in n e r i k a b e ltra s e e n .

(5)

Alternativer til kabel

I tillegg til omsøkt løsning er følgende to alternativer også vurdert for å forsyne inntaket med strøm og kommunikasjon:

 Kabel i boresjakt

 Fortsette med lokal forsyning på inntaket ved hjelp av batterier og solcellepaneler og/eller vindmøller

Kabel i boresjakt

Kabel i boresjakt er en løsning som er best om man implementerer mens man bygger kraftverket. Dette kan nå utføres som følger:

 Kabelen henges opp inne i sjakt og ligger nedsenket i vann

 Kabelen føres ut av vannveien ved proppen, og legges i tunellen ut til kraftverket

Det er store tekniske utfordringer ved å legge kabel i vannveien. Ved å legge kabelen inne i et trykksatt rør vil en måtte dimensjonere kabel etter maksimalt trykk nede ved proppen.

Statisk rørtrykk nede ved kraftstasjonen for kraftverket vil være over 350 meter vannsøyle, og en vil derfor måtte basere seg på kabler beregnet for å ligge på dypt vann i stedet for tradisjonelle kabler. Slike kabler er ikke hyllevare og må spesialbestilles for hvert enkelt tilfelle. Kostnaden for en slik løsning vil sannsynligvis bli uforholdsmessig dyr.

I tillegg er det utfordrende å få kabel ut gjennom proppen, og få det tett. Dette hadde vært lettere å få til om man gjorde det samtidig med at proppen ble støpt.

Om det skal gjøres nå, så må hele vannveien tømmes, man må ha folk inn forbi proppen for å feste/sikre kabel. Dette er en tungvint og dels risikofylt operasjon.

Sist, men ikke minst, er det utfordrende å trekke en kabel av denne type gjennom tunell, propp og sjakt, uten å skade den.

Småkraft vil basert på dette IKKE søke om en slik løsning.

Lokal forsyning på inntak

Inntaket forsynes nå lokalt, da ved hjelp av solceller og en liten vindmølle. Dette kombineres med batterier for å sørge for at en har tilgjengelig strøm. Kommunikasjon med kraftstasjonen er løst ved hjelp av datakommunikasjon via radiosignal (det er dårlig mobildekning på

inntak).

Eksisterende løsning vil hverken dekke grindrensk eller ha kapasitet til kamera.

Dersom en ikke får konsesjon til å legge linje/kabel mellom kraftstasjonen og inntaket vil en mest sannsynlig beholde eksisterende løsning.

Vedlegg:

1. Kartskisse for hele tiltaket med inntegnet kabeltrasé

(6)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Avlaupet frå kraftstasjonen vert kopla inn på den eksisterande avlaupstunnel frå Jostedal kraftverk og vatnet blir difor ført til Gaupnefjorden via eksisterande

Alternativ 1.0 omfattar bygging av nytt inntak med mogelegheit for avstenging av vassvegen, samt naudsynt opprusting av eksisterande komponentar i kraftstasjonen.. Av omsyn

Grytavatnet kraftverk vil nytte eit fall på 255 meter i Vaksvikelva, frå vassinntaket på kote 475 til kraftstasjonen på kote 220.. Vassvegen er planlagd som 3490 meter

Herresbekken kraftverk søker konsesjon for å utnytte et fall på 175 meter fra inntaket på kote 450 ned til kraftstasjonen på kote 275.. Røret vil

Fylkesmannen i Troms vurderer at utbygging av Middagselva kraftverk kan være akseptabel dersom kraftstasjonen flyttes lenger oppstrøms til det første

NVE mener at ulempene for reindrifta ikke er avgjørende i vurderingen av Steinåa kraftverk, og at ulempene kan avbøtes i tilstrekkelig grad. Flytting av kraftstasjonen noe lenger

Det ble i forbindelse med bygging av Stølsdalselva kraftverk lagt til rette for at det skulle være mulig å installere et ekstra aggregat i kraftstasjonen.. Inntak og rørgate

«Fylkesmannen i Troms vurderer at utbygging av Middagselva kraftverk kan være akseptabel dersom kraftstasjonen flyttes lenger oppstrøms til det første vandringshinderet for