E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Postboks 2389, Solheimsviken 5824 BERGEN
Vår dato: 29.06.2021
Vår ref.: 202012999-12
Arkiv: 311 Saksbehandler:
Deres dato: Anine Mølmen Andresen
Deres ref.:
22959846/[email protected]
NVE gir tillatelse til lavspentkabel mellom kraftstasjon og inntak på Stampaelva kraftverk
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt Stampaelva Kraft AS konsesjon for å bygge og drive en ca. 1,7 km lang 1000 V kabel mellom kraftstasjonen og inntaket til Stampaelva kraftverk i Ullensvang (tidl. Jondal) kommune i Vestland fylke. Vedlagt oversendes NVEs tillatelse (anleggskonsesjon). Dokumentene er også å finne på www.nve.no/kraftledninger.
Denne tillatelsen kan påklages, se opplysninger på siste side. Eventuelle klager vil bli sendt Stampaelva Kraft AS til uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet.
Søknaden
Historikk
Stampaelva kraftverk fikk konsesjon i 2018. I de opprinnelige planene for kraftverket var det lagt opp til å legge strømforsyning mellom kraftverk og inntaksdam i boresjakten i fjell. I forbindelse med
behandling av detaljplan for kraftverket ble det imidlertid lagt frem en løsning med kabel i trekkerør istedenfor. NVE godkjente ikke denne delen av detaljplanen, fordi det ikke var i samsvar med
konsesjonsgitt løsning. Det ble i stedet satt et vilkår om at «Det skal sendast inn ein ny plan som viser alternativ løysing for framføring av lågspent og fiber mellom inntak og kraftstasjonen. Planen skal godkjennast av NVE». Stampaelva Kraft har derfor valgt å sende inn en søknad om konsesjon for en kabel i trekkerør.
Beskrivelse av hva Stampaelva Kraft søker om
Stampaelva Kraft søker om en ca. 1,7 km lang 1000 V kabel mellom kraftstasjonen og inntaket til Stampaelva kraftverk. I tillegg til strømkabelen er det planlagt at det skal ligge en kommunikasjonskabel i samme trasé. Ledningen er planlagt lagt i trekkerør som er ca. 7,5 cm i diameter. På starten av traseen skal trekkerøret ligge nedgravd sammen med kabelen for nettilknytning av kraftverket, og deretter er den planlagt lagt i terrenget. Trekkerøret vil bli klamret fast til fjell ved jevne mellomrom og der det er mulig dekket til med stedlige masser og vegetasjon slik at kabel og trekkerør ikke vises i terrenget.
Traseen vil gå på nordsiden av Stampaelva opp til omtrent kote 400, og der vil den krysse elva som hengekabel i luft.
Stampaelva Kraft skriver i sine kommentarer til høringsuttalelsene at ledningen er planlagt bygget ved hjelp av håndmakt og helikopter. Biter av trekkerør vil bli flydd inn og lagt ut i passelige lengder og trukket på plass ved hjelp av håndmakt og manuelt utstyr. De skriver videre at trekkerøret i ettertid kan dekkes til med torv og jord.
Figur 1: Arealbruksplan. Omsøkt kabeltrasé vist med rødt.
Bakgrunnen for søknaden er at Stampaelva kraftverk har en vannvei plassert i konsekvensklasse 2 etter damsikkerhetsforskriften. Denne konsekvensklassen fører med seg et krav om automatisk deteksjon og lukking av vannveien ved rørbrudd. Utstyret for dette blir plassert i inntaket og innebærer komponenter som krever strøm, blant annet hydraulikkanlegg for stengeventil. I tillegg har Stampaelva Kraft valgt å installere en strømningsmåler for å kontrollere minstevannføringen. Begge disse komponentene krever en del strøm i tillegg til at det må være sikker kommunikasjon mellom anleggene og kraftstasjonen, og Stampaelva Kraft mener derfor det er mest hensiktsmessig å legge en strømkabel og
kommunikasjonskabel til inntaket.
Stampaelva Kraft har inngått avtale med alle grunneiere på strekningen.
Alternative løsninger
Stampaelva Kraft har i søknaden og i kommentarene til høringsuttalelser beskrevet ulike alternativer løsninger for å sikre strømforsyning og kommunikasjon.
Kabel i boresjakt
I den opprinnelige konsesjonssøknaden for Stampaelva kraftverk var det lagt frem en løsning med strøm- og kommunikasjonskabel i boresjakten til kraftverket. I ettertid viser det seg at dette er teknisk vanskelig gjennomførbart. Stampaelva Kraft skriver i søknaden at dette kan gjennomføres på to måter:
1. Kabelen henges opp inne i foringsrøret og ligger nedsenket i vann.
2. Kabelen trekkes utenpå foringsrørene etter at foringsrørene er skjøvet inn i tunnelen.
For det første alternativet så skriver Stampaelva Kraft at ved å legge kabelen inne i et trykksatt rør så vil kabelen måtte dimensjoneres etter det maksimale trykket nede ved kraftstasjonen. Dette er høyt trykk, og det ville derfor vært nødvendig med kabel dimensjonert for å ligge på dypt vann i stedet for tradisjonelle kabler. Dette mener Stampaelva Kraft vil være en uforholdsmessig dyr løsning.
For det andre alternativet skriver Stampaelva Kraft at dersom kabelen skulle ligget trygt utenpå foringsrørene så vil det være nødvendig å sveise på trekkerør utenpå foringsrøret før det skyves inn i sjakta. Videre er man avhengig av at disse kommer ut intakt på andre enden, slik at det er
gjennomførbart å legge en kabel gjennom trekkerørene i etterkant av foring av tunnelen. I tillegg er det vanskelig å kontrollere at rørene holder seg intakt underveis i foringsprosessen.
Videre skriver Stampaelva Kraft i kommentarene til høringsuttalelsene at kabel i boresjakt er en uprøvd teknologi, og at de ikke er kjent med at noen har gjort det med et så lite borehull som det Stampaelva har, og med et så høyt trykk nederst i borehullet. I tillegg vil en plassering i borehull gjøre at det blir vanskelig å få tilgang til kabelen for inspeksjon og vedlikehold. Ved en feil på kabelen i boresjakten er det derfor, ifølge Stampaelva Kraft, sannsynlig at det likevel er sånn at anlegget må erstattes med en annen teknisk løsning.
Lokal forsyning på fjellet
Et annet alternativ til å legge kabel mellom kraftstasjonen og inntaket er å bygge en lokal forsyning med batterier på fjellet ved inntaket. Stampaelva Kraft skriver i søknaden at dette for eksempel kan løses ved at det bygges solceller/små vindmøller i kombinasjon med batterier. Det må i så fall være trådløs kommunikasjon mellom inntak og kraftstasjon, f.eks. datakommunikasjon gjennom mobilnettet. For å ha tilstrekkelig kapasitet til alt utstyr vil det sannsynligvis være behov for en del batterier, som plasseres i en container. Bildene under er fra et annet kraftverk, Kvemma, hvor det er lokal forsyning med
solceller og batteri. Dette kraftverket er imidlertid mindre enn Stampaelva, så det er sannsynlig at det er behov for en større batterikontainer på Stampaelva.
Stampaelva Kraft skriver i kommentarene til høringsuttalelsene at de har begrenset erfaring med lokal forsyning, spesielt i kraftverk plassert i konsekvensklasse 2. I tillegg krever denne løsningen at det er trådløs kommunikasjon mellom kraftstasjonen og inntaket. Dette har de noe erfaring med, og det fungerer godt mesteparten av tiden, men det er perioder der det ikke fungerer eller fungerer dårlig.
Stampaelva Kraft mener dette ikke er akseptabelt for et anlegg i konsekvensklasse 2, hvor det er nødvendig at mulighetene for å oppdage rørbrudd og stenge vannveier er funksjonelle til enhver tid.
I tillegg skriver Stampaelva Kraft at tilkomsten til inntaket er vanskelig, spesielt på vinterstid. Det må derfor legges til grunn at en eventuell service på anlegget må gjennomføres med helikopter.
Figur 2: Lokal forsyning Kvemma kraftverk. Kilde: søknad Stampaelva Kraft
NVEs behandling av søknaden
NVE sendte søknaden på høring den 19.02.2021 til Ullensvang kommune, Statsforvalteren i Vestland og Vestland fylkeskommune. Høringsfristen ble satt til 12.03.2021. NVE mottok tre høringsuttalelser til søknaden.
Ullensvang kommune (15.03.2021) uttaler at de foretrekker en løsning som gir minst mulig inngrep i urørt natur, og at de i utgangspunktet er negative til en løsning med trekkerør lagt på bakken.
Kommunen ønsker primært en løsning med kabel i borehull, da denne løsningen gir minst inngrep i urørt natur.
Statsforvalteren i Vestland (12.03.2021) mener det er uheldig å legge terrengkabel på bakken. De mener at dette alternativet burde vært presentert i konsesjonssøknaden og ikke bli lagt frem i ettertid. Selv om kabelen trolig ikke vil være veldig synlig, så mener de at det representerer et uheldig og uønsket teknisk inngrep i urørt natur i fjordlandskapet. De legger til grunn at NVE vurderer saken på beste måte etter § 12 i naturmangfoldloven.
Vestland fylkeskommune (11.03.2021) har vurdert saken som regional kulturminnemyndighet. De har ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner eller andre verneverdige kulturminner som kommer i konflikt med den planlagte lavspentkabelen. Det har tidligere, i forbindelse med detaljplan for
kraftverket, blitt gjennomført en kulturminneundersøkelse i området og potensialet for nye funn av kulturminner ble vurdert som lagt. De har ingen vesentlige merknader til søknaden, men skriver at man bør unngå inngrep i/skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingjerder, eldre veier/stier, bakkemurer, tufter mm. De minner også om at dersom det under arbeidet skulle gjøres funn av automatisk fredete kulturminner så må arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes, jf.
kulturminnelova §8, 2 ledd.
Stampaelva Kraft kommenterte uttalelsene i brev av 24.03.2021. I kommentarene har de i hovedsak beskrevet de ulike alternative løsningene, dette er gjennomgått over og gjengis derfor ikke her.
NVEs vurdering av søknaden
NVE har undersøkt traseen i Naturbase. Det er ingen registreringer av rødlistede arter, utvalgte
naturtyper eller kulturminner i området. Etter NiN-systemet er området klassifisert som «Relativt åpent fjordlandskap med bebyggelse/infrastruktur», hvor det er tydelig preg av menneskelig påvirkning. Selve traseen går likevel i bratt skogsterreng. Det omsøkte anlegget innebærer at det legges ned et trekkerør med diameter på ca. 7,5 cm, ved hjelp av helikopter og håndmakt. Trekkerøret er planlagt lagt på bakken, primært i skogsterreng og det skal forsøke å unngås at det legges på blankt fjell. Stampaelva Kraft skriver i søknaden at trekkerøret kan dekkes over med torv eller mose, eventuelt tilkjørte
naturmatter. Det er ikke lagt opp til mye graving, og de vil så langt det lar seg gjøre unngå å hugge skog.
NVE er i utgangspunktet skeptisk til at kabelen skal legges rett på bakken. Vi mener likevel at det kan være mulig å begrense landskapspåvirkningen og visuelle virkninger med god traséplanlegging og lite hugging av skog. Vi vil i en tillatelse sette vilkår om at Stampaelva Kraft må oppdatere detaljplanen, med en detaljert trasébeskrivelse hvor det er tatt hensyn til at fjernvirkningene skal minimeres. Røret bør også være i en nøytral farge, og graves ned/tildekkes der det er mulig. Dersom dette er mulig vurderer vi at tiltaket ikke vil påvirke landskapsopplevelsen i vesentlig grad.
Figur 3: Oversiktsbilde over området hvor lavspentkabelen er planlagt. Den blå streken illustrerer rørgata i fjellet mellom inntaket og kraftverket.
Der hvor kabelen må krysse Stampaelva er det planlagt at den skal bygges som hengekabel i luft, for å unngå graving i elva. Dette mener NVE er positivt, selv om det vil være to synlige master på hver side av elva. Vi minner likevel om aktsomhetsplikten i vannressursloven § 5 som pålegger at vassdragstiltak og tiltak som berører vassdrag skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Spesielt minner vi også om vannressursloven § 11 om kantvegetasjon, og kantvegetasjonen må berøres i minst mulig grad.
Vurdering av alternative løsninger
NVE fattet 28.03.2019 vedtak om klassifisering av vannveien til Stampaelva kraftverk, hvor vannveien er plassert i konsekvensklasse 2. Dette er blant annet begrunnet med at det ligger fire hus innenfor kastevidden fra en mindre sprekk eller hull i røret. At dette anlegget er plassert i konsekvensklasse 2 innebærer ifølge Stampaelva Kraft at det for Stampaelva er krav om automatisk deteksjon og lukking av vannveien ved rørbrudd, som medfører en del komponenter som bruker strøm og en pålitelig
kommunikasjonsløsning.
NVE mener det av hensyn til sikkerheten fra anlegget er viktig med en sikker strømforsyning. Vi mener Stampaelva Kraft godt nok har beskrevet at en løsning med kabel i boresjakt vil være teknisk vanskelig og dyr å bygge, og også potensielt kan medføre driftsutfordringer. Vi vurder derfor at denne løsningen ikke lenger fremstår som aktuell.
Når det gjelder batterier og trådløs kommunikasjon fremstår dette som en løsning som sannsynligvis vil kunne gi akseptabel og stabil strømforsyning, men det vil være en noe dårligere kommunikasjonsløsning mellom kraftverket og inntaket. Med tanke på anleggets plassering i konsekvensklasse 2 mener vi det er viktig at det er stabile kommunikasjonsløsninger for å sikre lukking ved et eventuelt rørbrudd. I tillegg medfører også denne løsningen at det etableres solceller og/eller små vindmøller og en batteripakke på fjellet. Dette vil også kunne ha visuelle virkninger på avstand, selv om det kan gjøres tilpasninger i terrenget. NVE mener dette alternativet ikke fremstår som vesentlig mye bedre enn den omsøkte.
Vurdering etter naturmangfoldloven
I henhold til naturmangfoldloven § 7 plikter NVE å legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven
§§ 8–12 når det skal vurderes om det skal gis konsesjon til et tiltak eller ikke.
Naturmangfoldloven § 8 omhandler kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for vedtaket. Vurderingen av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig henger sammen med hvilke vurderinger vi mener er
nødvendige for å danne bildet av de samlede virkningene av tiltakene. Kunnskapsgrunnlaget skal være beslutningsrelevant med hensyn til de konkrete vurderingene. Vurderingene i denne saken er basert på informasjon fra Stampaelva Krafts søknad og kommentarer til høringsuttalelsene, og NVEs eget søk i Naturbase og Artsdatabanken. I tillegg har vi benyttet informasjonen i Norsk Rødliste for arter 2015.
NVE mener at inngrepets størrelse tatt i betraktning foreligger det et godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte et velbegrunnet vedtak i denne saken.
Naturmangfoldloven § 9 sier at føre-var-prinsippet skal legges til grunn dersom kunnskapsgrunnlaget om inngrepets virkninger for naturmangfoldet ikke er tilstrekkelig. I denne saken mener vi at
kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, både med tanke på at man vet hvilke arter som finnes i området, samt at det foreligger nok kunnskap om hvordan tiltaket påvirker disse artene. Dette gjør at NVE ikke legger til grunn føre-var-prinsippet i denne saken.
I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene til naturmangfoldloven (Ot.prp.
52 (2008-2009) s. 381–382) er det effekten på det aktuelle naturmangfoldet/økosystemet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette
er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak som påvirkninger det samme økosystemet som det omsøkte tiltaket, hvor det både skal tas hensyn til eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep.
I denne saken er det omsøkte tiltaket en del av en større kraftverksutbygging. Det er likevel ikke
fullstendig samlokalisert med rørgate i fjell og kraftverksinngrepene. NVE vurderer likevel, som omtalt i kapittelet over, at det omsøkte tiltaket har begrensede konsekvenser, ettersom det innebærer et ca. 7,5 cm bredt trekkerør som legges på bakken i et bratt og forholdsvis utilgjengelig område uten registrerte rødlistede arter eller naturtyper. NVE konkluderer derfor med at den samlede belastningen på de berørte økosystemene ikke vil endres i særlig grad som følge av tiltaket.
Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. I naturmangfoldlovens § 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. Statsforvalteren i Vestland ber NVE om å vurdere dette spesielt, gitt at det finnes alternative løsninger for strømforsyningen. NVE viser til våre vurderinger over, hvor vi konkluderer med at det omsøkte alternativet fremstår som det beste fordi det gir den sikreste strøm- og
kommunikasjonsforbindelsen. Vi mener derfor at å benytte andre tekniske løsninger som avbøtende tiltak for å unngå å legge trekkerør ikke gir en vesentlig forbedring totalt sett. Vi vil likevel stille krav om at Stampaelva Kraft skal legge frem en detaljplan med trasébeskrivelse, at det i minst mulig grad skal benyttes anleggsmaskiner ved legging av kabelen, og at de så langt det lar seg gjøre skal unngå å hugge trær. Det bør benyttes stedlige masser for tildekking av trekkrøret der dette er mulig. På bakgrunn av ovenstående mener NVE at naturmangfoldloven §§ 11 og 12 er hensyntatt.
Oppsummering
NVE mener at Stampaelva Kraft godt nok har begrunnet hvorfor det å legge et ca. 1,7 km langt trekkerør med en 1000 V kabel og kommunikasjonskabel mellom kraftstasjonen og inntaket er den mest
fornuftige løsningen. Dette gir sikker strømforsyning og kommunikasjon, og vi vurderer at konsekvensene er akseptable gitt at følgende vilkår følges:
Tidligere godkjent detaljplan skal oppdateres med lavspentkabelen mellom kraftverket og inntaket.
Planen skal inneholde en detaljert trasébeskrivelse, hvor det skal etterstrebes å finne en trasé som gir minst mulig synlighet i terrenget, og best mulighet for nedgraving.
Det skal så langt det lar seg gjøre ikke hugges skog.
Det skal tilstrebes å ikke benytte anleggsmaskiner i terrenget ved bygging av kabelen.
Det skal benyttes stedlige masser for tildekking av trekkerøret.
Trekkerøret skal ha en nøytral farge for minst mulig synlighet der det ikke er mulig med tildekking.
Orientering av grunneiere/rettighetshavere og naboer
NVE ber om at dette brevet så snart som mulig blir sendt til berørte grunneiere/rettighetshavere. NVE ber om en bekreftelse på at brevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages, se orientering om rett til å klage på siste side.
Med hilsen
Lisa Vedeld Hammer seksjonssjef
Anine Mølmen Andresen rådgiver
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Kopi til:
STATSFORVALTAREN I VESTLAND ULLENSVANG KOMMUNE
VESTLAND FYLKESKOMMUNE
Orientering om rett til å klage
Denne forklaringen er basert på forvaltningslovens regler i §§ 11, 18, 19, 24, 27 b, 28, 29, 31, 32 og 36.
Hvem kan klage på vedtaket? Hvis du er part i saken, kan du klage på vedtaket. Du kan også klage på vedtaket hvis du har rettslig klageinteresse i saken.
Hvor skal du sende klagen?
Du må adressere klagen til Olje- og energidepartementet (OED), men sende den til NVE. NVEs e-postadresse er: [email protected].
NVE vurderer om vedtaket skal endres. Dersom NVE ikke endrer vedtaket, vil vi sende klagen til OED.
Frist for å klage
Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 17. august 2021 (utvidet frist utover krav i forvaltningsloven kapittel VI grunnet sommerferie). Hvis vedtaket ikke har kommet frem til deg, er fristen for å klage på vedtaket 3 uker fra den dagen du fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.
Det er tilstrekkelig at du postlegger klagen før fristen løper ut. Klagen kan ikke behandles dersom det har gått mer enn 1 år siden NVE fattet vedtaket.
Du kan få begrunnelsen for vedtaket
Hvis du har fått et vedtak uten begrunnelse, kan du be NVE om å få en begrunnelse. Du må be om begrunnelsen før klagefristen løper ut.
Hva skal med i klagen?
Klagen bør være skriftlig. I klagen må du:
Skrive hvilket vedtak du klager på.
Skrive hvilket resultat du ønsker.
Opplyse om du klager innenfor fristen.
Undertegne klagen. Hvis du bruker en fullmektig, kan fullmektigen undertegne klagen.
I tillegg bør du begrunne klagen. Dette betyr at du bør forklare hvorfor du mener vedtaket er feil.
Du kan få se dokumentene i saken
Du har rett til å se dokumentene i saken, med mindre dokumentene er unntatt offentlighet. Du kan henvende deg til NVE for å få innsyn i saken.
Vilkår for å gå til domstolene
Hvis du mener vedtaket er ugyldig, kan du gå til søksmål. Du kan bare gå til søksmål dersom du har klaget på NVEs vedtak, og klagen er avgjort av OED som overordnet forvaltningsorgan.
Du kan likevel gå til søksmål dersom det har gått 6 måneder siden du sendte klagen, og det ikke skyldes forsømmelse fra din side at klagen ikke er avgjort.
Sakskostnader
Dersom NVE eller OED endrer vedtaket til din fordel, kan du søke om å få dekket vesentlige og nødvendige kostnader. Du må søke om dette innen 3 uker etter at klagevedtaket kom frem til deg.
