• No results found

HENRIK IBSENS GATE 110, OSLO

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "HENRIK IBSENS GATE 110, OSLO"

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HENRIK IBSENS GATE 110, OSLO

Kommune:

301/Oslo kommune Gnr/bnr:

211/47/0 AskeladdenID:

117592 Referanse til landsverneplan:

Kompleks 13663001

Omfang fredning

Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang

•Nasjonalbiblioteket 1908 - 1914 81360162 211/47/0 Eksteriør/Interiør

•Utomhus - 211/47/0 Utomhus

Fredning kompleks

Omfang: Fredningen omfatter hovedbygningen og et utomhusområde.

Formål: Formålet med fredningen er å bevare Nasjonalbiblioteket (tidligere universitetsbiblioteket) som et monumentalt anlegg fra tidlig 1900-tall og som en av Norges viktigste bibliotekbygninger. Den har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

Begrunnelse: Nasjonalbiblioteket, opprinnelig oppført som universitetsbibliotek, hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900- tallet. Det er en viktig offentlig bygning og et viktig anlegg i norsk arkitekturhistorie. Biblioteket har stor kulturhistorisk betydning som landets nasjonale ledende bibliotek fra åpningen i 1914. Bygningen med interiører og utsmykninger av betydningsfulle norske kunstnere er godt bevart. Interiørene er blant de viktigste offentlige interiørene fra perioden. Arkitekt er Holger Sinding Larsen. Utomhusanlegget er integrert med arkitekturen og er av stor betydning for hovedfasadens tilknytning til omgivelsene.

(2)

NASJONALBIBLIOTEKET

Bygningsnr: 81360162

Gnr/bnr: 211/47/0

Oppført: 1908 - 1914

AskeladdenID: 117592-1

Referanse i landsverneplanen: Bygning 6611345 Kompleks 13663001

(3)

plan 1, 3, 4, 5 og 6, samt hovedtrapp og sidetrapp i alle etasjer. Fredningen omfatter også løst inventar. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v.

Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret.

Omfang interiør er markert på plantegning.

Løst inventar som opplistet nedenfor inngår i fredningen.

Formål: Formålet med fredningen er å bevare Nasjonalbiblioteket som kulturhistorisk og

arkitekturhistorisk viktig eksempel på et monumentalt, påkostet og formålsbygget bibliotek fra tidlig 1900-tall. Fredningen skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk, detaljering og kunstnerisk utsmykning. Fredningen skal videre sikre løst inventar, opplistet som del av bygningen.

Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar og løst inventar.

Begrunnelse: Nasjonalbiblioteket, opprinnelig oppført også som universitetsbibliotek, hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900-tallet, med første byggetrinn fra 1913 og utvidelsene i 1933 og 1939-45. Det er et viktig offentlig formålsbygg og et viktig anlegg i norsk arkitekturhistorie.

Bygningen er preget av høy håndverksmessig kvalitet. Bygningen er preget av monumental jugendarkitektur, kombinert med et nybarokt og klassisistisk uttrykk. Bygningen med interiører er godt bevart. De er blant de viktigste offentlige interiørene fra perioden. I interiørene finnes

utsmykning av svært høy kvalitet, blant annet freskodekorasjoner utført av kunstnerne Emanuel Vigeland (1875-1948), Axel Revold (1887-1962) og Per Krogh (1889-1965). Det er videre bevart betydelige, eldre bibliotekinventar. Biblioteket har som nasjonalbibliotek og som del av universitetets historie stor kulturhistorisk betydning.

(4)
(5)

Plan 1. Fredete interiører er punktskravert.

(6)

Plan 3. Fredete interiører er punktskravert.

(7)

Plan 4. Fredete interiører er punktskravert.

(8)

Plan 5. Fredete interiører er punktskravert.

(9)

Plan 6. Fredete interiører er punktskravert.

(10)

UTOMHUS

Bygningsnr: -

Gnr/bnr: 211/47/0

Oppført:

AskeladdenID: 117592-2

Referanse i landsverneplanen: Bygning 6611341 Kompleks 13663001

Fredning utomhus

Omfang: Fredningen omfatter utomhusområdet med terrasser med forstøtningsmurer langs Henrik Ibsens gate (nord) og Observatoriegaten (øst), hovedtrapp fra Henrik Ibsens gate opp til terrassen og gjerder med granittstolper langs Observatoriegaten, rundt østre terrasse og mot del av

naboeiendommen i vest. Fredningen av utomhus inkluderer arealer, terreng, strukturer og grøntområder, hovedelementer som dekker, belegg samt konstruksjoner som trapper og inkluderer hovedelementer som materialbruk, overflatebehandling og detaljering.

Fredningens avgrensning er markert på kart.

Formål: Formålet med fredningen er å bevare utomhusanlegget som en arkitektonisk viktig del av anlegget fra tidlig 1900-tall, som eksempel på uteareal som er integrert med arkitekturen. Fredningen skal sikre anleggets struktur, uttrykk og detaljering.

Begrunnelse: Nasjonalbiblioteket, opprinnelig oppført som universitetsbibliotek, hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900-tallet. Det er et viktig offentlig signalanlegg og et viktig anlegg i norsk arkitekturhistorie. Utomhusanlegget er integrert med arkitekturen og er av stor betydning for hovedfasadenes tilknytning til omgivelsene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Både Barns familier 1988 og Samværsundersøkel- sen 1996 viste at samboerfedre (og fedre som ikke bodde med barnets mor ved fødsel) langt sjeldnere enn gifte fedre hadde

Jeg vil besvare bekreftende på spørsmålet ved å vise til hvordan Metodistkirken i Amerika drev misjon blant migranter på 1900 tallet, og hevde at deres måte å integrere

Begrunnelse: Ila fengsel ble oppført i 1939 etter tegninger av riksarkitekten, planlagt som det første egne landsfengsel for kvinner, men ble aldri tatt i bruk som det.. Den

Begrunnelse: Norges Banks tidligere avdelingskontor i Vardø er oppført i 1960-61 etter tegninger av arkitektene Kristoffer Lange og Klingenberg & Klingenberg, Oslo, som vant

Småvardene Skudenesvegen Statsråd Vinjes gate Torfæusgaten Ålavikvegen Henrik Klausens gate Åsebøvegen.. Engvegen,

Undersøkelser foreta på hydrokefale barn i første halvdel av 1900-tallet (3 – 6) påviste mortalitetsrater på 45 – 53 % bare i løpet av de tre første leveårene, mens

Her gis et innblikk i folkehelsearbeidet slik det kunne fortone seg de første tiårene av 1900-tallet, og det gjennom to kvinneskikkelser: Den ene, Katti Anker Møller (1868–1945),

Det ble imidlertid ikke avdekket liknende steinheller rundt andre deler av kirken, og dette er heller ikke synlig på bilder fra kirkens sydside fra tidlig på 1900-tallet.. Det er