Fra drag for kon sern - bidrag til dat ter sel skap i an nen EØS-stat

EU-dom sto lens dom mer i Holmen og Memira bi drar til en yt ter li ge re inn snev ring av an ven del ses om rå det til det så kal te «fi nal loss-unn- ta ket». I ar tik ke len re de gjør vi for EU-dom sto lens vur de- rin ger og kom men te rer dis- se. Vi tar også opp ut valg te spørs mål i for len gel sen av de spørs må le ne som EU- dom sto len tok stil ling til.

Inn led ning For skjells be hand ling

For at gi ver skal få fra drag for et kon­

sern bi drag, kre ver skat te lo ven («sktl.»)

§ 10­4 at både gi ver og mot ta ker av kon sern bi dra get er nors ke sel ska per.

Be stem mel sen in ne bæ rer der med en for skjells be hand ling, idet nors ke mor­

sel ska per får fra drag for kon sern bi drag ytt til dat ter sel ska per etab lert i Norge,

men ikke for kon sern bi drag ytt til dat­

ter sel ska per etab lert i and re EØS­sta­

ter. Til sva ren de reg ler for re sul tat ut jev­

ning i fle re and re EØS­sta ter in ne bæ­

rer til sva ren de for skjells be hand ling, eks em pel vis de svenske og finske kon­

sern bi drags reg le ne og de bri tis ke «loss relief»­reg le ne.

Al le re de i Marks & Spen cer­dom men av sagt i 2005 fast slo EU­dom sto len at den ne for skjells be hand lin gen in ne bæ­

rer en re strik sjon for etab le rings ret ten,¹ hvil ket har blitt be kref tet i se ne re dom mer av sagt av EU­dom sto len² og

1 Sak C­446/03, Marks & Spencer, avsnitt 34.

2 Se f.eks. sak C­80/12, Felixstowe Dock and Railway Company, avsnitt 19; sak C­172/13, EU­kommisjonen mot Storbritannia, avsnitt 22–23.

EFTA­dom sto len.³ EU­dom sto len fast slo imid ler tid også at re strik sjo nen i prin sip pet kan opp rett hol des som be grun net i hen sy net til å iva re ta føl­

gen de all men ne hen syn:

• Hen sy net til en ba lan sert for de ling av be skat nings kom pe tan sen mel­

lom for skjel li ge med lems sta ter, hvil ket «kun ne gøre det nødven­

digt, at man på den øko no mis ke virksomhed i et selskab, der har hjem sted i en af dis se sta ter, kun an ven der den ne stats skat te reg ler med hen syn til såvel overskud som underskud».⁴ Et ter EU­dom sto­

3 Sak E­15/16, Yara, avsnitt 36. Se også HR­2019­140­A, Yara.

4 Sak C­446/03, Marks & Spencer, avsnitt 45.

Enda vanskeligere å kreve fradrag for underskudd i en annen EØS-stat

Av EU­ og EFTA­domstolens rettspraksis følger at norske morselskaper kan kreve fradrag (gjennom konsernbidrag) for «endelig» underskudd hos et dat­

terselskap i en annen EØS­stat. Det sentrale spørsmålet i denne sammenhen­

gen er hva som ligger i kravet om at underskuddet må være «endelig». Spørs­

målet ble senest berørt i EU­domstolens dommer i Memira og Holmen, der retten til fradrag for underskudd i en annen EØS­stat ytterligere snevres inn.

EU­domstolen fastslo her:

• Et mellomliggende holdingselskap må være hjemmehørende i samme EØS­stat som underskuddsselskapet for at morselskapet skal ha fradrags­

rettt.

• Nasjonale regler i underskuddsstaten som begrenser muligheten til å utnytte underskuddet, medfører ikke som sådan at underskuddet blir endelig.

• Morselskapet må dokumentere at det ikke var mulig å overføre under­

skuddsselskapet til en tredjepart (som var villig til å betale for skattever­

dien av underskuddet).

EU-dom sto lens dom mer i Memira og Holmen

Fra drag for kon sern -

bidrag til dat ter sel skap i an nen EØS-stat

Ad vo kat

An dre as Bul len (PhD) Wiers holm

Ad vo kat full mek tig Ma ri us Gren ness Wiers holm

lens syn ville det brin ge den ba lan­

ser te for de lin gen av be skat nings­

kom pe tan sen i al vor lig fare, der som sel ska pe ne gis mu lig het til å vel ge om un der skud det skal fra drags fø res i underskuddstaten el ler i en an nen med lems stat, «idet beskatnings­

grundlaget ville blive forhøjet i den før s te stat og nedsat i den an den med de over før te underskud».⁵

• Hen sy net til å av ver ge at un der­

skud det blir fra drags ført to gan ger, både i underskuddstaten og mor­

sel skaps sta ten.

• Hen sy net til å av ver ge skatte om gå­

el se i den form «at overførslerne af underskud bliver organiseret inden for en koncern af selskaber i ret­

ning mod de selskaber, der har hjem sted i de med lems sta ter, der an ven der den højeste skat te sats, og hvor skatteværdien af un der skud­

de ne der for er størst».⁶

Fi nal loss-unn ta ket

EU­dom sto len fast slo en de lig at re strik sjo nen li ke vel ikke ville være nød ven dig for å iva re ta dis se hen syn der som un der skud det er «en de lig», hvil ket gjer ne om ta les som «Marks &

Spen cer­unn ta ket» el ler «fi nal loss­

unn ta ket». For at det skal fore lig ge et en de lig un der skudd, må mu lig he ten for å ut nyt te un der skud det i under­

skuddstaten i tid li ge re, in ne væ ren de og frem ti di ge inn tekts år være ut tømt:⁷

«Dom sto len skal udtale, at den i ho ved sa gen om hand le de re strik ti ve for an stalt ning går ud over, hvad der er nødvendigt for at nå det væsentlige i de for fulg te mål i en sit u a tion, hvor det ikke­hjem me hø ren de datterselskab

har udtømt alle de muligheder for at tage hen syn til un der skud de ne, der ek si ste rer i dets hjem stat med hen­

syn til det pågældende skat te år ved ansøgningen om lem pel se såvel som med hen syn til tid li ge re skat te år, i givet fald ved over før sel af dis se underskud til tred je part el ler ved modregning af dis se underskud i de

5 Sak C­446/03, Marks & Spencer, avsnitt 46.

6 Sak C­446/03, Marks & Spencer, avsnitt 49.

7 Se også HR­2019­140­A, Yara, avsnitt 94 («Unntaksrege­

len i Marks & Spencer­saken avsnitt 55 gir klart uttrykk for at mulighetene for å utnytte tapet skal vurderes både ut fra et fortidig, nåtidig og fremtidig perspektiv»).

overskud, der er opnået i

datterselskabet i tid li ge re skat te år, og der ikke er mulighed for at tage hen syn

til det udenlandske datterselskabs underskud i det tes hjem stat i for bin­

del se med se ne re skat te år en ten af selskabet selv el ler af en tred je part, bl.a. i tilfælde af over dra gel se af datterselskabet til den ne.»⁸

I se ne re dom mer har EU­dom sto len⁹ og EFTA­dom sto len¹⁰ ut pens let inn hol det i fi nal loss­unn ta ket i stør re de talj, og ten­

den sen har vært at unn ta ket blir sta dig snev re re. Det er imid ler tid frem de les en rek ke spørs mål som er ube svart. Den 19.

juni 2019 avsa EU­dom sto len to nye dom mer (Holmen¹¹ og Memira¹²), som bi dro til å be sva re vis se av de ube svar te spørs må le ne, og som i lik het med de tid li ge re dom me ne, bi dro til å inn snev re unn ta kets an ven del ses om rå de yt ter li ge re.

Beg ge sa ker gjaldt svenske mor sel ska per som øns ket å få fra drag for un der skudd på dratt av dat ter sel ska per etab lert i and re EØS­sta ter (hen holds vis Spa nia og Tysk­

land). I dom me ne vur der te EU­dom sto­

len be tyd nin gen av at un der skudds sel­

ska pet ikke var di rek te eid av mor sel ska­

pet, og av retts li ge be grens nin ger i ad gan gen til å ut nyt te un der skud det i underskuddsstatens in tern rett.

Lov fes ting av kon sern bi drag til uten landsk dat ter sel skap

For sam men hen gens skyld nev ner vi at Fi nans de par te men tet pub li ser te et hø rings no tat den 13. au gust 2019 («Hø rings no ta tet»), hvor de par te men tet fore slår at skat te lo ven til føy es en ny

§ 10­5 om kon sern bi drag til uten landsk dat ter sel skap. De par te men tet fore slår her å ko di fi se re EU­dom sto lens og EFTA­dom sto lens retts prak sis i sa ker ved rø ren de gren se over skri den de kon­

sern bi drag o.l.¹³ Lov for slaget er svært

8 Sak C­446/03, Marks & Spencer, avsnitt 55.

9 Se f.eks. sak C­650/16 Jens W. Trock, avsnitt 61 flg.; sak C­172/13, EU­kommisjonen mot Storbritannia, avsnitt 26 flg.; sak C­414/06, Lidl Belgium, avsnitt 47 flg.

10 Sak E­15/16, Yara, avsnitt 40–46.

11 Sak C­608/17.

12 Sak C­607/17.

13 Høringsnotatet s. 15 («(…) fradragsretten for tap i uten­

landske konsernselskap [bør] ikke gjøres mer omfattende enn det som er nødvendig for å oppfylle Norges EØS­forpliktelser.

Departementet foreslår derfor at fradragsretten begrenses til endelig tap i det utenlandske konsernselskapet. Det foreslås videre at endelig tap avgrenses i samsvar med Marks &

Spencer og etterfølgende EU/EØS­rettspraksis. Det vil si at praksis fra EFTA­domstolen og EU­domstolen vil være sentrale kilder ved tolkningen av unntaket.»).

de tal jert, og opp stil ler en rek ke vil kår for at det nors ke mor sel ska pet skal ha fra drags rett for kon sern bi drag til det uten lands ke dat ter sel ska pet. Hø rings­

fris ten er satt til 13. no vem ber 2019, og det gjen står å se om hø rings in stan se ne er eni ge i de par te men tets tolk ning av EU­ og EFTA­dom sto lens prak sis.

Fi nans de par te ments lov for slag og dets vi de re skjeb ne må imid ler tid være tema for en even tu ell frem ti dig ar tik kel.

In di rek te eide

un der skudds sel ska per Pro blem stil ling

Sve ri ge kre ver di rek te eie

I mot set ning til Norge, har Sve ri ge end ret sine kon sern bi drags reg ler slik at svenske mor sel ska per gis fra drag for kon sern bi drag ytt til dat ter sel ska per etab lert i and re EØS­sta ter, for ut satt at dat ter sel ska pet har et «fi nal loss». Et vil kår for fra drags rett er imid ler tid at dat ter sel ska pet må være di rek te eid av det svenske mor sel ska pet. I Holmen¹⁴ vur der te EU­dom sto len om det te vil­

kå ret var for en lig med EØS­ret ten.

Vil kå ret vil kun være for en lig med EØS­ret ten der som det er nød ven dig for å iva re ta de all men ne hen syn som ble ak sep tert i Marks & Spen cer, jf.

punk tet For skjells be hand ling oven for.

Fak tum i Holmen

Det svenske mor sel ska pet Holmen AB («Holmen») eide fle re dat ter dat ter sel­

ska per i Spa nia gjen nom et spansk dat ter sel skap (hol ding sel skap). Et av dat ter dat ter sel ska pe ne had de gått med un der skudd i en år rek ke, og had de et be ty de lig frem før bart un der skudd.

Holmen øns ket å lik vi de re alle sel ska­

pe ne i Spa nia slik at kon ser nets virk­

som het i lan det opp hør te. I og med at un der skudds sel ska pet ikke var di rek te eid av det svenske mor sel ska pet, var ikke vil kå re ne for å avgi kon sern bi drag med fra drags rett opp fylt. Spørs må let var om det te var i strid med reg le ne om etab le rings ret ten.

I det føl gen de vil det mel lom lig gen de sel ska pet mel lom mor sel ska pet og un der skudds sel ska pet bli om talt som

«hol ding sel ska pet». Hol ding sel ska pets

14 Sak C­608/17.

etab le rings stat vil om ta les som «hol­

dingstaten».

I sin ana ly se sond ret EU­dom sto len mel lom to si tua sjo ner, dvs. når hol­

ding sel ska pet er etab lert i en an nen EØS­stat enn un der skudds sel ska pet og i sam me EØS­stat som un der skudds­

sel ska pet. Vi vil struk tu re re ar tik ke len i sam svar med den ne sond rin gen.

Sce na rio 1: Holding etab lert i en an nen EØS-stat enn un der skudds- sel skap

EU-dom sto lens vur de ring

Det før s te sce na rio et kjen ne teg nes alt så av at hol ding sel ska pet er hjem me hø­

ren de i en an nen EØS­stat enn un der­

skudds sel ska pet. EU­dom sto len kon klu­

der te med at det ikke ville være upro por­

sjo nalt å nek te mor sel ska pet fra drag for un der skudds sel ska pets en de li ge un der­

skudd i en slik si tua sjon. EU­dom sto len vis te til at slik fra drags rett ville gi kon ser­

net rett til å vel ge om un der skud det skul le kom me til fra drag i mor sel skaps­

sta ten el ler i holdingstaten, hvil ket ville for ryk ke den ba lan ser te for de lin gen av be skat nings kom pe tan sen mel lom EUs med lems sta ter (av snitt 27). Det te ville for det før s te gi kon ser net mu lig het til å drive med skat te sats op ti ma li se ring, ved å sør ge for at un der skud det ble fra drags­

ført i den sta ten som had de høy est skat­

te sats av mor sel skaps sta ten og holdings­

taten (av snitt 28). For det and re ville det te ska pe ri si ko for at un der skud det ble fra drags ført to gan ger, dvs. både i mor sel skaps sta ten og i holdingstaten (av snitt 28).

EU­dom sto lens kon klu sjon in ne bar imid ler tid ikke at kon ser net ville være av skå ret fra gren se over skri den de re sul­

tat ut jev ning i en fler led det kon sern­

struk tur. Po en get var kun at kon ser net ikke had de valg rett, men måt te kre ve fra drag for un der skud det i hjem sta ten til det hol ding sel ska pet som var di rek te eier av un der skudds sel ska pet (av snitt 29):

«(…) undtagelsen i den nævnte præ­

mis [i Marks & Spen cer fin der] un der alle omstændigheder (…) an ven del se på den med lems stat, hvor det datter­

selskab, som di rek te ejer datterdatter­

selskabet, er hjem me hø ren de, og hvor ansøgningen om grænseoverskridende koncernlempelse for sidstnævnte sel­

skabs underskud skal be hand les.»

Retts lig umu lig for hol ding å ut nyt te un der skud det

Holdingstaten har kon sern bi drags reg ler

EU­dom sto lens løs ning var så le des at det er det hol ding sel ska pet som er di rek te eier av un der skudds sel ska pet som må kre ve fra drag for un der skud­

det (som også for øv rig må til freds stil le kri te ri e ne for at fi nal loss­unn ta ket skal få an ven del se).

Den ne løs nin gen er ukon tro ver si ell der­

som holdingstaten har kon sern bi drags­

reg ler el ler and re reg ler for re sul tat ut jev­

ning i kon sern som kun får an ven del se i in nen lands ke si tua sjo ner. I så fall vil holdingstatens skat te reg ler være i strid med etab le rings fri he ten. EU­dom sto len fast slår alt så at kon ser net må an gri pe reg le ne i holdingstaten, og så le des ikke kan vel ge å kre ve fra drag for un der skud­

det i mor sel skaps sta ten i ste det.

Holdingstaten har ikke kon sern bi drags reg ler

Løs nin gen er mer kon tro ver si ell der som holdingstaten ikke har in tern retts li ge kon sern bi drags reg ler el ler and re reg ler for re sul tat ut jev ning i kon sern som ville ha fått an ven del se i en til sva ren de in nen landsk si tua sjon. EU­dom sto len vur der te ikke be tyd nin gen av det te i Holmen, idet hol ding sel ska pet og un der skudds sel ska pet var hjem me hø­

ren de i sam me EØS­stat i den ne sa ken (dvs. Spa nia, jf. punk tet Sce na rio 2:

Holding etab lert i sam me EØS­stat som un der skudds sel skap ne den for). I en slik si tua sjon ville ikke kon ser net gis mu lig het til skat te sats op ti ma li se ring el ler dob belt fra drag for un der skud det, selv om mor sel ska pet gis rett til fra drag for kon sern bi dra get. På den an nen side sy nes EU­dom sto len å mene at retts li ge be grens nin ger for å ut nyt te un der skud­

det i un der skudds sta ten ikke som så dan fø rer til at un der skud det kva li fi se rer som en de lig, jf. punk tet Sce na rio 2:

Holding etab lert i sam me EØS­stat som un der skudds sel skap ne den for. Det­

te kan til si at hel ler ikke retts li ge begrensinger i holdingstaten kan med­

fø re at kon ser net gis rett til å vel ge å

kre ve un der skudds fra drag i mor sel­

skaps sta ten i ste det. Spørs må let om retts li ge begrensinger i underskudds­

staten med fø rer at un der skud det kva li­

fi se rer som en de lig, er imid ler tid et an net enn spørs må let om retts li ge be grens nin ger i holdingstaten skal vekt­

leg ges i vur de rin gen av hvil ken stat kon ser net må kre ve un der skudds fra drag i. Pro blem stil lin gen ble hel ler ikke be rørt i Holmen, idet hol ding sel ska pet og dat ter sel ska pet var hjem me hø ren de i sam me stat i den sa ken. Det er der for nep pe en de lig av klart hvor dan

EU­dom sto len vil vur de re en slik si tua­

sjon, der som den set tes på spis sen.

Fak tisk umu lig for holding å ut nyt te un der skud det

Selv om holdingstaten har kon sern bi­

drags reg ler el ler and re reg ler for re sul­

tat ut jev ning i kon sern, kan det imid­

ler tid ten kes at det er fak tisk umu lig for hol ding sel ska pet å ut nyt te un der­

skud det. Slik fak tisk umu lig het kan f.eks. fore lig ge der som hol ding sel ska­

pet går med un der skudd el ler har lave over skudd, slik at hol ding sel ska pet ikke er i po si sjon til å opp nå (fullt) skat te fra drag for un der skud det.

I en slik si tua sjon vil ikke kon ser net gis mu lig het til skat te sats op ti ma li se­

ring el ler dob belt fra drag for un der­

skud det, selv om mor sel ska pet gis rett til fra drag for kon sern bi dra get. Selv om hel ler ikke den ne si tua sjo nen ble be rørt i Holmen, an tar vi at mor sel ska­

pet må kun ne kre ve fra drag for un der­

skud det i en slik si tua sjon. En an nen sak er at mor sel ska pet for mo dent lig vil ha be vis byr den for at det fak tisk er umu lig for hol ding sel ska pet å opp nå ef fek tivt fra drag for un der skud det.

Be tyd nin gen av at kon ser net ikke har fore tatt et skat te mo ti vert valg av gi ver land

Et yt ter li ge re spørs mål er om det har noen be tyd ning at kon ser nets valg av gi ver stat ikke er skat te mo ti vert. Sett f.

eks. at mor sel ska pet skatt leg ges med 20 % sats, at hol ding sel ska pet skatt leg­

ges med 35 % sats, og at kon ser net li ke­

vel vel ger å kre ve fra drag for un der­

skud det i mor sel skaps sta ten. I en slik si tua sjon kan ikke hen sy net til å av ver ge

skat te sats op ti ma li se ring be grun ne at mor sel ska pet skal være av skå ret fra å gis un der skudds fra drag. Der imot vil ri si­

ko en for dob belt fra drag for un der­

skud det også gjø re seg gjel den de i den­

ne si tua sjo nen. Hel ler ikke den ne si tua­

sjo nen ble eks pli sitt vur dert i Holmen, og det kan nep pe an s es en de lig av klart om hen sy net til å av ver ge dob belt fra­

drag – uav hen gig av om kon ser net fak­

tisk opp når dob belt fra drag el ler ikke – er til strek ke lig til å be grun ne at mor sel­

ska pet skal være av skå ret fra å kre ve un der skudds fra drag.

Sce na rio 2: Holding etab lert i sam me EØS-stat som un der skudds sel skap Som nevnt var hol ding sel ska pet og un der skudds sel ska pet hjem me hø ren de i sam me stat i Holmen, dvs. i Spa nia. I det te ly set frem står EU­dom sto lens ut ta lel ser i ana ly sen av det før s te scena­

riet som obiter dic ta (dvs. ut ta lel ser som ikke har be tyd ning for re sul ta tet i sa ken, og som der for til leg ges be gren set vekt). EU­dom sto len kon klu der te med at kra vet om di rek te ei er skap var upro­

por sjo nalt i det and re scenariet,¹⁵ idet kon ser net ikke gis mu lig het til skat te­

sats op ti ma li se ring el ler dob belt fra drag for un der skud det, selv om mor sel ska pet gis rett til fra drag for kon sern bi dra get i en slik si tua sjon (av snitt 31 og 32):

«31. Under sådanne omstændigheder er risikoen for, at koncernen optimerer sin skattebelastning ved at vælge, i hvilken medlemsstat den modregner underskuddene, og risikoen for, at underskuddene fradrages flere gange af flere medlemsstater, af samme art som den risiko, Domstolen konstaterede i Marks & Spencer­dommens præmis 45­52.

32. Det er således uforholdsmæssigt for en medlemsstat at opstille en betingelse om direkte ejerskab som den i hovedsagen omhandlede, når de betingelser, der er anført i Marks

& Spencer­dommens præmis 55, er opfyldt.»

15 Generaladvokaten innstilte her på motsatt løsning, se forslag til avgjørelse i sak C­608/17, Holmen, avsnitt 80.

EU­domstolens og generaladvokatens vurderinger avvek også fra hverandre på flere andre punkter i Holmen.

Saken er sånn sett et godt eksempel på at man skal være varsom med å innfortolke generaladvokatens vurderinger i EU­domstolens dom.

Der som un der skud det er en de lig, jf.

Marks & Spen cer av snitt 55 og hol­

ding sel ska pet og un der skudds sel ska pet er etab lert i sam me EØS­stat, må mor­

sel ska pet alt så gis fra drag for un der­

skud det for at det ikke skal fore lig ge brudd på etab le rings fri he ten.¹⁶ I og med at det te var si tua sjo nen i Holmen, var Sveriges vil kår om di rek te ei er skap i strid med etab le rings ret ten i den kon kre te sa ken.

Sce na rio 3: Hol ding sel skap etab lert uten for EØS

Et sce na rio som ikke ble be rørt i Hol­

men var den si tua sjo nen at hol ding sel­

ska pet er hjem me hø ren de uten for EØS.

Sett at mor sel ska pet er svensk, hol ding­

sel ska pet er etab lert i Ca na da og un der­

skudds sel ska pet er etab lert i Spa nia.

Kan mor sel ska pet kre ve fra drag for un der skud det i sin hjem stat i en slik si tua sjon? Et ter vårt syn er det fle re for hold som trek ker i den ret ning. Hen­

sy net til en ba lan sert for de ling av be skat nings ret ten mel lom EØS­sta te ne kan ikke be grun ne at mor sel ska pet av skjæ res fra å kre ve fra drag her, idet al ter na ti vet vil være å kre ve fra dra get i en stat uten for EØS. Kon ser net vil alt så ikke gis mu lig het til skat te sats op ti ma li­

se ring mel lom uli ke EØS­sta ter ved å gis rett til å kre ve fra drag i mor sel skaps­

sta ten i en slik si tua sjon. For det and re kan ikke kon ser net på be ro pe EØS­ret­

ten for å opp nå un der skudds fra drag i tred je sta ten (Ca na da) i det te til fel let.

Rik tig nok kan det også i det te til fel le være ri si ko for at kon ser net opp når dob belt fra drag for un der skud det der­

som mor sel ska pet gis rett til fra drag.

Det er imid ler tid nep pe gitt at hol­

dingstaten vil ha så ge ne rø se reg ler, at hol ding sel ska pet gis fra drag for un der­

skudd på dratt av et uten landsk dat ter­

sel skap, til tross for at holdingstaten ikke er fol ke retts lig for plik tet til det te (i med hold av EØS­ret ten). Vi de re er det ikke gitt at EU­dom sto len vil be døm me dob belt fra drag i en EØS­

stat og en tred je stat, på sam me måte

16 I Høringsnotatet (s. 17) foreslår Finansdepartementet å avgrense reglene om grenseoverskridende konsernbidrag i samsvar med dette, se forslag til ny sktl. § 10­5 (2) siste punktum («Fradrag for konsernbidrag etter denne paragra­

fen gis ikke dersom morselskapet eier datterselskapet gjennom selskap mv. som er hjemmehørende i en annen utenlandsk stat enn datterselskapet»).

som at un der skud det kom mer til fra­

drag to gan ger inn ad i EØS.

Et ter vårt syn er det der for nær lig­

gen de å kon klu de re med at mor sel ska­

pet må kun ne kre ve un der skudds fra­

drag i en si tua sjon hvor hol ding sel ska­

pet er hjem me hø ren de i en tred je stat.

Det må li ke vel med gis at EU­dom sto­

len ikke vur der te det te sce na rio et i Holmen, idet dom sto len kun had de for øye si tua sjo ner hvor både hol ding sel­

ska pet og un der skudds sel ska pet var etab lert i en EU­med lems stat. Noe pre ju di kat for den ne løs nin gen er det der for ikke i dom men i Holmen.

Begrensinger for un der skudds ut nyt tel se i un der skudds sta tens in tern rett Pro blem stil lin gen

I sine dom mer i Holmen¹⁷ og Memira¹⁸ tok EU­dom sto len også stil ling til be tyd nin gen av sær skil te be grens nin ger i ad gan gen til å ut nyt te un der skud det i underskuddsstatens in tern rett. Be grens­

nin ge ne had de føl gen de ka rak ter:

• Holmen: Det svenske mor sel ska pet (Holmen) øns ket å lik vi de re sin ak ti vi tet i Spa nia, her un der det dat­

ter dat ter sel ska pet som had de gått med un der skudd (til sam men EUR 140 mil li o ner). Dat ter sel ska pe ne i Spa nia inn gikk i et spansk skatte­

kon sern, hvor det i ut gangs punk tet var full ad gang til re sul tat ut jev ning.

Det gjaldt imid ler tid vis se be grens­

nin ger (av snitt 6–9). Den be grens­

nin gen som var i fo kus i sa ken, var at un der skudds sel ska pets un der­

skudd bare kun ne be nyt tes av un der skudds sel ska pet selv i lik vi da­

sjons året, og så le des ikke kun ne over fø res til and re sel ska per i skatte kon ser net.

• Memira: Det svenske mor sel ska pet Memira Holding AB («Memira») had de et tysk dat ter sel skap som had de gått med un der skudd i en år rek ke og som ikke len ger var ak tivt. Memira øns ket som føl ge av det te å fu sjo ne re dat ter sel ska pet inn i mor sel ska pet gjen nom en gren se over skri den de fu sjon. Tysk

17 Sak C­608/17, Holmen.

18 Sak C­607/17, Memira.

in tern rett til lot imid ler tid ikke over fø ring av un der skudd mel lom to fu sjo ne ren de sel ska per.

Spørs må let var om be grens nin ge ne i ad gan gen til å ut nyt te un der skud det som så dan in ne bar at un der skud de ne i hen holds vis Tysk land og Spa nia kva li­

fi ser te som «en de li ge» i fi nal loss­unn­

ta kets for stand, jf. Marks & Spen cer av snitt 55. EU­dom sto lens ana ly ser i de to dom me ne er i all ho ved sak pa ral­

lel le. Vi vil der for i ut gangs punk tet be gren se oss til å vise til Holmen­dom­

men, men vi vil li ke vel set te inn re fe­

ran ser til Memira­dom men hvor det te frem står som ade kvat.

In tern retts li ge be grens nin ger gjør ikke un der skud det «en de lig»

I Holmen slo EU­dom sto len raskt fast at be grens nin ger i ad gan gen til å ut nyt te un der skud det i underskuddstatens in tern rett ikke i seg selv fø rer til at un der skud det kva li fi se rer som «en de lig»:

«(…) den blot te omstændighed, at lov giv nin gen i datterselskabsstaten ikke gi ver mulighed for at over fø re underskud i likvidationsåret, [er]

føl ge lig ikke i sig selv tilstrækkelig til at betragte datterselskabets el ler datterdatterselskabets underskud som en de li ge (…).»¹⁹

Det må alt så noe mer til enn at det retts lig sett ikke er mu lig å over fø re over skud det til en tred je part i lik vi da­

sjons året, el ler at det fore lig ger and re sær skil te begrensinger i ut nyt tel ses ad­

gan gen i underskuddstatens in tern rett.

Mor sel ska pet må over fø re un der- skudds sel ska pet til en tred je part Un der skud det er ikke «en de lig» hvis un der skudds sel ska pet kan over fø res til tred je part

Over fø ring til nær stå en de tred je part

EU­dom sto len gikk så vi de re til å vur­

de re hva som måt te til for at un der­

skud det li ke vel skul le kva li fi se re som en de lig. I den ne ana ly sen fo ku ser te dom sto len sær lig på mu lig he ten for å over fø re un der skudds sel ska pet til en tred je part,²⁰ og ut tal te så le des føl gen de:

19 Sak C­608/17, Holmen, avsnitt 39.

20 Jf. sak C­446/03, Marks & Spencer, avsnitt 55, hvor EU­domstolen uttalte at morselskapet må dokumentere at det «ikke er mulighed for at tage hensyn til det udenland­

«(…) i en sit u a tion som den, der overvejes af Holmen, kan underskud – også selv om det skul le vise sig, at alle de øv ri ge tilfælde, som er opregnet i Marks

& Spen cer­dom mens præmis 55, hvor det ikke er muligt at tage hen­

syn til un der skud de ne, fore lig ger – dog ikke an s es for en de li ge, hvis det fortsat er muligt at an ven de dis se underskud øko no misk ved at over fø re dem [dvs. un der skud- de ne] til tred je part inden

likvidationens afslutning.»²¹ (Ut he vet her)

Tatt på or det til si er ut ta lel sen at mor­

sel ska pet (even tu elt dat ter sel ska pet) må for sø ke å over fø re sel ve skat te po si­

sjo nen – dvs. un der skud de ne som så dan – til en tred je part. Der som

«tred je part» her for stås som et sel skap i sam me skatte kon sern som un der­

skudds sel ska pet,²² er ut ta lel sen for så vidt upro ble ma tisk. Inn ad i et skatte­

kon sern vil jo over skudd og un der­

skudd kun ne over fø res mel lom kon­

sern sel ska pe ne.

Over fø ring til uav hen gig tred je part

Der som «tred je part» der imot for stås som et uav hen gig sel skap (som ver ken er i kon sern el ler skatte kon sern med un der skudds sel ska pet) er det van ske li­

ge re å for stå hva dom sto len har i tan­

ke ne. I f.eks. norsk skat te rett er det som den kla re ho ved re gel ikke mu lig å over fø re skat te po si sjo ner fra en skatt­

yter til en an nen.²³ Uten å ha un der­

søkt det te nær me re, ville det over ras ke oss om ho ved re ge len var en an nen i de fles te and re EØS­sta ter. Det te kan til si

ske datterselskabs underskud i dettes hjemstat i forbindelse med senere skatteår enten af selskabet selv eller af en tredjepart, bl.a. i tilfælde af overdragelse af dattersel- skabet til denne» (uthevet her)). EU­domstolene tok utgangspunkt i dette i sin vurdering, se sak C­608/17, Holmen, avsnitt 36 og sak C­608/17, Memira, avsnitt 24.

21 Sak C­608/17, Holmen, avsnitt 37. Se også sak C­608/17, Memira, avsnitt 25 («I en situation som den, der overvejes af Memira, kan underskud – også selv om det skulle vise sig, at alle de øvrige tilfælde, som er opregnet i Marks & Spencer­dommens præmis 55, hvor det ikke er muligt at tage hensyn til underskuddene, foreligger – dog ikke anses for endelige, hvis det fortsat er muligt at anvende disse underskud økonomisk ved at overføre dem til tredje­

part»).

22 I denne retning, se forslag til avgjørelse i sak C­608/17, Holmen, avsnitt 86.

23 Se f.eks. Zimmer, Lærebok i skatterett (8. utgave, 2018), s. 121 («En konsekvens av hovedregelen om at de vilkår som en skatteregel oppstiller, må være oppfylt hos vedkommende skattyter, er at skatteposisjoner ikke uten særskilt holdepunkt kan overføres fra ett skattesubjekt til et annet»).

at ut ta lel sen ikke kan tas helt på or det.

EU­dom sto lens eks em pli fi se ring av hvor dan den ak tu el le over fø rin gen skal skje trek ker i sam me ret ning:

«Det kan nem lig, så le des som ge ne ral­

ad vo ka ten har an ført i punkt 57­63 i for slaget til afgørelse, ikke uden vi de re udelukkes, at en tred je part skattemæssigt kan tage hen syn til datterselskabets underskud i sidstnævntes hjem stat, f.eks. som føl ge af en over dra gel se af datterselskabet til en pris, som indbefatter værdien af den skattemæssige for del, som ret ten til for frem ti den at fradrage underskud repræsenterer.»²⁴ (Ut he vet her)

Vi an tar der for at det må være til strek­

ke lig at mor sel ska pet fø rer be vis for at det ikke var mu lig å over fø re un der­

skudds sel ska pet (i mot set ning til selve un der skud det) på slike vil kår som skis­

sert av EU­dom sto len til en uav hen gig tred je part. Un der skud det vil så le des kun ne kva li fi se re som en de lig selv om ikke mor sel ska pet do ku men te rer at det er umu lig å over fø re sel ve skat te po si­

sjo nen til en uav hen gig tred je part (f.eks. for di underskuddstaten ikke til la ter over fø ring av skat te po si sjo ner).

Ut fal let av mor sel ska pets salgs for søk Mor sel ska pet fin ner en kjø per som er vil lig til å be ta le for un der skud det

Der som mor sel ska pet sel ger un der­

skudds sel ska pet til en tred je part for en pris som fullt ut hensyntar skat te ver­

di en av un der skud det, må det leg ges til grunn at un der skud det ikke kva li fi se rer som en de lig. I så fall vil jo mor sel ska pet ha godt gjort at det er mu lig å «udnytte dis se underskud ved, bl.a. gennem en over dra gel se, at sør ge for, at en tred je­

part kan tage hen syn til dem i for bin­

del se med se ne re skat te år».²⁵ Så len ge mor sel ska pet opp når en pris som fullt ut tar hen syn til skat te ver di en av un der­

skud det, er det for mo dent lig ir re le vant om tred je par ten fak tisk opp når fra drag for un der skud det el ler ikke.

24 Sak C­608/17, Holmen, avsnitt 38. Se også sak C­608/17, Memira, avsnitt 26.

25 Se C­608/17, Holmen, avsnitt 40 og sak C­608/17, Memira, avsnitt 28.

I et slikt til fel le vil mor sel ska pet rik tig­

nok ikke få fra drag for un der skud det som så dan. Mor sel ska pet vil der imot få ut be talt skat te ver di en av un der skud­

det som en del av kjø pe sum men. Den de len av kjø pe sum men som er be ta ling for un der skud det, vil imid ler tid kun ne øke en skat te plik tig ge vinst. Mor sel­

ska pet må i så fall gi fra seg en del av un der skud dets skat te ver di i form av en ge vinst skatt. For mo dent lig må

EU­dom sto len for stås slik at det te li ke vel ikke med fø rer at noen del av un der skud det kva li fi se rer som en de lig.

Mor sel ska pet fin ner en kjø per, men den ne er ikke vil lig til å be ta le for un der skud det Un der skud det i ut gangs punk tet «en de lig»

Der som mor sel ska pet sel ger un der­

skudds sel ska pet til en tred je part for en pris som ikke tar hen syn til skat te ver­

di en av un der skud det, må det i ut gangs punk tet leg ges til grunn at un der skud det kva li fi se rer som en de lig. I så fall vil ver ken mor sel ska pet selv el ler noen av dets dat ter sel ska per opp nå fra­

drag for un der skud det (el ler for øv rig få gle den av un der skud dets skat te ver di), og un der skud det vil der for frem stå som en de lig.²⁶ Det vil være til fel le uav hen gig av om tred je par ten rent fak tisk opp når fra drag for un der skud det (uten å ha be talt for det), idet det te fra dra get jo ikke vil kom me mor sel ska pet til gode.

Tred je part ikke i po si sjon til å ut nyt te un der skudd

Et spørs mål er imid ler tid om det har noen be tyd ning hvor for tred je par ten ikke er vil lig til å be ta le for un der skud det. Én grunn kan være at tred je par ten ikke er i po si sjon til å ut nyt te un der skud det, f.

eks. for di tred je par ten selv har sto re frem før ba re un der skudd. I så fall an tar vi at det må være klart at ta pet kva li fi se rer som en de lig for mor sel ska pet.

Han del med un der skudd ikke til latt i un der skudds sta ten

En an nen grunn til at tred je par ten ikke er vil lig til å be ta le for un der skud­

26 Smnl. HR­2019­140­A, Yara, avsnitt 99 («Ved å avhende selskapet ville Yara kunne utnytte skatteposisjonene i selska­

pet. Det er ubestridt at en eventuell kjøper av selskapet ville ha beholdt skatteposisjonene. At tredjemann eventuelt ville betalt mindre for disse skatteposisjonene enn det som tilsvarer konsernets vurdering av verdien av posisjonene ved et innmatsalg, kan ikke ha betydning for den rettslige vurderingen» (Uthevet her)).

det, kan være at un der skudds sta ten ikke til la ter han del med un der skudd og un der skudds sel ska per. Der som un der skud det bort fal ler ved et slikt ei er skif te, vil ikke kjø per være vil lig til å be ta le for det. I Norge vil sktl.

§ 14­90²⁷ som ho ved re gel med fø re bort fall av un der skudd ved over dra gel­

ser av un der skudds sel ska per med li ten ak ti vi tet mv. Be stem mel sen fast slår at der som et sel skap har et frem før bart un der skudd og det er sann syn lig at ut nyt tel se av den ne skat te po si sjo nen er det over vei en de mo ti vet for trans ak sjo­

nen, skal skat te po si sjo nen falle bort.

Rik tig nok vil den mang len de mu lig he­

ten til å få be talt for un der skud det her være en kon se kvens av skat te reg le ne i underskuddstaten. EU­dom sto len har an tatt at be grens nin ger i ad gan gen til å ut nyt te un der skud det som føl ger av underskuddstatens in tern rett ikke som så dan kan med fø re at un der skud det kva li fi se rer som en de lig, jf. punk tet In tern retts li ge be grens nin ger gjør ikke un der skud det «en de lig» oven for.

Be grens nin ger som skal hind re mis bruk står i en sær stil ling

Be grens nin ger som har til for mål å for­

hind re om gå el se og mis bruk, står imid­

ler tid et ter vårt syn i en sær stil ling. For det før s te er an ven del ses om rå det til fi nal loss­unn ta ket nett opp av gren set for å hind re mis bruk. Det ville da være noe pa ra dok salt om EU­ og EØS­ret ten skul le kre ve at skatt yter ne gjen nom fø rer skat te mo ti verte trans ak sjo ner i den hen sikt å do ku men te re at vil kå re ne for å an ven de fi nal loss­unn ta ket er opp­

fylt. For det and re in ne hol der EUs

«Anti Tax Avoid ance Di rec tive»²⁸ en ge ne rell om gå el ses re gel i ar tik kel 6, som har til hen sikt å mot vir ke skat te mo ti­

ver te trans ak sjo ner:

«1. Ved be reg ning af

selskabsskattetilsvaret ser en med­

lems stat bort fra ar ran ge men ter el ler se ri er af ar ran ge men ter, der er til ret te lagt med det ho ved for mål, el ler der som et af ho ved for må le ne har, at opnå en skat te for del, som vir ker mod for må let og hensigten med gældende skatteret, og som

27 Sktl. § 14­90 er foreslått flyttet til sktl. § 13­3.

28 Rådsdirektiv (EU) 2016/1164 av 12. juli 2016.

ikke er re el le un der hen syn ta gen til alle re le van te fak tis ke for hold og omstændigheder. Et ar ran ge ment kan om fat te fle re trin el ler dele.

2. Med hen syn til stk. 1 betragtes ar ran ge men ter el ler se ri er af ar ran­

ge men ter som væ ren de ikke re el le, i det om fang de ikke er til ret te lagt af velbegrundede kommercielle årsager, der afspejler den øko no­

mis ke virkelighed.»

Uten å ha ana ly sert spørs må let i de talj, an tar vi at salg av tom me el ler til nær­

met tom me²⁹ un der skudds sel ska per står i fa re so nen for å kun ne ram mes av den ne be stem mel sen. Det ville være tem me lig pa ra dok salt om EU­ og EØS­ret ten skul le kre ve at skatt yter ne gjen nom fø rer skat te mo ti ver te trans ak­

sjo ner som står i fare for å ram mes av den ne be stem mel sen i den hen sikt å do ku men te re at vil kå re ne for å an ven de fi nal loss­unn ta ket er opp fylt.

I sum an tar vi der for at un der skud det vil frem stå som en de lig, selv om grun­

nen til at tred je par ten ikke er vil lig til å be ta le for un der skud det er at under­

skuddstaten ikke til la ter han del med un der skudd og un der skudds sel ska per.

Har tred je par ten be talt for un der skud det?

I prak sis kan det opp stå spørs mål om tred je par ten rent fak tisk har be talt for un der skud det el ler ikke. Der som det te ikke frem går av salgs av ta len, må det te for mo dent lig av gjø res ba sert på å verd­

set te underskuddelskapets øv ri ge ei en­

de ler og for plik tel ser, og sam men hol de den ne ver di en med den to ta le kjø pe­

sum men.

Del vis be ta ling for un der skud det

En ikke uprak tisk si tua sjon er at kjø per bare er vil lig til å be ta le en an del av un der skud dets skat te ver di, f.eks. 30 % av ver di en. I et slikt til fel le lar det seg hev de at den de len av un der skud det mor sel ska pet ikke opp nåd de be ta ling for, kva li fi se rer som et en de lig tap.

EU­dom sto len tok imid ler tid ikke stil­

ling til det te spørs må let. Høy es te rett sy nes imid ler tid å være av den opp fat­

ning at in gen de ler av un der skud det kan

29 For at det overhodet skal være spørsmål om å anvende final­loss undertaket er det normalt en forutsetning at underskuddsselskapet har svært begrenset eller ingen aktivitet.

an s es som «en de lig» i en slik si tua sjon. I et obiter dic tum i Yara­sa ken an tok så le­

des Høy es te rett at det for hold «[a]t tred­

je mann even tu elt ville be talt mind re for dis se skat te po si sjo ne ne [un der skud det]

enn det som til sva rer kon ser nets vur de­

ring av ver di en av po si sjo ne ne ved et inn mat salg, kan ikke ha be tyd ning for den retts li ge vur de rin gen».³⁰ Hvor vidt Høy es te rett byg get på en kor rekt for stå­

el se av EØS­ret ten på det te punk tet, er imid ler tid ikke av klart.

Mor sel ska pet fin ner in gen kjø pe re

Un der skud det kva li fi se rer som «en de lig»

Ut fal let av salgs for søket kan na tur lig­

vis også være at mor sel ska pet ikke fin­

ner noen tred je par ter som er vil li ge til å kjøpe un der skudds sel ska pet. Det te er for mo dent lig ikke noen uprak tisk si tua sjon. For at det over ho det skal være tale om å an ven de fi nal loss­unn­

ta ket, er det tross alt en for ut set ning at det er svært li ten el ler in gen ak ti vi tet i un der skudds sel ska pet. Underskudds­

selskapet vil der for ofte ikke være noe at trak tivt kjøps ob jekt (sett bort fra skat te ver di en av un der skud det).

Der som mor sel ska pet do ku men te rer at det ikke er mu lig å finne noen tred je­

par ter som er vil li ge til å kjøpe un der­

skudds sel ska pet, vil un der skud det kva li­

fi se re som en de lig, og mor sel ska pet må inn røm mes fra drag for un der skud det:

«42 (…) restriktioner, uanset hvil ke, for over før sel af underskud, der føl ger af lov giv nin gen i

datterselskabets hjem stat, er ikke afgørende, så længe moderselskabet ikke har godt gjort, at det ikke er umuligt for en tred je part at an ven de un der skud de ne, bl.a. efter en over dra gel se, hvor pri sen indbefatter un der skud de nes skattemæssige værdi.’

43 Så fremt det te godtgøres, og så fremt de øv ri ge be tin gel ser, der er an ført i Marks & Spen cer­dom mens præmis 55, i øvrigt er opfyldt, har skattemyndighederne pligt til at fast slå, at et ikke-hjem me hø- ren de datterselskabs underskud er en de li ge, og at det som føl ge heraf er uforholdsmæssigt ikke at give moderselskabet mulighed

30 HR­2019­140­A, Yara, avsnitt 99.

for hos sig at tage hen syn til dis se underskud.»³¹ (Ut he vet her)

Hvor dan be vi se at in gen vil kjøpe un der skudds sel ska pet?

EU­dom sto len på leg ger mor sel ska pet be vis byr den for at det ikke var mu lig å over fø re un der skudds sel ska pet til en tred je part.³² EU­dom sto len gir imid ler­

tid in gen vei led ning mht. hvor dan mor­

sel ska pet skal do ku men te re at det ikke var mu lig å finne noen kjø pe re.³³ For mo­

dent lig må mor sel ska pet do ku men te re at det har gjort kon kre te for søk på å sel ge un der skudds sel ska pet. På hvil ken måte mor sel ska pet må ha for søkt å sel ge underskuddelskapet og hvor len ge mor­

sel ska pet må for sø ke uten å lyk kes, er imid ler tid høyst uklart. Ge ne relt er det, på sam me måte som å do ku men te re at et fe no men (ju le nis sen?) ikke ek si ste rer, van ske lig å do ku men te re at en kon kret dis po si sjon ikke er mu lig å gjen nom fø re.

Det te til si er at dom sto le ne ikke bør stil le urea lis tis ke be vis krav, men bør til pas se be vis kra ve ne til hva som er mu lig å opp­

fyl le, her un der slik at det ikke stil les uri­

me lig høye krav til hvil ke frem støt skatt­

yter ne må fore ta for å for sø ke å sel ge un der skudds sel ska per.

Av slut ten de merk na der

EU­dom sto lens dom mer i Holmen³⁴ og Memira³⁵ bi drar til en yt ter li ge re inn­

snev ring av an ven del ses om rå det til fi nal loss­unn ta ket. Ved ana ly sen av sa kens spørs mål tok EU­dom sto len ut gangs punkt i de all men ne hen syn som kan be grun ne re strik sjo ner for ad gan gen til gren se over skri den de re sul tat ut jev ning inn ad i EØS (se punk tet For skjells be hand ling oven for).

I den grad en inn snev ring av fi nal loss­

unn ta ket er nød ven dig for å iva re ta dis se hen syn, kon klu de rer EU­dom­

sto len med at unn ta ket må inn snev res.

Det te er i og for seg en nyt tig ret te snor

31 Sak C­608/17, Holmen, avsnitt 42 og 43. Se også sak C­607/17, Memira, avsnitt 30 og 31.

32 Sak C­608/17, Holmen, avsnitt 39 («medmindre Holmen kan godtgøre (…)») og sak C­607/17, Memira, avsnitt 27 («medmindre Memira kan godtgøre (…)»).

33 For Høyesteretts vurdering av hvordan dette kan og skal dokumenteres, se HR­2019­140­A, Yara, avsnitt 108 flg., hvor Høyesterett blant annet innvender at «[d]et er ikke fremlagt opplysninger om salgsfremstøt av noen art eller overslag over verdien av selskapet ved salg til tredje­

mann».

34 Sak C­608/17, Holmen.

35 Sak C­607/17, Memira.

for vur de rin gen av nye spørs mål som EU­dom sto len og EFTA­dom sto len frem de les ikke har tatt stil ling til.

En rek ke spørs mål knyt tet til fi nal loss­

unn ta kets an ven del ses om rå de er li ke vel frem de les ube svart, hvil ket il lust re res av de man ge spørs må le ne vi har reist i vår ar tik kel, men som ikke ble be svart i Holmen og Memira. At dom sto len ikke be sva rer spørs mål som ikke opp stod i de kon kre te sa ke ne, er det i ut gangs­

punk tet lite å inn ven de mot.

Dom sto len unn la ter imid ler tid også å av kla re spørs mål som lig ger in nen for de ho ved spørs må le ne den tok stil ling til.

Det te gjel der sær lig kra ve ne til hvor dan mor sel ska pet skal do ku men te re at det ikke ville være mu lig å over fø re un der­

skudds sel ska pet til en tred je part (som er vil lig til å be ta le for skat te ver di en av un der skud det). Her er det klart be hov for yt ter li ge re vei led ning fra dom sto len.

EU­dom sto lens ana ly se av be tyd nin gen av begrensinger i ad gan gen til å ut nyt te un der skud det i underskuddstatens in tern rett (se punk tet Begrensinger for un der skudds ut nyt tel se i un der skudds­

sta tens in tern rett oven for) er dess uten uklar på man ge punk ter. Vi sit ter med et inn trykk av at ana ly sen er fore tatt av per so ner som først og fremst er eks per­

ter i EU­rett, uten dyb de kunn skap i skat te rett.

Gitt det snev re an ven del ses om rå det fi nal loss­unn ta ket et ter hvert har fått og alle tvis te ne som opp står for å av kla re (det snev re) an ven del ses om rå det i de talj, kan man stil le spørs mål ved om det for alle par ter had de vært like hen­

sikts mes sig at etab le rings ret ten ald ri til lot gren se over skri den de re sul tat ut jev­

ning inn ad i EØS. EU­dom sto len har imid ler tid kon se kvent fast holdt at unn­

ta ket frem de les gjel der. Med mind re EU­dom sto len (mot all for mod ning) skul le re ver se re den retts prak si sen som fast slår det te, er det du ket for sta dig nye tvis ter om de man ge spørs må le ne som frem de les er ube svart på det te om rå det.