Norges vassdrags- og energidirektorat
Postboks 5091 0301
OSLO
Deres ref : 201406517 Vår reF.; “0’ Dale: 23.04.15
Kommentarer til Høringsdokument — Endringer i avregningsforskriften vedrørende gjennomfakturering og presisering om fakturagebyr.
Troms Kraft N ett AS viser til høringsbrev datert 17/1-2014 med høringsfrist 27/4—20 15 og ønsker å komme med følgende kommentarer:
Vedrørende .ennomfakturering
Kostnader systemleverandør ved iverksettelse av giennomfakturering:
Vurderinger .ort av systemleverandørene indikerer at Troms Kraft Nett AS med 71 000 målepunkt vil kunne få en implementeringskostnad på minimum 300 000,-. Vår
kommentar til dette er at mellomløsningen kommer i en periode der
systemleverandørene og netteierne har nok problemstillinger/utvikling omkring HUB og AMS-implementeringen. Dette vil medføre at systemleverandørene ikke har beregnet eller vil ha kapasitet til å utvikle fullgode og effektive mellomløsninger. Med andre ord må vi forhold oss til små tilpasninger som det fremgår av høringsutkastet. Derfor er det viktig at det legges vel så mye vekt på kostnadene omkring de manuelle prosessene som vi må forholde oss til og håndteres hos de ulike netteiere. Samt den ekstra belastning dette påfører våre medarbeidere i HUB— og AMS implementeringen.
Videre har innføringen av EHF resultert 1 en rekke 3. parts aktører som har etablert tjenester de tar betalt for i informasjonsutvekslingen. Denne kostnaden Vil kunne øke ytterligere, da flere av netteierne kan være tvunget til å sette ut oppgaven på grunn av manglende systemstøtte og kapasitet.
Manuell håndtering ved innføring av gjennomfakturering:
Ref
avsnittet
ovenfor angående systemkostnader og sammendraget i teknisk beskrivelse som viser at forholdet til kost/nytte ikke er vurdert ift saksbehandling, prosesser og prosedyrer. Til opplysning kan nevnes at erfaringen fra nåværende løsninger på både .ennomfakturering nettleie og EHF tilsier mange manuelle prosesser og feilsituasjonerTROMS KRAFT NETI' A5
ADR:9291 TROMSØ TEL: 815 52 999 E—POST:[email protected] www.rromskroflmo ORG.NO.:979 151 950
mellom aktørene. I forhold til merarbeid og de manuelle prosesser vi vil måtte forhold oss til, ser vi følgende utfordringer til foreslåtte mellomløsning:
I høringsnotatet fremgår det at netteier skal ha mulighet til å si opp avtalen med kraftleverandøren, dersom kraftleverandør ikke betaler innen 9 dager etter forfall.
Videre fremgår det at purringer skal gå elektronisk til .eldende kraftleverandør etter 9 dager.
Begge ovenstående punkter vil medføre ekstra oppfølging fra netteiere. Dagens purre- og inkassorutiner er regulert av inkassoloven og ikke samstemt med foreslåtte purrerutiner mellom kraftleverandør og netteier. KIS systemene‘s reskontro må bygges om/utvikles for å støtte automatisk purrerutiner mot en kraftleverandør. Dette har Vi liten tro på vil være realistisk og prioritert i en tid våre systemleverandører må fokusere på HUB og AMS. Vi ser også at purreløpet og opp.ørsløpet mot kunden vil påvirkes av at
innbetalinger og oppsigelser krysser hverandre. Dette vil medføre manuell håndtering.
Vi kan også få situasjoner der vi krediterer faktura som kraftleverandør har betalt, f eks ved opphør av kundeforhold eller leverandørbytte, da kan tilgodehavende bli
tilbakebetalt til kunden. Hvem vil stå ansvarlig ved slike feilsituasjoner ?
Utfordringene NVE er inne på med hensyn til avtalegiro, vil føre til misforståelser og utfordringer i hverdagen. Det samme .elder for eFaktura. Kunder med elektroniske betalingsløsninger vil få merarbeid. Eventuelt rette sin misnøye mot nettselskapet på eksisterende kundeforhold. I dag er veldig mange kunder i kontakt med oss med bakgrunn i at de ikke forstår forholdet mellom fakturautsteder og bank i slike
situasjoner. Innføring av .ennomfakturering vil forsterke dette ytterligere ift kundens forståelse og evnt misnøye av håndteringen fra nettselskapets side. Alternativet å pålegge netteier å kansellere avtale Vil også skape misnøye og usikkerhet blant kundene.
Videre er det stor usikkerhet på variablene av opp.ør/innbetalinger fra kraftleverandør:
Skal betalingene utføres transaksjon for transaksjon eller skal kraftleverandøren ha mulighet å betale samlet. Dersom det er snakk om samlet betaling vil det medføre omfattende utvikling i KiS-systemene da dette er funksjonalitet som ikke finnes i dag.
Dersom kis-løsningene ikke støtter samlebetaling, vil det medføre tid krevende manuelle prosesser hos netteiere. Dette er et vesentlig punkt.
Merarbeid i allerede utfordrende tid med HUB og AMS:
I høringsnotatet går det frem at midlertid .ennomfakturering nettleiemodell er en mindre og enkel jobb for netteiere å innføre. Det som kan virke som små ubetydelig utfordringer, vil i hverdagen ta tid, kreve investeringer, kostnadsøkning og
prosessendringer.
Vi ser ikke at mellomløsningen som regulator foreslår vil medføre effektivitet og standardiserte grensesnitt som flyter mellom systemene. I et tøft løp med innføring av HUB og utrulling av AMS er det ikke et ønskelig senario å ha ytterligere forskrifter som medfører betydelig merarbeid og kostnader for netteier og merbelastning for
medarbeidere. I HUB-sammenheng og under AMS utrulling vil det også være
av ørende med korrekt kontaktinformasjon på kunden. Gjennomfakturering av nettleie
G
vil redusere netteiers kundekontakt, dette vil medføre manglende kontaktpunkt mot kunden som er avgjørende for å oppdatere informasjon på kunden.
Videre blir det et sentralt spørsmål om hvem som kan stilles ansvarlig dersom noe feiler ved håndtering av ennomfakturering.
Tap av fordringer og likviditet Utkli fra h rin snotatet:
«Videre må nettselskapets risiko ved gjennomfakturering veies opp mot mulige kostnadsbesparelser. Nettselskapet risikerer tap på fordringer for et betydelig antall nettkunder dersom én kraftleverandør ikke betaler. Ved gjennomfakturering vil imidlertid kraftleverandøren overta risikoen for at hver enkelt nettkunde ikke gjør opp for seg. Dette medfører reduserte kostnader ved purring, inkasso og i siste ende tap på enkeltfordringer for nettselskapet, for alle nettkunder med gjennomfakturering»
N etteiere har i dag stengerett som medfører minimale tap av fordringer hos de netteiere som har utarbeidet gode rutiner for oppfølging av kunder med restanse. TKN vil ikke få noen kostnadsbesparelse eller gevinst på dette område ved innføring av
.ennomfakturering.
Forslaget til NVE vil videre være en ny variant som må tilpasses, dette vil kreve mye av hver enkelt netteier. I tillegg vil det medføre økte likviditetskostander med 20 dager forfall mot dagens 14 dager.
Kommentar til 4.9 - Ny § 7-4. Avtale om gjennomfakturering.
Vi støtter ingen av alternative da vi mener at midlertidig modell for .ennomfakturering nettleie ikke bør realiseres. Dersom vi ikke blir hørt og innføringen blir .ennomført, må vi velge alternativ
1
for Opp-ØI' mellom partene med tillegg av følgende:' Kraftleverandør skal betale nettleie på vegne av husholdninger, uavhengig av om det foregår en innbetaling fra husholdning til kraftleverandør.
. N ettselskap kan si opp avtale om .ennomfakturering dersom kraftleverandøren innen 9 dager etter utstedt purring fra nettselskapet ikke har betalt utestående krav.
. Dersom kraftleverandør eller nettselskap ikke overholder gjeldende regelverk for felles fakturering, har partene adgang til å si opp avtalen om
.ennomfakturering. Manglende overholdelse av .eldende regelverk for felles fakturering skal anses som vesentlig mislighold av avtalen.
O
Oppsummering tilknyttet giennomfakturering:
Med bakgrunn i ovenstående støtter vi ikke forslaget om mellomløsning frem mot leverandørsentrisk modell/EN-regning.
Sett i lys av at kraftleverandørene skal overta kontaktpunkt mot kunden samt være fakturautsteder fra 2019. Vil foreslåtte løsning kun bli en halvgod mellomløsning som skaper merarbeid og krever fokus fra netteiere og systemleverandører i en allerede meget belastende periode. Vi kan ikke se at denne mellomløsningen vil være formålstjenlig for bransjen eller kunden.
Angående fakturagebyr.
Vår første refleksjon og under er hvorfor skal kraftleverandør og netteier håndteres etter helt ulike regelverk for å påvirke kundeadferd ift dette. Netteier skal .øre noe som er vanskelig kommuniserbart og som erfaringsmessig gir liten effekt, med å gi reduksjon i fastbeløp grunnet elektronisk faktura. Vi stiller oss undrende til at regulator skal ha forståelse for at kraftleverandør ønsker reduserte kostander og effektive løyper mens nettselskapene ikke skal ha mulighet å bruke samme driver mot husholdningskunder.
Troms Kraft Nett (TKN ) innførte miljøgebyr på papirfaktura 1. februar 2014. På tilsyn fra NVE 29. j anuar 2014 ble dette tatt opp som ekstraordinær sak. NVE kom med tilbakemelding i epost datert samme dato om at gebyr for netteier mest sannsynlig ikke er tillat. TKN sendte deretter umiddelbart innsigelse vedrørende dette med flere
begrunnelser. TKN har til pr d.d. enda ikke mottatt tilsvar.
NVE ønskede insentiver for å få økt elektronisk fakturering
NVE’S kommentarer tilknyttet høring om Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivisering, her sier NVE blant annet følgende:
«Når det gjelder fakturering, legger NVE til grunn, ut fra intensjonen i direktivet om å fremme energieffektivisering, at det vil være mulig å differensiere mellom kostnader ved å
motta elektronisk faktura og papirfaktura, slik at det gis insentiv til elektronisk fakturering. NVE anser at bestemmelsen bør være oppfylt ved at det er et kostnadsfritt, elektronisk alternativ tilgjengelig for sluttbrukeren (...)»
Som en konsekvens av dette har blant annet NVE åpnet for at nettselskapene kan gi reduksjon i nettleien ved valg av elektroniske fakturaløsning. Slik TKN ser det så skiller ikke innføringen av miljøgebyret seg fra allerede akseptert praksis.
O
Avregningsforskriften §8-3 sier følgende:
«Nettselskapet skal for tjenester beskrevet i disse forskrifter ikke kreve gebyrer eller betaling ut over vanlig tariff; om ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelsen.»
Kommentar til ovenstående:
Innføringen av miljøgebyret i TKN vektla Kontrollforskriften § 1-4 første ledd. Som fastsetter at «enhver betaling som avkreves en kunde som følge av vilkår satt av nettselskapet, og hvor nettselskapet kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon, er å regne som faktisk inntekt for nettvirksomheten». Miljøgebyret omfattes med andre ord av nettselskapenes inntektsramme, og gebyrinntektene fører til en motsvarende reduksjon av tariffinntektene. Nettselskapene rapporter gebyret på egen konto i NVE- rapporteringen slik at det er oversiktlig og kontrollerbart for NVE. Slik vi ser det er gebyret i henhold til det overordnede kravet til tariffer i energilovforskriften § 4-4 bokstav d om ”ikke—diskriminerende og objektive punkttarifi'er og vilkår”, og det finnes flere kostnadsfrie, elektronisk alternativ for nettkundene.
Miljøhensyn, kostnadsfokus og økt elektronisk kommunikasjon
TKN ser innføringen av et gebyr som en kostnadsreduksjon med effektivisering som helt klart kommer kunden og miljøet til gode. Kunder får lavere nettleie og de som velger elektroniske løsninger får en ekstra reduksjon på grunn av gebyret, noe som er kjent for kunde og vanlig praksis fra alle bransjer og aktører. Datakvalitet og elektronisk
kommunikasjon er viktige effektiviseringsfaktorer for nettselskapene og det forsterkes ytterligere med tanke på å lykkes best mulig under AMS — innføringen.
Etter innføringen i februar 2014 har TKN fått 10 000 flere kunder på elektroniske
løsninger. Ingen tidligere forsøk på å få kunder over på elektroniske kanaler kan vise til slike resultater. TKN har tidligere forsøkt en rabattert nettleietariff med bakgrunn i elektronisk kommunikasjon/fakturering. Erfaringsmessig vet vi at reduksjon i fastbeløpet på nettleien ikke i nærheten gir resultater av det TKN har hatt etter innføringen. I dag tilbyr vi en rekke alternative elektroniske fakturaløsninger. Der i blant SMS faktura som ble innført samtidig med gebyret og som har blitt veldig godt mottatt av pensjonister og ikke-elektroniske kunder.
Sluttord vedrørende fakturagebyr
Vi ber om at NVE vektlegger ovenstående rede.ørelse i forhold til fakturagebyr. Slik TKN ser det så Vil både Vi og NVE kundens beste ved å fokusere på elektronisk
kommunikasjon og effektive løsninger framover. Det Vil skape gevinst både mot kunde, miljø og markedet generelt. Det er også i tråd med NVEs forståelse om at
faktureringsmåte er et relevant nettforhold som nettselskapene kan benytte i sin tarifi'ering, jf NVEs vedtak NVE 200302604—4 fra 12. desember 2003. Om gebyret fremgår eksplisitt eller implisitt .ennom redusert nettleie, bør ikke ha betydning. Det
O
bør heller Være positivt for nettkunden å bli .ort uttrykkelig oppmerksom på gebyret og muligheten til å unngå det. Vi stiller oss undrende til at regulator skal ha forståelse for at kraftleverandør ønsker reduserte kostander og effektive løyper
mens
nettselskapene ikke skal ha mulighet å bruke samme driver mot husholdningskunder.Med vennlig hilsen
Troms aft
Nett
AS .I I [été ' . 'Jr / l! i
3 n a 307 mb "**k [14/ {J ‘W
Adm. dir. J0
armes
Krfå offersenØkonomi og administrasjo sjef
