Talent i Finnmark Fotballkrets
En studie av spillere uttatt til spillerutviklingstiltak i perioden 2000-2015 Birger Bredal-Olsen
Masteroppgave i Idrettsvitenskap mai 2017 Idrettshøgskolen IRS-fakultet
I
FORORD
Denne masteroppgaven er skrevet som en avsluttende avhandling av studiet Master Idrettsvitenskap ved UiT – Norges Arktiske Universitet.
Studiens formål har vært å frembringe ny kunnskap om fenomenet relativ alderseffekt på kretsnivå i Norge. Studien er utført med utgangspunkt i datamateriale fra Finnmark Fotballkrets.
Undersøkelsen baserer seg på spillere uttatt til kretstiltak i perioden 2000-2015.
Jeg ønsker å rette en stor takk til Finnmark Fotballkrets for tilgang på datamateriale og nyttige diskusjoner underveis i studieløpet. Videre ønsker jeg å takke veileder Kolbjørn Rafoss og biveileder Kjell Hines for godt samarbeid og god veiledning gjennom hele prosessen.
UiT – Norges Arktiske Universitet, 14.mai 2017
Birger Bredal-Olsen
II
SAMMENDRAG
Talent i Finnmark Fotballkrets
En studie av spillere uttatt til spillerutviklingstiltak i perioden 2000-2015
Formål: Studiens hovedproblemstilling er å undersøke hvor stor den relative alderseffekten (RAE) er blant 13-16 åringer som ble uttatt til kretssamling i perioden 2000-2015. Videre undersøkes det hvor stor RAE er blant spillere som utas til høyere nivå som kretslag, nasjonal talentsamling og ungdomslandslag. Gruppen spillere som er inne flere år på kretssamling/lag sammenlignes med de som kun er inne ett år. Studien ser også på om det er en endring i RAE i perioden 2000–2015. Toppfotballspillere i utvalget undersøkes i forhold til deltagelse på spillerutviklingstiltak og fødselsfordeling.
Metode: Utvalget består av spillere (N=834) uttatt til kretssamling i perioden 2000-2015.
Spillerne i utvalget er født 1984-2001 og er 13-16 år. Kji2-test benyttes for å undersøke utvalget mot valgt populasjon. Testen viser forskjeller mellom observert og forventet fødselsfordeling.
Resultater: Vi finner at det er en relativ alderseffekt for utvalget sammenlignet med aldersgruppen i befolkningen. Blant gruppen spillere som er inne på kretssamling/lag flere år ble det påvist økt RAE for gutter og ikke signifikante forskjeller for jentespillerne. Det fremgår at for perioden 2011–2015 sammenlignet med perioden 2000-2010 er det en markant økning i RAE blant jentespillere på kretslag. For gutter ble det ikke avdekket signifikante forskjeller for perioden. Gruppen som ble utvalgt til ungdomslandslag hadde en betydelig høyere andel spillere født første halvår sammenlignet med utvalget. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i fødselsfordelingen til gruppen toppfotballspillere sammenlignet med utvalget.
Mannlige toppspillere hadde likevel en fødselsfordeling med like mange spillere født 1.- og 4.kvartal som antyder ingen RAE. Toppspillere sin bakgrunn avdekket at 3 av 4 ikke har spilt på ungdomslandslag, videre har 7 spillere ikke deltatt på høyere nivå enn kretssamling.
Konklusjon: Sammenlignet med tidligere studier har jenter en høyere og gutter en lavere RAE.
Den relative alderseffekten blant guttespillere har vært uendret i perioden 2000-2015, mens det i perioden 2011-2015 har vært en økning blant jenter.
Stikkord: relativ alderseffekt, fotballtalent, seleksjon, fotballkrets, fotballforbund.
III
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG ... II
INNHOLDSFORTEGNELSE ... III TABELLOVERSIKT ... V FIGURLISTE ... VI
1 INNLEDNING ... 1
1.1 Problemstilling ... 3
1.2 Oppgavens struktur ... 3
2 METODISK VERKTØY ... 5
2.1 Forskningsdesign ... 5
2.2 Datainnsamling ... 6
2.2.1 Prosedyrer for datainnsamling ... 6
2.2.2 Avgrensninger av utvalget ... 7
2.2.3 Utvalg og populasjon ... 7
2.2.4 Er utvalget representativt for populasjonen? ... 7
2.2.5 Variabler ... 8
2.2.6 Målenivå ... 9
2.3 Behandling og analyse av data ... 9
2.3.1 Databehandling og framgangsmåte ... 9
2.3.2 Dataanalyse ... 10
2.3.3 Feilkilder ... 11
2.3.4 Validitet og reliabilitet ... 12
2.4 Etiske aspekter ... 13
3 KUNNSKAPSGRUNNLAG ... 15
3.1 Hva er relativ alderseffekt? ... 15
3.2 Studier av seleksjon i fotball ... 16
3.3 Negativ effekt av relativ alderseffekt? ... 22
3.3.1 Hvordan begrense relativ alderseffekt? ... 23
IV
3.4 Hva er et fotballtalent? ... 24
3.5 Talentutvikling gjennom Norges Fotballforbund ... 26
3.5.1 Seleksjonsprosessen i Landslagsskolen ... 27
3.6 Talentutvikling gjennom klubb ... 29
4 FRA KRETSSAMLING TIL TOPPNIVÅ ... 31
4.1 Presentasjon av seleksjonsveiene ... 31
4.2 Relativ alderseffekt ... 33
4.2.1 Relativ alderseffekt ved seleksjon til kretssamling ... 34
4.2.2 Re-seleksjon av spillere til høyere nivåer ... 35
4.2.3 Re-seleksjon av spillere flere år ... 37
4.2.4 Periodisk utvikling av relativ alderseffekt ... 39
4.2.5 Kjennetegn ved toppfotballspillere ... 43
4.2.6 Kjønnsforskjeller ... 45
4.3 Sammenfatning ... 47
5 DRØFTING ... 49
5.1.1 Høyere nivåer i spillerutviklingsmodellen ... 51
5.1.2 Den identifiserte eliten ... 51
5.1.3 En periodisk økning av relativ alderseffekt ... 52
5.1.4 Ingen signifikante kjønnsforskjeller knyttet til relativ alderseffekt ... 52
5.2 Seleksjonsveiene i Norges Fotballforbund ... 53
5.3 Seleksjonspraksisen i Norges Fotballforbund ... 55
5.4 Relativ alderseffekt? ... 57
5.5 Studiets svar ... 58
5.6 Veien videre ... 59 REFERANSELISTE ... VII
V
TABELLOVERSIKT
Tabell 1 - Oversikt over relativ aldersindeks (RAEi) for samtlige analyser ... 47
VI
FIGURLISTE
Figur 1 - Landslagsskolens nivåer (NFF, 2015) ... 27
Figur 2 – Modell av seleksjonsveier og veier til toppfotballen ... 32
Figur 3 - Fødselsfordeling måneder for gutter på kretssamling og i befolkningen ... 34
Figur 4 - Fødselsfordeling måneder for jenter på kretssamling og i befolkningen ... 35
Figur 5 – Seleksjon av gutter til spillerutviklingstiltak ... 36
Figur 6 – Seleksjon av jenter til spillerutviklingstiltak ... 37
Figur 7 - Gutter selektert 1 år til kretsstiltak sammenlignet med gutter re-selektert 2-4 år ... 38
Figur 8 - Jenter selektert 1 år til kretstiltak sammenlignet med jenter re-selektert 2-4 år... 39
Figur 9 - Fødselsfordeling gutter kretssamling født 1984-1989, 1990-1995 og 1996-2001 .... 40
Figur 10 - Fødselsfordeling jenter kretssamling født 1984-1989, 1990-1995 og 1996-2001 .. 41
Figur 11 - Fødselsfordeling gutter kretslag født 1984-1989, 1990-1995 og 1996-2001 ... 42
Figur 12 – Fødselsfordeling jenter kretslag født 1984-1989, 1990-1995 og 1996-2001 ... 43
Figur 13 - Gutter med toppfotballspill sammenlignet med utvalget ... 44
Figur 14 - Jenter med toppfotballspill sammenlignet med utvalget ... 45
Figur 15 - Fordeling fødselskvartal for jenter og gutter på kretssamling 2000-2015 ... 46
1
1 INNLEDNING
Fotball er Norges mest populære barne- og ungdomsidrett med omtrent 270 000 spillere i alderen 5-19 år1. Året spillerne fyller 12 starter overgangen fra barne- til ungdomsfotballen.
Dette innebærer at kriterier for lik spilletid oppheves, og topping av lag i praksis er tillatt (NFF, 2016b). Det innebærer også at spillerne kan tas ut til sonesamlinger i landets 18 fotballkretser fra den høsten de fyller 12 år (NFF, 2017). De beste spillerne blir nominert inn til sonenivået av de lokale klubbene. Dette er en kartlegging for å velge ut spillere til kretssamling og høyere nivåer i fotballforbundets spillerutviklingsmodell. I alderen 13-16 år identifiserer fotballkretsen de mest talentfulle spillerne som blir utvalgt til spillerutviklingstiltak på kretsnivå: sonesamling, kretssamling og kretslag. Videre nomineres spillere av kretsen til regionale og nasjonale tiltak:
landsdelsamling, nasjonal talentleir og aldersbestemte landslag. Overgangen fra barne- til ungdomsfotball innebærer at gutter og jenter blir gjenstand for seleksjon i idrettssystemet.
Seleksjonssystemet innebærer at spillere i tidlig alder defineres som talent. I definering av fotballtalent kan man skille mellom et snevert og utvidet talentsyn (Ommundsen, 2011). I et snevert talentsyn kan talent ses på som synonymt med prestasjonsnivå i idrett på et tidlig alderstrinn – hvor god du er der og da. Et utvidet syn innebærer at talent forstås som et potensiale for å utvikle ferdigheter med sikte på et høyt prestasjonsnivå senere. Vurdering av framtidig ferdighetsnivå er vanskelig. I fotball inngår tekniske, motoriske, fysiske, perseptuelle, kognitive og psykologiske ferdigheter. Hvilke spillere som har de beste forutsetninger for å nå toppnivå kan være vanskelig å avgjøre.
Hvilke spesielle kjennetegn har spillerne som blir vurdert som de beste talentene? Studier av norske aldersbestemte landslag viser at spillere født tidlig på året er overrepresentert i lagsammensetningene (Sæther, 2015; Skulstad, 2010). På U15 landslag i perioden 1991-2010 er 8 av 10 spillere født første halvår. Peterson (2011) fant lignende fordeling hos svenske spillere på sonesamling i en alder av 13 år. Denne overrepresentasjonen beskrives i forskning som fenomenet relativ alderseffekt (RAE). Effekten kan beskrives gjennom en asymmetrisk
1 https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/statistikk/#140545
2
fødselsfordeling i en gruppe som favoriserer spillere født tidlig på året og diskriminerer de født sent på året (Helsen m.fl., 2012).
Barne- og ungdomsfotballen i Norge baserer seg på inndeling av spillere etter årskull. Dette innebærer at forskjellen mellom spillere født tidlig og sent på året kan være opptil ett år. De eldre spillerne er ofte kommet lengre i den fysiske og psykiske utviklingen, noe som medfører fordeler sammenlignet med sine yngre lagkamerater (Morrison m.fl., 1995). Slike fordeler medfører en større sannsynlighet for å bli identifisert som talentfulle av trenere og speidere (Fragoso m.fl., 2014). Spørsmålet er om vi finner en lignende effekt blant fotballspillere i alderen 13-16 år på kretsnivå? Siden det ikke finnes forskning på kretsnivået i Norge, har vi et spennende utgangspunkt for denne studien. Uavhengig av svar er det interessant å undersøke den relative alderseffekten fra ulike vinkler.
I denne studien undersøkes det om en relativ alderseffekt eksisterer blant spillere utvalgt til kretssamling i Finnmark i perioden 2000-2015. Samtidig ser vi på hvordan effekten påvirker utvelgelsen til høyere nivåer i fotballforbundets spillerutviklingsmodell: kretslag, nasjonal talentsamling og aldersbestemte landslag. Videre undersøkes forskjeller mellom gruppen spillere som deltar flere år på kretssamling/lag og spillerne som kun er inne ett år på samling.
Ved å studere uttakene over en 15-års periode får vi grunnlag for å undersøke den relative alderseffektens endring over tid. Spillere i utvalget med toppfotballspill undersøkes i henhold til fødselsfordeling og hvilke spillerutviklingstiltak de har deltatt på i veien til toppfotballen.
Studien bruker en utvidet definisjon av toppfotball der både gutter og jenter som har spilt i de to øverste divisjonene blir betegnet som toppfotballspillere.
Begrepene seleksjon og re-seleksjon benyttes for å beskrive talentutvelgelsen på krets og forbundsnivå. Samtlige spillere i utvalget har deltatt på kretssamling, videre er det en gruppe som er valgt ut til spillerutviklingstiltak på høyere nivå og som er utvalgt gjennom flere år til kretssamling og kretslag. Forskjellene medfører at utvalget er kategorisert gjennom seleksjon/re-seleksjon. Seleksjon omhandler en utvelgelse der personer blir valgt framfor andre, i dette studiet spillere tatt ut til kretssamling. Re-seleksjon er når den selekterte gruppen blir gjenstand for en videre seleksjon. Gruppen re-selekterte spillere er utvalgt til spillerutviklingstiltak på høyere nivå enn kretssamling og/eller deltar mer enn ett år på kretssamling/kretslag
3
1.1 Problemstilling
Hensikten med dette studiet er å undersøke om vi finner en relativ alderseffekt blant spillere selektert til kretssamling i Finnmark Fotballkrets (FFK) i perioden 2000-2015. Videre har studien som formål å undersøke hvordan relativ alderseffekt påvirker re-seleksjonen av spillere til kretssamling, kretslag, talentsamling og aldersbestemte landslag. Et tredje formål er å frembringe kunnskap om gruppen spillere som ble uttatt til kretssamling og som senere har spilt toppfotball.
Følgende problemstilling er derfor utarbeidet for å undersøke seleksjonen av spillere i forhold til relativ alderseffekt.
Hovedproblemstilling: Hvor stor er den relative alderseffekten blant 13-16 åringer uttatt til kretssamling i perioden 2000-2015?
På bakgrunn av problemstilling og kunnskapsgrunnlaget skal følgende spørsmål besvares:
Spørsmål 1: Innebærer en re-seleksjon av spillere til kretslag, talentleir og aldersbestemte landslag en redusert eller økt relativ alderseffekt?
Spørsmål 2: Er det forskjeller mellom gruppen som blir re-selektert flere år til kretssamling eller kretslag sammenlignet med spillerne som kun er inne ett år?
Spørsmål 3: Finner vi i perioden 2000-2015 en endring i den relative alderseffekten?
Spørsmål 4: Eksisterer det kjønnsforskjeller knyttet til relativ alderseffekt for uttak til kretssamling og kretslag?
1.2 Oppgavens struktur
I kapittel 2, Metodisk verktøy, gis det en innføring i hvordan undersøkelsen er gjennomført i henhold til forskningsdesign, datainnsamling, behandling/analyse av data og etiske aspekter.
I kapittel 3, Kunnskapsgrunnlag, presenteres relevant teori og empiri. Innledningsvis er fokuset på relativ alderseffekt, hva fenomenet innebærer og medfører for unge fotballspillere.
Relevante studier som belyser temaet presenteres. Videre blir begrepene talent og
4
talentutvikling redegjort for. Avslutningsvis redegjøre det for hvordan talentutvikling gjennomføres i lokal klubb og gjennom fotballforbundet
I kapittel 4, Fra kretssamling til toppnivå, presenteres resultater fra undersøkelsen i henhold til valgt problemstilling, spørsmål og relevans for å belyse studiets formål.
I kapittel 5, Drøfting, blir resultatene drøftet opp mot teori og tidligere studier, som gir grunnlag for å svare på problemstilling og spørsmål. Det gjøres en vurdering av fotballforbundets seleksjonspraksis på grunnlag av denne studien. Videre blir fenomenet relativ alderseffekt drøftet. Sentrale funn presenteres som et svar på studiens spørsmål. Avslutningsvis fremlegges forslag til framtidig forskning og tiltak for å begrense den relative alderseffekten.
5
2 METODISK VERKTØY
I dette kapittelet vil studiens metodiske verktøy redegjøres for i henhold til datainnsamling, databehandling/analyse, pålitelighet/gyldighet og etiske aspekter. Først vil jeg beskrive forskningsdesignet.
2.1 Forskningsdesign
Valgt problemstilling og datamateriale gir grunnlag for hvilken metode som er best egnet (Jacobsen, 2005). I denne studien benyttes en testende problemstilling der hensikten er å undersøke omfang, utstrekning og effekt av et fenomen på mange enheter. Problemstillingen gir studien et utgangspunkt der kvantitativ metode er best egnet. Videre skal vi se på datamateriale og valg av design.
Studien tar for seg tidsperioden 2000-2015, der en analyserer fødselsfordelinger og deltakermønster på talentsamlinger. På bakgrunn av et slikt datamateriale er en kvantitativ tilnærming valgt. Studien har et ekstensivt design der mange enheter, med få variabler undersøkes. Ved å gå i bredden øker en sannsynligheten for å generalisere funnene fra et utvalg til en populasjon. Designet forsøker å beskrive et fenomen med utgangspunkt i omfang, utstrekning og hyppighet/frekvens. En slik tilnærming egner seg godt når man ønsker å få fram forskjeller og likheter mellom mange enheter. Videre er et slikt design velegnet for å kartlegge sammenhenger mellom ulike forhold (Jacobsen, 2005).
Datainnsamlingen er deduktiv, der man på bakgrunn av tidligere teori og empiri har forventninger om hvordan virkeligheten er og forsøker å bekrefte/avkrefte dette gjennom empiriske undersøkelser (Johannessen, m.fl., 2010). En svakhet med tilnærmingen er at den kan medføre at forsker i størst grad leter etter informasjon som vurderes relevant. Konkrete forventinger kan føre til dårligere informasjonstilgang, der man risikerer å overse viktig informasjon (Jacobsen, 2005).
6
2.2 Datainnsamling
2.2.1 Prosedyrer for datainnsamling
Datamaterialet i studiet bygger på primærdata, som kjennetegnes gjennom at forsker selv samler inn data med det formål å belyse valgte problemstillinger (Jacobsen, 2005). Den primære informasjonskilden er Finnmark Fotballkrets materiale. Dataene viste informasjon om spillerne som deltok på ulike spillerutviklingstiltak de ulike årene, samt landslag/toppfotballspill.
Informasjonen ble systematisert i form av et datasett (spillerkartotek) som ga utgangspunkt for analysen. Følgende kilder er brukt i datainnsamlingen:
Fotballkretsens innkallinger til kretssamlinger og kretslag for perioden 2000-2015 ble gjort tilgjengelig i form av elektroniske kilder (Microsoft Word og Excel dokumenter).
Navn, fødselsdato og klubbtilhørighet ble innhentet for samtlige spillere innkalt til kretssamling og kretslag. I tilfeller der fødselsdato ikke var dokumentert, ble personenes fødselsdato sjekket opp i FIKS2. Verktøyet ble videre brukt for å verifisere fødselsdatoer nedskrevet i innkallingene.
Kretstingets beretninger for perioden 2000-2015 viste oversikt over representasjonsspillere nominert til nasjonale spillerutviklingstiltak, aldersbestemte landslag, U-21 og seniorlandslag.
Kartlegging av spillere som har spilt toppfotball ble kartlagt gjennom spillerprofiler (klubb, antall kamper og landskamper) og kamprapporter fra fotballforbundets hjemmeside (fotball.no).
Statistikk som viser fødselsfordeling per måned for gutter og jenter født i perioden 1984- 2001 i Finnmark ble innhentet fra Statistisk Sentralbyrå. Denne perioden er valgt for å kunne sammenligne utvalget mot populasjonen.
2 https://fiks.fotball.no/FiksWeb/Login Fiks er Fotballens Informasjons- og Kommunikasjonssystem, der informasjon om spillere med gyldig lisens er tilgjengelig.
7 2.2.2 Avgrensning av utvalget
Spillere utvalgt til sonesamlinger nomineres av de respektive klubber, og er dermed en seleksjon på klubbnivå. Videre er det i en 15-års periode et omfang spillere på sonesamling som langt overskrider realistisk tidsbruk i dette studiet fordi hver enkelt spiller måtte søkes opp i FIKS for å finne eller verifisere riktig fødselsdato. Spillere som deltok på sonesamling i perioden ble derfor ikke inkludert i utvalget. Landsdelssamling er et spillerutviklingstiltak på høyere nivå enn kretslag der deltagelse ikke ble registrert i dette studiet. Mangelfull dokumentasjon av hvilke spillere som deltok på tiltakene i den valgte 15-års perioden er hovedårsak for avgrensningen. Samtidig endrer ikke avgrensningen utvalget fordi spillere kvalifiserer seg til regionalt nivå gjennom deltagelse på kretssamling/lag. Problematikken knyttet til dette tiltaket sto i kontrast til nasjonal talentsamling og U-landslag der spillernes deltagelse er dokumentert i fotballkretsens årsberetninger. Videre ble 8 personer (1,0%) slettet fra utvalget da det ikke var mulig å finne fødselsdato på spillerne i skriftlige/elektroniske kilder.
Spillere på kretssamling i 2004 er ikke inkludert i utvalget fordi det ikke var mulig å innhente skriftlige eller elektroniske kilder for året. Spillere fra årskullene som var aktuell for kretssamling i 2004 er representert i årene før og etter, samtidig kan dette medføre at enkelte spillere ikke ble inkludert i utvalget. Dette vil gjelde omlag 16 spillere basert på årskullene aktuell for kretssamling i 2004 (2,0%).
2.2.3 Utvalg og populasjon
For å bli en del av studiets utvalg må følgende kriterier oppfylles:
Gutter og jenter i utvalget må være innkalt til kretssamling i perioden 2000-2015. Utvalget består av 834 fotballspillere, 457 gutter og 377 jenter. Spillerne er født i årskullene 1984-2001 og er 13-16 år når de deltar på spillerutviklingstiltak i regi av fotballkrets og forbund.
2.2.4 Er utvalget representativt for populasjonen?
Personene som er målgruppen for dette studiet betegnes som den teoretiske populasjon, der individer som omfattes i studiet må defineres. I undersøkelser velges ofte et mindre antall ut fra en teoretisk populasjon, der informasjonen innhentet fra utvalget kan representere populasjonen (Jacobsen, 2005). Utvalget i dette studiet (N=834) er definert ut fra inklusjonskriterier som
8
innbefatter alle spillere uttatt til kretssamling/lag i perioden 2000-2015. Dette medfører at studiet ikke gjør et utvalg fra en teoretisk populasjon, men innhenter informasjon fra hele populasjonen. Denne tilnærmingen innebærer at utvalget er representativt gjennom å inkludere samtlige enheter i populasjonen som undersøkes (Johannessen et al, 2010).
Studier som undersøker relativ alderseffekt på idrettsutøvere benytter seg ofte av en populasjon der grunnlaget er fødselsfordeling per måned som matcher utvalget i form av alder og kjønn (Musch & Grondin, 2001; Wiium m.fl., 2010). Utvalgets fødselsfordeling per måned, halvår eller kvartal blir videre sammenlignet mot populasjonen i landet for å analysere om en relativ alderseffekt eksisterer. En slik tilnærming blir brukt i dette studiet for å undersøke utvalget sammenlignet med en valgt populasjon. Fødselsstatistikk per måned for personer 13-16 år født i Finnmark i perioden 1984-2001 (N=18 748, mann N=10 004, kvinne N=8 780) brukes i enkelte analyser som populasjon. I øvrige analyser i denne studien benyttes utvalget (N=834) som sammenligningsgrunnlag. Dette medfører at spillere uttatt til kretssamling er populasjonen som deler av utvalget sammenlignes med
2.2.5 Variabler
Et sentralt formål i studien er å undersøke relativ alderseffekt på spillere selektert av Finnmark Fotballkrets til kretssamling og høyere nivåer. Hvordan studien undersøker effekten kan forklares gjennom uavhengige og avhengige variabler.
Innenfor kvantitativ metode benyttes det ulike variabler som representerer hva forskeren er interessert i å undersøke. I denne studien er avhengige (AV) og uavhengige (UV) variabler som står i kausalt forhold til hverandre benyttet. Uavhengige variabler påvirker og skaper konsekvenser for avhengige variabler (Jacobsen, 2005). Deltagelse på de ulike spillerutviklingstiltakene i fotballforbundets spillerutviklingsmodell defineres her som avhengige variabler. Det registreres hvilke år spillerne er utvalgt av fotballkretsen og hvilket nivå tiltaket er på. Deltagelsen registreres, mens vi videre er interessert i virkningen av uavhengige variabler som kan beskrives som forklaringsvariabel. Uavhengige variabler er fødselsfordelingen per måned eller kvartal blant spillerne i utvalget. Eksempelvis ser vi i denne oppgaven at fødselsmåned/kvartal (UV) har en påvirkning på deltagermønsteret på kretssamling (AV). Det er flest spillere født i 1.kvartal og færrest fra 4.kvartal. Dette medfører at UV skaper konsekvenser for AV.
9 2.2.6 Målenivå
Variabler i dette studiet er på nominalnivå og betegnes som nominalvariabler eller kategorivariabler (Johannessen m.fl., 2010). I det ferdige datamaterialet fikk utvalget tildelt verdier på nominalt nivå som er gjensidig utelukkende (Jacobsen, 2005). Eksempelvis gjennom at spiller (102) har kjønn (gutt), født (1988), fødselsmåned (2) og fødselskvartal (1). En slik gruppering av data kan defineres som frekvensdata, der datamaterialet muliggjør en nøyaktig måling av hendelser og verdier (Vincent, 2005). En slik klassifisering av datamaterialet medførte at analyser av frekvens og variabler ble brukervennlig i SPSS versjon 243. Deltagelse på ulike spillerutviklingstiltak ble tildelt verdiene 1 (deltatt) og 0 (ikke deltatt). Verdiene hadde egenskaper som gjorde det mulig å sammenligne deler av utvalget opp mot hverandre.
2.3 Behandling og analyse av data
2.3.1 Databehandling og framgangsmåte
Microsoft Excel 2013 ble brukt for å lage et spillerkartotek der navn, fødselsdato, klubbtilhørighet, deltagelse på spillerutviklingstiltak, toppfotball/landslagsspill og øvrig informasjon vurdert som potensielt relevant ble registrert. Deler av datamaterialet som var nødvendig for å kjøre analyser i henhold til studiets formål og problemstillinger ble videre importert til SPSS. Analyser av frekvens, kysstabuleringer og Kji2-tester ble utført i SPSS.
Resultatene ble videre importert til Excel på bakgrunn av brukervennlighet og egnethet knyttet til utarbeiding av figurer/tabeller presentert i oppgaven.
Første del av dataanalysen går ut på å sammenligne fødselsfordelingen per måned for utvalget fordelt på kjønn med befolkningen i Finnmark. Dette for å undersøke om det eksisterer en relativ alderseffekt blant spillerne som blir utvalgt til kretssamling. Videre ble utvalget kategorisert og analysert opp mot valgt populasjon. Kategoriene representerte hvilket nivå spillerne hadde deltatt på av spillerutviklingstiltak, hvilke år de deltok og landslag/toppfotballspill. Forskjeller på spillere selektert til kretssamling og de som ble re-
3 SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) er en kommersiell programvarepakke med grafisk grensesnitt for statistiske beregninger. https://uit.no/om/orakelet/frag?p_document_id=318987
10
selektert til høyere nivåer ble undersøkt. Spillere rekruttert til toppfotballspill ble undersøkt mot gruppen som ikke har nådd dette nivået. Videre ble kategoriseringen knyttet til seleksjon/re- seleksjon. Spillere som kun var på spillerutviklingstiltak 1 år, ble sammenlignet med spillere som deltok 2-3 år. Dette for å undersøke forskjeller mellom spillere som blir re-selektert og spillerne som ikke blir tatt med videre.
For å undersøke periodisk utvikling av relativ alderseffekt ble følgende tidsperioder valgt:
2000-2005, 2006-2010 og 2011-2015. Dette for å undersøke om det er endring i den relative alderseffekten i perioden 2000-2015.
2.3.2 Dataanalyse
Studier av et kompleks fenomen som relativ alderseffekt innebærer viktigheten av operasjonalisering; at forsker definerer hvordan begreper blir målbart (Sohlberg & Sohlberg, 2009). Relativ alderseffekt omhandler en asymmetrisk fødselsfordeling, der personer født tidlig på året er overrepresentert. I analysene brukes to målemetoder for å undersøke og kvantifisere relativ alderseffekt.
Kji2-test benyttes for å undersøke utvalget mot valgt populasjon. Testen viser forskjeller mellom observert og forventet fødselsfordeling. Et signifikansnivå på 5% er valgt for å fastslå statistisk signifikans i analysen. En p-verdi som er lik eller mindre enn 0,05 angir at det er signifikante forskjeller mellom datasettene. Denne testen benyttes i flere studier som verktøy for å undersøke relativ alderseffekt (Wiium et al, 2010, Helsen et al, 2012, Sæther, 2015)
Relativ aldersindeks (RAEi) uttrykker forholdet mellom spillere født tidlig og sent på året. Indeksen kalkuleres gjennom prosentvis fordeling av spillere født januar-juni og oppgis som et desimalt størrelsesforhold mellom 0 og l. En eksempelvis andel utøvere født i første halvår på 62,5% i utvalget vil gi en indeks på 0,625. Bruken av indeksen gir et målbart tall som angir en størrelse på relativ alderseffekt. Videre benyttes den for å forenkle framstillinger av økning/reduksjon i relativ alderseffekt (Lawrence, 2014).
Kji2-test blir brukt for å sammenligne to eller flere sett nominelle data som er blitt gruppert inn i kategorier basert på frekvenstellinger. Klassifisering av data må være gjensidig utelukkende, dvs. at en person må være tildelt kun en av verdiene innad i en kategori. Eksempelvis så vil en
11
person i dette studiet få verdien 1-4 på kategorien fødselskvartal. Spiller født i februar blir tildelt verdien 1. Kji2-testen brukes for å sammenligne datasett med klassifiserte kategorier for å fastslå om frekvenstellinger avviker i større grad enn forventet av tilfeldigheter. Testen viser signifikansen til forskjellene i frekvenstellingene. Et resultat der signifikansnivået er p<0,05 vil si at det er 95% sjanse for at forskjellene er signifikant og ikke skyldes variasjoner/forskjeller på bakgrunn av tilfeldigheter. Kji2-tester fungerer ikke optimalt på mindre utvalg der antall forventede frekvenstellinger er under 5 på mer enn 20% av cellene i krysstabellen. (Vincent, 2005).
2.3.3 Feilkilder
I denne studien består dataanalysen av hypotesetesting der vi tester nullhypotesen (H0): Det er ikke signifikante forskjeller mellom datasettene vi sammenligner. Ved en p-verdi som er innenfor sikkerhetsnivået (p=0,05 i dette studiet) forkaster vi nullhypotesen og oppgir at resultatene viser signifikante forskjeller/funn. En p-verdi på 0,05 betyr at vi godtar at det er 5%
sjanse for at vi forkaster en H0 som er korrekt, som betegnes som en type 1-feil. Motsatt er type 2-feil når vi beholder H0 når den er gal (at det er signifikante forskjeller som ikke oppdages).
Sjansen for å begå type 1 og 2-feil er avhengig av signifikansnivået (p-verdi) forskeren velger.
Ved en p-verdi på 0,01 reduserer man sjansen for type 1-feil, samtidig så øker man sjanser for type 2-feil. Et signifikansnivå på 5% (p=0,05) er i samfunnsvitenskapen vurdert som en akseptabel verdi på bakgrunn av at man godtar en 5% sjanse for type 1-feil og at det gir en god balanse mellom type 1 og 2-feil (Johannessen m.fl., 2010)
Å benytte den generelle befolkning som sammenligningsgrunnlag i analyser av relativ alderseffekt kan medføre feilkilder. Studier som bruker befolkningen som populasjon, antar at fødselsfordelingen blant de som driver en idrett er lik den generelle befolkning, noe som ikke nødvendigvis er korrekt (Musch & Grondin, 2001 og Delorme m.fl., 2010a). En slik antagelse kan føre til et unøyaktig resultat hvis det eksisterer forskjeller mellom generell befolkning og deler av befolkningen som spiller fotball. En slik potensiell feilkilde eksisterer på første del av analysen i denne oppgaven gjennom at spillere uttatt til kretssamling blir sammenlignet mot befolkningen i Finnmark.
12 2.3.4 Validitet og reliabilitet
Validitet omhandler tre begreper som sier noe om gyldigheten til empiri skapt gjennom studier;
begrepsvaliditet, intern og ekstern validitet (Nyeng, 2012). Begrepsvaliditet går inn på et sentralt spørsmål ved samtlige studier; måler vi det vi ønsker å måle? (Sohlberg & Sohlberg, 2009). Innenfor kvantitativ metode har objektivitet og målbarhet stor betydning. I hvilken grad er datamaterialet relevant og gyldig? Operasjonalisering av begreper er sentralt; at man definerer hvordan et fenomen blir målbart. Valgt måleverktøy for relativ alderseffekt (kapittel 2.3.2) styrker begrepsvaliditeten gjennom å være anerkjent og validert i tidligere studier.
Samtidig er det potensielle feilkilder (kapittel 2.3.3), som kan svekke validiteten.
Intern validitet handler om kausalitet (årsakssammenheng). Hvor sikker kan man være på å ha avdekket forhold mellom årsak og virkning (Nyeng, 2012). Denne formen for validitet er relevant i kvantitativ studier som på bakgrunn av skapt empiri trekker konklusjoner. Har man dekning i studiens empiri for de slutninger som framstilles? (Jacobsen, 2005). Relativ alderseffekt blir i denne studien framstilt som en faktor som påvirker deltagermønsteret på kretssamling. Finner vi at det er signifikante forskjeller i analysene der spillere født tidlig på året er overrepresentert i deltagelsen, kan vi si at effekten er en faktor. Samtidig er det andre faktorer som påvirker seleksjonen av spillere som ikke avdekkes i studien. Generelt har kvantitativ metode sin styrke i ekstern validitet og svakhet i intern validitet (Jacobsen, 2005).
Generalisering er et relevant spørsmål i forhold til studiets eksterne validitet (Nyeng, 2012).
Muligheter for generalisering er avhengig av statistisk validitet og ekstern validitet (Johannessen, 2010). Grad av representativitet påvirkes av andelen utvalget utgjør av populasjonen (statistisk validitet). I dette studiet vil det være en høy statistisk validitet gjennom at utvalget inkluderer omtrent 97% av den teoretiske populasjonen (de vi ønsker å undersøke).
Dette gir mulighet for å generalisere fra utvalg til populasjon.
Den eksterne validiteten omhandler om studiens resultater er overførbare fra en sammenheng til en annen (Jacobsen, 2005). Muligheter for overførbarhet er avhengig om det vi har studert er representativt for den sammenhengen empirien skal overføres til. Utvalget i dette tilfellet er fra en spesifikk kontekst; spillere uttatt til kretssamling i perioden 2000-2015. Denne studien representerer tilnærmingen benyttet av andre studier i kunnskapsgrunnlaget (kapittel 3.2):
seleksjon av unge fotballspillere til elitelag, talentsamlinger og aldersbestemte landslag. Skapt
13
empiri sier noe om hvor stor den relative alderseffekten er på kretsnivå i en av Norges 18 fotballkretser. Studien vurderes å være representativt for sammenhengen til forskning av RAE på fotballspillere.
Reliabilitet innebærer undersøkelsens pålitelighet, spesielt i forhold til korrekt utførelse av målinger (Dalland, 2007). Påliteligheten til datamaterialet er avhengig av forhold som omhandler nøyaktighet i målingene (Johannessen, 2010). Relevante forhold er hvilke data som brukes, metode for datainnsamling og databearbeidingen. I dette prosjektet er det brukt registerdata. En slik datakilde innebærer ikke målinger, men registreringer fra to ulike kilder;
fotballkretsen og et personregister (FIKS). En slik datainnsamling ga mulighet for å verifisere datamaterialet. Det ble ikke avdekket feil knyttet til verifikasjonen av fødselsdatoer, men i enkelte tilfeller var fornavn eller etternavn feilstavet i fotballkretsens innkallinger.
Databehandlingen innebar et omfang av manuell koding som kan svekke reliabiliteten.
2.4 Etiske aspekter
Forskningsetikk innebærer at forsker redegjør for etiske dilemmaer og problemstillinger knyttet til objektivitet i databehandlingen som kan oppstå i studiet (Jacobsen, 2005). I denne studien blir Finnmark Fotballkrets sin seleksjon av utøvere til spillerutviklingstiltak undersøkt.
Prosjektet ble presentert for fotballkretsen som ønsket et samarbeid der jeg fikk tilgang til datamateriale og kretsen får tilgang til den ferdige studien. Gjennom presentasjonen ble kretsen gjort oppmerksom på potensielle fordeler og ulemper ved å være gjenstand for studien.
Studiens datamateriale inneholder personopplysninger som medfører at tiltak for å styrke anonymitet er nødvendig. Et stort utvalg (N=834) fører til at muligheter for identifisering av enkeltpersoner reduseres. Videre diskuteres ikke spillerne individuelt i oppgaven, men er delt inn i kategorier der kun opplysninger om kjønn, fødselsfordeling og deltagelse blir oppgitt samlet for gruppen. I databasen ble spillerne anonymisert gjennom at navn ble erstattet med tall og fødselsdatoer ble slettet. Eksempelvis gjennom at Ola Nordmann, født 11.02.85 ble til spiller (102), kjønn (1) fødselsmåned (2), årskull (1985).
En stor andel av analysene viste ikke signifikante forskjeller, som representerer en fullstendig og ikke selektiv gjengivelse av resultater. Krav til replikasjon og nøytralitet er virkemidler som fungerer preventivt mot juks (Jacobsen, 2005). Replikasjon innebærer at andre kan
14
gjennomføre samme undersøkelse og kontrollere at resultater er riktige. Innsamlet datamateriale i dette studiet har en god grad av tilgjengelighet for andre forskere, gjennom at opplysninger om spillerne er tilgjengelig i FIKS4 og fotballforbundets hjemmeside5. Videre blir spillerkartoteket som er grunnlaget for analysene overlevert fotballkretsen og UiT- Norges Arktiske Universitet ved prosjektets avslutning. Slik kan andre studenter/aktører som er interessert replisere/verifisere resultatene, eventuelt bruke datamaterialet i sin egen forskning.
Avslutningsvis er det viktig å påpeke at jeg ikke har verv, arbeidsgivere eller interesser som begrenser nøytraliteten.
4 https://fiks.fotball.no/FiksWeb/Login
5 https://www.fotball.no/
15
3 KUNNSKAPSGRUNNLAG
Oppgavens kunnskapsgrunnlag presenteres i det følgende kapittel. Innledningsvis presenteres ulike studier av relativ alderseffekt, hva fenomenet innebærer og hva det medfører for unge fotballspillere. Deretter presenteres relevante studier som belyser relativ alderseffekt i fotball.
Videre redegjør jeg for begrepene talent og talentutvikling. Avslutningsvis fremstilles det hvordan talentutvikling er satt i system i fotballforbundet fra den lokale klubben til landslag.
3.1 Hva er relativ alderseffekt?
Relativ alderseffekt er et fenomen som reflekterer fordelene en person som er født tidlig på året har sammenlignet med de som er født sent på året ved utførelse av en gitt oppgave (Wiium m.fl., 2010) I Norge deler vi, som de fleste europeiske landene elever i grunnskolen etter årskull basert på en antagelse om at barn i samme årskull vil ha likheter knyttet til mestring av akademiske oppgaver og andre skoleaktiviteter. Selv om elevene i en klasse tilhører samme årskull vil det være ulikheter i deres fysiske og kognitive utvikling (Morrison m.fl., 1995).
Ulikhetene kan forklares med at en skoleklasse tradisjonelt består av elever i et årskull født mellom 01.januar og 31. desember som medfører at noen elever kan være opptil ett år eldre enn andre. Denne forskjellen i alder betegnes som relativ alder. Eldre elever født tidlig på året har i stor grad en tendens til å ha fordeler sammenlignet med de yngste knyttet til fysiske og intellektuelle evner. Fordeler som generelt blir beskrevet som en relativ alderseffekt (RAE).
I Norge bruker vi samme inndeling som skoleverket på aldersbestemte lag i fotball, som medfører fordeler og konsekvenser for involverte spillere. RAE i fotball kan defineres som:
«The relative age effect (RAE) refers to an asymmetry in the birth-date distribution favouring players born early in the selection year and discriminating against participants born later in the year» (Helsen m.fl., 2012, s. 1).
Flere studier viser en favorisering av spillere født tidlig på året ved utvelgelse til elitelag og aldersbestemte landslag (Helsen m.fl., 2005; Sæther, 2015, Skulstad, 2010). En potensiell årsaksforklaring er at spillere som har høyere relativ alder har større sannsynlighet for å bli identifisert som talentfulle på bakgrunn av de fysiske fordelene de har over de yngre konkurrentene (Fragoso m.fl., 2014). På aldersbestemte landslag i fotball blir spillere som vurderes som de med størst potensiale for å nå internasjonalt toppnivå selektert. Et paradoks er
16
at RAE ikke påvirker seleksjonen til a-landslagsnivå i Norge (Skulstad, 2010). Utvelgelsen av norske spillere som når det høyeste nivået i landslagsfotball og vurderes som de beste spillerne i landet er dermed ikke påvirket av RAE. Fordelene knyttet opp mot relativ alder blir redusert i voksen alder. Forfordelingen av eldre spillere på spillerutviklingstiltak kan dermed tolkes som en feilinvestering, der yngre spillere med potensiale blir oversett (Peterson, 2011).
3.2 Studier av seleksjon i fotball
RAE som fenomen har blitt forsket omfattende på i forhold til mannlige fotballspillere.
Forskningen er konsistent gjennom å påvise RAE blant gutter i ulike kontekster og nivåer. I hovedsak blir studier som har sammenligningsverdi valgt, der arbeider fra Norge og Sverige er prioritert. En sentral problemstilling i kunnskapsinnhentingen er et lavt antall studier av RAE på kvinnelige fotballspillere. Dette medførte at studier som inkluderer jenter med ett unntak er hentet fra land utenfor Norden. Peterson (2011) sitt studie «Talangutveckling eller talangavveckling» av det svenske seleksjonssystemet ses på som hovedkilde i henhold til relevans for mitt studie.
Formålet er å undersøke seleksjonsmekanismer og organisasjonsstrukturer som påvirker seleksjonsprosessen av fotballtalent i Sverige. Peterson følger et årskull (1984) med svenske fotballspillere gjennom aldersbestemt fotball fram til seniornivå i tidsperioden 1984 – 2003.
Videre undersøkes utvalget i 2009. Sveriges seleksjonssystem har likheter med Norges i henhold til oppbygging og struktur. Seleksjonsprosessen følger en pyramideform der hvert steg blir mindre når man beveger seg til høyere nivåer. Første nivået består av lokale soneleirer, der spillerne på 13 år blir nominert inn fra de lokale klubbene. Neste steg er distrikts-leirer som selekteres fra sonegruppen. Når utøverne er 15 år sender hver av de 24 fotball-distriktene inn et lag på 16 spillere til en eliteleir som varer rundt en uke. Av de 384 spillerne på eliteleiren blir 64 valgt til å spille kamper på All Star Team. Deretter blir 32 selektert til en forberedende nasjonal leir, som avsluttes med at 16 spillere velges til det første U-15 landslaget. Både gutter og jenter følger samme seleksjonsmodell i Sverige.
I dataanalysen benytter Peterson en diskrimineringsindeks og odds-ratios for å undersøke/kvantifisere RAE. Samtidig oppgir han fødselsfordelingene i kvartal, som gir grunnlag for sammenligning mot mine resultater. Av spillerne som fikk ungdomslandslagskamper (den identifiserte eliten) nådde halvparten av guttene og tre
17
fjerdedeler av jentene den «etablerte eliten» (toppserien/1.divisjon menn/ toppserien kvinner).
For gruppen ble det påvist en signifikant RAE, der 74% av guttene og 77% av jentene var født 1.halvår. Spillerne som ikke nådde toppen ble erstattet med spillere som har utviklet seg til toppspillere utenom det etablerte systemet. Spillerne som ble selektert ut av systemet viser en motsatt RAE der flest spillere er født i 3.- og 4 kvartal. Peterson viser at det er større sannsynlig å tilhøre gruppen som ikke blir identifisert som talentfull, jo senere på året man er født. Han hevder at seleksjonssystemet systematisk forfordeler spillere født tidlig på året fram til 19 års alder, noe som medfører at potensielle talent blir oversett og går glipp av spillerutviklingstiltak.
I resultatdelen (Peterson, 2011, s. 45-80) undersøkes RAE på soneleir, eliteleir og All Star Team som er den eneste statistikken funnet på lavere nivåer enn ungdomslandslag i studier fra Scandinavia. Eliteleir har store likheter til kretslag i Norge gjennom målgruppe og seleksjonsprosess. All Star Team kan beskrives som et elitekretslag, som i Norges seleksjonsmodell kan vurderes å være på omtrent samme nivå som landsdelsamling.
Soneleir 1997 for gutter og jenter født 1984 (N=239): 72% spillere født 1.halvår, diskrimineringsindeks (DI)= 0,39. Strategisk utvalg i henhold til intervjuer der ikke alle 84 modeller er representert. Resultater oppgitt samlet for kjønnene.
Eliteleir 1999 for gutter og jenter født 1984 (N=763). Gutter (N=384): 72% spillere født 1.halvår, DI= 0,35. Jenter (N=379), 63% spillere født 1.halvår, DI= 0,22. DI samlet for begge kjønn= 0,28. Utvalget er samtlige spillere på eliteleiren i 1999.
All Star Team 1999 gutter født 1984 (N=64). 77% guttespillere født 1.halvår. DI ikke oppgitt.
Spillere født 1984 med minst en ungdomslandskamp (N=77). Gutter (N=50) 74% født første halvår, jenter (N=27) 77% født 1.halvår. DI oppgitt samlet for kjønnene= 0,42.
Indeksen som i hovedsak blir oppgitt samlet for kjønnene viser en utvikling der overgangen fra sone (0,39) til eliteleir (0,28) medfører en redusert relativ alderseffekt. Videre er det i overgangen til ungdomslandslag (0,42) en økt relativ alderseffekt. Peterson viser til at det er en større relativ alderseffekt blant gutter sammenlignet med jenter (Peterson, 2011, s. 76).
Boken «De norske fotballtalentene- Hvem lykkes og hvorfor» (Sæther, 2017). Baserer seg på et prosjekt som i hovedsak innbefatter guttespillere fra 1991 årskullet (N=81) i Norge som er uttatt til aldersbestemte landslag i perioden 2005-2015. Studiet har et longitudinelt prospektivt
18
design, gjennom gjentatte tverrsnittsundersøkelser i form av spørreundersøkelser på utvalget har man fulgt spillernes utvikling fra 13-årsalderen og over i ungdoms- og seniorfotballen.
Prosjektet følger de aldersbestemte landslagsgruppene som 1991 årskullet er aktuell for hvert år og ikke de enkelte spillerne.
Sæther (2017) påpeker at den relative alderseffekten er framtredende for utvalget der 66% er født 1.halvår og kun 10% er fra 4.kvartal. Et interessant funn er fødselsfordelingen for spillerne fra 91årskullet som nådde det høyeste nivå (tippeliga eller utlandet) (N=13). Fordelingen indikerer en motsatt RAE: 1.kvartal: 8%, 2.kvartal: 30%, 3.kvartal: 39% og 4.kvartal: 23%.
Videre er det 55% av spillerne med aldersbestemte landskamper som har nådd toppfotballen (tippeliga eller 1.divisjon) når de er 24-25 år. Setter man tippeliga/utlandet som kriterium er det 16% som når det høyeste nivå. Sæthers bok (2017) er brukt som en del av det teoretiske perspektivet i mitt studie.
I Sæther (2015) sin studie, «Selecting players for youth national teams – a question of birth month and reselection?» undersøkes RAE blant et årskull av norske spillere med kamper på aldersbestemt landslagsfotball. Utvalget var 92 mannlige spillere født i 1991 som er utvalgt til minst en U15-U19 landslagskamp i perioden 2006-2010. Resultatene presenteres gjennom deskriptiv statistikk, frekvens og prosent. Kji2 test ble utført for å sammenligne forskjeller mellom de observerte og forventede spredning av fødselsmåneder i de 4 kvartalene.
Signifikansnivå er 0.05. Studiet viser en signifikant RAE der 72% av spillerne var født 1.halvår.
Videre var det en stor utskifting av spillere i perioden, der bare 22% av de selekterte spillerne i 2010 hadde blitt tatt ut tidligere. Resultatene støtter konklusjonen om at RAE er en sterk faktor i seleksjonen av spillere på ungdomslandslag. Samtidig stilles det spørsmålstegn med teorier som omhandler fordeler av tidlig seleksjon.
Skulstad (2010) sin masteroppgave «Ulikt sted, ulike muligheter? – En undersøkelse av fødestedseffekt og relativ alderseffekt hos norske landslagspillere i perioden 1991-2010 undersøker hvilke mekanismer som påvirker unge spilleres fotballkarriere, spesielt knyttet opp mot fødestedseffekt og RAE. Samtlige landslagsdebutanter (N=1176) på aldersbestemt landslag og A-landslag i perioden 1991-2010 er analysert. RAE er gjeldende for samtlige U- landslag lag men den avtar jo eldre spillerne blir og er i mindre grad markant for U-21. U15
19
landslaget hadde den høyeste indeksen med 78% spillere født 1.halvår. For A-landslag er det ikke en signifikant RAE.
Wiium m.fl., (2010) sin studie «Does Relative Age Effect Exist among Norwegian Professional Soccer Players?» undersøker om RAE eksisterer blant norske profesjonelle fotballspillere på seniornivå. Data på 217 spillere, født mellom 1969-1991, fra 14 profesjonelle lag i 2007- sesongen ble analysert i studien. Spillere født i juni hadde den høyeste frekvensen ved å spille i toppserien for menn. Selv om det ikke er et lineært forhold mellom fødselsmåned og status som toppseriespiller er spillere født i første halvdel av året (59,9%) overrepresentert i ligaen sammenlignet med de født i andre halvdel. Dette viser at RAE eksisterer blant de norske spillerne i tippeligaen, men i en mindre grad enn i studier på ungdomsfotball. Resultatene kan reflektere seleksjonskriterier ved yngre aldersgrupper som ikke er optimal.
Haugland (2012) sin masteroppgave «Relativ alderseffekt i den norske toppserien i kvinnefotball» undersøkte om det eksisterte en RAE blant kvinnelige spillere (N=243) i eliteserien under sesongen 2011. Dataanalysen viste en signifikant RAE når man sammenlignet 1.halvår mot 2.halvår med den generelle befolkning som populasjon. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller når fødselsfordelingen for samtlige lisensregistrerte spillere i 2011 (N
=76243) ble brukt som sammenligning. Videre ble det ikke funnet signifikante forskjeller mellom 1.-og 4.kvartal på begge analysene. Studiet antyder at det ikke eksisterer en RAE blant spillerne i toppserien kvinner i 2011. Haugland (2012) argumenterer for at å bruke den generelle befolkning som sammenligning i analyser av RAE er en svakhet. Toppspillerne blir rekruttert blant de som spiller fotball og ikke den generelle befolkning. På bakgrunn av dette bør utøverne som driver med den aktuelle idretten brukes som sammenligningsgrunnlag i studier av RAE.
I studien «Talent identification and selection process of outfield players and goalkeepers in a professional soccer club» (Gil m.fl., 2014), analyseres talentidentifiseringen i en profesjonell fotballklubb. Et utvalg spillere på prøvespill (N=64) med alder 9-10 år og det selekterte utvalget (N=21) ble observert og gikk igjennom flere ulike fysiske tester. 34 spillere i samme alder som ikke var blant de utvalgte fungerte som kontrollgruppe i en separat treningsgruppe. Resultatene viste at spillerne på prøvespill var relativt eldre og fikk bedre resultater på fysiske tester enn kontrollgruppen. Videre var utespillerne ved det endelige uttaket eldre og hadde signifikant bedre resultater (p <0,05) på hurtighet, smidighet og utholdenhet. De selekterte keeperne var
20
eldre, men hadde svakere resultater på hurtighet, smidighet og utholdenhet enn de utelatte, samtidig skåret de høyere på framtidig høyde (antropometri), grepstyrke og spenst. Relativ alder vurderes som en betydelig faktor i seleksjonsprosessen.
I studien «The relative age effect in European professional soccer: Did ten years of research make any difference? (Helsen m.fl., 2012), undersøkes RAE på toppnivå i 10 europeiske land i perioden 2000-2011. RAE ble først dokumentert for mer enn 20 år siden, fremdeles har det vært få forsøk på å forske på om seleksjonsstrategier er endret over tid, påvirket av en økt forståelse av fenomenet. Fødselsdatoer til profesjonelle spillere i 10 europeiske land ble analysert over en 10års periode 2000-2011. Kji-2 tester ble utført for å sammenligne forskjeller mellom den observerte og forventede spredningen blant fødselsmåneder. Generelt så indikerer resultatene ingen endring i RAE over de siste 10 årene i profesjonell fotball, som forsterker den robuste naturen til fenomenet. Forfatterne foreslår en endring i strukturen av yngre sin involvering i fotball for å redusere påvirkningen av RAE på talentidentifisering og seleksjon.
Studien «No Evidence for the Relative Age Effect in Professional Women’s Sports (Goldschmied, 2011), undersøker om det eksisterer RAE blant kvinnelige toppspillere I USA Bakgrunnen for studiet er en metaanalyse av RAE (Cobley m.fl., 2009) som påviste manglende forskning av fenomenet på kvinnelige idrettsutøvere, og videre oppfordret forskermiljøer til å starte studier. Goldschmied undersøkte spillere fra den kvinnelige toppserien i USA under 2003-2004 sesongen (N=104). Fødselsfordelingen ble sammenlignet med en lik fordeling i hvert kvartal (nullhypotesen). Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i analysen (metode for analyse ikke oppgitt). Potensielle årsaksforklaringer for at det ikke eksisterer RAE på seniornivå kan være et i mindre grad konkurransenivå på yngre nivå (mindre kamp om plassene). Videre kan det faktum at jenter har en tidligere fysisk modningsgrad være en påvirkningsfaktor.
Studien «The relative age effect in youth soccer across Europe» (Helsen m.fl., 2005). Formålet var å undersøke fødselsfordelingen blant unge spillere fra 10 europeiske land i 1999-2000 sesongen (N=2175). Kolmogorov-Smirnov test ble benyttet for å undersøke RAE. Utvalget bestod av spillere fra aldersbestemte landslag og profesjonelle ungdomslag. Resultatene viste en signifikant (p<0,05) overrepresentasjon av spillere fra 1.kvartal i seleksjonsåret for samtlige guttelag i U-12-18 kategoriene. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller for gutter U-21 og
21
UEFA Women’s U-18 mesterskap (N=72). UEFA U-18 var eneste gruppe som undersøkte jenter: 1.kvartal: 30,5%, 2.kvartal: 36,10%, 3.kvartal: 16,8 % 4.kvartal: 16,7%. Kolmogorov- Smirnov test: p<0,10.
Vincent og Glamser (2006) sin studie «Gender differences in the relative age effect among US Olympic development program youth soccer players» Studiets formål er å undersøke RAE på kvinnelige fotballspillere i lys av lite forskning på området. Utvalget var 1344 gutter/jenter som ble vurdert av US Olympic Development Program i 2001 som de mest talentfulle spillerne født i 1984. Kji-2 tester viste ingen signifikant RAE blant jenter på distrikts, regionalt og nasjonalt nivå (p>0,05). For gutter ble det påvist RAE på samtlige lagsammensetninger. Resultatene antyder at det er kjønnsforskjeller i RAE på 17 år gamle elitespillere. Kjønnsforskjellene kan forklares gjennom en kompleks interaksjon av biologiske og modningsforskjeller, med påvirkning av sosiale prosesser.
Kirkendall sin studie (2014) «The relative age effect has no influence on match outcome in youth soccer», tester en hypotese om at eldre spillere, som ofte er høyere og tyngre, fører til økt sjanse for å vinne kamper i ungdomsfotball (U11-16). Fødselsfordeling for 5 943 spillere og kampresultater fra 371 lag i sesongen 2010-11 ble korrelert for å undersøke eventuelle fordeler med å ha et relativt eldre lag. RAE ble påvist for samtlige gutte- og jentelag gjennom Kji-2 test med fødselsfordeling i befolkningen som populasjon p<0,05. Den laveste RAE ble funnet på U-15 jentespillerne (N=481): 56,1% spillere født 1.halvår og 21,6% spillere født 4.kvartal.
Samlet for jentespillerne (N=2561): 56,6% født 1.halvår, 20,8 spillere født 4.kvartal.
Regresjonsanalysen av gjennomsnittlig alder mot kamputfall viste ingen signifikante korrelasjoner, bortsett fra gutter U-11. Forfatterne konkluderer med at RAE ikke har en signifikant påvirkning på kamputfall eller sluttplassering i serien i barne- og ungdomsfotball.
Dette antyder at seleksjonsprosessen bør være fokusert på spillernes ferdighetsnivå og i mindre grad på fysiske egenskaper.
Studien «Relative age effect in female sport: a diachronic examination of soccer players»
(Delorme m.fl. 2010c). Studiets målsetning var å teste om det eksisterer RAE på ulike alderstrinn blant kvinnelige fotballspillere og om RAE påvirker frafallet. Utvalget var samtlige jentespillere tilsluttet det franske fotballforbundet i sesongen 2006-2007 (N=57 892). Kji-2 tester viste signifikante forskjeller p<0,05 i gruppenes fødselsfordeling sammenlignet mot den
22
generelle befolkningen for samtlige alderskategorier (U-8-senior). Videre var det en signifikant overrepresentasjon av spillere født 3.-og 4.kvartal blant de som sluttet i U-10, U-14 og U-17 kategoriene. Denne effekten ble ikke funnet for U-8, U-12 og senior. Resultatene sett i forhold til andre studier (Vincent & Glamser, 2006) indikerer at RAE blir begrenset ved høyere konkurransenivå blant jenter. At fenomenet RAE oppstår blant samtlige aktive spillere kan være på bakgrunn av en todelt mekanisme. En høyere andel spillere født sent på året som slutter i perioden U-8-senior og en større andel spillere født tidlig på året som starter med idretten i ung alder. Avslutningsvis peker forfatterne på nødvendigheten av ytterligere forskning av RAE på kvinnelige idrettsutøvere. Resultater fra de få studiene som er tilgjengelig viser i stor grad motstridende resultater. Dette medfører at en økt kunnskap om fenomenet er nødvendig.
3.3 Negativ effekt av relativ alderseffekt?
En svensk studie av seleksjon i fotball viser at det er det er en systematisk skjevhet i uttak av spillere født 2.halvår og spesielt 4.kvartal fram til 19-års alderen (Peterson, 2011). Petersons (2011) beskrivelse av seleksjonen til spillerutviklingstiltak i Sverige er et eksempel på negative konsekvenser av RAE. Seleksjon påvirket av RAE beskrives videre som partisk for spillere født tidlig på året (Sæther, 2015), og som diskriminering av spillere født sent på året (Ashworth &
Heyndels, 2007). I forskning på RAE i fotball pekes det på negative konsekvenser for spillerutviklingen og effekten på de involverte spillerne. Favorisering av utøvere født tidlig på året kan medføre at spillere med stort potensiale blir oversett og går tapt for idretten (Helsen m.fl., 1998; Musch & Grondin 2001; Peterson, 2011). Peterson beskriver seleksjon påvirket av RAE som en feilinvestering, der forbundet bruker store ressurser på spillere som er tidligst utviklet på et gitt tidspunkt og ikke på de med størst potensial. (Peterson, 2011, s. 129-130) En slik utvikling kan føre til at den totale kvaliteten på profesjonelle spillere blir svekket
RAE fører til at spillere født sent på året ikke får like muligheter for utvikling. Favorisering av eldre spillere kan føre til at yngre utøvere får svekket motivasjon for å drive fotball (Helsen m.fl., 2005). Et studie av unge guttespillere i Belgia viser en sammenheng mellom RAE og frafall fra idretten (Helsen, m.fl., 1998). I gruppen spillere i alderen 12-16 år var det en signifikant overrepresentasjon av spillere født sent på året blant spillere som sluttet. Samtidig var det ikke signifikante forskjeller i gruppen på 6-10 år i henhold til frafall. Studier av mannlige og kvinnelige spillere i Frankrike viser en korrelasjon mellom RAE og frafall (Delorme m.fl.,
23
2010b; Delorme m.fl., 2010c). Fødselsfordelingen for samtlige spillere som sluttet i 2006-2007 sesongen ble undersøkt. Resultatene viste en signifikant overrepresentasjon av spillere født 2.halvår blant spillerne som sluttet i alderen 9-18 år. Bakgrunnen for studiene var en hypotese om at spillere født sent på året ville være overrepresentert blant spillere som falt fra på grunnlag av forskjeller i fysisk og kognitiv utvikling knyttet til lavere relativ alder. Forfatteren forklarer frafallet med at disse spillerne får mindre muligheter for spilletid og lavere selvtillit/motivasjon gjennom følelser knyttet til mindreverdighet og motgang (Delorme m.fl., 2010b).
3.3.1 Hvordan begrense relativ alderseffekt?
Musch & Grondin (2001, s. 159) argumenter for at ethvert idrettssystem med målsetning om best mulig utvikling av alle barn, må sørge for å vedlikeholde motivasjonen blant samtlige deltagere og svekke en relativ alderseffekt. De fleste potensielle tiltakene som blir foreslått av forskere innebærer en endring av sammensetningene av lag for barn- og unge (Delorme m.fl., 2010a). En roterende «cutt-off» måned for hvert lag som tiltak kan medføre at den enkelte spiller i løpet av året opplever både å være yngst og eldst på sitt konkurransenivå. Videre kan inndeling av lag etter fødselskvartal eller halvår, begrense RAE som oppstår når et eller flere årskull er samlet på et lag. Fellestrekkene for slike forslag er problematikk knyttet til den praktiske gjennomføringen og antall tilgjengelige spillere. I Norge er det for eksempel en felles
«cut-off» måned for den organiserte fotballen og i skoleverket. En eksisterende struktur der barn- og unge tilhører bestemte skoleklasser og fotball-lag basert på årskull, kan gjøre det vanskelig å innføre slike tiltak. Alternativet er å innføre tiltak som enkelt kan implementeres med mindre komplikasjoner. Et forslag er at alderskvotering bør innføres på barne- og ungdomslag på høyt nivå, der spillere fra alle kvartaler i årskullet er likt representert (Barnsley m.fl., 1992).
På bakgrunn av at det er mange spillere som har et høyt teknisk nivå, men som er sent fysisk utviklet kan det innføres alternative lag. Slike lag kan føre til at sent utviklede spillere får et i større grad rettferdig konkurransemiljø (Brewer m.fl., referert i Helsen m.fl., 1998, s. 797).
Belgias innføring i 2008 av aldersbestemte landslag for sent utviklede spillere er et eksempel på en slik tilnærming (Browaeys, 2012). Landet har doble landslag på G-15, G-16 og G-17, et som presterer best per dags dato og et for spillere med stort potensial som er sent fysisk utviklet.
24
I Norge finnes det utfordrerlandslag for G-15 og G-16, men målgruppen er ikke definert som sent utviklede, men de som er hakket bak landslagsnivå6.
Innflytelsen trenere og andre som foretar seleksjon har på relativ alderseffekt blir løftet fram i flere studier (Delorme m.fl., 2010a; Musch & Grondin, 2001, Peterson 2013; Helsen m.fl., 1998). Økt kompetanse og forståelse om fenomenet RAE blant trenere og involverte innenfor idretten vurderes som et potensielt effektivt virkemiddel for å redusere effekten. Samtidig er trenere sine muligheter for å effektivt endre på seleksjonen avhengig av organisasjonspolitikken i klubben/organisasjonen de er involvert i (Musch & Grondin, 2001). Både treneren som fordeler spilletid og de som selekterer spillere til elitelag, talentsamlinger og aldersbestemte landslag møter et dilemma mellom utvikling og resultater. En overordnet resultatorientert målsetning i organisasjonen vil tilrettelegge for at RAE oppstår. En tilnærming som i mindre grad vektlegger resultater der den langsiktige utviklingen av spillere er overordnet, kan føre til redusert RAE.
3.4 Hva er et fotballtalent?
Når unge fotballspillere blir selektert til spillerutviklingstiltak, talentsamlinger, aldersbestemte landslag eller blir rekruttert til en klubbs utviklingsavdeling er de blitt vurdert som et talent. I diskusjoner om talentbegreper skilles det mellom to ulike syn på hva begrepet talent innebærer (Ommundsen, 2011). Ommundsen skiller mellom et snevert og utvidet talentbegrep. Talent kan ses på som synonymt med prestasjonsnivå i idrett på et tidlig alderstrinn – hvor god du er der og da. Et slikt syn kan ledsages av en forståelse av talent som noe du har medfødt og ikke kan kompensere for ved å trene og øve mye. Dette kalles et snevert eller statisk talentbegrep.
Problemet med en slik forståelse er at prestasjonsnivået i en tidlig fase ikke nødvendigvis er bestemmende for nivå/ferdigheter senere. Prestasjonsforskjeller mellom unge utøvere i en tidlig aldersfase reflekterer ofte ulikheter i modning, utviklingstakt og erfaring.
Talent forstått som et potensial, som en mulighet til å utvikle ferdigheter med sikte på et høyt prestasjonsnivå senere, blir definert som et utvidet eller dynamisk talentbegrep. Et utvidet
6 https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/spillerutvikling/2016/leter-etter-de-beste-utfordrerne/
25
talentbegrep har som utgangspunkt at ferdigheter er synonymt med oppøvd dyktighet. Men ferdigheter i idrett er sammensatt, i fotball for eksempel inngår motoriske, fysiske, perseptuelle, kognitive og psykologiske ferdigheter. Det utvidete talentbegrepet harmonerer godt med oppfatningen om at er lang tids øving og trening som ligger bak gode prestasjoner på lengre sikt (Ommundsen, 2011).
Talentbegrepet kan deles inn i 4 ulike begreper som omhandler prosessene i spillerutviklingen:
oppdagelse, identifisering, seleksjon og utvikling (Williams & Reilly, 2000). Oppdagelse omhandler å finne spillere med potensiale som ikke driver med den aktuelle idretten. På bakgrunn av populariteten til fotball med et stort antall aktive barn, er oppdagelse av spillere i fotball en lite brukt tilnærming sammenlignet med mindre idretter. Identifisering refererer til prosessen med å gjenkjenne utøvere som har potensiale til å bli spillere på toppnivå.
Tilnærmingen innebærer et forsøk på å forutsi framtidig prestasjonsnivå basert på en vurdering av fysiske, psykiske, sosiologiske og tekniske ferdigheter. Man finner spillere som har gode forutsetninger for å bli framtidige toppspillere. Forutsetninger blir videre ofte definert som kriterier som trenere/speidere i profesjonelle klubber bruker i talentidentifiseringen. I Ajax- akademiet brukes for eksempel en TIPS- modell for å vurdere unge spillere: T-technique, I- insight, P-personality og S-speed 7. Nøkkelspørsmålet er om spilleren har potensiale/
forutsetninger for å dra nytte av et systematisk program med støtte og trening. Et overordnet problem med identifisering er at talent er en kompleks konstruksjon av ulike egenskaper som er vanskelig å definere og måle. Som konsekvens kan spillere som framviser dårlige ferdigheter på en eller flere egenskaper fremdeles nå toppnivå gjennom å kompensere med høye ferdigheter på andre områder (Henriksen, 2010).
Seleksjon omhandler den kontinuerlige prosessen med å velge ut spillere som demonstrerer et ferdighetsnivå som oppfyller prestasjonskravene i et lag. Dette medfører å velge ut individer eller grupper som er best egnet for å utføre en oppgave i en kontekst. En slik utvelgelse er spesielt synlig i fotball der kun 11 spillere er på banen samtidig (Williams & Reilly, 2000).
7
http://www.fifa.com/mm/document/footballdevelopment/footballturf/01/62/79/73/ajax_youth_developm ent_model_346.pdf hentet 22.01.2017
26
Oppgaven som skal utføres kan i mange tilfeller være knyttet til fotballens grunnprinsipp: skåre flere mål enn motstanderen. «Seleksjon handler om å definere de beste spillerne på et konkret tidspunkt, for eksempel å velge ut spillere til å spille en kamp i dag» (Sæther, 2017, s. 17).
Sæther vurderer at utvelgelsen av spillere til aldersbestemte landslag i fotball er en seleksjon og ikke talentidentifisering. Utvelgelsen er per definisjon en seleksjon gjennom at basisen for seleksjonen er de spillerne som per dags dato har det høyeste ferdighetsnivået.
3.5 Talentutvikling gjennom Norges Fotballforbund
Landslagskolen- NFFs skoleringsløp og kartlegging inn mot våre yngste aldersbestemte landslag8, er fotballforbundets sin spillerutviklingsmodell. Landslagskolen ble innført i 2015 og hvert år deltar nesten 8.000 spillere i alderen 13-16 år på spillerutviklingstiltak i regi av fotballforbundet. Videre fungerer modellen som en trenerutviklingsarena gjennom at nesten 1.000 trenere fra over 360 klubber er involvert. Modellen gjennomføres og effektueres av kretsansvarlig («KA») for den enkelte av Norges 18 fotballkretser. Fagansvarlig for Landslagsskolen Håkon Grøttland, beskriver KA-ene som NFFs forlengede arm ute i fotballkretsene9. En viktig del av oppgavene innebærer å kvalitetssikre at spillerutviklingstiltak i kretsen gjennomføres i henhold til Landslagskolen og at spillerne får best mulig påvirkning.
Videre er kartlegging og oppfølging av spillere sentralt, samt dialog med landslagstrenerne.
Gjennom spillerutviklingsmodellen og jobben ledet av de kretsansvarlige skal en klubbnøytral og stabil spillerutviklingsstruktur som treffer bredt uavhengig av kjønn og demografi sikres.
Hovedformålet med Landslagskolen er muligheten for å ramme inn spillerutviklingsarbeidet.
Rammene gir en rød tråd som gir forutsetninger for best mulig stimulering, identifisering og oppfølging av de mest lovende spillerne. Dette skaper et felles spillerutviklingsprosjekt for hele landet med en felles retning.
Landslagsskolens hovedintensjon er: Landslagsskolen har som mål å identifisere og videreutvikle spillere med eierskap til egen utvikling (NFF, 2015). Intensjonen er å identifisere
8 https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/spillerutvikling/landslagsskolen/
9 https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/spillerutvikling/2017/--enormt-viktige-for-nff/
