Forsøk med frilandsagurker 1958

•.

INSTITUTT FOR GRØNSAKDYRKING Norges Landbrukshøgskole,

Vollebekk.

Stensiltrykk nr. 5.

Einar

Vidvei:

FORSØK MED FRILANDSAGURKER 1958.

1. Sortsforsøk, Ås 1958.

2. Kulturforsøk, Ås 1958.

N.L.H. Ås 1959.

- 10 -

Forsok med frilandsagurk 1958 ved Einar Vidvei •

•

Innledning~

Det er her gjort rede for et sortsforsBk i frilandsagurk ut- fort ved Insitutt for gransakdyrking, Norges Landbrukshogskole

i

1958. Dessuten er det tatt med resultat fra et kulturforsok

i

fri- landsagurk utfort samme sted

i

1958.

Konservering av sortene

i

frilandsagurk er utfort ved Rygge Preservering A/S og kvalitetsbedommelsen er ut~ort ved Hermetikkindu-

striens Laboratorium, Stavanger.

Undersokelsene har tatt sikte på

å

finne fram til de beste sorter og stammer for konservering, samtidig som en har provd å finne fram til kulturmåter som kan gi bedre og mer årsikker avling.

Det ble videre utfort noen orienterende undersokelser av hvordan sprayting med soppmiddel på kopperbasis (kopperoksyklorid) virker inn på kvaliteten av det konserverte produkt. Disse undersok- elser vil bli omtalt i en senere melding.

1. Sortsforsok

i

frilandsagurk, Ås 1958.

Med sikte

på å

finne fram til de beste stammer av agurker for konservindustrien ble det

i

1958 lagt ut et sortsforsok i frilands- agurk.

På

grunnlag

av

tidligere undersokelser ble det tatt ut et ut- valg på 13 sorter.

ForsBksplan: Youden square, med 4 paralleller.

Hosterute: 1,2 m x 6 m

Planteavstand

i

raden: 20 cm (30 planter pr. rute)

Froet ble sådd

i

6 cm fiberpotter (Jiffy-Pots) 22. mai og plantene ble gitt 2 veker forkultur

i

kaldbenk.

Utplanting: 6. juni.

Som grenserute til forsoket ble det planta ut 4 sorter i tillegg. Disse hadde også 4 parallellruter.

Hostinga tok til for de tidligste sorter 21. juli og all hos-

ting ble avslutta 24. september. En stor del av stammene holdt seg

- 11 -

friske uten sykdom helt til slutten på hostesesongen.

For å

få

et inntrykk av resistensen mot gummiflod ble det ved siste hosting gjort en opptelling av syke og friske frukter for de for- skjellige sorter. (t:::c,t. -I J

Resultat.

Avlingsresultatet er oppfort

i

tabell 1. Storrelsesfordel- ingen gir et uttrykk for hvordan avlingen fordeler seg på de ulike

storrelser

ved

samtidig

hosting av alle

sortene

hver gang?':..,

1 J

.I. ~-4,

(/f,C~r ••• ~ .J

Sorter med de storste tall for :forhold lengde/tykkelse-bar gitt dårligste storrelsesfordeling og avling. Om fruktene av disse sortene var blitt hosta på et tidligere stadium ville avlingen blitt tilsvarende mindre. Dette gjelder spesielt Baarlose Nietplekker VI og Delikatesse.

De 5 sortene av Rhinsk drue ]Ypen som ea best resultat var

• Favor (fra ^disse:

·1.

Weibull, Landskrona) Hog avkastning og jevnt bra type.

Superb O.E.orig. (J. E. Ohlsens Enke, Kobenhavn) Ensarta og jevn type.

rett og pen.

Rhinsk drue, spesialstamme II (L. Clause, Bretigny-Sur-Orge)

(spesialstamme I fra samme firma ga samme resultat, men fruktene er mer utsatt for gummiflod)

Rhinsk drue, Tofta S 1953 (Fællesforeningen for Danmarks Brugsforeninger, Roskilde)

Baarlose Nietplekker, ras VII (N.V. Sluis

&

Groot, Enkhuizen) Bra var også sortene:

Rhinsk drue (fra Norsk fro, Oslo)

Rhinsk drue O.J.0./57 (Otto J. Olson

&

Sons

₁

Hammenhog) Rhinsk drue

_vl:s/51

orig.

_(W.

Weibull, Landskrona)

Rhinsk drue, Ny Munkegaard s. 53

.(J.

E. Olsens Enke, Kobenhavn).

Da endel av sortene har vært med

i

forsak bare

i

1958,

btir

de beste sortene undersokes

i

fortsatte forsok for

å få

skilt ut de

beste.

- 12 -

Felgende sorter kan ikke tilrådes:

Weibulls Fortuna (w. Weibull, Landskrona)

Fruktene tykke på midten, piggete og svært utsatt for gummiflod.

Rhinsk ~, Hunderup S.

1953

(L. Dæhnfeldt, Odense) Uensarta og stor prosent agurker med vorter.

Sorgenfri drue, Tofte S

1953

(Fællesforeningen for Danmarks Brugs- forening, Roskilde)

Uensarta, :fruktene noe lys grene og utsa~t for gummiflod.

Baarlose Nietplekker, ras VI. (Sluis

&

Groot) For lange frukter og liten avling.

Delikatesse (Sluis

&

Groot)

·Forlange frukter, liten avling, og for sen under våre forhold.

Sorter av typen Muromsk drue:

Sortene Muromsk drue, Ny Munkegaard S 1953 og Spångbergs drue ga nokså likt resultat. Tidlige og hoy avling.

Begge sorter har korte, glatte, ovale-eggforma frukter med

lys

farge. Utsatt for gummiflod.

Typen har mindre interesse for fabrikkonservering.

- 13 -

co

.

l!\

O"I

-

•

,.... .

l!\ Lf'\. 0 0 0 ^I.[\ 0 0 ^l!\ 0 0 ^LI:"\ 0 ^Lr\ 0 0 ^I.[\

M.xl ~

•. ^•.. .. ^•.. .. ^•.. .. ^•.. .. .. ^•.. .. .. .. ^{•.. •..} ..

s:: co..!< t- I.I'\ ro ^{r- N} ro c-- t- r- ^O"I r- co ^O" co ^{Lr\ -=:I- l(\}

(1) ·r-1 ::::s 0 H H

,.._

P-t c+-,,i 4-,1 ><

+:i +' ,-- ,- _{co ro ,--} 0 ,- t<\ Lr\ I.[\ t<'\ O"\ (X) v ^{O'I t<'\ t<\} 0

>-1 ^{ri v I..D 0 \.0 O"I r-} ,,_ _{t<'\ CD}

-

^{\.0 I.!\ t- I.!'\ ro N l!'\ N}

os ^{Q.) a:5 C\J} 0 0 0 ^{\.0 t<'\} ,-- O"I (J'i c-- ^t- co ^{t<'\ t<'\ -.:t-} 0 -=:I- LC\

'O > ^{·r-1 C\J N C\J N} ,-- C\J N ,-- ,.... ,.... ,... .•...•

,-

^{N N N}

"'

H • +=> a

~ ^H o ^{IJ:"\ N} O"'I "<Q'" N 0 ^N r- co ^t<'\ co co ^{0 N t<\ t<'\ \.0 \.0}

0 (J'i v ^{-.;;:j- I.!\ Lr\ 'tj-} v ^{\.0 O"\} co 0 ^\.0 ,-

°'

^{li'\ t<'\ co N I.!\}

~ ^{r.n I.C\} v ^{t<'\ t<\ i<'\ t<'\} ,-- _{0 0 0} (X) co ^{Lr\ N I.O t<'\} v v

)1.1

.

V ,-

,-

,- ^,....

-

,-- ,-- ,-- ,- ,-- ,-- ,-- ^{N N}

H

I..._ ^Q)

"O Q) m

r-1 'O ,,...j ,- 0 0 ^U'\

~ ^{0 0} .•..• _{r- 0} N N t<\ N N v ro

0 ~ Q) I..O r- r- I..D co ^{0 r-} ,-- C"\ 0 ^{I,("\ N \.0 \D} ro ⁰⁰

..c ^S.::...!4

..

^{•.. •..}

.. ^•.. .. .. .. .. ^•.. .. .. ^•.. .. .. ^{•.. •..}

H Q) ,.!::4 N N N N N N t<'\ N t<\ N t<'\ t<\ t<'\ N N ,-- ,-

0 ,--f ~

r:r.t +'

r-1

Q) +:i r<\ I..O co 0 ^I..O co ^t<\ 0 0 0 ^{C"\ \D t<\ l!'\}

-

^{l!\ 0}

'O ..!:s:l

.. •. ..

^•..

.. ^{•.. •..}

^•..

.. ^{•.. •.. •..}

^.•..

•. ^{•.. •.. •..}

'd ^Il.) 0 t- m ro r- ^t<\ ,-- ,- 0 ^C", ,-- r- ^Lr\ 0

°'

^{C\J t<'\}

.,-; > ^{t<\ N N N N t<\ t<\ t<'\ t<'\ N t<'\ C\J t<\ t<'\ C\I N N}

X

~ Si ^{0 LC\} ,-- t<\ 0 ^t<'\ v ^(!)

°' ^,-

^{0 v v LC\ 0 t<\ 0 t<\}

•.. •.. ..

^.•..

.. .. •. •. •. •. •. •. .. .. ^•..

^{•.. •..}

·r-1 ,:j ^•

-

^{t<'\ I\}

-

^{,-- v l!\ 0 LC\ co ,- ,-- I..O \D ,--} ,.... ,--

-

^v

-

^{N N 0 0}

H El

0 0 I.!'\ \.0 (X) l!\ t<'\ 0 ^t<'\ co ^{r- t- t<\ \.0 r:- t<'\} v ,- N

4-i ^t<'\

.. •. .. •. ^{... •..} .. ^•.. •. ^{.. •..} .. ..

^•..

.. .. ^•..

UJ ,-

°'

^{ro r- (J'i 0 co \.0 ,-- co Lr\ (j'\ v C\I N O"\ ,- N}

Q) I N N N N N t<\ t<\ t<'\ t<'\ t<'\ t<\ v ^{--.:t- t<'\ N}

(/)

°'

r-1 Q)

H E

H 0 0 N O'I l!\ v ^L('\

°'

^t<\ T'""' N t<\

°'

^{co I..D C!\l CX) U"\}

:o m

•.. •.. •.

^•..

•. .. .. ^•.. .. ^•.. •. .. - ^{.. .. .. •..}

+' V

°'

^{0 t- l!\}

°'

^{\D v \.0 I.!'\ co}

°'

^{t<\ (\J Lr'\ ro ro c--}

Cl) \.0 t- \.0

"" ^{t- l!'\ l!\ U"'\ l!\ L('\} v v ^{-.::!- \0 I..O} en ^O"I

s:: s::

> ^s:: _~

aS C/l >

..c: s:: aS ..c

~ ^-j,.) 0 ;::: +' ^s::

(l) 0 ro s:: ^{0 Q)}

,.0 0 ^Q) +=' ^{0 :: ..0}

:o H o8 ^,,0 'O H :o

~ r-1 c.!, .-i :o n

c.,

^.-{ ~

Q.) ...• :o s:: ^.-4 ~ a, r-f ^Q)

•..

^(/) :::! s:: H 0 ::::s 4-1 s:: ^::::s

..

^en

.

^Q,)

_æ

^{,.0 Q)} ~ ^{en ,c}

..

s:: ^{Q) ,c Q)}

æ

> ^{Q) ,!:i:l} s:: ^,-f

=

^{r:Q • •r-1 (J) (0} ~ ^r-1 0 ^{·r-1 Q)} ~ ^{Q) ..c ·r-1 • ~}

~ ^{en Q)} ~ s:: ^,-t

....-4 r:tl 0

.

^{:3: ·ri Ul} • ^{;3: s:: ·ri :3:;}

.

^{rz:t 0}

:o A ::s H ^1-J µq ::s ~ A

H

• .

•

•

^{,... 0}

• .

•

.

^,-t

.

•

.

•

f:i:.i 0 H ^J:c-1 ;3 ro :z; 0 ~ 0 H ^{Cl) !3: f:r-1} 0 H

r<'I

H l!\

H

.

^{t("\ H !.',t\}

> ^{u: l('\} > ^t.!'\

H H ^t('\

°' ^°"'

^'O

t-1 ^O'\ l!\ 00 ^etl

^.

'O ^i--1

-

^{en aS}

^.

^•.

-

^{r.i etl}

. -

^{S-t ~ etl}

^.

^{H .p ti) etl}

.p _·r-1 etl ^{Cl) (l) Q!)}

{I)

.

^{•.. t- F-,i b.O}

..

~ :o ^(I)

,-t as ^CIJ H ^(l) ..•.•..••.. LC\ 0 ~ (D Pi ::s ^Q.) H :o ^Ul +=' ^{4-i ;:4} s:: ^{r<'I I.!\ (l)} ::s

.

^·r-1

₌

^:o ~

. -

^{s:: H ~ i;.. 0 ::::s}

^°'

^H

~ ^{eo .p ;,q} 0 ^LC\ ::s ^(I) ~ ^{0 E-1} ~

-

^"O

·.-l ^(I) 4-1 al ^Q)

.

..•.•..••.. ::e:: ^{'lj Q) 'H}

H A ⁰ s:: ^{r-t t-:i (f.l} s:: ^r-l

..

~ • s::

0 tjJ E, ::s Pi

. ..

^:>;i ::s A s-.i ⁽¹⁾

z

^{ro :o}

+=' +' ^{0 :;:}

z

^{::r:: .p Lr\ 0 ::s i--1}

. -

^{S-t (l) Q) 0 4-1 S-t Q) ~}

Pil ^Q) 0 ·r-1 Q) ·r-1 a,

..

^{s:: 'O ::s}

• ^::s

=

^{:: F-1}

^z i:!

^{z en 0 (l) H Ul}

0 H en 1! ^+:> ·n 'O ~

'O ^{UJ Q)} 'O ^{(l) Q)} Pi :::, H H

..

^{,-t Cl.l (0} +=' ^{4-1 ,!:i:l a,}

,.0 ,.!:4 r-'I 0 ~ ⁰ as _• s:: ^{Cl) ,0}

H ^Cf.I ::s ^{r-i CIJ rl ,!11} A H ^(J) E! b.C

.p H (l) Pi ^•ri s::

= ⁼

^{,0 ·rl} ro ^{H ·rf s::}

^{= =}

^::

⁼

^H ai ^{,-t ·ri U) • :o} > ^{M QQ 0 H oro s::}

0 ::s .s:: ^Q) a1 ..c ^{ai (J)}

.

^{m 0 ::s P-4}

m rn ~ ^{;:3 µ:i CC: p:)} A H ~ ^ri.) X ^tf)

b.O •

s::

·r-1 ..p ca :o .s::

(I)

.p en

·rl

{J)

'1j (I) >

Q(l s::

•Pi s :o s

'O

(I)

J;Q

,-.

•. , 14 -

Tabell 2.

Frilandsagurk 1958

Hosteresultat til og med 1. september.

Rekkefolge

etter

utbytte

av

agurk under 9

cm~

.Avling kg/da Sort

under 9 om i

alt

Rhinsk drue typer

Fortuna, 1,le ibulls 1 ) ... - ... 1020 1315 Favor ^li --••••·"-• ••••••••- •••• .• •••o1P•••••••• -··· ...

1011 1687

Superb OoE~ orig •.. - .. - ... . ...•... ,,. .. , ..•... ,. 9.51 1522 Sorgenfri drue, Toft~ S 1953 2) ... 950 1461 Rhinsk

drue

Tofto S

1953.

~ ^{•..•. ,.} ..•.... 911 1502

n ^fl spe si als t • I , L • C ., ... - ...

864

1333

ft

"

spesialst.

II,

^li ···---··· 822 1320 Baarlose Nietplekker VII ···-····--···-···---·-- 745 1370 Rhinsk drue O ~J. O ./57 ... - ... ._ ... ,_ ...

678

1208

lf

"

Weibull/51 ... -•••u••u•;o.••••••••

644

1254

"

^{li Norsk}

Fro ...

... , ...••. -·-···---···

618 1349

"

^li Ny Munkegård

s. 1953 ... - ... 549

1050

fl fl

Hunderup S

1953

!'.····--··--··· .. ·-···--· ..

496 1114

Baarlose Nietplekker VX ... - ... ·----·-··---·--

397 1144

Delikatesse ... _·-· 273

715

Muromsk t;ype

Spångbergs gron drue ... •.••••••••••••.•• _ •••••••• - •••• T •••••••••••••

1885

1940 Muromsk_.,9-rue, Ny Munkeg. S.53 ... 1866

1895

1) En uheldig type mellom Rhinsk og Muromsk drue.

2) Uensartet type~

-- 15 -

Kvalitet etter konservering.

Ved

hostinga

2/9 ble alle

sorter

og

stammer konservert.

Agur- kene ble lagt på 1/1 boks

i

vanlig lake straks etter hosting. Konser- veringa ble utfort ved Rygge ~reservering A/S. 13 av sortene ble be-

domt

ved Hermetikkindustriens Laboratorium

14/4 1959.

Felgende poeng- skala ble brukt:

1 - 2 = ubrukelig

3 -

4 == dårlig 5 - 6 ⁼ brukbar

7 -

8 = god

9 -

10 = utmerket

Resultat er satt opp

i

tabell

3.

Poengtallene er et middel av

3

dom- mere •

Som det går fram av tabellen er det noen mindre variasjoner mellom sortene, spesielt med omsyn til utseende og konsistens. Ellers

er det meget jevnt.

1Baarlose Nietplekker VII' har

fått best

poeng for

utseende,

og også

hogt

poengtall for konsistens. Dernest kommer sortene

'Superb O.E.

orig', 'Rhinsk drue

Tofte

S

1953

¹ og Rhinsk drue fra Norsk

Fro

med like poengtall.

Ellers går det fram av merknadene at ujevn storrelse i boksen

har

trukket ned poengene

for

utseende og også for konsistens idet de

store agurker har vært mindre spro (litt seige) og litt blote.

•

Diskusjon.

Den

relativt hoge avkastning

som

er oppnådd

i

sortsforsoket og gjengitt i tabell 1 skyldes at plantene

har fått forkultur

i benk.

Ved såing direkte på friland ville

en

trolig fått

en storre

forskjell i utbytte til fordel for de tidligste sorter og stammer.

I tabell 2 er det satt opp en oversikt over avlingene som ble hosta inntil 1. september. Disse tall vil trolig gi et bedre inn- trykk av de avlinger en vil oppnå ved direkte såing på friland.

Ved direkte såing vil det bety mye at sorten er tidlig og kommer tidlig i produksjon.

- 16 -

•

Muromsk drue og Spångbergs drue er overlegne på

dette

område, men fruktene av disse typer har mindre interesse for fabrikk-konserver- ing. Det samme kan sies om Fortuna som har dårlig forma frukter. Sor- genfri drue var svært uensartet.

Disse

sortene

var også

svært

utsatt for gummiflod på fruktene i slutten av sesongen. Det ser således ut som om de tidligste sortene i forste rekke er blitt angrepet.

Selv om en kan oppnå endel effekt mot sykdommer på frukt og bladverk ved sprayting i rett tid med Captan eller koppermiddel, bor en helst unngå sorter og stammer som er lite resistente. De ovrige sorter var lite utsatt for sykdom i 1958.

I

Finnland tilrådes Favor o~ Superb, som er sterke sorter mot gummiflod. Begge er tidlige og yterike, men når utseende og kva- litet tas i betraktning bor nok Superb foretrekkes av disse to.

Rhinsk drue, Tofto S 1953 har vært en jevn og sikker stamme også i tidligere forsak, likedan spesialstamme II fra L. Clause.

Baarlose Nietplekker VII har ikke vært med i forsok hos oss tidligere, men lovet svært godt både i avling og kvalitet, og er også en anbefalt konservagurk i Holland. Det var endel frukter med vorter innimellom.

Fruktene på de ovenfornevnte stammer er ikke de slankeste, men de har vært bra jevne, rette og pene og også bra ensartet. Ved for sen hosting vil det gå ut over tykkelsen.

Stammen av Rhinsk drue fra Norsk Fro som også sto hagt kva- litativt har noe slankere frukter, litt uensarta med vortetyper inni- mellom •

Stam.men har vært jevnt bra, men ligget noe under de beste i avling. Må hostes svært ofte for å komme i sortering under 9

cm.

•

Plansje I viser 16 av stammene fotografert i beg. av septem- ber 1958. For å få

et

inntrykk av variasjonene er det tatt med 4 fruk- ter av ulik form og storrelse innenfor hver sort og stamme.

Unormale fruktformer kan også skyldes dårlige pollinerings- forhold om hosten og behover ikke være stammebundet.

- 17 -

co •

Lr\

°'

,-

I • +

,--i H

aS +' 0 t<\ 0 0 r:- r-- 0 0 0 r:- t<\ r:- t<"'\

..p s::

.. .. .. ^•.. .. .. .. .. .. .. •. ..

_•

0 s:: r:- \D r:- r:- \D r:- r:- r- r:- ^{\0 I.D \0}

'-0

E-f >ri

s:: s:::

> _{Q) ·r-1} ^eø > _Q)

'I'"';) Q) ·r::, ,-j

:;::I ro :::s ^UJ ri

-P ,--i aS

•

^{-P +:i}

•

^{Q) ;:::::}

aS +:' •r-l

"'

^{'Cl en}

• _~ ^{·r-1 s::: ,--i}

•

^{....-1 •rt}

eo :o' ^ri > eø ·.-t ^+:> s::

:o _H

.

^{(l) H :o :o (l) (I)} • ^{+:> Q.() s::}

Pi ^•r-;:, Pl ⁰⁰ H H ^{•ro., H} p.. ·.-t ·ri

p.. ::l ^CfJ ri P-. A :::s 0 I

•..

^Q)

co Ul s:: ^{(]) (fJ} en +:> ^Q) s:: s:: ^{Q) (JJ Q)}

s:: Q) rt, > ID H • ^{-P .p} 'd

..

^{,-j "Cl} 'Cl 'O +' +' ^{tr.l :o .p} > ^{ID H}

•

^{>+> Cl) :o Q)} :o ^-P

.p ₀ •r:, +:> •l"'i 0 •r-1 0 0 ·rl ^Q) r-1 '141 +' ·r-:i r-1 0 ~ri

UJ c!,

::,

^{Il H ^{0 c--1,} ø ^(!:, H A.O ::, ^Ul :=i ..a z ⁰ ..a

•r-i \...__~ ~~/

{I) s:: 0 r- ^t<\ 0 t- r:- 0 ^{t<\ t<'\} 0 t- 0 ^('("\

0

•. ^•.. .. .. ..

^•..

.. _-- .. -

^•..

^{.. ...}

~ 00 ^\D r:- 00 \D r-- co r:- t- r-- ^{\D \D \D}

.X: 0 0 0 0 0 0 0 0 ^t<\ 0 t- 0 ^t'("\

aS •..

.. •. .. .. .. ^•.. .. .. .. .. .. ..

Ei r:- t- r:- r:- r:- r:- r:- r:- r:- r-- ^\D r:- \0

cr.:l

.p r:- r:- r:- r:- r:- t- r:- r:- r:- r:- t- r:- t-

.!x1

•.. .. .. .. .. .. .. ^•.. .. ^•.. •. ^{•.. •..}

:::s r:- r:- r:- r:- t- t- r:- r:- r:- r:- r:- r:- t-

H _Q)

.

^H

.

H ^-P

00 ..p Cl)

,..., _{Cl) s::}

(l) s:: > ^H

H s:: > • ^{Q) Q)}

H > ^{(]:) H ·r-:i}

.

^+>

:o ^(l) 'f""";) ..p H • ^H

+=' _Cl) ^·r-;i :::s ^{Cl) Q)} +=' ^{H oro 0}

:::s _{+:> eo} .."4 _(I) Cl) .p _{{I) en} s >

s:: ^+> -P 0 s:: s::

-

> ^{H ·ri aS > s:: om Q)}

(l) æ ^{,-1 Q)} eo ^Q) _> ^Cf-I

~ ^Q)

·r-:i >

.

^{eø •...-;i. Q)} .X:

:;::I ^Cf} H

•..

_H

..

^{:::s •r:, (l) co ,::,:I}

₌

+=' ^{Q) etl Q) H}

.

^{'H >,}

+=' s:: ^{11) tu) 4-i} b.O ^..p etl ro H +:>

+=' ^{Q) H H ..p H ,.0} +=' ^Q()

·r-i E! eo co _s:: aS ·r-i .0 co 0 tu)

=

,-1

_•..

0 'H > _Q) ^'H f"""i

•.

^Q)

..

s:: ⁰

..

^{Q) (l) etl •r-:, aS}

•.

^{Q) H} > ~ ^Q)

Q) eø b.O H :::s H ^Q)

~ ^{0 Q) 0} +='

eø H H ..a ^,.0 eo +=' ·.-;, 'H H

=

H ro ro

..

^{H aS Cl)} :::s 0

aS 'H 'H ^(l) +=' ^{(I) Cd 'H ttO ,.':Q}

4-1 ,.':Q (I) ,!:!:l 'H cro +=' ^·r-4

s:: s:: ^{en -P en} • ^{s:: Cl) H r-1 . Q)}

Q) aS > > ^{s:: H s:: H aS} > ^..xl

æ

^{H Cl) ::}

'O H ^{(l) Q)} ro 0 Cd .p H ⁽¹⁾ 0 > ^oro >,

s:: ^{µ:i I-;, 1-::, C!)} > ^{C, CfJ f:Q 1-::,}

z

^[/.) A ,-:i

Q) Q)

al 0 0 0 0 ^t<\ 0 0 0 0 0 0 ^{t<\ t<\}

.p

.. .. .. ^•..

^.•..

^•.. .. .. .. •. •. ^•.. ..

:::, t- ^\D r:- r:- \D 00 r:- t-- \0 \D \D \D \0

0

.

_•

=

^t<\ I.{\

H ...•..•••.

•.. ..

^t<\ eo

H H Lr\ 'Cl

H m ^H H

.

.

^{~ H etl} eo

+:> ::> :o r:- b.O ^(l)

r.1

.

^{H Lr\ Q) ..xl}

ri

=

^{t/J H ~} ...•..•••. ,::,:I s:: ^Q)

etl ^Q) • s:: :::s :::s

·ri :o ,!:4 .!!s:I 0 :::s ~ H

en +:> ,!:4 en • ~ ^ro

till ^(I) 4--1 etl ^Q) H 1-:, >,

·r-i Ai 0 s:: ^{r-1 0}

.

~

z

s::

H ^Cl) 8 :::1 Pl z 0 z ^Q) :o

0 •.. +:> H -P (I)

•..

:::s H ^(I) •.. H eø

+:>

.

^{(l) 0 •r-1 (I) rcJ}

i:t1 :::1

=

^p:.j

^z

^:::s

⁼ =

~ ^m

H • ^{H H CQ ·ri 'O till}

0 'Cl ^{Cf) Q)} ro _{H H}

0 r-1 ^(I] ~ 'H ..!xl Cl)

,.c ;< ^,-1 0 ~ s:: ^{I'./) .0}

til H ^Cl) en s:: :: :: ,0 :::1 ^r-1 H ^Cf') s::

= ⁼

^{:o H Q)} eo ^{s 0 Q()} s::

A ·n ^·r-1 etl ^•r-i > ^{H H} ot'i5

:::1

æ

^{(I) aj}

s

^{etl 0 :::s Pl}

Cl) ;.: j:Q F-1 Ul ~ ^Cl)

PL~NSJ E 1.

Rgu.rksorter

Rhinsk drue Spesialst. II

L. ~- e.,

Superb

o.

E. orig

Rhinsk drue Toftos. 1953

Rhinsk drue

N.F.

Baarloije Nietplekker VII

Rhinsk drue Spesialst. I L. C.

Rhinsk drue 0.J.O. /57

F'avø r W:s

Delikatesse S. & G.

Rhinsk drue W:s /51

Rhinsk drue Hunderup /53

Fortuna W:s

Baarlose N i.e tp Ie kke r VI

Sorgenfri drue Tofta S. 1953

Muromsk drue Ny Munkeg.

Spångbergs drue

~-- 19 -

2~ Kulturforsok i frilandsagurk~

Med sikte på å komme fram til kulturmåter som kan gi bedre og mer årsikre avlinger av konservagurk ble det i 1957 startet opp med et par forsak. På grunnlag av resultatene (publisert tidligere) ble det lagt opp et nytt forsak i 1958.

Forsaket ble lagt opp etter en Youden square forsoksplan med 7 forsoksledd og 4 gjentak. Forseksleddene går fram av tabell 2.

Sorten som ble brukt var Rhinsk drue, fra

Norsk Fro A/s,

Oslo.

Hosterute 1,2 x 6 m.

Planteavstand

i raden 20 cm

(30

pl. pr.

rute).

Froet til leddene med forkultur ble sådd 21. mai i

6

cm fi~

berpotter (Jiffy Pots) og plantene ble gitt 2 veker forkultur i kald- benk. Utplanting

5~

juni.

Leddene med planter uten forkultur ble sådd direkte

pl

fri- land 5. juni.

Som solfangermaterial i ledd 2 og 4 ble det brukt 0,02 mm klar plast av polyethylen i halv bredde (65 cm).

Plasten ble perforert med luftehull i ca. 20 cm avstand.

Det ble slått ned stokker i raden til ca. 20 cm over bakken og strakt ut en ståltråd langs toppen. Plasten ble så lagt moneforma over radene og det ble hyppa jord over plasten på begge sider for å holde folien på plass.

Den svarte plasten i ledd 5 og 6 hadde 90 cm bredde og ble lagt flatt på bakken. For at regnvannet skulle slippe gjennom, ble plasten perforert. Det ble lagt bakhun langs kantene for å holde fo- lien på plass"

I ledd 7 ble det brukt en stiv type PVC plast, 0,5 mm tykk og 40 cm bred. Plasten ble satt på kant ned i jorda i 20 cm avstand fra radene, og festet med ståltrådboyler.

Hostinga for de tidligste ledd tok til 20. juli og p.g.a.

det fine været i september kunne hostinga fortsette til 24. septem- ber.

- 20 -

~ ro ⁰ co ^{N 00 0 U"\ ,- t'("\} co ₀ t---

...,~

"Q" ^{0 N} ,-- v ^L('\ _-d- {'("\

N

...-

N t('\ t<'\ t<"\

't""" .•....

• ^{s:: ••}

l""1 (]) r-4

> ro ·ri ~

°'

^{L('\ I:'- ...0 Lr\ 0}

as o ^+:>

'

^{0 r:-- co}

^°'

^{(j\ ~1~ ~}

·i-! s:: ,-- -.:::t-

°'

^{Q"\ N ,- '("')}

~ ^{H (]) •ri s:: .•.... N N \o' l)}

A -~

oO (]) +:>

s:: ^.p Q) 00 r-

-

^{L('\ 0 t'('\}

^:,

^:i

·.-1 ^{[/J +:>}

~ ^N ~ ^U'\ co ^{tj- 'll:aol)}

"

,..-I :o Cf.I t<'\ O"I 0 ^(j\ •.•....

(]) ~ :o ,- ,--

"": e

'O ..c=

F-1

.

^.,~

0 ·J"? ~

~ QO

r- 0 ^L('\ 0 Lr\ co ..J) \,n

.•.... _C\J co ^\..0

°'

^"'°

t<"\ N I.'(\ N

..p

H e

0 0

CJJ 0 O", t<'\ \0 ,- I.'(\ t<'\

~

- .

^(j\ _V ^{\..0 I.(\ U"\ U"\ tr\ L('\ \0}

.p

aj .p ,..-I co co ro ^I!"\ co 0 ...0 Lr\ 0

'O ,!:s:I as 0 ^N 0 ,- t'("\ r- ^Qr,I r-

)

^{> (]) •i-! 0 ,- N N ,- t<'\ v t<\ l!'\ t<'\ v ,- ,- t<'\ --=::I-}

·ri s

.

^{0 \0}

"" ^{t- 0} r-- r:--

eo ^{..p 0 .-i} 0 ,- r- ,- ₀ C\J t<\

s:: ^{H 0)} ,- N N t<'\ fr'\ ,- ~

•ri 0

°'

^F-1

r-1 Cl]

>

• V

< _,- ^{r-- 0 ro \.0 0 t<'\ (j\ L('\}

~ ⁰ ,- ^L.C"\ N N t- ^{N N}

\0 t<'\ I..O O"I ro ^r- co ^t<'i

T'"" ..-- ,- ,-

. •

^{r- r:-- r:-- r:--}

--t:_

^{r:-- r--}

b.O E .••...

' ^'- ' ' '

(]) r-1 r- v ^{C1) \..0} co ^{r- (j\}

~ ..0 N ,- N ,-

H I

,..._

0) s::

r-1 .!sl ⁰⁾

,-f H H ^(I) •r;,

0 ^Q) ;:s > ^{b.O l}

H bD +=' ^.p

..p s:::: ,-f N aj {Jl

~

s:: ro ::s ^..p a:s

0 'H :4 ^·ri s:: ^{....-1 Cl)}

;i:jl ri H aj A .,,

.,___..

0 0 H ,-j ;i:!

U} 4-1 (I) A ^{..p O'}}

·ri +=' ^b.O H ^+;:>

s:: ^O'} r-. s:: bD ct5 ^Cl.l

;::s aj (1) ttl ⁰ > ø

·~ ^{rl ,!tl 'H Cl) ,-t}

P-t ^{ID r-1} ~

•.

^Pi

.

> ^{0 ~ .p} eo

l!\ + ^{rJ) b.O Cl} 0 CO} +

N .p s:: s ^{aj 'O}

(]) C/::l ·M 0 r-1 (l) H ^{Q) 0)}

+=' ^'O as +> C/::l A ^{.p 0 +:>} s:: I!'\

,!:!l (l) ,--f s:: ..!-.<l ·n .!sl ^(]) 0

(l) :: s Pi ro H-P ^{(I) (l) 'O 0.}

H ..-\ ::s H Hom H ttl 0

'O ·ri H + ^{A +;i aj ·ri A} "r"i H

'"O ₍₁₎ 'O _+:> Q) r-1 > ^{'O 'O li}

t<'\ H ::s ^{IJ) (!) ti)}

.-I 'O s:: ^Q) .!sl 'O .!sl ^"d b.O P-t

ti) 'O

=

^{ro E .p H s 'O .!sl 'O s::}

;,4 oaj r-1 0 ~ 0 0 oro ^Q) øm tU

•

:o ^tQ P-4 ^{ti) Q) r:r.i} s:: ^{Cl) rrj ti) r-1} A

C/J _{H Cl)} •

0

• . .

•

.

•

.

•

F-i

-

^{N t<\} "d'" ^{l!\ \D} r:-- _H

- 21 -

Resultat_.

Avlingsresultat og fordeling av avling gjennom hosteperioden

er

satt opp i tabell

4.

Resultatet kan kort sammenfattes slik:

1. En

fikk fordoblet avlingen ved

å

bruke solfanger av plast i 3

ve- ker

etter såing i forhold til direkte såing på friland.

2.

Ved å

så 14

dager tidligere i fiberpotter (huminalpotter) og gi plantene en forkultur i kaldbenk ble avlingen

3

doblet i forhold til direkte sådde

3.

Planting gjennom svart plast eller bruk av solfangere i tillegg til forkultur ga ikke nevneverdig avlingsauk. Forskjellen

var

ikke statistisk sikker.

4" Ved

å

bruke svart plast på bakken eller "vindskjerm¹¹ ved direkte såing ble heller ikke avlingen så mye storre at forskjellen var signifikant~

5~

Fordelingen av avlingen gjennom hostesesongen viser at avlings- auken ved forkultur eller bruk av solfangere oppnåes ved at hoste-

,1'11,

J

sesongen forlenges, o.g-plantene kommer tidligere i full produksjon.

Avlingskurven for 5 forsoksledd er satt opp grafisk i fig. 1.

Diskusjon.

Resultatet i dette f~rsok og forsok som er gjort tidligere viser at avlingen kan aukes

2-3

ganger ved bruk av solfangere eller ved å gi plantene 2 veker forkultur. Begge deler har vært lonnsomt under de forhold en har der forsokene har vært utfort.

Planter med forkultur ga bedre resultat enn solfangere i

1958,

men det er rimelig

å

tro at leddet

med

solfangere ville gitt

til-

svarende resultat dersom også dette ledd var blitt sådd samtidig.

Skulle en fått full effekt av leddet med solfangere i tillegg til forkultur₁ burde froet i dette ledd også vært sådd 10-14 dager tidligere11

I

alle ledd ble det brukt

20 cm

avstand mellom plantene

i

raden.

4-5

planter pr. meter er fullt tilstrekkelig

når

en planter

ut

eller bruker solfangere~ men det er mulig at

en

tettere avstand

ville

gitt bedre resultat ved direkte såing.

- 22 -

Avstanden

1,2

m mellom radene var i minste laget for ledde- ne med forkultur

eller

plast p.g.a. den store plantemasse.

Når det i f or-so ke t har vært en tendens til lågere

i;

1.

sort agurker i leddene med forkultur vil dette være et hostespors- mål. Der det er mange agurker og stor plantemasse vil det lettere bli stående igjen agurker som forvokser seg om en ikke er påpasselig.

Avlingsfordelingen i hostetiden viser at forkultur eller solfangere har gitt de storste avlingsforskjeller i forhold til dir- ekte sådd - i tida

for

1~ september.

Da været i september 1958 var ekstra fint, kunne hostingen fortsette til

24.

sept.

Kontrolleddet (direkte sådd) fordoblet avlingen etter 1. september og forskjellene jevnet seg ut endel. Klimaforholda i Ås må sies å være noe ugunstig for dyrking av frilandsagurk i forhold til mange andre steder. Det er da et sporsmål om resultatene av t.d.

forkultur vil gi like godt resultat i de beste strok.

Når en ser bort fra ekstraordinære gode som.mere, må tro at en vil oppnå tilsvarende fordeler også i de gode dyrkingsstrok. Det forhold at en får skutt fram hostesesongen

2-3

uker til en tid da produksjonsforholdene er de beste, skulle også tilsi et sikrere resul- tat. Under vanlige forhold

er

det regn og soppsykdommer, samt frost om hosten som setter en stopper for utviklingen.

Det er så videre sporsmål om hva som er å foretrekke, bruk av solfangere eller forkultur av plantene.

Etter våre erfaringer vil vi tro

at

forkultur vil

v~re

det enkleste. Da et godt resultat vil være avhengig av et godt fagmessig stell under oppalingen, skal framgangsmåten gjengis i korte trekk.

Oppaling av plantero

Det brukes

6

cm fiberpotter (huminalpotter).

En sår ca.

20. mai, eller ca. 14 dager for en ville så på friland.

Pottene fylles med lett poros jord og stilles helt tett sam- men i en kasse med plass til ca. 50 potter. Det legges 3 frB i hver potte og dekkes med litt jord. Kassene settes i kaldbenk, og det bru- ses over godt med vann. Vinduene legges over og temperaturen kan godt være hog i fra starten. Desto hurtigere vil det spire. Under

- 23 ....

•

oppalingen må plantene passes slik at de ikke blir fordrevne eller svidd. Plantene må også vennes til luft for utplanting. En uttork- ing 2-3 dager for utplanting vil også herde plantene.

Fordelen ved

å

sette pottene

i

små kasser er et rasjonali- seringssporsmål. En kan ta kassene direkte ut på åkeren når en skal plante, og rottene vil heller ikke bli forstyrret.

Planting.

I pottene har det spirt 1-3 planter. En kan tynne vekk slik at det bare blir 1 plante tilbake i hver potte og så bruke

4-5 planter pr. meter. Enkelte dyrkere tynner ikke vekk planter, men regulerer planteavstanden etter tallet av planter

i

hver potte. For- sok ved Statens Forsoksgard Landvik ty~er på at dette går like bra.

Pottene gjennomfuktes for planting. En stikker gjerne hull

på

potteveggen med fingrene for plantene settes

i

jorden. Dette er en sikring om rottene skulle ha vansker med å trenge igjennom potte- veggen.

For å hindre uttorking, bor pottekanten komme under jorden.

Er

jorda torr bor også feltet få en gjennomvatning etter planting.

Dette vil hindre at den torre jorden trekker råmen ut av potten.

I det hele tatt er det viktig med god råme

i

den forste

tida inntil rottene har trengt gjennom potteveggen. Siden greier

plantene seg bra uten ekstra vanning.