• No results found

Hvordan trives du i jobben din?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvordan trives du i jobben din?"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hvordan trives du i jobben din?

”Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø”

Et ærlig svar ved omsorgstretthet: ”Jeg vet ikke om det jeg driver med gjør noen forskjell. Folk har massive

vansker og kommer til å være avhengig av hjelp livet ut. Deltagerne er blitt en sammenhengende masse fremfor enkeltindivider. Jeg elsker fredager og har angst på søndager”

(2)

Tegn

Jeg er blitt et alvorligere menneske

Jeg er blitt et sintere menneske

Jeg har ikke like god kontakt med følelsene mine

Jeg gråter lettere og jeg blir lettere sint

Er det alderen?

Er det mitt egentlige jeg som kommer frem?

Er det jobben?

(3)

Hvordan er jobben min berikende?

• Jeg gjør noe godt og viktig i samfunnet

• Jeg hjelper de som har det vanskelig

• Deltagere blir glade i meg

• Jeg får lære mye nytt og utviklet meg

• Jeg får oppleve mestring

• Det er aldri kjedelig

• Føler jeg blir et rikere menneske emosjonelt og intellektuelt

(4)

Sekundær traumatisering

Det er deltagernes reaksjoner og følelser som treffer meg mest.

Spesielt historiene deres som er fulle av veldig

sterke sanseinntrykk og detaljer. Det gjør vondt å høre på og det treffer

meg på sårbare steder jeg ikke klarer å beskytte meg mot.

(5)

Poenget

• Primæroppgaven

ved lærergjerningen er det beste tiltaket

for deltagere med sammensatte

utfordringer

(6)

PTSD

• Å erfare eller være vitne til en hendelse som innebærer død eller alvorlig skade eller trussel om død eller alvorlig skade,

eller en trussel mot den fysiske integriteten til en selv eller andre. Personen reagerer med intens frykt, hjelpeløshet eller skrekk

(7)

Posttraumatisk stresslidelse

Gjenopplevelser: Mareritt, flash-backs, ekstreme fysiologiske/psykologiske stressreaksjoner

Aktivering: Skvettenhet, årvåkenhet, uro, problemer med å skille farlige og ufarlige stimuli, eller nummen

Unngåelse: Unngå minne, steder, personer, stemninger, tanker, bilder, traumepåminnere

Emosjonelle: Irritasjon, sinne, angst, depresjon, skyld

Fysiske: Hodepine, stive muskler, utslett, smerter, utmattelse og søvnvansker

Kognitive: Konsentrasjonsvansker, hukommelse, oppmerksomhet, dissosiasjon

(8)

Traumer og hukommelse

• ”Det går jo som regel over med tiden, men noen ganger er det motsatt av det

ordspillet…ja at tiden ikke leger alle sår, men leker med alle sår.”

(9)

Empati – et tveegget sverd

• ”The capacity for compassion and

empathy seems to be at the core of our ability to do the work, and at the core of our ability to be wounded at work”

Figley (1995)

(10)

Empati

• Forestillende empati: Gjennom vår

innlevelse danner vi oss en forståelse av hva den andre må ha opplevd.

• Følelsesmessig empati: Leve seg inn i og gjenskape noe av det den

utsatte/utøvende forteller om seg selv, og relaterer det til egne opplevelser som

savn, tap og smerte samt egne barn.

(11)

Sekundær traumatisering - omsorgstretthet

• Når hjelperen opplever noen lignende symptomer som den utsatte

• Spenninger eller nummenhet, vansker med å kontrollere egne følelser, mareritt, invaderende forestillinger, unngåelse,

overveldelse og irritasjon

(12)

Fysiske og psykiske reaksjoner

• Invaderende symptomer

– Forestillinger og mentale bilder som gjenspeiler det den utsatte har formidlet, ofte ledsaget av tilhørende kroppsfornemmelser

• Forsøk på å unngå

– Unngåelsesatferd, fjerne seg mentalt og følelsesmessig, sykemelde seg

• Generelle stressymptomer

– søvnvansker, fordøyelsesvansker, hodepine og høyt blodtrykk, agitasjon, nummenhet

(13)

Våre reaksjoner

• Underfølsomhet • Overfølsomhet

(14)

Når andres historier gjør at våre forestillinger brister

”Det er som om jeg har fått et annet sett briller på meg, i forhold til hva som faktisk skjer ute i verden.”

• Grunnleggende livsanskuelse

(15)

Mekanismer ved omsorgstretthet

• Akkumulert over tid

• Blinde punkter i egen historie

• Barn på samme alder

• Direkte likhet, språk og kultur

• Både utsatte og utøvere

• Lærer, ikke psykolog/sosionom

• Offentlig ansatt og ansvar for bekymring til barnevern

• Forventinger og skuffelser hos deltageren

(16)

Når egne reaksjoner står i

spenningsforhold til opplevde krav

• Menneskelig å reagere vs indre og ytre krav om å være profesjonell

(altså emosjonell vs fornuftig)

• Når reaksjonen din bryter med hvem du ønsker å være

(17)

Oppgave

• Belastningene kan endre følelsene for deltageren, forståelse for deltageren, atferd ovenfor deltageren, språket for

deltageren og antagelsene om deltageren

• Hva kan denne påvirkningen bety for deltagerne dere møter?

(18)

Oppgave

• Hva er kulturen på din arbeidsplass i forhold til å forebygge mot og reparere omsorgstretthet?

• Hva mener du er gode rutiner på arbeidsplassen for å forebygge og reparere omsorgstretthet?

• Hva mener du er gode rutiner privat for å forebygge og reparere omsorgstretthet?

(19)

I dette arbeidet må vi forvente å reagere

• I hvilken grad forstår vi og ser sammenhengen i våre reaksjoner?

• I hvilken grad setter vi inn tiltak for å mestre reaksjonene på en god måte?

(20)

Unngåelse

Privat

Temaer

Ubehagelige stimuli

Steder

Folk med vansker

Nyhetssendinger

Komplisert informasjon

Andres smerte

Andre mennesker

Som lærer

Deltagere

Konflikter

Private samtaler

Tilgjengelighet

Ladete temaer

Historier om tap og lidelse

Bilder av deltageres familier

(21)

Intrusjon/overveldelse og forsvar mot dette

Privat

Fysiologisk: Søvn, hodepine, fordøyelse, uro, skvetten, spenninger, blodtrykk

Vonde drømmer

Tanker og forestillinger

Mindre følelseskontroll

Aggresjon

Forakt

Kynisme og nummenhet som forsvar

Som lærer

Trøtt, hodepine,

konsentrasjonsvansker, skvetten, sart

Visuelle forestillinger om migrasjon og krig

Avvisning, arroganse,

Galgenhumor

Øke tempo i arbeidet og unngå affekt

(22)

Leirbålet og indianerene

En modig indianerstamme i Amerika hadde et rituale. En gang i året reiste krigerne ut i

ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål. Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært og om venner de hadde

mistet. De gråt og skrek i en uke – og trøstet hverandre. De var sikre på at for å kunne være sterke så måtte de finne et sted der de kunne være «svake».

(23)

Mestring

• Bearbeiding: samtale, veiledning, kunne reagere, skape mening, forstå.

• Evnen til å være tilstede her og nå, gode opplevelser, avkoblingsteknikker.

• Gjenkjenne reaksjoner.

• Kunnskap om traumer, deltagerens og egne reaksjoner

• God og jevnlig kontakt med kollegaer.

• Gode rolleavgrensinger: Hva er mitt mandat?

Sette grenser for profesjonsutøvelse

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi b0r apne far en n)' misjonspraksis sam pa en helt annen mate er tilpasset .moderne mennesker· her hjemme, Dette beh0ver ikke sla i motsetning til virkeligheten pa misjonsfeltene,

Dette mener vi er en påfallende påstand – vi oppfatter at riktig diagnose og godt resultat bekreftes når symptomene forsvinner etter operasjon.. Vi er klar over at symptomene

De siste tiårenes kroppsopptatthet og søken etter den vakre, fullkomne kroppen har ført til at helse har blitt et mål i seg selv. Realiseringen av livet blir knyttet til

Hvis en patient vælger en kompagniskabspraksis med en fællesliste, får patienten altså to eller flere læger at vælge imellem.. Fordelene er, at patienterne får nogle

Det er omtrent like mange som er født i Norge med en utenlandsfødt og en norskfødt forelder, og hvor den norskfødte forelderen selv har en av foreldrene født i utlandet (013), og

Hver barriere utgjør en hindring, og desto flere barrierer desto større ”depth” (Reason, 1997). Vekterselskaper tilbyr både tekniske og menneskelige barrierer. I og med

Hypotese 1 & 2 tar utgangspunkt i bærekraft-byrde effekten (Luchs et al., 2010; Skard et al., 2020), hvor det her predikeres at bærekraftige produkter

Mens vi i Norge med få unntak har vært spart for slike arter, er det i USA beregnet at fremmede arter koster samfunnet 123 milliarder dollar årlig.. Ugras og skadedyr i