NIKU OPPDRAGSRAPPORT 41/2017
VESTRE BILLINGSTAD, ASKER
Vurdering av kulturhistoriske og arkitektoniske verdier
Leden, Siv og Borge, Marianne
NIKU Oppdragsrapport 41/2017
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no
Tittel
Vestre Billingstad, Asker
Vurdering av kulturhistoriske og arkitektoniske verdier
Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 41/2017
Publiseringsdato
Prosjektnummer 1021030
Oppdragstidspunkt Februar/mars 2017 Forsidebilde
EBs anlegg, Billingstad, 1977. Kilde: Sagaen om Elektrisk Bureau radioavdeling
Forfatter(e)
Leden, Siv og Borge, Marianne
Sider 62
Tilgjengelighet Åpen Avdeling
Bygning
Prosjektleder Siv Leden
Prosjektmedarbeider(e) Marianne Borge Kvalitetssikrer Annika Haugen
Oppdragsgiver(e) Civitas
Sammendrag
Rapporten inneholder en verdivurdering av kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i planområdet Vestre Billingstad. Området omfatter markante landskapstrekk som koller, åkerholme og elvefar, og inkluderer kulturlandskap med spor etter bosetning fra folkevandringstiden samt rydningsrøyser. Disse elementene har kulturhistorisk verdi som rester av det historiske landskapet, og er kvaliteter som med fordel kan løftes fram ved områdeplanleggingen. Den eksisterende bebyggelsen i området er variert og omfatter både småhusbebyggelse og store kontor-/industri-/næringsbygg. Småhusområdet omfatter flere bygninger oppført for Norges Birøkterlag som drev dronningavl- stasjon på stedet. To av disse er arkitekttegnede og har arkitektoniske kvaliteter, og til eiendommen hører også rester av hageanlegg med trapper og beplantning. På naboeiendommen ligger en villa oppført i 1937 med tilhørende uthus og hageanlegg med forstøtningsmurer.
Bolighuset er et sjeldent godt bevart eksempel på funksjonalistisk villabebyggelse fra mellomkrigstiden og har høy arkitektonisk verdi.
Øvrig småhusbebyggelse har mindre interesse. I nordre del av planområdet ligger en større lagerhall og diverse mindre brakker. Disse har ikke særlig arkitektonisk kvalitet eller kulturhistorisk verdi. I søndre del av planområdet ligger et bygningskompleks oppført for Elektrisk Bureau (EB) i 1972, tegnet av John Engh som var en av landets ledende arkitekter i sin tid. Høyblokka med H-formet grunnplan og den tilhørende produksjonshallen har sterk karakter og betydelig arkitektonisk kvalitet. H-blokka har markant utforming og er et landemerke på Billingstad. Størrelsen på anlegget og den arkitektoniske utformingen viser EBs posisjon i samtiden. Til anlegget hører også utomhus- anlegg formgitt av noen av datidens fremste norske landskapsarkitekter. Senere tilbygg til EBs anlegg oppført i 1977 og 1985 har mindre arkitektonisk verdi. Både de nevnte småhusene og de større byggene (EBs anlegg, første byggetrinn) vil kunne være ressurser for området. De bør kunne ha bruksverdi og potensiale for eventuell transformasjon. Ved å gjenbruke det av den eksisterende bebyggelsen som har kulturhistorisk/arkitektonisk verdi, og innlemme disse bygningene i planene, kan man oppnå et spennende og variert område som vil ha opplevelsesverdi og større tidsdybde.
Emneord
Elektrisk Bureau, Norges Birøkterlag, mellomkrigstidens funksjonalisme, 1970-tall, betong, elementbyggeri, arkitekt John Engh
Avdelingsleder Annika Haugen
NIKU Oppdragsrapport 41/2017
Forord
Asker kommune og fire grunneiere arbeider med en områdeplan for Vestre Billingstad, med planlegging for ca. 1650 nye boliger. Området dekker 190 mål og omfatter i dag nærings- bebyggelse, landbruksområde, Neselva og dens omgivelser. Områdeplanen utarbeides av kommunen og grunneiere i fellesskap. Utbyggere er: Ferd Eiendom, JM, Bergerveien 24 AS og Sandekra AS.
Kommunen har bedt utbyggerne om å utarbeide en verdivurdering av kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i planområdet, etter uttalelse fra Akershus fylkeskommune, datert 12.02.17:
Fylkesutvalget mener kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i eksisterende bebyggelse burde vært bedre utredet i planarbeidet, som grunnlag for vurdering av om noe av bygningsmassen bør bevares.
NIKU har fått i oppdrag av Civitas å gjøre en enkel, overordnet oppsummering av kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i planområdet.
Revidert versjon 30.03.17.
NIKU Oppdragsrapport 41/2017
Innholdsfortegnelse
1 Kort historikk og beskrivelse av landskapet ... 7
2 Vernestatus ... 9
3 Bebyggelse/anlegg ... 10
3.1 Industriområde nord for Birøkterkollen ... 12
Sandekra 3 ... 12
3.2 Birøkterkollen ... 13
Bergerveien 23, bolighus ... 15
Bergerveien 19-21, bolighus... 16
Bergerveien 17, bolighus ... 17
Bergerveien 15, Birøkterlagets hovedbygning ... 17
Bergerveien, snekkerverksted (tidligere Birøkterlagets museum) ... 21
Bergerveien, liten åttekantet bygning ... 23
Bergerveien, kjeller/fundament ... 23
Bergerveien 13, bolighus ... 24
Bergerveien 13, uthus ... 25
Bergerveien 11A, boligeiendom ... 26
Bergerveien 11B, bolighus ... 29
3.3 Kontor-/industriområde, anlagt for Elektrisk Bureau AS ... 30
Bergerveien 12, kontor- og produksjonsbygg. Byggetrinn 1 ... 32
Bergerveien 12, kontorbygg. Byggetrinn 2 ... 47
Bergerveien 12, kontor-/undervisningsbygg. Byggetrinn 3 ... 51
Elektrisk Bureaus anlegg i en arkitekturhistorisk kontekst ... 56
4 Oppsummering – kulturhistoriske og arkitektoniske verdier ... 59
1 Kort historikk og beskrivelse av landskapet
Området vist på kart fra 1880 (Asker-14D7NV-kart-1880). Kilde: Historiske kart, http://kart.finn.no/.
Kartet fra 1880 viser planområdet som jordbrukslandskap med enkelte gårdstun og veier. Videre ses Neselva som slynger seg gjennom området, og karakteristiske og markante landskapsformasjoner i øst-vest-retning (Birøkterkollen, åkerholmen og flere koller utenfor planområdet).
Nordvest for planområdet ses Drammensbanen som var blitt åpnet i 1872. Billingstad stasjon ble åpnet i 1919. Jernbaneutbyggingen gjorde at det var mulig å bo på landet, men likevel komme seg til byen på arbeid hver dag. Dette la grunnlag for en ny type tettsteder plassert som satellitter i forhold til de gamle byene, hvilketet medførte økt utbygging i områdene rundt jernbanestasjonene, så også på Billingstad. Stedet har i dag over 2000 innbyggere, skoler, barnehager og offentlig tjenestetilbud og et omfattende næringsliv med flere større bedrifter1.
1 Kilde: Wikipedia.
Åkerholme/rydningsrøys bevokst med store trær. Ved foten av kollen ligger en rydningsrøys fra etterreformatorisk tid (se omtale i neste kapittel). Bak denne en åsrygg i øst-vest-retning, også denne skogbevokst. Foto: NIKU, 2017.
Neselva slynger seg gjennom/ i utkanten av planområdet, omkranset av vegetasjon. Foto: NIKU, 2017.
2 Vernestatus
Kilde: www.miljostatus.no
Området har i følge miljøstatus.no ingen SEFRAK-registrerte eller fredete bygninger.
I saksframlegg fra Akershus fylkeskommune datert 6.2.2017 (Arkivref. 2013/35822-12) heter det:
Kulturlandskapet på Vestre Billingstad har stor tidsdybde, og det er gjort funn fra både steinalder, jernalder og middelalder. Gårdene i området er blant de eldste i Asker. Berger hører trolig til de aller eldste, men endeleddet -stad (stadir i betydningen stad, bustad) i gårdsnavnene Billingstad, Åstad, Torstad, Solstad og Skustad tyder på at gårdene ble ryddet i perioden 400-1000 e.Kr, altså eldre jernalder, i periodene folkevandringstid og frem mot vikingtiden. På gården Torstad og Åstad er det registrert eldre vegfar og gravfelt. I tillegg er det funnet fragment av en korsformet spenne i bronse rett ved Torstad gård som også trolig skriver seg fra denne perioden.
I forbindelse med varsel av planoppstart ble det stilt krav om arkeologisk registrering i henhold til kulturminneloven § 9. Registreringen ble utført i perioden 17.06 -19.08.13. Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner: en kokegrop og det som er tolket som en tuft fra eldre jernalder. Kulturminnene ble påvist under markoverflaten i forbindelse med maskinell sjakting. I tillegg ble det registrert to kulturminnelokaliteter fra nyere tid i form av rydningsrøyser. De er synlige og befinner seg på en åkerholme og i randsonen for åkerarealet.
De fredete kulturminnene er registrert innenfor arealformål bolig A1 og vei f_GA1, og er som følge av dette i direkte konflikt med planlagte tiltak. Erfaringsmessig er det vanskelig å gi et varig vern av automatisk fredete kulturminner innenfor areal satt av til bolig.
Fylkesrådmannen har derfor sendt søknad til Riksantikvaren i henhold til kulturminneloven
§ 8, 4.ledd, og rådet å innvilge dispensasjon. Riksantikvaren har frist til 20. februar 2017 for å fatte et vedtak.
3 Bebyggelse/anlegg
Flyfoto av området med eksisterende bebyggelse. Kilde: http://kart.finn.no/
Planområdet kan deles inn i tre delområder: 1) industri/lagerområde nord for Birøkterkollen, 2) Birøkterkollen og 3) kontor-/industriområde syd for kollen, oppført for Elektrisk Bureau (EB).
Områdeinndeling. Kartgrunnlag er hentet fra www.seeiendom.no.
Følgende eiendommer er vurdert ved enkel befaring og raske søk i relevante kilder:
Gnr/bnr Adresse Bygningstype Byggeår
32/113 Sandekra 3 Lagerhall ca. 1970
32/102 Bergerveien 23 Enebolig m/ hybel/sokkelleil. ca. 1970
32/16 Skogholt, Bergerveien 19 -21 Kjedet bolighus, tomannsbolig 1972
32/16 Skogholt, Bergerveien 17 Enebolig ca. 1970
32/16 Skogholt, Bergerveien 15 Næringsbygg for Norges Birøkterlag 1955 32/16 Skogholt, Bergerveien 15 Museum for Norges Birøkterlag, nå
snekkerverksted
1960
32/16 Skogholt Liten åttekantet bygning ?
32/16 Skogholt Kjeller/fundament ?
32/16 Skogholt, Bergerveien 13 Bestyrerbolig for Norges Birøkterlag 1955
32/16 Skogholt, Bergerveien 13 Uthus ca. 1910
32/28 Maristua, Bergerveien 11A Enebolig og uthus 1937
32/254 Bergerveien 11 B enebolig ca. 1980
32/279 Bergerveien 12 kontorbygg 1972
32/104 Bergerveien 12 Fabrikkbygning/lagerhall 1972
32/279 Bergerveien 12 Kontorbygg, tilbygg 1977
32/104 Bergerveien 12 Kontorbygg, tilbygg 1985
3.1 Industriområde nord for Birøkterkollen
Østre del av området med brakkebygg og lagerhall, sett fra Sandekra. Foto: NIKU, 2017.
Sandekra 3
På eiendommen gnr 32/ bnr 113 ligger en stor lagerhall trolig oppført rundt 1970 for Jarlsberg Mineralvann AS. Den har senere vært i bruk av IKEA. Bebyggelsen på eiendommen består videre av flere mindre skur og en to-etasjes brakkebygning. Alle bygningene er enkle nyttebygninger uten særlig arkitektonisk kvalitet eller kulturhistorisk verdi.
Lagerhall og skur, sett fra Sandekra. Foto: NIKU, 2017.
3.2 Birøkterkollen
Den nåværende bebyggelsen på Birøkterkollen består av småhus, i hovedsak boliger. Disse er oppført i perioden ca. 1900 – ca. 1980. Flere av bygningene er oppført for Norges Birøkterlag som drev dronningavlstasjon her.
Birøkterlagets tidligere eiendom (gnr 32/ bnr 16, Skogholt) er på snaut 20 mål. Den dekker det meste av Birøkterkollen og omfatter flere adresser. Størstedelen av tomtearealet ligger imidlertid nord for kollen, innenfor det vi omtalte som industriområde i forrige avsnitt. Her hadde birøkterlaget bikuber.
Dette området er i dag ubebygd.
Situasjonsplan datert 1923 for eiendommen Skogholt, laget i forbindelse med oppføring av en fritidsbolig på tomta der Bergerveien 23 står i dag. Øst på eiendommen er det markert en (bygnings)struktur. Kilde: Asker kommune.
Birøkterkollen, eiendommen Skogholt. Foto: NIKU, 2017.
Østre ende av Birøkterkollen. Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 23, bolighus Gnr 32/ bnr 102
Lengst vest på Birøkterkollen, på en tomt utskilt fra eiendommen Skogholt, ligger en enebolig med hybel/sokkelleilighet, oppført ca. 1970. Denne erstatter en fritidsbolig som ble bygget på tomten i 1923. Dagens bolighus er et mørkbeiset, en-etasjes bygg med en utforming typisk for tiden. Det utmerker seg ikke med særlig arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi.
Bergerveien 23, sett fra sørvest. Foto: NIKU, 2017. Bergerveien 23, sett fra sørøst. Foto: NIKU, 2017.
Byggemeldingstegning 1923 for sommerhus som tidligere sto på tomten. Kilde: Asker kommune.
Bergerveien 19-21, bolighus Gnr 32/ bnr 16, Skogholt
De kjedete eneboligene med adresse Bergerveien 19 og 21 ble byggemeldt i 1972 og oppført for Norges Birøkterlag. Dette er en-etasjes typehus levert av Moelven Brug AS. De har ikke særlig arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi.
Bergerveien 19-21 sett fra sørvest. Foto: NIKU, 2017. Bergerveien 19-21 sett fra øst. Foto: NIKU, 2017.
Fra byggemelding datert 9.2.1972. Kilde: Asker kommune.
Bergerveien 17, bolighus Gnr 32/ bnr 16, Skogholt
Bergerveien 17 er en enebolig oppført for Birøkterlaget, rundt 1970. Dette er et en-etasjes typehus bygget i skrått terreng på en sokkeletasje. Den har ikke særlig arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi.
Bergerveien 17 sett fra sør. Foto: NIKU, 2017. Bergerveien 17 sett fra nord. Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 15, Birøkterlagets hovedbygning Gnr 32/ bnr 16, Skogholt
Bergerveien 15 er et næringsbygg/kontorbygg byggemeldt i 1955, oppført for Norges Birøkterlag.
Arkitekt var Roar Strand.
I følge dokumenter i kommunens arkiv erstatter det en bygning fra 1948 som ble reist her som ledd i Birøkterlagets arbeid med oppbygging av dronningsavlstasjonen. Det eldre bygget besto av et gammelt, delvis ombygd drivhus som allerede sto på eiendommen (trolig en del av bygnings- strukturen som er vist på situasjonsplanen på side 13) og en tilflyttet tyskerbrakke.
Den nåværende bygningen er et nøkternt, velproporsjonert bygg, typisk for 1950-tallets arkitektur.
Bygget har enkel, kompakt form og et dempet uttrykk. Det fremstår som solid, bygget med kvalitets- materialer og med omsorgsfull detaljering.
Byggemeldingstegningene viser at det også var lagt omtanke i utformingen av uteområdene. Planen utarbeidet av landskapsarkitekt Ellef Grobstok (se side 19) omfatter beplantning med stauder, busker og trær, anleggelse av et lite basseng, og detaljtegninger for lysstolpe som skulle mures i naturstein.
Bergerveien 15, sett fra sør. Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 15, sett fra vest. Foto: NIKU, 2017. Bergerveien 15, sett fra sør. Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 15, sett fra nordøst. Foto: NIKU, 2017. Bergerveien 15, sett fra nordvest. Foto: NIKU, 2017.
Inngangspartiet har dør og glassfelter i oljet/lakket teak, en stilren markert omramming i støpt betong, og trapp belagt med skiferheller og nedfelt skraperist. Foto: NIKU, 2017.
Byggemelding innstemplet Asker bygningsråd 24.8.1955. Plan for bearbeiding av uteområder, tegnet av landskaps- arkitekt Ellef Grobstok, omfatter beplantning med stauder, busker og trær, anleggelse av et lite basseng, og detaljtegninger for lysstolpe som skulle mures i Tanum-stein eller Oppdalsskifer. Kilde: Asker kommune.
Teakdør og dørhåndtak. Foto: NIKU, 2017. Trapperom med terrazzogulv. Foto: NIKU, 2017.
Skiferheller på fasade i overgang mellom tegl og betong.
Foto: NIKU, 2017.
Hageanlegg med trapper. Foto: NIKU, 2017.
Byggemeldingstegning 1955, ark. Roar Strand. Plan og snitt for «Stasjon for dronningavl». Kilde: Asker kommune.
Bergerveien, snekkerverksted (tidligere Birøkterlagets museum) Gnr 32/ bnr 16, Skogholt
Det nåværende snekkerverkstedet ble opprinnelig byggemeldt som museum for Birøkterlaget (1960).
Arkitekt var Roar Strand. Bygningen er nett og velproporsjonert med knappe detaljer, typisk for sin tid. Bygningen har en kombinasjon av liggende og stående panel, og en særpreget inngangsdør.
Sett fra sør. Det arkitektoniske uttrykket er typisk for tiden. Foto: NIKU, 2017.
Fasade mot vest. Foto: NIKU, 2017. Inngangsdør. Foto: NIKU, 2017.
Byggemeldingstegning, datert 24.2.1960. Kilde: Asker kommune.
Bergerveien, liten åttekantet bygning Gnr 32/ bnr 16, Skogholt
Liten åttekantet bygning med spisst tak, på toppen av kollen. Ukjent opphav. Kan ha vært brønn/
vannsisterne, dukkestue eller lysthus?
Sett fra vest. Foto: NIKU, 2017. Den lille bygningen er åttekantet med spisst tak. Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien, kjeller/fundament Gnr 32/ bnr 16, Skogholt
Kjeller/fundament på nordøstsiden av kollen. Ukjent opphav. Kan kanskje være rest av fundament for bygningsstrukturen som er inntegnet på situasjonsplan fra 1923 (drivhus?), se side 13
Kjeller ved foten av kollen sett fra nord. Foto: NIKU, 2017. Delvis sammenrast kjeller/fundament. Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 13, bolighus Gnr 32/ bnr 16, Skogholt
Bolighus oppført på 1950-tallet som bestyrerbolig for Birøkterlaget. Tilbygg med garasje i sokkelen ble byggemeldt i 1962.
Bergerveien 13 sett fra sør. Foto: NIKU, 2017.
Sett fra vest. Foto: NIKU, 2017. Sett fra nord. Foto: NIKU, 2017.
Plan for arrondering av uteområder, datert 1950. Bestyrerboligen er her vist med valmtak, men ble bygget med saltak. Landskapsarkitekt var Ellef Grobstok. Kilde: Asker kommune.
Bergerveien 13, uthus Gnr 32/ bnr 16, Skogholt
Mindre bygning oppført i sveitserstil, trolig rundt 1910. Den har stående panel (perlestaff), utskårne taksperrer, bølgeblikktak, nyere vinduer. Senere tilbygg med pulttak på begge kortsider.
Uthus i Bergerveien 13, sett fra sørøst. Foto: NIKU, 2017. Sett fra nordøst. Foto: NIKU, 2017.
Uthuset sett fra sør. Foto: NIKU, 2017. Detalj av takutstikk med profilerte taksperrer i sveitserstil.
Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 11A, boligeiendom Gnr 32/ bnr 28, Maristua
Bergerveien 11 A er en boligeiendom i funksjonalistisk stil, byggemeldt i 1937. Arkitekt er ukjent.
Bolighuset som var bygget som tomannsbolig, ligger høyt og fritt i østenden av Birøkterkollen og fremstår som et landemerke. Det har kubeformet bygningskropp med slakt pyramidetak, stort takutstikk, hjørnevinduer, framskutt balkong og en kombinasjon av liggende og stående panel. Dette er karakteristiske trekk for funksjonalismen. Fargesettingen i blått og hvitt er også tidstypisk: hus i to etasjer ble ofte delt i to farger horisontalt slik at panelfargen i førsteetasje ble brukt på vinduer og gerikter i andreetasje, og omvendt i andreetasje. Bygningen er sjeldent godt bevart. Når en sammen- holder byggemeldingstegningene med dagens situasjon, ser man at fasadene er godt som uendret siden oppføringstidspunktet. Mange eldre/ opprinnelige bygningsdeler er bevart, så som vinduene/
vindusutformingen og inngangsdøra med kraftige smidde hengsler og utskåret portal med nasjonal- romantisk preg.
På eiendommen ligger videre to eldre uthus med slakt pulttak. Hageanlegget har eldre forstøtnings- murer, busker og trær. Eiendommen har som helhet høy verneverdi.
Bergerveien 11A har kubeformet bygningskropp med slakt pyramidetak og hjørnevinduer, karakteristisk for mellomkrigstids-funksjonalismen. Fargesettingen i blått og hvitt er også tidstypisk. Foto: NIKU, 2017.
Fasadetegninger, snitt og planer fra byggemelding 1937. Kilde: Asker kommune.
Bergerveien 13 og 11A. Foto: NIKU, 2017. Bergerveien 11A og 11B. Foto: NIKU, 2017.
Bergerv 11 A sett fra sørøst. Hageanlegg med busker. Foto:
NIKU, 2017.
Bergerv 11 A sett fra nordøst. Hageanlegg med forstøtningsmurer ses i forgrunnen. Foto: NIKU, 2017.
Eldre uthus til venstre. Foto: NIKU, 2017. Hovedinngang med utskåret portal. Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 11A til høyre ligger høyt og fritt i østenden av Birøkterkollen. Bergerveien 11B til venstre. Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 11B, bolighus Gnr 32/ bnr 254
Lengst øst i området ved foten av Birøkterkollen ligger et nyere bolighus oppført på høy sokkel og med valmet tak. Dette er et typehus som trolig er bygget rundt 1980. Det utmerker seg ikke med særlige arkitektonisk kvalitet eller kulturhistorisk verdi.
Bergerveien 11B sett fra sør. Foto: NIKU, 2017. Bergerveien 11B sett fra nord. Foto: NIKU, 2017.
3.3 Kontor-/industriområde, anlagt for Elektrisk Bureau AS
Administrasjons- og produksjonsbygning til Elektrisk Bureau, 1977, foto: Sagaen om Elektrisk Bureau radioavdeling
Administrasjon-, representasjons-- og produksjonsbygningene til Elektrisk Bureau (EB) 2 ble oppført på Billingstad i 1972 på tidligere Nedre Berger gårds grunn. EB var ledende i norsk elektronikk- og telekom-industri, og leverte bl.a. de fleste norske telefoner helt til markedet ble deregulert i 1988.
EB inngikk i internasjonale konserner helt fra 1928, og ble i 1988 overtatt av svensk-sveitsiske ABB.
EB ble likevel brukt som varemerke frem til 1993. Fra 2001 het selskapet ABB Norge, med deler av virksomheten overført til Ericsson og NERA3.
Bygningskomplekset ble tegnet av arkitekt John Engh (1915 – 1996) som var en av de fremste arkitektene innen industri- og elementbyggeri i Norge på 1960- og 70-tallet4. I Norsk biografisk leksikon heter det:
John Enghs særlige betydning som arkitekt ligger i den kvalitet han tilførte industrialiseringen av byggeprosessene i de ekspansive 1960- og 1970-årene.
2 Elektrisk Bureau ble etablert i 1882 av svenske Søderberg, juveler Tostrup og ingeniør Bertrand Kolbenstvedt i Oslo. I 1896 flyttet bedriften inn i eget kontor-og fabrikk-kompleks i Middelthunsgate ved Frogner stadion.
3 Kilde: Norsk Telemuseum
4 Engh oppholdt seg i USA under krigen og arbeidet blant annet med en rapport om elementbyggeri i USA for den norske industrikomiteen med tanke på gjenreisningen i Norge etter krigen
I arkitekt John Enghs egen beskrivelse av prosjektet på Billingstad i Byggekunst 1973, nr 1 skriver han:
Prosjekteringsarbeidet ble påbegynt i første del av 1969, og anlegget sto ferdig som planlagt våren 1972. Administrasjonsbygget som også inneholder laboratorier og
forskningsavdelinger, er på seks etasjer og en underetasje. Huset er utformet som en H, med kontorer og laboratoriene i de to parallelle fløyene. Disse er orientert i nord-sydlig retning.
Man har utformet bygningen slik at den kan innredes med mindre kontorenheter (en- og tomannskontorer) – dobbeltkorridorprinsippet – eller til større laboratorier i hele husets bredde. Totalt utgjør denne bygning ca. 20 000m2.
I administrasjonsbyggets 1. etasje og kjeller finnes de fleste fellesfunksjoner, slik som kantine, utstillingsområde, hovedvestibyle, personal- og økonomiavdelinger og en godt utbygget bedriftslegeavdeling.
I kjelleren er også husets telefonsentral plassert. Dette avanserte sentralanlegg er levert og montert av byggherre selv. Det kan videre nevnes at de tre store tilfluktsrommene i
høyblokkens kjeller er utformet slik at de i fredstid kan brukes til auditorium, gymnastikksal og arkiv.
Produksjonsbygget har en størst mulig sammenhengende produksjonsflate, bare oppdelt av de nødvendige brannskiller. Lageret er plassert i underetasjen. Dette bygget utgjør totalt 15 000 m2.
Administrasjonsbygget og produksjonsbygget er forbundet med to broer. På den måten oppnås en god kontakt forskning/administrasjon/produksjon.
Den elektroniske industri er i stadig forandring, og den teknologiske utvikling forlanger at kravet til fleksibilitet er det aller største. Bygningen er plassert og utformet slik at begge bygg kan utvides flere ganger sin nåværende størrelse.
Høyblokkens dekker er plasstøpt. Dekkene består av et system av flate dragere. Fasaden er utført av bærende, prefabrikerte sandwich-elementer. Utvendig er elementenes overflate vasket rød Tønsberg-syenitt. For å minske solinnfallet i kontorene er elementene utstyrt med skyggeskapende ribber. Fasadenes tunge og dype utforming bidrar til å kontrollere
bygningenes innvendige klima.
Produksjonsbyggets dekker over underetasjen er utført av et plasstøpt kasettdekke, mens hovedetasjen er en prefabrikert søyle/dragerkonstruksjon, der det er anvendt standard elementer. Taket er bygget opp av korrugerte stålplater. De prefabrikerte betongelementene i produksjonsbyggets fasader har også en solskjermende oppgave. Mot syd er fasaden helt dekket til. Det er overalt lagt stor vekt på å innpasse de tekniske anlegg i bygningens betongkonstruksjoner, slik at anleggene lett lar seg endre og komplettere. I de flyttbare kontorskille-veggene er det ingen tekniske installasjoner.
Det er utarbeidet en omfattende plan for grøntanleggene av landskapsarkitektene MNLA professor Egil Gabrielsen og Guri Vallevik Håbjørg. I utomhusarbeidene inngår en større parkeringsplass for 300 biler. Det er også under planlegging en barnehave på området.
Prosjekteringsarbeidet er utført av en integrert solidarisk ansvarlig prosjekteringsgruppe bestående av John Enghs Arkitektkontor A/S, Ingeniørene Bonde & Co, Sivilingeniør Jan Bille A/S, Ingeniørene Lassen & Bjervig A/S og A/S Telesystemer.
Byggeleder: F. Holm byggelederfirma Juridisk konsulent: H.r.adv. Ole Borge
Hovedentreprenør: Ing. Thor Furuholmen A/S.
Bergerveien 12, kontor- og produksjonsbygg. Byggetrinn 1
Første byggetrinn (se Enghs beskrivelse) bestod av en høyblokk og en lavblokk, et karakteristisk arkitektonisk grep fra denne tiden når det gjaldt representasjonsbygg. Bygningene signaliserte monumentalitet med en høyreist bygningskropp som tegnet vertikalen og en lavere bygningskropp som tegnet horisontalen5. Dette grepet ga Engh et arkitektonisk svar på oppgaven med et bygg som både skulle romme utvikling gjennom ingeniørkunst og utprøving gjennom produksjon. Ingeniørene fikk kontorer i høybygget og mekanikerne i lavbygget. Broene symboliserte den viktige forbindelsen mellom dem.
Situasjonsplan A/S Elektrisk Bureau – Billingstadprosjektet, som viser H-bygningen og produksjonshallen, og broforbindelsen mellom dem. Tegningen viser første byggetrinn og potensiell utvidelse (en plan som ikke ble fulgt).
Kilde: Byggekunst 1973.
5 Et forbildeprosjekt for etterkrigsmodernistene var Helse og utdanningsministeriet i Rio, tegnet av bl.a. arkitekt Lucio Costa og Le Corbusier i 1936, kilde: Fondation Le Corbusier.
Fasade mot nord, tegninger datert 2.9.1969, arkitekt MNAL John Engh. Kilde: Asker kommune
Fasade mot øst, tegninger datert 2.9.1969, arkitekt MNAL John Engh. Kilde: Asker kommune
Fasade mot syd med snitt gjennom broforbindelse til produksjonshall, tegninger datert 2.9.69, arkitekt MNAL John Engh.
Kilde: Asker kommune
Fasade mot vest, tegninger datert 2.9.69, arkitekt MNAL John Engh. Kilde: Asker kommune
Nord- og vestfasader lavbygg (med snitt av broforbindelse til kontorblokkene), tegninger datert 28.7.69, arkitekt MNAL John Engh. Kilde: Asker kommune
Syd- og østfasader lavbygg, tegning datert 28.7.69, arkitekt MNAL John Engh. Kilde: Asker kommune
Anlegget på Billingstad under bygging, kontorfløyenes (H-blokkas) fasade mot nord. Foto: Atelier Rude, Oslo Museum.
Fasade mot nord og øst, da anlegget stod ferdig i 1972. H-blokka i seks etasjer, produksjonshall i to etasjer.
Parkeringsplass for 300 biler. Foto: Teigens fotoatelier.
Fasade mot øst og syd, H-blokka i seks etasjer, produksjonshall i to etasjer. Foto: Teigen fotoatelier.
Hovedinngang mot øst i H-blokka. Baldakinen over inngangspartiet skyter ut og markerer inngangen. En bred trapp leder inn til vestibyleområde. Fasaden er utført av bærende, prefabrikerte sandwich-elementer, med tilslag av Tønsberg- syenitt. Foto: Teigen fotoatelier.
Formtegning av dekke-elementer over 2.etasje, del 2, tegning datert18.3.71. Kilde: Asker kommune
Snitt og oppriss av kontorfløy som viser fasadens oppbygging i prefabrikerte sandwich-elementer. Enghs intensjon med utformingen av elementene var klimastyring: «Fasadens tunge og dype utforming bidrar til å kontrollere bygningens innvendig klima» (ref.ark Engh), kilde: Byggekunst nr 1 1973.
Vinduene i første etasje er større og indikerer en annen bruk (fellesfunksjoner) enn i kontoretasjene. Betongelementene i kontoretasjene er prefabrikert og har en rytmisk oppdeling med vertikale ribber og flate felt i flere plan med ulike steintilslag. Vinduenes ramme er skjult bak elementene, slik at hvert vindu fremstår som glassfelt i komposisjonen.
Ribbene skjermer for direkte sol inn på kontorene. Påmonterte metallpersienner, med feste i betongelementene (utsparing i flate-element) bidrar til den skyggeskapende virkningen. (Elementer plassert på sydsiden av vinduene). Foto:
Teigen fotoatelier.
Vestibyleareal H-blokka – fløy med hovedinngang. Arealene er åpne og fleksible. Gulvet er belagt med natursten i fallende lengder og ulike bredder. Foto: Teigen fotoatelier.
Mellombygg. Vestibyleområdet mellom høybygningene med vertikalkommunikasjon heis- og trapp, sett mot kantinearealet. Foto: Teigen Fotoatelier.
Interiør tegnekontor i åpent kontorlandskap, i ende av en av høybygningene. Konstruksjonen i bygget ga stor fleksibilitet i rominndeling. Foto: Teigen fotoatelier
Detalj relieff betongelementer og solavskjerming, sett fra mellombygget. Vertikale ribber plassert på sydsiden av vinduene og påmonterte persienner i metall. Foto (til høyre): nedsenket hage (senere bearbeidet og beplantet). Foto:
Teigen fotoatelier
Hjørneløsning H-blokka, sett i sammenheng med broforbindelse mellom kontorfløyene og produksjonshall.
Gjennomsyn under broene til dyrket mark i vest. Foto: Teigen fotoatelier
Produksjonshall mot øst. Relieffvirkning med vertikale betongskiver som solskjermende elementer mellom vinduene i fasaden. Første etasje er litt inntrukket i forhold til produksjonshallen over og gir bygningen en todelt karakter. Foto: Teigen fotoatelier
Produksjonshallen, 2.etasje. Foto: Teigen fotoatelier
Produksjonshallens 1.etasje, med kassettdekke (funksjon: lager)
Fasade vest, H-blokka, broer og produksjonshall (produksjonshallen er mer lukket mot vest). Foto: NIKU, 2017.
Fasade mot syd – H-blokka- som viser mellombygg mellom kontorfløyene og nedsenket prydhage, Foto: NIKU, 2017.
Fasade-element med utenpåliggende solavskjerming i metall. Det etasje-høye flate-elementet og det kvadratiske element i forkant av dekke, er i vasket rød Tønsberg-syenitt, brystning med grå elvegrus? Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 12, kontorbygg. Byggetrinn 2
H-blokka var prosjektert for 685 personer. I 1976 rommet den 730 arbeidstakere, og man ventet en ytterligere økning på 150 personer i 19776. Det ble derfor besluttet å oppføre en ny fløy med plass til 300-400 personer. Bygget ble påbegynt i 1977, og innflyttingen foregikk i november 1979. Den fire- etasjer høye fløyen ble plassert vinkelrett ut fra H-blokka – med et lavt kantine-tilbygg som
mellomledd. En kjerne med trapp og heis ble etablert midtveis i bygningens utstrekning, et grep som dannet to forskjøvede fløyer.
Plan 4.etasje – byggetrinn 2, John Enghs arkitektkontor AS. Kilde: Asker kommune
Tegning over: Snitt gjennom H-blokka/ oppriss tilbygg mot nord. Tegning under: Snitt gjennom tilbygg med oppriss av H- blokka og produksjonshallen mot vest. Kilde: Asker kommune
6 Semb Magnus, Sagaen om Elektrisk Bureau radioavdeling, 1999
Fasade nord, byggetrinn 2. Foto: NIKU, 2017.
Fasade nord, byggetrinn 2, sett fra Birøkterkollen og fra H-blokka (høyre). Foto: NIKU, 2017.
Utomhusanlegget omfatter blant annet en allé. Kontorbygg fasade mot sør, byggetrinn 2. Foto: NIKU, 2017.
Fasade sør, byggetrinn 2, med mellombygg til H-blokka til høyre. Utomhusanlegget er tidstypisk og planlagt av noen av datidens fremste norske landskapsarkitekter, Gabrielsen og Håbjørg. Foto: NIKU, 2017.
Fasade byggetrinn 2, overgang mellom fløyene, på nordsiden av fløyen. Foto: NIKU, 2017.
Fasade mot vest, endegavl, byggetrinn 2. Foto: NIKU, 2017.
Bergerveien 12, kontor-/undervisningsbygg. Byggetrinn 3
I 1986 ble bygningen tilført et siste byggetrinn, bestående av en lavere bygningskropp i en og to etasjer anlagt i forlengelsen av kontorfløyene mot nord. Denne delen inneholdt blant annet auditorium og undervisningsrom. Den rammer inn og lukker det tidligere åpne arealet foran H-blokka mot nord. Arkitekt var Engh og Seip arkitektkontor A/S7.
Situasjonsplan som viser H-blokka og produksjonshall med utvidelse byggetrinn 2 og byggetrinn 3. Kilde: Asker kommune
7 Jon Seip, som var samarbeidende arkitekt på første byggetrinn, var nå partner og kontoret har skiftet navn til Engh og Seip arkitektkontor A/S.
Plan byggetrinn 3, Engh og Seip arkitektkontor AS, kilde: Asker kommune
Fasader og snitt byggetrinn 3, Engh og Seip arkitektkontor, kilde: Asker kommune
Del av fasade mot nordvest, byggetrinn 3, Foto: NIKU, 2017.
Del av fasade mot nord, byggetrinn 3. Bak sees H-blokka med antennelaboratoriet på taket. Foto: NIKU, 2017.
Del av fasade mot nord, byggetrinn 3. Foto: NIKU, 2017.
Del av fasade mot øst, byggetrinn 3 med auditorium. Foto: NIKU, 2017.
Fasade øst, møte mellom byggetrinn 3 og H-blokka. Foto: NIKU, 2017.
Elektrisk Bureaus anlegg i en arkitekturhistorisk kontekst
EBs anlegg på Billingstad er et av hovedverkene i arkitekt John Enghs produksjon, og er samtidig beslektet med hans øvrige arbeider. John Engh hadde den arkitektfaglige byggeledelsen for USAs ambassade i Oslo i Drammensveien, tegnet av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen, ferdigstilt i 19598. Ambassaden er et av de fremste eksemplene på internasjonal arkitektur i Oslo fra etterkrigstiden. Ambassadebygningens fasade var det første eksempelet i Oslo på et gjennomført arbeid med betongelementer. Fra dette bygget går det en linje gjennom Enghs arbeider med store betongbygg som er basert på bruk av prefabrikerte elementer. Engh var arkitekt for flere
representasjonsbygninger i området, blant annet Norcem-gården (1961) i Haakon VIIs gate,
Industriens- og Eksportens hus på Solli plass (1965) og nabobygningen Forsikringens hus på hjørnet av Hansteens gate (1966)9. Disse bygningene bidro sterkt til å utvikle nivået i norsk elementbyggeri.10 På begynnelsen av 1960-tallet tegnet John Engh den norske ambassaden i Brasil. Dette oppdraget bød på klimatiske utfordringer og Engh utformet anlegget i prefabrikert betong og med særlig vekt på å skjerme rommene mot den stekende solen. Utstrakt bruk av loggiaer med overhengende tak var en arkitektonisk bærende ide. Takene var inspirert av den brasilianske sombreroen med en
oppbygging som skal hindre at den intense solvarmen slår ned i rommene (Enghs egen prosjektbeskrivelse i Byggekunst 1976, nr. 2). Ambassadeanlegget er nå (mars 2017) under restaurering, og Statsbygg skriver i mail at de er svært klar over betydningen av anlegget og har i størst mulig grad forsøkt å ta vare på John Engh grunnide og arkitektoniske uttrykk11.
Erfaringen fra arbeidet med Saarinens amerikanske ambassade og ambassadeboligen i Brasilia sier noe om Enghs arkitektfaglige bakgrunn da han fikk oppdraget om å utforme kontor- og
industrianlegget til Elektrisk Bureau. Jon Seip, Enghs medarbeider og senere partner gjennom mange år, fremmer Elektrisk Bureau som en av milepælene i Enghs produksjon:
Som arkitekt utformet John Engh mange og store byggeoppgaver hvorav flere vil stå som milepæler i norsk byggekunst: Slemmestadgården, Industriens og Eksportens Hus, Haslum krematorium, Statens hus i Sandvika, industrianlegg for Elektrisk Bureau, Manglerud og Oppsal bydeler for OBOS, Forsikringens hus, Sandaker boliger og forretningssenter, terrassehus på Montebello og Skogen, norsk ambassade i Brasilia, utvidelsen av Norges Varemesse, Oslo Sentralstasjon og utvidelsen av ekspedisjonbyggene på Fornebu12. I samme tekst fastslår Seip Enghs betydning innen bruk av betong:
Hans arbeid med monumentale fasader basert på prefabrikerte elementer i frilagt betong var banebrytende.
8 Engh var i USA under krigen – og samarbeidet med ingeniør Fred Severud (Fridtjof Sæverud) om en rapport om prefabrikasjon og elementbyggeri i USA for industrikomiteen i Norge, med tanke på gjenreisning etter krigen.
9 Engh fikk oppdraget i konkurranse med arkitektene Fr. Lykke-Enger og Enger, F.S. Platou og Erling Viksjø, ref. Norske Arkitektkonkurranser, tillegg til Arkitektnytt nr. 19/1966.
10 Norsk Biografisk Leksikon, John Engh, forfatter Elisabeth Seip
11 Mail fra Statsbygg til NIKU, datert 13.03.2017
12 Byggekunst, nr. 1996
Forsikringens Hus i Hansteens gate 2 og Den amerikanske ambassade i Henrik Ibsens gate 48, sett fra Drammensveien.
Foto: Teigen fotoatelier
Forsikringens Hus på hjørnet av Hansteens gate og Drammensveien. Forsikringens hus har en inndeling og et spill i fasaden som kan minne om ambassadens, med repeterende vinduer liggende dypt i bygningens fasade. Denne relieffoppbygging videreførte Engh i kontorbygningen på Billingstad. Foto: Teigen fotoatelier
I det brasilianske landskap: Den norske ambassade i Brasilia, tegnet for Statens bygge- og eiendomsdirektorat, ferdigstilt i 1974.
Haslum krematorium, vunnet konkurranse i 1962, ferdigstilt i 1966. Anlegget viser Enghs bruk av betong i det norske landskap. Foto: Teigen fotoatelier.
H-blokka viser også slektskap med andre monumentale, modernistiske bygninger, som for eksempel Unité d’Habitation i Marseille, tegnet og bygget av Le Corbusier13.
Unite d´Habitation Marseille, arkitekt Le Corbusier, 1952. Foto: Erling Viksjø
4 Oppsummering – kulturhistoriske og arkitektoniske verdier
Kulturhistorisk viktige landskapselementer er markert på kartet. Arkitektonisk verdifulle bygninger er markert med rosa farge. Kartgrunnlag fra www.seeiendom.no.
13Unite d´Habitation i Marseille, tegnet av Le Corbusier og ferdigstilt 1952. Bygningen ble et sentralt referanseprosjekt for norske etterkrigsarkitekter og et forbilde for bl.a. drabantbyene.
Planområdet for Vestre Billingstad omfatter markante landskapstrekk som koller, åkerholme og elvefar, og inkluderer kulturlandskap med spor etter bosetning fra folkevandringstiden samt rydningsrøyser. Disse elementene har kulturhistorisk verdi som rester av det historiske landskapet, og er kvaliteter som med fordel kan løftes fram ved områdeplanleggingen.
Den eksisterende bebyggelsen i området er variert og omfatter både småhusbebyggelse og store kontor-/industri-/næringsbygg. Bygningene i delområde 1 har ingen kulturhistoriske eller
arkitektoniske verdier. I delområde 2, Birøkterkollen, er de kulturhistoriske og arkitektoniske
verdiene knyttet til Birøkterlagets bygninger i Bergerveien 15: hovedbygningen og museet med rester av hageanlegg i form av blant annet trapper og beplantning. Bygningene og utomhusanlegget har historiefortellende verdi og visse arkitektoniske kvaliteter, og bør kunne ha bruksverdi, for eksempel som barnehage eller velhus/foreningslokale. Videre har boligeiendommen Maristua i Bergerveien 11A med bolighus, uthus og hage betydelig kulturhistorisk og arkitektonisk verdi som eksempel på funksjonalistisk villabebyggelse fra mellomkrigstiden. Bolighuset er en velproporsjonert, tidstypisk bygning og er sjeldent godt bevart.
I delområde 3, industri-/kontorområdet anlagt for Elektrisk Bureau (EB), er de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene først og fremst knyttet til anleggets første byggetrinn: H-blokka og
produksjonshallen i Bergerveien 12, oppført i 1972. Særlig H-blokka har markant utforming og er et landemerke på Billingstad. EB var et ledende foretak i norsk sammenheng, og størrelsen på anlegget og den arkitektoniske utformingen viser bedriftens posisjon i samtiden. John Engh var banebrytende innen norsk elementbyggeri og var en av landets betydeligste arkitekter i sin tid. Hans arbeid viser klar influens fra samtidige internasjonale prosjekter, og fra Enghs egne internasjonale erfaringer. EBs bygningskompleks med produksjonsanlegg, kontorer og representasjonslokaler har som helhet sterk karakter og betydelig arkitektonisk kvalitet. Fasadene er stramme, men likevel velproporsjonerte og modellert med omsorgsfull detaljering. Til anlegget hører også utomhusanlegg formgitt av noen av datidens fremste norske landskapsarkitekter, Egil Gabrielsen og Guri Vallevik Håbjørg.
I vestibylen i H-blokka henger minnetavler fra besøk av norsk, svensk og spansk statsoverhode. At anlegget har vært besøksmål for offisielle besøk til Norge, sier litt om hvilken status bedriften og bygningsanlegget hadde i sin samtid. Til venstre keramikktavle med signaturene til Kong Olav V og Kong Carl XVI Gustaf av Sverige, til høyre Kong Olav V og Kong Juan Carlos I av Spania. Foto: NIKU, 2017.
EBs bygningskompleks er planlagt med tanke på stor fleksibilitet for å imøtekomme vekslende behov og ulike funksjoner: kontorer, tegnesaler og produksjonsarealer14. Romhøyden i kontorbygningen er 2,8 meter. Fleksibiliteten i planen og den rause etasjehøyden gir mulighet for gjenbruk og
transformasjon til for eksempel boligformål, forslagsvis studentboliger eller studioleiligheter.
Fellesrommene i første etasje vil kunne transformeres til ulike fellesfunksjoner for leilighetene.
Takflater og omgivende park kan tilrettelegges som fellesområder/hageareal.
Produksjonshallen er konstruert som et stort produksjonsareal og har en skala som er sjelden.
Rommet kan egne seg for ulike formål, forslagsvis næringshage, småindustri, utstillingsareal, teater, kunstscener og treningsareal.
Illustrasjon for planlagt utbygging i området. Kilde: Asker kommune.
Utbyggingen som er foreslått på Vestre Billingstad, forutsetter at all eksisterende bebyggelse innen planområdet rives. Prosessen er igangsatt ved at Asker kommune har godkjent fradeling av tomten som H-blokka og produksjonshallen står på15. Fylkesrådmannen har i sin uttalelse (12.2.2017) frem- hevet at mulighetene for gjenbruk bør vurderes, både i forhold til et bevarings- og et miljøperspektiv.
NIKU vil påpeke at det å fjerne eksisterende bebyggelse kan åpne opp for utvikling og at man i stedet kan bygge noe annet som forhåpentlig er bedre enn det bestående. Det kan imidlertid også innebære at eksisterende kvaliteter går tapt; riving er irreversibelt. Ved å gjenbruke det av den eksisterende bebyggelsen som har kulturhistorisk/arkitektonisk verdi, og innlemme disse bygningene i planene, kan man oppnå et spennende og variert område som vil ha opplevelsesverdi og større tidsdybde.
14Det er overalt lagt stor vekt på å innpasse de tekniske anlegg i bygningens betongkonstruksjoner, slik at anleggene lett lar seg endre og komplettere. Ref. John Enghs egen beskrivelse i Byggekunst 1973.
15Asker kommune har godkjent fradeling på vilkår av at broforbindelsene mellom kontorbygning og produksjonshall er tettet igjen (ikke i bruk) inntil produksjonshallen rives.Produksjonshallen – lavbygget, tas dermed ut av den arkitektoniske sammenhengen med høybygningene. Kilde: Asker kommune
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner.
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner.
www.niku.no
NIKU Oppdragsrapport 41/2017
NIKU hovedkontor Storgata 2
Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO
Telefon: 23 35 50 00
NIKU Tønsberg Farmannsveien 30 3111 TØNSBERG Telefon: 23 35 50 00
NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN
Telefon: 23 35 50 00
NIKU Trondheim Kjøpmannsgata 1b 7013 TRONDHEIM Telefon: 23 35 50 00
NIKU Tromsø Framsenteret
Hjalmar Johansens gt. 14 9296 TROMSØ Telefon: 77 75 04 00
