Vedlegg fra Meteorologisk Institutt (11.65Mb)

M . !. S kj e m a n r . 91, 0

DET NORSKE

METEOROLOGISKE INSTITUTT

BLINDERN 21. juli 1970.

MET.INST.AKT NR.

31

JOURNAL NR.

7737 /70 TWJ/rl

Ved sva.r bee oppgitt s& vel dette ·breva journalnummer aom de plffrte initialer.

TELEGRAMADRESSE: METEOROLOGEN, OSLO 3

TELEFON 60 50 90 POSTGIRO NR. 52 60

Aktieselskabet Hafslund Postboks 5010 Mj.

Oslo 3.

Klimadata til vurd en av av

fra AS Hafslunds ftverk v

i Vestfold.

Brev hit av 17. januar 1968, 12. desember 1969 og 10. juni 1970.

Vedlagt oversendes 2 eksemplarer av "Klimadata til vurderin avs en av av asser o sot fra AS afslunds !an- lagte varme raftverk ved lagentanfen i Vestfold. Utredmin- gen er utarbeidet på overtid og be øper seg til kr. 11.594.78.

Regning på arbeidet vedlegges og beløpet bes sendt Meteorologisk Institutt.

Det er en forutsetning at utredningen i sin helhet vedlegges

NIW's utredning og at Meteorologisk Institutt får oversendt

en kopi av den.

For direktøren

----

"-J7- ^{IJVJ. ~}

P. Thrane

f ^r

<«: _Th ^~fuæ. _. ^fJfa--u~ _essen

sot fra A/S Hafslunds planlagte varmekraftverk ved Slagentangen i Vestfold.

Spredningen av avgasser og sotpartikler fra en røyk- kilde er i det vesentlige bestemt av luftens vertikal- stabilitet og vindforholdene der utslippene finner sted.

Dessuten er tåke- og nedbØrhyppigheten til en viss grad bestemmende for mengdene av H2 S04 som S02 -utslippene resulterer 1. Likeså betyr nedbørmengdene og nedbØrfre- kvensen meget for utvaskingen av luftforurensningene. I denne utredningen er det derfor så langt det foreliggen- de observasjonsmateriale har tillatt det, forsøkt å legge fram klimadata til belysning av de ovennevnte meteorolo- giske elementer.

1. Generelle bemerkninger om makroklimaet i ytre Oslo- fjord. I tabell 1 er gitt en del data til belysning av lokal- og makroklimaet 1 ytre Oslofjord i de enkelte måneder i normalperioden 1931-60. Det som særpreger klimaet i dette område er dets monsunale karakter om vinteren med kalde nord-nordostlige vinder over en varm fjord. Om sommeren er syd-sydvestlige, milde vinder over en relativt kald fjord fremherskende.

Disse sydvestlige vinder intensiveres dessuten om

dagen p.g.av solgangsvinden som kan bli temmelig sterk i løpet av ettermiddagen og kvelden.

Normalt er overflatevannet i Oslofjorden varmere enn luften over sjøen hele døgnet i vinterhalvåret. Ut- over våren og midtsommers derimot, er lufttemperaturen midt på dagen vanligvis noe høyere enn overflatetempe- raturen 1 vannet. I vinterhalvåret motvirker følgelig det varme overflatevannet i fjorden dannelse av in- versjoner 1 kyststrøkene i ytre Oslofjord.

I kalde vintrer når fjorden er helt eller delvis is-

lagt 1 lengere tid, er forholdene anderledes. Dens

- 2 -

overflate virker da tilnærmet som snødekket mark med sterk utstråling og avkjØling av de nederste luft-

lagene. Slike strenge isvintre forekom f.eks. i 1239/40, 1941/42, 1946/47, 1962/63, 1965/66 og 1969/70 og rørte til betraktelig Øking i inversjonshyppigheten over fjorden og distriktene omkring så lenge islegningen varte.

Den meste nedbøren i områdene på begge sider av Oslo- fjorden faller fra juni til desember og beløper seg til ca. 790 mm i året. Vanligvis faller det noe sne allerede fra slutten av oktober, men det er først ut i desember at den blir liggende lengere tid av gangen og selv i tiden januar-mars er markene ikke alltid helt snedekte og mot slutten av april er den vanlig- vis helt forsvunnet.

Vinteren varer normalt (1931/60) fra 4.XII til 18.III

Våren

^{II II II}

19.III

^II

12.v

Vekstperioden "

^II

^22.IV

^II

^21.x

Sommeren varer

^II

" ^13.v

^II

^27.IX

Høsten

^{II II II}

28.IX " ^3.XII

Fyringsperioden

^{II II}

21.IX

^II

8.v 2. Luftens vertikal-stabilitet over Slagentangen-området.

2.1 Observasjonsmaterialet: Da Meteorologisk institutt fikk i oppdrag å vurdere stabilitetsforholdene over Slagen- tangen-området, forelå bare de aerologiske observasjo- ner som fra tid til annen ble utført ved det meteorolo- giske observatoriet på As (H = 95 m, f = 59°40',

>- ⁼ 10°46') i årene 1932-39. Dette materialet gir bl.a.

temperaturen ved bakken(: 95 m.o.h.), samt i 500 gdm og 1000 gdm, og fordeler seg med 46 oppstigninger på sommerhalvåret (mai-oktober) og fil på vinterhaivåret

(nov-april), hvorav de alLer fleste ~bservasjoner er tatt kl. 08.

Materialet er fØlgelig meget lite og refererer seg

hovedsakelig til "godværsituasjoner" da bæreballongen

kunne følges med teodolitt. Det strekker seg imidler- tid over en 7-årsperiode og burde derfor i hvert fall kun~e gi visse holdepunkter for stabilitetsbetrakt- ninger i vinter og.sommerhalvåret. As ligger dessuten bare 3 mil NE for Horten der Meteorolpgisk institutt hadde en værstasjon (Hs = 14 m, _Cf= 59°25', )L = ^{10°~9' )}

i årene 1921-46. Temperaturen i 500 gdm og 1000 gdm over As og Horten er neppe nevneverdig forskjellige.

Sammenholdt med temperaturobservasjonene på Horten i årene 1932-39, skulle As-materialet derfor kunne tjene til A bedømme vertikalstabiliteten over Horten-Slagen- tangen distriktet også.

Til vurdering av stabilitetsforholdene i de nederste 200 mav atmosfæren over Slagentangen-Hortenområdet

ble det for A/S Hafslunds regning i dagene 10- 11 februar 1969 opprettet 2 termometerstasjoner, en på Kistegård x)

(Hs ₌ 125 m,'f ₌ 59°27,5',Å= 10°16,9') ca. 3 km SSW for Holmestrand sentrum og en p~ "Kistetoppen" eller Solums- åsen (Hs • 206 m,A = ^io

⁰

19,2') ca 500 m rett øst for Kistegård - se vedlagte kartblad 1813 IV - Holmestrand.

Stasjonen på Kistegård var utstyrt med M.I. 46 instru- menthytte, hoved,- maks- og min.termometer, hygrometer samt termo- og hygrograf. Instrumentene ble avlest dag- lig kl. 07, 13 og 19 MET. Stasjonen på Kistetoppen var utstyrt med Linke-hytte (enkeltsjalusier) hvori var plassert en termo- og hygrograf. Registrer-papirene ble skiftet en gang pr. uke samtidig med at lufttempe- raturen ble målt med slyngetermometer. Termogrammene fra Kistetoppen er blitt avlest for hver dag kl. 01, 07, 13 og 19 MET og korrigert ved hjelp av temperaturene avlest på slyngetermometeret.

Solumsåsen der stasjonen Kistetoppen var plassert er en

forholdsvis lang, smal ås i nord-syd retning. PA vest-

siden skråner det skogbevokste terrenget ganske bratt

ned mot flaten der Kistegård ligger. Et stykke vesten-

for gården går flaten over i en svak nord-sydgående

x) Kistegård= Kiste gård

l!VlrilN l·u ... i IH t'.I!

forsenkning. Som fØlge av terrengets form vil luft- temperaturen på Kistegård derfor være mere influert av strålingsforholdenes variasjon i døgnet enn på Kistetoppen og Jeløy radio. Men den omtalte forsenk- ningen 1 terrenget reduserer mulighetene for permanent oppsamling av kaldluft omkring gården.

Hverken instrumentutstyret eller stasjonsplasseringen var så ideell som en skulle villet ha det. Aller helst skulle de to termometerstasjonene ha ligget nærmere værstasjonen på Slagentangen, men der finnes ikke store nok høydeforskjeller (med bosetting). Den måten observa- sjonsprogrammet ble løst på var derfor den eneste mulige.

Et forsøk på å få måle lufttemperaturen i de 124 m høye mastene på Jeløy radio f.eks., førte ikke fram.

Som fØlge av strålingen blir lufttemperaturene målt i en Linke-hytte vanligvis noe høyere midt på dagen og noe lavere om natten enn i luften omkring. På grunn av strilingen vil også isotermflatene senkes og heves noe over en åsrygg henholdsvis vinter og sommer: En må imid- lertid kunne anta at både senkingen og hevingen er noe mindre på steder med forhold~vis meget vind slik som på Kistetoppen enn på steder med lite vind. Stort sett antas derfor temperaturene målt på Kistetoppen være noenlunde representative for forholdene i ca 200 m's høyde i den fri atmosfære over fjorden, bortsett fra i sommerhalvåret da de er for høye p.g.a. solstrålingen.

På grunn av vansker med å skaffe instrumenter kom obser-

vasjonene først i gang den 1. april 1969 og fortsatte ut

mars 1970. De var innstillet i juli 1969 p.g.a. sommer-

ferie og i mars 1970 var termografen på Kistetoppen ute

av drift i ca 23 dager, slik at det bare foreligger ob-

servasjoner fra de 6-7 første og 2-3 siste dagene i

måneden. - se tabell 2.

- 5 -

2.2 Stabilitetsforholdene over Slagentangen- og ytre Oslofjordområdet: For å vuderere frekvensen av dype bakkeinversjoner er det i tabell 3 og 4 tellet opp samhørige verdier av temperaturdifferansene

Å~ = T500 - To og ~ T;_ = T1000 - T500

over As og Horten 1 sommer- og vinterhalvåret 1

perioden 1932-39 (To= temp i stasjonshøyden). Tabell 5 viser videre frekvensen (1 % av samtlige obs.) av og den •

gjennomsnittlige temperaturgradient (i °C/100 m) i de fire typene (I-IV) av vertikalstabilitet over de samme stasjonene.

For såvidt en tør slutte noe generelt av det sparsomme materialet tabell 5 bygger på, er type I som en skulle vente, hyppigst både på As og Horten hele året. Fre- kvensen av type III og IV derimot, er liten både sommer og vinter, og avgjort mindre over Horten enn over As.

Det siste gjelder spesielt i vinterhalvåret da Horten ifølge tabell 5 har 18%, mens As har 29% av disse typene.

Perioden 1932-39 var en meget varm periode med stor hyppighet av milde, sydlige vinder over ytre Oslofjord, spesielt 1 vinterhalvåret, og noen islegning av fjorden forekom ikke 1 disse årene. Frekvensene av meget stabil skiktning (type III og IV) 1 de laveste 500 m - 1000 m er derfor muligens representative for milde vintre. Til sammenlikning kan anføres at 1 den milde vinteren 1966/67 beløp hyppigheten av inversjoner mellom Bltndern og

Tryvasshøgda 1 tiden 1. oktobe-r 1966 - 31. mars 1967,

seg til 22% mens den tilsvarende hyppigheten 1 isvinteren 1962/63 var 42%.

At As ifØlge tabell 5 har omtrent dobbelt så mange inver- sjoner opp til 500 gdm som Horten bekreftes også av andre data. Det normale (1931/60) antall dØgn med henholdsvis tåke og minimumstemperatur mindre enn -10°, er f.eks.

dobbelt så stort på As som på Horten. Likeså er antall

tilfeller av vindstille (1941/50) ca 3 ganger større på

As enn på Horten. Etter det som her er framholdt skulle det derfor ikke være helt urimelig å regne med en frek- vens av bakkeinversjoner (type III+ IV) opp til 500 gdm på noe mere enn respektive 14% og 18~ i sommer og vinter- halvåret under normale forhold over Horten-Slagentangen- området.

Til vurdering av stabilitetsforholdene i de nederste 200 mav atmosfæren over Horten- Slagentangen distriktet er utarbeidet tabell 8 og 9. Tabell 8- viser frekvensene (1 % av samtlige observasjoner) av temperaturdifferansene mellom Kistetoppen og værstasjonen Jeløy radio (Hs = ^{12 m,}

:f = 59°26', ~ ₌ 10°36') kl. 07, 13 og 19 i de enkelte måneder mellom 1. april 1969 og 31. mars 1970, bortsett fra i juli 1969.

Oslofjorden var så og si helt islagt fra ca 6. februar til ca 24. mars 1970. Forskjellen mellom luftens og over- flatevannets temperatur kl. 13 var stort $ett normal

(se tabell 6) fra august 1969 til ut i januar 1970. Men fra da av Øket den betraktelig og i februar 1970 var for- skjellen hele -7,1°.· Den tilfrosne fjorden virket meget stabiliserende på luften og dermed også sterkt inversjons- genererende i februar og mars 1970. På værstasjonene Jeløy radio og Slagentangen ble det da også 1 februar 1970 målt minimumstemperaturer helt ned 1 -25.8° og -23.8°, respek- tive. Været i juni og august 1969 var også meget stabilt og med mye klarvær. Sett på bakgrunn av is- og værfor- holdene må en derfor kunne gå ut fra at inversjonsfrekven- sen 1 de 200 nederste meterne 1 februar 1970, og muligens 1 juni 1969 representerer noe av det meste man kan vente 1 ytre Oslofjord henholdsvis 1 vinter- og sommerhalvåret.

I tabell ₉ er regnet ut frekvensene (1 %) av inversjons

( AT> 0 )- og ikke-inversjonstilfellene ( AT< ^{0 )}

kl. 07, 13 og 19, samt deres midlere og maksimale tempera-

turgradient i de enkelte måneder. Som det vil sees, er

det liten forskjell 1 inversjonsfrekvensene kl. 07, 13

og 19 fra september 1969 til og med mars 1970. Men fra

- 7 -

april til og med august 1969 er frekvensene av AT?- ^O

kl. 13 avgjort for høye og avspeiler ikke de virkelige forhold i atmosfæren.

Den store inversjonsfrekvensen (tabell 9) kl. 13 beror mest sannsynlig på at lufttemperaturene registrert i Linke-hytta på Kistetoppen er for høye p.g.a. sterk innstråling og at den lille avstanden til sjøen minker den daglige temperatursvingningen på Jeløy radio. Det samme er sikkert også tilfellet med 19-temperaturene

i juni da Linke-hytta forts~tt er solbestrålt. Strålings- , forholdene sommeren 1969 var da også særlig fine bortsett fra i mai. Men da var sjøtemperaturen ennå forholdsvis lav. Slagentangen hadde således henholdsvis 9 klare- og 4 overskyede dager i juni, mens det normale (1931/60) er respektive 2,3 og 3,3. Likeså registrerte værstasjonen på As 322 solskinnstimer, mens gjennomsnittet for årene 1961/65 bare er 248.

Ved beregningen av tabell 10 som viser hyppighetsforde- lingen av tilfeller med henholdsvis .ÅT> ^{O og} '1 T < ^O

mellom Jeløy radio og Kistetoppen i de enkelte måneder fra april 1969 - mars 1970, har en i tiden september - januar - mai benyttet middeltallet av frekvensene kl. 07 og 19. For juni og august derimot, har en bare benyttet frekvensene kl. 07. Det samme er gjort i tabell 11 som viser frekvensen i sommer- og vinterhalvåret.

Som allerede nevnt tidligere, avvek differansen mellom

luftens og sjøoverflatens temperatur (tabell 6) fra

august 1969 til ut i januar 1970 ikke nevneverdig fra

det normale (1931/60). I isfri vintre må en nok regne

med noe større inversjonshyppighet i februar og mars

enn i desember og januar. Men forskjellen er på langt

nær så stor som i tabell 9. Den store inversjonshyppig-

heten i februar og mars 1970 gir derfqr et begrep om

den store innvirkningen islegningen av fjorden har på

frekvensen av inversjonstilfeller i Slagentangen-området.

Enkelte av inversjonstilfellene i vinterhalvåret 1969/70 i tabell 11 varte bare en viss tid av døgnet, mens andre varte hele døgnet og enkelte endog flere døgn på rad.

Hyppigheten og varigheten av slike døgn og av dØgn uten inversjon vinteren 1969/70 er vist nedenfor:

Varighet 1,

Inversjon 5, Ikke inversjon: 9

2, 3, 4,

6, 1

5 2 3 5,

1

6,

1 1

7, 8 dØgn

II

2 1

^II

Av de 136 døgnene hvori det ble observert samtidig på Jeløy radio og Kistetoppen vinteren 1969/70 hadde altså bare 26 {: 19%) inversjon i alle 24 timer. I de aller fleste tilfellene fulgte bare to slike døgn etter

hverandre. Bare en gang - i februar - var det kontinuer- lig inversjon i 6 dØgn på rad. Antallet ikke-inversjons- dØgn 1 samme periode var 70 (: 51%). Også slike døgn varte for det meste bare 1 ~ 2 dager. Men i et tilfelle forekom det, som tabellen oven~or viser, 8 av dem på rad (i januar).

Til ytterligere belysning av stabilitetsforholdene i tabell 10 og 11 har en utarbeidet tabell 12a) og 12b), som viser samhørige verdier av temperaturdifferansene:

,1 ^T1 = ^{T1 - T2}

/\ T2 = ^{T3 - Tl}

kl. 07, 13 og 19 mellom Kistegård (T1) og Jeløy radio (T2) og mellom Kistetoppen (T3) og Kistegård i sommer og vinter- halvåret.

Av temperaturfordelingstypene (I-IV) i tabell 12b, er det bare type IV som ubetinget gir lavere temperatur på Jeløy radio enn på Kistetoppen. Likeledes gir type I alltid lavere temperatur på Kistetoppen enn på Jeløy radio. Det samme gjør også type II og III dersom: I 6. _{T2 '{} < ^{j Å T1} l

i type II og j Å. T2 I ^'? j ^{.6 T1 j} 1 type III. Ellers gir type II og III lavere temperatur på Jeløy enn på Kistetoppen.

Regner vi bare med observasjonene kl. 07 og 19 om vinteren

og kl. 07 om sommeren, slik som i tabell 10 og 11, finner

vi den frekvensfordelingen av type I, II, III og IV som

er vist i tabell 13, henholdsvis for tilfeller der

- 9 -

Ved vurderingen av verdiene i tabell 13 skal en huske på at temperaturene på Kistegård og Kistetoppen i visse værsituasjoner kan avvike betraktelig fra de tilsvarende verdier i den fri atmosfære. Men ser en på observasjonene hele dagen, framgår det at type I.I, som ventet, forekommer oftere enn type III.

Tabell 14 viser hvordan temperaturdifferansene mellom ){ist-et-o-ppep G_g ·Jeløy -rø~d1JO fordeler seg på de 12 hoved- vindretningene og på vindstille kl. 07 og 19 i sommer- og vinterhalvåret. I sommerhalvåret forekommer de fleste inversjonene kl. 07 ved nordlige vinder (landbrisen) og i vindstille. Klokken 19 derimot er inversjonshyppigheten størst med sørlige vinder (sjøbrisen). I vinterhalvåret opptrer de fleste inversjonene kl. 07 og 19 i kald luft fra nord og kl. 07 også ved vindstille. Kaldluften som kom utover Oslofjorden var på forhånd meget avkjølet og oftest stabilt skiktet i de laveste 200 meterne.

Inversjonshyppigheten spesielt i vinter, - men også i sommerhalvåret 1969/70 må antas å representere noe av det meste man kan vente å få over Slagentangen-området.

Ser vi bort fra de ekstreme inversjonsforhold i februar og mars 1970, var temperaturen kl. 07 på Kistetoppen 't1¢yere enn på Jeløy radlio i 22% for resten av vinter- hal våret 1969/70. Til sammenlikning kan anføres at in- versjonshyppigheten kl. 07 mellom Blindern og Tryvasshøgda i den strenge, respektive milde vinteren 1962/63 og 1966/67 utgjorde henholdsvis 42% PS 22% av alle dagene mellom

1. oktober og 31, mars. Som det vil huskes,belØp hyppig- heten av inversjoner mellom O og 500 m (tabell 5) i de spesielt milde vintrene 1932-39 seg over Horten til 18%

(type III+ IV). En inversjonsfrekvens på 22% antas derfor

være noe av det minste man bør regne med i isfri og milde

vintre over Slagentangen-distriktet.

3. Vindforholdene over Slagentangen-området.

3.1 Bakkevinden: er blitt målt på værstasjonen Slagentangen med anemometer av typen M.I. 48/250 hver dag kl. 01, 13 og 19 og redusert til 10 m's høyde over flatt lende siden 1. oktober 1961. Stasjonens beliggenhet og vindobserva- sjonene er representative for området.

Tabell 15 viser hyppigheten i 0/00 av det samlede antal-1 observasjoner (N), av vindstille (C) og av de enkelte

. '

Beaufortvindstyrkene (F) på hver av de 12 hovedvindret- ningene (DD) henholdsvis kl. 07, 13 og 19 i de enkelte måneder i perioden 1. oktober 1961 - 30. september 1969 - se også figur 1.

Tabell 16 er beregnet på grunnlag av samtlige observasjoner kl. 01, 13 og 19 i samme periode som tabell 15. Statistik- ken viser følgelig vindfordelingen og vindstyrkefordelingen på de enkelte hovedvindretningene i dagene lØp (kl. 07-19).

I sommerhalvåret får en derfor ikke med den nattlige effekten av solgangsvinden, og for å vise hvor store for- skjeller dette kan medføre i hyppighetsfordelingen på hovedvindretningene, vedlegges tabell 17. Den viser fre- kvensforskjellene mellom en statistikk beregnet av ob- servasjonene kl. 01, 07, 13 og 19 og kl. 01, 13 og 19 og refererer seg til Rygge lufthamn. Til orientering vedlegges også tabell 18 som gir et begrep om forskjellene i vindstatistikken for Ferder beregnet på grunnlag av ob- servasjonene kl. 01, 13 og 19 i årene 1931-60 og 1957-66.

3.2 Utslagene omkring horisontalvindens retning.

Til vurdering av diffusjonskoeffisientene! sprednings-

formelen ble det i mars 1969 for A/S Hafslunds regning

innkjøpt og montert en Fuess 90Z-vindmåler på Esso-

raffineriet på Slagentangen. Den er plassert på en 10 m

høy mast på toppen av en 15 m hØy, rund vanntank og vind-

målerens høyde o.h. er ca 73 m. Ca 40-50 m vest for måle-

ren er det noe granskog og terrenget der er litt høyere

så måleren rager bare 5-10 mover tretoppene. Mot nord,

- 11 -

øst og syd derimot, er terrenget lavere enn der vind- måleren står.

En var klar over at såvel vindmåleren selv, som stedet der den er plassert, ikke var tilfredsstillende. Aller helst ville en hatt en vindmåler med hurtigere omløp på registrer-trommelen så oppløsningen på anemogrammene var blitt større. Dette lot seg imidlertid ikke ordne i den tiden en hadde til rådighet. Så godt det har latt seg gjøre, har en imidlertid forsøkt å bestemme et middel av de største horisontalutslagene omkring den midlere vindretningen ved en del av klokkeslettene 07 ,. 13 og 19.

Herunder har en valgt situasjoner med forskjellig verti- kalstabilitet og midlere vindhastigheter (10 minutters midler). Vertikalstabiliteten ble herunder vurdert ut fra forskjellen i temperatur på -Kistegård og Je·løy r-adf,o

- ÅTK-J.

Det har imidlertid vist seg meget vanskelig å finne noen klar sammenheng mellom utslagenes størrelse og Ll.TK-J ved forskjellige vindhastigheter. Dette kan ha flere år- saker. Det kan skyldes mekanisk utløst turbulens. Dess- uten må en også her være klar over at temperaturen på Kiste gård ofte avviker betraktelig fra temperaturen i

125 m's høyde over Jeløy radio. Endelig er det meget vanske- lig å bestemme fluktuasjonene i vindens azimut-vinkel av anemogrammer med så liten oppløsning som det her er tale om. I tabell 19 er imidlertid ført opp en del samhørige verdier av 6,TK-J' midlere vindhastighet og utslagsvinkelØ 3.3 Høydevinden: Det foreligger ikke hØydevindsmålinger fra

områdene omkring Slagentangen. I tabell 20 er det derfor forsøkt å beregne en tilsvarende månedsstatistikk over geostrofvinden som for bakkevinden. Statistikken er bereg- net ved hjelp av de daglige lufttrykksverdiene i havets nivå kl. 07, 13 og 19 i årene 1957-66 på værstasjonene Oksøy, Dalen i Telemark og Rygge lufthamn, - se tabell 20.

Over ytre Oslofjord og Slagentangen-området må en anta at

geostrofisk ballanse inntrer i ca 500 m's hØyde o.h.

Til sammenlikning av vindforholdene i denne høyden

og ved bakken har en derfor 1 tabell 21 vist fordelingen av bakkevindene og geostrofvindene på de 12 hovedvind- retningene i de enkelte måneder på henholdsvis Slagen- tangen og Rygge lufthamn. En må imidlertid være merksaJJl på at mens geostrofvinden og bakkevinden på Rygge luft- hamn refererer seg til perioden 1957-66, refererer bakke- vinden på Slagentangen seg til perioden 1961-69. Bakke- og geostrofvinden på Slagentangen er derfor ikke helt

a

sammenliknbare. Men som en ser, viser de hyppigste geo- strofvindene seg å være dreiet noe til høyre for bakke- vinden i 10 av de 12 månedene på Rygge lufthamn og i ₉

på Slagentangen. Dette skulle derfor tyde på at de beregnede geostrofvindene ikke kan avvike meget fra de virkelige vin- dene i ca 500 m's høyde over disse stedene.

I tabell 22 er videre angitt de hyppigste - og nest hyp- pigste bakke- og geostrofvindene, deres midlere styrke

(F), samt forholdet Fg/FB, på de to samme stasjonene og på Ferder i hver av de fire årstidene. Som det vil sees, viser de hyppigste og nest hyppigste bakke- og geostrof- vindene i de aller fleste tilfellene også riktig retning i forhold til hverandre i de enkelte årstidene også. At forholdet Fg/F:B er så meget større på Rygge lufthamn og Slagentangen enn på Ferder stemmer også med terrengfor- holdene og overflateruheten på disse stasjonene.

K. Trægde undersøkte i 1945 forholdet Fh/Fg mellom den observerte vindstyrken Fh,i høyde~ h, over Ås og gradient- vinden Fg, tilsvarende Fgi tabell 22 i havets nivå på samme sted. Han fant da

100 m

0,59

500 m

0,73

1000 m 0,82

Da roughness-parameteren på As er større enn på Slagen-

tangen, bør en nok ved beregningen av Fh i forskjellige

høyder der benytte n~~ørre verdier enn for As.

- 13 -

4. Fordelingen av nedbør- og tåketilfeller _på de enkelte vindstyrker ved de 12 hovedvindretningene samt for-

delingen av den relative fuktigheten _på de enkelte vind- styrker.

Tabell 23-26 er beregnet på grunnlag av observasjonene kl. 0711 13 og 19 MET på værstasjonene Slagentangen

(Hs = ³¹

^m11

f = ^59°19'

¹¹

Å = 10°31) i årene 1961-69 og viser:

Tabell 24 og 25: Den prosentvise forekomst av nedbØr11 respektive tåke ved de enkelte Beaufortvindstyrker (F) på hver av de 12 hovedvindretningene (der vinden kommer fra) DD, samt på vindstille (C), henholdsvis kl. 0711 13 og 19 MET i hver måned. I tabellene betegner N det samlede antall observasjoner. - se figur 1 og 2.

Tabell 23: Den totale tåkefrekvensen (i 0/00) henholds- vis kl. 07, 13 og 19 i hver måned (NB~ ·periode 1961-68).

Tabell 26: Samhørige verdier av vindstyrke (F) og relativ fuktighet (UU) i de enkelte måneder kl. 07, 13 og 19 MET.

II

(1-25)

Tabell 7 finnes ikke

Tabell 1

Noen klimadata for ytre Oslofjord

r~

J{XM, Jdl- Å{,aA,& _{~ ~} ~- _{~ ~ ~} ^(/)kt 4tø- ..vu.

-· ~

~~/4,Y-~

Il~ J

Al -

/Ht-/ w Jq,1/1,0

^r

,Z s- >-,t_~ o.o ^{-4/7 /().i-i /Jf. I, /'T.JI It.. 'I It.?, 7. i/ 3.1)} o.:

,r ·;r .

~-

(f

^.+~

• --

^F

1 ^/(

^{i-2, ry -2,_Jf o.1} S".D IO.IP. /Jf.7 17./ ^/f;_Jv 12." rr,z t.tl ... ^()./

!Tu-/~ ,, _{-P. g -- ,. j o.s}

'1.7 10.0 /'1, 3 l1Z ^//,,7 IJ.J/ q~ _Jf.IP ^t,()

4,- .:- ; ; ;:;;l,""n ~iu/j, µa·· J;,,J,1,,t M 13

1: _·11 J-J/; .,_ _·-.

₁

r;

_,!..

_{M31/t.o ~0.7 -/./} o.q _S:& 11.0 IS:S IS.I ^{11·1 /Jf.<)} 'I. 3 if.8 2.1

<Ip: t•J-,

Ts ^{,, J., Jf 1i (. /p J/.1 /0.2 /Jf.1 19./ ;g_; IS:3 iii-/ 'l./; Jf.CJ}

.,., ,,__ I

,,. - .. ,

V

It -Ts ^{" -3.1 -2. 3 ··O:, 0.'3 08 O.IP 0.0 -o. J./} -o:7 -.1.1 -i. ^g .. .z.s

r~~

~J'Mi~7";/'~ -1¼0~

^1~

Jt~ ^{Jq31/10 NIJ.:1} Ht ·.a t';{f> N/2.1 _~~.7 ^{s· ½1} SJ.s ^{5· ¼s s· 1/.i . .'i} ¾"- ^{.& s· ½s} 'Yt.s

~[e,[~) Jq'll,fr-s N% ,.~ N¼: ^{r/.7 s~ n1 5 4.o /2.o w'. · Siil s~ ;r., 5~ /2.o sæ 47 5~ jf.q S& 1.8} "% ^{1.1 tv'% '/,1}

j,Vu[a IC/'11/so KA_~ ^H¾ _'J..'7 ^s~ i,_(. 5u1/, 51/ %,q ½s s~_o s~1 ^{s~ sæ i.CJ} ~J., ^{s~- ~;l} "'¾ :n N/2 ,v kJ1>.;~ -

I i.,{,,. ,{_~ /J-'1'1

. p} ~,._, haiw _{lq3¼ 0 s-q 3t, Jo 1/7 'i8} (p ,( 70 too '6'7 g3 _{tJo 78}

i1 - ;.r

..

:--,; 1;" ~µ~lffl

^II

^S-7 _{3 "} ^{33 J/o If 3 ~-7 1Jf qlf 11P F/7 8/.f 7~}

,~ld:ur ~ptd ^%,

':tltl,fµ,4auft(AA, 1131/4 0 8& 83 ^{78 rpf !;8 7~} 7l 719 eo ^{f?9 g7 f/8}

<JUJ~c~) ^{;c 87} 83 ^{78 7S 70 72} 1~ 'l8 82' 8J/ ~8 f'j

~ : tu,4a,,U ~ ~f .·

~ }q'3ifr,o tf.r,J Jf.Z 3.~ /0.S /o.9 IJfb ^/Jf.O II-/. 7 ^J3_q 13.CJ /~O Jo.8

. (/

'I ^oæ. " ii., li.II ~.il 1-/3 1.1/ ^(),/) ~.o o.o o.o tJ.t} s:s 93

J a:;1/i,,l; ,, _if. '

?J 3.g ^3.&' t.3 1.1 ^{/). /;} o:3 ^{(),/p 1,/;} f. 8 3.CJ S'.D }a,tvu.,, da~i,, " ^{2,7 3.2 J/.3 3.1 lf.S" 2-JI /,5" 3.3 2-.:l 3.o 2,,Jf Jf.Z}

~~~ ,, " ^{J J/./p 12,# //.7 //./ B.I 8.i '7.7 7,1, q,7 12.i /.(& IS:~}

y,.,.,,,<.h,>/p _{''A''- •}

^{I, II}

Jf.{; 1,,q J./. /p 3.o 3.i 2..'I I.JI /. '3 JJJ ^l{q ,.8 S:8

April 1969: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

.3

5 6 7 8 9 10

· 11 12 13 14 . 15

H,

· 17 18 -

· .. 19

zo

. 21

,_ ... zz.

•ZJ .· 24 ... 25 ., 26 /,27

~· ·.l8

Mai 1969: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

pag Re~ll Korz Tol R~1'o}Korr T07 RegB Korr T13

^Reg1,

Korr Tl9 .Reg

_'rrrax

Korr

_Tmu ^I.Keg _min

Korr

_Tmln

..

^I

'o.&I

"'·" ^{,, u}

^').

^{... 1..r,}

^/'>).j

^{~~ o.i.} ~.,. ^{'2>.o /) u}

^'l,/.j

"'"

^I\-~

^.l-t4

^::2

^{ti ~ .. s.-:;}

.. 2. ..

.. , .

3

'

·4

5

-

6 I

nr.

.11\ I

N

J

.7

V - -,

I

'

·. 8

-

9

10

"1.~ o.u

&.,,:l .Lia

D,

/.I 6.'i

44.c; n.u ^{,f./..C! 7. ::)_ 0,1.1} ""1. r... N.6 D,4 ~s.o

-,, Cl

n.~

~-2>

Il

"'·'

^{'1)4

^{s.s n.2 r, u}

^{i:;,t:,. <:!..R l).J<}

^{a.:.i C\.C!}

^/')U

^{,,.. ... l'J..o}

^Il

^{u Jl./..# "i.r, O,"+ 54}

. 12 '7 i:; n./.l "7 CI

r.;_c:; 0,..

^t,

a ,-i.

^"I

_o.u l?i,q

14.0

0.4

'"' u ^{Js ..} c:.

O.l.+

,c..G\ æ.o

('} 4 l>,,/..1

13 ~J) .f-1./.l

a.u

^&,,f,

^nu

^{--? I\}

^lo.~

⁰

^{.It ro.}

^{c:; ~ i:;}

^{[() .It}

^{~.Cl ,4n. <,,}

^{n.U IA}

^ri

^r,.,

^fl

"·"' ^&..Lf

-J4

c;»;

,.., "'

^{f,.Q fl, J}

"~

^(,.,/..j

^lo"

^O.'»

^{!,,,3 l~.f.'l} "·"' ^{) l.}

^{3 JA.~}

O."'> A•U f;.c:;i o.?J '7.~

·15 ~- C. . Ir, 'l,

«

^Q

,r,. _";:,:

^'"1Q IC: I\ D.">

Jc,~ ,c; .A o .» 1'5.1-f ib.i=. 1"-~

^{A7:( -'1 _c:; fl_'>, 7g}

lo

t.t:l ^{II) '1,} ~.'.l 15,:l 11'>2 <;.~

a<1. " ^.... '" A

^{·7_() ir, ':I}

7.-...

^{,In C::}

n.'; Jo.~ H.oi o.~ fi.2

17 fi,7 O,"', C.. n

'1 " ^{ID.7> Lit:! A-.,,}

^I",

"·"'

^J'3?

^{q;c; i,.~ t:t .~ A} ".li.!'; tJ:..,,

""' tg

4.l.

^o.'\

4.'1

18

r::.<1.

⁽⁾

.,,.

C, ' I,./

c..

[('} _"l, l-1.a ^Ai?, :2. n .,,

Ar,

c:;

4.1-1

^(';'\

'·-1.7

19

- _'

20

'

ZI

,-

22. II ^{() V.} V\./ rr /

~· 2.3

.. _I J .

^{: , .}

• 24 ^·•

..

,-·~5

^{-~. ..}

^-

1,20.0

n.-:i

^{!Jf\ :?, '}l') ,2_} _{" ?,} ~0.5 ^{- .}

-

~ Z.6

-H.o

^/),~

U,~ ~H; n, ^{I A _g}

17.<i ^{11 ?,}

17,g

15,c;. ^,1, 'l,

rs.s l'l..

^9.

,.,,...,.

ll'Jt

I ~-~ ^{O,", a,.4, ...}

=ut _,fo:6

,.,_?,

to»

'"' "1

r, \ J '.', f ,,,..,"i

f> 'l.

.zo.s

^At~

^«:

^n'?,

J.7.A :n "

^{A'I. Il I.,, ,s,i;}

^n.1!

^~.it:.·

... 28 ·./::1.t! ..,.,,;·

J~ ., ..

IJ'.'>.CI

^{0,'l, 11-.?,}

J"i

,g ^{. fJ '),}

~-1 ^Ab,, n.".I J1o,j i~o.~ o.1

^{/)I\ c:;}

Cl.o a~•1.; q,~

:29 •4.,Q

.,, ,,,

_{Cl ~}

_AA:,

^{l') .,,.} AJ.c,; ,~ 'l. h.?,•: ic;,

4 a.a

/), '>i In? J&.4.ct ^{rJ ., .}

,..,.2

^{~.<;! (7'~ C},-1,:.}

.'·~30. ~00•

o .. ,

~(] '.;

10 A O.lli Jn.LJ f.t.~ ,.,_,,,

11,,c:;- ,t~c;,

o.~

J-:i .0. A?,~

·D.".. A'-U

^{0, ,,;} C, --~

10.f.

• ·,.n:

An'~.

o .. :,,· ,Li-A· ·:Jn.A ,,.~.

Hi.I.i. Jj:W

n ,._,._ i:l.,,·· 4(2_ .. ,tl- ,.; ,,,

^. A.J ".';

14.7 n,:, 41:i,O to;o !"I.?

Ir,;";·

Tabell 2

Juni 1969: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

August 1969: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

Korr Tmln

- ~- 4-

.·. 6

. 7

... 8

. 9

10 Il IZ 13 .. )4 . 1S Il,

·.n

18 :• 19

···zo

. 21

~ .22.

. :lJ

24

September 1969: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

. 10 '. 11

IZ

. Il 15 :_ JT, -, .17 .,. · 111 , . t9 ~-

, 20• ,·

,•:ZJ

~o- -·

Oktober 1969: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

... 5.

6 7 8 9 10 . II

·JZ .13 14 15

11 18 19 ::- 20

:•-24

·.Z5. r . :2.6

.. ' t·

Tabell 2 November 1969: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

. Dag Re~ll Kor

z

~

³

4 5 6 7 8 9 JO Il IZ 13 14 15

H,

17 18 19

zo

ZI

zz

~

. Z4

· Z5 , -Z6

·+ Z7

--zs

. ·29 .:.30·

·'. 3).

Desember 1969: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

7

8

9 10 Il

12

13 14

15 16

I 7

18

l?

20

Zl

.. ~ ~-

zz

.· ... 7

2.3

24 .2s 26 27

li!

Z<J

-

30 31

Januar 1970: Termogram avlesninger for "Kiste-toppen"

l 3 4 5 6 7 8 9 JO li 12 13 14 15 16

24 25

• 26 -27 . .Zl:I 2'1 30 31

Februar 1970: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

..

').

2 3 4 5 6 .. 7

9 lo

II

12 . 13

t4

15 16 '17 11:1

·19 -

';l'abell 2 Mars 1970: Termogramavlesninger for "Kiste-toppen"

T 01

J

4 .. ^~

^.

^{.Reg is.eg}

J)ag B.e~1 ^1<t?n Rei()· Korr

_T07

Regl 1 Korr 13

^Reg1,

Korr

_{T19 'rrrax}

Korr

_Tmu

min Korr

Tm1,. .. ·

l

.. ^{-,.--:J.. J./. J... -?J.o}

-· z.

₃

~,.-, _{'r-1-.5 '·L2.}

^{lJ. ..}

^,-?.'.£:i _{1-.J '>\ -i..7}

1/..1'>

_11-+, J-U .l 'r-.2. '5 -F,.7 .. -~-~ ^-eø.:;i I-i :, ^{1-f ,J..} ,_ L':1 ^-x» 1-t, .

^{-(,, .!l.}

^{~ J..I} J-U. ^:i. 1-;J.o -~-"' -~c:: ^{-s.s 4.')..} 4,.:l ^I.I,,

^{J .,, r-g,.;i._ ... C, q_}

^4,:1 rt.i ^1-~.l'J

^,-:;i(,.,

4 :_t, ~ I

U .1

I-

4 ·"'

^_f,,,Q

^{u:» --~.7}

^>- ln."'l

H.~

r-d_. ~

-&d

~.Q.

-~,q l-t..11 4 .

.:l

~J.8 1-'"7

0

t-4,:J. i-:J -~

s

^-t,,

n L4

.l

'4 .<l.

^{_r,, 1.}

J..l .

.l ._.'.) '~ - i:;,

t,

^Jf,:)..

I-fl .<I. -F.,11-

L-l:l.

-l.'.l

r-~ &I

H.J

-fl7 ^{-G, 'I,}

J. l 1-:::l .A

6

:_c:; ·°' ^i.f

^::i

^.... ,., ^{:_r_ LI} 4.2

^{- ., . .;2}

~'4.ll t-j.

J. i-"',ln

1-f,,,,4 l-t.2 .-J.a -J..i.

r:,

u~ o.o:

,-7 Cl /.. .::J

1-'li

'""7 7 --~

4 4 . .2

^_'J,,Q

-fl..~ u ') e-J..j, 7 ... ~J..I H.a-. -•-~ ^{-£.,, M:l -d---~ -UU LI.~ 1-1'.J.. f-lL2 ~ ,J.}

^--i;

^.n

II

1-t..~ LJ

.l

""":l

.'7

-,.o ^Ji

^Q. ... ::i ~

-7 . .:. /...~ .. t>.i,'>i

9

10 II 12 13 14 15 16 17

111

-

^/

^n/

^I

^{V'P ~}

19

. _J \...1:... 't---V -

^I

^.... Vf

·.2.0

' ^J.

. 21 ^\ ..

.. 22 23

-~ ^..

^•.

·25

:.26

. .:27 ^.. ..

.•l!I

2? ;

... , ..

"' t:» ^{,.,,,:; G,,c:;}

^'7.6

O."i 17.15

-30 I

'Ji.If. 0,5, 2,q Li 0.5 ~-.3 11-i.C::, 0,5 5,i 4.o

l'.>,'5

4,c;

i:;

z;;

(').~

01,D ,.s ^{t'J.5 1::1 .D}

- .JI. •~ u ..

^{I ,<i}

.'i

1,,

I u,

^0-,"i

A. 'i 4.o

I')

b '-½,6 '3;.~

^I'}

c:; J.U ^J..I .Cl o.~ "-L-I IØ.Gl 1/'l.~ A. '-4

SamhØrige verdier av AT

1

og AT

2

i_sommerhalvåret (mai-oktober) på As 1932-39, kl 08, 14 og 19.

Tsoo -T }

= T1000 - T::o SamhØrige verdier av AT, og AT

2

i vinterhalvåret (november-april) på Ås 1932-39, kl 08, 14 og 19.

- s.o :- 'f.o

->(./ i -

^{3.~ .. 3.0}

^-z.:

^{I -}

^{. -o. ◄}

^{i, O}

^oc;

^{0,0 -- __ ...:,_ --}· _;_r-=-,.:.::-

:;:_+-'-=--.----r----1

2.0 3.0

« o s.o

,.O '1.0

;.'i-· _}._:I --- - 'f:1 __ --~~---- '·_ 11 __ 7_.q _

2 ..17,;;

^{1 '}

I // l 1,8 I l/1, : Z7 K ;t I i .3 i ~

Tabell 4

Tsoo - THorten}

= T1000 - Tsoo

Samh¢rige ~erdier av 6T1 og 6T

2

i sommerhalvåret (mai-oktober) over Horten 1932-39, kl OB, 14 og 19,

Tsoo - THorten}

T1000 - Tsoo

Samh¢rige verdier av 6T1 og 6T2 i vinterhalvåret (november-april) over Horten 1932-39, kl OB, 14 og 19.

~t,T,_

-1,!) ;

-&p f-.r.o

^;-'fC

^-z.o

^1-20 i-1.0, 0,0

~,;.~-µ !-S:~ i-'f./

;-3.1 -.2.i '.-1.1

:.o.◄ o'l

Z 0 i

'i

3. 0

3_q

s.o

"1.0

7-'1

I I

td~

I I

N

! I

, ^...

•I'~

I

^I

I I

~~

::> ,-..

H

S

I

H O

.._,, 0 ,-i

H '-

a,

.0

p.

0

:>, ..., +-'

i±:f

I I

I ^JJ

Tabell 6

Noen klimadata for ytre Oslofjord 1969/70

/q70 J(li,q

J/l,I{ ^kl,- lhta~ _~ Jltu Fi ^iµ ~ f,pt Old ~ Ja.~

~~ d-5~-l/ a~:~,~,.,

1~~/uJ'itr ^{-,,o ·• II, f -/,() ',. '3 q_7 /1,,7 /b,q If.i/} 13.t CJ.I t.s -t.lf

Ua~ , __ ^J_

^{A_, _..,,11}

_{·~ s- -10,7 - /. i J.j, ~ q,} '6' /6.8 1,.1 If. 2 ii., i/JI o.~ - _-2.1;

A' - ... -·

,, - - ^{. ,}

c:»: ^{- J./. lj -f.g -o., '-I. 1 q_o /(,,'Jv 1,.1, 1g_7 /Jf.o JO.{ 3$ -o.~}

4-~ ~~ kµli+n,µ)~-ka

j~.f' ~- _{--:':V 4:T -J'-5} ·•2s:g -Jo.( -/.~ -1.1 S:1 ~o es: S:8 ^l.o -13.0 ^-Jto

o

</la,#1,,dtw<, ~"' ^{-/1,,0 ·J3g} -q,7 ^-t.9 1.0 ^11.JJ <J.o ^{CJ.i t..'7 O.{ -/S:O -/3.1}

~/4..~

V

-11.0 -io.s ^{-IP.{ o.s: 1,1 flo} lt.1 J3.t 7.3 s-:i -t.7 -7.7

~t-~da~~ vlk:U <-lo"

18 ^{P_,.' ·; /2,J'~ q It/ I 0 0 0 0 0 0 0 1 3}

V

_I.ft

^{ft .,.,} ,J - -,.,., •• .,., ,f ·-

/Jf IC/ 0 ^{0 0 0 0 0 0 0} 3 ⁽

-. Æ ·r

~~·

~

~ IS 0 ^{0 D} 0 ₀ ^{0 0 0} 0 0

/h,uJu,u,, -~ -

^(7-',~

t4~11,y-/4"".t J?;· ^{J;Ja le) I 3}

y

,.,

, .{-7 !,tt. -~.,. T,t -1.; ^{-H.J./ -o.:i. i-/.q 9.&} n. '7 17,S- ^{,{'J, f,} llf.'T IO.'f Jf. I ^-0.~

V •

~ft

^•,•IA

Ts ^{-·o.7 -/.?> 0.-1 t/J q_1, /7,/ /1,.B lo:f} IS".7 IJ.q 79 .3.,t

(J.

~-Ts -3.IP ^{-7.,/ -o. ·3 o.~ {)_i o.~ 0.7 -o..r -/,() -1.S -.l8} -3.8

~ kta,u,~,_

Ji~M.,[,{,Q" :<, ^.) 1 1 ^{s- q ,Z IJ.f s 'f S' 3}

- Q

fl

^{A ~I~~}

^tti-nj,Uf 3 ^'I t 1

" ^{s- 13 ¥ IS' 8 ~ 3}

-

t1A4ta.Jl t"-zl-t.t-5 !: ;; ~. ~ ^t,~~'J,,

,; } ~ .' A

JuJ"q _,2,( If /~ 13 ^{j~ Jf} /~ ^~ CJ Jg 8 /q

jf

-v

7/

::tt,,, .,: - -

If r - •

^{t a-e« j,41} _it ^{/,'?) It 14 IS} ₃ ^I/ 8 /0 ^/7 ID it

Hyppighetsfordelingen av temperaturdifferensene

6T, mellom Kiste-toppen og Jel¢y radio kl 07

Tabell 8 Hyppighetsfordelingen av temperaturdifferensene

6T, mellom Kiste-toppen og Jel¢y radio kl 13

~

ICJ7 o ^1(J{pq

-- --

]OM k-0- _.AIM& ~ All1i Jiw. ^~- Mt ^{S;d ()Id t/taJ- ~}

//.0 __ ./

--✓

-w1

k::: -· ----··- ---·-·- -·-·· ··- ._ ... ·---- ---· ^-·---

---r= ^~--

^{--'-- µ __ '-·---}

~(q JO.

~/q_q J

--- - -~1~~1=-- ^---

~~✓

jq I

^..

7_3

^✓

i!i

i '

!

^'

/

^{--+- - --}

! ---

b.D / _{_ _,/1,_q} . I

^I

^I _:

^I

^' _{I '}

^'

I ⁱ

'---·---1---·-· .. .._

S:0/4 _{/ s,q ' 2,} ,.____. ____ l,...-r--1-ti ---- -

^I

I

j___ '··-- I .

t/49 ^I _- ^{I . I I i I}

^l

^{-- - - __ _1_.L ---}

i I r---1--1--

3.0L ./ -1.'1 3 I ^L

~~fq ^I L ^I ___ _.i__ _ ____ ^I ! --- _-·- ^.3 _-·- ^I _-- ^I 13~c( z ^L _--- ----, ^{Iv, .3 I I t;} .. --··t---:-- ^{I ; L/} _{~:_//} -·--·- ^J., ----

~/o.q _{3 .3} L ^)j 1 ⁱ _l ^I 7 8 ^{tf l-f} z

- ().i ,,,__.---:... ---r-- .()

^✓

g I ... 2.. I : 31 ³

^{J !}

ⁱ :i 8 ⁷ⁱ

^{I I}

^{3 ·§}

I u ^{> I 1 .}

-/./

_,./

1/-.1.C ? l

^,.._

^·-··--- 'l ____ z.. ___ ^{.l.. __ 3, .} -+-*--4-l:t ^;Å_ll

-3;<:~.io _b ^{I .} Si l ^'-I- l ^{L I . I} I ~ ²

~ ~

--

>---·-!

---f--·.- --··1 ··-····1·· -·--- ;----i--·--

2, lf ! ! / ! / / j z l/-

·-!--r- - ---r-- -- - f ^{!~ -i-}

,li ·---

^I-

~---·---..l----·- ----1 -~ - --1

1-S:I /

~

i~ ~- 3

f- --·- -- ·-- -·-- · 1

(J : ' i /

~ - -i----i - ·t f.--t-__J

-

--~ _21l~s--

^{I-- ;- ··--·}

' ' ^{i ·-}

^{! --- .} .. . --- --- ---

i

- .--,-

Z-. ^)/ · 2,tll 151 L~ i . ;.,a 2,c; z1 is zi

Hyppighetsfordelingen av temperaturdifferensene

6T, mellom Kiste-toppen og Jel¢y radio kl 19

Tabell 9 Frekvensfordelingen av tilfeller med ~T~ o ⁰ og ~T< o ^{0 mellom}

Kiste-toppen og Jel¢y radio 1969/70

-· ^('M' .k,1;- _{41-iaM ~ rhuu} Fu. ;µ· _lkzt '1tfd ^{#,j 4uv- t~

.,

-h-vi-~~~14(...~ ^{~~ k--vt, (Ll ,.~ o) ..,· dl-~ ~[<tA}

fe1 _{0 'T} ^{t,qi_ /; j /~- U,} 7;.:.\ 22, 1;. t3i~ • 1f 3.

^{t' I~•}

_J,~;.., s.zi J/81.· ZtJ% JJ-/%

" /3 ^I q ,, ^1,;71, l rt,,) ~t)

II

&, ~ (;/p ~ i/3 ,, cs- ^{}911 IC,. q ,,}

-

i, I q ^{I /p ,,} r1,, ( J/o,,) 811 ^{6-3 ;,} 3{;11 7 ,, _~ ~3·· i/0" ^);_f',, 30

¹¹

~ 1,1,

,'1-11-•-/t./LÅ, t ^{m-p- ~_;~t J) o¾ ,.} Li--> ,,

'Jtrc:ttt-t ₇ fft..a-t. I - D

kl ^{{) '7} o.s- . i Ji ^{1,8 1.f,, 1.} '3 O.i O.] o.'7 ^0. g c. b 0.i./

" /3 c .. Cp 1.8 ^{{, ,f oq} t.z ^/.0 V-~- o., ag OJI O.Å,

;,

1q C, -~j•_ 1.Ct ^-1- g ^1s· o.q 0.7 o.s ^{0.'7 0. 8 0.1 ~.8}

J.J~ ^{c.5" -1,{p 1. j ,f.-1 0.8} os /), '7 0. ~ ^()j~ ()_ s- L-v ^~-,,,t. Mf-d.-tu t,,,nt-'-~u-ut s, ^''%,. it'l>~,

1

^{. id,-dtt}

,i..~

^{r A~>} I -0

)JJ _O'T I,?) i, .0 3)1 l,S _{1.3 /, :3} 0.8 2.? ^/.& {. 3 ^()_g

i /'3 1. 3 ~-q lJ ^{t.~1 if. if 3q 1.8} {, 3 :l.3 i, 3 o.:t

It

,q _{(),8 4.1} z.s ^{2,8 .2.S 1.& l, 3 (.8 t.3} i.& <J.8

-~/,/~~~ a-c- ~Au.-~·*~~ ^{(AT< o)}

_,, d<.. ~ ~'

fu 0'1 7/

⁰

^{/c 37i •.} (33~ .• ) 7g•·

^I('

8'1%

^{{;'}, 0}

^{/t 7S-1/.,} L/g'i: S-2,%, 7/ %-. J>fp i.•

/,

13 ^{g ,f ,.} 3.1 • ^{( S'O i,) ~-0" io •} 31 ^{11 57}

¹¹

«s, ^{{p);h 82/{ qr,,}

//

/0 s ^{'t" J./'?J;,}

¹

^{IPO•t1) q;i,,, 47,,} &J./i1 ^Cj 3 ,, 3111 _{IPO ••} 7S'1

¹

7IJ ,,

'-

Je

-i-•V

,n,e..:._,.,rft.u:.,. ^{: ..} .t-rH.f"'.

^.

^.

<f ---~ ^~.)\.,.,.

'

_,

s -

^J

c%· '/Pl).,wt. ' _/J't.,,:tl, t.l T < 0 °

Id ⁰⁷ - 1.0 -/.D -1.0 -c.t -0.8 -~.7 -o.iP ·-0.(p -o.s -· I. 0 -/.8

,, _/3 -() i& --/_ 3 -0./, -le ·-0. 3 - /.{) -os .. o., _-o.~ -/.I) -1.s·

;, Jq -1.D ·-/, Iv ^{- /.(J} -c.q ^{.. /.(J} -o.B ^-/.'J. -o.~- _{-(,'..8 -/.Z} -2-.t

JJ~ ^{-o.q -1,i} -o.g -o.q ·-0:1 -V.8 -os ^{-0. i, ··O.IP -/_ i ·-1.8}

~ 1,~ -~ ~

~f;_, ~. ~,u,u,t c>i "<;fæ,,m _~ 1kJft.,lk,¼,.~ÅJ<r/

.

kl 0'7 ^{.. 2.1/} -1.8 .. i.1 ^{·- /, 3 -1.8} -/. 3 ^{.. /, 8} -/. 3 ·-0.8 ·- 2,J/ -3.1

" 13 ^-1.8 ··/. 8 -o.& -/.3 -o.s _-/.8 -1.S -1.8 ·· /, 3 -1., 1/ ··3.i/

;, 19 ^{-.lif -2,i-/} -J.f!, .. /. g -I. 8 -/. 3 -J,.'f ·· I. 3 -/. 3 ^{... i,,9} -,Vt

fl T.,,, 1;, ·- T?..

J ⁼ c~ -

_,J

^{r,, )}

_...

_,,p-1 ⁱⁿ⁾