Linje 132 kV Åfjord - Eide. Vurdering av skredfare for mastepunker

(1)

Oppdragsnr.: 52107902 Dokumentnr.: RA-INGE0-01 Versjon: J02 Dato: 2021-12-09

(2)

Oppdragsgiver: Tensio TS Oppdragsgivers kontaktperson: Daniel Morken

Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim

Oppdragsleder: Gunne Håland

Fagansvarlig: Gunne Håland

Andre nøkkelpersoner: Martine L. Andresen

J02 2021-12-09 Oppretting skrivefeil etter kommentarer fra Tensio. Gunne Håland Gunne Håland Gunne Håland

J01 2021-10-28 Til bruk Gunne Håland Martine L.

Andresen

Gunne Håland

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

Sammendrag

Norconsult AS har på oppdrag fra Tensio TS vurdert skredfare for mastepunkter langs linje 132 kV Åfjord trafostasjon – Eide. Totalt 20 mastepunkter ligger innenfor aktsomhetsområder for skred. Det vurdert om skredfaren er reell og om sikkerhet mot skred er ivaretatt for de ulike masteplasseringene. Vurderingene er utført i henhold til kapittel 5.7 Sikkerhet og beredskap i NVEs søknadsveileder «Veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg». I samråd med oppdragsgiver er det vurdert at sikkerhetskrav for mastene skal tilfredsstille en årlig nominell sannsynlighet på 1/1000.

Vurderinger:

På bakgrunn av utført befaring og gjennomgang av grunnlagsmateriell trekkes følgende konklusjoner:

• Dimensjonerende skredtyper i kartleggingsområdene er snøskred, steinsprang og jord – og flomskred.

• Alle mastepunkt er vurdert til å ha tilstrekkelig sikkerhet mot skred i henhold til en nominell årlig sannsynlighet på 1/1000.

(4)

Innhold

1 Innledning 5

1.1 Bakgrunn og hensikt 5

1.2 Gjeldene retningslinjer og styrende dokumenter 6

1.3 Aktsomhetskart og kartleggingsområder 7

1.4 Utførte undersøkelser 11

1.5 Restrisiko for skred 12

1.6 Forutsetninger for skredfarevurderingen 12

1.7 Tidligere skredfarevurderinger 12

1.8 Historiske hendelser og sikringstiltak 12

2 Områdebeskrivelse 13

2.1 Topografi, helning og vegetasjon 13

2.2 Berggrunn og løsmasser 20

2.3 Klima 24

3 Feltobservasjoner 27

4 Skredtyper 39

4.1 Steinsprang og steinskred 39

4.2 Flomskred 39

4.3 Jordskred 39

4.4 Snøskred 39

4.5 Sørpeskred 40

5 Skredfarevurdering 41

6 Oppsummering/konklusjon 44

7 Referanser 45

(5)

1 Innledning

1.1 Bakgrunn og hensikt

Norconsult AS er engasjert av Tensio TS for å vurdere skredfare for mastepunkter langs linje 132 kV Åfjord trafostasjon – Eide. Området ligger mellom Åfjord og Bjugn i Åfjord og Ørland kommune på Fosen.

Vurderingen gjelder for alternativ 1B (inkl. 1B.0, 1B.1, 1B.2), 1C og 2C der aktsomhetskart for skred berører aktuelle masteplasseringer. På grunn av at prosjektet fortsatt befinner seg i en tidlig fase er det kun alternativ 1B som har prosjekterte masteplasseringer (utført av Norconsult). For de andre alternativene har Tensio selv vurdert plasseringer og mastenr.

Figur 1 gir oversikt over aktuelle traséalternativer langs 132 kV Åfjord – Eide. Gul linje markerer opprinnelige traseer for alle alternativene. Rød linje markerer revidert linje for alternativ 1B.

I denne skredvurderingen er det vurdert om skredfaren er reell og om sikkerhet mot skred er ivaretatt for mastepunker som ligger innenfor aktsomhetsområder for skred på strekningen Åfjord trafostasjon - Eide.

Figur 2 - Figur 6 viser aktuelle kartleggingsområder hvor skredfare skal avklares. Vurderingene er utført i henhold til kapittel 5.7 Sikkerhet og beredskap i NVEs søknadsveileder «Veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg». I samråd med oppdragsgiver er det vurdert at sikkerhetskrav for mastene skal tilfredsstille enn en årlig nominell sannsynlighet på 1/1000.

Observasjoner på befaringen og registreringer er i etterkant sammenlignet med kartgrunnlag og øvrig grunnlagsmateriale, og danner sammen grunnlag for vurderingene som er gjort.

(6)

1.2 Gjeldene retningslinjer og styrende dokumenter

I utredningsprogrammet for 132 kV Åfjord - Eide (NVE, datert 16.02.21) er følgende omtalt om sikkerhet mot flom og skred:

Det skal gjøres en vurdering av om anleggene kan være utsatt for flom eller skred. Ligger anlegget i flom- eller skredutsatt område må det utføres en vurdering av fareområder,

gjentakelsesfrekvens og aktuelle tiltak. Fremgangsmåte: Vurderingene skal baseres på de føringer som er gitt i kapittel 5.7 Sikkerhet og beredskap i NVEs søknadsveileder «Veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg»

I kap 5,7 i NVEs søknadsveileder «Veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg» er det kun sikkerhetskrav for stasjonsområder som er definert. Stasjonsområder i klasse 3 etter

kraftberedskapsforskriften bør ikke være utsatt for høyere årlig sannsynlighet enn 1/5000 for skred. Anlegg i klasse 1 og 2 bør etter kraftberedskapsforskriften ikke være utsatt for høyere årlig sannsynlighet enn 1/1000 for skred.

For ledninger står følgende i NVE veileder: Det skal det gjøres en vurdering av faren for at anlegget kan skades av flom og skred, og konsekvensene av en slik hendelse. For særlig utsatte strekninger bør det gjennomføres nærmere kartlegging av fare for flom og skred.

Plan – og bygningsloven:

Sikkerhetskravene som legges til grunn ved regulering og byggesak, er gitt i plan- og bygningsloven (PBL)

§§ 28-1 og 29-5 med tilhørende byggteknisk forskrift (TEK17) §7-3 «Sikkerhet mot skred» (Direktoratet for byggkvalitet, u.d.).

I henhold til TEK17 (§7-3) i plan og bygningsloven skal byggverk og tilhørende uteareal plasseres,

dimensjoneres eller sikres mot skred slik at krav til nominelle årlige sannsynlighet ikke overskrider kravet til sikkerhetsklassen som tiltaket tilhører, se Tabell 1.

Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder (Direktoratet for byggkvalitet, u.d.).

Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet

S1 Liten 1/100

S2 Middels 1/1000

S3 Stor 1/5000

Retningsgivende eksempler til bestemmelse av sikkerhetsklasse er beskrevet i TEK17. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område.

Tiltaket som vurderes i dette tilfelle er ledninger og master langs linje 132 kV Åfjord - Eide. Anlegget faller under klasse 2 etter kraftberedskapsforskriften. Ifølge veileder for utforming av søknader for konsesjon av nettanlegg er det ikke definert klare sikkerhetskrav som tiltaket vil falle inn under. Oppdragsgiver har opplyst at det ikke vil oppstå en samfunnskritisk situasjon dersom linjen skulle bli satt ut av drift ved for eksempel en skredhendelse. Dette fordi dagens nettlinjer vil fungere som reservelinje. I samråd med oppdragsgiver er det vurdert at linjer og mastepunkt skal tilfredsstille en årlig nominell sannsynlighet på 1/1000. Dette tilsvarer sikkerhetsklasse 2 i TEK 17.

(7)

1.3 Aktsomhetskart og kartleggingsområder

NVE sine landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang, snøskred samt jord- og flomskred viser potensielle fareområder for skred. Aktsomhetskart gir ikke opplysninger om sannsynlighet eller hyppighet for skred.

Aktsomhetskartene er utarbeidet ved hjelp av datamodeller som ut fra terrengdata og utvalgte parametere gjenkjenner områder som teoretisk kan være utsatt for disse skredtypene. Dette er grove kart som ikke tar hensyn til lokale forhold som blant annet klima, skog og mindre terrengformasjoner. Det er ikke utført systematisk befaring ved utarbeiding av kartene. Oppløsningen på terrengmodellen som danner grunnlaget for kartene er grove (jord- og flomskred = 10 meter, steinsprang og snøskred = 25 meter), og dette kan føre til at ikke alle løsneområder blir fanget opp. For eksempel vil skrenter lavere enn 25 meter falle utenfor. I områder der det eksisterer faresonekart erstatter disse aktsomhetskartene.

For utvalgte områder i landet finnes det aktsomhetskart for snø- og steinskred utarbeidet av NGI. Disse er basert på tilsvarende modeller som de landsdekkende aktsomhetskartene fra NVE. I tillegg er det

gjennomført enkel befaring med vurdering av terrengforhold, skogdekke og andre lokale forhold som kan påvirke utløpsområdet. I forhold til NVE sine retningslinjer kan disse kartene benyttes i stedet for de landsdekkende aktsomhetskartene for snøskred

Tabell 2 gir en oversikt over hvilke mastepunkter som ligger innenfor aktsomhetsområder for skred. Tensio har selv vurdert dette og oversendt disse områdene til Norconsult.

(8)

Figur 3. Kartleggingsområder Sandtjønnheian øst (Sandtjønnskaret omegn).

(9)

Figur 4. Kartleggingsområder Sandtjønnheian vest (Olaskaret omegn).

(10)

Figur 6. Kartleggingsområder Liafjellet.

(11)

1.4 Utførte undersøkelser

Det er utført feltkartlegging til fots for mastepunktene som ligger innenfor aktsomhetsområdene på strekningen kV 132 Åfjord – Eide. Unntaket er mastepunkt 107 som ligger ved Tofteheia der det ble utført skrivebordsvurdering.

Områder som er vurdert er oppsummert i Tabell 2.

Tabell 2. Oversikt over mastepunkt som ligger innenfor aktsomhetsområder for skred. Skredfare er vurdert i henhold til en nominell årlig skredsannsynlighet på 1/1000.

Området Mastnr Skredtype

aktsomhetskart Figur Kommentar Austdalslia, alternativ

1B

4 og 5 Steinsprang og snøskred

2,7, 8 Befart

Austdalslia, alternativ 2C

5 og 6 Steinsprang og snøskred

2,7, 8 Befart

Sandtjønnheian øst (Sandtjønnskaret omegn), alternativ 1B.0

41, 42,43, 44, 45, 46, 47

Steinsprang, snøskred 3,9, 10 Befart

Sandtjønnheian vest (Olaskaret omegn), alternativ 1B.0

48, 49, 50, 54 Steinsprang, snøskred, jord -og flomskred.

4,11, 12 Befart

51 Snøskred 4,11, 12 Befart

Tofteheia, alternativ 1C

107 Snøskred 5, 13 Skrivebordsvurdering

Liafjellet, alternativ 1C 115 og 118 Snøskred 6, 14 og 15 Befart

Feltarbeidet ble utført av Norconsult AS ved ingeniørgeolog Gunne Håland 27.09.2021 og 07.10.2021.

Daniel Morken, prosjektleder fra Tensio, deltok også på befaringene.

Det var overskyet og temperaturer på omkring 15 ⁰C under feltarbeidet den 27/9 og lett regn og temperatur omkring 15 ⁰C den 7/10. I forkant av befaringen ble tilgjengelig kartgrunnlag og tidligere arbeid studert.

Under feltarbeidet ble det sett nærmere på aktuelle løsneområder for skred, tidligere spor etter skred, og sannsynligheten for nye skred i aktsomhetsområdene. Observasjoner og registreringer er i etterkant sammenlignet med kartgrunnlag og øvrig grunnlagsmateriale.

(12)

1.5 Restrisiko for skred

Kravene i forskriften er formulert ut ifra at desto større konsekvensen av skred kan være, desto lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres.

Årlig nominell sannsynlig er per definisjon i TEK17 vurdert ut ifra en enhetsbredde definert av en

tomtebredde angitt til 30 meter. I dette tilfelle vil en mast ha en bredde på 4-6 meter. Regelverkets krav til største årlige nominelle sannsynlighet for skred medfører at maksimale utløpslengder for skred kan gå lenger enn fastsatte gjentaksintervall. Ut ifra gjeldende regelverk vil det derfor være en restrisiko for skred utover gjentaksintervall på 1/1000.

1.6 Forutsetninger for skredfarevurderingen

Denne skredfarevurderingen tar utgangspunkt i terreng-, klima- og vegetasjonsforholdene som er aktuelle på utredningstidspunktet. Skredfarevurderingen benytter metodikk, kunnskap og verktøy som da er tilgjengelig.

Vurderingen gjelder kun for masteplassringer som Tensio har vurdert ligger innenfor et aktsomhetsområde for skred.

Ifølge veileder (NVE, 2020) kan det være behov for ny skredfarevurdering om forutsetningene endres.

Eksempler på endret forutsetninger som kan utløse behov for ny vurdering er blant annet nye

skredhendelser, nye opplysninger om tidligere skredhendelser som ikke var nevnt, endret terrengforhold (eks. sikringstiltak, terrenginngrep), endret vegetasjonsforhold (eks. vesentlig flatehogst), endrede hydrologiske forhold (eks. grøfter, skogveger), oppdaget tydelige feil og mangler i tidligere

skredfarevurdering og ny metodikk tilgjengelig.

1.7 Tidligere skredfarevurderinger

Norconsult er ikke kjent med at det tidligere er utført skredfarevurderinger innenfor eller i direkte nærhet til kartleggingsområdene.

1.8 Historiske hendelser og sikringstiltak

Norconsult er ikke kjent med at det tidligere har gått kjente skredhendelser innenfor de ulike

kartleggingsområdene. Det er heller ikke registrert noen skredhendelser i NVE atlas. Spor i terrenget viser derimot at det har foregått hendelser som ikke er registrert.

(13)

2 Områdebeskrivelse

2.1 Topografi, helning og vegetasjon Austdalslia:

Aktuelle masteplasseringer i Austdalslia ligger i en østvendt dalside. Nordre kartleggingsområde (alternativ 1B) og søndre kartleggingsområde (alternativ 2C) går fra fylkesvegen (kote 150) og opp til kote 300. Begge traseene har orientering SV-NV. Nordvestre del av nordre kartleggingsområdet ligger i nærheten av en bratt bergskrent med høyde på ca. 100 meter (Figur 7 og Figur 8). Store deler av skrenten har helning på over 50 grader. Mast nr. 4 ligger på en forhøyninger i terrenget med avstand på ca. 40 meter til denne bergskrenten.

Mast nr. 5 ligger på en flate lengst sørvest i kartleggingsområdet uten nærhet til bratte partier.

Mast nr. 5 i søndre kartleggingsområdet ligger også i nærhet til en bergskrent med høyde på ca. 80 meter.

Terrenghelningen i skrenten varierer stort sett mellom 35 - 55 grader. Masten ligger ca. 45 meter fra skrenten. Mast nr. 6 ligger på en flate lengst sørvest i kartleggsområdet uten nærhet til bratte områder.

På topografisk kart er det markert et bekkeløp som krysser midt i søndre kartleggingsområde. Bekkeløpet ligger ikke i nærheten til noen masteplasseringer. Det er relativ tett skog bestående av gran, furu og bjørkeskog i begge kartleggingsområdene. Skoggrensen ligger på ca. kote 400 i området.

Figur 7. Oversikt over aktuelle masteplasseringer i Austdalslia. Nordre kartleggingsområdet (alternativ 1B) er vist til høyre i figuren og søndre området (alternativ 2C) er vist til venstre (hentet fra norgeibilder.no).

(14)

Figur 8. Helningskart Austdalslia.

Sandtjønnheian øst (Sandtjønnskaret og omegn)

Alternativ 1B.0 går gjennom Sandtjønnskaret som er et trangt dalføre mellom Sandtjønnaksla og

Sandtjønnheian. Sandtjønnskaret har orientering NV-SØ og består av bratte dalsider med høydeforskjeller på ca. 150 meter. Ved Sandtjønnvannet går Sandtjønnskaret over i et bredere dalføret som dreier mot vest.

Det er flere bratte bergskrenter med helning på over 55 grader langs begge dalsidene i Sandtjønnskaret (Figur 9 og Figur 10). De største bergskrentene er lokalisert ca. midt skaret med høydeforskjeller på ca. 70- 80 meter. Bergskrentene er brattest mot toppen av dalsidene uten etablert vegetasjon (kote 200 – 250).

Mastene er plassert ca. midt i dalbunnen. Det er relativ tett skog i nedre del av dalsidene i Sandtjønnskaret.

Mast nr.41 og nr. 42 ligger nærmest bratte lokale bergskrenter med horisontal avstand på ca. 40 meter.

Aktuell skrent på nordsiden av mast nr. 41 har høydeforskjell på ca. 50 meter og skrent på sørsiden av mast nr. 42 har høydeforskjell på ca. 30 meter. De andre mastene i Sandtjønnskaret ligger noe lenger ut i dalføret og har lengre avstander til aktuelle bergskrenter.

På nordsiden av Sandtjønnheian ligger mastene langs skogsbilveg/grusveg (Blåvassveien). Dalsiden på sørsiden av vegen har en høydeforskjell på ca. 250 meter (kote 100 – 350). Ved kote 200 (ca. midt i dalsiden) har terrenget en helning på over 30 grader (Figur 10). Terrenget blir brattere over kote 250 med flere bergskrenter som er brattere enn 55 grader. Flere av disse partiene består også av svapartier uten vegetasjon. Skoggrensen ligger på kote 300 i dette området. Nedre del av dalsiden består også i dette området av tett skog.

(15)

Det går et bekkeløp gjennom Sandtjønnskaret. Bekken har opphav fra et lite vann som ligger øverst i skaret, og munner ut i Sandtjønnvatnet,

Figur 9. Oversikt over aktuelle masteplasseringer ved Sandtjønnheian øst (Sandtjønnskaret og omegn).

(16)

Figur 10. Helningskart Sandtjønnheian øst (Sandtjønnskaret og omegn).

Sandtjønnheian vest (Olaskaret og omegn)

I dette området fortsetter alternativ 1B.0 å følge foten av Sandtjønnheian til vinkelmast 50 som kobler sammen alternativ 1B.0 og 1B.2 (Figur 11). Mast 48 - 50 ligger i samme terreng som mast nr. 46 og nr. 47 beskrevet i avsnittet over. Terrenget på sørsiden av disse mastene stiger raskt og blir brattere enn 30 grader fra kote 140. Øverst i dalsiden (over kote 250) ligger det et svaparti med helning på 45 - 55 grader (Figur 12).

Mellom mast 47 og 50 (vinkelmast) passerer alternativ 1B.0 flere markante søkk/kløfter som har orientering NV-SØ. Ifølge topografisk kart er det ikke registrert noen vannveier langs disse forsenkningene. Dette samsvarer med observasjoner fra befaringen. Den tette skogen som befinner seg i dalsiden under Sandtjønnheian fortsetter også inn i Olaskaret.

Fra vinkelmast 50 går alternativ 1B.2 på nordvestsiden av Sandtjønneheian og inn i Olaskaret. Dalsidene her har mer eller mindre samme høydeforskjell og terrenghelninger som på nordsiden av Sandtjønneheian. Øvre deler av dalsiden består av brattere bergskrenter og svapartier uten etablert vegetasjon. Mastene som ligger inne i Olaskaret ligger imidlertid noe lenger ut fra dalsiden enn mastene langs alternativ 1B.0. Unntaket er mast 51 (alternativ 1B.1) som ligger noe tettere mot bratt terreng på vestsiden av Santjønnheian (Figur 11 og Figur 12). Mast 54 langs alternativ 1B.0 ligger ute på et myrområde på nordvestsiden av en ca. 70 - 80 meter høy kolle. Store deler av kollen har helning på ca. 35-45 grader (Figur 11 og Figur 12).

(17)

Figur 11. Oversikt over aktuelle masteplasseringer ved Sandtjønnheian vest (Olaskaret og omegn).

(18)

Tofteheia

Mast 107 langs alternativ 1C ligger sørøst for Tofteheia mellom eksisterende mastetrasé og fylkesvegen (Figur 13). Det ligger enkelte bratte skrenter med høydeforskjell på 20-30 meter øverst i dalsiden. Under disse skrentene blir terrenget betydelig slakere og består av tett skog. Det går ingen vannveier i området.

Mast 107 er planlagt på en liten høyde like på innsiden av fylkesvegen. Dette området ligger et stykke ut fra dalsiden.

Figur 13. Oversikt over aktuell masteplassering ved Tofteheia.

Liafjellet

I dette område går alternativ 1C på nordsiden av Liafjellet. Mast nr. 115 ligger på en ryggformasjon under en relativ bratt bergskrent med høydeforskjell på 30-40 meter (Figur 14 og Figur 15). Bergskrenten har en helning på over 55 grader uten etablert vegetasjon (Figur 15). Det går en mindre utflating/hylle ca. midt i skrenten som har helning på ca. 25 grader. Det er ingen observerte vannveier i området. Masten står like nordøst for et område med tett granskog (Figur 14). Mast nr. 116 og nr. 117 ligger i et flatere terreng uten nærhet til bratte skrenter. Disse områdene ligger også utenfor aktsomhetsområder for skred. Mast nr. 118 ligger på en forhøyning i terreng med avstand på ca. 65 meter til dalsiden.

(19)

Figur 14. Oversikt over aktuelle masteplasseringer ved Liafjellet.

(20)

Figur 15. Helningskart ved Liafjellet.

2.2 Berggrunn og løsmasser

Det eksisterer regionale berggrunnskart i målestokk 1: 50000 for området, og løsmassekart i målestokk 1:50 000 (NGU, 2021).

Hovedbergarten langs kartleggingsområdene for alternativ 1 består stort sett av migmatitisk gneis (rosa) med innslag av områder med granittisk sammensetning. Kartleggingsområdene lengst sørvest ved Liafjellet ligger i en overgangssone mellom migmatitisk gneis og dioritt (lilla). Dette er normalt kompetente bergarter med gode styrkeegenskaper (Figur 16).

(21)

Figur 16. NGU sitt berggrunnskart i målestokk 1:50000. Svarte sirkler markerer aktuelle kartleggingsområder. Rosa farge markerer migmatistisk gneis og lilla farge markerer dioritt.

Ifølge NGU sitt løsmassekart er det stort sett et tynt dekke med torv/humus over berggrunnen i

kartleggingsområdene i Austdalslia (lys brun). I dalføret mellom Sandtjønnskaret og Olaskaret består nedre del av dalsidene av et tynt dekke av morenemateriale (lys grønn) med innslag av enkelte myrområder.

Lenger oppe i dalsidene er det kartlagt tynt dekke med torv/humus, og skredavsetninger relatert til

steinsprang og steinskred (mørk rosa). Skredavsetningene er mest fremtredende i Sandtjønnskaret (begge sider av dalføret) og på nordsiden av Sandtjønnheian. Løsmassefordelingen er i stor grad den samme også i området Olaskaret – Mellomvatnet, men det er ikke kartlagt skredavsetninger. Ved Liafjellet ligger

masteområdene mer eller mindre langs grensen mellom tynt dekke av morenemateriale og torv/humus. Over skoggrensen er det stort sett bart fjell (lys rosa).

Både bergrunnskartet og løsmassekartet har relativt godt samsvar med befaringsobservasjoner. Unntak er at skreavsetningene som er kartlagt i Sandtjønnskaret er noe mindre fremtredende i virkeligheten enn det som kommer frem på løsmassekartet. Et annet unntak er at nordre masteområde under Liafjellet ligger ved en ur som er relatert til eldre steinskred og steinsprang, noe som ikke kommer frem på løsmassekartet.

(22)

Figur 17. NGU sitt løsmassekart i målestokk 1:50000 for Austdalslia. Rosa farge markerer bart fjell, lys grønn markerer tynt dekke med morenemasser, lys brun markerer tynt dekke med torv/humus og mørk rosa markerer skredavsetninger (urmasser). Mørk brun markere myrområder.

(23)

Figur 18. NGU sitt løsmassekart i målestokk 1:50000 for Sandtjønnheian og omegn. Rosa farge markerer bart fjell, lys grønn markerer tynt dekke med morenemasser, lys brun markerer tynt dekke med torv/humus og mørk rosa markerer skredavsetninger(urmasser). Mørk brun markere myrområder.

(24)

Figur 19. NGU sitt løsmassekart i målestokk 1:50000 for Liafjelet. Rosa farge markerer bart fjell, lys grønn markerer tynt dekke med morenemasser, lys brun markerer tynt dekke med torv/humus og lys rosa markerer bart fjell.. Mørk brun markere myrområder.

2.3 Klima

Det er hentet snødybde - og nedbørsdata fra Meteorologisk institutt sine målestasjoner i Leksvik (138 moh) og Åfjord – Momyr (280 moh). Stasjonene har måleserier fra henholdsvis 1970 (Leksvik) og 1975 (Åfjord – Momyr). Stasjonen i Leksvik ligger ca. 40 km sørøst for kartleggingsområdene og stasjonen i Åfjord ligger ca. 10 km nordøst for Austdalslia. Stasjonene vurderes å gi et tilstrekkelig grunnlag for snødybde og nedbørsmengde for kartleggingsområdene. For dominerende vindretninger er det hentet ut data fra målestasjon på Ørland (10 moh). Denne stasjonen ligger ca. 20 km sørvest for Liafjell og har vært i drift siden 1954.

Dataene viser at klimaet i området er relativt mildt og marint med en årsmiddeltemperatur på ca. 6°C og en årsmiddelnedbør på 1357 mm i normalperioden 1961-1990 (Figur 22). Mye av nedbøren kommer i løpet av høstmånedene (september og oktober). Den mest ekstreme 3-døgnsnedbøren er målt 29.-31. Januar 2006, da med 345,9 mm nedbør. Påregnelig, maksimal nedbør med returperioder 100 og 1000 år beregnet etter Gumbel-metoden er henholdsvis 271 og 352 mm i løpet av 3 døgn. For kun vintermånedene desember, januar og februar er verdier for påregnelig, maksimal nedbør med returperioder 100 og 1000 år i løpet av 3 døgn henholdsvis 260 mm og 348 mm i henhold til Gumbel-metoden. Det påpekes imidlertid at det ikke er sikkert at all denne nedbøren er kommet som snø, da normaltemperaturen i disse månedene ligger like under 0 grader.

(25)

Det er målt snødybde på over 120 cm 3 ganger ved Leksvik stasjon i perioden 1972-2021 og 7 ganger over 150 cm ved Åfjord stasjon i perioden 1976 – 2021 (Figur 20 og Figur 21). Værstasjonen ved Åfjord ligger ca.

140 meter høyere enn stasjonen på Leksvik. Nedbørsstatistikken indikerer at det kan komme betydelige mengder med snø høyereliggende områder på Fosen.

Dominerende vindretning ved målestasjonen på Ørland er fra sørøst, men vind fra sørvest er også fremtredende i statistikken, se Figur 23.

Figur 20. Snødybde hentet for perioden 1972-2021 for Leksvik værstasjon (138 moh).

(26)

Figur 22. Middeltemperatur- og nedbør i Åfjord for normalperioden 1961-1990.

Figur 23. Dominerende vindretninger ved målestasjonen Ørland.

(27)

3 Feltobservasjoner

Hensikten med feltarbeidet var å få et inntrykk av grunnforhold, topografiske forhold, aktuelle

skredavsetninger og potensielle løsneområder for masterpunkter som ligger innenfor et aktsomhetsområde for skred.

Austdalslia:

Mast nr. 5 og 6 langs alternativ 2C ligger innenfor aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang. Mast nr.

5 er plassert på en forhøyning i terrenget ca. 40-50 meter fra en bergskrent. Figur 25 viser nedre del av bergskrenten. Observasjoner fra befaringen viser at store deler av bergskrenten er preget av undulerende terrengoverflate og er dekket av en god del skog. Det ble ikke observert tegn til fersk skredaktivitet eller skredavsetninger under bergskrenten eller i nærhet til mastepunktet. Terrengoverflaten består av lyng og mose over et tynt dekke av torv (Figur 24). Bergmassen i bergskrenten har gunstig oppsprekking i forhold til potensialet for å generere blokknedfall. Eventuelle nedfall vil dreneres på nordsiden av masten. Det ble ikke observert potensielle løsneområder for snøskred. Mast nr. 6 langs alternativ 2C ligger ytterst på en større utflating/slette i terrenget. Masten ligger så vidt innenfor aktsomhetsområdet for snøskred, men har god avstand til bratte områder. Mastepunktet ligger ikke i skredutsatt terreng (Figur 26).

Alternativ 1B går lengst nord i Austdalslia (Figur 2) der mast nr. 5 og 6 ligger innenfor aktsomhetsområdet for snøskred og steinsprang. Mast nr. 4 er plassert på en ca. 5-7 meter høy kolle i en avstand på ca. 40 meter til en større bergskrent/dalside med høydeforskjell på ca. 100 meter. Det ble observert en ur, ca. 50 meter på nordsiden av kollen (Figur 7). Urmassene har trolig opphav fra flere perioder med skredaktivitet fra

overliggende bergskrent/dalside. Det ble ikke observert tegn til fersk skredaktivitet i ura, som for det meste består av mosebelagt blokker. Området mellom kollen og bergskrenten er dekket av tett skog og det ble ikke observert tegn til skredaktivitet eller skredavsetninger (Figur 27). Mast nr. 5 (alternativ 1B) ligger øverst i kartleggingsområdet på en utflating i terrenget. Opprinnelig lå masten noe lenger nordøst i et område med urmasser og brattere terreng. Masten har nå blitt trukket lenger sørvest og ligger nå ikke i nærhet til bratte områder (Figur 7).

(28)

Figur 24. Terrenget i bakkant av mast 5 (alternativ 2C).

Figur 25. Nedre del av en mindre bergskrent som ligger i bakkant av mast 5 (alternativ 2C).

(29)

Figur 26. Terreng i bakkant av mast 6 (alt 2C).

(30)

Sandtjønnheian øst (Sandtjønnskaret og omegn)

Alternativ 1B.0 går gjennom Sandtjønnskaret som er et trangt dalføre med bratte dalsider. Mast nr.41 ligger lengst sørøst i dalføret og ligger ca. 40 meter fra en bratt bergskrent uten vegetasjon. Skrenten har en høydeforskjell på ca. 50 meter og er bratt nok til å generere et aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang (Figur 28). Observasjoner fra befaringen viser at store deler av skrenten er undulerende med flere utstikkende bergknauser. Området mellom bergskrent og mast består av tett furuskog der

terrengoverflaten består av lyng og mose. Det ligger på gamle urmasser i område som trolig kan ha opphav fra et større steinskred fra bergskrenten kort tid etter siste istid (Figur 29). Urmassene kan gi noe utfordrende forankringsforhold. Det ble ikke observert tegn til skredaktivitet eller skredavsetninger i nærhet til skrenten.

Bergmassen i bergskrenten har gunstig oppsprekking og nye blokknedfall er lite sannsynlig. Det ble ikke observert potensielle løsneområder for snøskred.

Mast nr. 42 ligger like på nordsiden av en bratt skrent med høydeforskjell på ca. 30 meter (Figur 30). Under befaringen ble det observert en urskåning under denne skrenten. Masten er planlagt å ligge 10-20 meter fra urfot. Urmassene er trolig dannet av flere større steinsprang og steinskred etter siste istid. Nedre del av urskråningen består av mosebelagte blokker, noe som tyder på sjelden aktivitet. Øvre del av skråningen består av flertall blokker uten mose, noe som kan tyde på høyere aktivitet av hendelser fra nyere tid.

Bergmassen fremstår lite forvitret og kompetent, typisk grovblokkig der foliasjonen ikke er fremtredende.

Store deler av bergskrenten består av vegetasjon. Inntrykket fra befaringen at sannsynligheten for nye større nedfall er liten. Det ble ikke observert potensielle løsneområder for snøskred i område rundt bergskrenten.

Mast nr. 43 til 46 har god avstand fra dalsidene i Sandtjønnskaret selv om mastene ligger innenfor aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang. Det er ikke observert spor til skredaktivitet eller

skredavsetninger i nærhet til mastene. Nedre del av dalsidene mellom mast nr. 43 – 45 består av tett skog av gran og furu (Figur 31).

Mast nr. 47 ligger på nordsiden av Sandtjønnheian like på innsiden av Blåvassvegen. Området ligger innenfor aktsomhetsområdet for snøskred og steinsprang. Terrenget i bakkant av masten stiger raskt opp mot Sandtjønnheian. Øverst i dalsiden (kote 240-280) ligger det et svaparti uten vegetasjon og med liten overflateruhet (Figur 32). Dette kan være et kildeområde for dannelse av mindre snøskred. Svapartiet har terrenghelning på 35-55 grader og ligger i le for sørøstlig sektor. Like under svapartiet ligger det tett skog bestående av gran, furu og bjørk (Figur 32). Det ble observert en blokk ca. 80 meter fra masten (kote 150) som trolig har opphav fra nederste parti i omtalt bergskrent. Det ble ellers ikke observert spor etter snøskred eller andre steinsprang i dalsiden ovenfor mast nr. 47.

(31)

Figur 28. Bergskrent på nordsiden av mast 41 (alt 1B.0).

(32)

Figur 30. Urskråning under bergskrent på sørsiden av mast nr. 42.

Figur 31. Nedre del av dalsidene i Sandtjønnskaret består av tett skog av gran og furu. Dette bilde er tatt på nordøstsiden av mast 43.

(33)

Figur 32. Svaparti ovenfor mast nr. 47 som kan være et potensielt løsneområde for mindre snøskred.

Sandtjønnheian vest (Olaskaret og omegn)

Mast nr. 48 og 49 ligger på nordsiden av Sandtjønnheian langs Blåvassvegen og innenfor

aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang. Terrenget på sørsiden av mastene stiger raskt opp mot Sandtjønnheian. Øverst i dalsiden ligger det et svaparti (kote 240-300) uten vegetasjon og med liten

overflateruhet (Figur 33). Svapartiet har noe større utbredelse enn svapartiet ovenfor mast nr. 47, men med samme terrenghelning (35-55 grader) og samme eksponering (sørøstlig sektor). Området kan også være et kildeområde for dannelse av mindre snøskred. Like under svapartiet ligger det tett skog bestående av gran, furu og bjørk. Det ble ikke observert spor etter snøskred eller steinsprang i dalsiden ovenfor mastepunktene.

Mast nr. 51 (1B.2) og vinkelmast nr. 50 (1B.0/1B.2) har god avstand fra dalsidene i Olaskaret selv om mastene ligger innenfor aktsomhetsområdet for snøskred. Vinkelmast nr. 50 (1B.0/1B.2) ligger også innenfor aktsomhetsområdet for jord – og flomskred som generes i et markant søkk på nordvestsiden av

Sandtjønnheian (Figur 11 og Figur 34). Det er ikke observert spor til vannveger, skredaktivitet eller skredavsetninger i dalsiden eller i nærhet til masten. Nedre del av dalsiden består også her av tett skog.

Mast nr. 52 (1B.2) og vinkelmast nr. 52 (1B.1)/53(1B.2) ligger utenfor aktsomhetsområder for skred.

Mast nr. 51 (1B.1) ligger ytterst på en større utflating under en bratt dalside og er innenfor

(34)

spor etter snøskred eller steinsprang eller andre skredprosesser i dalsiden eller i nærhet til masteplasseringen.

Mast nr. 54 (1B.0) ligger på et myrområde på nordvestsiden av en ca. 70 - 80 meter høy kolle og innenfor aktsomhetsområder for snøskred. Store deler av kollen har helning på ca. 35-45 grader. Det meste av kollen består at mindre berghammere avløst av flatere hyllepartier, noe som gir en undulerende overflate. Store deler av kollen består spredt furuskog. Det ble ikke observert tegn til skredaktivitet eller skredavsetninger i nærhet til kollen. Det ble ikke observert potensielle løsneområder for snøskred.

Figur 33. Svaparti ovenfor mast nr. 48 og 49 ligger mellom kote 240-300 og kan være et potensielt løsneområde for mindre snøskred. Dalsiden under svapartiet består av tett skog.

(35)

Figur 34. Vinkelmast nr. 50 (1B.0/1B.2) ligger også innenfor aktsomhetsområde for jord – og flomskred som generes i et markant søkk/gjelformasjon i dalsiden. Søkket kan observeres mellom de to fjelltoppene, ca. midt i bildet.

(36)

Figur 36. Bilde er tatt fra mast 54 (1B.0) mot kollen.

Liafjellet

Alternativ 1C går på nordsiden av Liafjellet som består av flere bratte bergskrenter. Mast nr. 115 ligger på en ryggformasjon under en kolle (Figur 14). Området ligger innenfor aktsomhetskartet for snøskred, men utenfor aktsomhetskartet for steinsprang. Det ligger en bergskrent med avstand på ca. 10-15 meter fra aktuell masteplassering. Skrenten har en høyde på ca. 5 meter med bergmasse som fremstår lite forvitret og kompetent (Figur 37). Det er ingen gjennomsettende sprekkesett med fall ut mot masteområdet. Over bergskrenten er det en utflating/hylle med bredde på ca. 20 meter. Over hyllepartiet ligger det en ny bergskrent med høyde på ca. 5 meter som danner toppkanten av kollen. Denne skrenten har samme bergmassekvalitet og oppsprekking som nedre skrent. Skrentene har for lav høyde til å generere

aktsomhetsområde for steinsprang. Det er observert en urskråning bestående av mosebelagte blokker like vest for masten. Urskråningen kan ha opphav fra en større steinskredhendelse fra kollen kort tid etter siste istid. Urskråningen er i dag dekket av tett granskog (Figur 38). Inntrykket fra befaringen er at

sannsynligheten for nye større nedfall av stein er liten. Det ble ikke observert potensielle løsneområder for snøskred, spor etter ferske steinsprang, eller andre skredprosesser.

(37)

Mast 118 ligger på en forhøyning i terrenget med god avstand til dalside (Figur 14). Området ligger likevel innenfor aktsomhetskartet for snøskred. Dalsiden er dekket av tett skog og har ingen reelle løsneområder for snøskred. Mastepunktet ligger ikke i skredutsatt terreng.

Figur 37. Mast nr. 115 ligger ca. 10 meter fra en 5 meter høy bergskrent. Over skrenten er det en slakere hylle med bredde på ca. 20 meter. Over hyllen ligger det en ny skrent med høydeforskjell på ca. 5 meter.

(38)

Figur 38. Det ligger en gammel ur bestående av mosebelagte blokker på vestsiden av aktuell masteplassering.

Urskråningen er dekket av tett furuskog.

(39)

4 Skredtyper

Under følger en generell beskrivelse av hver enkel skredtype (steinsprang, steinskred, snøskred, sørpeskred, jordskred og flomskred) for kartleggingsområdet.

4.1 Steinsprang og steinskred

Steinsprang og steinskred løsner vanligvis i fjellskråninger som er brattere enn 45° (NVE, 2020). Stabiliteten i bergmassene påvirkes av blant annet bergartstype, oppsprekkingsgrad, sprekkeforhold og foliasjon, vanntilgang og tilstedeværelse av trær og røtter (rotsprengning). Steinsprang består av enkeltblokker som beveger seg hovedsakelig uavhengig av hverandre, og det mest vesentlige energitapet skjer i kontakt med terrengoverflaten. Et steinskred er en massebevegelse av et større bergparti. Blokkene i steinskredet splittes oftest i mindre deler nedover skredbanen. Energien til et steinskred avtar ved støt mellom blokkene i skredet og ved kontakt med terrengunderlaget.

4.2 Flomskred

Flomskred er hurtige vannrike skred som opptrer typisk langs bratte elver/bekkeløp, eller i raviner, hvor det er eroderbare løsmasser til stede. Oftest er helningen i løsneområdet mellom 25 – 45°, men kan også oppstå i slakere terreng helt ned mot 15° [1]. Flomskred opptrer også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større blokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet. I flomsituasjoner eller ved høy vannføring kan det oppstå erosjon langs bekkeløp som over tid kan føre til ustabile masser. Ifølge NVEs veileder er skog stabiliserende for flomskred siden røtter og vegetasjon reduserer faren for erosjon og utglidning. I tillegg bidrar skogen høyere opp i dreneringsfeltet til å dempe vannføringen ved intens nedbør.

4.3 Jordskred

Jordskred er utglidning av løsmasser i terreng brattere enn 20°. De starter med en plutselig utglidning, eller vedvarende sig i terrenget, i vannmettede løsmasser [1]. Røtter fra vegetasjon vil kunne bidra til at

løsmassedekket får økt styrke, samtidig som det vil kunne øke permeabiliteten i jorden. Løsmassetype og tykkelse spiller også en viktig rolle, samt menneskelige inngrep som kan endre naturlige dreneringsveier for vann. Ifølge NVEs veileder er skog stabiliserende for jordskred siden røtter og vegetasjon reduserer faren for erosjon og utglidning. I tillegg bidrar skogen høyere opp i dreneringsfeltet til å dempe vannføringen ved intens nedbør [1]. De viktigste utløsningsfaktorene er oppbygging av vanntrykk som følge av langvarig nedbør, intense regnskyll og/eller sterk snøsmelting.

4.4 Snøskred

Snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom 25° - 55° bratt [1]. I slake skråninger (30° - 35°) må det komme 1-2 meter snø i løpet av tre døgn før det oppstår ustabile forhold. Forsenkninger som

skålformasjoner, gjel og skar er vanlige terrengformasjoner der det kan løsne skred. Store flate

områder/platåer over løsneområdene vil ofte bidra til økt akkumulering av snø inn i løsneområdene, noe som kan gi økt snøskredfare. Tett skog i fjellsiden vil ofte hindre utløsning av snøskred. Forutsetningen er at trærne er så høye at de ikke snør ned. Store snøskred med høy hastighet vil vanligvis ikke bremses før helningsvinkelen kommer under 10 - 20 grader.

Her er det tett vegetasjon i form av granskog med 1-2 meter mellom stammene. Det er tilstrekkelig kronedekning i området som er forebyggende mot snøskred

(40)

4.5 Sørpeskred

For at et sørpeskred skal utløses kreves et snødekke av en viss tykkelse og en terrengformasjon som muliggjør en vannmetting av snødekket. Typiske løsneområder for sørpeskred er langs elve- og bekkeløp og andre større forsenkninger i terrenget med tilgang til vann i kombinasjon med terrengformasjoner som tillater akkumulasjon av snø. Sørpeskred kan løsne i slake partier (helt ned mot 5°) hvor det kan bli store

vannansamlinger i snødekket, for eksempel langs myrdrag. Erfaringer fra tidligere hendelser viser at

snøskred som demmer opp en trang elvedal er en vanlig årsak til å få utløst sørpeskred. Når snøen er mettet med vann vil snødemningen fra snøskredet brytes som et sørpeskred. I slike tilfeller vil et sørpeskred kunne løses ut, selv om værforholdene ikke tilsier det. Sørpeskredene kan derfor forekomme i ulike terrengtyper og kan være vanskelig å forutsi. Sørpeskredene kan få lange utløp spesielt når de følger bekk – eller elveleier.

(41)

5 Skredfarevurdering

Tabell 3 gir en oversikt over vurdert nominell årlig sannsynlighet av skredfare for aktuelle mastepunkt som er vurdert i denne rapporten, det vil si alle master som Tensio har vurdert til å ligge innenfor et

aktsomhetsområde. Tabellen angir også hvilke skredtyper som er indikert på aktsomhetskartet. Grønn farge indikerer skredsannsynlighet på ≤ 1/000 og rød farge indikerer skredsannsynlighet ≥ 1/1000.

Tabell 3. Vurdering av skredfare for aktuelle master på strekningen kV 132 Åfjord – Eide. Kolonnen ‘skredtype’ refererer til hvilket aktsomhetsområde mastepunktet er definert innenfor.

Mast nr. Skredtype Antatt

sannsynlighet

Beskrivelse av skredfaren for mastepunktet

Austdalslia

4 (alt 1B) Snøskred og

steinsprang

<1/1000 Bergskrenten vurderes å være for langt unna til å gi skredfare på grunn av tett skog. Ingen skredavsetninger observert i nærheten. Masten ligger på en 5-7 meter høy kolle som vil stoppe eventuelle skred.

5 (alt 1B) Steinsprang <1/1000 Masten ligger ikke i nærhet til bratte områder og er dermed ikke skredutsatt.

5 (alt 2C) Snøskred og

steinsprang

<1/1000 Bergskrenten vurderes å være for langt unna til å gi skredfare. Eventuelle steinsprang vil dreneres på nordsiden av masten. Det er ingen aktuelle

løsneområder for snøskred. Ingen skredavsetninger eller skredprosesser observert i nærheten.

6 (alt 2C) Snøskred <1/1000 Masten ligger ikke i nærhet til bratte områder og er dermed ikke skredutsatt.

Sandtjønnheian øst (Sandtjønnskaret og omegn)

41 (alt 1B.0) Snøskred og steinsprang

<1/1000 Området mellom bergskrent og mast består av tett furuskog. Ingen tegn til skredaktivitet eller skredavsetninger i nærhet til skrenten.

Bergmassen i bergskrenten har gunstig oppsprekking og nye blokknedfall er lite sannsynlig. Det ble ikke observert potensielle løsneområder for snøskred.

<1/1000 Masten ligger i nærhet til urmasser som stammer fra skredhendelser. Nye større nedfall fra bergskrent er lite sannsynlig.

Urskråning er grov og vil ha god

bremseeffekt. Gjenstående bergskrent har for lav høyde til å gi utløp helt ut til masten.

(42)

<1/1000 Dalside vurderes å være for langt unna til å gi skredfare på grunn av tett skog. Ingen skredavsetninger eller skredprosesser observert i nærheten. Det ble ikke observert potensielle løsneområder for snøskred.

45 (alt 1B.0) Snøskred <1/1000 Dalside vurderes å være for langt unna til å gi skredfare på grunn av tett skog. Ingen skredavsetninger eller skredprosesser observert i nærheten. Det ble ikke observert potensielle løsneområder for snøskred.

<1/1000 Ligger et lite svaparti øverst i dalsiden som kan være kildeområdet for mindre

snøskred. Det ble observert en blokk ca. 80 meter fra masten (kote 150) som trolig har opphav fra nederste del av svapartiet.

Utover dette er ingen skredavsetninger eller skredprosesser observert i nærhet til mast.

Tett skog mellom svapartiet og masten vil stoppe både steinsprang og mindre snøskred.

Sandtjønnheian vest (Olaskaret omegn)

<1/1000 Ligger et svaparti øverst i dalsiden som kan være kildeområde for mindre snøskred.

Ikke observert skredavsetninger eller skredprosesser i nærheten. Tett skog mellom svapartiet og masten vil stoppe både steinsprang og mindre snøskred.

<1/1000 Ligger et svaparti øverst i dalsiden som kan være kildeområdet for mindre snøskred.

Ikke observert skredavsetninger eller skredprosesser i nærheten. Tett skog mellom svapartiet og masten vil stoppe både steinsprang og mindre snøskred.

(43)

54 (alt 1B.0) Snøskred <1/1000 Det er ingen aktuelle løsneområder for snøskred fra kollen. Ingen skredavsetninger eller skredprosesser observert i nærheten.

50 (alt 1B.0/1B.2) Snøskred, jord – og flomskred

<1/1000 Dalside vurderes å være for langt unna til å gi skredfare på grunn av tett skog. Ingen skredavsetninger eller skredprosesser observert i nærheten. Det ble ikke

observert vannveger for dannelse av jord – og flomskred.

51 (alt 1B.2) Snøskred <1/1000 Dalside vurderes å være for langt unna til å gi skredfare på grunn av tett skog. Ingen skredavsetninger eller tegn til

skredprosesser observert i nærheten.

<1/1000 Finnes enkelte berghammere øverst i dalsiden som kan gi steinsprang, men disse ligger for langt unna aktuell

masteplassering. Det ble ikke observert potensielle løsneområder for snøskred.

Store deler av dalsiden består av tett skog som vil stoppe eventuelle

steinsprang/snøskred. Det ble ikke observert spor etter skredprosesser i dalsiden eller i nærhet til

masteplasseringen.

Tofteheia

107 (alt 1C) Snøskred <1/1000 Ved å studere terrengmodell, topografisk kart og flyfoto er det ingen tegn på aktuelle løsneområder for snøskred, eller tegn til skredprosesser. Masteplasseringen ligger langt fra dalsiden som består av tett skog.

Liafjellet

115 (alt 1C) Snøskred <1/1000 Aktuelle bergskrenter ovenfor masten har gunstig oppsprekking og god

bergmassekvalitet. Nye blokknedfall er lite sannsynlig.

118 (alt 1C) snøskred <1/1000 Ligger på en forhøyning i terrenget med god avstand til dalside som i tillegg er dekket av tett skog. Ikke observert reelle løsneområder for snøskred eller spor etter skredaktivitet. Det er ingen aktuelle løsneområder for snøskred. Ingen skredavsetninger eller tegn til

skredprosesser observert i nærheten.

(44)

6 Oppsummering/konklusjon

På bakgrunn av utført befaring og gjennomgang av grunnlagsmateriell trekkes følgende konklusjoner:

• Totalt 20 mastepunkter er vurdert for skredfare. Sikkerhetskravet for hvert mastepunkt er i samråd med oppdragsgiver definert å skulle tilfredsstille krav om største årlige nominelle sannsynlighet for skred på 1/1000.

• Dimensjonerende skredtyper i kartleggingsområdene er snøskred, steinsprang og jord – og flomskred.

• Alle mastepunkt er vurdert til å ha tilstrekkelig sikkerhet mot skred i henhold til en nominell årlig sannsynlighet på 1/1000

(45)

7 Referanser

Direktoratet for byggkvalitet. (u.d.). Veiledning om tekniske krav til byggverk. Hentet fra https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/

NGU. (2021). Kart på nett: Bergrunn, Løsmasser og marin grense. Hentet fra https://www.ngu.no/emne/kart- pa-nett

NIBIO. (2021). WMS-tjenester fra Norsk institutt for bioøkonomi. Hentet fra https://www.nibio.no/tjenester NVE. (2014). Flaum- og skredfare i arealplanar. . Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE. (2020). Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Utredning av skredfare i reguleringsplan og byggesak.

Hentet fra https://www.nve.no/veileder-skredfareutredning-bratt-terreng/

NVE. (2020). Veileder for utforminger av søknader om konsesjon for nettanlegg. Nr. 2/2020.

NVE. (2020). Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng. NVE.

NVE. (2021). Fastsatt utredningsprogram for ny 132 kV kraftledning Åfjord-Eide. 202002899-46.