Levende begravet

(1)

Dato: 18.05.20016 Totalt antall sider: 134

Emnekode: Navn på kandidat:

KR310L Gaute Hangaas Brenna

-den menneskelige faktor i skred

(2)

Abstract

Forskningsmål: Å beskrive skikjørere som er involvert i skredhendelser. Undersøke hva som kjennetegner før/under/etter fasen av en tur som ender med en skredhendelse. Undersøke betydningen av menneskelige faktorer i skredhendelsene.

Design: Kvalitativt semi-strukturert intervju med hermeneutisk-fenomenologisk forståelsesramme.

Informanter: Seks skikjørere som har vært involvert i skredhendelser.

Bakgrunn for studien: Forfatteren ble selv tatt av skred 28.01.2015, og har i tiden etter skredet ønsket å bidra til at andre ikke skal bli tatt.

Resultat: Skikjøreren som blir tatt av skred er en far, en ektemann, en kompis, en sønn og en skikjører i bratt terreng. Turen er ikke ulik hundrevis av andre turer som foretas hver sesong.

Frem til det tidspunktet skredet løsner. Fasen etter skredet fremhever viktigheten av ASSS samt grundig opplæring og repetert øving.

Konklusjon: Betydningen av menneskelige faktorer kan ikke undervurderes, den viktigste brikken i skredpyramiden er også den mest sårbare –Skikjøreren.

Både fjellene, snøen og været kommer til å være her lenge etter oss.

(3)

1 KR310L Kandidat 10

Forord

Denne masteroppgaven er skrevet ved Nord Universitet, seksjon for idrett.

Gleden over å kunne levere dette produktet er stor og jeg ser frem til å tre ut av den bobla jeg har vært i det siste året. Først vil jeg vil begynne med å takke min familie for forståelse og tålmodighet med meg i en periode hvor jeg har vært mye borte, selv når jeg har vært hjemme.

Uten deres støtte hadde denne oppgaven aldri latt seg gjennomføre ved siden av full jobb. En spesiell takk til min kone som har lest korrektur på den ferdige rapporten.

Jeg vil også takke min veileder Arne Martin Jakobsen for veiledning underveis, og for å ikke ha gitt meg opp etter det første forsøket.

Inderlig takk til de seks informantene som har latt meg bli kjent med deres skredhistorier og gitt meg muligheten til å lære av dem.

Takker også Andreas Schjem for at jeg i det hele tatt er i live, etter han reddet oss ut av skredet som tok oss begge.

Mai 2016 Gaute Hangaas Brenna

(4)

Innholdsfortegnelse

Forord... 1

Innholdsfortegnelse ... 2

1 Innledning ... 5

1.1 Problemområde ... 6

1.1.1 Problemstilling ... 8

2 Teori ... 9

2.1 Hva dør de skredtatte av ... 11

2.2 Tidligere forskning og funn ... 11

2.3 Utvikling av utstyr til bratt friluftsliv ... 13

2.4 Skredlære ... 16

2.4.1 Terrenget ... 17

2.4.2 Vær ... 24

2.4.3 Snø ... 28

2.4.4 Den menneskelige faktor ... 36

2.4.5 Regelbaserte metoder ... 40

3 Metode ... 43

3.1 Kvalitativ eller kvantitativ ... 43

3.2 Hermeneutikk ... 44

3.3 Fenomenologi ... 45

3.4 Intervju ... 46

3.4.1 Opptak ... 48

3.4.2 Transkribering ... 48

3.4.3 Koding/analyse av intervjumaterialet ... 49

3.4.4 Utvalg ... 50

3.5 Etiske avveininger ... 51

3.6 Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet ... 52

3.7 Meg selv som forsker ... 53

4 Resultater ... 55

4.1 Hvem er skikjøreren som er involvert i en skredhendelse?... 55

4.1.1 Jibberen, Andreas 21 år ... 55

4.1.2 Familiefar i tidsklemma, Frode 42 år ... 56

4.1.3 Studenten, Terje 24 år ... 58

(5)

4.1.4 Klatreren, Vebjørn 49 år... 59

4.1.5 Fjellreven, Fredrik 59 år ... 61

4.1.6 Fotografen, Kevin 31 år ... 61

4.2 Før turen ... 63

4.2.1 Gruppesammensetning og mål for turen ... 63

4.2.2 Individuell risikoaksept ... 65

4.2.3 Trening på kameratredning ... 66

4.2.4 Terreng, snø og vær og i det valgte turområdet ... 68

4.3 Under turen ... 76

4.3.1 Trygghetsfølelse ... 76

4.3.2 Stabilitetstest ... 77

4.3.3 Diskusjon om skredfare ... 77

4.3.4 Utløsning og skredforløp ... 79

4.3.5 Redning ... 88

4.4 Etter turen ... 91

4.4.1 Psykiske ettervirkninger ... 91

4.4.2 Vegring for publisering ... 93

4.5 Hva har skredofferet lært og hva kan andre lære av skredofferets ulykke? ... 96

4.6 Hvilken betydning har menneskelige faktorer i skredhendelsen? ... 99

4.6.1 Stupid Line ... 99

4.6.2 Sauesyndromet ... 100

4.6.3 Halo Glorification ... 100

4.6.4 Fatigue ... 100

4.6.5 16:9 ... 101

4.6.6 Familiært terreng ... 101

4.6.7 Summit fever ... 101

4.6.8 Risk homeostasis ... 101

4.6.9 Situation Awareness ... 103

4.6.10 Løvesyndromet ... 104

4.6.11 Kusyndromet ... 104

4.6.12 Commitment ... 105

4.6.13 Mangel på alternativ turrute ... 106

4.6.14 Money considerations ... 106

(6)

5 Funn og diskusjon ... 107

5.1 Hvem er skikjøreren som er involvert i en skredhendelse?... 107

5.2 Hva kjennetegner fasene før/under/etter turen som i endte i en skredhendelse? ... 108

5.2.1 Før turen ... 108

5.2.2 Under turen ... 111

5.2.3 Etter turen ... 115

5.3 Hva har skredofferet lært, og hva kan andre lære av skredofferets ulykke? ... 117

5.4 Hvilken betydning har menneskelige faktorer i skredhendelsen? ... 119

6 Oppsummering ... 121

Litteraturliste ... 123

7 Vedlegg ... 125

7.1 Informasjonsskriv ... 125

7.2 Samtykkeerklæring ... 127

7.3 Intervjuguide ... 128

7.4 Kvittering fra NSD ... 131

(7)

1 Innledning

Jeg jobber ved idrettslinja på Bodin videregående skole og studiene mine har vært utført ved siden av jobb. Jeg underviser i flere forskjellige idretter og er engasjert og nysgjerrig på flere tema innenfor idrett. I prosessen med å velge tema for min masteroppgave har jeg derfor vært innom mange forskjellige ideer. Jeg jobbet først med en oppgave om svømmeopplæringen og status for svømmedyktighet hos de elevene som har fullført grunnskoleløpet. Jeg testet nær 300 elever sin svømmeferdighet og skrev en oppgave som jeg leverte våren 2014. Det var en svært lærerik prosess, men jeg hadde nok bokstavelig talt hoppet uti på den dype enden av bassenget. Jeg la fra meg oppgaven og bestemte meg for å starte på nytt helt forfra, med nytt tema.

28.01.2015 ble jeg tatt av snøskred. Jeg ble helt begravd og kunne kun bevege tommelen 2-3 cm. Resten av meg satt fast. Bom fast. Pulsen økte hurtig, og jeg kunne kjenne hvordan pusten løp løpsk. Til tross for jeg gjorde alt i min makt for å slappe av og bevare roen. Jeg husker at jeg klarte å tenke at dette måtte bety at det var opphopning av kullos og at jeg kom til å miste bevisstheten. Jeg tenkte på barna mine og på kona mi, og på deres videre liv uten meg. Idet jeg følte meg trøtt og ville sovne av hørte jeg fotspor over meg. Lykkerusen var enorm! Jeg ropte alt jeg kunne og fikk rop til svar. Så kjente jeg sondestanga banke i hjelmen min. Følelsen da Andreas gravde frem ansiktet mitt og jeg kunne puste inn frisk, tykk luft var helt ubeskrivelig! Selv om hele meg fremdeles satt fast, følte jeg meg fri! Andreas kunne bruke så lang tid han bare ville på å grave meg frem.

I tiden etter snøskredet har jeg blitt bedt om å dele mine opplevelser og mine erfaringer via sosiale medier for at andre kan unngå å gjøre samme feil som jeg gjorde. Jeg har delt historien med alle jeg har møtt, men vegret meg for å skrive ned noe og publisere noe om mine egne opplevelser. Min opplevelse av å bli tatt av skred er så sammensatt og kompleks at den ikke lot seg presentere i en Facebook-status eller i en kort rapport.

(8)

1.1 Problemområde

Snøskred er et problemområde som strekker seg over flere forskjellige fagfelt. Det gjør at problemet snøskred kan belyses fra utallige vinkler. På veien frem til mitt problemområde og mine problemstillinger startet jeg med å se på tidligere oppgaver skrevet om skred. Jeg innhentet aktuell litteratur og begynte å sette meg inn i statistikk for det gjennomsnittlige snøskredofferet. Jo mer jeg har lest, jo mer føler jeg at jeg er del av et heller uheldig selskap.

Et selskap bestående av menn mellom 20-40 år, i familiært terreng, tatt av skred de selv har utløst, som en del av en liten gruppe, med noe kunnskap om skred og med litt for god selvtillit til egne ferdigheter basert på tidligere positive opplevelser. Et selskap som det dessverre etter all sannsynlighet vil bli flere og flere deltakere i.

Opplevelsen fra skredet som tok meg og Andreas har gjort meg kunnskapstørst i forhold til skredlære, og ekstremt ydmyk i forhold til kreftene som finnes i et snøskred. Hvordan man kan dele sin opplevelse for å forhindre andre i å gjøre de samme feilene har vært et spørsmål som har opptatt meg mye, og jeg undrer på hvordan erfaringen skal kunne deles for å unngå flere ulykker. Til tross for at jeg før min egen ulykke hadde lest flere ulykkesrapporter fra NGI og flere artikler på nett med andre som hadde hatt closecalls, havnet jeg selv i en ulykke.

Jeg tenkte at: «Det skjer ikke meg.» I episode 2 i Black Diamonds web serie adresserer Drew Hardesty den samme holdningen: «Det kan skje med deg, du kan bli tatt av skred.» (Black Diamond TV, 2015) Dette enkle budskapet fra en svært erfaren snøskredvarsler, traff meg da jeg så videoen. Den ektefølte bekymringen han hadde ble formidlet treffende gjennom hans tale, sammen med bildene fra hans daglige arbeid med snøskredvarsling.

Sesongen 2014-2015 ble det rapportert at 117 personer var involvert i ulykkeshendelser hvor ingen omkom. Det har tidligere ikke vært et register for denne typen hendelser, men det har det heldigvis blitt en forandring på. Vinteren 2015-2016 ble det lansert et

selvrapporteringssystem for skredhendelser, og NGI håpet ved dette å få mer informasjon om skredhendelsene som ikke har fatalt utfall. I skrivende stund er det rapportert inn 39

hendelser med totalt 124 personer involvert. (NGI, 2016). Ønsket er at deling av slike hendelser kan være med på å ta bort noe av det tabuet som er forbundet med å bli tatt av skred. Min ulykke var en av 58 hendelser forrige sesong, og i etterkant av skredet har jeg følt både skyld, skam, anger, frykt og takknemlighet. I februar 2016 stod jeg og Andreas frem

(9)

med vår historie i VG i forbindelse med relanseringen av fjellvettreglene. Vi fikk svært mange positive tilbakemeldinger på publiseringen og måten hendelsen ble presentert på. Vi møtte også noen reaksjoner som forsterket min antakelse om at det finnes en del holdninger i miljøet som motvirker åpenhet. Dette kommer til syne i lokale Facebook grupper i form av kommentarer vedrørende tid før noe ble publisert, bedreviterholdning og en «vi har krav på å få vite» holdning. Disse holdningene kan føre til at skredoffer føler en vegring for å stå frem med sine historier.

For at deling av historier skal ha noen effekt ligger utfordringen i hvordan en kan nå inn til de som enten er uvitende om hvilken fare de utsetter seg for i skredterreng eller til de som er klar over risikoen, men som overvurderer sine egne ferdigheter til å komme seg ut av en potensielt farlig situasjon. Ifølge Tremper (2008) kan den første gruppens uvitenhet, relativt enkelt kureres gjennom utdanning. I teorikapittelet tar jeg for meg skredlære utover det man lærer på et enkelt helgekurs. I diskusjonsdelen knyttes informantenes erfaringer med skredlære for å bevisstgjøre viktigheten av kunnskap. Gruppen som vet hvilken risiko de utsetter seg for er det litt mer komplekst å nå inn til. Litt av deres mestringsfølelse med aktiviteten er knyttet opp til elementet med risikohåndtering. Det er innenfor denne gruppen den største

utfordringen ligger. En del av disse utfordringene tar jeg nærmere for meg i teorikapittelet under risk homeostasis theory og den menneskelige faktor.

Statistikk over hvem som blir tatt av skred og hvilke årsaker det er til at skredet går finnes det allerede en del av. Jeg presenterer dette nærmere i teorikapittelet. Utvalget mitt samsvarer med gruppen som er overrepresentert i denne statistikken. Dette er gjort med hensikt siden det er de det er viktigst å nå inn til for å redusere antall skredulykker. I denne undersøkelsen har jeg innhentet informasjon fra utøvere som har opplevd et potensielt dødelig skred, og jeg ønsker å få frem deres historier fra de forskjellige fasene av turen. Skredhistoriene

presenteres på en skildrende og nær måte slik at leseren kan kjenne seg igjen og relatere seg til offeret, for å innse at neste gang kan det være de som blir tatt.

(10)

1.1.1 Problemstilling

Med dette forskningsprosjektet ønsker jeg å synliggjøre betydningen av den menneskelige faktor i skredulykker hvor skikjørere har blitt tatt av skred. For å redegjøre for dette er det nødvendig å finne ut hvilken informasjon den skredtatte hadde før han tok sin avgjørelse om å kjøre/ikke kjøre der han hadde planlagt. Videre ønsker jeg å presentere informantene og deres opplevelse av å bli tatt av skredet: Hvordan føles det, hva skjedde og hva tenkte de?

Utvalget er ikke homogent. Det er svært forskjellige mennesker som har det til felles at de er utøvere av skikjøring i skredfarlig terreng, og de er tatt av skred. I oppgaven velger jeg å presentere hver av dem for leseren, i håp om at leseren skal identifisere seg med en eller flere av dem. Kjennskap til informantene er også viktig for å se avgjørelsene de har tatt i lys av hvem de er.

For at vi skal kunne lære av andres erfaringer er vi avhengige av en åpen delingskultur.

Derfor har jeg interessert meg for publisering av hendelsen og hvilke reaksjoner de skredtatte blir møtt med.

Med utgangspunkt i vil jeg forsøke å besvare følgende problemstillinger:

«Hvem er skikjøreren som er involvert i en skredhendelse?»

«Hva kjennetegner fasene før/under/etter turen som i endte i en skredhendelse?»

«Hva har skredofferet lært, og hva kan andre lære av skredofferets ulykke?»

«Hvilken betydning har menneskelige faktorer i skredhendelsene?»

(11)

2 Teori

Norge er et langstrakt land med mye fjell og mye vær. Denne kombinasjonen gjør at det er stor sannsynlighet for snøskred. Astor Furseth har samlet inn beretninger om cirka 1500 snøskredulykker gjennom Norgeshistorien, med samlet sett omkring 2150 dødsfall. På 1800 tallet opplevde landet en kuldeperiode med økt hyppighet av snøskred og det førte til en topp i snøskredstatistikken på 9 omkomne per år (Furset, 2006, s. 86). Det kan stilles

spørsmålstegn ved registreringen av antall skredtatte og om at det egentlige tallet skulle vært enda høyere. Det fantes ikke et offentlig register for skredhendelser på den tiden, og

nøyaktigheten til dataene er dermed diskutabel. I nyere tid er det Norges geotekniske institutt som har registrert dødsulykker i forbindelse med skred og statistikken er mer pålitelig. I de siste 40 år har 227 personer mistet livet i snøskredulykker, hvilket gir et årsgjennomsnitt på 5,4. Vinteren 85-86 utgjør et ytterpunkt i statistikken på grunn av en enkeltheldelse.

Vassdalsulykka 05.03.1986 krevde 16 unge soldaters liv.

Figur 1 Døde i snøskred siste 40 år (NGI, 2016)

Tidligere var få ulykker knyttet opp mot rekreasjonsaktiviteter, mye på grunn av at det var mindre tid til rekreasjonsaktivitet i samfunnet. Dette har endret seg betydelig de siste 150 år.

(12)

Ivar Myttings (2000) hovedfagsoppgave «Snøskredulykker, en studie av snøskredulykker som involverer utøvere av friluftsliv, er en deskriptiv analytisk tilnærming til ulike

årsaksforhold bak skredhendelser.» Oppgaven tar i hovedsak for seg ulykker i perioden 1971- 1998 og er derfor blitt litt utdatert med tanke på den ekstreme veksten som har funnet sted innenfor bratt friluftsliv de siste 15 årene. I hans gjennomgang er det typiske skredofferet en mann på 25 år som er del av en liten gruppe på 2-4 personer (gjelder for 80% av ulykkene).

Det mest interessante å lese er statistikken fra 1990-99 hvor det totale antallet omkomne var 29 personer, hvorav 22 i rekreasjonssammenheng. Hvilket gir et gjennomsnittlig antall på 2,2 personer per år.

Figur 2: Antall omkomne per tiår (Mytting, 2000)

De siste ti årene har vi beklageligvis opplevd en økning i antallet omkomne i skred, og den positive utviklingen vi hadde på 9o tallet har snudd.

Figur 3: Døde i snøskred siste 10 år (NGI, 2016)

Sesongen 2010-2011 har blitt karakterisert som en spesiell vinter med mange områder hvor det har vært vedvarende svake lag i snøen. Tidligere har det vært mindre aktivitet på lagdelt snø og den norske metoden for risikoreduksjon har vært å gå utenom eller rundt skredfarlige

(13)

områder vinterstid, og oppsøke toppturer på homogen vårsnø. «Flere ulykker de siste årene har satt fokus på en relativt ny type adferd norske fjell: ski- og brettkjørere som bevist søker opplevelser i brattheng med vintersnø.» (Landrø, 2007, s. 16)

2.1 Hva dør de skredtatte av

De skredtatte dør av kvelning, traumer og nedkjøling. Tiden den skredtatte er begravet er avgjørende for overlevelsessjansene.

Figur 4: Overlevelsessjanser ved snøskred (Brattlien, 2008, s. 68)

Grafen over tar ikke hensyn til de som dør av traumer før kvelning inntreffer. Forskjellige kriterier for undersøkelser gjør at det opereres med forskjellig fordeling mellom død grunnet traumer og død grunnet kvelning. Boyd mfl. (2009) angir at 75% dør av kvelning, 24% av traumer og 1% av nedkjøling. Brugger (2009) angir at for enkelte regioner kan tallene være så høye som 95% død av kvelning, mens bare 5% av traumer.

2.2 Tidligere forskning og funn

Det er skrevet flere studentoppgaver innenfor frikjøring og skredproblematikk. De oppgavene som fokuserer på frikjøringskultur og motivasjon hos frikjørere har jeg ikke valgt å se

nærmere på. Oppgavene som er interessante for denne undersøkelsen er de som fokuserer på

(14)

snøskred. Mytting (2000) er den tidligste oppgaven jeg har fått tak i som tar for seg hva som kjennetegner skredulykker. Oppgaven er 16 år gammel, men funnene i oppgaven er svært lik funn i nyere forskning. Den skredtatte er som oftest mann i alderen 17-29, del av et turfølge på 2-4 personer, på en dag med faregrad 4-5 eller i de første 1-3 dagene etter snøskredvær.

Ulykker i anlegg rammer oftere enkeltpersoner enn ulykker utenfor anlegg (Mytting, 2000).

Camilla Ianke leverte i 2010 en oppgave om de tre store skredulykkene i forsvaret. Oppgaven tar for seg beslutningskulturen i forsvaret og hvordan skredvurdering ikke nødvendigvis harmonerer med denne. Oppgaven omhandler den menneskelige faktor og hvordan et prestasjonsorientert klima i forsvaret kan føre til avgjørelser som trosser militærets egen nulltoleranse for risiko i skredterreng i fredstid. Det trekkes også frem at ungt lederskap med høyere ambisjon enn kunnskapsnivå utgjør en fare. Forsvaret har utarbeidet en del

regelbaserte metoder, og på de laveste nivåene for vinterøvelse er kortversjonen at alt terreng over 30 grader skal unngås (Ianke, 2010).

Per Strøm gjennomførte i 2013 en kvantitativ undersøkelse av 668 personer som driver med topptur som aktivitet. Prosjektet hadde som mål å beskrive populasjonene toppturutøvere på ski og brett i Norge. Han ønsket også å identifisere potensielle risikofaktorer i forhold snøskred og sammenhengen mellom risikofaktorer, gjennomført skredkurs og alder.

Undersøkelsen konkluderer med at en forståelse av ens egen motivasjon for deltagelse i toppturaktiviteten, en ydmykhet i forhold til begrensningene i sin kunnskap om

skredfenomenet og anvendelse av kunnskapen for trygg ferdsel i skredterreng kan være de mest avgjørende moment for et langt liv i fjellet. Undersøkelsen underbygger viktigheten av den menneskelige faktor i forebygging av skredulykker (Strøm, 2013).

Håvard Haugum har gjennomført en kvalitativ undersøkelse av 7 frikjørere i alderen 17-32 år som enten selv har blitt tatt av skred, eller har vært del av et turfølge som har opplevd en skredhendelse. Oppgaven benytter fenomenologisk-hermeneutisk metode for å belyse problemstillingen. Haugum presenterer de forskjellige intervjuobjektenes møte med skred, deres opplevelser og følelser og hva dette har gjort med dem i etterkant. Funnene i oppgaven trekker fram betydningen av den menneskelige faktoren i skredterreng, kombinert med risk homeostasis theory (Haugum, 2014).

(15)

2.3 Utvikling av utstyr til bratt friluftsliv

De siste 20 årene har det skjedd en ekstrem utvikling av alpint utstyr. Både ski og

sikkerhetsutrustning har blitt videreutviklet i flere omganger. Hva denne utviklingen har ført til for utøvere innenfor bratt friluftsliv og hva det har betydd for rekrutteringen av utøvere til bratt friluftsliv er interessant. Utviklingen av utstyr til bratt friluftsliv og økningen av

deltakere er gjensidig avhengig av hverandre. I Oddens studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv faller topptur inn under betegnelsen moderne aktivitet. De moderne aktivitetene:

frikjøring, elvepadling, terrengsykling, fjellklatring, og lignende kjennetegnes av at de har et høyt spesialiseringsnivå i forhold til utstyr, og at de setter høye krav til fysikk, teknisk utførelse, og nødvendig utstyr. «Disse materielle endringene har åpnet for nye aktivitetstyper som blant annet medfører nye former for opplevelser særlig i retning fart, spenning og

mestring.» (Odden, 2008, s. 181) Ifølge Nils Faarlund har den massive utbyggingen av heiser i alpene vært sterkt delaktig i å åpne for høyrisikokultur. Flere utøvere utviklet raskt

skiferdigheter som før var forbeholdt de få, og utviklingen av skred og fjellforståelse ble mildt sagt plassert i glemmeboka. (Faarlund i Landrø, 2007)

2.3.1.1 Sikkerhetsutstyr

Det aller viktigste på pakkelista for alle turer vinterstid er oppsummert i huskeregelen ASSS, Alltid Spade, Søker, Søkestang (Brattlien, 2008). Mange erfarne toppturutøvere vil aldri ta med seg personer uten denne grunnutrustningen med på tur. I tillegg finnes det flere viktige ting å ta med seg, samt en del selvredningsutstyr med omdiskutert effekt.

ASSS

Sender/mottaker: Det finnes et stort utvalg. Alle opererer på samme frekvens og snakker sammen. De nyeste er utstyrt med tre antenner istedenfor to,

som gjør at de raskere og mer presist viser avstand og retning til den skadde. Sender/mottaker plukker ikke opp signaler fra recco brikker, slik enkelte er tror.

Bilde 1: Sender/mottaker Hentet fra: http://www.utemagasinet.no/Utstyr/Test-av-skredsoekere

Spade: Viktig at den er robust og tåler å bli brukt. Burde også ha hull i bladet slik at den kan benyttes til å bygge en kjelke for eventuell transport av skadde.

Sondestang: Minimum 2,40 lang.

(16)

Skredball

En litt nyere versjon av den gamle

skredsnoren. Man må selv dra i ett håndtak som utløser ballen. Ballen er festet i en cirka 6 m lang snor. Ballen har høyt volum og lav vekt og vil derfor søke oppover i

skredmassene.

Bilde 2: Skredball hentet fra: http://cdn.coresites.factorymedia.com/skiingmag/wp-content/uploads/2013/10/avalanche-ball.jpg

Reccobrikke

Svensk oppfinnelse som reflekterer radiostråler som sendes ut fra et recco søkeapparat.

Søkeapparatet finnes kun i noen få redningsgrupper og hos enkelte store anlegg. Det at brikken kun reflekterer signal gjør det nødvendig å ha en på hver side av kroppen, ofte utside fot og utside skulder, eventuelt på skisko/hjelm. Tiden det tar fra varsling til redningsgruppe med Recco er på stedet er som regel for lang til at det er håp om å redde liv. Men det finnes hendelser hvor Recco har reddet liv. En engelsk kvinne ble 22.12.2009 reddet av en

skipatrulje som ved hjelp av reccoutstyr klarte å finne henne begravd 1,5 meter under snøen, etter 20-30 minutter. Hun led av mild hypotermi men overlevde. (Angrysnowboarder, 2009)

Bilde 4: Reccobrikke Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Recco#/media/File:RECCO%C2%AE_reflector.jpg

ABS sekk

«Uansett hva en måtte mene om skredsekk, er naturlovene slik at fordi en oppblåst skredsekk gir deg større volum, reduseres sannsynligheten for at du begraves hvis du blir tatt av skred.»

(Brattlien, 2008, s. 99) Volumet på «vingene» til eksempelvis ABS sin sekk rommer 170 liter luft når de er oppblåst. En stor del av skredtatte dør av traumer, og det kan ikke sekken beskytte mot.

Bilde 3: ABS sekk hentet fra: http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article738003.ece

(17)

Avalung

Avalung er en pustelunge som frakter CO2 vekk fra ansiktet og ut på ryggen/under armen. Det gjør at du kan øke tiden du overlever også uten luftlomme. Denne har i likhet med ABS sekk ingen betydning for ofre som dør av traumer. En annen bakdel er at du er nødt til å kjøre med munnstykket i munnen som på en snorkel.

Bilde 5: Avalung Hentet fra: http://blackdiamondequipment.com/en/skiing%2Favalung/avalung-ii-sling- BD150011_cfg.html#start=11

Spot

En nødpeilesender som kan sende ut ok/nødmeldinger til forhåndsprogrammerte kontakter. Pårørende kan også følge dine bevegelser på Google maps. Benyttes til mange typer friluftsliv deriblant seiling, jakt og ski. Det er positivt at den ikke er avhengig av telefondekning. Den finner posisjon og kommuniserer over satellitt.

Bilde 6: Spot sender Hentet fra: http://www.fjellsport.no/merker/n-z/spot/spot-gen3-orange.html

(18)

2.4 Skredlære

«Hvis snø som ligger i hellende terreng settes i bevegelse med hastighet større enn sig- og glidebevegelsene, vil det dannes snøskred. Alt etter terrengforholdene, snømengdene, snødekkets oppbygning og utvikling, og de ytre metrologiske forhold, vil skredene være av forskjellig type og størrelse.» (Ramsli, 1981) Ut fra definisjonen kommer det frem en rekke forskjellige faktorer som hver for seg og i samspill virker inn på skredfaren. Disse faktorene kan deles inn i tre kategorier. Vær, terreng og snødekket.

Figur 5: Nes versjon av Skredpyramiden (Nes, 2013, s. 16)

Figur 6: Trempers versjon av Skredpyramiden (Tremper, 2008, s. 67)

Begge disse modellene er versjoner av en tenkt tredeling som har blitt gjort kjent av Doug Fesler og Jill Fredston (Fredston & Fesler, 2010). Den fjerde faktoren i begge modellene er mennesket i midten. For at viktigheten av den menneskelige faktoren skal reduseres, finnes det flere regelbaserte tilnærminger til aktivitet i skredfarlig terreng. For å kunne benytte seg av regelbasert ferdsel i skredfarlig terreng er det nødvendig å ha kjennskap til forhold fra alle de tre ytre faktorene. I denne oppgaven presenterer jeg først terreng, vær og snødekke før jeg

(19)

avslutter med den menneskelige faktor. Årsaken til rekkefølgen er ikke tilfeldig. «You can be a complete klutz at stability analysis, yet you can live a long and happy life if you can learn the basics of terrain and how to manage it. » (Tremper, 2008, s. 67) Nes vektlegger også terrenget mest i sin egen skredpyramide.

Figur 7: Nes egen versjon av skredpyramiden (Nes, 2013, s. 18)

I andre lærebøker velges det ofte å presentere snødekket eller været først, eksempelvis i Skredfare (Landrø, 2007), Backcountry avalanche safety (Daffern, 2009), og Freeskiing (Odèn, 2007). Snødekket er nok den viktigste faktoren når skredet løsner, men det er også det vanskeligste å analysere.

2.4.1 Terrenget

Tidligere i det norsk friluftsliv har det vært tradisjon for å gå rundt skredfarlig terreng. Med skredfarlig terreng menes det: «Skredterreng er eit samlebegrep for terreng, anten det inneheld losneområde eller utløpsområde.» (Nes, 2013, s. 21) Denne tradisjonen kommer i konflikt med topptur og frikjøring som aktivitet, da aktiviteten nesten utelukkende bedrives i eller i nærheten av skredfarlig terreng ut fra den foregående definisjonen. For å kunne ferdes trygt i skredfarlig terreng er det derfor nødvendig med kunnskap om terrengformasjoner og hvordan de påvirker stabiliteten til snøen. I denne oppgaven presenterer jeg først

terrengforståelse på makronivå, før jeg presenterer forhold på mikronivå.

2.4.1.1 Hellingsgrad

Det typiske skredet løsner i terreng mellom 30-45 grader. «I gjennomsnitt er vinkelen 39,5 grader bratt målt i bratteste parti i løsneområdet.» (Landrø, 2007) Når man ferdes i

skredfarlig terreng er nødvendigheten av å kunne gjenkjenne hellingsgrad i terrenget svært viktig. Grunnen til at det er svært viktig er for å ta avgjørelser basert på riktig

(20)

bakgrunnsinformasjon. Før turen er det viktig å kartlegge brattheten i terrenget for å legge en turplan ut fra de gjeldende forhold på den aktuelle dagen. NGI har utarbeidet en

hellingsvinkelmåler for bruk på kart i målestokk 1:50000. Denne viser på en enkel måte sammenhengen mellom tetthet på høydekotene og hellingsgrad i terrenget. Om man har tilgang på digitale kart i planleggingen finnes det også mulighet på NVE sine kartsider til å velge aktsomhetskart snøskred og få hellingsgrad, utløsningsområde og utløpsområde ferdig skravert inn på det området man planlegger tur på. Dette verktøyet er et veldig nyttig i planleggingsfasen av aktivitet i skredfarlig terreng.

Figur 8: Kart over Heggmotinden (Norges vassdrags og energidirektorat, 2016)

Bildet over er av et hyppig besøkt fjell i lokale trakter: Heggmotinden, 798moh. Ut fra kartet kan man lese helningsgrad, mulig utløsningsområde og sannsynlig utløpsområde for

snøskred. Kartets hvite felter er terreng under 28 grader. Ut fra kartet kan man altså planlegge en lite utsatt trase for å bestige fjellet. Når turplanen er lagt og man befinner seg ute i

terrenget er det ikke nødvendigvis slik at man er trygg om man bare befinner seg innenfor det hvite området på foregående bilde. Når hver enkelt høydekote er 20 meter kan det være enkeltheng med opptil 39 m høydeforskjell uten at det er markert på kartet. Det er derfor nødvendig med enkelthengvurderinger. Det finnes flere metoder for å bedømme helling i terrenget og det kreves svært mye mengdetrening for å trene opp øyet til å gjenkjenne hellingsgrad.

Visuelle tegn: om du ser ei fjellside som reiser seg med jevnt økende helling, vil den være cirka 40 grader bratt der det begynner å stikke frem steiner og klippeformasjoner. På denne bratthetsgraden vil det ofte starte snørutsjer eller små punktskred. Der disse stopper opp er terrenget rundt 30 grader. (Nes, 2009)

(21)

Måling med stavene: Det finnes flere metoder å måle hellingsgrad med stavene. En metode gjennomføres ved at man peker håndtaket ned mot snøens overflate og slipper staven slik at den blir liggende i fallinjen og lager et avtrykk i snøen. Deretter løfter man staven ved å holde i

håndtaket og la trinsen/spissen bli liggende igjen i snøen. Etterpå holder man den andre staven, håndtak mot håndtak og lar stav nummer to pendle fritt. Spissen på stav nummer to setter ett avtrykk i snøen. Ut fra plasseringen til avtrykket kan du beregne hellingsgrad.

Figur 9: Beregning av hellingsgrad ved hjelp av stavene (Landrø, 2007, s. 65)

Måling med klinometer: Det finnes kompass med klinometer og det finnes enkle klinometer som ligner på gradskiver. Kompass med speil og klinometer er å foretrekke sliden du da også kan avgjøre hvilken kompassretning siden har. «Alle seriøse friluftsfolk bør ha en

helningsmåler. Bruk den ofte og tren opp din følelse for bratthet – fordi bratthet er den viktigste brikken i hele skredfaget!» (Brattlien, 2008)

2.4.1.2 Utløpslengde

Når man har lært seg å gjenkjenne bratthet er det nødvendig å kunne vite noe om potensiell utløpslengde for skred. Dette fordi man ikke ukritisk stopper opp i utløpsområder til terrenget over, og også på tur ned når du skal velge trygge steder for stopp og oppsamling av gruppen om man har kjørt enkeltvis ned. Ifølge Tremper (2008) er det fire faktorer som bestemmer hvor langt skredet går.

1. Size (mass) of the avalanche 2. Slope configuration

3. Slope roughness

4. Type of snow in the avalanche

Skredene som går lengst har stor størrelse, løper i en skredbane med jevn hellingsgrad og ingen bråe overganger, ingen mekaniske hindringer (trær, stein) og inneholder tørr lett snø.

(22)

Den enkleste måten å beregne utløpslengde er «3 x regelen». «Du er trygg hvis du ferdes lenger ut enn tre ganger fallhøyden av skråningen. Hvis en fjellside er 100 m høy så er du trygg hvis du er 300 meter ut målt fra toppen av fjellsiden.» (Brattlien, 2008, s. 24)

Det finnes også mer avanserte metoder som alfa-beta metoden, men den er for krevende til å være et nyttig verktøy på tur. Da er forarbeidet fra turplanleggingen viktigere. Fra

kartutsnittet av Heggmotinden er det mulig å se utløpsområdene ferdig skravert på kartet.

Problemet for mange Skikjørere er at trygg ferdsel ikke nødvendigvis er sammenfallende med det terrenget eller den linjen de ønsker å kjøre på tur ned.

Figur 10: Måling av utløpslengde ved bruk av alfa-beta metoden (Brattlien, 2008, s. 24)

2.4.1.3 Himmelretning

Hvilken himmelretning terrenget er vendt mot er med på å avgjøre hvor skredutsatt terrenget er. Viktigheten av himmelretning er størst i fjell som befinner seg mellom 30 og 55 grader nord (Tremper, 2008). Det betyr at de effektene himmelretning har å si i norsk sammenheng ikke er like store som de er i land lengre sør. Ifølge Landrø (2007) er det først på våren og forsommeren himmelretning utgjør en stor forskjell i det norske fjellet.

Det man skal være obs på er de nordvendte skyggesidene, siden de mottar mindre sol enn sider som er eksponert mot sør. Videre så vil østvendte sider motta mindre av den varme sola som kommer på ettermiddagen i forhold til vestvendte sider. Årsaken til at dette er av

betydning, er at temperatur er med på å stabilisere snødekket, og siden det er lavere temperaturer på nord og østvendte sider forekommer det oftere svake lag på disse sidene.

Hvis man ser på forekomsten av våte skred er effekten stikk motsatt, da er det sørvest vendte sider som er mest eksponert. Det er svært viktig med god lokalkunnskap i de områdene du ferdes. I Bodø blåser det mye og dominerende vindretning vinterstid er østlig. Det betyr at

(23)

snø transporteres med vinden og ofte vil deponeres på vestvendte sider. Dette øker betydningen av å vite hvilken himmelretning siden du ønsker å kjøre ligger vendt mot.

2.4.1.4 ATES- Avalanche Terrain Exposure Scale

I et forsøk på å klassifisere terreng etter den kanadiske metoden startet NVE våren 2012 en pilotstudie på kartlegging av enkelte fjell i Norge. Tanken er at man ved å klassifisere

fjellsider skal hjelpe folk til å ta bedre avgjørelser i fjellet, og redusere antallet skredulykker.

ATES deler terreng inn i tre kategorier:

1. Oversiktlig terreng (omtales også som lett/enkelt terreng) er fjell, vidder og skog hvor sunn fornuft er tilstrekkelig til å ta gode rutevalg. Utløp og utløsningsområder er lett å få øye på og kan med enkelhet gås utenom.

2. Utfordrende terreng er fjell og daler. Rutevalg kan føre deg gjennom utløpsområder men det er stort sett alltid mulig å legge sporvalget utenom løsneområdene.

3. Komplekst terreng er alpint terreng, tinder og bratte fjell. All ferdsel innenfor dette terrenget er risikofylt. Det er få trygge stoppesteder og størrelsen på fjellsidene kan føre til at det er så store temperaturforskjeller at skredfaren varierer stort innenfor samme siden. (Nes, 2013, s. 42)

Folkelig sagt så er ATES en forenkling av kunnskap det har tatt årtier for formidlerne å opparbeide seg. ATES kan defineres som «et beslutningsverktøy for turplanlegging og veivalg.» «Definert som et verktøy til mennesker som rører seg fritt og på eget ansvar i terrenget vinterstid for å vurdere hvilken risiko de utsetter seg for.» (Norges vassdrags og energi direktorat, 2014, s. 27) I tillegg til å klassifisere terreng kommer ATES med noen beskrivelser av hvilket ferdighetsnivå de forskjellige terrengene krever og hvilken gruppestørrelse som anbefales for det gjeldende terrenget. «Complex terrain demands a strong group with years of critical decision-making experience in avalanche terrain. » (Daffern, 2009, s. 85)

(24)

2.4.1.5 Terrengformasjoner

Enkelte terrengformasjoner vil øke eller redusere sannsynligheten for skred. Kjennskap til hvilke belastninger terrengformasjoner kan påvirke snødekket med er viktig kunnskap for rutevalg på enkeltheng og mikronivå.

2.4.1.5.1 Skavler

Problemet med skavler er sammensatt, for det første er det ofte man kan bli lurt av stein som stikker frem. Det er fristende å følge en rett linje mellom to steinpartier, men ofte er det ikke samsvar med skavlens utforming og terrenget under. Skavlens kant vil ofte være en rett linje mens terrenget under kan være ujevnt med utstikk og renner. Skredets bruddkant er alltid 90 grader på snølaget, men siden skavler bygges opp når det er mye vind, så kan 90 graders bruddkant på snølaget tilsvare opptil 45 grader på underlaget. Skavlen kan dermed brekke langt inn på det området hvor man per definisjon står på fast grunn. I tillegg vil det i området nedenfor en skavl bygge seg opp store mengder snø som kan løsne ut sammen med et

eventuelt skavlbrudd og føre til store ras. Snøen i skavler er svært kompakt, og mange av skredofrene i skavlbruddulykker dør av ytre mekaniske skader. Skavlbrudd er definert som snøskred. I perioden 1996-2010 har Albert Lundes undersøkelse; Norske skredulykker, registrert 7 dødsfall og 4 som har overlevd skavlbrudd eller fall gjennom skavl. (Lunde &

Kristensen, 2011) Vinteren 2016 døde en skiløper i ulykke med skavlbrudd på Russelvfjellet.

(Varsom, 2016)

Blant skipatrulje, heliskiguider og klatrere har skavler vært benyttet i årtier til stabilitetstester.

Tanken er å løse ut en del av skavlen, la den rase nedover fjellsiden og se om den utløser skred på sin ferd. «Cornicles are the bombs of the backcountry.» (Tremper, 2008, s. 161) Gjort korrekt er den en av de beste stabilitetstestene som kan gjøres siden du får testet en stor del av fjellsiden du skal kjøre fremfor kun et lite isolert område slik man får testet i en

tradisjonell kompresjonstest. I tillegg vil en stor blokk, på størrelse med et kjøleskap rullende ned en fjellside utsette snøen for større påkjenninger enn du som skiløper er i stand til.

2.4.1.5.2 Konkav/Konveks

Skredet løsner når summen av krefter som holder snøen på plass er svakere enn kreftene som drar motsatt retning. Randkrefter er alle kreftene på sidene av et flak som bidrar til å holde flaket på plass (Brattlien, 2008). På konvekse formasjoner, som vi ofte finner like før det

(25)

bratteste partiet i et heng, er snøen ofte utsatt for store strekk krefter. Det vil si at snøens elastisitet hjelper å holde den på plass. I overgangen mellom bratt og slakt igjen vil snøflaket støttes opp av trykk nedenifra.

Figur 11: Snøens elastisitet (Landrø, 2007, s. 51)

I forbindelse med vindtransport av snø vil skarpe konvekse terrengformasjoner bli avblåst.

Leheng nedenfor blir ofte deponi for snøen, dette gjør konvekse terrengformasjoner spesielt farlige. «I Norge er det dessverre mange som tror at snødekket er tryggest der det er tynt, og farligst der det er tykt.» (Brattlien, 2008, s. 121) Grunnen til at det er farligst der det er tynt er at det er mye kortere avstand fra snøens overflate ned til eventuelle svake snølag. Ved kortere avstand er det større sannsynlighet for at du som skiløper kan påføre den kraften som skal til for at flaket skal gå i brudd. De kreftene vi påfører snøen når cirka 1-1,5 m ned i snødekket.

Werner Munter har laget en tabell som sier noe om de belastningene vi som skiløpere påfører snødekket: Oppstigning, 1-2 ganger kroppsvekt, vending under oppstigning, 2-3 ganger kroppsvekt, krappe svinger 4-5 ganger kroppsvekt, fall 6-7 ganger kroppsvekt og nedhopp fra skavl 10 ganger kroppsvekt (Munter, 1999, s. 158).

2.4.1.5.3 Terrengfeller

Terrengfeller er et samlebegrep for formasjoner som kan øke faren av et eventuelt skred.

Skred som går over vertikale dropp er farlige av åpenbare årsaker. Enkelte skråkjøringer kan løsne og sende deg ut over høye klipper og stup med store traumer som resultat.

Andre terrengfeller er med som stabiliserende krefter for et snøflak, men idet skredet går endrer de seg fra å stabilisere snøflaket til å representere en livsfare for den som er tatt av skredet. Fra gjennomgangen vet vi at en stor andel av omkomne i skred dør av traumer, forårsaket av det de treffer i skredbanen. Bratt terreng som ender i skog, er en terrengfelle som har krevd flere menneskeliv i Norge. Idet man kjører ned en åpen fjellside er det lett å feiltolke terrenget som slakere, dersom det er skog nedenfor. Skogen gir deg altså en falsk

(26)

trygghetsfølelse om at du kjører i slakere terreng enn det du faktisk gjør.

Skog og steiner kan også ha en positiv effekt på snødekket. Vi kaller det for anker som holder snøflaket på plass, noe vil være med på å øke stabiliteten i en fjellside. Levende bartrær med greiner som snør ned vil skape større stabilitet enn løvtrær som feller bladene på høsten.

«Etter steiner og trær har snødd ned, utgjør de det man kaller stresspunkter. Fordi

omvandlingen av snøen skjer raskere rundt nedsnødde busker og steiner, dannes det svake snølag på disse stedene.» (Landrø, 2007, s. 69) Dette fenomenet tar også Tremper for seg:

«Caveat: In continental climates, or in any depth hoar snowpack, faceted snow commonly forms around rocks because they conduct the ground heat to the surface very efficiently and because snow tends to thin around a rock (thin snow means weak snow).» (Tremper, 2008, s.

81) Det er en utbredt tanke blant mange skikjørere at i nærhet av fjell og faste

terrengformasjoner så er det trygt å stoppe i terrenget, men det er altså mer sammensatt enn som så. «Trærne vil holde igjen snøen på hengsiden, mens tyngdekraften vil trekke snøen på dalsiden nedover. Disse punktene vil ofte være der det første bruddet skjer.» (Landrø, 2007, s. 69) Andre formasjoner som kategoriseres som terrengfeller, er bekkedaler og bratte overganger mellom bratt terreng og nedenforliggende flate. Felles for disse er at den skredtatte som oftest begraves dypt. Renner kan også være en terrengfelle siden det ikke finnes noen utveier hvis skredet først løsner. I forbindelse med vindtransport av snø vil ofte renner og skåler fylles opp med snø.

2.4.2 Vær

«Weather is the mother of all avalanches, and one of the things we learn in life is that when Momma ain`t happy, ain`t nobody happy. » (Tremper, 2008, s. 97)

Været spiller en stor rolle i forhold til skredfare. Nedbør, temperatur og vind, spiller sentrale roller i forhold til skredfare. I tillegg vil faktorene tid og luftfuktighet spille inn og påvirke rasfaren. Lokal kjennskap og kunnskap er svært viktig. Selv om dominerende værretning for et område er kjent, så er det store lokale forskjeller når vinden presses rundt

terrengformasjoner og fjell. I tillegg er det mulighet for følgefeil, siden snøskredvarslinga bygger på en forståelse av snødekket og en prognose på været (Nes, 2013).

(27)

2.4.2.1 Nedbør

Nedbørsmengde opplyses i værmeldingen i antall mm nedbør. Grovt sett så kan det sies at 1 mm nedbør tilsvarer cirka 10 mm snø (Nes, 2013). I følge Landrø (2007) spiller følgende faktorer inn på nysnøens påvirkning av rasfaren: hvor mye har det snødd, hvor lenge er det siden og hvor godt har snøen festet seg til underlaget. Generelt kan vi si at skredfaren øker i takt med mengden nysnø som kommer, men det finnes dessverre få forenklinger i

snøskredfaget. Et tykkere nysnødekke vil sette seg raskere under tyngden av sin egen vekt, og vil dermed være mer skredfarlig like etter snøfallet, men skredfaren vil avta raskere og

snødekket som da blir dannet, blir tykkere og mer stabilt. Det tar normalt sett fra to til tre dager før nysnøen har dannet bindinger med det eksisterende snølaget. Dette er med på å forklare hvorfor skiløpere ofte blir skredtatt den første godværsdagen etter ett snøfall. «A common mistake among avalanche neophytes is to focus on the amount of snow instead of the weight of the snow. » (Tremper, 2008, s. 106) En meter fluffy nysnø kan ha samme vekt som 10cm tung kram snø. Vekten av det nye snødekket har innvirkning på eventuelle svake snølag lengre ned i snødekket. Dette bringer oss videre til den neste faktoren innenfor værets innvirkning på skredfaren, temperatur.

2.4.2.2 Temperatur

Temperaturen spiller en rolle på hvor mye vann snøen inneholder. Jo nærmere temperaturen er frysepunktet, jo fuktigere snø. Fuktig snø veier mer og starter bindingen raskere. Om temperaturen stiger eller faller underveis i nedbørsperioden så har dette stor innvirkning på snøens evne til å binde seg til det underliggende snølaget, og det har innvirkning på hvordan nysnølaget binder seg til et flak. Verst tenkelige scenario er at temperaturen starter lavt og stiger mot null i løpet av en nedbørsperiode. Da kan du eksempelvis få 10 cm tørr snø som binder seg tregt til det gamle snølaget. Den siste nedbøren kommer da og legger seg som et tungt dekke oppå denne tørre snøen og den fuktige øverste snøen danner fort et flak som har høy evne til bruddforplantning.

Best tenkelige scenario er at temperaturen beveger seg i motsatt retning slik at den fuktige snøen kommer først og binder seg til det underliggende laget, temperaturen synker og det øverste snølaget blir tørt og lett med lite binding slik at det blir mindre sannsynlig at den danner et flak. «The perfect storm starts out as relatively heavy wet snow, so it bonds well to

(28)

the old snow, then progressively turns colder, thus depositing lighter and lighter snow. We call this «right-side-up-snow.»» (Tremper, 2008, s. 107) Vekslende temperaturer med

svingninger under og over null vil over tid være med på å stabilisere snødekket. Generelt skal vi være varsom når temperaturen stiger, mens når temperaturen er synkende så vil forholdene stabiliseres. Svært lave temperaturer vil derimot utgjøre en fare siden kaldt vær kan medføre fare for rennsnødannelse, mer om oppbyggende omvandling under avsnittet om snø. (Landrø, 2007)

2.4.2.3 Vind

Ifølge Landrø (2007) var Mathias Zdarsky den første til å omtale vinden som skredets byggmester, et kallenavn som passer godt ut fra det faktum at vinden er i stand til å flytte store snømengder. Hvor mye styres av det Tremper (2008) kaller «snow available for transport» kombinert med vindens hastighet. Transporten tiltar ved økende vindstyrke og flater ut ved vindstyrker rundt 80 km/t. I hastigheter over dette deponeres ikke snøen lokalt, men den letter og fordamper. «So just like slope steepness, it`s the intermediate values that cause the problems.» (Tremper, 2008, s. 106) Vindtransport av snø er ikke bestandig like lett å tolke siden den generelle vindretningen vi kan observere ved å se på hvilken retning skyene blåses over himmelen ikke er sammenfallende med den vinden vi opplever i terrenget.

Terrengformasjoner er med på å styre vinden i andre retninger og vi kan oppleve at vinden blåser stikk motsatt av den generelle vindretningen. Dette fenomenet er lett å forstå om vi observerer vannet i en elv. Når vannet presses rundt en hindring fører det til at strømmen endrer retning og i enkelte tilfeller dannes det bakevjer hvor vannet renner tilbake og danner virvelstrømmer. Det samme kan skje med vind som treffer fjell og terrengformasjoner.

For å lese vindens forflytning av snø lokalt finnes det flere forskjellige teknikker. Daffern (2009) tar for seg et utvalg av disse og det er gode lokale informasjonskilder til hvilken vei snøen har blitt fraktet. Vi kan se på fjelltoppene, hvis snøen blåses av og danner en sky av snø vil skyens størrelse fortelle deg noe om hvor kraftig vinden er og hvilken retning vinden har.

«Avalanche geeks are constantly watching ridge-top clouds and snow pumes and taking a lot of teasing from their friends – until it`s time to choose a route.» (Tremper, 2008, s. 102)

(29)

Skavler er resultat av vindtransport over tid, noen ganger kan det gi verdifull informasjon, andre ganger er det intetsigende, om skavlen henger begge retningene fra en fjellrygg eller om den endrer seg fra den ene til den andre siden av fjellryggen. I så tilfelle er det snakk om turbulente vinder som er vanskelig å lese/tolke. Slør etter steiner/trær/andre objekter vil alltid dannes slik at sløret peker den retningen vinden har blåst og den bratte siden vender mot vinden. Sastrugi kan av utseende se ut som deponerte snøslør, men det er det motsatte.

Sastrugi er vinderoderte områder, hvor vinden har filt/slipt seg ned i snølagene og dannet formasjoner i lengderetningen av vindretning, i polare områder kan formasjonene bli opptil en meter høy, med bratt side vendt mot vinden. Områder som er utsatt for sastrugi er normalt sett svært stabile og kan benyttes som trygge soner for å ta skredvurderinger og analysere hvilken vei snøen har blitt transportert. Sastrugi er et kult fenomen å observere om du besøker samme topp og klarer å finne igjen dine egne fotspor fra en tidligere tur. Snøen du har trykket sammen og tvunget til å binde seg, blir stående igjen som skulpturer på den harde vind

eroderte overflaten.

Rim er en annen måte å observere hvilken vei vinden har blåst, ut fra utseende blir man gjerne lurt til å tro at det er avsetninger som i likhet med slør former seg på lesiden. Det motsatte er tilfelle, rim former seg mot vinden, på losiden. Lokalt sett kan dette observeres blant annet på Mjønestinden hvor forsvaret har en serie med metallstenger som står spredt opp langs normalruta. Ofte vil disse være belagt med et tykt rimlag etter kalde netter med vind.

På tur opp vil rutinerte toppturutøvere følge med på hvor langt ned de synker i snøen og hvor dypt staven går ned i snøen, variasjoner i snødybden er et tegn på vindtransport av snø og bør tas med i vurdering av det enkelte heng. «Når nysnømengda aukar, er du på veg inn i eit område med innblåsen snø, og du vender og fortsett oppover. Sporet følgjer ryggen til du igjen kan merke aukande nysnømengder. Du snur attende.» (Nes, 2013, s. 157)

2.4.2.4 Stråling

«Radiation usually controls snow surface temperature much more than air temperature.»

(Tremper, 2008, s. 107) Solens lys består av lange og korte bølger. Korte bølger som synlig lys og UV stråling reflekteres veldig godt av den hvite snøen og er uinteressante i denne

(30)

sammenhengen. Lange bølger som inneholder den delen av lys som inneholder varme reflekteres ikke, snøen vil absorbere denne varmen raskt. Snøens evne til å lede varme snur også når solen ikke lengre varmer direkte, da vil snøen avgi varmen til luften med det resultat at snøens temperatur blir lavere enn luftens, opptil 10 grader celsius ifølge Tremper. Det er viktig å ha kjennskap til denne prosessen siden den står for en del av den oppbyggende omvandlingen som skjer i svake snølag.

2.4.2.5 Luftfuktighet og inversjon

Luftfuktighet er et mål for hvor mye vann som finnes i lufta. Dette er av interesse siden det påvirker massetettheten til snøen. «Humid air forms denser, stiffer wind slabs than dry air and they tends to propagate fractures farther.» (Tremper, 2008, s. 106) I Norge har vi både

innenlands og kystklima. Kystklimaet er som regel fuktigere og snøen vil dermed være påvirket av svingninger i luftfuktigheten. Inversjon er et fenomen som kort oppsummert handler om at temperaturen stiger med høyden istedenfor å synke. Dette fenomenet finner normalt sett sted i klarvær med stor varmeutstråling fra bakken. «Sterke inversjoner dannes ofte i søkk og daler der kald luft oppsamles etter sig fra høyere nivåer. Inversjon oppstår også ved at luft strømmer mot kaldere underlag, og er alminnelig ved fronter der kald luft ligger under varmere. Den bremser vertikal sirkulasjon slik at det i luftlaget under blir tåke eller lave tåkeskyer.» (Det store norske leksikon, 2009) Inversjon kan føre til dannelse av rimkrystaller som er det svake laget i nesten 50% av alle skredulykker (Brattlien, 2008, s.

128).

2.4.3 Snø

Snøskred deles grovt sett inn i to typer skred: flakskred og løssnøskred. Løssnøskred kalles også punktskred siden de som regel starter med et punkt i fjellsiden og får en karakteristisk dråpeform når man ser på skredet etter snømassene har stoppet opp. Ifølge Landrø er det bare en prosent av alle skredulykker som skyldes løssnøskred. Disse er som regel enkle å forutse og får som oftest ikke fatale følger siden det bare er snøen like under skiene som settes i bevegelse og bruddforplantning ikke finner sted. (Landrø, 2007) De resterende 99 prosent er tørre flaksnøskred. Tørre flaksnøskred løsner i heng som er over 30 grader bratt.

«Et flakskred består av tre hovedelementer:

(31)

 Flaket: Består av et lag i snøen der snøkrystallene godt bundet til hverandre

 Svakt lag: Som består av svakere eller dårlig bundet snø som kollapser og får flaket til å løsne. Det svake laget kan også være et glatt lag som gir dårlig friksjon til

overliggende lag.

 Gliflate: Et hardere snø- eller skarelag som flaket kan skli på. Bakken kan også fungere som underlag for et flak.» (Landrø, 2007, s. 45)

Figur 12: Skredets tre hovedelementer (Tremper, 2008, s. 27)

For å forstå mekanikken bak hva som skjer når skred utløses er det viktig å kjenne til snøens egenskaper under forskjellige forutsetninger. «You have to understand the physical processes of how the snow feels underneath my skis and snow as it changes under time. It`s both a science and an art.» (Black Diamond TV, 2015) Utsagnet kommer fra Drew Hardesty som har jobbet ved Utah Avalanche Center siden 1999. Å utføre og tolke snøundersøkelser er vanskelig og avansert vitenskap. Av den årsak har det kommet frem diskusjoner om grave/ikke grave. Det er enkelte som nedgraderer viktigheten av å grave og mener at det er andre faktorer som er viktigere for å redusere muligheten for å bli tatt av skred. I etterkant av skredkonferansen i Sogndal november 2013 kom det frem en diskusjon innad i det norske skredmiljøet etter en disputt/meningsutveksling mellom Georg Kronthaler og Kjetil Brattlien, en disputt som ble noe tabloidisert i mediene og resulterte i en nyansering fra Kjetil Brattlien.

I nyanseringen publisert i Friflyt presenterer Brattlien oppgitt at det nå er tre leire innen skredmiljøet: Ikke grave, bare grave og grave og vurdere. Han plasserer seg selv i den siste grupperingen. «For meg gir snøen tilleggsinformasjon som er meget nyttig, jeg finner ikke alle svarene nede i snøen.» (Brattlien, 2013)

(32)

2.4.3.1 Spadeprøver

For å analysere snø finnes det en del tester med skalaer man kan dele snøen inn i, Brattlien (2008) tar disse for seg skjematisk i sin bok. For å komme i gang er man nødt til å grave en snøprofil. Det mekaniske rundt å grave frem ett tverrsnitt av snøen er av mindre betydning enn hvor man faktisk graver snøprofilen. Du bør finne deg et trygt sted uten terrengfeller med lik himmelretning, helling og eksponering som den siden du ønsker å kjøre.

Utløsningspunkter for skred er som regel steder hvor snødekket er tynt så det er viktig at du ikke velger ett sted hvor snødybden er for stor. Kreftene du som skiløper påfører snøen når 1- 1,5 meter ned i snødekket, så det er ikke nødvendig å grave 4 meter ned i snødekket for å se etter svake lag.

2.4.3.2 Hardhet

«There is a direct relationship between hardness and strength.» (Daffern, 2009, s. 45) Årsaken til at vi sjekker snøens hardhet er at vi forsøker å avdekke eventuelle svake lag i snøen. Et svakt lag under et hardere vil umiddelbart gi oss en indikasjon på at vi har ustabile forhold. Ved å dra ett metallkort gjennom profilen kan du kjenne hvor du møter motstand og kjapt markere av områder du ønsker å undersøke nærmere. Nærmere undersøkelse kan gjøres ved håndtesten, hvor lagenes hardhet fastsettes ut fra den internasjonale skalaen for snøens 6 hardhetsklasser.

Figur 13: Snøens hardhet (Brattlien, 2008, s. 121)

Ustabile forhold gjenkjennes ved at det er mer enn ett nivå forskjell mellom svakt lag og flaket, svakt lag er mindre enn 10 cm tykt, flakets hardhet er 1 eller 4 fingre. (Brattlien, 2008) 2.4.3.3 Fuktighet

Fuktigheten i snøen er av interesse siden den kan si noe om hvor godt snøen binder seg og den kan si noe om vekten til snøen. Snøens fuktighet graderes i fem klasser og en måte å teste dette på under en spadeprøve, er å lage snøballer av de forskjellige lagene (Daffern, 2009, s.

(33)

43). Snø er i konstant forandring og stor vannmengde i snøen har påvirkning på flere av omvandlingsprosessene som skjer i snø på bakken.

Figur 14: Snøens fuktighet (Brattlien, 2008, s. 123)

2.4.3.4 Snøtype

Snø deles inn i 9 hovedklasser med til sammen 37 undertyper (Unesco, 2009). NGI har utarbeidet en norsk oversettelse av denne klassifiseringen. Nybegynneren bør fokusere på det som er viktigst å kunne. I skredlitteratur opereres det med forskjellige prosentvise anslag, men vedvarende svake lag er øverst på listen hva årsak til menneskeutløste skred angår. I Tremper (2008) presenteres to undersøkelser: den ene viser at snøtypene: surface hoar, facets og depth hoar har ansvaret for 82% av ulykkene i menneske utløste skred (Schweitzer &

Jamieson 2000), den andre viser at de samme tre typene har ansvaret for 98% (Birkeland 1998) Hentet fra: (Tremper, 2008, s. 125) Med andre ord er det disse tre typene det er viktigst å kunne kjenne igjen. De norske navnene er: overflaterim (surface hoar), begerkrystaller (depth hoar) og kantkorn (faceted crystals).

Figur 15, De 9 snøtypene (Brattlien, 2008, s. 123)

(34)

Før jeg går inn på de tre typene snø som oftest er skyld i skred, er det viktig skrive noe om de viktigste prosessene snøkrystaller utsettes for. Snøens omvandling består av tre prosesser:

1. Nedbrytende omvandling, også kalt runding, er en mekanisk nedbryting av nysnø.

Enkelt forklart fører det til at snøen blir mer kompakt og vi har utgangspunktet til en av faktorene i et flakskred, flaket. Vinden flytter nysnø rundt slik at snøkrystallene ristes sammen og greinene knekkes eller rundes av. Nysnø endrer da type til

omvandlet nysnø, som enten kan fortsette i den nedbrytende kjeden, eller gå over i den andre prosessen som er oppbyggende omvandling, det avhenger av temperaturen hva som skjer. I nedbrytende kjede vil vannmolekylene i en snøkrystall trekke inn mot sentrum, hvilket gjør den ytterligere mindre og mer kompakt, snøen går da inn i klassen avrundet snø. «Den same prosessen som forårsakar rundinga i ein einskild snøkrystall skjer og mellom alle snøkorna i snøen, og det vært danna isbruer.» (Nes, 2013, s. 168) «Denne prosessen skjer raskere ved høy temperatur, og saktere når det er kaldt.» (Brattlien, 2008, s. 126)

2. Oppbyggende omvandling er når snøkornene vokser og danner svake lag. Denne prosessen er årsaken til dannelsen av rimkrystaller, begerkrystaller og kantkorn.

Prosessen finner sted i kaldt klart vær eller når temperaturgradienten i snølaget

overstiger 1 grader pr cm. «Since temperature gradient means a change in temperature over some distance, we can increase or decrease the temperature gradient in two ways: Change the temperature or change the distance.» (Tremper, 2008, s. 129) Dette betyr at det skal større temperaturforandring til for at det skal skje oppbyggende omvandling i et tykt snølag enn i ett tynt, noe som styrker forklaringen til hvorfor tynt snølag på konvekse formasjoner er viktig å være oppmerksom på. Enkelt forklart skjer oppbyggende omvandling når det er kaldt nok til at snøkornene binder

fuktigheten i lufta eller i snølaget fast og vokser i størrelse. «A strong gradient turns rounds to facets. A weak gradient turns facets back to rounds. The process in reverse, however, occurs much more slowly, because to create faceted crystals requires so much energy(the strong temperature gradient), the crystals need a lot of time to return to its equilibrium state (rounds).» (Tremper, 2008, s. 127)

(35)

3. Smelteomvandling skjer som følge av regn, sol eller høy temperatur. Prosessen kan danne is og skare, som ofte er gliplanet under et svakt lag. Smelteomvandling kan også øke vekten av flaket og forårsake brudd i flaket om det ligger et svakt lag under som ikke tåler den økte belastningen. Tidligere smelteperioder, eksempelvis etter et regnfall tidlig i sesongen kan danne tette sjikt i snølaget og på den måten «fange»

fuktighet som normalt sett ville kondensert ut. Dette gjør at det er tilgjengelig fuktighet i snøen som er en forutsetning for oppbyggende omvandling.

Figuren under viser hvordan nysnø + er i endring etter den har lagt seg på bakken. Merk at prosessen i enkelte tilfeller er reversibel.

Figur 16: Snøomvandling (Brattlien, 2008, s. 132)

Overflaterim dannes som navnet tilsier på overflaten av det øverste snølaget. Det er årsaken til nær 50% av bruddene vedvarende svake lag (Schweitser and Jamieson 2000 i Tremper 2008). Overflaterim dannes på klare kalde vinternetter med lite vind. Fuktighet og varme ledes ut av snøen og gjør at det oppstår store temperaturgradienter mellom snøen og lufta rundt. Overflaterim er vinterens svar på dugg. Ifølge Tremper er en vindhastighet på rundt 5 km/t ideelt for dannelse av overflaterim, siden den milde vinden vil tilføre fuktig luft, men ikke blåse så hardt at overflaterimet blåses i biter. Som tidligere nevnt fører inversjon til at det blir varmere i høyden enn i lavlandet, ofte følges dette av et lokalt tåkelag som inneholder høy luftfuktighet. I klart vær med lite vind kan ett slikt tåkelag føre til «bathtub-ring»

(Tremper, 2008, s. 140) som angir at vi finner en ring med overflaterim på en gitt høyde, lik den skittranden som kan forme seg når man tapper ut vannet av et badekar.

Kantkorn og begerkrystaller finner vi ofte i svake lag. Begge dannes ved oppbyggende omforming nede i snødekket. Om temperaturgradienten er høy over tid kan både omvandlet nysnø, avrundet snø og smelteformer av snø omdannes til kantkorn. Nes kaller denne

(36)

prosessen for kanting, og får den pågå lenge nok vil kantkornene omvandles til

begerkrystaller. Dette skjer gjerne der snølaget er tynt. Begerkrystaller kalles ofte for rennsnø eller sukkersnø og er ofte årsaken til fjernutløsning av skred.

2.4.3.5 Stabilitetstester

«Å vurdere snøens stabilitet er ikke ensbetydende med å grave en snøprofil.» (Landrø, 2007, s. 92) Enkelte faresignaler i snøen vil gi deg en indikasjon på at det er ustabile forhold.

Shooting cracks er tegn på at det øverste snølaget har begynt en nedbrytende omvandling og gir deg informasjon om at et flak er i ferd med å dannes. En enkel test for å se etter shooting cracks er å legge ditt spor litt høyere enn sporleggerens på tur opp, ved vendinger. Da vil det dannes et kakestykke mellom ditt spor og hans hvor du kan se etter sprekker i det øverste snølaget. For hver vending korter du ned størrelsen på kakestykket. «Whoom» lyder, eller drønn som de ofte kalles i norsk litteratur er tegn på at svakt lag som kollapser og slipper ut luften som er i det. Nylig skredaktivitet er ett annet åpenbart tegn på at det er ustabile forhold.

«Vi fokuserer altså på å finne områder hvor forholdene er farlige, og vi benytter aldri et tegn på gunstige forhold til å anta at det er gunstige forhold over alt.» (Brattlien, 2008, s. 116) Med andre ord så er ikke fraværet av åpenbare tegn et grønt lys for å kjøre.

«Information on the structure and stability of the snowpack within an area is essential to assessing current and future avalanche conditions.» (American Avalanche Assosiation, 2010) Vi prøver derfor å innhente informasjon fra så mange informasjonskilder som mulig. Når det gjelder diskusjonen grave/ikke grave kan det diskuteres om utslag på de overnevnte

kjapptestene egentlig inneholder nok informasjon til at de fleste egentlig bør snu og finne på en annen aktivitet for dagen. Stabilitetstester skal jo som kjent gi deg informasjon til å ta riktige avgjørelser, så det er egentlig i tilfeller hvor de overnevnte faretegn ikke har gitt seg til syne, at det er aktuelt med videre stabilitetstesting. Felles for alle stabilitetstestene jeg skal ta for meg er at vi kan benytte Q faktor til å si noe om bruddplanets overflate. Q faktor

beskriver ikke hvor mye som skal til for at snøen skal gå i brudd, den beskriver hvor sannsynlig det er at bruddet forplanter seg. (American Avalanche Assosiation, 2010, s. 18)

(37)

Brattlien har laget en oversettelse av de forskjellige gradene av Q faktor.

Figur 17: Vurdering av gliflate ved brudd (Brattlien, 2008, s. 146)

American avalanche association (2010) har laget en veldig god forklaring på hver enkelt test, i denne oppgaven skal jeg ikke beskrive detaljert fremgangsmåte for hver enkelt test, kun gi en kort beskrivelse av og bruksområde for hver av dem. Beskrivelsene nedenfor er alle hentet fra: Snow, Weather, and Avalanches: Observational Guidelines for Avalanche Programs in the United States, kapittel 2. Heretter betegnet SWAG.

2.4.3.5.1 Spadeprøve

Spadeprøven har til hensikt å avsløre farlig lagdeling, fordelen med testen er at den tar relativt kort tid å gjennomføre. Frigjør en søyle på 30x30 cm. Sørg for at sidene er fint skjært slik at eventuelle brudd trer tydelig frem. Sag cirka 70 cm ned i bakkant av søyla slik at hele søyla står fritt, ideelt sett bør saga stoppes i ett mellomhardt eller hardt snølag. Sett spaden inn i sagsporet i bakkant og dra i fallretningen med økende styrke for å se når søyla går til brudd. Testen egner seg best til å se etter svake lag ett godt stykke ned i snødekket, og er ikke like god til å identifisere svake lag høyt i snødekket. Testen graderes i 5 testresultater, ut fra hvor lett blokken løsner.

2.4.3.5.2 Rutchblock test

Testen ble utviklet i Sveits på 1960 tallet. Man sager løs en blokk på 2 m x 1,5 meter. Hvis man ikke graver sidene helt fri så kan disse graves med hellende vinkel slik at blokken vil løsne uten å bli hengende på sidene. Testen krever litt mer utstyr enn spadetesten, helst en snøsag eller en tausag. Bakveggen skal også kuttes. Fremre vegg kappes jevn og fin for å kunne se eventuelle brudd. Rutchblock test er en kompresjonstest og graderes etter hvor mye kraft som må tillegges blokken før den løsner til brudd. Kompresjonen kan utføres både med snowboard og med ski.