Småsild- og feitsildtokt med F/F <<G. O. Sars)) i tiden 18. oktober til 7. november 1962
Lleltahelsr
Deri vitenskapelige og tekniske stall besto av Per Hogilestad, Ole Bjerke, Ingvar Hofi, T e r j e Mon- stad, Guniileiv Sailgolt og Gudiniiiicl Vestnes. Ski- pets føl-er var Dagfinn Sxtre. Trålbas Arne Tjosås foresto de praktiske fiskeforsøk.
Toktpla?l
1. Kartlegge utbredelseii av iimoden sild i 13arentshavet og på bankene utenfor Nord- Norge.
2. Sainle iilii prøver av sild for aldersalialyser, volum- og lengdeinåliiiger, livii-veltelliiiger oq mageirinhold-analyser.
3. Foreta hydrografiske observasjolier.
4. Sanile iiiri prgver av zooplaiiktoii.
5. Ekspel-ilneiltere med undervaiins-fotografering.
Thor i v e r sen I
Fig. 1. F/F .G. O. Sars.s k u r s a og stasjonsriett i Nord-Norge og Barentshavet i oktober-novnnber 1962. Ei1 prikk på liver side av kiirsliiijeii svarer til svake, to prikker til spredte og strek til gode oregistreringer av sild, for det ineste i form av stiiner.
'I'oklOesl<?tvelse
På fig. 1 e r iiiiitegiiet de utgåtte kurser rned sta- sjoiisiiettet. «G. O. Saro» gilck fra Bergen 18. okto- ber. Ruteil ble lagt f o r l ~ i ytre Vesteråleii via Eicls- fjordeii før aiiløp nv Troms$, livor toktleclereii korn uinborcl. Vi gil,k fra Tronisa 24. oktober, to dager torsiiiket p. g. a. rcparasjoii av radar.
I tideti Iren1 til 7. iiovember arbeidet vi på bank- oiilråclerie uteiifor Norcl-Norge, på Tlior Iverseiis- bniilceii og Skolpeiibaiiken, saiiit ved Bj~i-nøya og Hopeii. Vi hadde xnecI forsyrringer og post til BjØrii-
øya.
og Hopeii, meii isforlioldeiie liiiiclret oss i å koinine i laiicl på Hopen.Vi ltoin til Hoiiiiiiigsvåg 'I. i~overnber, livor hav- foisker Steiiiar Olseii overtok f a r t ~ y e t .
LSildas forclelirrg
Fordelingen av silda er vist på fig. 1. Registreriii- geile ble foretatt ined to Siiiirad ekkolodd; 35.5 kc, styrke 'I og 30 kc. forsterkiiiiig - 15, clempiliiigs-
Fig. 2. Ekkogiainnier av bladsildstiiner. (Sirilrad ekkolodti, 38.5 kc, styrke 7). Øverst fra Skolpenbariken, riederst fra Nordkapp- barikeil, til vcristie oin dagen, til hØyre oin riatleti.
ornråcle 50 111. Asdic lile b r u k t n å r v z r - og isforhold tillot clet.
Det ble iltlze koizstatert inussa av betycliiiiig uiicler toktet, bortsett fra svake overflateforekoms~ter ilær B j ø r i i ~ y a . H e r Ille mussa også påvist soin rilageiiiii- liold.
Det ble registrert blaclsild o g feitsilcl 115 Sltolpeii- haiikeii og p2 Nordkappbaiilten, således at clet letigst
$SL var oriltreiit like mengeler av rolrslzlasse~ie 1960
Fig. 3. Lciig<lcfordeliiig av blaclsild og feitsild: I - S@-Skolpcii, I1 - SV-Skolpeii og I11 - 10 ii.iil. N av Slettiies. For livert sted er ogs5 aillydct livilke årsklasser soiii er represeiitert..
og 1961. Leitger .i est var foieltomsteile iioe opp- lilaildet mecl I !13c)-årshlasseil.
1Sladsilcla sto i stimer hele cl~giiet. På S1,olpeiz- bailkeil og Norclkappl~aiilzeile slto stiineile i dypet eller vecl 1,liiirieil oil1 clageii og 11x1- overflaten orn iialteii (lig. 2)
51ltlelj) covet
Flg. 3 viser leiigcleloi-cleliiigeit av blaclsild tatt iiiecl flytetiål f r a d e for5kjellige omi-åcler. P å figurei1 ei clet aiityclet hvill,e års1,lasser soin e r represeiitert i pi$veiie.
Silcla Iiaclcle iiiageiiiiiholcl, iiiei-1 iixriliere alla- lyser 'iv cletie loreligger il,l,e ciiii2.
Hydrog?cifz
Fig. 4 \liser teiiiperatirrforliolcleiie i O og 50in i (let uiidei-sqjltte orriråde. Teinperatureii var jevilt over 2 ° C lavere i o\ei-Llateii eiiii i septeinber 1962 (Urageiciiid 1962).
% o o / ~ l n ~ z I r i o ~ ~
På ei1 clel stasjoiler ble d e t tatt planktontrekk rileel Juclay-håv SI-a builneil til 50 1x1 og fra 50-0 in.
Pi-øveile vil bli bearbeiclet samineli iried cle prgiver soin ble sainlet iilii uiicler « G ,O. Sarsns tokt i sep-
~ e r r i l ~ e r (DI-agesiriicl 1962).
Fig. 4. TeliiperatiirPorliolde~~e i O og 30 m i det vestlige Bareiitsliav 20. oktober-'i. iio\-eiliber 1962
2
Undervanns-f otografering K o n k l z ~ s j o ~ z
Hvor vxr og registrerii~ger gjorde det mulig, ble Det ble ikke konstat.ert niussa av betydning pa det gjort f o r s ~ l t med fotografering av sild ined et bailkeile eller i Rareiitsliavet. Ei1 antar at mussaeil kainera for underxiailiis-fotograferiig utelsperiinen- i år på et tidlig tidspunkt trakk inn i fjordeile, slik tert ved Havforsliiijiigsiiistituttet. Utstyret kan bru- ei1 fikk inntrykk av ullder «Asterias»s tokter i kes meiis skipet er tinder fart og ei1 ekkoloddsviii- augus't-oktober, og «G. O. Sars»s tokt i september ger på kaineraliiise't m u l i g g j ~ r koordinering av (Dragesund 1962).
kameraets dybde og fiskestimeiles clybde. Ei1 fikk Det ble fuiliiet til dels gode blads.ildforekoinster bilder av sild soin sto i 60-70 meters dyp på Skol- på Nordkappbailkeli og Skolpenbaliken. Deilile penbailken, og en anser d e forel~pige resultater silda besto vesentlig av 1960- og 19G1-årsklassene, soin loveilde ineci heiibliltk på ei1 lflsiliiig av pro- riled mindre iiinslag av 1959-årsklasseil i den vest- bleinet med icleiltifiseriilg av ek1tolodclregistrerii1- lige del av oinråciet. Som helliet så de't imidlertid ger. Dette arbeiclet vil derfor bli fortsatt, og ei1 iner u t til at 1960-årsklassen var den domiiiereiide.
titfarlig redegj~relse vil bli publisert liår resultatene Bladsilcla holclt seg i stimer hele d ~ g n e t . foreligger.
Litteratur
Dragesuild, O. 1962: Siliåsild- og feitsildtokt med F/F .G. O. Sars*
i tiden 3. septeiliber til 4. oktober 1962.
Fiskets G a i ~ g : 611-614.
Rapport o m tokt til Sydøst-Grønland med
F/F <<Johan Hjort)) i august-september 1962
.4v Johnn Blii.lclheinz og Erling Bratherg
FISI<ERIDIREICTORfl TETS I-IAVFORSIININGSINS TIT U T 1 '
Ei1 overtok ((Jolian Hjort)) i Reykjavik etter at skipet var fridig med sildenndeisøltelseile, og tok- tet startet derfra deil 12. augrist. Den 13. august tolt ut~dersøltelseiie til ined hydrografisk snitt fra vær- stasjon A til I<uneriilak (Kapp Tordeilskjold). Siste arbeidsdag uteilfor Sydøst-Gr~nlarid var deil 8. sep- tember. På hjemveien fra Grøiiland ble det gjort e11 del trålfo~søk ute~lfor Sydvest-Islaild som ledd
i det Ziiternasjoilale Haviorskilii-igsråds Seleltsjoiis- eltsperiment 1962. Dette arbeid ble sluttet av den 17. september, og « Joliail Hjort)) var tilbalte i Ber- geil dell 20. september. Fig. 1 viser rute- og sta- sjoiisriettet uteiifor Sydøst-Giøillaild.
«Joliail Hjort» ble ført av kaptein Petter Myr- setli. Erling Bratbeig var toktlecler, og deil viten- skapelige og tekniske stab besto ellers av J. Bliild- heim, I Hoff, O. ChruicLshailk, A. Hariseil og O.
Martiilseii.
De viktigste oppgaver på toktet var å loltalisere torskeforekomster vecl hjelp av eltltoloddeiie og å gjyire fislzefoispl, rnecl liiie og jiil,sa f o ~ å lå ilinte- riale til st;itistislce analyser av toruke- og kvelteiore- Itomsteiie. Dessriten slirille en mer1,e torsli og kveite og unclersdke de llydrografiske forliolci.
Hyclrogrufi
I løpet av toktet ble E~lgende fire snitt tatt:
1. Fra Plins Christiaiis Sulid mot &t: G0°03' N , 42'55' W - 60'03' N, 40'24' \V.
2. Mellom Kapp Tordei1sljolcl og Vxr-skip sta- sjon «A)): 61'24' N, 42O15' \V - 62'00' N , 33'00' W.
3. Fra Kapp NlØstilig illot syddst: 63 '38' N. 40' 10'
M'
- 62'45' N, 36'50' W.4. Fra ICapp Dan inot sydøst: 65O27' N, 36'50' M7
- 64'19' N, 34'00' M7.
T i l sainmen i disse snittelle ble det tatt 39 hydro- grafiske stasjoner. I forbitidelse med fiskeforsØkeile ble det dessuten tatt 7 hydrogra£iske stasjoiler og 11 Isahtystasjoner.
Sainmeiilikiiet ined 1961 var temperaturen i sjØeil rilerkbart lavere i år. Mest utpreget var clette i farvailtlet liær la~lcl der deil polare strømmeil
gjØr seg mest gjeldetide. I 1962 syntes der i det hele tatt å være støire tilskudcl av polarvann ei111 både i 1959 og 19G1. Dette året var der også en tyde- ligere froilt mellom polarvanilet og de tilstØteiide vaililrnasseile eiiil i de to tidligere åreile. Det kan videre nevnes at deii laveste teiilperature1-1 som ble målt i snittet fra Prins Christiaiis Sui-id iiiot ~ s t i
1962 var s 0,7G0 inot 1,22' i 1961. I Kapp Dali siiittet hadde en tilsvarende t 1,49' i 1962 mot
4 0,22' i 1961. I ehstreme tilfelle forekom der altså i 1962 temperaturer som var onikring 2 grader C lavere enil de tilsvareirde i sai~lnie lokalitet året før, ineii stoi?t sett kan ei1 regne med at forskjelleil utgjorde oiiltieiit 1 grad C. På deil varme sicleil av lroiiteii og i overflaten var temperatrtreri stort sett deil sarnrne soin i 196 1.
Isforholdene var svært gunstige i 1962. Gjeiiiiom hele toktets varighet var clet fritt for drivis helt inil til lailcl på Ilele streki~iiigeil fra I<app Farvel til Kapp Dan, men som vc>illig var der ei1 del isfjell.
Torske~~nclerspl~ ,e L selle
Det ble lieller ikke p,? dette toktet registrert stdrre pelagiske torslzeforeltomster på bankene, og ir.;liefois@k rnecl liile her ga også et inagert resultat På juksa £iklt ei1 gocle fai-igster av torsk utelifor Kapp Dan og Ai-iginagssalik, ornltring 5 nautiske inil fra land. Deilile fisken sto tett opp til enkelte isfjell som sto på grliilil. I<oin ei? lenger bort fra is- fjellene erin ca. 200 m filclz ei1 ikke napp. Mageinn- holdet til denile torsken var veseiltlig krill.
Både i 1959 og 1961 hadde ei1 t~~skeforeltoinster på omtreilt de sainme lokaliteter utenfor Kapp Bail og Angrnagssalilt soi11 i 1962, og det ser derfor ut til at torsket1 årvisst samler seg her for å beite på lodde og alidre ~xeringsdyr på deriiie tid av året.
Også dette året var der mye torsk ved Skjold- ungen, og likeså liadde ei1 registreringer av svære loddestiiner på ekkoloddene. T i l tross for de store forekomster av torslz, fikk en likevel ikke særlig gode fangster på juksa. Lodda var saniisyilligvis år- sakeil til dette forliold, £or deil fislteil en fikk på juksa var lielt fullstappet av lodcle, og ei1 må regile
ined at kisl,en under slil\e toil-iolcl ikke interesserer seg azrlig for pilken.
Stchrrelsessanimei~retiiiiige1l av torsken varierte en clel i de foiskjellige fangstene og fra lokalitet til lokalitet. E11 stor clel av fangsten syntes likevel å v z r e vel egnet for norske korniriersielle forinål, oo, all fislten var i god Loildisjon. Gjetinoinsilittsleng- clen av clen linefangete toiskei1 var som i fjor 85,9
~111. Deil fisken soiii ble tatt på juksa i Nordfjorden ved Skjolduiigen var rilye minclre i å r ei111 i fjor.
Gjeilxlomsi~ittslei~gderi var bare 73,6 cm niot 80,3 cm forrige året. Ved Kapp Dan var gjeiinornsilitts- lengden for den jiiksafangete torsken 73,s Lin. Hel- var gjeniiomsiiittslexlgderi av torsken som ble tatt på lina i i961 93,4 cin.
Den gjeilnomgående mindie fiskeil i 1962 enil i 196 1 skyldes nye årsklasser. I I96 l clominerte 1947-, 1950- og l 953-årsklassene. De f o r e l ~ p i g e aldersana- lyser viser a t i 1962 spiller ikke disse årsltlasser noeil stgrre rolle enn cle dvrige eldre årsltlasser. I steclet har vi fått en ny tilgang av yngre og sterkere åraltlassei-, iclet 1956- og 1957-årsltlassene doniinei ei-.
Mer enil 50 pst. av fangsten på julira e r av disse to årsklassene.
Den sterke tilgangeil på yngre årsklasser til tor- skeforekomstene ved Sydøst-Grdiilaiid synes å love
godt for fisket cler for sesoncgeil 1963. Ei1 vil sann- synligvis få gocle fangster, og ventelig vil også gjen- nomsnittslengclexi bli større.
Kveileu?zdci.sØkelse?~e
På de 9 stasjonei~e inecl bunnline som en hadde på toktet fikk en bare tilsaiilmetl 63 kveiter. De fleste var sn-iåfalne. Ingen av fangstene var særlig gocle, xnen også på dette toktet hadcle en den stør- ste fangsten av kveite, 18 stk., iienfor Kapp Dali.
Ei1 av g~~1xlilene til clet dårlige resultat for kveite kan v z r e a t ei1 satte lina på for grunt vann. E n var nødt til å sette lina på forholclsvis grulit vann for saintidig å ha muligliet til å få torsk.
Merkeforsølz
I alt ble det inerket 1087 torsk ved Syd~st-Grøn- land på toktet. Av clisse ble 540 merket utenfor Kapp Dail og Anginagssalik. H e r ble clet bare brukt Lea-merker. I Norclfjorcleii ved Skjolciungeil ble 49 torsk merket med gule plastknapper, inens 498 ble merket med Lea-merker. Det ble videre inerket 30 kveiter ined grile plastknapper. Som vanlig ble Lea- merkene festet med nyloii gut foran fflrste rygg- Siilile. Plastkilappene ble både toi- torsltens og kvei- tas vedltoinniende festet på venstre gjellelokk.
Rapport over småsildundersøkelsene i Nord-Norge med F/F <<Asterias>> høsten 1962
Av Per T. Hognestad Mariiibiologisk Stasjon, Troms9 innledning
Unders~kelseiie høsten 1962 pågikk fra augiist til desember. I september ble foretatt
inders søk el-
ser med «G. O. Sars» langs kysten og i Bareiitsliavet (Dragesund 1962), og i oktober/november med samme fantøy i Barentshavet (Hognestad 1963).
Områdene som ble undersøkt med «Asterias»
fremgår av fig. l . S@r-Troins e r denile hØsten ikke undersøkt fullt så ,mndig som i de foregående år, mei1 til gjengjeld er undersøkelsene blitt noe utvi- det i Nord-Troms og Finnmark. Som før er det lagt størst vekt på undersGkelsene i Ullsfjord og Pors- angerfjord. I augiist liadde vi et kort tokt i Vest- fjorden. Malailgeil ble u n d e r s ~ k t i oktober og 110-
vember. Ullsfjordområdet ble gjenilomsøkt dels ukentlig og dels hver 14. dag hele hØsten. Vest- Firinniarks fjorder og områdene utei~for ble gjen- nomsøkt i august, oktober, november og desember.
Vi hadde dessuteri et tokt til (ust-Finnmark i august.
I iloeil utstrekning fikk en sildeprøver fra fa- brikker og snurpere; men for det meste ble sild til prøve fanget med pelagisk trål. Også feitsildgarn ble brukt. Det ble tatt en rekke hydrog~afiske sta- sjoner fortiten zoo- og fytoplailktoilpr~ver, i alt 330 stasjoner.
,SiLclns ulbredelse
i
fjordene og Lnllgs Ityste?/.I . SØr for T7,omsø. På bankene var sildeforekorn-
Fig. 1. Toktruter for F/F disterias. i Nord-Norge 1iØsteil 19132. Inrifelt toktruteile for Qst-Fiiitiii~arL
rneiigcleiie son1 fantes h ~ s t e n 1961 (I3ogiiestad 1962). På sainme tid var det mussa å finne i fjor- dene, ointreiit som i 1961. I løpet av september 'trakk trolig de tilstedeværei~de sildeforelzomster iiiii i fjordeiie, hvilket var iioe tidligere enn i de foregående år.
I olttobei- var det intet å finne utenfor fjordene og silda traltk lielt iiiil i fjordenes innerstk deler.
1 Ulls!c'jord giltk silda helt ilin i ICjoseii, og dessuteil 'til Slbrfjord i atsltillig stgrre inengder enn i fore-
$eiide år.
Silda besto både av mussa, bladsild og feitsild, og den største sto alltid iieclerst, til dels ved buri- iieii. De11 iniiidre silda lioldt seg gjerne i sinåsti- mer oin dagen og som slør om natten. N~ervær av akkar gjorde inuligens at silda til sine tider sto spi-eclt og var derfor vanslzelig å fange.
3. Finnmark. I juli ble det registrert sildefore- koinster på baiikeiie fra Makkaur til VaclsØ (Devold 1962). For august liadde ei1 de beste registreringer fra vestkaiiten av SØlebaiiken til vest av IngØy.
Deizne n~ussaeii var sviert liteli og inager. Uterifor kysteii av Nordkapp var det i septeinber også blad- sildstimer (Dragesuild 1962).
Iiiiisiget til fjordeiie foregikk trolig i løpet av septeinbei-/oktober, altså noe tidligere enn i årene fgi-, ineii lilzevel seilere enri i områdeile lenger ser.
Bladsild foi-ekoin salliinen med inussaen, men til- sammen var ilok illengdeile ikke større enn det samlete iiinsig i 196 1. Det vesentligste av bladsilda og feitsilda soin i løpet av liøsten var registrert med
«G. O. Sars» uteiifor kysteii av Nordkapp-Slett- lies og på Nordkappbanken (Dragesuild 1962, Mog- iies~tacl 1963), kom ikke inil i fjordeiie.
Silcla soin seg inli i Refsbotn ble ikke stående, mei1 tralzk trolig i1111 til Alta.. Forelzo~nsteize, som for øvrig var beskjedne, besto av inussa, litt opp- blaildet med eldre sild soin kuiiiie fåes på garn.
I Repparfjord forekoin i k l e innsig.
I Porsaiigerfjorcleii tralzk silda i løpelt av oktober inil til de indre deler og til Østerbotn. Silda holdt seg ii~iicllertid for det meste i dypet eller ved bun- steile ineget beskjedne i slutten av juli (Devold nen, og ble av den grunn vanskelig å fange, også 1962). Settere på liØsten i septeinber, var clet lieller for trålere. De daglige vertilzalvai~drii~geiie var ikke ikke noe av betydiiiiig å fiiine dei-(Dragesiiiicl 1962). så ir~tpreget som åset f ~ r (Hogliestad 1962).
I Vestfjordeir (aug~ist) og fjordene 1101-dover til Forekonisteiie besto deilile liØsten i Vest-Finn- T r o i n s ~ var clet hele liøsten beskjedne inussanieiig- mark veseiitlig av niiissa, men også ei1 del av 1961- der å finne. I Malaiigen var clet litt innsig av eldre årgangen, med iniiidre inilslag av 1960, 1959 og sild i tillegg, og denne kunne leilighetsvis fåes på 1958-årgangene.
garil.
2. Nal-cl-Troms. På baiikornråcteiie fant en i Flydl-og~nfisire observasjoner
august sniå forekomstei- av inussa en del oppblan- I Troins var det høsten 1962 jevnt over lavere det ined støi-re sild, i alt muligeiis oppiinot d e temperatur i de fleste vailillag enil i 1961. Det var
lieller ikke iioen markerte iiiterrnedireie variiit- va~iilslag i fjordeile slik som i åreiie £Ør.
Fra bankene og inii til Ullsfjorcl-Lyngeilområdet var det i august avtakende overflatetemperatur.
Temperaturen i 40-50 in dyp var noeiiluiide ens Lia de yti-e til d e indre deler av fjordene. Tempe- ratuien i cle gvre varinlag val i september ointreiit sorn i 106 l (Dragesiiiid og Hogiiestacl 1962), iiieiis det i 40-50 In dyp ITar 1.5-2°C lavere. T i l for- skjell tra de tre foregående åi (Hognestad 1962), var det iklze noe mellomliggeilde varmere vaniilag i Ullstjordeil. (Se fig. 2). Yiiiitil oktober var det 1-2°C kaldere vann både ved overflateii og vecl ljuilneii enii i 1961. I noveinber og deseinber var vannet i de indre deler av Ullskjorden opptil 1 "C varmere eiiii i året fgr, inens det i cie inicltre og ytre deler var opptil 1.5" C lialclere.
I Vest-Fiilnmarksfjordeile var det i august for- holdsvis jevn temperatur fra de ytre til de indre cleler, men i ldpet al7 september sank teinperatureii inei iiiiierst i fjordene enn lengre ute. Overflate- temperatureile i Porsaiigerfjorden var omtreilt ens i 1962 og 1961, mens bunnvailnet var opptil 2°C kaldere. I oktober var vaililet i hele fjorden opptil 2°C: kaldere, og likedari i novernber, bortsett fra Østerbotn hvor teniperatiirforholdeiie var ointrent solli i 196 l . I deserilber var fjordvanneti temperatur
Oktober 1962
l
November 1962
Desember l962 I
omtrenc som i året fdr, ineiis det i Dsterbotil var noe varmere, særlig da biiiiiivailrie~. Det er trolig at de temperaturer soin ble inålt i @sterbotri i cle- sember er de høyeste sorn overhodet ei- obsenert her. (Se fig. 3).
1'1(~,21it0~7
Det ble t'itt rooplaiiLtoiiprqjver ~iiecl Judayhåv i Iiele uiidersokelsesområdet. Dessilteri tok en fyto- plariktonprq$ver, kvalitatilre fra O meter og kvaiiti- tative fra alle staildarddyp for vaililhentere på cle faste stasjoner i Ullsfjordeii
.
C;anske ticllig på hdsten så elet ut til at zooplaiilz- toiiet trakk iled i clypet, idet de stdrste konueritra- sjoner var å finne i dypere vannlag eller ved hun- nen. Noe iiitermeclirrt planktonlag i Nord-Ti-oms- fjordene kuilne ikke påvises, slik som året f ~ r (Hognestad 1962). Plariktonpr~vene er iiiicler bc- arbeidelse.
Yilcleprpve?
Det ble foietatt er1 rekke voltiin-niålirigel ,iv inussa. En del 5-liters prØver er ført opp i ileelen- stående tabell. Som en ser er de11 inussa som ble tatt i aiigust ute~ifor Vest-Finilmark og i Ullsfjor- cleil srercleles liten. Gjennomgåeilde synes inussa av ålgangeil l962 å vxre enda inindre erin inussa al) de co foregåelide Srgaiiger (Hognestad 1962).
Volunz-nzålinger au nzussa 1962.
I Antall pr. "1, mindre
~ a t o l
1
5 - liter1
,enil 10 c111 N av Ingay . . .1
1418. . .
Revsbotn I 1418
. . .
Alta 3/10
x 31/10
. . .
Malangen. 1 2211 0
25/10 U l l s ~ o r d . . .
1
1618)> 2/10
>) 26/10
)) 2311 1
)) 5/ 12
. . .
Porsanger, indre 5/10
. . .
)) ytre 5/10
. . .
indre 211 1
. . .
N ylre 1/12
Fig. 4 og 5 visei- lengde-forcleliiigei~ av sild fan- get i de forskjellige områder.
Prgver av mageinilliold fra sild i Vest-Finilmark
Fig. 3. Teiiiperaturforholdene i Porsailgerfjordeii IiØstei~ 196% viste at silda hadde beitet så sent som i desember
U l I s f j o r d P o r s a n g a
*l0
-
30-
5.XII.
G 7 8 9 10 11 12 13cm 6 7 8 9 10 11 12 13cm
Fig. 4. Leiigdefortieling av mussa fra forskjellige oiiiråder lløsteti 1962.
i langt stØrre grad enn i Troms, hvor det var lite eller intet inageinilhold å finne i desember.
Fettailalyser av sild fra Ullsfjord viste at denne ikke var så feit som året før. Fettinilholdet var for- holdsvis lavt, og viste ei1 svak nedgang i deseniber.
Sålecles var fettinillioldet 5 11/10, 5.5 "??, 30110 og 4.9
y.
5/12. 1 Porsanger derimot var fettiiiilliol- det i silda større enii året f ~ r (Hogiiestacl 1962), men ei1 hadde det samme forliolcl soin tidliqereKjosen i U l l s f j d -
ved at cleil inussa son1 var kommet inn i Fjorcleii på et tidlig tidspunkt viste et lavere fettiiinholcl enn clen inrissa soin koin inii senere. Sålecles liaelde sile1 i de indre cleler av fjorden i begynnelsen av oktober et fettiiliiliolcl på 5.9 i;o, ineiis sild fra de ytre deler haclcle 7.7
%
fett. I begyniielseii av cle- seuiiber Iiaclcle inussaeii i de inclre fjoreldeler et £ett- inilliold på 9.9%,
niens bladsild i cle saiiiine om- råder haclde 13.7O/J,
fett.K 0 7 1 ltlusjon
Uiidersgikelsene inecl «As{ eriar » viste at åi gangen 1962 trolig hadde bortilnot samme styrke som 196 1 -
årgaiigerz. Det vil si at cleii ikke kominer oppimot 1950- og 1960-årgangene i styrke. I august var det påfallende liten og rilager -inussa å finne iitenfoi Vest-Finnmark.
I encla stgri-e grad enn året Ir~r var clet inussa å finne i fjordene fgr innsigene. Inilsigeile foregikk som i 1961 og stort sett i d e samme oinråcler (1308- iiestacl 1962), iiieii på et noe ticlligere tidspunkt.
Silda kom lielt i i ~ i i i fjordeiles innerste deler både i Troms og Vest-Finilinark. Silcla sto for det meste clypt, til dels ved biriinen, og foretok ikke vertikale d(~gnvanc1riiiger i så stor g~acl soin i fjor. Det var stør^-e iiiiislag av eldre silcl eiin Aret før båcle i Troins og Vest-Finilinark.
Det ble ikke påvist intermediære varintvani~slag i TroIinsfjordene, og ~ooplaiilttonet syntes å vtere i stØrst Itoiiseiitrasjoii ved bunnen. Temperaturen i fjordene var gjeiiiloingåencle opptil 2°C lavere enn aret [Ør, inens cleii i fjerdeiles innerste deler i de- sember var omtrent som i 1961 eller i enkelte til- feller noe liøyere.
Devold, F. 1962. Sildeuriclers@kelser ined F/F .Johan Hjort. på
7
T , , , , , / G ~ ; , ~ , Norskekysten og i Norskehavet 16. juli-10. augiist 1962.Fiskets Gang: 687-688. ,
1 Uragesuiid, 0. 1962. SmAsild- og feitsildtokt ined F/F .G. O.
Sasrs~ i tiden 3. septeiliber til 4. oktober 1962. Fiskets Gang:
=O1 1 GARN I23.XL I Hogi~estacl, P. T. 1963: Siliåsild- og feitsildtokt med F/F = G . O.
20. GARN 8 XI. 611-614.
Sars,, i tiden 18, oktober til 7. noveiilber 1962. Fiskets
+ A , Gang:
b3 1b 20 31 12 13 h h 26 27 28 29 31 2 2 c m
Diagesiirid, O. og Hogilestad, P. T. 1962. Småsild- og feitsildtokt
1 0
iiied F/F .G. O. S a r s ~ i tideil 30. august til 28. september 1961. Fiskets Gang: 6-9
Hogiiestad, P. T. 1962. Rapport over sm3silduildersØkelseile i Nord-Norge med F/F <Asterias. høsteil 1961. Fiskets Gang:
Fig. 5. Let~gdefordeliiig av bladsild og feitsild h@steri 1962.
234-238.
Sildeundersøkelser i Norskehave t
med F/F (dohan Hjort>> 3.- 14. desember 1962
«Johali I-Tjort» gilik fra Beigeri 3. clesember for i likhelt mecl tidligere år å uiidersØke de hydrogra- fiske forl-tolcl i området fra MØre og vestover til Is- lancl før innsiget av vintersilda og samtidig lokali- sere silcla.
Deii vite~islzapeljge og tekiiislze stab besto av: O.
J. Østvedt, O. Chruickshanli, I. Hoff, O. Martin- sen, G . Vestries og Kr. T~\rilheliiiseii.
De ritgåtte kurser og stasjoiisiiett er vist p5 figrir l . Det ble txtt hgctrografiske stasjoner for liver 20 mil i stanclarcl dyp iied til 500 m. På. (io TlV inåtte stasjonene slpiyfes på griinii av dårlig vær. For dette området liar ei1 derfor bare temperatur-i-egistreriiig fra terinografen.
Asdic og ekkolodcl var i sviiig uiicler liele toktet.
Det l ~ l e ogs3 g,joi-t eii del Sors~li nied i iclentifi- sere registreringene på ekkolocld og asdic ved lijelp av uiiclervaiinsltaii1ei-a.
'Teinper,itriren i overflateri i ctet iiiidersq5Izte om- iådet val gjennoriigåencle 1" lavere eiiii i 1961. Vest for 6" ?\T og iiorcl for 64" N var teiilperaturen i overflateii lavere enn 4 " C. I 1961 iant en ililie så lav teinperatur fØr på ca. 65" N, 8" W.
Første kolitaiit med silcl filzlz en 10. deseiiiber på 8" TV, 64O40' i\' livor teinperaturei1 i overflaten var
"-3 C. Stiniene sto oiri dabeli helt iied i 300 in clyp. Viclere vestover på ca. 65O N fikk ei1 flere 1,oiitakter rned miiiclre silclestimer. Hovedtyngdii ,tv gilcla sto inellom 10° og l I
"
TV, hvor eir større riissisic fiskeflåte ari->eiclet.Sairirneiilikriet niecl 1961 sto Iiovecltyiigclen av s~lcla Itriapt 30 injl lengre &t. Selv o m clet i desein- ber var enkelte forldpere på 8" W kuiiiie en derfor ikke regne iilecl noe veseatlig tidligere innsig eiin de to ioraiigåencle Ar, da silda kom i slutten av februar.
S i l d e i n n s i g e t 1 9 6 3
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUT?'
Deieinbertoktet l062 til Norskeliavet, som ble toretatit uiider havforsker 0 . J. Qstvedt's ledelse, viste at hovedtyiigden av silda var sainlet ca. 30 1,vartinil lengre dst enn i 196 l . Temperaturfor- lioldeile i det området den skulle vandre igjennom for å nå inn til Norskekysten, var ca. en grad kal- dere enn det foregående år. Vi kunne derfor ikke rcgiic ined at gytestimene ville iiå kysten £Ør u t i sliitten nv februar.
12. januar stakk F/F «Jolian Hjort» til havs igjen iiiecl liapteiil Peter Myrseth som skipsforer og Finn Devold rom leder ombord. De ~ v r i g e soin deltok i toktet var Kiistian Willielmseii, Gudmund Vestnes,
\Valter L~tveclt, Oclclvar Chruickshank og Otto A/lartinseil.
Det vanlige liydrogratiske program ble gjennorn- lort iiiicler forholdsvis gode værforhold. De hydro- grafiske stasjonen beliggenliet og silderegistrerin-
gene er deinoiistrert på fig. l . Sammenlignes dette kart mecl kartet som er inntatt i O. J. Østvedt's rapport, sees det at silda har trukket noe sydover og korriinet inli i temperaturer på 6-7 grader langs Polarfroiilteii. Dette var situasjonen 18. januar.
Vandringeli inot lzysteii var begynt, men silda måtte ennå tilbakelegge en distalise på ca. 400 ilautiske inil, f ~ l r deil ville nå inn over de norske kystbanker.
Unders~kelsene 25. janiiar-l. februar viste bare liten f-orskyvning Østover som fremgår av fig. 2, og situasjonen i tiden 4.-8. februar er demonstrert på kartet fig. 3. De gstligste stinier ble £tinnet rett nord av Færdyane på ca. 7 grader vest. Vi hadde like f ~ r vi stakk til havs igjen, 3. februar, mottatt ei1 alarmerende melding fra F/F «G. O. Sars)), son1 skiille f ~ l g e innsiget av loclde til Finninark, om at betydelige £oreltoinster av kj@nnsmoden sild val observert utenfor Fiilnmarkkysteli i området fra
Fig. 1.
Fig. 4..
5"
_i _ _ - _ _ L _ _ Frergyarie, skulle f@lge sildeinnsigei til for~l,iii~ig~- (artflyet igjen ktiiine vere på ieltet.
J O H A N H J 0 . I T
Uiiclers~kelseiie utfor Finiimark med « Joilan
O V E R F L A i k l E M P E R A i U R
"
I'ljort»gra
negativt resiiltat. Iiieller il~lze de iiord-- 1 4 S E G AV SILD
norske snurpere soin lette etter silda, kunne finne
Fig. 5.
13
281 11 1963
6
8- 6' bo
I b 1. ' P Sars gikk sydover til sildefeltet igjen. Forsltningsfai- Fig. 3. Fig 3. øyet ble f ~ r t av Itaptein Sæthre, og som asdic-per- soiiale fiingerte Brynhilclseii, Hoff og Bjerlze, i ste- SprØy til Norlcyn. Flere nord-not-ske siiurpere sam- det for Vestiiei, Lgtvedt og Clir~iiclthanl,, 50x1 fort- let seg i dette området for å lange silda. Etter niel- satte ombord i «Johati Hjort)). Da det iiiiigikk i de dirigeile å c l ~ i n m e var der oppstått en helt ny situa- 1 idere plarier for. silclearl~eiclet ogsd iilerlcing av sjon, soin måtte undersokes nzimere, og d a « G . 0. silcl, cleltol\ Saiigliolt i den aiste clel a\ silcletoktet.
Sarsx f ~ r s t og fremst rkullc uiicters~lte loc~cleiore- Kartet fig. 4 viser selve innsiget til kystfarvannet.
komsteiie i clet Østlige Rarerrtsiiav, ble det besluttet Silcla lioldt seg godt klar av Storegga og gilzk inli at «Johan Hjort)) skulle gå iiorclover for 5 linder- over bystbaiikelie i området omltriilg Storrieset sgke sildeforekoiiistene utfor Fiiinmailz. «Anila G » Deli fiilgte iioeiiluncle isoteriiieiie., Sorlrip, son1 inmi sani var leiet av Fiskeiiclirelttoratet og uiicler fiskei-i- vil se av ltartet. Deii f{brhte fangst ble tatt 23.
Itoiisuleiit Dalil's leclelse drev fis1,eforsøk iiord av It1,ruar.
i 1 IS63
den i clet oinrådet den var melclt loltalisert. En iiær-
4
' mere iiiidersøkelse av sildeprØvene som var fanget ,iv «G. O. Sars» viste at d e for det alt vesentligste l~esto av umoden silrl. Situasjonen var cierfor ikke
6 3 " rivanlig.
«Johan Hjort)) skulle etter clet oppsatte toktpro-
o q d c F ~ ~ ~ ~ k ~ ~ $ram gå over til loddeuiidersøkelsene, rneiis « G . O.
Sars» skulle fortsette unders~ltelseiie i forbincielse
b
tiled vintersilclens ilinsig. Skifte av fartØyene ble Foretatt i I Ionningsvåg 13. Eebriiar, hvoretter «G. O.Oeii hydrografiske situasjon var ulleldig for fiskets forlØp. Man vil kunile se av fig. 4 at over- flatelaget liar lavere teinperatur enii 4 grader over Suiinmørsbaiiken, og dette kalde vann strekker seg lielt nord til SmØla. Erfariiigeiie viser at silda når gytetiden nærmer seg, skyr vann med temperatiir lavere enn ca. 5 grader. Overflatelaget under clenrie temperatur hadde en mektighet av (50-70 meter titfol- Møre og Romsdal. Silda lioldt seg derfor dypt tinder oppholdet i kystfarvannet, og clet var bare langs djupålene den nådde ilin til kystten. Det var derfor vanskelig for snurperne å nå ned i silda.
Selv orn der f . elis. utfor Gripp ble registrert til dels gode sildeforekoinster, ble fangstene små. Norcl for Hitra og sxrlig på Sklinnaba1ikei-i var tempera- turforholdene bedre, og de forliolclsvis gode fang- i dette området kail tilskrives dette forhold. (Se kartet fig. 5 ) .
De nordligste sildeforekoinster son1 ble regi-
strert av «G. O. Sais», fant vi i nordkaiit av Skliil- liabanken. Bare spars01nme sildeforekoinster ble registrert på Sunrimørsbankene, og iiigen i området Icarmøy-Stad. Karin~yfeltet var dekket av vann av ca. 3 grader helt til bunns innover de gainle gyte- felt.
På Sklinnabanken ble der merket 150 sild med iiiiivendige merker og 70 med Lea-merker. I ytter- kant av Uiiagrunilen ble der merket 2850 sild ined innvendige merker og 290 sild rned Lea-merker.
Toktet ble avsluttet 21. mars. Der ble i begyii- rielsen av april oppdaget betydelige nieiigcler sild i Vestfjorden, som gjøt der. Det var rene rekrutt- gytere av 1959-årsklassen. Hvorvidt deiine sild Loni nordfra og således hadde sarninenheiig nied silda, som i Sebruar ble lokalisert av «G. O. Sars» utfor Vest-Finnrnark, eller oin clet var sild som kom inn til kysten den vanlige vei, vet vi dessverre intet om.
Rapport om tokt med ((Johan Hjort)) til Barentshavet
og Lofoten 17. februar-15. mars 1963
Av Dag Mpllle?.
Tolt tets opl~gaver:
1 . I samarbeid nied F/F «'Tlior Iverseil» fortsatte s@kiilgeil etter lodde i deli sgrlige del av Barents- havet.
2. Kartlegge skreiinnsiget i Lofoten.
3. Uilders@ke den hydrografiske tilstand i de sainme områder.
4. Samle materiale til bestaridsanalyser av lodde og av torsk i Barentshavet o; fra bankene titen- for Lofoten og Vesterålen.
l l
5. Samle hlodpi-~ver av torsk i de sarnme områder.
G. Merking av lodcle og av skrei fra bailkeile uteil- for Lofoten og Vesterålen.
De1tukei.e:
Cruickshailk, Larseii (-1. inars), LØtveclt, Mil- kelsen, NIorrstacl (2. mars-), MØller, Naltken (2.
mars-), Rasinusseil (-1. rnars) og Vestnes.
ICapteiil på F/F Joliari Hjorth» var P. Myrseth.
Fig. l . 'Teinperatur og fiskeregistrering.
S s h t b e r e t n i n g : - bankeii, utenfor Fiiliimarlzskysten og gst på Prest- Toktet startet fra Honiiiiigsvåg 17. februar om
ettermidclageii. I cle fØrste clagene tok vi de hydro- grafiske silittene Nordkapp-Norcl og Vardø-Nord til 73". Senere fortsatte søkillgen ~hstover til vi traff på isen som tvang oss sØrover til ca. 71°, da hoveclkiirsen igjeii kuilne legges inot Øst. I kursen sørover over Prestneset kom vi igjen inn i is og veien Østover var sperret.
I dagene 24. til 27. mars krysset vi Skolpen og Kilclin og etter et kort aiiloip av Varclg gikk veien vest- og sydover til Troms@.
Deii 3. mars gikk vi fra Tromsø og begynte om kveleleil ekkokryssing norcl av Ai~deiies. I lØpet av fem netter iiilclers~kte vi oinrådeiie utenfor Vester- ålen-Lofoten og Vestfjorden iiiecl Aiistnesfjorden.
Oin dagen ble de tatt trålstasjoiler på Yttersiden og hydro-afiske snitt inile i Vestfjorden og fra GimsØy til eggakaiiten. Etter anlØp av Svolvær deil 8. mars om morgenen gikk vi nordover for å fort- sette søkingen etter lodde.
I toktets siste periode, 9.-14. mars, riiidersØkte vi områdene utenfor Fiiiiimark til 72" iiord, Kildin og Skolpen øst til 37".
Under toktet hadde vi for clet ineste svak vincl, pent vær, unntagen på vei vestover 27. og 28. mars da vi kom u t i full storin iiteilfor Nordkyn.
Toktet ble avsluttet i Hammerfest 15. inars.
Registrering CLV lodde og torsk.
Uiider toktet var clet kontiiiiierlig registreriiig iiied to Simrad ekkolodd (38,s kp/s, skala 0-250, styrke 4; 18,O kp/s, skala 0-500, styrke 6), forsk- liingsekkolodd på 30 kp/s og asclic, 11 kp/s, som bare ble benyttet ilår fartøyet var på søking etter lodde.
Det ble ikke registrert drivverdige forekoinster av lodcle, og det var ikke aiitydiiing til loclde i torsk eller hyse fra trålhal på SØlebailken, Øst- bankeii og Skolpen. De inntegnede meilgder på figur 1 ble bare registrert på apparatm med stor f ~ l s o m h e t . Deil stgrste delen av disse sinå stimene ble fiinnet nær iskaiiten.
Tverrstrekene på kiirslinjeiie i figuren angir ekkoloddregistrerii~g av torsk, hyse m. in., dess tettere med streker dess stØrre forekomster. Gene- relt syiites det å stå lailgt mer fisk i dette område i år enn tilfellet var i fjor til sainme tid. På flere lokaliteter registrerte en rike forekoinster, men de var til dels ujevnt forclelt og var tydelig i be- vegelse. Fra l?. til 27. februar fant vi gocle kon- sentrasjoner av fisk på Norclbanken og Nordkapp-
neset. I tiden 9. til 14. mars registrerte vi gode forekomster på Sølebankeil, Midt-Skolpeii og nord- vest av Sliolpeil, ineii inye av fiskeri var sinåfallen.
Hovedmengclen av torsk var fra 40 til 50 cm.
Uiider toktet sto vi i kontakt med iiorske trålere.
Vi ga melding om våre fiskeregistreriiiger $amtidig 5oin vi forliyirte oss oin de haclcle merket i-roe til loclde i fangsteile.
"
Det var lite skrei i 1,ofoteii. Figur 3 viser skrei eris fordeling i tiden 3. til 8. inars. Det sto frem- cleles iioe fisk uteilfor Moskenes-Vestvåggy, ineii hovecliiieiigdeii var tilsyilelateilele kommet iiin i Vestfjorden. De beste forekoiilsteiie sto i bakke- kanten, men gode registreriiiger ble bare oppnådd ved Årstein/Skjerv@y.
Hydrograf i.
I det sørlige Bareiitsliav ble det tatt tre hydro grafiske snitt, Nordkapp-Nord 73"10', Vardø- Norcl 73" og laiigs 37 "-ineridiaiieil mellom 96'20' og 7 1
"
10' med de vaillige inålinger av teinperatur og saltliolclighet. Overflatetemperaturei1eratire ble regi strert koiltiiiuei-l ig veel hjelp av sjdtermograf, og teinperaturen på dypere vann ble clessiiteii i andre kiirser målt med bathytermog~af for hver 20 mil.På figur 1 har en tegilet i i ~ i i isotermeile i 50 illeters dyp. Temperaturen i sjfieil er forlioldsvis lav, gjeiinoinsnittlig iner enil en grad lavere enn vintrene 61 og 62 til sainme ticl over store deler av clet uiiders~kte oinråcle. Teii~peraturfoi-liolclene i vinter syiites mye å lilziie situasjoiieii i det kalde året 1958, men isen lå ikke cleil gang så lailgt mot sycl og vest som tilfelle var i år. I det hele synes isen i år å ha dekket uvaiilige store områder i clet silrøstlige Barentshav.
1 Vestfjorden ble teinperatur og saltholdighet iiiidersøkt lailgs følgende snitt; R~st-Teiinhomeil, Balstad-l\/lålØy-Skarliolmen, Skrova-Øksiies og på Ytterside11 Giinsøy-eggakaliteil. Resultatene av clisse unders6kelsene vil bli nzrmere hehancllet annen steds.
BlodprØzte?..
Det ble samlet i alt ca. 400 blodprøver fra tre lokaliteter i Bareiitsliavet. En fikk ikke tatt prøver eller inerket torsk på Røstbanlzeil, da trållialene ikke brakte tilstrekkelig torsk på dekk.
Sildetokt med F/F {{Johan Hjort>> i Norskehavet
T'oktets plan gikk ut på å ~iiidersøke sildefore- koinstene utfor kysten av Helgeland og Troms til goclt utenfor E g p . Videre sildefoi-ekoiiiste~ie i l-ia~r- området iiorcl~st av Jan Mayen og fra Jaii Mayen langs ((Polarfroiiten)) syclover til nordøst av Laligi- nes på Island, samt området Øst av Island og nord av Fzrflyane.
« Johaii Hjort)) ble @i-t av kaptein Peter h'iyr- seth, og soin toktleder fiiiigerte Finii Devold. Deli oceanografiske del av prograininet 13le i varetatt a v lektor Sigurd Lie og koiistrulztcbr ICi-istian Wil- helmsen. Deri siste måtte iinicllei-tid forlate skipet i Harstad på grunn av sylzctom. Som ASDIC:-persoiiale fuiigerte B. H . Brynilseii, I. Hoff og S. Agdesteiii.
S. Asserson ivaretok iindersøkelseiie av phyto- plankton.
Kartet viser ruten skipet fulgte, og av dette frelil- går også tesnperaturen i fire irieters dyp ifølge sjø- termografeiis registreringer. Videre ble der under toktet tatt en reklze hydrografiske stasjorier, hvor saltgehalt og temperatur ble fastlagt i staiiclarcl dybder fra overflate til 500 1x1 clyp, eller til btrriils, livor dybden var ixiiiclre. Avstanclen rnelloni sta- sjonene i silittene var 40 kvm.
Silderegisti-erillgene fremgår av kartet. Over og iitenfor I-Ielgelaiiclsbarilte~ie ble ikke registrert sild.
Utfor R ~ s t b a n k e i i ble cler registrert flere gode sildestimer, soiil der ble seiicit inelding oin til fiske- flåten, og soin senere tok gode fangster i dette orn- rådet. Narinei-e kysten utfor Vesterålen og ytre Aiidfjoi-d ble der også registrert silclestimer, livorav d e fleste ble bedvjmt soiii rn~issastimer. Utfor Troms ble der ilzite registrert silcl på de kystn~ere 11;inker.
I kursen Andenes-Jan h3;iyeii ca. 200 Itviil av laiicl korn vi opp i et ornråcle rnecl sild soni strakte seg ca. 80 kvm videre vestover. Dette val- feitsild, son1 sanilsynligvis var på vei vestover for å sliitte seg til den kjønnsinodiie sild i Polarfroiltoinrådet.
Rundt Jan blayen ble der registrert sildestirner, rneii drivgariisforsøkene ;a bare noen få silcl soi11 fangst. Klar sjø og inidnattsol er vel årsaken til den beskjedlle fangst. Silda var stor, fin vare.
I osnråclet syd for Jan $/Iayeii ble der registrert spredte forelzosnster av sild fra 70 grader iio~cl på begge sicler av S grader vestlig lengde og meget spredte sildeforelzoinster på Itursen inli mot Lan- ganes.
Den vesentligste del av den iiorske sildeflåte, soni deltok i i~iclustri,fisket, fisket øst for Island. De liaclde liatt ei1 teinrnelig ltonstaiit iiorcl~stlig viricl hele juli iiiåned, og denne hadde heinmet fisket veseiitlig. Vinden hadde også f ~ r t kalt valin inil riiot kysten, og teniperatirren på d e vanlige fiske- felter lå vel 4 g,-ader iriicler teniperaturen på samme tid sommeren 1962. Det var bare stor sild på fel- tet. Hverken cleii islairdske vårgyter eller deis norske iiiigsild liadde innfunnet seg. Ifølge opplystiiiiger fra det islaiidske forskningsfartøy «&gir» ble cler i slutten av juli furiiiet islandske vårgytere i Rei- darfjorddjupet.
$10 kvartmil av laiicl øst av Seydisfjorcl registrerte
«Johan Hjort)) gode sildeforeltoinster. Denne sild var blanding av gainsnel, norsk sild og tingsild.
Forekoinsteii strakte seg viclere østover i ca. 60 inils bredde. Lengre øst var forekomstene nier spredt.
Søiiiienfor og østenfor 9 graders isotermen fant vi riiakrellstimer.
/<on k Eusjon
Sildeforekoinstene sosn ble registiei t iiifor Røst- l~aiikeii var vesentlig feitsild i stØire1,esgluppen 5-12 pi. kg. De ga opphav til et utinerket fiske frem til iiiidteii av august, snen senere har inaii mistet kontakt nied sildef orekonisten. Det er iiiul ig d t denne silcl, når viiiteravlzjØliiigei1 tar til i kyst- vannet, vil sgke in11 mot kysten a v Nord-Noige senere i l-~øst.
Silda i det 80 Itvnitriiils brede oniiådet som ble loltalisert i hiirslinjen Anclenes-Jali Maye~i, er
~ingsilcl av 1959- og 1960-årsklassen, som sannsyli- ligvis beveget seg vestovei rriot Polarfronten, og sorn senere i sesongen blanclet seg ined den kjønns- inodne sild i onirådet cbst for Island nordover til Jan Mayen.
Årsakeii til det dårlige industriliskei ved Islaild fiskefelt utfoi @st-Islaiicl. Det ser u t som deil yiigre i juli måiled m å f ~ r s t og Iremst tilskrives deil sta- riorske sild holclt seg i d e t varmere vann ca. 90 dige iiord@stlige viiid. Den la veseiitlige liindrin- mil av kysten, og derfra videre @stover, samtidig ger i veien f o r snurpellateiis fiske, og skapte sain- ined at deil islaiidske vårgyter stoppet o p p lengre ticlig uheldige Iiydrografiske forliold på cle vanlige sycl enil vanlig utfor Qst-Islaiid.
Rapport om tokt med F/F <iJohan Hjort)) til Sydøst- Grønland i august-september 1963
Av ] o l ~ a n Bli~lclheim og Erling Brrrtbelg
F/F ((Johari Hjort)) gikk fia Bergen d e n 12. tet av ~ i t e ~ i l o i Bjai-gtailgar i Nordvest-Islaild deil nilgust og var tilbake igjeii d e n 16. september. 10. septeinbei-. Rilteri og utasjoi1$ilettet p å toktet Uildersøkelseile tok til ved Vrerskip-stasjoil « A » er vist p å fig. 1.
(62"00f i\', 33"00' W) cleil 17. august og ble slut- E. Bratberg var leder av toktet, og d e n vitenska-
pelige og tekniske stab besto ellers av J . Blindlieiin, B. Brynliildsen, A. Fr~lancl, 5. Xgclestein, TV. L@- tvedi og J. Børresen. Skipet ble f ~ r t av P. Myrseth.
Formålet iiied toktet var å fortsette torske- og kveite~indeis~kelseiie ved Syddst-Gr~rilaiicl som en tok til ined soinrnereil 1959. E n sliulle gjøre fiske- fors(hk ined jukse og line og lete etter torsliefore- Lornster ved hjelp av ekkolodcl. Videre skulle en samle inii ljiologiske clata veclr~ieiicle torsk og liveite, gjøre inerkeforsGk og undcrschke de liydro- grafiske forhold.
1 3 y d ~ o g ) r ~ f i
I lyipet av toktet ble det tatt 5 hyclrograiiske snitt:
1. Fra Priris Christiails Suiicl mot yist: Ci0°03' N , 42"55' TV - 60°03' N , 3s050' T\T.
2. Mellom Kapp Tordeilskjold og Vxrskip-sta- ((An: 61°24'N, 42"10"CV-62"00';\i, 33"00'Tl\T.
3. Fra Kapp M ~ s t i n g mot sydøst: 68"55'iV, 89"35' TlV - 62"44'N, 3G045' W.
4. Fra Kapp Dan mot syd~hst: G5"26' N , 3G050' W
- 64" 19' N , 34"00' TV.
5. Snitt over Danrnarksti-eclet fra Kapp E. Holm til Bjargtangar: 67"45'N, .11°49'TV - 66"4ft N . 28O52' TV.
I disse snittene ble det tilsammen tatt 57 hydro- grafiske stasjoner. Videre ble clet tatt 7 stasjoiler i
tilliiiytniilg til Ciskefors~kene.
I sainineiiligniiig med de siste årene var det mye drivis ved S y c l ~ s t - G r ~ n l a n d i år. R u n d t Kapp Dan forsvant isen i rniclten av august. Lengre ?Ør 12 et belte med clrivis langs kysten ca. 15-20 nautiske mil bredt. Den 25. aiigiist så det u t til å være f ~ i t t for drivis fra Prins Christians Sund til Kapp Bille.
Videre nordover observerte ei1 sarnmenlieiigeiide diivis til Kapp o\ldstiilg. Saiinsyriligvis strakte denne isen seg et goclt stykke lengre nordover. Ved Skjold- iiilgen og Kapp Mdsting 18 isen til ca. 20 nautiske inil av land på clette tidspunkt. Så sent som de £Ør- ste dagene av september liadde en fortsatt is langs land på denne stieli11ingen.
Ved sainnienligning ined l061 og -62 viste de lzoiltin~iei-lige teinperatur observasjonene i over- flaten (sj~terinograf) at kaldt variil ined tempel-a- turer n x r 0°C strakte seg forholdsvis langt u t fra kysten sgrover fia Kapp Møsting. E n kan gå u t fra at grunnen til dette var issmeltingen som foregikk i området. I overeiisteinmelse mecl dette viste de tre sørligste snittene ved Prins Christiaiis Sund,
ICapp Tordenskjold og Kapp Yfgsting at clette kalde vannet var begrenset til overflatelaget. Fra 50 m og til bunnen var temperaturen om lag soni i 1962, eller litt IlØyere. Fl-a 200 til 500 m clyp lå teinpera- trireil melloni 3 og 5°C.
Snitttet ved Kapp Dan ble tatt den 36. august, altså et par uker etter a t der ble isfritt. E n fant da lidyere teinperaturer både i overflateil og i dypere lag enn i 1962. Det ser sålecles u t for at her fore- gikk en ganske kiaitig tilbla~idiilg av varrnt vailil av atlantisk opprinnelse. Builriteinperaturen mel- loni 200 og 500 m lå også her mellom 3 og 5°C.
Snittet over Daninarkstredet har ikke vært tatt p5cle tidligere toktene, så en liar ingen ting å sain- menligne inecl her. Det inest karakteristiske vecl clette silititet var at polarstryirnmen ikke bare var begrenset til kyrtfarvannet. Der nord var den mer forgrenet, og liovedg-renen gikk over den bratteslte skråningen på vestsiden av Strederenlia. Dette er rizrmere Island enn Gr~nlaiicl. H e r fant en tein- peraturer iled til
-+
1.73"C soiii er ncer frysepunk- tet for sjgvannet. Lenger vest var cler ei1 gren ined kalclt vann (ned til-+
1.5"C) på østsiclen av Qst- bankeil. E n tredje gren lanlt en i1111 under kysten av Grpnlaild. På norclsiden av Storfjord-dypet fant en varint vann ined temperaturer opp til ca. 4°C:slik at bunntempera~turen på Østbanken lå ovei 3°C. Det varrne vannet her er av atlantisk opprin- nelse og strØrnmer norclvestovei- langs nordskråiii~i- gen av Storijorcl-dypet.
Gjentatte ternperaturoberserv~~sjo~~ei- i sariline lokalitet viste a t temperaturen kunile forandre seg merkbart i løpet av ganske kort ticl soin følge av den til dels sterke strøinmen.
På fire stasjoner ble d e t prøvet en rnotstaiidsbro for bestemmelse av saltholdigheteii ( T h e Portable Salini~ty/Teinperature Briclge sonl er hygget ved the Nationale Institute of Oceanography). Bruk- harheteil og den praktiske nytten en kan få av ciebte instrument, kan ei1 ikke uttale seg om Eør clor- tiltreriligene fra clisse stasjoner foreligger.
A n d r e zinclets@Relser
Det ble ikke registrert pelagiske forekoinster av torsk på balikene. Bare vecl innløpet til Priris Chri- stians Suncl og inne i Angmagssalikfjorden l-iaclde en torskeregistrei-illp på ekkoloddene. Fjordene rundt Skjoldungeil hvor en på tidligere tokter har registrert gocle torskefoiekomster, var i år stengt av is. Ellers ga også fors~keiie mecl torslteliile dårlige fangster. I alt ble det Ilare tatt otolither av 209 torsk på toktet.
På Isslestasjoileile ble det tilsainrneii tatt 40 kvei- ter. Totalleiigdeiie på disse var fra 63 til l52 cm.
Av failgsteile ble også 27 kveiter veiet. Rundvek- teil for clisse var Ela 6.3 til 53.0 kg. Relativt gocle lailgstei- av kveite fikk ei1 på Hcimlaildsryggen i posisjonei1 64O03' N, 36O20' TV og 64" 10' N, 36O08' CV. Fai~gstene var henholclsvis 16 og 12 kveiter på
1000 krok kveiteline i 360 in dyp.
Det ble bare merket 98 torsk på toktet. Av disse
ble 70 inerket ved Prins Christiaiis Slind og 28 iilile I Ailgmagssalikfjorderi. Arsakeil til det lille aiitall merket torsk var at på deil eile side var fislzeil i dårlig kondisjon på gru1111 av at deil ble fisket på forl~oldsvis dypt vailil, og på deil aililen side var det vanskelig å få fiskeii til å ta i på juksa.
På toktet ble clet ellers inerket 12 siilåkveiter.
De Øvrige kveiteile var såpasa store a t de ikke egnet seg scerlig godt til merking.
Oversikt over toktene i 1963
Fartøy ((Johan Hjort»
Ticlsrorn Område Undersøkelser Toktlecler
l211 - 112 Norskehavet, Norskekysten Sildeinnsiget 412 - 1612 Norskehavet, Norskekysten Sildeinnsiget 1712 -814 Vestfjorcten, bankene utenfor Skrei og lodde
Lofoten, Vesterålen og Troms, Barentshavet
Devold Devold Olsen, Dragesund
2 115 -2616 Island Sild Østvedt
817 -218 Norskehavet Silcl Devold
12/8-1619 Sydøst-Grønland Torsk og kveite hydrografi Bratberg
17110-5/11 Nord-Norge Sild Devold
Vestlandet syd for Bergeil, Skagerak
Aktivneset - Haltenbanken Vestfjorden, bankene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms, Barentshavet
Norskehavet, Norskekysten Vest-Grønland
Barentshavet, kysten Lofoteil- Varanger
Nordlige Nordsjøen, Skagerak Britiske farvann
Bankene fra Kråkenes til Frøya Lofoten
Lista -Bergeil Lista -Bergen
Størjefeltene vest av Bergen Størjefeltene på Vestlandet Størjefeltene på Vestlandet Revet fra Vikingbankeil til Lindesnes, Skagerak Fortsettelse av forrige tokt Hjeltefjorden
Hjeltefjordeil Hjeltefjorden Hjeltefjorden Hjeltefjorden
Sild, hydrografi Devold
Seimerking Skrei og lodde
Annaniassen Olsen
Silcleiniisiget Devold
Sild Devold
Torsk og kveite Palinork
Brisling Gundersen
Sild og lodde Olsen,
Dragesund Forsøk med unclervanilskamera og Midttun og ekkoimigrator
Pigghå Aasen
Lokalisering av sild og hydrogra- Østvedt fiske undersøkelser i området for
innsig av vintersild.
Pigghåmerking Forsøksfiske med not Makrell
Brisling Brisling Størjeleting Størjeleting Størje
Makrell, sild, pigghå
Krabbe Krabbe Krabbe Krabbe Krabbe
Hummer og brisling Hummer og brisling Hummer go brisling Hummer og brisling Brisling
Brisling Brisling
Askeland Annaniassen, Hylen Revheim Bakken Bakken Nakken Hamre Hamre Revheim
Gundersen Gundersen Gundersen Gundersen Gundersen Gundersen Gundersen Gundersen Gundersen Steine Steine Gundersen
Fartøy
«Krill»
«Nils Lys@»
((Helland-Hanselin
«Thor Iversen))
«Arnafjord»
Motorbåt
«Gunnar Knudsen))
24
Tidsrom 2317 -2417 518-918 1318 - 1718 2018 -2218 319 -619 2519 -2819 4/10 22/10 25/10 30110 1/11 711 1 1511 1 2911 1 13/12 812 - 1412 2812 -2913 1/3-1113 413 - 714 13/3-1515 1313 - 1314 1313 -2015 1613 -814 114 -2314 1414- 1115 1714-2914 2414 -315 2914- 1415 415 - 1815 2215 -2816 2315 -2216 11/6-1316 1416 -2216 2916 - 1817 3016 - 719 417 - 1418 11/7-1417 1817- 1917 2217 - 1 /8
Område
Hjeltefjordeil Hjeltefjorden Hjeltefjorden Hjeltefjorden Hjeltefjorclen
Lofoten Vestlandet Lofoten Vesterisen Vesterisen Vest- og Østiseri
Vesteriseli
Finnmark Lofoten -4zorene Nord-Norge Nord-Norge Island Lofoten
Shetland -Færøyrenna Vest-Atlanteren
Poller på Vestlandet Poller på Vestlandet Oslofjorden, Tønsbergfjordeil
Undersøkelser 'l'oktlecler
Brisling Brisling Brisling Brisling
Skjell og hummer Skjell og hummer Hummer og krabbe Hummer og krabbe Hummer og krabbe Huminer og krabbe Krabbe
Krabbe Krabbe Krabbe Krabbe
Gundersen Gundersen Gundersen Gunclersen Wiborg, Gundersen Gundersen Gundersen Gunclersen Gundersen Gundersen Cunderseii Gundersen Gundersen Bakken Gundersen
Sild Sangolt
Skrei
Skrei
Suildries Kjelstrup- Olsen Hylen
Sel Nævdal
Sel Sel
Øritsland Oynes
Makrell Revheim
Fiskeyngel M'iborg
Sel Oritslancl
Makrell Revheiin
Lodde Sild
Lalisl- .Johannessen
Sangolt
Størje Hamre
(observa tør]
Silcleleting Sangolt,
Dragesund Kartlegging av skjellforekomster Wiborg
Sild Vestnes
Sei, merking og prøver Monstad Forsøksfiske etter størje Hamre
Håbrand Askeland
Makrell Sild Sild
Revheim Dahl Dahl
Skjell Bøhle
Fartøy 'Tidsrom Område undersøkelser Toktleder
«'Thor Iversen»
Motorbåt
Lofoten, Skjervoy -Vadsø Poller på Vestlandet Poller på Vestlandet
Torsk, sei, hyse Sild
Sild
Annaniasseri Dahl Dahl
«Arnafjord»
Akvariebåten
Makrell Revheim
Fjellpollen, Heiarmarkpollen Kartlegging Skjell
Bostrøm Wiborg Ost-Finninark Lineforsøk og hysemerking
((Gunnar Knudsen»
«Asterias»
<Jomfruland Nordland og Troms
Kartlegging av skjell Torsk og torskeyngel
BøhIe Møller, Ncevdal Wiborg Wiborg
Akvariebåten Skjell
Skjell
«Snorre»
Akvariebåten
Hummer og krabbe Skjell
Skjell
Øynes Wiborg Wiborg
«Dagfinn»
«Harry Borthen»
Akvariebåten
Beistadfjorden Blodprøver Sundnes
Trøndelags- og Mørefjordene Skjell og sel Wiborg Heiarmarkpollen
Hjeltefjorden Lindåspollen
Sild, hydrografi Krabbe Sild, hydrografi
Dahl Bakken Dahl
«Dagfinn»
Akvariebåten
Blodprøver Sundnes
Fotografering og innsamling av materiell
Sangolt
«Guniiar Knudsen)) Oslofjorden
Oslofjorden
Blåskjell Blåskjell
Bøhle Bøhle
