• No results found

UTGTTT AV

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "UTGTTT AV"

Copied!
16
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

UTGTTT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

(2)

FIiKfTI GANG

13. AUGUST 1970

-

56.

ARGANG

A V I N N H O L D E T I D E T T E N R : Slda Fiskerilovgivning

. . . . . . . . . . . . . . .

603

Verdi av utfetoel av fisk og fiske- produkter jan.-juni 1970

... ... . W

Stortingstrykksaker, m o t t a t t i juli 604

Ansvarlig utgiver:

RSKERIDIREKTØREN Redakter:

kontorsjef H i w d Angerman RSKETS GANG'S adresse:

Fikeridirektomtet Postboks 185186

5001 Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeltapet p i postgirokonto 691 81. eller p i bankgirokonto 8301/08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen p i Fiskets Gang er kr. 25.00 pr. &r. Til Danmark. Island og Sverige kr. 25.00 pr.

t. Øvrige utland kr. 31.00 pr. &r. Pristariff for annonser kan fiet ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETERTRYKK FRA RSKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 8. august 1970.

I uken som endte 8- august var det gode fiskeforhold, men produksjonen av dypvannsfisk ligger fortsatt på et relativt besledent nivå i det utseilingen ennå er liten de fleste steder.

Det pelagiske fiske har gitt betydelig utbytte av makrell og noget sild i Shetlandsområdet og i siste ukehalvpart av lodde på Hopenfeltet. Brislingfisket har slått bra til i Trondheims- fjorden og på nyåpnete fjordarmer på Vestlandet. Imidlertid står det nå såvidt meget brisling i lås, at ytterligere fiske er blitt stoppet fra 8. august kl. 22.00 og inntil videre. Ennvidere er makrellfisket for levering til mel og olje blitt stoppet fra 8. august

kl.

24.00 i det fangstkvoten for august (til 2ide) på 500.000 hl er bli& overskredet.

Fisk m. v. utenom sild, brisling,

myep5.l

og lodde.

Finnmark: Deltakelsen i fisket er fremdeles på et for- holdsvis lavt nivå. Den talte i uken 603 båter, hvorav 28 trålere og 575 motorfarkoster med i alt 1 418 mann, - noe mer

enn

uken for da samlet deltakelse utgjorde 429 båt- med

1

293 mann. Ukefangsten ble 1 976 tonn fisk mot 1 949 tonn forrige uke. Av ukefangsten ble 787,5 t o m tatt med trål, 206,9 tonn med garn og not, 552,7 tonn med line og 428,9 tonn med sniere. Det ble landet 937,9 tonn torsk, 517,9 tonn hyse, 487,9 tonn sei, 1,l tonn brosme, 0,8 tonn kveite, 6,2 t o m flyndre,

14,i

tonn steinbit, 7,8 tonn uer og 1,8 t o m blåkveite. Leverutbyttet utgjorde 243 hl.

Troms: Fiskelandingene i fylkets kystkommuner belap seg i henhold til oppgave fra Fiskeriinspektieren til 691 tonn fisk og reker sammenliknet med 685 tonn uken far.

Heri inngår 127,3 tonn torsk, 296,l t o m sei, 5,7 t o m brosme,

240,9

tonn blåkveite, 3,2 tonn uer, 0,3 tonn stein- bit og

17,5

tonn reker.

Bo,

L1esterulett,

melder om godt seifiske

p i

juksa og not utenfor Bo. Ukepartiet Iile på 212.8 tonn

og

utsiktene er gode.

Ser-Helgeland-Ser-7rondelag: I distriktet ble det i uken som endte

1.

august landet

416

tonn fisk, hvorav 94 tonn torsk, 292 tonn sei, 7 tonn lyr, 2 tonn lange,

4

tom brosme, 2 tonn hyse,

/

tonn kveite,

1

tonn redspette

og 7

tonn uer.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken levert 10 tonn levende småsei til Trondheim og 13 tonn til BergedHordaland. I Hordaland ble ukeutbyttet av levende fisk 1 tonn småsei.

5%

F. G. nr. 33. 13. august 1970

(3)

Fisk brakt i hnd i Finnmuk 1 tidm 1. jan-

a

august 1970.

F i r k b r r r l r t i h n d i T r 0 m ~ i t h n 1 . j ~ -

a

august 1970.

I l

Awmdt til

I I R ~ I

~ i t

~ Q I - .

98701 1516 7 551 H p ? . . . 9300 1050 8191

&i

...

7548 483 5665

&mme

....

224

- -

Kveite... 67 67

-

Blglrvutc

...

722 722

-

Flyndre

....

49 49

-

u-... .

242 242

-

Steinbit

....

447 447

, -

R&

...

436 436

-

Anna

&k.. - - -

I alt ('93 0911 8 787

1

67 401 a pr. 9/8-69

1

87 3941 6 060

1

64 963

Sal-

Hat-

t;ng ging

L

tonn

3001 4110 6757

1

551

6% 150 18 41 780 622

-

224

- -

- - - -

- -

- -

- -

- -

8 558

(

% 345

2 987

(

13 384 3 954

1

10 575

tonn tonn

- - - - -

-

7

-

- - - - - - -

- -

- - - -

- -

- I -

- I -

- 1

P-

, l Lever 36778 hl.

'

Rogn 762 hl, dcrav 366 &tet 3% hl feask

- '

Tran Haav 11 764 184 tonn hi. Roga r0gLjim. 161 hl, hvorav saitct 124 hl, f e d 37

M

Fiitsort

I

MaigL

a 1

R u d l I i n g o g

m

F i i t

1 - 1 -

skrei.

...

AnmntaL.

Sei

...

Lange

...

Bromre

....

Hyse

...

Kveite

...

B W k

...

Flymkc e...

Uer.

...

Steinbit

....

Anaen

... l

tonn tonn '14746 528 21 339 848 3 538 33

m -

1364

-

1652 215 42 42 6247 3 080

- -

410 22 304 23

1 1

....

R&.. .l

1 3921 1 383

I alt

1

51 1601 6 175 p..91-

i

7311'7 W

u pr. 10/86814l918! 7 343

Tran 5690 hl.

Lever

15+7 hl. Rogn 4224 bl, hvorav d t e t 2458 f e d 1766 hl.

HordalaBd: Ukefangsten på i alt 28 tonn besto av

Mere og R m d u Z : Nordmiare ble det i uken 1 tonn levende småsei, 25 tonn diverse rund fisk og som endte 1. august landet 1 066 tonn fik, hvorav 2 tonn reker.

13 tonn torsk, 1025 tonn sei, 2 tonn lyr, 6 tonn l a g e , 7 t o m brosme, 4 tonn hyse, 2 t o m kveite, 1

~ ~ ~ il^^^^ ~ l på fisk d : 125 tonn tonn uer' tonn 'late tonn denne uke, alt sleyd konsumfisk. Utenom dette ble amen fisk. I beretningsuken ble det låssatt tre sei-

det tonn

ål.

fangster på 5, 15 og 20 tonn samt håvet for salting 25 fangster på 1-30, i alt 320 tonn. Et forbud mot

låssetting har vært gjort gjeldende. Sakgerukkysten: Her ble det landet 40 tonn fuk og levert 6 tonn ål.

Sunnmare og Romsdal: Mange båter er under

de landete er derfor små. Oslofjorden; ogsa Fjordfisk hadde leveranse av Fisketilgangen i Ilkens "P Ira nære banker Og Lysten

al, nemlig 6.5 tonn. Av vanlig fi& ble det landet utgjorde 401.6 tonn, hvorav 66 tonn torsk, 62 tonn

tonn

i sei, 185 tonn lange, 12.4 tonn blålange, 24 t o m hyse,

18 tonn kveite, 0,3 tonn gullflyndre, 0,l tonn hå, 10 tonn skate og 11 tonn diverse fisk.

Fjerne faaruann: Et linefartey kom til Alesund fra Stredet og Island med i alt 80 tonn frossen kveite.

Det antydes en pris av ca. kr. 7 pr. kilo samfengt.

Sogn og Fjordane: Det ble landet 70,3 tonn f i k , hvorav

11

tonn torsk, 15,2 tonn sei, 7,9 tonn lange, 4,l tonn brosme, 6,7 tonn lyr, 1,s tonn hyse, 6 tonn kveite, 0,2 tonn flyndre, 1,s tonn skate, 4,9 tonn hå, 0,3 tonn havål, 0,s tonn diverse fmk og 4,s tonn levende

ål.

Sistnevnte ble levert til en dansk kvase.

Makrell: Til kosumformål hadde Norges Makrell- lag mottak på 638 tonn dorgefisk og 1225 tonn snurpefisk i siste uke. Det foregikk et betydelig snurpefiske i Shetlandsfarvann og så vidt store mengder ble oppfisket at augustkvoten for levering til mel- og oljeproduksjon ble overskredet. Fra

å

ha dreiet seg om et fåtall hektoliter er leveransene til mel og olje i distriktene ser for Stad nå eket til 638 285 hl, hvorav 156 555 hl er blitt fisket vestenfor

2 O

Vest (demarkasjonslinjen) og 481 730 hl estenfor.

Imidlertid er det også blitt landet

ca.

155 000 hl nordenfor Stad. Av disse ble det der i beretningsukm

F. G. nr. 33.13. august 197a

599

(4)

Rdrbirltti land i V - - N o r d - H d m itiden I. /alluv

-

25. juli 1970.l

I I A n d t til

Ha-

Opp

I ait pr. 1817

I

85 8861 6 986

1

33 6291 26 l861 18 8 4

- 1

191

I I I I I I I

1 I feigt oppgavm fra -et, Svoivær.

Dessuten av sjdtiivirket fisk: pr. 18/7 364 to^

d&,

450 tonn saltfisk, pr. 2517 367 tonn tedisk, 450 tonn saitfisk.

I alt P. 2517 1'87 5751 7 095) 34 8791 26 4851 18 9191

- (

197

levert 53 692 hl til mel og olje. Enn videre hadde en nord for Stad i uken leveranser av 595 hl makrell

r

til konsum samt levering av 11 617 hl taggmakrell til mel og olje.

I alt pr.

26/7 1969

1

82 8541 5 0991 26 7151 16 619

Sterjefiket: Dette har vært sporadisk og for evrig hemmet av mindre fordelaktige værforhold Vest- landskysten Fisket, .som begynte 1. august, med en fangst på 10 stk. utenfor Fedje, har

strek- ningen Oygaren-Bulandet gitt i alt 84 stk., hvorav 65 stk. i Sogn og Fjordane.

33 7891

- 1

632

Skalldyr: Av reker hadde Fjordfisk 4 tonn kokte og 18 tonn rå, Skagerakfisk 4 og 6 tonn og Rogaland Fiskesalslag 2 og 2 tonn. Enn videre melder Horda- land om

2

tonn reker og Troms om 17,5 tonn, i Finnmark har rekeindustrien ferie. Fjordfisk melder for mrig også om 1 tonn kokt sjekreps.

Sild, brisling, eyepal og lodde.

Feitsild- og småsildfisket: Det ble tatt 12

574

hl sild i Nord-Norge i uken. Herav ble det i Finnmark på Jarfjord, Varanger tatt 26 hl og på Porsanger tatt 353 hl i starrelsesgruppe l. I Nordland hadde man 1 350 hl i gruppe 1 på Serfolla, 471 hl i gruppe 1 på Helgeland, hvor det dessuten ble tatt 10 374 hl

Hdt bnkt i hnd i om&& Ser-H-

- S.r-Tmid.h3

i

t w a

1. j8mmd. august 1970.lJ

I I

Anvendt til

Fbbort Mengde

skei ...

Anncn

torrlr ...

Sa

...

Lyr

...

Lange

...

Buhuge

...

BNmme.

...

Hyæ. ...

K* ...

Redspette

...

h f a d y d m . . .

Uff .m...

...

Stenibit skate og rokke.

HBtmuln

...

PigghB e...

Mahdlrtaje

..

Arniaifisk...

tom

. .

3 421 2 118 79 16 9 28 166 99 25

-

73 1

-

2 2 71

tonn doan

. . . .

202 104 8 51

1

-

- -

- -

1

-

1

-

- -

e

- - - - - - - - - - - - - -

- -

~ ~ f a l g e o p p g a v ~ h N ~ R B f i r l r l a g , T ~

8 Lever 1296 hl. Rogn 1631 hl.

småsild, hvorav saltet henholdsvis 559 og 53 hl, hermetisert 11 og 185 hl, til agn 75 og 10 hl og til innenlandsbruk 164 og 8 hl. Dessuten ble 53 hl feitsild levert til mel og olje.

Ser for Stad ble det fisket og levert til salting

30

hl feitsild samt fisket 236 hl småsild, hvorav til innenlandsbruk 142 hl, agn 14 hl og hermetikk 80 hl.

Fjordsild: Det var bra tilgang på sild distrikt, hvorfra det ble levert 76 tonn og

10

tonn til innenlandsbruk i denne holder starrelse av 12 til 20 stk. pr. kilo.

fisks distrikt ble det fisket og levert til bruk 6 tonn.

i Fjordfisks for eksport uke. Silden I Skagerak- innenlands-

i gruppe 2.

Fisket i Nordsjeea: Det var makrellen som var i Nord-Trendelag: Her ble det frosset 122 hl og sentrum for flåtens interesse i uken. De for olje og saltet 227 hl feitsild. mel bestemte fangster dreiet seg om 620 000 hl, hvorav landet ser for Stad 466 000 hl og nord for Buholmsråsa-Stad: Det foregikk litt fiske i Tren- Stad

54

000 hl. Nord for Stad ble det dessuten lan- delag. Ukefangsten ble 862 hl feitsild og 256 hl det 11 617 hl taggmakrell.

m

F. G. nr. 33. 13. august 1970

(5)

Fi.L brPH i 1-d i Mm- RO- i t h1. jrntIw- i. wrt

iml

I I

Anvent til

SLFQ

...

AMentorsL....

sei ...

Lyr...

I

Lange

...

Blalangc

...

Brosme.

...

Hyse.

...

Blilkveite

...

Kveite

...

Redspette

...

IMardl*...

Al ...

uer ...a

Steinbit

...

Skate og roklte

.

H&braM...

PigghB

...

k l a h d h m j e

. .

h e n fisk..

...

Hummer

...

Reke

...

I a l t . .

... I

I

to^

I

tonn

I

to^

I

tonn

I

tonn

I

tonn

Romsdal

.... l

43 094 10 %3)30 3611 940

1

820

(

10 I d t 218 1969

1

53 446

(

149141 34 8031 2 300 ( 1 305

1

124

a 318 1968

1

53 312

/

143411 35 9321 1579 ) 1 331 ( 129

l Etter oppgaver fra Norges R W a g , Suunmert og Roma- dal F i .Omfatter Ogsa fisk fra fjerne farvann. Saitfisk er o-et t i sleyd hAPpet vekt ved eke saltfiakvckku med 110%. 'Lever 3857 hi. ¶Herav 597 to^ saidisk3: 1253 tona

&k. 4 Herav 8559 tonn saitfisk, 3: 17975 tonn r-.

'

Tran

937 hl. Rogn 1785 hl, herav 167 hl saltet, 1618 hi f d . Herav 1140 tonn til filet.

Av nordsjesild ble det nord for Stad landet

6 474

hl til mel og olje. Ser for Stad utgjorde landingene

9

942h1, hvorav

390

hl til eksport,

1 630

hl til kon-

sum,

190 hl til dting og

7 7 12

hl til mel og olje.

Brisling: Nord for Stad (Trondheimsfjorden) ble det i uken

tatt

opp til hermetikk

18 870

skjepper brisling. Ser for Stad utgjorde opptaket

24 970

skjep- per. Som nevnt i i d - står det nå låsatt meget brisling, at fsket er blitt stoppet inntil videre.

Torsk...

sei ...e

Lyr

...

Lange..

....

Brosme ....

Hyse

...

uer. ...

Kveite...

m* ....

Redspatc

..

B W t e

...

Skate

...

Piggu...

Lysing*.

....

Steinbit

....

MAdSterje Humma

...

R*

...

Krabbe

....

Amlalfiak..

I alt

...

.l

Av dette til

I I l

tonn 1175 1 327 199

-

-

132

-

38 100

-

129 65 9 619

10

- -

-

2

-

4 12 800

upr.2,8-mi 1 4 6 4 1 2 3 5 5 i 2 0 1 5 i

- i - i

320

u pr. 318 -681 13887

1

10 159 13747

(

254 (

- 1 -

Etta oppgave fra Sogn og Fprdane FiisLeddag- Herav saitfisk l71 tann 3: 294 tonn difisk "orreksjon.

0yepål: En hadde landinger nordenfor Stad på 4

189

hl og ser for Stad på

22 097

hl, alt til mel og olje.

Loddefisket: I uken fra

6.

august kl.

24.00

ble det på Hopenfeltet fisket

263.690

hl lodde.

S u m m a l y .

Also in the week ending August 8th the fishing effort was somewhat reduced. 7his applies to the groundfish fishing. The landings of codlike and other groundfish spec2es were moderate merywhere. It m y be

~ ' o m d

that a notable catch af halibut

was

landed at Alesud. The catch of 80 tons

was

l d s d in frozen condition and hud been

taken

o f f Zceland d M the Denmark Strait.

The @la& fishing fwoceeded unrestrained. In the North Sea off the Shetland Islands the fket

F. G nr. 33, 13. august l970

(6)

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 218-8/8 og pr. 818 1970

l I I

B& til

Herme- Dyre- og Mel og

I /

tiicic

(

fiskefor

/

olje

F ~ f i h m s S & s l a g , Hl

1

Hl H1 Hl H1

HI

Hl Hl

hbxMb&m (Grense Jakobseiv-

Buhoiradm)

I

Feitdd

...

2 7181 16 257

-

206

-

9035 3431 1433

-

2 152

S&d

...

10 374 30 879

- - -

702

-

12 704 M 17 473

Lodde

...

157 546110862 883'

-

20

-

170

-

1 073 10861 620

Øyepsl

... -1

3101

- - - -

310

PolartorSt.

...

92 243

- - - -1 -1 -

92 243

I alt

... 1

170 638111002 5721

-i

2261

-1

99071 34311 14 137) 1073110972798

-- -

F s i t s i U j i i h Salgslag,

I l

Tro?l&hs*d

( B ~ ~ o ~ u I w A s L - S ~ ~ ~ )

Nordsjdd

...

6474 352 354

I - -

2 576 4470 4 071

-

341 237

Feitsild

...

862 16 1251

-

3 490 l90 72111 4912 3 1

-

291

...

S&d 256 9 035

-

612

-

281 5 O10 174 1791

0yep&l

...

4189 1233191

-

-

-

ll?l

-

180 123 139

Kolmule

... -

341

- - - - -

34

1alt

... 1

11781) x108671

-1

4 1021 2 7661 12 8481 92641 5 041) 3541 466492 Norge Sildedlag

(Ser for Stad)

....

Nordsjdd Feitsild

...

,smapiad

...

ØyepB1

...

Tobis

...

I alt

... 1

32 285) 2316 7541

I I !

I alt:

l

I I

Nonkjedd

...

16 3961 2107 372 178642 1 662 73 092 6466' 9452 1090

-

1836 968

Feitsild

... I i -

3 778 190 16246 8816 1464

-

2 443

Smssild

... -

1 883 281 21 857 174 19264

Vitersild

... -

12487 103317 10337

-

1 323

Islandssild

... - - - -

Fjordsild

... - -

76

-

a 350,

-

Sid i alt1

... I

31 861

'

241 1 605 263 9591 20 0701 73 282 37 082 121 942 34 7481 524 1859 998

B n pr. 91849

1

1655 1001 72 1761 352811 66 155) 37 1711 52 7721 37 8661 5741 1353 105

Lodde

...

0 y e p M

...

Tobis

...

810

...

Polartorsk

Kolmule

... I I

34

I alt

...

183 832 11634 9011 pr. 91849

. . / 1

6936 41 71

l

Brisling, skjepper

. .

43 8401 364 5951 5 1221 430

N pr. 9/8-69 ' Makrell, tonn

=.. ..

» pr. 2/8-69

Da summen ogsi tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen avmengdene under de oppfarte omsetningslag. pr. 118 1970. 8 Besth av skrapfisk fra trmiske. Herav 2537 tonn taggmakrell.

concentruted on muckerel and landed d o u t

630 000

har been exceeded. 7hLs quota applies as mentioned hectolitres, while the herring @oduct?uct?m

only

only to the fishing for fishmal Foduction mrd

is

a amouded to about

16 000

hectolitres. T k mackerel link in the Norwegian concerrration fiog~ani for fishing for jishmeal

fioducsion was

prohibited frum mackerel.

August 8th at midnight and until further notice, as Ce#elin fishing took filace in the Ho- Island

the cut& quota for August of

500

000 kctolitres area and 263

000

hectolitres were taken.

602

Fl G nr. 33. 13. august 1970

(7)

Frysing, rund

...

...

Frysing, fil etert...

Frysing, sleyd..

...

...

Salting

Hermetikk

...

...

Agn

Dym- og fiskei6r

...

tonn tonn

1914 2045 1656 2243 2569 4003 361 412 1315 4906 258 3020 255 475 880 238

1

1038 342

Reking

... -

Mel og olje..

... /

9 7

I

10 :7 11878%

Diverse

...

21

1 alt

I

l1 058

1

20 202

1

207 002

Etter oppgava fra Norges MalPdlag SIL.

Verdi av

utfemel

av fisk og fiskeprodukter

sel-,

fangst- og hvalfingstprodukter jan.-juni 1970

Jam-juni 1000 kr.

...

Pikrepsdyrogbletdyr 516713

F i

h p d y ~ og bletdyr, tilberait ella konsavert 137 664 Sildolje

...

31 706

Tran (hauada haitran og hqvitamhbkQ tran

og olje)

...

24 144

Hadet fett (fra

usL

og sjepattcdyr)

...

78 664

Siidunjnl..

...

136 066

Annet mjel av Eirt, k p d y r og blatdyr

...

1 1 603

Tang- og taran*

...

2 854

Aisdre

fLiLcproduha

...

7 863

I alt 9472%

Mot i alt jan.-juni 1969 810 417

...

,

Hvalolje

Lov

a, 19.

juni 1970 nr. 55 om /n-isutjevning i silde- neringen.

§

1.

Kongen kan bestemme at det skal være prisutjev- ning for sildolje og sildemel etter reglene i denne lov, såfremt det blir tilrådet av De Norske Sildolje- og Sildemelfabrikkers Landsforening og Feitsild- fiskernes Salgslag, Noregs Sildesalslag og Norges Makrellag SIL (organisas jonene).

Bestemmelsen gjelder inntil den blir opphevet ved beslutning av Kongen. Dersom noen av organisa- sjonene trekker tilbake sin tilråding, faller dog pris- utjevningen bort senest ett år etter tilbaketrekkingen.

Kongen kan bestemme et senere tidspunkt dersom organisasjonene er enige i det, eller dersom det er nedvendig for

å

avvikle prisutjevningen uten under- skudd eller det tilsies av praktiske grunner.

§

2.

Prisutjevningen blir gjennomfert over Prisregu- leringsfondet for sild, i samsvar med de vedtekter for fondet som Kongen gir.

Fondets virksomhet skal ha til formål gjennom avgifter og tilskudd i pris- og kostnadsregulerende eyemed

å

fremme og sikre fellessalget av sildolje og sildemel gjennom Norsk Sildolje- og Sildemelindu- stris Salgslag AIL (Norsildmel). Videre skal fondet ha til formål gjennom slike avgifter og tilskudd

å

minske de uheldige virkninger for sildnæringen av konjunkturmessige prissvingninger for sildolje og sildemel. Ved utformingen av de tiltak som settes i verk ut fra disse formål, tas dessuten sikte på

å

fremme en mest mulig rasjonell struktur og utvikiing i sildenæringen.

Utgiftene med fondets virksomhet kan dekkes av fondets midler.

I dt. 5 789 Mot i alt jan.-juni 1969 6 71

I

.

Selolje

... .. I

535 RA og beredte p<&d&um av

4

kobbe og klapp

mysr...

...

24980

Ialt 26515 Mot i alt jan.-juni 1969 25 668

De generelle formål med prisutjevningen skal ikke være til hinder for at fondet yter lån eller tilskudd til fellesforskning eller andre fellestiltak når orga- nisasjonene er enige om

å

tilråde det.

Til gjennomfaring av irisutjevningen kan Kongen treffe bestemmelse om tilskudd eller lån fra Pris- reguleringsfondet for sild eller fastsette avgifter til fondet med prisregulerende virkning innen silde- nieringen.

Ved avgjerelse skal tas sikte på at driften hos Norsk Sildolje- og Sildemelindustris Salgslag A/L (Norsildmel) gir balanse etter at alle ordinære ut- gifter er dekket. Likeledes tas sikte på at formuen i fondet ikke synker under vedtektsbestemte sikker- hetsbelap.

Staten er ansvarlig for at Prisreguleringsfondet for sild kan dekke sine forpliktelser (jfr. bestemmel- sene i 9

l,

siste ledds tredje punktum).

5

4.

Prisreguleringsfondet for sild skal ha et styre som oppnevnes av Kongen. Styret skal bestå av represen-

F. G. nr. 33. 13. august 1970

603

(8)

tanter for de grener av statsadministrasjonen som har med pris-, fiskeri- og industrisaker

å

gjere.

Styret fslger i sin virksomhet bestemmelsene i fondets vedtekter og ellers de bestemmelser som Kongen har truffet.

Styret avgjnr sakene etter

å

ha rådfsrt

seg

med organisasjonene. Styret skal i alminnelighet felge til- rådingen fra organisasjonene såfremt de alle er enige i den.

Kongen skal hvert år legge frem for

Stortinget

melding om prisutjevningen og regnskap for virk- somheten.

§ 5-

De regler som etter denne lov gjelder for sildolje og sildemel, gjelder tilsvarende for olje og mel av:

a) Lodde, b r i s l i , tobis eller makreli, b) avfall av slikt råstoff der av sild, c) syepål, stavsild, strem- sild, kolmule, polartorsk, hestemakrell og annet til- svarende råstoff.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvilke vareslag som skal omfattes av prisutjevningen, og kan herunder gjiere tilfqrelser eller uxmtak i forhold til oppregningen i fierste ledd.

§

6-

I

Kongen kan bestemme at Norsk Sddol'e- og Silde-

LY

ttg4&+hrefl&F*-d--

vi=faringen av prisutjevniqen, i den

utstrekning og etter de nærmere bestemmeber som Kongen fastsetter. Medvirkningen regnes som offent- lig forvaltningstjeneste.

P

7.

Loven trer i kraft etter nærmere bestemmelse av Kongen.

mottatt i

juli.

S t m l d . nr. 94.

(1989-70).

Om b r a n s j e r J i b virksomhet i 1969.

Innst. S. nr. 326.

(1969-70).

Inast fra sjefarts- og fiskerikomiteen om forbyelse av be- vilgningene under kap. 1070. Tilskott til f i k e r i f o n d og under kap. 124. post 71, Tilskott til Verdens Matvareprogram.

(St.prp. or. 151).

S t . m . nr. 151.

(1969-70).

Forheyek av bevilgningene på stabbudsjettet for 1970 un- der hpP 1070. Tilskott til fi&xiformM, post 84, Garanti for t e r r f i i o v d a & d p i n g , og under kap. 124, post 71, Tii- skott til Verdem Matvareprogram.

Forhandlinger i Storhgct nr. 401.

Sak nr. 4 .Sp.rnniil 1.

Sped fra repmenbxten Helge Jakobsen -de hvor-

- d a U + f h b p p e k ~ ~ ~ n L t ~ ~ ~ - og yngelvehtområder utmfor norskekysten.

S p . r d 4.

Fra representanten Arvid Johaasen til atenrikdnisteren, om denne kan stille i utsikt noe d t a t av dreftingene om tiltak mot fornrrilsninger i Iddefjiwden med svenske myndig- heter.

For-inger i Stortinget nr. W . Sak nr. 6.

S p e d fra representanten K J. Brommeland om samord- ning av kystvatinstitwjon og samordning og utflytting av de maritime etater.

Forhadinger i Stortinget nr. 411.

Sak nr. IS.

Spersmåi fra representanten A. Aune om l e m p n i n p i kravet om prcmicuker for formidlet arbeidskraft i fiskeindustrien.

HVORFOR IKKE

. $ REPARERE I TRONDHJEM?

VI UTFØRER:

HAVARIREPARASJONER, KLASSEARBEIDER, OMBYGNINGER, FORLENGELSER ETC.

3 DOKKER

INNTIL 8000 T W . - DYKTIGE

FAGK)U<

- KORT LOIERINGSTID

Be om *ri tilbud

VI LEVERER ELEKfRO-HYDIUUUSK

1

KONSUMTANKER.

R.S.TPDII~ h i e m r n ~ k ~ ~ ~ s t e d

IILDLEYAV-m

P& 896

-

7046tmdh.is

-

W.:- @de Q i d s - T J u 5 5 0 7 0 b v r (104

F.

G. nr. 33. 13. august l970

(9)

Forhandlinger i Stortinget nr. 449.

spiirsmdl 9.

Fra representanten K. J. Brommeland om iksalen til at Pieridepartementet ennå ikke har tatt standpunkt til inn- stilligen om endringer av lov av 24. juni 1933 om havne- vesenet, og om havnefogdenes og losoldermainenes forhold til havnestyre og havnedieltter, og om når en kan vente at pm- posisjonen blir fremmet for Stortinget.

S P p T d 10.

Fra represeatanten A. Ame om Fikeridepartementet vil gjem noe for H få saken om anskaffelse av mindre f q x - aniegg pti en rekke småsteder p i Lysten +lyndet.

Forhandlinger i Stortinget nr. 452, 45.3, 454.

S d nr. 3.

Innstilling fra sjefarts- og fiskerikomiteen om phiering av den nye fiskarfagskolen i Hordaland ( i t . S. nr. 264, jfr.

Stprp. nr. 123).

Forhandlinger i Stortinget nr. 454.

Sak nr. 4.

Tiiråding f d sjefarts- og fislcrincmuda o m auking av grunnfondet til Statens Fikarbank (innst. S. nr. 298, jfr- St.prp. nr. 140)-

Sak nr. 5.

i m d h g fra sjefarts- og f i r i k o m i t e e n om ilte-behand- stetteavtalene 1964-69 (immt. S. nr. 320).

Sak nr. 6.

Ennstilling fra sjefarts- og fikkerilromiteen om avtale mellom Fiskeridepartamntet og Norges Fiskarlag om stettetiltak for fiskerinaeringen i tiden 1. juni 1970

-

31. mai 1971 (innat.

s.

nr. 304, jfr. st.prp. nr. 150).

Sak nr. 7.

Innstilling fra sjefarts- og fiskerikomiteen om forheyeise av bed- d e r kap. 1070, T i i o t t til fisteriformål, og under kap. 124, post 71, Tilskott til Verd- Matvareprogram (innst. S. nr. 396, jfr. St.prp. nr. 151).

Inas&. 0 . nr. 52.

Innstiiliing fra f i i m i t e e n om lov om prkutjevning i sildenæringen. (Ot-prp. nr. 59).

Ot.&#. nr. 85.

(1969-70).

Om lov om omsetning av fisk fra tilvirker.

ForhrmdIinger i Odehfkget nr. 72, 7 , 74, 75, 76.

sak nr. 4.

Innstilling fra den forsterkede industrilcomit~ om lov om vern mot vanniorurensing ( i . O.

XVI,

jfr. 0t.prp. nr. 3 for 1969-70 og mprp. nr. 68 for 1968-69)-

Bed. 0. nr. 61.

(Jfr. inna 0. nr. 35).

Om cmdring i lov av 3. deeember 1948 w. 3 om r e g i a m og merting av srn8fartayer.

The new

herring filleting machine

This new construction is an excellent high-performance machine. The output

is

up to

300

herrings per minute.

It fillets herrings and fish of similar bone structure with a total length of

20-40

cm.

Please write to us, we would be glad to advise you about the details.

Agency in Norway: BRAMASKIN AlS 12 Storgaten Oslo Telephone 33 1868

NORDISCHER MASCHINENBAU RUD. BAADER

D2400 Liibeck Postfach 1102

Telex

026830

Telephone

5 29 11

F. G. nr. 33. 13. august 1970

(10)

Besl. O. nr. 62.

(Jfr. innst O. nr. 34).

Om endring i lov av 30. juni 1955 om regulering av og kontroll med produksjon, omsetning og utfersel av fisk og fiskevarer.

Besl. O. nr. 63.

(Jfr. innst. O. nr. 36).

Om endring i lov av 24. mars 1961 om Norga fiskeri- g r n e .

Besl. O. nr. 83.

(Jfr. innst. 0. nr. 52).

Om prisutjevning i sildenazingen.

Besl. O. nr. 107.

(Jfr. O. XIX).

Om endringer i lov om folketrygd av 17. juni 1966.

Forhudinger i Lagtrenget nr. 20, 21.

Odelstingets vedtak til lov om vern mot vannforurensing.

fiswerinyrr rra

utlandet

Det hollandske sildefiska

I uken til 25. juli ble det i hollandske havner landet 11 939 tenner fiskcpakket nordsjesild sammenliknet med 7 657 ten- ner tiisvarende uke i fjor. T i e n sidm sesongens begynnelse beleper seg n% til 75 904 tanner og er 54 500 tenner sterre enn samtidig i fjor. I årets pro- duksjon innbefatti 7 5

&44

tenner -ties- sild, 9 tenner rundsaltet sild og 51 ten- ner av underordnet kvalitet.

67

foto r e k d l e r med kopperdtrog.

Reketrålere, som arbeider i trophkc farvann, stiiles konstant overfor proble- met med a t skroget befe- av sje- organismer. Kopperindustrien maier at den har lest dette problem.

Under bygging befinner det seg d i Mexico m konvensjonell reketråier med et skrog formet av l14 t o m kopper- nikkelplater.

Prototypen på kobber-nikkel reketråle- ren fremmes av kopper- og messingindu- strien som permanent lesning av det eld- gamle problem med skjell og andre ska- dende marine vekster, som fester seg på skroget, og av korrosjonsskadene.

I motsetning til andre arbeidsfartsyer ei den nye kopper- og messingindustriens reketråler konstruert for å forbli fri for kostbar ubunnbefengelse* innbefattet den vanlige tæring og annen korrosjonsskade.

som oppstår på fartmyer med st&hkmg.

Bygningen er et feliesforetakende mel- lom Cooper beveloprnuit Association Inc.

-

kopper- og messingindmtriens frcm- skutte markc8sutviklingsarm

-,

I@- eira y Maquinaria Eapecialiida, S. A., et stort meksikan& verft for bygging av fiskebater og byggeren av kopper-nikkel- bliten, s k i p s k o n s ~ r e n Jaime L Man- zolillo og Booth Fisheries, som er en

avdeling av Consolidated Foods Inc..

Chicago

-

farby& reder.

Den 67 fot store rekemer har skrog av Copper Alloy No. 706, som består av 90 'la kopper og 10

'10

nikkel. Kopper- nikkel ble valgt p& gnmn av dette me- tals naturliie resistens mot korrosjon og mot de forskjellige former for marine orpanismer, som fester seg til skutebun- nem

Reketråieren danner kjernen i et fire- årig preveprogram, som overfor skips- operaterer skal demonstrere de generelle besparelser mm b l i resultatet av g brake to&-nikkel-legering som h g m a t e - riale. Utgiftene med driften av Lopper- nikkel-b& sil nil bli sammmlilnet med driftsutgiftene tii sesterskip, som sjeset- tes samtidig og virker ut fra samme hav11 og i sanune fart, og u bygget etter identiske spesifikasjoner

-

med unnta-

kelse av skrogmaterialet.

Det usedvanlig omfattende prnepro- gram vil dokumentere besparelsene i ved- lileholdskostnader gjennom bad; for- hindring av marine vekster og sjevanns- korrosjon. Preveprogrammet v i i og& vise forskjeilen i brenoeloljekonsum.

Byggingen foregår i frihavnen i S a l i

C m

i Oaxaca, Mexico og kopper-nikkel- farbyet skal i@ i et preveprogram, som del av en kommersiell reketråler- flåte, som drives av Booth Fisheries med San Juan del

Sur

i Nicaragua, som basis.

67-foteren har bredde på 18'4". dybde 9'6" og lasteromskapasitet på 1 763 cu.ft.

Byggingen fbregår i henhold til Ame- rican Bureau of Shipping Rules og til dette selskaps klasse -Maltese Cross Al Fishing Service* (kilde: National Fiber- man, augustutgave).

Fiskeimport og eksport

i

Hellas i 1969.

I juli-utgaven av riAlieiam opplyses det at den totale f i r t i Hellas i 1969 utgjorde 57 144 tonn i mengde og US

$ 10 964 000 i verdi s a m m d h e t med henholdsvis 54 183 tonn og $ l 3 033 100 i

1968. Det ble blant annet importert 1658 tonn fersk og frossen fisk, 4 373 tonn saltet sild, 8 667 tonn saltet tomhartet fisk

Eksporten eket betraltelig, nemlig fra 2052 tonn, verdi 43,7 mill. drachmer i 1968 til 3 977 tonn og 75.3 mill. drachmer i 1969. De strrrste eksportpostene var fersk og frossen fisk

-

1 776 tonn, verdi 39 mill. Dra, saltete sardiner og l i e n d e

-

839 tonn, verdi 8.1 mill.

h.

samt blekksprut

-

1 126 tonn, verdi 19,l miil.

Dis.

Imwrten av saltet torskefisk i 1969 skjedde fra disse land: Danmark 4 767 tonn, Island P 433 tonn, Norge 609 t o m USSR 404 tonn, Vest-Tysklaud 954 tonn.

Tre Peterhed-b&ter fisker reker

i

Nordsj.cn.

Det er aFishing New= (44. juli) som slår denne nyhet stort opp og beretter at båtene ~Starlightv, *Star of Peacew og

~Brighter Dawn* har sluttet seg sammen med danskene om å drive reketrålihg i , Nordsjeen. Det arbeides på Fladen- gnind, 10-11 timers seiks fra Peter- head, hvor båtene har tatt fangst p& 450 til 500 stones pr. uke. De lander fangstene lerdag morgen og fisker på kontrakt med Rothesay Seafoods Ltd, som umiddelbart fercr rekene pr. bil til Dundee.

Til fangsten, opplyses det, bnilcr bå- tene norske nylontdl ned 16 mm maske- vidde og headline lengde på 27 favner samt blyinnlagt foot rope. Det brukes 300 favner I'ir" wire varp, 30 favner sveip, 12 favner spredere og 6 fots

V-

formete derer. Båtene som er 75-fotere pålag tauer i fire t i m r med tre kvart av full fart.

Rederiet Marr

besdller nye tr2-

lere fra Swan

Hunter.

Rederiet J. Marr k Son Ltd,

Hd,

Fleetwood og Aberdeen, har bestilt to nye 151 fots f e r s k f i w e r e hos

S d

Ships Division of the Swan Hunter Gr-.

606

F. G. nr. 33. 13. au- IQiO

(11)

På forhånd bygger samme f i i to iden- tiske f i i e etter torsk og hyse ved kysten tiske trålere for rederiet. og i nære farvann kan komme fra de Det dreier seg om hekktrålere. som store, mobile fiskeflåter fra andre land etter hvert skal avlese firmaets ferskfislt som hurtig kaa konsentrere seg om en rik sidetrålere. Rederiet har ni trålere av bestand og utrydde den. Dette er nå han- forskjeilige typer under bygging eller i skje den viktigste (og mest u b e r e d e )

ordre. faktor en må ta hensyn til i bestand/

fangstprognoser. - - -

Utsiktene for torsk og hyse i midlere Nytt spansk forskningsskip. og fjerne farvann (-tatt Island) over Spanias fente m o g r a f i - og fis&-

de

neste 3 &r er heller ikke op~mmi-

tonn, til 56600 tonn. I 1969 vokste den likevel med tyve farkoster på 10300.Dehe utgjorde en vekstrate på 22 Ola, en av de M e s t e rater blant samtlige fiskerinasjo- ner.

rapport N&,,

BCF

New York, 19.

mars 1970).

Produksjon av fisketnei, f i e o l j e og dubles.

forskningsskip, som baerer navnet *Jod trende-

Cornide, etter en av det 18de &hundres Rapporten gir nierniere detaljerte, &iI -De Samoa vitenskapemenn, er nå i drift. Det er t&ke oversihr og &ta fos

fm

og og Puerto Rico ble det produsert i alt

bygget av

weros

del Cantabrim y de fangstutsikt- for de e r h i t e f i a g i e52 564 tonn fiskemel i 1969. I Riera A/S i Gijon. Skipet har kostet 45 m m , i d l e r e og fjerne farvann- til foregående åra produksjon betyr dette

millioner pesetas, hvortil kommer 35 d l . en ekniig p i 7%. Andelen av men-

pesetas for den vitenskapelige utrustning. hadenmel belep seg til 159493 t o m Produksjonen av fiskeolje utgjorde i

Fartisyet blant annet gj@re tjeneste innfrrsel av *dsk,

i undervisningen av fiskerielever og har

k,iMhk

g nlwb14

samme tidstom 169,8 mill. ibs. Menhadcn- derfor redskapsutstyr til alle brulsarter.

i.

k-l

1410.

olje utgjorde 149.2 miil. Ibs., 4,9 mill.

Også planktonundemkelser samt saiini- lbs. under 1968-produlqjonea

tets- og temperaturundersekeiser skai Som utdrag av den offiside utenriks- Av fiskesolubles ble det tilvirket ca.

f oretaes. handelsstatisti& gis nedenfor en oppgave 9*9 t o m mer enn i 1968. Produksjona

*Jo& Comide, d e r 50 metm lengde over Itaiias innferael av ovennevnte fike- Og sO1*les belep q

overalt, er 1 1 s m bred, dybde til over- varer i l. kvartal d 9: 293410 tonn (= 45%) i 1969, mens

L dekk er 7 m. Hovedmnnlrineriet yter 1 200 i. 19,0 importen utgjorde 358 430 tonn (= 55 '1,)

. .

e n d .

L -1 siik at de til disposision vatmde kvanta

-

1 l 000 s j 2 1 . Torsk, tarrfisk total

. .

19 799 I =&O .@jorde tilsammcn

(*Industrias Pesqaera~~, 1. juni). Herav: (US Fi& and Wildlife Service, Bureau Idand

. . . . . . . . . .

5 683 343 012 Commercial Fishuies).

Britisk prognese for fimgst

og

bestand

imp1.

Fra F i e r i e s Laboratory, Lowestoft, foreligger nå publikasjonen *Fishing Prospects 1970-71s.

Publikasjonem gir fangxtdata for den engelske og walisiske fiskefiåte i 1969 for na:re, midlere og fjerne farvann for de viktigste fiskeslag, samt prognoser for bestand og f i k e i 1970171.

Det er gjort 6n endring siden den fore- lepige prognose ble publiseri i februar

Norge

. . .

13 711 1032 675 Torsk, annen, hmmder

kiippfisk og saltfisk

(Baceali) total.

. . .

75 808 2 441 455 Herav:

Island

. . . . . . . . . .

11 897 345 06J Norge

. . .

25 828 956084

Danmark..

.. .. .. ..

19195 527591

c h a d a . .

.... .. ..

5441 112685

Fileter av torsk saltet

eller i lake, total

. . . .

19 1 104

Konfliktsituasjonen i det danske fisket.

Etter at et fellesmete av fiskere til- sluttet de to hovedorganisasjoner Dan- marks Havfiskeriforening og Dansk Fike- riforening hadde awist det forslag som d forhandiingsutvalg fra styraie i de to foreninger var kommet frem til under drsftelsene med DASF, er situasjonen i de danske fiskerier broket med fare for ny k o n f l i .

(jfr. F. G. nr. 15 s. 289). Utsiktene for *Daask Fiskeritidende, behandler saken småtorsk i Nordsjeen er ifelge denne av fisket

q

i to artikler i sin utgave for JO. juli. ~n siste prognose meget dårlige, og for stor i Ser-Korea

av artiklene under tittel aTillitserkliering torsk kun moderate (i februar ble utsik- Utbyttet av fisket i Ser-Korea belep seg til fiskerienes toppfolks gir uttrykk for tene i Nordsjecn for torsk generelt an- til ca. XG0 000 tonn i 1969, opplyser ja- felgende:

sett for å være gode). panske kilder. og har dermed sammen- -Utviklingen i fiskerikonflikten er Det antydes i rapporten at klimatiske liknet med 1966 (701 000 tonn) steget langt fra slutt med et tilfredsstillende faktorer kan ha vært en del av årsaken med 20 @/e. Den årlige produksjonsveksten resultat, men fiskerne over hele landet til de reduserte fangstrater for demersale begynner riktignok å avta: i 1967 ut- må ikke glemme hvorledes situasjonen f i s k l a g i nære farvann (som omfatter gjorde den 6,8@/0, 1%8 1Z3'lo

i

1969 har forandret seg fra dag til dag helt Nordsjeen), men at det foreligger ekende bare 2,l '/o. siden tidligst p i våren.

bevismateriale for at det gode fiske har Landets flåte av farteyer fjerne Dette har selvsagt medfart at mange trukket til seg fiskeflåter fra nasjoner farvann har i de senere år hatt en stadig uttalelser og handlinger fra våre foik som ikke normalt fisker i Nordsjeen. De akning, men viste i det siste halvåret av også har måttet endres seg, slik at en 3 gode &skiasser av torsk synes ha 1969 en viss tilbakegang. Pr. 1. juli 1969 handiiig d e r uttalelse som passet til den vært beskattet mer intensivt enn ventet, besto flåten av 409 fartsyer for fjerne ene situasjon måtte forandres neste dag.

slik at det er blitt færre antall torsk til farvann, oied over 63 800 brt. Pr. 1. Dette har gitt f i k e m over hele landet britisk fiskere. januar 1950 utgjorde den ett farteg mer, det inntrykk at våre organisasjonsfoI1 u

Den ekende fare for det fremtidige bri- men den samlete tonnasje sank med 6 600 ukagekoner og vendekåberr, men vi d

(12)

ikke glemme at motparten w drevne spil- lere med mange Brs edaring og skolering i konfiihr, som direkte styrer mot målet, mens vbrc forhandlere må analysere kon-

-

flilten fra time til time og handle der etter. Her man også huske p i at kapitalen sitter hos fagbevegelsen, mens den store investering i f i f i t e n hm er dyre En, hvis forren-et ytter- ligere forringes under konflikten.

Detie har våre forhandlere sett h d t

kiari fra konfl'iens begyniselse og hand-

let etter, og det ingen rett tenkende f i i bebreide dem.

Det er meget enkelt for oss aktive fistere

a

m i nei til alt, men nHI vHrr folk under forhandlingene sittcr o d o r fag- bevegelaens storkapital og enorme politiale makt, w det straks noc anmt.

Fiikere over hele landet ber fortsatt vise tillit til begge h o v e d o ~ j m e n c

Skagen Fiskerifomiings styrt d e r henned il tilkjennegi d idv om vi langt fra er tilfredse med h a o d t i o r l s p e t , vil vi fortsatt vise våre forhandlere tillit og hapc p i m lykkelig og snarlig a d u t - ning av kad likt en.^

>-n;rLr-

rikonflihau har feigende ordlyd:

*Belgene går heyt i dag og agitasjons- trommene buldrer. Dansk Arbejdsmands- og Speaalarbeider Forbund (DASF) har scoret et taktisk poeng ved

a

hmne kon- statere m mmingsforskjdi d o m ho- vedorganisasjonenes forhandiiitvalg og det brede fiskerflertaii når det gjelder fislefiene-etpoaigsomdetitlreEan undre noai d vil bli utnyttet agitatorisk.

Men DASF's stilling er derfor ildre mindre ubehageiig for forbundet enn fer av5pemtdMmdau. DASF står overfor i skulle ta &iling til i fortsette en konflikt mm hverkm er slmfunnrmeasi nedvendig eilcr mm det er stemning for blant de relativt

fH

medlemmer DASF har innen fikkexiene, en konflikt mm ikke kan fere til annet enn edcieggelae der hvor den rammer.

Det hsip som ble stiit til hovcdorga- nisasjonenes initiativ bmt, og det er med i00 prosents tydelighet konstateri at det i fiskeriene d som fer ildre fmer dier vil hnme frnes noai ansvarlig organisa- sjonrnnann som har noe mandat til i underskrive noe rom helst koliektivt med DASF. Derfor en konflikt uten annen ut-

DASF cr utvilsomt ganakc klar over

dette og vel også sitt ansvar bevisst ettcr at fiskerne n3

-

klokt eller mindre klokt, ut fra en bedsimmeiae. av makt- balansen

-

har overlatt til DASF & ta den endelige bestemmelse om fIsLuiuies skjebne i Danmark

I hvert fail tyder den omstendighet at fisberieta svar til DASF den 50. jali, som

ikke har fremkalt noe umiddelbar av- g j s d e reaksjon på at DASF innser at det her foreligger en usedvanlig situa- sjon, hvor der skje en n q e t naye avveielse av det samf- i at DASF på nytt innleder kampskritt for å oppnå en i seg selv uoppnåelig avtale i forhold til intcrtasui av å bevare et fike hvori dets medlemmer h f iberljef- tigelse overhodet.

SH enkel er ralen. Resten er dyne-

Imlh.

Det gjelder så vel d i h j o n e n om fordelmgen av ansvaret for sitnasjomn.

sl& som den i dag har ntviUet seg grunn av DASF's innledete &- og blokade-initiativ i mai, som d e de tak- tiske tilkjennegivelser som resuitatet %v de feiislåtte forhandlinger har gitt anlcd- Iling

til.

608

i. G. nr. 33, 13. august ion,

(13)

- 4 m q b l a n t d e WiiRdorharImidk#tidrlkefkb- ~ ~ d e l t s ~ ~ h $ l p - I ~ kiargroeo@m&tilbakelm8tROk f o d m W w 8 0 1 1 1 k n n e g i B ~ & w b i d m e d ~ ' s m y n d i g h e f f v ~

i Afrika. Mesten hels d M k W

er

uten eun%ring og muligheier far iast bo&- MteMMetet for *klmm

--

~ ~ d o r j o r d a y i l d n g . o g ~ t a c <InOsanIgieneren-ngfor segabtrt8-unnbkogItrieUB~

tjge husdym0ld.t av kemeter tWeganshelsertellggandresoajafe UMMingev~foredaiylagOmSet-

Os-- gader. ning arii6kan. 0aNmbh*bbolp.

h a r m i o p p d r a a a - m k

ti1~konkmtearbeidaUppgauer:

lednlngsvirksomhet overfor fiskerne.

j være ansvarlig for drilten av et mindre farWy som skal anvendm

i&ikksfiske,bica~isering n forekomster etc.

A lede et båtbyggeri og npamjons~erksted, eventuelt bistå ved an- skaffeise av e g n a fiskefarbyer utenka.

KantrakWiden

er

to &r inkludert et fiukers utdanningskurs. Kjennskap til 9ngelsk

er

enskelig.

Har

du erfaring som dekker

en

EV oppgavene ~ Oog er Cdu mothrert far fredskorpsinneats, kontakt da snaresi

Direktoratet for utviklingshjelp, Det Norske Fredskorps,

Jernbanetorget 2, Oslo-Dep. Telefon: 41 3860.

(14)

610

F. G. ar. 33.13. august 1'170

(15)

jeiligs

3 ~

I

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ d

& $ g ~ ~ I I I I I I ~ I ~ I - I I I I I I I I I I

a

l a -

F. G. nr. 33. i3.augurt IQIO

611

(16)

A.s John Griegs k r g e n

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Selv om man i de fleste studier har kartlagt betydningen av dagligrøyking, finnes det også noen få stu- dier der man har sett spesielt på betydningen av av-og-til-røyking og

i gruppen. Utvalget forutsetter i ut- kastet til forskrifter, at fartøy som har vært med på kolmulefisket ikke får fiske makrell i Nordsjøen. Men utvalget peker

FFI bør også innrette seg slik at ikke all kritisk kompetanse til enhver tid er opphengt med all kapasitet og tidsbruk i pågående prosjekter, men at det er tilstrekkelig

strategiske ledelses forpliktelser til å bruke forskningsinstituttets tjenester er store. Det er ikke naturlig at hensyn 2) blir tilfredsstilt like godt med denne organiseringen

FFI skal gjennom egen forskning holde seg underrettet om trekk ved den vitenskapelige og militærtekniske utvikling som kan påvirke forutsetningene for sikkerhetspolitikken

En reduksjon av basisbevilgningen med inntil 30% vil kunne føre til at Forsvaret i fremtiden ikke vil få den nødvendige tilgang til kompetanse til å gjennomføre utvikling og

Forsvarsbudsjettet ligger på 7B€ og forventes å bli redusert noe. Det er Materielldirektøren i MOD som har ansvaret for utvikling av ny kunnskap, mens det er Forsvaret som skal

Overlevelsesmotivet understreker diskusjonen vi har rundt ressurser under delen som omhandler startup i dette kapittelet. Der ser vi at penger og tid er mangelvare hos de fleste