Olje- og energidepartementet Energi og vannressursavdelingen Postboks 8148 Dep
0033 Oslo
Deres ref/ Nina Helene von Hirsch Vår ref / Kaspar Vereide Ark nr / RHO.300 .000.€01 Dato / 06.05.2019
JUSTERING AV PLANENDRING FOR OVERFØRING AV KNABEÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN
Viser til Sira-Kvina kraftselskap sin søknad av 15.05.2015 om konsesjon for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølmagasinet, og søknad om planendring datert 25.02.2018.
Dette brevet beskriver en justering av planendringssøknaden basert på NVE’s innstilling o g en høringsuttalelse fra Kvinesdal kommune.
1. Beskrivelse av justering
I planendringssøknaden ble det søkt om at deler av vannveien bygges som rørgate
istedenfor tunnel for å redusere kostnadene i prosjektet. Samtidig søkte man om tillatelse til å bygge et ekstra bekkeinntak og 150 m rørgate for å overføre Reinsdalsbekken, for å kunne øke energiproduksjonen fra prosjektet med ytterligere 8 GWh.
NVE har i sin innstilling til konsesjonssøknaden gitt anbefaling om konsesjon til
utbyggingsprosjektet slik det er beskrevet i den opprinnelige konsesjonssøknaden, men ikke anbefalt å godkjenne planendringssøknaden. Dette ble begrunnet med at de negative konsekvensene av å overføre Reinsdalbekken ble vurdert som større enn fordelene, samt at den foreslåtte rørgaten krysset myrområder i deler av traséen. Myrområder har de siste år blitt sterkere hensyntatt grunnet mange truede arter som kun lever i slike våtmarksområder.
Kv inesdal komm une har i s ine komm entarer på NVE’s innstilling beskrevet at de er enige med NVE angående kryssing av myr, samt at de er bekymret for at slipp av minstevann som beskrevet i planendringssøknaden ville gitt redusert resipientkapasitet i Knabeåna
sammenlignet med konsesjonssøknadsalternativet.
Sira-Kvina kraftselskap er enig i NVEog Kvinesdal kommune sine vurderinger. Man velger derfor å trekke søknaden om tilleggsoverføring av Reinsdalbekken, og flytter planlagt slipp av minstevann slik at dette blir likt som for konsesjonssøknadsalternativet. Man ønsker imidlertid å fremdeles søke om tillatelse til å anlegge rørgate fremfor tunnel, men foreslår her en justert rørtrasé som unngår kontakt med myrområdene, og hvor man slipper
minstevann i samme område som i konsesjonssøknaden. Justert rørtrase som omsøkt nå er en betydelig forbedring av prosjektet miljømessig. Siden prosjektet startet med planlegging av rørgate har fokuset på myr og drenering av myr blitt helt endret. På omsøkt løsning unngår man inngrep i sammenhengende myrområder.
Hovedgrunn for søknad om endring til rør fremfor tunnel er reduksjon av byggetid på ett år, som medfører ett år ekstra med produksjon tilsvarende over 100 GWh. Reduksjon av byggetid skyldes at man kan drive tunneler parallelt med etablering av rørgate. Med dagens kraftpris utgjør dette en forskjell i lønnsomhet på over 35 mill. kr. Videre er
utbyggingskostnaden og prosjektrisiko for kostnadsoverskridelser lavere for røralternativet som utgjør ytterligere gevinst.
2. Hensyn til myrområder
Figur 1 viser den justerte rørgatetraséen. Rørgaten følger delvis en eksisterende traktorvei, og ligger i terreng som ligger høyere enn myrområdene. Det største og viktigste
myrområdet, Djupedalsmyra, har man klart å unngå i sin helhet. På to korte strekk ligger traseen i utkanten av det som viser myrområde på kartet. Selv om kart indikerer at dette er myrområder er disse i virkeligheten mer karakterisert av åpne skogområder bestående av skrinn furuskog på fuktig mark, definert til røsslyng furuskog etter Fremstads
vegetasjonsinndeling.
Figur 1: Flyfoto som viser plasser ing av rør tr asé (gr ønn til inntak Knaben og grå til inntak Heievatn)
3. Slipp av minstevann i Knabeåna
Minstevannslippet i all hovesak vil skje fra inntaket i Knabeåna. Det er kun når det lokale tilsiget er lavere enn minstevannkravet på 1 m3/ s at man vil overføre ekstra vann fra tunnelsystemet. For å unngå reduksjon av resipientkapasiteten i forhold til det konsesjonssøkte alternativet i slike tørre perioder har man flyttet slipp av overført minstevann slik at det kommer ut oppstrøms utslipp fra renseanlegg, likt som for
konsesjonssøknaden. Slipp av minstevann vil dermed nå være likt for tunnelalternativet og røralternativet.
4. Hoveddata for justert planendring
Hoveddata for utbygging som beskrevet i konsesjonssøknaden og for den justerte planendringen er presentert i tabell 1. Figur 3 og 4 viser en sammenligning av teknisk løsninger som beskrevet i opprinnelig konsesjonssøknad og tekniske løsninger som det nå
Tabell 1: Hoveddata
Konsesjons- søknad
Justert planendring
Tunnellengde 9,9 5,4 km
Tunnelareal 20 20 m2
Rørlengde 0 4,5 km
Rørdiameter - 1800/ 2200 mm
Inntakskote Knaben 506 512 moh
Inntakskote Heievatn 499,5 499,5 moh
Sperredamkote Langevatn 499,95 499,95 moh
Tilsig inntak Knaben1 77,4 77,4 mill. m3
Tilsig inntak Heievatn 43,4 43,4 mill. m3
Minstevann og flomtap Knaben 12,4 13,5 mill. m3
Minstevann og flomtap Heievatn 8,8 9,7 mill. m3
Overført vann Knaben 64,9 63,9 mill. m3
Overført vann Heievatn 34,6 33,7 mill. m3
Tapping Homstøl for Miljødesign Kvina 5,6 5,6 mill. m3
Netto overført vann 93,9 92,0 mill. m3
Energiekvivalent 1,16 1,16 kWh/ m3
Total energiproduksjon 109 107 GWh
Redusert energiproduksjon Trælandsfos kraftverk
5,8 5,7 GWh
Estimert byggekostnad23 360 323 mill. kr
kr/ kWh 3,5 3,2 kr/ kWh
1Tilsigsestimat for Knabeåna har blitt oppjustert grunnet flere år med måledata
2Kostnadsestimat fra 2019
3Byggekostnad for alternativ med mer tunneldrift har vesentlig større risiko
Figur 2: Prinsippskisse av overfør ingsprosjektet bygget med r ør gate
Figur 3: Detaljkar t fr a konsesjonssøknad
Figur 4: Detaljkar t for juster t planendring
5. Konsekvenser og avbøtende tiltak i forbindelse med rørgate
Positive konsekvenser av justert planendring sammenlignet med konsesjonssøkt løsning med tunnel er:
- Lavere utbyggingspris, ett år kortere byggetid som medfører et år ekstra produksjon på omtrent 107 GWh, lavere risiko for kostnadsoverskridelser og høyere
sannsynlighet for realisering av utbyggingen.
- Reduksjon av tippmasser fra omtrent 300 000 m3til omtrent 200 000 m3. - Opprusting av eksisterende og bygging av 500 m ny skogsvei som kan nyttes til
skogsdrift.
- Redusert overføring av vann til Homstøl tilsvarende 2,0 mill. m3som medfører større restvannføring i Knabeåna.
- Mulighet for felles optimalisering gitt utbygging av oppstrøms Stølen kraftverk som medfører større sannsynlighet for realisering av begge prosjekter.
Negative konsekvenser av justert planendring sammenlignet med konsesjonssøkt løsning med tunnel er:
- Flere synlige tekniske inngrep; ryddet trasé for nedgravde rør, rørbro/ gangbro over elv, og tunnelpåhugg.
- Miljøpåvirkning fra opprusting av eksisterende og bygging av 500 m ny skogsvei.
- Noe mer påvirkning i form av støy og støv for eiere/ brukere av boliger og
fritidsboliger ved Knaben gård i anleggsfasen (men grunneierne er ellers positive til røralternativet, se vedlagt møtereferat).
- Redusert overføring av vann til Homstøl tilsvarende 2,0 GWh mindre årlig energiproduksjon i Tonstad og Åna-Sira kraftverk.
Det blir noe mer synlige tekniske inngrep som følge av rørgate. Imidlertid er det terreng der det er lett å skjule i nedgravd grøft. Tiltaket krever også lite sprenging. Rørbroen skal
kombineres med en gangbro, og rørbruddsventilene skal plasseres inne i tunnelen. Veien går gjennom viktige skogressurser som kunne utløst tilskudd til landbruksvei, og grunneiere og kommune er positive til veien som kan medføre økt utnyttelse av skogressursene. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistearter i området. Mindre tippmasser anses som en positiv konsekvens av planendringen. Konsekvensutredningen foretatt av Multiconsult i 2018 oppsummerer påvirkningen på flora og fauna slik:
«Det er utført en befaring for kartlegging av terrestrisk naturmangfold i forbindelse med planendringene. Kartleggingen tok for seg endringene slik de var planlagt i september 2017, mens det i etterkant har blitt gjort noen justeringer av trasé. Det er foreløpig vurdert at planendringene som følge av større inngrep i naturtypen åpen myrflate (rødlistet som nær truet) vil være noe mer negativt for naturmangfoldet enn de opprinnelige planene. Det er imidlertid ikke registrert sjeldne eller rødlistede arter av karplanter, moser, lav eller sopp som vil bli berørt. For viltet vil konsekvensene være om lag de samme som ved opprinnelig
utbyggingsplan. Unntaket er at anleggsarbeidene i Knabedalen vil foregå over større områder og være mer omfattende, slik at det samlet sett vil være noe større aktivitet og forstyrrelse i anleggsfasen. I driftsfasen forventes ingen vesentlig endring. Det er behov for
oppfølgende undersøkelser av fuglelivet langs Solliåna som anbefalt i konsekvensutredningen fra 2015».
«Konsekvensgraden vurderes fremdeles å være liten positiv for vilt (primært pga. at økt vannføring bedrer forholdene for vassdragstilknyttet fugl). For vegetasjon/ naturtyper vurderes konsekvensen imidlertid som mer negativ, nærmere bestemt liten negativ (-), pga.
større arealbeslag innenfor den nær truede naturtypen åpen myrflate.»
Det er allerede gjennomført en kartlegging i forhold til vilt, rødlistearter, naturtyper og kulturlandskap i aktuell rørtrase. En vil imidlertid i tillegg gjennomføre en ny feltbefaring med tanke på undersøkelser langs den justerte rørgatetraséen. Denne vil utføres i månedsskiftet mai/ juni og vil ettersendes for behandling av planendringssøknaden.
Planendringssøknaden vil nå redusere inngrepene i myrområdene. I konsesjonssøknaden er tipp plassert i myrområdet, mens det nå skal ligge i skogområder som vist på figur 4.
Det er gitt konsesjon til bygging av Stølen kraftverk som ligger oppstrøms inntaket i Knabedalen. Dette kraftverket har konsesjon som inkluderer bygging av et 2 mill. m3 reguleringsmagasin. Bygging av dette kraftverket kan medføre at man kan rørdimensjon fra 2,2 m til 2,0 m i diameter i Knabedalen uten å øke flomtapet. Sira-Kvina kraftselskap er i dialog med potensiell utbygger av Stølen kraftverk angående helhetlig tilnærming til
utbygging av de to prosjektene som kan være kostnadsreduserende for begge. Godkjenning av planendringssøknaden om bygging av rørgate fremfor tunnel vil dermed kunne medføre større sannsynlighet for realisering av både overføringsprosjektet og Stølen kraftverk.
Maksimal overføringskapasitet til rørgaten er noe lavere enn ved bygging av tunnel, og det vil dermed bli økt vanntap under flomsituasjoner i Knabeåna og Solliåna. Redusert
overføring av vann anses som en positiv konsekvens grunnet mer restvannføring i
vassdraget. Dette medfører imidlertid redusert årlig energiproduksjon på 2,0 GWh hvert år, som medfører reduserte inntekter til utbygger og reduserte skatteinntekter til samfunnet. I sum medfører planendringen lavere utbyggingspris og høyere sannsynlighet for realisering anses som en positiv konsekvens. Lavere utbyggingspris gjør prosjektet både mer
bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt.
6. Foreløpige t ilbakemeldinger fra grunneiere
Det ble avholdt et møte med de berørte grunneierne på Knaben den 11.12.2017. Her ble de nye tekniske planene presentert og diskutert. Grunneierne som deltok på møtet stiller seg positive til rørgate fremfor tunnel. Vedlagt er referat fra møtet med grunneierne. De berørte grunneierne er oppgitt i tabellen under med beskrivelse av hvilke komponenter som vil ligge på deres eiendom.
Tabell 2: Påvirkede grunneiere
Eiendom Grunneier Påvirkes av
191/ 1 Magne Solås Tunnelpåhugg, rørgate og veier
191/ 2 Alice Dagfinsen Rørgate til Knaben, rørgate til Solli, bekkeinntak Knaben, og veier
191/ 4 Jens Oddvar Eftestøl Rørgate til inntak Knaben og veier
191/ 5 Torleiv Kvinen Rørgate til Knaben, rørgate til Reinsdalsbekken, inntak Reinsdalsbekken, og veier
191/ 6 Arne Knaben Veier 191/ 7 Steinar Kvinlaug og
Gunnar Kvinlaug
Veier 191/ 122 Torbjørg Tordis Haukland Veier 191/ 122 Sigurd Krosli Veier 191/ 142 Jarl Are Mygland Veier
7. Sammenfatning
Sira-Kvina kraftselskap melder med dette fra om justering av planendringssøknad. Vedlagt dette brevet er rapport med flere detaljer om de tekniske løsningene. De anbefalte
oppfølgende undersøkelsen som anbefalt av Multiconsult i konsekvensutredningen er bestilt og gjennomføres i månedsskiftet mai/ juni, og rapport vil ettersendes til saksbehandlingen.
Vi håper at dette er tilstrekkelig underlag til at OED kan behandle søknaden om planendring.
Med vennlig hilsen,
Bjarne Tufte Teknisk sjef
Sira-Kvina kraftselskap
Vedlegg (5):
Multiconsult (2019) - Overføring av Knabeåna og Solliåna (130776-RIVASS-RAP-002) Multiconsult (2018) - Konsekvensutredning for planendringssøknad (130776-TVF-RAP-002) Sira-Kvina (2018) - Referat fra møte med berørte grunneiere
Kvinesdal kommune (2019) – Kommentar til NVEs innstilling Kvinesdal kommune (2018) – Høringsuttalelse planendringssøknad Ettersendes (1):
Multiconsult (2019) - Konsekvensutredning for justert planendringssøknad [utføres månedsskiftet mai/ juni]
