Nr. IS

FISKETS GA

U/gift av fi.skeridirekføren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr. IS

AV INNHOLDET l DETTE NR:

29. AUGUST

Sildeundersøkelsene i Nord-Norge 1962/63:. . . . Side 503 ltG3

49. ÅRGANG

Fiskerioversikt for uken som endte 24. august 1963

Det var bra vær og bra fiske i uken. l Finnmark slår seifisket med not bra til nå og det tas fortsatt meget hyse.

Likedan var det bra fiske i Troms og også der mest sei.

Bankfisket fra Møre er bra. Når det gjelder pigghå fiskes det fortsatt ved Shetland, men kystfiske etter hå utfor Rogaland er nå også kommet sterkere inn i fiskeribildet.

Makrellfisket er fremdeles betydelig og det tas bra med reker. Feitsild- og småsildfiskeriene i Nord-Norge og Trøndelag er inne i en slakk periode. Til gjengjeld fås det meget mussa på Vestlandet. Ved Island har det gått for- holdsvis bra med sildefisket i siste uke. Trålfisket etter industriråstoff i Nordsjøen gir betydelige fangster.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnnwrk: Siste ukes fiske ble ganske betydelig, med samlet ukefangst på 3060 tonn mot 2847 tonn uken før. Det deltok 948 fartØyer, hvorav 880 mo- torfarkoster, 16 trålere og 52 andre båter med sam- let besetning på 2672 mann. Uken før deltok det 767 farkoster med 1763 mann. Av fangsten ble 479,5 tonn innbrakt av trålere, 1277,5 tonn av not

og garnbåter, 881,9 tonn av linebåter og 420,8 tonn av snøre båter. Det ble landet 677, l tonn torsk, 1172 tonn hyse, 1122,2 tonn sei, 12,7 tonn brosme, 4,4 tonn kveite, 14,4 tonn flyndre, 28,6 tonn steinbit, 26,2 tonn uer og 2,2 tonn blåkveite. Leverpartiet utgjorde 1711 hl.

Troms: Ukefangsten oppgis til 1210,8 tonn fisk og reker mot 686 tonn uken før. Partiet bestod av 122,7 tonn torsk, 759,2 tonn sei, 26,7 tonn brosme, 81,1 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 176 tonn blåkveite, l,l tonn flyndre, 7,9 tonn uer, 2,6 tonn steinbit, 32,9 tonn reker. Det henges meget sei nå både i Troms og Finntnark.

Vesterålen: Andenes melder om mindre seinot- fiske enn før, men at en del båter får til dels bra

OMSLAGSIDEN:

Håbrannundersøkelser i Vest-Atlanteren med «G. O. Sars»

Foto: Olav Aasen.

Nr. 35, 29. august 1963

fisk brakt i land i Finnmark i tiden1. januar-24. aug.1963 Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og frysing

de Sal- Hen- Herme- Opp-

Rund j Filet ting ging ^tikk maling

tonn j tonn tonn tonn tonn tonn tonn

.

Skrei ... l! 7443 1032 4017 1052 1342 -

-

Loddetorsk . ⁸35 495,1379 13 502 1138 ⁴19 476 - -

Annen torsk 6 806 l 003 3 655 651 ⁶)1 497 - -

Hyse ^{\ t , • •} 21 77915 744 112 661 19 5_{)3 353} - ²

Sei ... 4 845 7 482 l 433 175 2 535 - 220

Brosme ... 688 - - - ⁶⁸⁸ - -·

Kveite ... 288 288

=l

^{- - - -}

Blåkveite ... ⁸694 694 - - - -

Flyndre .... 145 145 - - - - -

Uer ... 1800 l 800

-

^{- -} - -

Steinbit .... 1413 1413 - - - - -

Reker ... 205 205 - - - - -

I alt f¹81 601114 185135 26813 035 128 8911 -

l

²²²

---~----~--~----~--~----~--~

• pr. 25(8-62

l

76 863j16 540j33 423j5 417 j21462J -

l

²¹

«pr. 26/8-61 1116 887116 603125 736j8 937 j65 5621 49

l -

1 Lever 26383 hl. ²Tran 1556 hl, rogn 1010 hl, hvorav saltet 283 hl, fersk 727 hl. ³Tran 5027 hl, rogn 2709 hl, hvorav saltet 2562 hl, fersk 147 hl. ⁴Herav 1654 tonn rotskjær. 5Herav 10 tonn rotskjær. ⁶Herav 210 tonn rotskjær. ⁷ Herav 213 tonn til dyrefor. ⁸ Korrigert.

med uer på garn - opptil 4500 kg. Ukefangsten oppgis til 94 tonn, hvorav 65 tonn sei, 17 tonn uer, 6 tonn torsk samt litt kveite, blåkveite etc. Om seifisket for Bø i Vesterålen meldes det, at uke- partiet ble på 51,4 tonn, og at fisket antas å gå mot slutten, det vil si notfisket.

Levendefisk: Levendefisklaget opplyser, at leve- ransene av levende rusetorsk vil bli tatt opp igjen i kommende uke. I siste uke ble Trondheim fra lagets distrikt tilfØrt l O tonn levende s1måsei og Bergen tilfØrt 27 tonn. For øvrig mottok Bergen 7 tonn levende småsei fra Sogn og Fjordane samt fra Hordaland 2,5 tonn.

1\IIØre og Romsdal: På Nordmøre ble det i uken som endte 18. august ilandbrakt 320,7 tonn fersk- fisk, hvorav kan nevnes 268,8 tonn sei, 10,2 tonn torsk, 3_,6 tonn lange, 13,5 tonn brosme, 17,6 tonn pigghå samt en del mindre partier av forskjellige fiskesorter. I beretningsuken utgjorde seipartiet ca.

179 tonn og dessuten ble det av bankfisk levert ca. 33 tonn brosme, 8 tonn lange, 1,4 tonn kveite og 2 tonn torsk. Sunnmøre og Romsdal melder om gode fangster for den i år noe reduserte bankflåte.

Ukefangsten ble 498 tonn og bestod av 4,5 tonn torsk, 82,5 tonn sei, 234 tonn lange, 16 tonn blå-

fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-24. august 1963

Meng- Anvendt til

Fiskesort

l l

de Ising og frysing

l

~al- Herme-

Rund ¹ Filet tmg ^{Henging tikk} tonn tonn

l

tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹6 364 568 1987 l l 2146 1663 -

Annen torsk 10 925 763 6 330 11332 2 500 -

Sei ... "4150 13 883 45 3 209 -

Brosme .... 1396 - - ^{3 1393} -

Hyse ... 1533 340 921 - ²⁷² -

Kveite

....

91 91 - - - -

Blåkveite .. 4 575 2 363 2 212 - - -

Flyndre

...

8 8 - - - -

Uer ... ₇₁₉ 120 599 - - -

Steinbit

...

601 84 517 - - -

Størje ... - - -

-

Pigghå

....

- - - - - -

A nnen

....

22 - - ^{14 8} -

Reker ... _{1188 933} - - - ²⁵⁵

I alt 131 57215 283 113 44913 540 f 9 045

l

255

- ; - - - ' ; - - - ' ; - - -

(( pr. 25/8-62130 51615 965

In

^{71614 536}

l

^{8 036}

l

263

« pr. 26/8-6ll23 163j 2 032 17 667 14 250

l

7 897

l

317

1 Tran 2314 hl. Lever 2704 hl. Rogn 3663 hl, hvorav saltet 319 hl fersk 3344 hl.

lange, 129 tonn brosme, 24 tonn hyse, 9 tonn kveite, 3,5 tonn skate, 7 tonn hå og 1,5 tonn diverse fisk.

Fjerne farvann: En kutter er kommet til Ålesund fra Island med 40 tonn salttorsk og 7 tonn kveite.

Sogn og Fjordane: Det ble landet 291,9 tonn fisk, hvorav 0,4 tonn torsk, 3,3 tonn sei, 3,8 tonn lange, 4,4 tonn brosme, 2,4 tonn hyse, 0,4 tonn kveite, 0,1 tonn rødspette, 9,7 tonn skate og 267,4 tonn pigghå.

Hordaland: Inklusive omtalte 2,5 tonn levende fisk ble ukefangsten 116,5 tonn og innbefattet av død fisk l tonn torsk, 3 tonn sei og lyr, 23 tonn lange og brosme, 5 tonn diverse fisk samt 60 tonn hå (fra kysten) og 22 tonn reker.

Rogaland: Håfisket utfor kysten med liner og garn økte ytterligere i omfang i siste uke, da det ble landet 200 tonn. I fisket deltar også en del båter fra Sogn og Fjordane. For øvrig ble det iland- brakt 70 tonn sløyd og 5 tonn levende konsumfisk samt omsatt 4 tonn ål.

Skagerakkysten: Det ble innbrakt 40 tonn kon- sumfisk og omsatt 17 tonn levende ål.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-17. august 1963.1

-· Anvendt til

Fiskesort Mengde _o~fry-

Ising l Sal-l

_. Hen-~ Her-~ _{. me-} ^Fbkomol _og

smg tmg gwg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ^{42 549 l 748 241 19 541} -

Annen torsk

..

^{12 659} 2 040 lO 389 41 189 -

Sei

...

^{19 575} 10111 7 056 1811 236 361

Lyr ... ^{161 161} - - - ^-

Lange ... ^{6 086} 2 677 3 300 109 - -

Blålange

...

725 l 723 l - -

Brosme

...

^{5 233} 19 3 317 1897 - -

Hyse

...

^{1144 l 055 87 l l} -

Kveite ... ^{1193 1193} - - - -

Rødspette ... ^{61 61} -- -- - -

Mareflyndre

..

- - - -

Ål ... - - - -

Uer ... ^{78 78}

-

- - -

Steinbit ... - - - -

-

^-

Skate og rokke ^{111 111} - - - -

Håbrann

...

- - - -

Pigghå ... ^{1967 1967} - - - -

Makrellstørje - - - -

Annenfisk .... ^{371 370 l} - - -

Hummer

...

^{29 29} - - - -

Reker ... ^{2 2} - - - -

Krabbe

...

³⁰ - - - ³⁰ -

- -^{- -- -}- - I alt ²_{51 974} 21623 25114 3 879 997 361 Herav:

Nordmøre .

. . .

14 233 6 035 ³ 4 747 3 069 21 361 Sunnmøre og

Romsdal ... 37 741 15 588 ⁵20367 810 976 -

I alt 18/8 1962

l

44 722 115 121122 98414 779

Il

²¹⁰

l

²⁸

~« 19/8 1961

l

44 033 116 851122 54913 022 /1611

l

l Etter oppgaverfra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72°/_{0 •} llLever 3912 hl. 8Herav 2281 tonn saltfisk:>: 3923 tonn råfisk. 4Damptran 911 hl, rogn 1553 hl, hvorav 668 hl saltet, 885 hl fersk. 5 Herav 4512 tonn saltfisk :>: 7761 tonn råfisk.

Oslofjorden: Fjordfisk mottok i uken 5 tonn fisk og omsatte dessuten 6,2 tonn ål.

Mak1·ell: Det ble fisket 700 tonn makrell i siste uke og den ble tatt med not, dorg og på harp. Fra Feitsildfiskernes Salslag i Trondheim meldes det om fangst siste uke på Sunnmøre av 0,6 tonn makrell til innenlandsbruk og 18,9 tonn til frysing for eksport.

Skalldyr: Av reker hadde Fjordfisk 15 tonn kokte og 9,7 tonn rå, Skagerakfisk 18 og 65 tonn, Roga- land Fiskesalslag 27 og 87 tonn. Hordaland hadde 22 tonn reker og Troms 32,9 tonn.

Nr. 35, 29. august 1963 fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 17. august 1963.1

Av dette til Fiskesorter I alt

l lf l heng-,hermel opp-

ising og

frysing sa mg ing tikk maling tonn

Torsk

...

373 Sei .. , ... 1878 Lange ... 802 Brosme .... 674 Hyse ... 101 Kveite

....

38

Rødspette 21

Skate

...

86 Pigghå

....

11917 Makrell-

størje

...

_-

Hummer

..

_-

Reker ... -

Krabbe ... ·1 -

Annen fisk ₁₈

I alt 15 908

« pr 18/8-621 13 496 (( « 19/8-61

l

15 872

l

^{tonn to:}

l

to:

373

637 l 065 176

40 438 324

- ^{652 22}

101 - -

38 - -

21 - -

86 -

--

11917 - -

- - -

-

^{- -}

- - -

-

l

^{- -}

18 - -

13 231 12 155

l

⁵²²

l

11 361 11 436 1 699 1 14 832 11 o4o ,, - 1

tonn

- - - - - - - - - - - - - -

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiske~>alslag.

Sild, brisling og øyepål.

tonn

- - - -

-

- -

-

- - - - - -

Feitsild- og småsildfisket: I Nord-Norge har de fleste sildnotbruk lagt opp inntil videre. Det er temmelig slakt fiske og små muligheter i øyeblikket . Ukefangsten ble på bare 2380 hl, hvorav fisket på Kirkenesfjord i Finnmark 630 hl og i hele Nord- land 17 50 hl.

Buholmsråsa-Stad: En hadde ca. 1700 hl i Sør- Trøndelag, 1700 på Nordmøre, 250 i Romsdal og 500 hl på Sunnmøre. Det ble fisket i alt 2838 hl feitsild og 1356 hl småsild, hvorav saltet 325 og 7, til hermetikk 81 og 1096, fabrikker 1385 og 226, agn 759 og 27, til innenlandsbruk 288 hl feitsild.

Sør for Stad tas det bra med mussa ved Florø og Askvold og bra med mussa også i Sundhordland. I områdene nord for Bergen ble ukeutbyttet 320 hl ren småsild, 14 463 hl mussa og 586 hl blanding av mussa og brisling med over 50 o;o mussa. Sør for Bergen ble småsildutbyttet 330 hl, utbyttet av mussa 4236 hl og av forannevnte blanding 6936 hl.

Det selges til hermetikk og til mel og olje.

B1··isling: Nord og sør for Bergen ble det i uken fisket 1125 skjepper ren brisling samt fisket 8490 skjepper blanding av brisling og mussa, med over 50 o; o brisling.

Østpå er det ingen større virksomhet med bris-

Feitsild- og småsildfisket pr. 24. august 1963. Bokførte kvanta.

-·-

Finnmark-Buholmråsa ⁶ Buholmråsa- Stad Stad-Rogaland³ Samlet fangst Feitsild

l ^{Småsild Feitsild} l ^{Småsild Feitsild}

l

^{Småsild Feitsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl

l

hl hl

l

hl hl

Fersk eksport. ... 3 900 - ² 1838 - ^{852 105 6 590 105}

Saltet

...

^{l 706 813 l 829 604}

l

101 ₂₄

l

^{3 636 1441}

Hermetikk ... - ^{6 656 898 26 213 245} 29 902 1143 62 771

Fabrikksild ... 990 663 721 849 48 288 119 863 1456 33 715 l 040 407 875 427

Agn ... 20 706 4 877 19155 2 537 2164 86 42 025 7 500

Fersk innenlands ... 778 - ^{43 930 1}13 351 413 l 049 5 121 14 400

I alt l 017 753 734195

l

^{75 938} 162 568 5 231 64881 1098 922 961 644

-

- - - · - - ·

I __ a_lt~p~r_._2_5,/~8_1_9_6_2 __ ~f_8_72_2_9_1 ^__ ~!~6_30_6_3 ^{__ 3} ~~~4~4_5_7 ^__ 7_~1_1_11_5 __ 5_6 __ -+ ___ 3_93_7~j~39_.3_5_3~j_9_2_o_8_o5 __ ~ ^__ 7_8_1_54_2 __

I alt p~ 26/8 1961

l

^{469498 jl478362 __}

l

10441_6 ___ 1~_1_7_0_8_38~-~~2_5_75~~~ _4_1_5_20~~~ _5_76_4_8_9 _ _ ~11_69_0_7_2_0~

I Herav til dyref6r 11494 hl, fiskef6r 1634 hl ²Herav til filet 1679 hl. ³ Pr. 31/5 ⁴ Herav 129 hl til dyrefor, 340 hl fiskef6r.

6 I tillegg 291800 hl lodde til fabrikk, 336 hl lodde til agn og 15 hl øyepål til fabrikk.

ling nå. Etter 15. september tar en til med den tradisjonelle ansjospakning.

Sildefisket ved Island: KNM «Draug» har sendt følgende meldinger mn fisket: 20/8: Siste døgn driv- garnfangster 5-20 opptil 30 tnr. Noen få snurpe- fangster fra 300-1500 hl, fangstfelt 90 til 130 n. m.

ost av Hvalnes. Påfriskende nordlig vind, arbeids- vær. 21/8 kl. 01.10: Snurpeflåten forflyttet til Sey- disfjorddjupet. 21/8 kl. 08.55: Siste døgn enkelte snurpefangster fra 300-1500 hl. Garnfangster fra 10-30 opptil 60 tØnner. Godt vær. 22/8: Siste dØgn en del notfangster fra 200~1100 hl. Fangstfelt Sey- disfjorddjupet og Hardfløidjupet. Garnfangster 10- 20-50 opptil 80 tØnner, fangstfelt fra Reydarfjord- djupet til nordost av Kjølsenbanken. Bra vær. 23/8:

Kadreier ved snurpeflåten på Glettinganesbanken.

24/8: Siste døgn intet snurpefiske. Garnfiske fra 10- 80 tØnner. Dårlig vær. 26/8: Godt snurpefiske Kjøl- senbanken i dag. Drivgarnfangster 5 til 35 opptil

100 tønner. 26/8 kl. 18.10: Det gode snurpefiske har fortsatt i hele dag ost av Kjølsenbanken. Fang- ster opptil 3000 hl. Flere lastete fartøyer på vei hje1n. Fra forsøksbåtene foreligger fØlgende: Sterk- odder 21/8 Anna G har de siste dager undersøkt havområdet mellom 64 og 66 Nord og 9 og l O grader Vest. Ingen registreringer. Sterkodder under- søkt mellon1 64 og 65.30 Nord fra 10 grader Vest til bankene og undersøker videre nordover. Få re- gistreringer. Anna G 23/8: Sterkodder og Anna G har siste uke undersøkt strekningen fra 64 til 67 grader Nord. Garnflåten spredt over hele dette området. Registreringene lokale, enkelte steder gode. Snurpefangster i går natt tatt ved Glettinga- nesbanken. I dag frisk nordøstbris, fremdeles lave sjØtemperaturer. 26/8: I dag godt fiske 80 n.m.

nordost Langenes. Garnfangster opptil 150 tønner i området og flere gode snurpefangster. Svært ujevne og små garnfangster sør for Langenes. Meste- parten av flåten på vei nordover. 27/8: Meget godt snurpefiske nordost av Langenes siste døgn. Kast fra l 000 til 5000 hl. Garnfisket i mnrådet fra l til 3 tønner pr. garn. Mye småsild. Gode registreringer.

Bra vær.

Industriens Felleskontor i Ålesund opplyser, at det pr. 27/8 innmeldte kvantum utgjØr 560 000 hl samn1enliknet n1ed l 450 000 hl i fjor. Det opplyses også at 60-65 båter fremdeles deltar i industrisild- fisket, som hvis godt vær har muligheter for fort- settelse.

Trålfisket iN ordsjøen: I Haugesundsområdet ble det i uken levert 59,2 tonn trålsild til frysing, 4 tonn til salting og 56,6 tonn til hennetikk. Til mel og olje ble det levert 1188 hl sild, 18 445 hl øyepål

Makrellfisket 1963.¹

1963 1962

Anvendelse

I tiden

l

^{I alt I alt}

12/8-17/8 pr. 17/8 pr. 18/8

tonn tonn tonn

Fersk innenlands

...

^'

...

^{115 3140 3154}

Fersk eksport ... 20 376 142

Frysing

...

^{37 1504 46}

Salting ... 102 1487 641

Hermetikk ... 71 773 934

Filetering

...

^{506 2 338 1291}

Agn ... 107 l 815 2 020

Formel ... ··· - ^{7 l}

Sløying ... - ^{l 989 629}

Diverse

...

^, - ^{6 8}

I alt l ⁹⁵⁸

l

^{13 435 8 866}

-

l Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

samt til 1ninkfor 1660 kasser. I Egersund ble det til mel og olje levert 4144 hl sild og 6884 hl Øye- pål. Dessuten ble det levert 334 kasser minkfor.

Summary.

Good fishing results were obtained also in the week ending August 24th.In Finnmark the landings of groundfish amounted to 3060 tons compared with 2847 tons the preceeding week and in Troms to 1211 tons compared with 685 tons. The purse seine net fishery for saithe imjJroved considerably in both districts and rendered more than a third of the total landings.

The landings of ling and other deep sea lang- line catches were reported as good from Sunnmøre o er Romsdal. A baut 260 tons of dogfish were landed i1~ Sogn og Fj01·dane from Shetland waters. A favourable fishery for dogfish is developing off Elaugesund) and about 200 tons were caught.

The fat and small hen·ing fisheries are now in a dulljJeriod in North Norway as well as in Trøn- delag. The districts between Stad and Sunnhord- land have) however) a rewarding «nntssa» fishery.

The herring fishery in Icelandic waters has im,- jJroved lately. The total catch of herring for re- duction amounted to 560 000 'hectalitres as per August 27th.

Considerable landings of North Sea herring and of Norway pout took place at Haugesund and Egersund to reduction plants.

Ut-

landet

Torry Research Station skal undersøke tysk elektro- nisk kvalitetsprøvende apparat for fisk.

«Fish Trades Gazette» (3. aug.) er kilden til etterfølgende artikkel som også gir adgang til å omtale ovennevnte apparat for leserne. Det ble utstillet og demonstrert på verdensfiskeri- utstillingen i London i slutten av mai.

En tysk maskin, Fish Tester V, som fastsetter fisks ferskhet elektronisk skal gjennomgå en serie omfattende prøver ved Torry Research Statinon, opplyste stasjonens direktØr Dr. George A.

Reay for en tid siden.

Maskinen er blitt utviklet av Interlectron InteTnational Elec- tronics, G.m.b.H. and Co., Hamburg. Fo·reløpige prøver med prototypen ble utfØl~t ved Torrystasjonen i slutten av fjoTåret med et begrenset antall toTsk, sild, hvitting og lomre. Resulta- tene av disse prøver viste seg lovende når de ble sammenliknet med resultatene av andre objektive metoder og med et smaks- prøveutvalgs påvisninger.

Den uttalelse firmaet fremkom med etter dette avstedkom fØlgende fra Dr. Reay:

"Vi har ikke fol'etatt et tilstrekkelig antall målinger av fersk-

Nr. 35, 29. august 1963 heten av fisk med fiskeprøveren til å kunne gi en statistisk velbegrunnet vurdering av graden av korrelasjon 1nellom data oppnådd ved metoden og fra smaksprøvere, samt ved hjelp av objektive kjemiske prøver, til å innestå for den uttalelse oven- nevnte finna har gitt om at den elektroniske fiskeprøve har vært prøvet med vellykket resultat av ;rorry.»

Siden dengang har firmaet forsynt stasjonen med et av in- strumentene, og det vil nå bli grundig gjennomprøvd i løpet av de nærmeste måneder.

Instrumentets ytelser ove11for fisk lagret i is vil bli sammen- liknet med resultater oppnådd ved smaksprøving og fra kje- miske prøver. Eksperimentene vil til å begynne med bare gjelde undersøkelse av torsk.

Måleinstrument: Fish Tester V består av et måleapparat rommet i en metallkasett og en måletang som er forbundet med apparatet med led- og spesiell kontakt.

Måleapparatet innbefauter en fullt transistorert strØmkrets, som bruker 24 semileder elementer (transistorer etc.) som produ- serer målingsstrømmen og evaluerer den elektronisk på en sådan måte at den målte verdi kan avleses direkte og straks på skalaen på et instrument på frontsiden av metallkasetten.

Indikatoren har en sirkelfomet skala for hver av fem be- tydningsfulle fiskesorter (torsk, hyse, sei, uer og sild) oppdelt i «grader av ferskhet». Ferskhetsgradene angir ferskheten i den målte fisk i «reserve lagringsdager», det vil si, den angir hvor mange dager fisken umiddelbart etter målingen og lagret i is fremdeleS! kan holdes i brukbar forfatning.

Skalaen øverst (kalibrert lineæ1;t fra O til 100) gjØr det mulig å sette opp kalibreringskurver for andre typer av fisk enn de som er nevnt ovenfor og hvis ferskhetstap under lagring i is finnes å være avvikende, Bestemmelsen må foregå empirisk.

Metallkasetten inneholder også to seksvolts batterier som vil vare i ca. 6 måneder ved daglig bruk. De kan utskiftes ved å lØfte av frontsiden.

Måletangen hær en grafittelektrode på hver ende, og er såle- des innrettet at den er stillbar i forhold til tykkelsen av fisken som skal måles. For å lette bruken er det laget en bærekasett hvormed en kan bære apparatet på brystet, og ha begge hen- dene fri samtidig med at de indirekte verdier kan avleses på in- strumentets skala. I kasetten er det en liten lonm1e som gir plass for tangen.

P.r.øvene som er utfØrt med instrumentet av Det Vesttyske Federale Fiskeriforskningsinstitutt i Hamburg viste at indika- sjonene vedr. ferskhetsgraden sto i overensstemmelse med kje- miske og organoleptiske prøvingsresultater selv når den frem- adskridende forfallsprosess ble forsinket .eller fremskyndet ved hjelp av forandringer med lagringsbetingelsene. Heller ikke hadde fiskesort, eller med hensyn til sild, det differerende fett- innhold noen innflytelse på den indikerte grad av ferskhet.

Prøver som er utfØrt med instrumentet ved fiskeauksjonene i Cuxhaven, Hamburg og Kiel viser at det nøyaktig indikererer ferskheten av den vurderte fisk helt subjektivt og over.ensstem- mende med kvalitet.

Måleprinsippet hvorpå instrumentet er basert gjØr bruk av det faktum at vekselstrømsmotstand i fiskens vev inneholder kap a- sitive komponenter som betinges av egenskaper hos sellehuden.

Under fiskens lagring når fiskeeggehviten fjernes eller dekom-

N. ANTHONISEN & CO ..

ETABL. 1858

BERGEN

TLF.13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

---=

paneres av ensymer og ved bakterievirksomhet blilr sellehuden, som hovedsakelig består av eggehvite, påv.Urket i samme grad og taper fØlgelig de kapasitive komponenter veksel&trømsmotstan- den i vevet har.

Det samtne er tilfelle hvis sellehuden på vevet er mer eller mindre skadet ved mekanisk påvirkning (stØt, slag, tungt trykk osv.) eller av iskrystalldannelse i vevet ved frysing.

Vev-endringene som oppstår ved avtakende ferskhet (fremad- skridende foo:~ringelse) og mekanisk beskadigelse blir' således målt elektrisk som reduksjon av kapasitive komponenter i vekselstrømsmotstanden. Da de mekaniske virkninger bare er av underordnet betydning ved vanlig lagiring har vevforandringene vekselstrømsmotstanden. Da de mekaniske virkninger bare er av et empirisk bestemt direkte og reproduserbart slektskap med

Siste Ross-tråler av konvensjonell type.

I forbindelse nied overleveringen av Ross-Groups nyeste trå- ler, den 195 fot store «Stella Sirius», opplyser «Fishing News»

(2. aug.) at det nye faaitØy pluss et søsterskip, «Stella Altair», som blir levert om kort tid, betegner det avsluttende steg i selskapets distant water program. Dessuten betyr overleveringen av disse to skip også avslutningen på gruppens interesse for bygging av konvensjonelle trålere. Alle gruppens fremtidige skip, hvorav en del allerede er tegnet og under bygging, vil representere interessante nye utviklingstrekk i hekktråling og frysing - frem- tidens klare mønster.

De to omtalte nye sidetrålere disponeres av gruppens dat- terselskap Charleson Smith Trawlers Ltd. De bygges av Cochrane and Sons, Selby. <<Stella Sirius» er utstyrt med en Holmes- werkspoor 8 syl., direkte omkastbar, firtakts diesel type TMABS, overladet og kjølet, som utvikler 1600 a.hk. ved 265 o.pr.m.

«Stella Sirius» er det 35.fartØy som siden 1955 bygges av Cochm.nes for Ross-Group. Det er dessuten den 12. distant water tråler som fører Charleson Smiths flagg og Ross-Groups 26. tråler med base i Hull.

Aberdeenverksted har sikret seg trålerbyggings- kontrakt fra Sør-Afrika.

En ordre på 9 trålere til et beløp av f 1.000.000 er blitt plasert av det sørafrikanske firma Irvin and Johnson Ltd. med Hall, Russell and Co., Aberdeen, opplyser «Fishing News» (2/8).

Syv av trålerne vil bli utstyrt for sidetråling, to for hekk- tråling. Ordren vil sikre verftets at'beidere full beskjeftigelse til slutten av 1964.

Ny ko-ordinerende gruppe for britiske frossenfisk- interesser på kontinentet.

Ft-a «Fishing News» (2. aug.) er nedenstående hentet:

Betydningen av det ennå overveiende uutviklete frossenfisk~

marked på kontinentet har ledet Unilever, som kontrollerer selskaper i de fleste europeiske land til å oppnevne en ny ko-or- dinerende gruppe, hvis oppgave blir å ekspandere selskapets interesse i frosne næringsmidler.

Birds Eye Foods Ltd. som har to tredjedeler av markedet for frossen mat i Storbritannia vil forbli utenfoT kontrollen med den nye gruppe, men vil bli knyttet til den gjennom sin direksjonsformann, Mr. J. R. Paratt, som sammen med Dr. H. W.

Hermann vil lede den nye gruppe. Sistnevnte er knyttet til Lagnese-Eiskrem GmbH, det tyske selskap i frosne matvarer.

På grunn av Mr. Parratts utnevnelse blilt' det en del for- andringer i Bil·ds Eye's administrasjon. To nye vise-direktører vil bli utnevnt og Mr. E. Hall vil vende tilbake til Birds Eye fra Tyskland, hvor han har vært adm. direktØr for Solo Fein- frost GmbH.

Fremtidshåpene ligger i en internasjonal pakt.

«Fiskerinæringens problemer var en del av et bredere euro- peisk problem, som bare kunne lØses på basis av internasjonal avtale, uttalte Mr. Michael Noble, M. P. og Secretat)' og State for Scotland i St. Andrew's House i Edinburgh nylig da han tok mot representanter for Scottish Trawlers' Federati.on.

Trålerrederne beskrev de vansker næringen hadde å kjempe med og gjorde oppmerksom på at siden de møttes med ministe- ren i desember 1962, var ettemskuddene på rente og avdrags beta- ling på lån fra White Fish Authority for skotske near and middle water trålere steget til f 500 000. Deputasjonen ga uttrykk for wt en så frem til den europeiske fiskerikonferanse til hØsten, og at den prinsipielt støttet de forslag om omsetningen som British Trawlers Federation hadde oversendt regjeringen. I mel- lomtiden ba de ministeren om å godkjenne en midlertidig ut- settelse av all rentebetaling, mens en ventet på forandringer av den nåværende subsidieordning.

Ministeren uttalte at han forsto de vansker næringen sto over- for. Etter regjeringens mening kunne de Øyeblikkelige vansker rådes bot på ved hjelp av det avdragsmoratorium som allerede sto til disposisjon for redet1e som hadde rimelig utsikt til å overkomme finansielle vansker.

I det lange lØp kunne problemene bare løses på grunnlag av internasjonal avtale, og av den grunn tilla regjeringen de nåværende forhandlinger stor betydning ved en europeisk fiskeri- konferanse.

Ministeren påtok seg å konsultere forbundet på forhånd om emner som regjeringen tar opp på konferansen.

Det nederlandske sildefiske.

I uken som endte 17. august ble det i nederlandske havner landet 28 382 tnr. saltet nordsjøsild mot i samme uke i fjor 17 683 tnr. Totalfangsten i sesongen fra 19. mai til 17. august utgjør 164 946 tnr. matjessild, 51 004 tnr. fullsild, 18 063 tnr.

rundsaltet sild og 33 tnr. tomsild - i alt 234 046 tnr. mot i samme periode i fjor 129 769 tnr.

Fiskerinytt fra Sør-Afrika-sambandet.

Statistikk: Det statistiske Kontor i Pretoria har fremlagt oppgaver over antall fiskere etc.i Sør-Afrika og Sørvest-Afrika.

I beretningsåret l. juli 1960-30. juni 1961 var det i de to områder beskjeftiget henholdsvis 8696 og 1807 personer i fisket.

I Sør-Afrika innbefattet disse personer 1226 hvite, 5842 fargete og 1604 bantuer. Av fartøyer deltok 3437 (Sørvest-Afrika 445).

Pilchardfilet: Den for 1963 bevilgete kvote på 90 000 tonn pilchardfilet for utfØrsel fra 1Nalvis Bay ble forhøyet med 5000 tonn. For dette formål vil angjeldende selskap (New "'i¹Vestern Fishing Industries) bygge to nye fartøyer. Det antas at spesielt Vest-Tyskland vil være en interessert avtaker av disse fileter, som foreligger i frossen stand.

Fiskemelutførsel: Sovjetsonen vil i år avta 33 000 tonn fiske- mel av sØrafrikansk opprinnelse. De fØrste skipninger på 2000 og 4000 tonn er nylig blitt foretatt, heter det i en melding i juni måned.

Pilchar:dsesongen på Kapkysten: «Overseas Review» opplyser at det pelagiske fiske på vestkysten av Kap Det Gode Håp i årets første fem måneder ga 326 345 tonn, hvorav 299 251 tonn pil- chard, 12 460 tonn maasbanker og 14 6.34 tonn makrell. I samme periode av fjoråret utgjorde totalfangsten 468 471 tonn. Melpro- duksjonen holder seg omtrent på det vanlige nivå, mens pro- duksjonen av fiskeolje har vært skuffende grunnet fiskens lave fettinnhold. Fiskemelpmduksjonen er blitt forhåndssolgt.

Økning av Perus anchovetaflåte

Av en artikkel i aprilutgaven av «Pesca» fremgår det at peruanske verft ventelig i 1963 kommer til å bygge så mange fartøyer at anchovetaflåten nesten blir fordoblet og kommer til å omfatte 1200 fartøyer. De fleste bygges i omegnen av Lima og Callao. Fremdeles bygges det mest av tre, men det er en tydelig tendens henimot stålskipsbygging. Dessuten tilstreber en nå bygging av lengre skip. De skip som ble bygget på peru- anske verft var på 30 til 35 fot og hadde en fiskeromskapasitet på 10 til 25 tonn. I 1960 lå fartøystørrelsen mest på 50 til 60 fot og de kunne laste 90 til 120 tonn anchoveta. De nye metall- fartØyer haJr en lengde på 90 fot og lasteevne på 260 tonn ancho- veta. Et verft skal bygge 40 slike fartøyer i å.r. Et annet verft, som hittil har foretrukket å bygge 60 til 65 fots fartØyer, har nå strukket kjØlen til et fartøy på 83,6 fot med lavteevne på 160 tonn fisk. En •regner med at 70 prosent av årets nybygginger blir av tre og 30 prosent av metall.

Nyetableringer i fiskerinæringen i Marokko.

To nye store fiskerisel&kaper har etablert seg i Casablanca.

Det første er et kooperativt selskap. Fiskefa,vtøyene som for tiden er under bygging og kapitalen er marokansk eiendom. Dertil blir fiskerne utelukkende av marokansk nasjonalitet. Blant annet anskaffes det to større fryseskip som også vil være egnet for fiskeri. Det annet selskap settes i gang med deltakelse av jugo- slavisk og marokansk kapital. Dets fiskefartØyer vil overveiende bli levert fra Jugoslavia og besetningene kommer for det meste til å bestå av marokanere.

Det ma.rokanske selskap Comapeche har fra verftet Austin &

Pickersgill i Sunderland bestilt fire motorfartØyer på 2500 tonn.

De skal være utstyrt med fryseanlegg. Byggingen vil påbegynt i oktober i år og levering skje i kommende års første måneder og innenfor et tidsrom av 18 måneder .

Ennivdere er det bestilt 20 fiskekuttere av 18 meters lengde fra et norsk verft Disse skal leveres innen 15 måneder, og har et samlet kostende av 6-7 mill. kroner. Fartøyenes indre opp- bygging blir meget enkel, idet de bare skal beskjeftiges med fiske som varer dagen ut, slik at de ikke trenger noen lugar.

Maskinene skal leveres fra Sverige.

Den marokanske fiskeflåte har for tiden en samlet tonnasje av 13 244 b.r.t. som ha.r fØlgende sammensetning: Trålere 5247 b.r.t., sardintrålere 3383 b.r.t., sardinfangere 670 b.r.t. og line- båter 3944 bm.t.

Den kanadiske sildesesong 1962/63.

Sesongen ble avsluttet 10. mars 1963 med rekordfangst på 265 647 tonn. Det tidligere beste 1~esultat på 253 000 tonn ble oppnådd i sesongen 1955j56.

Fiskemelproduksjonen i sesongens lØp nådde opp i 48 015 tonn - om lag 9000 tonn mer enn i foregående sesong. Sam- tidig ble det produse11t 4,8 mill. gallons fiskeolje.

Nr. 35, 29. august 1963 Siste sesong ble forkortet med om lag 8 uker i månedene oktober-november på grunn av streikesituasjon innenfor fiske- flåten. Fisket var godt langs hele kysten av British Columbia, men iblant ble det brakt til komplett stillstand av dårlig vær.

Færøyanf!S eksport i juni 1963.

I Færøyanes eksport til en verdi av 10,1 mill. kroner i juni måned i år inngår fØlgende fiskeprodukter: 90,2 tonn .JJrossen fiskefilet, verdi kr. 296.149, 332,6 tonn k1ip,pfisk, v.erdi kr.

l 355 358, 4458,9 tonn saltfisk, verdi kr. 7 390 698, 1,2 tonn fiske- hermetikk, verdi kr. 3185, 79,0 tonn fiskemel, verdi kr. 68 913, 44 tonn medisintran, verdi kr. 48 889 samt l tonn sildeolje, verdi kr. 707. Bortsett fra 5 tonn, som gikk til Danmark, ble all klipp- fisken eksportert til B-rasil. Saltfiskeksporten fordelte seg på fØl- gende mottaksland: Danmark 650 kg, verdi kr. 3185, Spania 1149,7 tonn, verdi kr. 2 081 336, ItaLia 2968 tonn, verdi kr.

4.796.858 samt Norge 340,6 tonn, verdi ror. 511.009.

Økende vest-tysk fiskevareeksport.

Den tyske fisketilvirkingsindustri som i det siste fØrkrigsår 1938 eksporterte for et beløp av 500 000 Mark, ha.r hatt stor fremgang. En eksportverdi av 50 mill. DM ble passert i 1959 og i 1962 beløp verdien seg til 73,5 mill. DM. Heri innbefattet 4993 tonn ferdigtilberedte fiskeretter i dåser og hermetisert fisk til verdi av 14,8 mill. DM. I eksporten inngår også 1432 tonn rund fisk og 8883 tonn fiskefilet, som frosne varet·, som er eks- portert av individuelle medlemmer i forbundet av fryseribe- drifter. Disse mengder representerer disse bedrifters egen pro- duksjon og inkluderer ikke frossenfisk jkøpt fra fiskefartøyer og produsert ombord i dem. (AFZ nr. 32).

Russerne for tallrike på visse banker.

Russiske trålere driver et meget intenst fiske i KvitsjØ- og Bjørnøyområdene, sk,river »Fishing News» (9. august) og fort- setter:

Dette er et av emnene som inkluderes i en offisiell dossier, som British Trawlers' Federation sammenstiller og aktel' å legge fram i forbindelse med fiskerikonferansen i London til hØsten.

T.råle1•rede1:1forbundets formann, herr 1V. A. Suddaby harr allerede hatt samtaler med forskjellige parlamentsmedlemmet·

om overbeskatningsproblemet som nå blir akutt.

Skippere som o:eturnerer til Hmnberhavnene beklager seg stadig over russiske flåter - iblant på flere hundre skip - som tvinger dem ut på kanten av de rike banker.

En offisiell talsmann forr rede11forbundet uttalte: «Dette pro- blemet er meget virkelig, og står hØyt på konferansens saksliste.

Vi tilrettelegger nå bevismateriale i håp om at en løsning kan finnes.

Avslag på britiske trålfiskeres krav om økt lønn.

National Joint Industrial Council (for urålernæringen) har ikke hatt noen fremgang med henvedelsen fra arbeidstakernes side om en betraktelig Økning av lønningene og utvidete ferier.

Henvendelsen ble lagt fram på rådets junimØte og a·rbeidsgiver- nes svar forelå til møtet i slutten av juli, opplyser «Fish Trades Gazette» (10. august).

Arbeidsgiverne fremsatte ikke noe tilbud om Økninger av

lØnningene og helleT ikke av feriedagenes antall. Tråle.rfiskernes representanter vil avlegge rapport og oveweie hva som videre skal gjøres. Lønnskravet omfatter mellom 10 000 og 12 000 1nann.

Fm tiden har fiskerne 21 døgns ferie, nemLig 14 dagers lov- festet ferie og en ekstra uke, som rederne nå i flere år har inn- rømmet dem som kompensasjon for andre fridager.

Silver Cod - konkurransen.

Ved siste halvårsskifte ledet fjorårets vinner av Silver Cod-pokalen, tråleren «Somerset Maughan», skipper Bill Bret- tell, også årets konkurranse. Fartøyet, som tilhører N ewington Steam Trawling Co., hadde landet 21 446 kits til en verdi av i 69 7 57. Ledelsen var imidlertid meget knapp og utgjorde 166 kits. Tråleren «Stella Leonis», skipper K. Waller, lå som nr. to med 21 279 kits og salgssum på i 77 67 5. Det er fangst- vekten som er avgjørende. («Fishing News» 16. august).

Fra Japan til Ghana.

En underretning fra Accra går ut på at Mitsui shipbuilding and Engineering Co., Japan, vil forsyne det statskontrollerte firma Ghana Fishing Corporation med 10 hekktrålere og 2 fraktfartøyer til samlet kostnad av i 700 000. Avtale herom er undertegnet.

Levering av de 2 første, som er skip på 1200 og 1850 tonn, ventes å ville finne sted i slutten av 1964. Det skal betales over 7 år. («The Fishing News 16. august).

Polsk verft skal bygge tråler for et Grimsby-rederi.

Verftet Stocznia i Gdynia har fått ordre fra Boston Deep Sea Fisheries Ltd., Grimsby, på en vanlig tråler av 207,3 fots lengde overalt, 184 ft. 3 t. mellom perpendikulærene og bredde på 32,9 ft. Hovedmotoren blir en Deutz Diesel på 1800 hk ved 250 o. pr. m. Fiskeromskapasiteten blir på 20 270 kubikkfot, og bunkerkapasiteten på 194 tonn, som vil gjøre 30 døgns turer mulig. Det berettes også, at Grimsbyfirmaet Abunda Fishing Co. Ltd. er interessert i liknende kontrahering. ( «Fishing News»

16. august).

Spanias fiskeflåte forsterkes med moderne fryseritrål ere.

Den annen stortråler, som er bygget av det moderne Vigo- verft Astilleros Construcciones, er 1700-tonneren «Villalba».

Den nye hekktråler, som er innrettet for frysing av hele fangsten, tilhører rederiet Pescanova S. A. i Vigo, og la ut på jomfruturen i april i år. Et søsterskip, «Vimianzo», ble tatt i bruk i juni.

Disse fartøyer har følgende dimensjoner: Lengde o. a.

249,2 ft., lengde m. p. 220 ft., bredde 39,4 ft., dybde til hoved- dekk 24 ft. Hovedmaskineriet består av en Deutz Diesel på 1500 hk ved 300 o. pr. m., som vil gi en fart på 13 knob.

Fryseutstyret er av W orthington - Vizcaino fabrikat og har en kapasitet på 30 tonn frossen fisk pr. døgn. Hvert av far- tøyene vil kunne laste 960 tonn frossen fisk. De vil ha mann- skap på 37 og oppgis å skulle fiske utfor kysten av Sør- Amerika og Sør-Afrika.

Det nevnte verft i Vigo har dessuten under bygging ytter- ligere to hekktrålere, nemlig fartøyene «Mar Austral» og «Ri- bera Gaditana». Deres tonnasje ligger på omkring 1000 tonn, lengden over alt er på 200 fot. De vil bli utstyrt med MWM- dieselmaskiner på 2000 hk ved 500 o. pr. m., som gjennom gear med reduksjon 2 : l vil gi en fart av 14 knob.

Også disse skip utstyres med fryseanlegg av samme fabrikat som nevnt ovenfor. Kapasiteten er 25 tonn pr. døgn og laste- evnen 500 tonn (fra «Fishing News» 16. august).

Det ventes ekspansjon av det tyske fryserivare- marked.

Fra «AFZ» (17. august) hitsettes: Det tyske marked har med et forbruk på 3 pund frosne varer årlig pr. innbygger fremdeles et relativt ringe omfang sammenliknet med 4 kg i Sverige og 20 kg i USA. Dette peker hen mot store ekspansjonsmuligheter.

Fagfolk mener at det i Forbundsrepublikken i 1968 lar seg gjøre å nå en årlig omsetning av 350 000 tonn dypfrosne mat- varer. Det representerer et forbruk pr. hode på 12 pund. Nye produkter vil ha en stor andel heri. Industrien forarbeider nå kokeferdig tilberedte grønnsaker, ferdig stekte eller bakte kjøtt- og fiskemåltider, ovnsferdige kakedeiger og raffinert sammen- satte deserter.

Blant dypfrysingsindustriens viktigste artikler står i 1963 spinat fremdeles i spissen, med formodet omsetning på 28 150 tonn(1962 = 23 320) eller 40,2 Ofo av totalomsetningen. Fiske- varer tør i 1963 med anslagsvis omsetning av 16 100 tonn (12 37 5), eller 23 Ofo, komme på annen plass. Dernest følger diverse grønnsaker med 15 7 50 (Il 000) tonn, eller 22,5 Ofo, diverse varer, som kjøtt, vilt, potetprodukter, ferdigretter, deig- og melkeprodukter med 9000 tonn (7590) og 12,4 Ofo. Frukt med l 000 tonn (7 50) og l ,4 Ofo har fortsatt en liten andel. De her nevnte produkter må antas å ville forme den fremtidige ekspansjon.

En av de største europeiske produsenter av frosne varer, nemlig Findus, som tilhører Nestle-gruppen, vil på Anuga- næringsmiddelmessen i september opptre med nye, mangslungne tilbud når det gjelder menyer på det dypfrosne område. Full- stendig ferdige retter vil stå til forbrukerens forføyning, og hver artikkel bys fram i særskilt pakning. Fisken er allerede panert og stekt. Som tilbehør kommer forskjellige potetanret- ninger og anrettete grønnsaker på tale. Disse vil foreligge i posepakning og vil bare behøve oppvarmning i 6 til 10 mi- nutter i varmt vann. Som forrett gjør dypfrosne supper nytte for seg. Forbrukeren kan dermed på mange måter variere eller utvide sin daglige rett av ferske varer med en eller flere dypfrosne produkter.

Islands torskefiskerier.

Ifølge underretning fra Fiskifjelag Islands utgjorde utbyttet av Islands torskefiskerier ved utgangen av mai i år i alt 237 470 tonn, hvorav eksportert iset 16 929 tonn, anvendt til filet 97 271 tonn, til tørrfisk 56 903 tonn, til salting 59 025 tonn, til hermetikk 35 tonn, levert til mel og oljefabrikker 1227 tonn og til andre anvendelser 6080 tonn. Oppgaven er angitt i usløyet vekt. De tilsvarende tall i 1962, d.a vekten ble angitt i sløyd fisk med hode var følgende: Total 182 252, eksportert iset 12 522, filetert 7 4 853, hengt 29 918, saltet 59 625, her- metikk O, til fabrikker 974 og til annet 4361 tonn.

Nr. 35, 29. august 1963

Sildeundersøkelsene i Nord-Norge 1962/63.

Av Olav Dragesund) Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Bergen og Per T. Hognestad) Marinbiologisk Stasjon, Tromsø.

Innledning

Denne rapport omhandler i korte trekk resulta- tene av fjerde års sildeundersøkelser i Nord-Norge utfØrt av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Marinbiologisk Stasjon i Tromsø. Siste års under- søkelser har pågått fra august 1962 til mati 1963 på bankene og til havs. med ))G. O. Sars)) (Dragesund 1962, Hognestad 1963 A) og i kystfarvannet og i fjordene med «Asterias)) (Hognestad 1963 B). Un- dersøkelsesområdet er vist på fig. l.

Siste års undersøkelser er blitt utvidet til å om- fatte regelmessig innsamling av plankton samt stu- dier av sildelarvenes drift fra g)lltefeltene. D~isse un- dersøkelser pågår fremdeles og er derfor ikke tatt med her.

En har v;idere mottatt opplysninger fra ))G .0.

Sars))s tokt i Bare)]ltshavet i februar 1963 ved hav- forsker Steinar Olsen, samt fra «Thor Iversen))s tokter våren 1963 ved skipper Albert Strøm.

l

Sildas fordeling

Årsklassen 1962 hadde 'i likhet med 1961-årsklas- sen, en utpreget kystfordeling. I september ble det i området mellom Bjørnøya og bankene utenfor Finnmark og videre østover til Thor Iversen-ban- ken og i det sørøstlige Barentshav observert små forekomster av mussa. Nlussaen var på denne .tid for det meste å finne i fjordene vest og syd for Nordkapp, mens den østenfor holdt seg like utenfor kysten (Dragesund 1962). I oktober ble det heller ikke påvist mussa av betydning til havs, bortsett fra svake forekomster ved Bjørnøya (Hognestad 1963 A).

Bladsild og feitsild ble observert i Vesterålsom- rådet både i september og oktober. Forekomstene sto nær kysten og ble gjenstand for fiske utover høsten. Silda besto i alt vesentlig av 1960 og 1961- årsklassene.

I slutten av september ble det observert gode

HOPEN

..G.O.SARS" & .. AST ERIAS"

UNDERSOKELSESOMRÅDE HOSTEN 1962-VÅREN 1963 76'rr---~---t---~--t---t---

75' SENTRALBANKEN

7 4 ' 1 1 1 - - - t - - - i - - - + - -

73'

72' - - - -

71'

69'

l

---.N""ORDKAPPBANKEN)

THOR IVERSEN- BANKEN

SKOLPEN- BANKEN

20' 25' 30' 35'

viser undersøkelsesområdet hØSetn 1962 og våren 1963.

forekmns.ter av feitsild ( 1959-årsklassen, noe opp- blandet med 1960-årsklassen) i området nordøst av Torsvåg, 50-120 nautiske mil av land. Fra Nord- kappbanken og østover til Skolpenbanken fant en mntrent samtidig spredte registreringer av bladsHd, for det meste av 1960- og 1961-årsklassene. I okto- ber/november ble det konstatert til dels gode fore- komster av bladsild og feitsild på Nordkappbanken og Skolpenbanken. Forekomstene besto hovedsake- lig av 1960- og 1961-årsklassene, men var også en del oppblandet med 1959-årsklassen, særlig i det vestligste området.

På strekningen fra Vesterålen og nordover til Vest-Finntnark ,foreg1ikk sildeinnsiget hovedsakelig i løpet av septetnber 1962, hvilket var noe tidligere enn året før (Dragesund og Hognestad 1962). I Finnmark fant innvandringene sted i september/

oktober som også var noe tidligere enn året før.

Utenfor Finnmark hadde en også innslag av svært liten og mager mussa før innsiget fant sted.

BALSFJORD

J3;r::

::kf:)[ -

^·~

l J l l

ØST BANKEN

::c:c-1

^l

^~V.1963

^l ""'i'"""" l

6 7 8 9 10 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 CM.

RØST BANKEN

::i

: æ : E t : 6 3 '

25 2& 27 28 29 30 31 CM

Fig. 2. Lengdefordeling av sild fra de forskjellige områder våren 1963. Fra Østbanken er det inntegnet fire prøver, to for hver dato.

Ins¹igene foregikk tydeligvis over et lengre tids- rom enn i de foregående år, og det var ingen sær- lig satn1ing på silda under innvandringen.

Forekomstene besto hovedsakelig av mussa (1962- årsklassen) og bladsild (1961-årsklassen), svakt opp- oppblandet n1ed sild fra 1960- og 1959-årsklassene.

Det antas som helhet at 1962-årsklassen er relativt svak, og at den er av omtrent samme styrke som 1961-årsklassen.

I begynnelsen av februar 1963 registrerte «G. O.

Sars» gode forekomster av storfallen feitsild og mod- nende sild på bankene mellom Loppa og N orkyn.

Det var vesentlig sild av 1959-årsklassen. Videre un- dersøkelser av disse forekomster viste at de spredte seg snart og vandret sannsynligvis vekk fra områ- det. Det er mulig at en del av disse forekomster vandret sydover og sluttet seg til den silda som vandret inn i Lofoten i slutten av mars. Silda som seg inn i ytre Vestfjorden besto av førstegangsgytere hovedsake1ig av 1959-årsklassen.

I februar-apr;il observerte «Thor Iversen» fort- satt bladsild i Skolpenbank-området. Disse forekom-

TORS VÅG HAMARFJ. KARLSØY ULLSFJORD-

Fig. 3. Isotermer i et snitt fra Torsvåghavet og inn Ullsfjorden i midten av september 1962.

NORDKAPPBANKEN - NORDKAPP - PORSANGERFJORD-

501---+-

300L_~--.:-_ _ _ _,__-

Fig. 4. Isotermer i et snitt fra Nordkappbanken og inn Pors- angerfjorden fØrst i oktober 1962.