75.
årgang NR.5, 1957
STATISTISKE MELDINGER
Monthly Bulletin of Statistics
INNHOLD
Økonomiske utviklingstendenservå-
ren 1957 125
Bokproduksjonen i 1955 131 Hotellstatistikk 1956 135 Barnevernsstatistikk 1954 og 1955 145 Konkurser og akkordforhandlinger
i 1956 168
Register for
måneds- og kvartals-
statistikk *77
STATISTISK SENTRALBYRÅ
OSLO
CONTENTS
Current economic trends 125
Books issued in 1955 131
Hotel statistics for 1956 135
Child welfare statistics in 1954 and 1955 145
Business failures in 1956 168
Index of monthly and quarterly statistics *78 English translation of the text columns and headings of the tables is published in No. 1, 1957.
Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler
Null Mindre enn Y2
Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig
Rettet siden forrige nr. av S. M Brudd i en serie
Explanation of symbols.
Data not available Nil
0 Less than half the final digit shown 0,0)
Provisional or estimated figures Category not applicable
Revised since previous issue of S. M.
Break in the homogeneity of a series
Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen
Pris pr. årgang kr. 15,00, pr. nr. kr. 1,50 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
125
Økonomiske utviklingstendenser våren 1957.
Før den politiske utvikling i Midt-Østen i fjor høst brakte usikkerhets- momenter inn i det internasjonale konjunkturbildet, pekte meldingene fra de fleste vesteuropeiske land i retning av fortsatt stigning i den økonomiske aktivi- tet, men med ytterligere nedgang i stigningstakten. Etter at Suezkanalen er åpnet for trafikk på nytt, kan det konstateres at kanalsperringen ikke i nevne- verdig grad har endret de underliggende hovedtendenser i konjunkturbildet.
Jamt over har hverken industriproduksjonen eller transporten blitt merkbart rammet av oljemangel, og virkningene av de høyere oljepriser ble relativt små, ikke minst på grunn av den milde vinteren. Den voldsomme oppgang på frakt- markedet og prisstigningen på det internasjonale råvaremarked ble av kort varighet, og i april var igjen råvarepriser og til dels også fraktrater nede på omtrent samme nivå som før krisen.
For Vest-Europa som helhet er det meget som tyder på at den økonomiske ekspansjon også i den nærmeste tiden framover vil begrenses i mindre grad av etterspørselen enn av knappheten på unyttede ressurser. I flere land ser det imidlertid ut til at investeringsetterspørselen er i ferd med å tape noe av sin.
betydning som drivkraft i aktivitetsstigningen sammenliknet med konsumetter- spørselen.
I vårt land var det totale produksjonsnivå i 1. kvartal en del — men neppe særlig meget høyere enn i samme tidsrom i fjor. Produksjonsresultatet ble influert av de mindre gunstige naturforhold i vinterfisket, som også hadde virk- ninger på industriproduksjonen. Både den innenlandske og utenlandske etter- spørsel var jamt over fortsatt høy.
Her er noen av de viktigste fakta som ved utgangen av april foreligger til belysning av aktuelle økonomiske utviklingstendenser:
Investeringsvirksomheten var etter alt å dømme større i 1. kvartal i år enn i samme periode i fjor. Det var tegn til økende aktivitet i bygg og anlegg.
Importen av investeringsvarer lå godt over nivået et år tidligere.
Konsumetterspørselen synes også å ha økt en del sammenliknet med 1. kvartal 1956. Både for lønnstakerne og for de fleste andre grupper av pri- vate inntektstakere var inntektsstigningen større enn stigningen i prisnivået.
Vareeksportvolumet viste for 1. kvartal pen oppgang i forhold til samme periode i fjor. Importvolumet økte ikke fullt så meget. Imidlertid førte den kraftige stigning i visse importpriser til at bytteforholdet overfor ut- landet utviklet seg sterkt i ugunstig retning, og vareimportoverskottet ble betydelig større i 1. kvartal i år enn i samme tidsrom i 1956.
Skipsfartens nettofraktinntekter var vesentlig høyere enn i 1. kvartal i fjor.
Tallet på sysselsatte lønnstakere var i gjennomsnitt for 1. kvartal ca.
5 500 større enn i samme periode 1956. Men det er verd å merke at i indu- strien var sysselsettingen totalt sett litt lavere enn året før.
8
126
Industriproduksjonen lå i årets første kvartal et par prosent høyere enn i tilsvarende periode 1956, når det Vas hensyn til at det meste av påsken i fjor falt i mars, mens den i år kom i april. Hvis den sesongbetonte sildolje- industrien holdes utenfor, var produksjonsøkingen 5 prosent.
Utbyttet av de store vinterfiskeriene var langt dårligere enn i fjor. Men i de andre vareproduserende næringene jordbruk, skogbruk og hval- fangst viste produksjonen til dels betydelig framgang sammenliknet med 1. kvartal 1956.
Investeringsettersporselen.
I tabell 1 er gjengitt en del tall som belyser investeringsutviklingen.
Tabell 1. Investeringsindikatorer. Kvartals- og månedstall i prosent av tilsvarende periode foregående år.
1956 1957
1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. Jan. Feb. Mars Sysselsetting:
Byggevirksomhet 91 94 85 96 101 99 103 102
Anleggsvirksomhet 87 96 96 99 103 102 104 104
Bygg under arbeid:'
Leiligheter 89 85 86 83 90 84 91 90
Industribygg 91 92 118 111 151 118 126 151
Kontor- og forretningsbygg. . . 111 99 108 107 111 113 115 111 Importverdi:
Maskiner . . . . ... . . . 90 99 103 116 117 103 115 136
Traktorer 73 114 107 119 154 134 173 161
Lastebiler, varevogner o. 1. . 83 134 103 151 94 105 86 93
Skip 78 168 103 96 127 96 197 136
Ved utgangen av kvartal og måned.
Reduksjonen av innvilgede byggeløyver, og den nedskjæring av lånetil- sagnene fra statsbankene som ble gjennomført fra 1954, forte sammen med til- strammingen på kredittmarkedet til en betydelig nedgang i byggevirksomheten i løpet av 1955 og 1956. I 1. kvartal i år ble byggingen av mindre leiligheter fri- gitt, og det ble gitt noe større lånetilsagn fra Husbanken enn i samme tidsrom i fjor. Videre er kvoten for industribygg for 1957 satt opp sammenliknet med 1956. Etter de foreløpige oppgavene over innvilgede bygg ble det i 1. kvartal gitt betydelig flere byggeløyver enn i samme kvartal i fjor både for boliger og industribygg. I noen grad henger stigningen sammen med at fylkesforsynings- nemndene i år kom hurtigere i gang med behandlingen av byggesøknader.
Både tallene for sysselsatte byggeabeidere og for bygg under arbeid
.gir
inntrykk av at byggevirksomheten hittil i år har ligget over fjorårsnivået på
samme tid. Sysselsettingen i byggevirksomhet, som i hele 1956 var lavere enn
foregående år, lå i gjennomsnitt for 1. kvartal 1957 noe høyere enn i samme
tidsrom i fjor. Den milde vinteren har nok også bidratt til dette. Det er ellers
sannsynlig at det i de første månedene i år fant sted noe mer reparasjonsarbeid
enn samme tid i fjor. Når det gjelder bygg under arbeid, viser særlig tallene
for industribygg en sterk oppgang fra forrige år. Av leiligheter var det ved ut-
gangen av mars 10 prosent færre under arbeid enn et år tidligere. Men i hele
1956 lå det tilsvarende tall enda lavere i forhold til foregående års nivå, og det
127
ser således ut til at den avtakende tendens i tallet på leiligheter under arbeid, som gjorde seg gjeldende gjennom 1956, har stoppet opp.
I anleggsvirksomhet viste sysselsettingstallene i løpet av 1956 en stigende tendens, men lå gjennom hele året til og med november måned likevel under foregående års nivå. Den stigende tendens fortsatte i 1. kvartal i år, og i gjen- nomsnitt for kvartalet var det 3 prosent flere sysselsatte anleggsarbeidere enn i samme tidsrom i fjor.
Byråets produksjonsindeks for investeringsvareindustrien viser, etter den korreksjon som er nødvendig for å eliminere virkningen av at påsken i år kom i april og i fjor i mars, at produksjonen i gjennomsnitt for 1. kvartal i år lå 4 prosent høyere enn i 1. kvartal 1956.
Importtallene i tabell 1 viser at verdien av innførte investeringsvarer, bort- sett fra lastebiler, varevogner o. 1., var betydelig høyere i 1. kvartal i år enn i samme periode i fjor. Særlig er det verd å merke at importen av maskiner viste stigende tendens i årets første måneder. Importøkingen innenfor denne gruppen var størst for primærkraftmaskiner, maskiner til metallbearbeiding og kontor- maskiner. Skipsimporten kan variere meget fra måned til måned, og den var i 1. kvartal 1956 relativt lav.
For investeringsutviklingen har forholdene på penge- og kredittmarkedet stor betydning. De tall som foreligger, tyder på at kredittmarkedet i 1. kvartal i år var mindre stramt enn til samme tid i fjor. Inndragningen av likvider til staten var betydelig større i år enn i fjor, på grunn av omleggingen av skatte- terminene i forbindelse med overgang til skatt av årets inntekt. Denne mer- inndragning ble imidlertid oppveid av de store oppkjøp av utenlandsk valuta som Norges Bank foretok i 1. kvartal, og som henger sammen med bedringen i landets utenriksøkonomi.
Den sterke sesongmessige nedgang i forretnings- og sparebankenes utlån mot slutten av 1956 og den relativt sterke øking i innskottene i 1. kvartal i år førte til at bankenes likvide beholdninger i de første måneder av året lå på, et noe høyere nivå enn i tilsvarende periode i fjor. Denne likviditetsbed- ring har spesielt hatt betydning for utviklingen på obligasjonsmarkedet, idet bankene i 1. kvartal økte sine obligasjonsbeholdninger med 155 mill. kr. mot 25 mill. kr. samme kvartal i fjor. Et annet forhold som har lettet avsetningen av obligasjoner er at myndighetene har gitt tillatelse, spesielt da for kredittf or- eningsobligasjoner, til emisjoner med betydelig underkurs. Kredittforeninger o. 1. har således fått avsatt obligasjoner for vel 60 mill. kr. mot 16 mill. kr.
1. kvartal i fjor. Alt i alt er det i 1. kvartal i år emittert obligasjoner for 332 mill. kr. mot for 230 mill. kr. i samme tid forrige år. Av disse beløp ble det solgt obligasjoner direkte i markedet for henholdsvis 107 mill. kr. og 35 mill.
kr. Bankenes utlån har ellers hatt en langt større øking i 1. kvartal i år enn i fjor. Økingstallene var henholdsvis 442 mill. kr. og 223 mill. kr.
Konsumettersporselen.
Byråets indeks for verdien av den innenlandske detaljomsetning er for tiden under omlegging, og når dette skrives foreligger det ennå ingen oppgaver over detaljomsetningen i 1957. Det finnes også ellers lite statistikk som kan brukes til å belyse utviklingen i konsumetterspørselen. Således har vi ingen løpende statistikk over den personlig disponible inntekt, som konsumetterspørselen er sterkt avhengig av.
De beregninger Byrået likevel har kunnet gjøre, gir som resultat at de
samlede lønnsutbetalinger i 1. kvartal i år sannsynligvis lå rundt 9 prosent
128
høyere enn i 1. kvartal 1956. Inntektsstigningen for selvstendige i jordbruk og skogbruk er beregnet til noe mer enn dette, mens det dårlige vinterfisket førte til en betydelig nedgang i inntekten for selvstendige fiskere. Når det gjelder inntektsutviklingen for andre private inntektstakere, som utgjør om lag 10 prosent av landets yrkesbefolkning, har en ingen data å holde seg til, men regnes det for disse gruppene med omtrent samme inntektsstigning som for lønnsmot- takere, bonder og skogeiere, skulle de samlede private ervervsinntekter i 1. kvartal i år være steget med 8-9 prosent i forhold til samme kvartal i fjor. Tas det videre hensyn til de endringer som har funnet sted i stønader fra det offentlige og inn- betalinger av direkte skatter, kommer en til at de personlig disponible inntekter alt i alt antakelig har ligget 7-8 prosent høyere i 1. kvartal i år enn i samme periode 1956. Levekostnadsindeksen steg i samme tidsrom med 5 prosent. Det skulle innebære at konsumentene har kunnet etterspørre 2-3 prosent mer varer og tjenester enn på samme tid i fjor.
Produksjonen i konsumvareindustrien var i 1. kvartal i år ca. 5 prosent høyere enn i samme kvartal 1956, når det tas hensyn til at påsken i år falt i april og i fjor i mars. Videre viser importstatistikken at det av mange forbruks- varer ble innført større mengder i år enn i samme tidsrom i fjor.
Utenriksokonomien.
I «Økonomisk utsyn over året 1956» ble det framholdt -t ved inngangen til 1957 tydet alt på at våre eksportnæringer, særlig skipsfarten, på nytt ville få et godt år. Det ble imidlertid pekt på at importprisene etter alt å dømme ville vise stigende tendens utover våren, og at, det før eller senere måtte komme et tilbakeslag i bytteforholdet overfor utlandet, som de siste par årene hadde vært uvanlig gunstig.
Etter Byråets foreløpige beregninger var det i 1. kvartal omtrent likevekt i driftsbalansen overfor utlandet, mot et overskott på ca. 55 mill kr i samme kvartal 1956 og et underskott på 20 mill. kr. i siste kvartal i fjor. Vareimport- overskottet uten skip var i 1. kvartal vel 200 mill kr større enn i samme tids- rom 1956, og importoverskottet for skip var 15 mill kr. større. På den annen side økte nettofraktinntektene med rundt 200 mill. kr.
Tabell 2. Vareimport og -eksport (ekskl. skip). Kvartals- og månedstall i prosent av tilsvarende pPriode foregående år.
Verdi Volum Gj.sn. pris
Import Eksport
1
Verd
i Volum Gj.sn. pris1956: 1. kvartal . . 102
2. » . . 116 3. » . . 109 4. » • • 118 1957: 1. kvartal . 118
Januar 106
Februar .. . . 110
Mars 139
99 103 113 106 108
110 105 123 118 105
107 104 108 104
112 105 124 117 104
107 110 108 109 101
98 109 99 99 104
98 113 112 111 101
128 109 113 119 101
Verdien av vareimporten uten skip var i 1. kvartal 1957 hele 18 prosent
større enn i samme periode året før. En stor del av verdiøkingen skyldtes
den kraftige oppgang i importprisene (se tabell 2), som i gjennomsnitt for kvar-
talet viste en stigning på ikke mindre enn 10 prosent i forhold til samme tidsrom
1956. Importvolumet var i årets første to måneder mindre enn samme tid i fjor,
111 104
110 108105 99 ] 00 100
113 92
107 95
120 90
112 93
107 107 97 105 102 100 114 93
129
men steg sterkt i mars, og lå i gjennomsnitt for kvartalet ca. 7 prosent høyere enn i samme periode 1956.
Over fjerdeparten av den totale importverdiøking falt på brenselstoffer.
Importmengden var mindre enn året før for flere av de viktigste vareslagene gruppen, blant annet for kull og dieselolje, og verdiøkingen må tilskrives den sterke stigning i prisene. Ellers var det oppgang i importvolumet for en del industriråvarer (malmer, uedle metalier, uorganiske kjemikalier m. v.) og for- holdsvis betydelig større import enn året før av forskjellige maskiner og av frukt og kolonialvarer. Importen av korn, fôrstoffer og cellulosetømmer viste nedgang.
Verdien av vareeksporten uten skip økte med 8 prosent fra 1. kvartal 1956 til 1. kvartal i år.
1Økingen skyldtes hovedsakelig større eksportvolum. Nær- mere 40 prosent av verdiøkingen falt på uedle metaller (jern og stål, f errolege- ringer, nikkel). For ferrolegeringer gikk eksportvolumet ned, men prisene steg betydelig. Aluminiumseksporten viste noe nedgang. Meldinger fra flere land tyder på at det for tiden er en viss svikt i etterspørselen etter aluminium, således har det i de siste månedene vært en forholdsvis betydelig nedgang U.S.A.'s aluminiumsproduksjon. Det regnes imidlertid ikke med at dette vil bli av lang varighet. For øvrig viste eksportverdien av maskiner pen oppgang, og de eksporterte mengder av
papirmasseog papir og av forskjellige gjødnings- stoffer og fiskevarer økte. Det ble utført betydelige kvanta av jordbruksvarer som smør, ost og egg. Eksporten av sildemjøl og herdet fett gikk derimot ned, og pelsskinneksporten oppnådde atskillig lavere priser enn i 1. kvartal 1956.
Tabell 3. Bytteforhold og volumforhold i varebyttet (uten skip).
Med tilsvarende periode Bytteforhold' Volumforhold2 foregående år 100
1949 = 100 1949 = 100
Bytteforhold Volumforhold 1956: 1. kvartal . . . . 109
2. » • • • 106 3. » • • • • S 108 4. » • • • 107 1957: 1. kvartal . . . 100
Januar 103
Februar 99
Mars 100
Forholdet mellom eksportpristall og importpristall uten skip. 2 Forholdet mellom eksportvolum og importvolum uten skip.
Bytteforholdet overfor utlandet, som hele forrige år var meget gunstig, utviklet seg som følge av importprisstigningen i årets første måneder slik at indekstallet med 1949 = 100 for første gang på 3-4 år falt til under 100 i februar (se tabell 3). Volumforholdet var derimot gunstig. I gjennomsnitt for kvartalet lå bytteforholdet 8 prosent lavere enn i samme periode i fjor, mens volumforholdet lå 2 prosent høyere. Sammenliknet med siste kvartal i fjor var det en forverring i bytteforholdet på 7 prosent og en bedring i volumforholdet på 5 prosent.
Når det gjelder utviklingen i varebyttet i den nærmeste tiden framover,
vil nedgangen fra i fjor i fangstutbyttet av vinterfisket sette spor etter seg i
eksporttallene, men dette vil delvis bli oppveid av det gode resultatet av hval-
For å få sammenlignbare tall er verdien av hvalolje levert direkte fra fangstfeltet, som i år for forste gang er tatt med i handelsstatistikken, holdt utenfor.130
fangsten i siste sesong. Alt i alt skulle det kunne regnes med at eksportvolumet vil ligge på et fortsatt høyt nivå i månedene framover. Noe mer usikker er ut- sikten for eksportprisene. En vet at prisene på en del viktige papirsorter ble satt opp i 1. kvartal, og celluloseprisene ventes å holde seg stabile inntil videre.
Men samtidig kan en ikke utelukke at prisene på enkelte andre eksportvarer, f. eks. fiskeprodukter og metaller, etter hvert kan komme til å falle noe. På importsiden skulle det, med den tendens til fallende priser og skipsfrakter som i noen tid har gjort seg gjeldende på verdensmarkedet, etter hvert igjen kunne ventes lavere importpriser. På den annen side må en være forberedt på at import- volumet kan komme til å gå opp. Den innenlandske produksjonsøking og økt importbehov for industriråvarer, utvidede frilister og friere bilimport er forhold som trekker i den retning.
Skipsfartsinntektene kan i de nærmeste månedene framover ventes å ligge godt over hva de var på samme tid i fjor. Alt i alt skulle det for 2. kvartal i år være grunn til å regne med at utenriksøkonomien vil vise et betydelig bedre resultat enn i samme periode ifjor. Det var da et underskott på driftsbalansen på nærmere 300 mill. kr., som hadde sammenheng dels med stor vareimport og dels med en eksepsjonelt høy skipsimport, idet 40 prosent av fjorårets samlede import av skip falt på månedene april—juni.
Produksjonsutviklingen.
Byråets månedlige produksjonsindeks viser at industriproduksjonen i gjen- nomsnitt for 1. kvartal i år lå vel 4 prosent høyere enn i samme periode i fjor.
Imidlertid kan det regnes med at forskyvningen av påsken reduserte produksjonen i mars i fjor i forhold til mars i år med anslagsvis ca. 8 prosent. Tar vi hensyn til dette, får vi en samlet produksjonsøking fra 1. kvartal i fjor til samme periode i år på knapt 2 prosent. Med den samme korreksjon var produk- sjonsstigningen i hjemmemarkedsindustrien 4-5 prosent, mens eksportindu- strien viste en nedgang i produksjonen på 2-3 prosent.
Nedgangen i eksportproduksjonen og den relativt svake produksjonsopp- gang totalt sett henger sammen med at produksjonen i sildoljefabrikkene som følge av råstoffmangel lå langt under fjorårsnivået. Holder vi sildoljeindustrien utenfor, var produksjonsøkingen i eksportindustrien ca. 7 prosent og den totale produksjonsstigning 5 prosent (i begge tilfelle etter korreksjon for forskyvningen av påsken). Dette tyder på at vi for månedene framover, hvor svikten ved sild- oljefabrikkene ikke lenger vil influere på tallene, kan regne med en industri- produksjon som vil ligge betydelig høyere over fjorårsnivået enn tilfellet var i 1. kvartal.
Her er noen tall som viser produksjonsutviklingen i de andre vareprodu- serende næringene:
1. I jordbruket var produksjonen av kjøtt og flesk omtrent den samme i 1. kvartal i år som i samme tidsrom i fjor, mjølkeproduksjonen var 6 prosent høyere og eggproduksjonen 8-9 prosent høyere.
2. I skogbruket var det etter hogstrapporten pr. 15. april avvirket 7,3 mill.
m
3tømmer mot 6,9 mill. m
3til samme tid i fjor.
3. Hvalfangsten ga betydelig bedre utbytte enn sesongen før. I alt ble det produsert ca. 955 000 fat hvalolje og spermolje, eller om lag 200 000 fat mer enn i sesongen 1955-56.
4. Fisket er den eneste næring som har gitt dårligere resultat i år enn i fjor.
I vintersildfisket ble totalfangsten 8,4 mill. hl mot 12,3 mill. hl i 1956. For skrei og loddetorsk regnes det med at fangsten i år vil bli på knapt 100 000 tonn mot 163 000 tonn i 1956.
Redaksjonen avsluttet 4. mai.
131
Bokpraduksjonen i 1955.
Statistikken over bokproduksjonen i 1955 er utarbeidd på samme måte som for de to foregående år. Se Statistiske meldinger nr. 4, 1955 og nr. 8, 1956.
Byråets statistikk omfatter bare bøker' som blir sendt ut for salg i bok- handelen. For de skjønnlitterære bøkers vedkommende skulle statistikken være noenlunde fullstendig. Når det derimot gjelder fag- og vitenskapelig litteratur, blir disse til dels gitt ut av offentlige institusjoner i kommisjon hos forlagene, og faller da som regel utenom denne statistikken.
Småtrykk (trykk på maksimum 48 sider), reklame, julehefter og plakater er ikke tatt med i statistikken. En bok skal altså pr. definisjon være på minst 49 sider. Dette gjelder imidlertid ikke for skolebøker.
En har forsøkt å få med i statistikken flest mulig nye forlag som har gitt ut bøker i 1955. På grunnlag av opplysninger i Norsk Bokfortegnelses årskatalog har det vært mulig å komme i kontakt med en del forlag som ikke har sendt inn oppgaver tidligere. I de fleste tilfelle hadde disse imidlertid ikke utgitt bøker, eller «bøkene» var av en slik art at de falt utenom Byråets statistikk (kalendere, årsberetninger, sangbøker som ikke er trykt spesielt for salg o. 1.). Selv om det antakelig er enkelte små forlag som Byrået ennå ikke har nådd fram til, er det derfor grunn til å tro at disse betyr svært lite for statistikken i dens nåværende form.
Det har fortsatt vært vanskelig å få inn skjemaene fra enkelte av de mindre forlag som ikke er medlemmer av Den Norske Bokhandlerforening. Dette skyldes til dels at mange av disse forlagene ikke gir ut bøker regelmessig, og unnlater å melde fra når de ikke har hatt noen bokproduksjon i vedkommende år. Dertil kommer at skjemaene ofte er svært dårlig fylt ut, slik at det har medført mye ekstraarbeid å innhente tilleggsopplysninger fra forlagene.
For 1955 har Byrået fått inn svar fra i alt 207 forlag. Av disse var 36 med- lemmer av Den Norske Bokhandlerforening.
En har fått melding fra 6 forlag som har sluttet å drive forlagsvirksomhet med bøker. Fra 9 forlag har det tross gjentatte purringer ikke lykkes å få svar.
I alt 94 av de forlagene som har svart på Byråets henvendelse, oppga at de ikke hadde noen bokproduksjon i 1955.
Statistikken for 1955 omfatter således i alt 98 forlag (85 i 1954). Av disse ligger 84 i Oslo, 9 i Bergen, Trondheim og i Stavanger og 5 andre steder i landet.
Tallet på skjønnlitterære verker utgitt i perioden 1950-1955 går fram av folgende tabell:
En bok i 2 eller flere bind er regnet som ett eksemplar, men i «samlede verker» og Eerier regnes hvert bind som ett eksemplar.
Av norske forfattere
I alt Oversatte
132
1950 889 414 1951 728 315 1952 762 304 1953 738 244 1954 764 230 1955 727 242
475 413 458 494 534 485
Mens tallet på skjønnlitterære bøker av norske forfattere gikk tilbake i perioden 1950-1954, har tallet økt noe fra 1954 til 1955. Den relative andel av oversatte verker er gått noe tilbake, men ligger fortsatt høyere enn i årene 1950-1952.
Tabell 1 viser hva slags norske og oversatte bøker, gruppert etter første- utgaver og nye opplag eller utgaver, som ble utgitt i 1955. I tabell 2 er bøkene delt etter opplagets størrelse.
Tabell 1. Boker utgitt i 1955.
Norske Oversatte
Bøkenes art Før-
steut gaver
Nye opp'.
eller utgav.
Før- steut- gayer
Nye opp'.
eller utgav.
I alt
I alt I alt
Skjønnlitteratur:
Romaner, fortellinger, noveller, lettere underholdningslitteratur
Dikt Skuespill
Bøker for barn og ungdom I alt
Fag- og vitenskapelig litteratur:
Alminnelige skrifter Filosofi, psykologi Religion
Samfunnslære Språk
Naturvitenskap, matematikk Legevitenskap
Teknikk og praktiske fag Kunst
Fornøyelser, idrett
Litteraturhistorie og kritikk Historie, biografi, geografi, reiseskild-
ringer I alt
Rene skolebøker I alt 1955 I alt 1954
79 36 115 296 37 333 448
23 1 24 3 3 27
9 10 19 1 2 3 22
61 23 84 96 50 146 230
172 70 242 396 89 485 727
23 11 34 1 2 3 37
12 3 15 5 2 7 22
25 9 34 19 14 33 67
14 10 24 3 3 27
12 7 19 2 1 3 22
10 3 13 3 3 16
10 8 18 5 1 6 24
29 30 59 20 7 27 86
16 1 17 2 2 19
9 7 16 4 1 5 21
21 2 23 2 1 3 26
71 14 85 64 21 85 170
252 105 357 130 50 180 537
94 237 331 — — — 331
518 412 930 526 139 665 1 595 440 446 886 462 196 658 1 544
133
Tabell 2. Bøkene delt etter opplagets størrelse.
Opplagets størrelse
Bokenes art Inntil
2000 2001—
5000 5001—
10000 10001—
20000 Over 20000 I alt Skjønnlitteratur:
Romaner, fortellinger, noveller, lettere under-
holdningslitteratur 25
Dikt 21
Skuespill 14
Bøker for barn og ungdom 6
150 5 5 71
58
- --
101
93 122 448
1 27
3 22
43 9 230
159 1 39
111 50
I alt 66
Fag- og vitenskapelig litteratur: 11
Alminnelige skrifter 13
Filosofi, psykologi 19
Religion 13
Samfundslære 2
Språk 6
Naturvitenskap, matematikk 5
Legevitenskap 16
Teknikk og praktiske fag 6
Kunst 1
Fornøyelser, idrett 20
Litteraturhistorie og kritikk
Historie, biografi, geografi, reiseskildringer . 33
I alt 145
132 727
8 37
1 22
3 67
i 27
2 22
1 16
24
9 86
1 19
- 21
- 26
11 I 170 37 537 7
4 7 9 6 27 10 41
3 2 5 1 16 2 6 1 14 231
11 4 35 11 4 9 12 18 10 4 5 71 194
513 88
514 303 192
Rene skolebøker 31
I alt 1955 242
I alt 1954 238
62 I 331 231 I 1 595 235 '1544 92
362 58 247
1- Av disse 62 uoppgitt.
Det ble utgitt i alt 727 skjønnlitterære bøker i 1955. Av disse hørte 448 eller om lag 62 prosent til kategorien «romaner, fortellinger, noveller og lettere underholdningslitteratur», mot 68 prosent i 1954. I alt 296 eller 66 prosent av romanene m. v. var oversatte førsteutgaver. Dette er både absolutt og relativt sett atskillig flere enn i 1954 og 1953, da de tilsvarende prosenttall var henholds- vis 51 og 54. Nye opplag eller utgaver av oversatte romaner etc. viser derimot en sterk tilbakegang, fra 131 bøker i 1954 til 37 i 1955.
Av bøker for barn og ungdom ble det i 1955 utgitt 230 eller noen flere enn i de to foregående år.
Tallet på utgitte dikt og skuespill er om lag det samme som i 1953 og 1954.
Fordelingen av de skjønnlitterære bøkene etter opplagets størrelse viser at 41 prosent kom i opplag på inntil 5 000 eksemplarer, 41 prosent i opplag 5 000-20 000 eksemplarer og 18 prosent i opplag på minst 20 000 eksemplarer.
Sammenliknet med 1954 var det en øking i tallet på utgitte skjønnlitterære
bøker i opplag på 10 000-20 000 eksemplarer. Av slike boker i opplag på 20 000
eksemplarer eller mer var det derimot en betydelig nedgang, fra 177 i 1954 til
132 i 1955. På grunn av denne sterke nedgangen kom forholdsvis flere skjønn-
litterære bøker i opplag på under 10 000 i 1955 enn året før. Blant de største
134
opplag under «skjønnlitteratur» er det atskillige pocket-bøker, detektiv-bøker o. 1., dvs. lettere underholdningslitteratur som gis ut på spesielle forlag.
Av fag- og vitenskapelig litteratur ble det etter de oppgaver Byrået har fått gitt ut 537 bøker i 1955, hvorav 66 prosent var norske. Om lag tredjeparten av de utgitte bøker i denne kategori falt på historie, biografi, geografi og reise- skildringer. Som nevnt foran må en imidlertid være merksam på at en del fag- og vitenskapelige bøker ikke blir solgt på vanlig måte i bokhandelen, og at statistikken på dette område derfor ikke er fullstendig.
Som rimelig kan være er opplagenes gjennomsnittlige størrelse betydelig mindre for fag- og vitenskapelig litteratur enn for skjønnlitteratur. I alt 27 pro- sent av de fag- og vitenskapelige bøkene komi opplag på inntil 2 000 eksemplarer, og bare 16 prosent av denne slags litteratur kom i opplag på 10 000 eksemplarer eller mer.
Det ble i 1955 gitt ut 331 norske skolebøker, mot 296 i 1954. Hele denne økingen falt på førsteutgaver.
I alt ble det gitt ut 1 595 bøker i 1955, mot 1 544 i 1954 og 1 575 i 1953.
Tallet på eksemplarer av utgitte bøker i 1955 (retur fratrukket) var følgende:
Skjønnlitteratur og lettere underholdningslitteratur 6 422 000 Fag- og vitenskapelig litteratur 3 352 000 Skolebøker 3 937 000 For skjønnlitteratur og lettere underholdningslitteratur var det en ned- gang fra 1954 på 16 prosent. Fra 1953 til 1954 var den tilsvarende nedgang for denne slags bøker 8 prosent. Omsetningen av skjønnlitterære bøker i Norge er således gått noe tilbake i de senere år. Når det gjelder utgitte skolebøker i 1955, viser de innsendte oppgaver en øking fra året før på nesten 50 prosent. Selv om oppgavene for 1955 antakelig er noe mer fullstendige enn for 1954, gir tallet likevel uttrykk for en betydelig reell øking i omsetningen av nye skolebøker i denne perioden.
Verdien av nettoboksalget lå atskillig høyere i 1955 enn i 1954. Beløpet var vel 71 mill. kroner i 1955, mot 59 millioner året før. En vil gjøre merksam på at de innsendte oppgaver over omsetningsverdien til dels har vært dårlige. I enkelte tilfelle har det vært nødvendig å beregne denne skjønnsmessig. Det har imidlertid som regel dreiet seg om forlag med forholdsvis liten omsetning, slik at denne svakhet ved materialet neppe vil endre sluttresultatet i noen nevne- verdig grad.
Nettoboksalget til publikum i 1955 (inklusive omsetningsavgift) var etter dette vel 91 mill kroner, eller 27 kroner i gjennomsnitt pr innbygger i riket.
I serien Norges offisielle statistikk ble det i 1955 gitt ut i alt 29 publika-
sjoner. Av disse ga Statistisk Sentralbyrå ut 21 (25 i 1954) med et samlet opplag
på 43 800 eksemplarer. Videre ga Byrået ut 2 bøker i serien Samfunnsøkonomiske
studier (6 600 eksemplarer). Byråets månedshefter Statistiske meldinger og Vare-
omsetningen med utlandet kom i 1955 i alt i 58 200 eksemplarer.
135
Hotellstatistikk 1956.
Statistisk Sentralbyrås hotellstatistikk bygger på oppgaver som innhentes månedlig av Hotell- og turistdirektoratet i Samferdselsdepartementet. Stati- stikken har vært utarbeidd siden 1950 og offentliggjort i Statistiske meldinger.
Hotellstatistikken omfatter bare godkjente hoteller. Andre herberger -- dvs.
pensjonater, gjestgiverier, fjellstuer og liknende — er holdt utenfor. Enkelte opplysninger om disse herbergene er offentliggjort sammen med hotellstatistikken for 1953. På grunn av den lave svarprosent for herbergestatistikken er senere oppgaver ikke bearbeidd.
Ved begynnelsen av året 1956 var det 435 godkjente hoteller i landet. Tallet på andre herberger lar seg ikke med sikkerhet fastslå. Ifølge Bedriftstellingen 24. april 1953 var det i alt i landet 426 godkjente hoteller og 2 079 andre her- berger (se oppstillingen nedenfor).
Herberger pr. 24. april 1953.
Herbergenes art Tallet på
herberger
Gjeste- senger
Godkjente hoteller 426 23 231
Gjestgiverier, hospitser o. 1. med vekslende gjestebelegg 1 542 26 506
Andre herberger' 537 11 928
I alt 2 505 61 665
Omfatter bl. a. herberger som eies av L andslaget for Norske Ungdomsherberger og hytter o. 1. som eies av Den Norske Turistfore ning og Foreningen til Skiidrettens Fremme.
I disse oppgavene er ikke regnet med pensjonater o. 1. som vesentlig har faste pensjonsgjester.
Tallet på godkjente hoteller utgjorde i 1953 bare ca. 17 prosent av alle her- berger under ett. Regnet på grunnlag av sengetallet representerte hotellene en betydelig større andel av herbergene, ca. 38 prosent.
I samarbeid med Hotell- og turistdirektoratet har en delt hotellene i tre grupper : turist- og høyfjellshoteller, godkjente byhoteller og godkjente land- hoteller. Gruppen godkjente landhoteller omfatter hoteller på større steder i landdistriktene. De fleste av dem holder åpent året rundt og har som byhotellene en jamn strøm av forretningsreisende og tilfeldig besøkende, mens andre hoved- sakelig er beregnet på turister. Oppdelingen i distrikter er også foretatt i sam- arbeid med Hotell- og turistdirektoratet. En har stort sett søkt å følge den naturlige inndeling av landet i turiststrøk.
Fra og med 1954 har en endret beregningsmåten når det gjelder de spesielle oversiktene for vintersesongen (februar—april) og for sommersesongen (juni—
august). Tidligere omfattet sesongoversiktene bare de hoteller som hadde vært
åpne i hele sesongen. Nå omfatter de også hoteller som har vært åpne e n
136
d e 1 av vedkommende sesong. Av denne grunn er tallene for vintersesongen og sommersesongen i 1954, 1955 og 1956 ikke sammenliknbare med tilsvarende sesonger i tidligere år. Dette gjelder særlig turist- og høyfjellshotellene, til dels også landhotellene. For byhotellene spiller endringen i beregningsmåten neppe noen rolle.
Det er fremdeles en del godkjente hoteller som ikke sender inn statistiske oppgaver. En har derfor som i tidligere år vært nødt til å beregne tallet på gjester og tallet på gjestedøgn for alle hoteller i de forskjellige grupper. Beregningene blir foretatt distriktsvis på grunnlag av de innkomne oppgaver og av svar- prosentene. For byhotellene blir svarprosentene regnet ut på grunnlag av senge- tallet, mens en for landhotellene og turist- og høyfjellshotellene nytter tallet på sengedøgn (sengedøgn = tallet på senger i hotellet multiplisert med tallet på døgn som hotellet var åpent i perioden). Svarprosenten for en gruppe hoteller i en viss periode er lik tallet på senger (eventuelt sengedøgn) i de hoteller det foreligger oppgaver for, i prosent av det totale antall senger (eventuelt senge- døgn) i alle åpne hoteller i vedkommende gruppe og periode. Den gjennomsnitt- lige svarprosent for hele landet og for hele året under ett har i de siste årene ligget omkring 70 for turist- og høyfjellshotellene, mellom 85 og 90 for byhotellene og omkring 50 for landhotellene.
Statistikken viser at det i 1956 kom i alt 288 867 gjester til turist- og høy- fjellshotellene, 1 222 360 til byhotellene og 364 241 til landhotellene. For de tre grupper av hoteller var henholdsvis 46, 25 og 20 prosent av gjestene utlendinger.
For alle godkjente hoteller under ett var tallet på gjester 1 875 468. Av disse var 27 prosent utlendinger.
Tallet på gjestedøgn (overnattinger) var i 1956 i alt 820 898 på turist- og høyfjellshotellene, 2 677 977 på byhotellene og 735 499 på landhotellene. Av disse gjaldt henholdsvis 45, 26 og 23 prosent utlendinger. Tallet på gjestedøgn alle godkjente hoteller var 4 234 374 og andelen av utenlandske gjestedøgn 29 prosent.
På grunnlag av tallene på gjester og gjestedøgn kan en regne ut gjestenes gjennomsnittlige oppholdstid ved hvert hotellbesøk. Resultatene av disse bereg- ninger for 1955 og 1956 er vist i tabellen nedenfor.
Gjennomsnittlig oppholdstid ved hvert hotellbesøk Døgn.
Nordmenn Utlendinger Alle gjester Hotellenes art
1955 1956 1955 1956 1955 1956
Turist- og høyfjellshoteller 2,6 2,9 2,7 2,8 2,7 2,8
Godkjente byhoteller 2,2 2,2 2,4 2,3 2,2 2,2
Godkjente landhoteller 1,9 1,9 2,1 2,3 2,0 2,0
Alle hoteller 2,2 2,2 2,5 2,4 2,3 2,3
Den gjennomsnittlige oppholdstid pr. besøk for alle gjester og for alle hoteller under ett var 2,3 døgn i begge år. Oppholdstiden var i begge år lenger ved turist- og høyfjellshotellene enn ved de andre hoteller, og noe lenger ved byhotellene enn ved landhotellene. Som regel er oppholdstiden kortere for nordmenn enn for utlendinger.
Kapasitetsutnyttingen (beleggsprosenten) blir regnet ut som gjestedøgn i
137
prosent av sengedøgn. For hele året
underett var kapasitetsutnyttingen ved turist- og høyfjellshotellene 58,0 prosent. Dette er praktisk talt det samme som i 1955, da tallet var 57,6 prosent. Ved byhotellene gikk kapasitetsutnyttingen ned fra 75,9 prosent i 1955 til 73,9 prosent i 1956, mens den ved landhotellene økte fra 44,1 prosent til 47,0 prosent.
Det er
tidligerenevnt
atoppgavene fra andre herberger enn godkjente
hoteller ikke er
bearbeidd fordisvarprosenten er for lav. Enkelte turistorganisa-
sjoner og
liknendeutarbeider imidlertid årlig besøks- og overnattingsstatistikk
for sine hytter osv. Statistikken for Landslaget for Norske Ungdomsherberger
viser
atdet i 1956 kom 167 840 gjester og ble foretatt 269 015 overnattinger på
ungdomsherbergene. Av overnattingene gjaldt 54 prosent utlendinger. Den
Norske Turistforening hadde i samme år 30 432 gjester og 45 411 overnattinger
på sine hytter, koier og buer, I sesongen fra 1/9 1955 til 31/8 1956 var det 11 607
gjester og 27 788 overnattinger på stuene, som eies av Foreningen til Skiidrettens
Fremme.
138
Tabell 1. Turist- og hoyfjellshoteller 1950-1956.
hotelierÅPne i alt
Senge- tall
Svar- prosent
Beregnet
ankomne gjester Beregnede gjestedøgn Kaput- tetsut- nytting
Pet.
I alt Nord- menn "Alen-
dinger I alt Nord- menn Utlen-
dinger Vintersesongen 1950 60 4 431 64,4 31 810 23 614 8 196 186 721 113 012 73 709 (februar-april) 1951 57 4 298 66,9 34 922 25 626 9 296 180 967 107 729 73 238
.. 49,0 1952 58 4 752 64,4 38 554 30 897 7 657 187 853 123 242 64 611 45,0 1953 59 4 336 66,9 38 626 30 643 7 983 191 498 126 105 65 393 50,1
11954 68 4 998 69,2 47 011 36 912 10 099 240 666 158 003 82&i3 56,8
11955 59 4 463 73,5 45 506 33 052 12 454 237 160 140 676 96 484 65,7
11956 56 4 381 74,2 41 219 28 644 12 575 227 212 136 883 90 329 64,0 Sommersesongen 1950 77 6 198 63,7 155 752 74 697 81 055 348 661 172 140 176 521 (juni-august) 1951 79 6 483 82,0 148 156 78 806 69 350 307 470 166 700 140 770
.. 53,7 1952 71 5 773 83,4 161 544 79 947 81 597 313 884 160 924 152 960 61,5 1953 72 5 735 78,4 174 514 85 010 89 504 332 726 171 241 161 485 65,3
11954 82 6 592 72,3 192 717 93 381 99 336 387 336 200 067 187 269 67,0
11955 82 6 684 74,5 189 449 87 707 101 742 379 140 179 589 199 551 67,1
11956 82 6 708 81,7 184 624 82 194 102 430 393 120 183 530 209 590 69,2 Hele året 19502 792 6 340 61,7 255 820 152 607 103 213 723 839 423 881 299 958
19512 802 6 323 73,6 263 469 168 612 94 857 704 544 433 434 271 110 .. 43,0 19522 802 6 476 71,2 290 466 181 597 108 869 748 099 462 309 285 790 45,0 19532 832 6 587 69,6 305 725 190 324 115 401 782 911 491 663 291 248 48,9 19542 832 6 682 68,8 324 379 195 701 128 678 854 054 517 576 336 478 52,2 19552 832 6 738 71,4 308 640 175 515 133 125 828 537 464 027 364 510 57,6 19562 822 6 730 75,1 288 867 156 791 132 076 820 898 454 675 366 223 58,0 Ny beregningsmåte. Tallene for vintersesongen og sommersesongen fra og med 1954 er ikke sam- menliknbare med tallene for tilsvarende sesonger i tidligere år. 2 Hoteller med bevilling ved begynnel- sen av året.
Tabell 2. Godkjente byhoteller 1950-1956.
Åpne hotel- ler i alt
Senge- tall Svar-
prosent
Beregnet
ankomne gjester Beregnede gjestedøgn Kapasi- tetsut- nytting Pct.
I alt Nord- menn
Utlen-
dinger I alt Nord- menn t; tlen-
dinger Vintersesongen 1950 164 8 080 73,8 189 354 165 038 24 316 474 422 395 250 79 172 (februar-april) 1951 166 8 423 79,4 197 692 168 556 29 136 497 823 421 281 76 542
.. 66,4 1952 170 9 319 85,4 207 797 180 909 26 888 528 791 422 797 105 994 63,0 1953 168 9 474 87,3 219 808 191 351 28 457 553 326 458 825 94 501 65,6
11954 170 9 686 88,9 234 210 20f776 27 434 569 955 473 478 96 471 66,1
11955 172 9 757 88,8 243 710 209 790 33 920 581 867 473 252 103 615 67,0
"1956 169 9 845 88,1 237 247 202 512 34 735 567 891 461 148 106 743 65,0 Sommersesongen 1950 164 8 159 74,0 337 209 223 453 113 756 696 627 464 461 232 166 :juni-august) 1951 169 8 780 82,8 351 170 237 778 113 392 715 491 481 575 233 916
.. 88,6 1952 172 9 651 80,1 402 118 261 855 140 263 825 178 534 386 290 792 93,1 1953 169 9 495 86,3 399 110 244 810 154 300 820 745 508 299 312 446 94,0
11954 171 9 707 83,9 427 56J 262 587 164 982 8t5200 523 571 331 629 958
11955 173 9 933 87,3 436 799 263 672 173 127 865 360 519 535 315 825 95.5 '1956 170 9 970 87,5 444 440 265 893 178 547 867 453 519 873 347 580 91,7 Hele året 1950 2 1652 8 270 75,0 949 633 757 223 192 410 2217703 1731040 486 663
1951 2 1662 8 453 81,9 977 356 779 754 197 602 2285451 1787857 497 594 72,.7 1952 2 1682 8 807 82,6 1103864 871 005 232 859 2549293 1939120 610 173 73,7 1953 2 1692 9 495 86,6 1122641 868 968 253 673 2603620 1969314 636 303 74,6 1954 2 1712 9 707 87,1 1192633 920 147 272 486 2679151 2001979 674 172 75,7 1955 2 1712 9 700 88,0 1212572 921 165 291 407 2707622 2000392 703 730 75,9 1956 2 1692 9 859 87,6 1222360 918 816 303 544 2677977 1984371 693 606 73,9 Ny beregningsmåte. Tallene for vintersesongen og sommersesongen fra og med 1954 er ikke sam- menliknbare med tallene for tilsvarende sesonger i tidligere år. 2 Hoteller med bevilling ved begyn- nelsen av året.
139
Tabell 3. Godkjente landhoteller 1950-1956.
hotelierÅPne i alt
Senge- tall Svar-
prosent
Beregnet
ankomne gjester Beregnede gjestedøgn Kapasi- tetsut- nytting'
Pet.;
I alt Nord- menn
Utlen-
dinger I alt Nord- menn
Utlen- dinger Vintersesongen 1950 153 4 638 34,8 50 300 47 558 2 742 159 540 136 762 22 778 :februar-april) 1951 134 4 048 50,8 43 772 41 329 2 443 135 885 118 781 17 101 38,.2
1952 136 4 195 49,1 49 050 45 054 3 996 160 672 130 419 30 253 43,1 1953 140 4 282 52,9 51 387 47 916 3 471 153 021 125 222 27 799 40,6
11954 150 4 577 48,6 53 556 48 865 4 691 171 141 133 034 38 107 45,2
11955 130 3 836 48,6 51 993 47 969 4 024 144 264 113 618 30 646 44,1 '1956 136 4 223 49,3 62 732 55 767 6 965 177 150 130 970 46 180 49,2 3ommersesongen 1950 179 5 758 34,6 155 235 101 046 54 189 312 517 205 662 106 855 :juni---august) 1951 188 6 033 45,9 152 828 110 744 42 084 295 259 221 890 70 369 54,. 7
1952 185 6 001 41,5 167 285 122 170 45 115 314 129 234 793 79 336 58,1 1953 179 5 781 41,3 164 727 117 186 47 541 324 688 237 873 86 815 62,2
11954 182 5 866 44,9 179 560 126 659 52 901 308 085 226 461 81 624 58,5
11955 182 5 744 49,5 162 900 115 194 47 706 287 587 211 080 76 507 58,1 '1956 189 6 124 51,2 177 720 120 707 57 013 320 440 226 043 94 397 61,3 Hele året 19502 1872 6 046 32,9 307 364 243 264 64 100 714 966 562 095 152 871 .
19512 191 2 6 145 46,5 306 891 254 606 52 285 679 496 568 957 110 539 41,2 19522 191 2 6 280 42,1 339 023 280 371 58 652 750 276 612 971 137 305 44,6 19532 1852 5 994 43,8 339 509 278 761 60 748 739 521 597 983 141 538 44,3 19542 181 2 5 842 45,0 353 212 288 480 64 732 723 288 585 544 137 744 44,4 19552 1802 5 586 47,6 321 052 262 628 58 424 633 780 508 365 125 415 44,1 19562 1842 5 969 49,1 364 241 292 174 72 067 735 499 567 789 167 710 47,0 Ny beregningsmåte. Tallene for vintersesongen og sommersesongen fra og med 1954 er ikke sam- nenliknbare med tallene for tilsvarende sesonger i tidligere år. 2 Hoteller med bevilling ved be- unnelsen av året.
Tabell 4. Gjestedøgn fordelt etter gjestenes nasjonalitet. Prosenttall. 1950-1956.
År Nord-
m enn Sven-
sker Dan-
sker
Fin-ner Briter Neder-
len- dere
Bel- giere
Fr.- menn
Sveit- sere
U.S.' bor- gere
Andre I alt Turist- og høyfjells-
hoteller
1950 58,7 8,3 13,4 0,4 12,4 0,8 0,4 0,4 0,2 4,1 0,9 100,0 1951 61,5 8,3 12,3 0,4 11,6 0,6 0,3 0,5 0,2 3,3 1,0 100,0
1952 61,8 9,7 11,1 0,5 9,3 0,4 0,5 0,7 0,2 4,7 1,1 100,0
1953, 62,8 9,7 10,3 0,4 8,9 0,5 0,4 1,1 0,1 4,7 1,1 100,0 1954 60,6 9,1 9,7 0,4 11,6 0,7 0,4 1,4' . . 4,7' 1,4 100,0 1955 56,0 9,9 11,3 0,4 13,4 0,7 0,3 1,1 1 . . 5,2 1 1,7 100,0 1956 55,4 9,5 9,8 0,4 15,6 0,9 0,3 1,1 1 . . 5,2 1 1,8 100,0
By hoteller
1950 78,0 5,1 4,3 0,5 4,0 0,5 0,2 0,8 0,3 3,8 2,5 100,0
1951 78,2 5,2 3,7 0,6 3,8 0,5 0,2 0,7 0,3 3,8 3,0 100,0
1952 76,1 6,1 3,4 0,7 3,7 0,5 0,2 0,8 0,4 5,1 3,0 100,0
1953 75,6 6,1 3,2 0,7 4,1 0,6 0,3 0,8 0,3 5,1 3,2 100,0
1954 74,8 5,7 3,0 0,6 4,8 0,5 0,2 0,8' . . 5,6' 4,0 100,0 1955 73,9 5,3 3,0 0,6 5,1 0,5 0,3 0,8 1 . . 6,2 1 4,3 100,0 1956 74,1 5,6 2,6 0,6 4,9 0,6 0,2 1,0' . . 6,0' 4,4 100,0
Landhoteller
1950 78,6 5,4 8,4 0,3 4,9 0,4 0,2 0,2 0,1 1,0 0,5 100,0
1951 83,8 5,3 5,4 0,2 3,6 0,2 0,1 0,2 0,1 0,7 0,4 100,0
1952 81,7 5,0 4,4 0,3 5,8 0,3 0,4 0,4 0,2 0,7 0,8 100,0
1953 80,9 5,2 4,4 0,4 6,4 0,2 0,1 0,6 0,2 0,8 0,8 100,0
1954 81,0 5,6 3,4 0,3 6,3 0,9 0,2 0,5 1 . . 0,9 1 0,9 100,0 1955 80,2 5,0 3,8 0,3 7,3 0,4 0,2 0,6' . . 1,0' 1,2 100,0 1956 77,2 5,5 3,7 0,5 9,0 0,4 0,3 0,7 1 . . 1,2 1 1,5 100,0
1 Sveitsere er tatt med under «andre».
Beregnet ankomne
gjester Beregnede gjestedøgn Nord- Utlen-
menn I dinger
Måned
Åpne hotel- ler i alt
Senge- tall
Svar- pro-
sent
I alt
Kapasi- tetsut- nytting
Pct.
Januar Februar Mars April Mai
Juni . . . .... .••••
Juli August . .. . . .. ..
September . . . Oktober
November Desember
I alt I
49 3 861 69,8 9 137 51 4 041 78,3 12 477 56 4 381 74,1 18 914 54 4 222 69,6 9 828 28 2 278 69,0 8 723 74 6 111 84,9 42 166 82 6 708 82,9 76 134 82 6 708 78,1 66 324 79 6 556 65,0 30 618 22 1 631 64,9 4 779 15 1 007 73,1 2 646 49 3 830 73,2 7 121 '82 6 730 75,1 288 867
6 076 3 061 7 336 5 141 13 320 5 594 7 988 1 840 6 523 2 200 19 319 22 847 32 620 43 514 30 255 36 069 21 343 9 275 4 386 393 2 317 329 5 308 1 813 156 791 132 076
119 23 728 22 391 38,5 680 30 279 34 401 55,8 615 70 704 40 911 82,2 917 35 900 15 017 49,4 272 19 446 6 826 42,5 009 33 069 46 940 52,0 474 83 492 81 982 80,0 637 66 969 80 668 71,0 718 48 279 23 439 41,0 211 11 866 1 345 28,9 248 7 062 1 186 29,7 998 23 881 11 117 55,9 898 454 675 366 223 58,0 46
64 111 50 26 80 165 147 71 13 8 34 820 Nord-
menn Utl.
I alt 1 40
Tabell 5. Turist- og høyfjellshoteller i 1956.
• Hoteller med bevilling ved begynnelsen av året.
Tabell 6. Godkjente byhoteller i 1956.
Måned
Åpne hotel- ler i alt
Sen- Senge- tall
Svar-pro- sent
Beregnet ankomne
gjester Beregnede gjestedøgn Kapasi - tetsut- nytting Nord- Pct.
I alt Utl.
menn
Nord- Utlen- I alt menn dinger
• • ... 168 9 803 89,4 76 506 63 975 12 531 176 959 148 410 28 549 58,2
.. . • • 169 9 845 86,8 75 656 65 626 10 030 188 754 155 968 32 786 66,1
169 9 845 89,1 79 905 67 684 12 221 191 800 156 454 35 346 62,8 169 9 845 88,3 85 205 72 609 12 596 201 877 162 483 39 394 68,4 169 9 845 88,9 98 588 77 462 21 126 227 175 172 162 55 013 74,4 169 9 927 90,8 127 827 85 623 42 204 264 571 176 995 87 576 88,8 170 9 970 86,6 166 953 89 480 77 473 304 541 165 126 139 415 98,5 170 9 970 85,0 149 660 90 790 58 870 298 341 177 752 120 589 96,5 169 9 927 89,3 112 930 85 539 27 391 247 130 183 332 63 798 83,0
.. • • • • 170 9 943 87,6 97 308 84 310 12 998 227 549 188 969 38 580 73,8
170 9 965 83,4 83 821 74 178 9 643 199 657 169 978 29 679 66,8 170 9 965 86,1 68 001 61 540 6 461 149 623 126 742 22 881 48,4 169 9 859 87,61 222 360918 816 303 5442 677 977 1 984 371693 606 73,9 Januar . .
Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt
• Hoteller med bevilling ved begynnelsen av året.
Tabell 7. Godkjente landhoteller i 1956.
Måned
Åpne hotel- ler
alt Senge-
tall Svar-
pro- sentent
Beregnet ankomne
gjester Beregnede gjestedøgn Kapasi - tetsut- nytting I alt Nord- Pct.
menn Utl. I alt Nord- menn
Utlen- dinger Januar 127 3 867 45,8 18 455 17 129 1 326 37 448 28 409 9 039 31,2 Februar 132 4 033 51,9 19 202 16 113 3 089 52 987 34 627 18 360 45,8 Mars 135 4 143 49,4 23 673 20 913 2 760 75 630 55 727 19 903 58,9 April 132 4 062 46,6 19 857 18 741 1 116 48 533 40 616 7 917 41,7 Mai 116 3 470 55,6 21 285 19 873 1 412 38 232 35 053 3 179 36,4 Juni 182 5 900 54,8 41 913 31 564 10 349 72 095 53 107 18 988 48,5 Juli 189 6 124 49,6 74 442 46 984 27 458 134 965 93 517 41 448 71,8 August 186 6 013 50,0 61 365 42 159 19 206 113 380 79 419 33 961 60,8 September 177 5 580 40,5 34 050 30 452 3 598 62 800 54 508 8 292 47,3 Oktober . .. . ... 115 3 389 49,5 21 653 20 959 694 38 861 36 942 1 919 37,0 November . . ... 116 3 447 47,7 17 419 16 960 459 32 536 31 297 1 239 31,5 Desember 133 4 162 46,5 10 927 10 327 600 28 032 24 567 3 465 24,4
--
5 969 49,1 364 241 292 174 72 0671735 499 567 789 167 710 47,0
1
alt -i
:• Hoteller med bevilling ved begynnelsen av året.
Distrikt
Oslo . . . . . . Bergen... . Trondheim. . • • • • • Stavanger Drammen Kristiansand
.
Østfold Hedmark . Oppland Buskerud (ekskl.
Drammen) Vestfold
Telemark . .... . . Aust-Agder Vest-Agder (ekskl.
Kristiansand) . Rogaland (ekskl.
Stavanger) . . . . . Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Nord-Trøndelag . Nordland Troms og Finnmark
I alt I 1691
Åpne hotel- ler i alt
37 15 12 3 4 5 13 6 5 6 12 9 8 SI SI 11 3 6 4
141
Tabell 8. Turis og høyfjellshoteller. Februar-april 1956.
Distrikt
Åpne hotel- 1 e r 1 alt
Senge- tall
Gj.sn.
svar- pro- sent
Beregnet ankomne
gj ester Beregnede gjestedøgn
Gj.sn.
b e 1 e g g s - prosent alt Nord-
menn Utlen-
clinger I alt Nord- menn
Utlen- clinger Lillehammer og
Gudbrandsdalen 21 1 662 90,0 16 704 10 026 6 678 91 074 45 651 45 423 70,3 Hadeland, Valdres
og Filefjell . . . . 11 854 38,8 6 632 4 944 1 688 42 003 27 775 14 228 61,4 Bergensbanen
(Gulsvik t. o. m.
Mjølfjell) . . . 5 518 59,0 4 182 2 683 1 499 29 783 16 632 13 151 65,6 Østlandet ellers . 4 313 100,0 2 942 2 013 929 14 582 9 000 5 582 51,8 Telem. og Sørlandet 8 476 68,5 4 655 3 627 1 028 27 424 19 785 7 639 72,7
Rogaland' - - - --
Hordaland 4 320 73,4 2 391 2 293 98 8 762 8 539 223 36,5
Sogn og Fjordane . - - - -
More og Romsdal'. - - - --
Trøndelag og Nord-
land . . . 3 238 100,0 3 713 3 058 655 13 584 9 501 4 083 63,4 I alt 56 4 381 74,2 41 219 28 644 12 575 227 212 136 883 90 329 64,0
Slått sammen med landhoteller.
Tabell 9. Godkjente byhoteller. Februar-april 1956.
Senge- tall
Gj.sn.
svar- pro- sent
Beregnet ankomne
gjester Beregnede gjestedøgn
Gj.sn.
beleggs- prosent I alt Nord-
menn Utlen-
dinger I alt Nord- menn
Utlen- dinger
3 228 87,7 80 377 56 200 24 177 235 397 152 975 82 422 81,0 995 97,1 22 700 19 923 2 777 58 540 51 898 6 642 65,4 775 97,3 16 765 15 488 1 277 43 951 40 874 3 077 63,0 290 100,0 6 158 5 546 612 14 906 13 145 1 761 57,1 148 90,1 3 841 3 617 224 8 348 7 624 724 62,7 253 80,6 7 579 7 016 563 14 256 13 276 980 62,6 369 81,5 12 318 10 743 1 575 21 311 18 085 3 226 64,2 291 90,3 7 436 6 952 484 13 336 12 675 661 50,9 268 94,7 7 423 7 217 206 12 843 12 389 454 53,2 196 100,0 5 010 4 648 362 9 081 8 195 886 51,5 441 84,7 10 596 10 135 461 20 635 19 639 996 52,0 329 82,7 9 071 8 859 212 15 638 15 061 577 52,8 282 70,9 6 164 6 008 156 11 493 11 187 306 45,3 147 65,3 2 686 2 624 62 5 353 5 199 154 40,5
132 15,2 • • • •
687 83,7 15 858 15 562 296 32 814 32 109 705 53,1 180 100,0 5 183 5 081 102 9 379 9 140 239 57,9 510 100,0 11 558 10 495 1 063 24 097 21 602 2 495 52,5 324 77,8 6 524 6 398 126 16 513 16 075 438 56,6 9 845 88,1 237 247 202 512 34 735 567 891 461 148 106 743 65,0
9
Åpne hotel- ler i alt
Lillehammer og 13 Gudbrandsdalen Hadeland, Valdres 12
og Filefjell . . . . Bergensbanen
(Gulsvik t. o. m 19 Mjølfjell) 14 Hedmark
Oslofjorden, Øst- fold, Akershus, Nedre Buskerud 19 og Vestfold . . . . Telem. og Sørlandet 13
Rogaland' 5
Hordaland 8
Sogn og Fjordane 11 Møre og Romsdal' 9
Trøndelag 3
Nordland 7
Troms og Finnmark 3
I alt I 136J
Distrikt
142
Tabell 10. Godkjente landhoteller. Februar-april 1956.
Senge- tall
Gj.sn.
svar- pro- sent
Beregnet. ankomne
gjester Beregnede gjestedøgn
Gj.sn.
beleggs- prosent I alt Nord-
menn Utlen-
dinger I alt Nord- menn
Utlen- dinger
531 45,0 4 703 36511 10521 24 302 17 404 6 898 54,4 340 15,6 5 570 45141 10561 12 170 6 872 5 298 41,8 670 45,2 6 172 3 893 2 279 38 404 16 642 21 762 69,3 392 56,6 7 633 7 246 387 18 952 17 495 1 457 55,9
427 46,6 6 535 60061 5291 16 301 14 043 2 258 43,8 333 31,1 5 277 4 572 705 14 017 9 122 4 895 49,9 164 62,3 4 515 3 825 690 10 738 8 372 2 366 78,1 278 41,5 5 571 5 476 95 10 533 10 332 201 42,1 326 48,5 4 472 4 429 43 9 271 8 732 539 31,6 352 89,0 5 124 5 053 71 8 757 8 606 151 27,6
62 100,0 982 972 10 1 959 1 944 15 35,1
245 56,4 4 721 4 711 10 8 475 8 217 258 49,1 103 65,0 1 457 1 419 38 3 271 3 189 82 35,3 4 223 49,3 62 732 55 767 6 965 177 150 130 970 46 180 49,2 i Inklusive turist- og høyfjellshoteller.
Tabell 11. Turist- og høyfjellshoteller. Juni-august 1956.
Distrik t
Åpne hotel- ler i alt
Senge- tall
Gj.sn.
svar- pro- sent
Beregnet ankomne
gjester Beregnede gjestedøgn
Gj.sn.
beleggs- prosent I aii,,4.
Nord-
menn „uUtlen-nger .,..
i alt,
Nord- menn Utlen-clinger
Lillehammer og
Gudbrandsdalen 22 1 764 78,5 40 569 22 879 17 690 93 865 62 682 31 183 67,9 Hadeland, Valdres
og Filefjell 11 854 64,71 14 248 9 737 4 511 42 242 33 445 8 797 61,3 Bergensbaneri.
(Gulsvik t. o. m
Mjølfjell) 4 435 57,3 11 585 2 678 8 907 22 284 7 217 15 067 59,0 Østlandet ellers . . 5 465 100,0f 10 592 4 933 5 659 24 704 107281 13 976 62,2 Telem. og Sørlandet 9 534 87,81 14 289 8 790 5 499 30 105 18 194 11 911 67,8 Rogaland 3 177 93,01 3 152 1 962 1 190 9 306 4 430 4 876 57,1 Hordaland 13 1 134 81,91 35 153 10 635 24 518 86 129 18 493 67 636. 84,1 Sogn og Fjordane . 9 888 96,7 30 412 7 365 23 047 52 828 10 102 42 726 67,1 Møre og Romsdal.
rrøndelag og Nord- land
3 3
219 238
68,9 100,0
13 10
835 789
6 7
146 069
7 3
689 720
17 14
004 653
7 10
853 386
9 4
151 267
84,4 66,9 I alt 82 6 708 81,7 184 624 82 194 102 430 393 120 183 530 209 590 69,2
