Forundersøkelse for
Overåneset
NS9410:2016
Oppdragsgiver Hofseth Aqua AS
Forundersøkelse Vindsnes
Forundersøkelse for Overåneset
Rapportnummer F-M-19019 Rapportdato 28.06.19
Type Dato Leverandør
Grunnlag
B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger:
CTDO-undersøkelse:
Bunnkartlegging:
12.06.2019 13.06.2019
15.02.2019 – 26.03.2019 13.06.2019
04.04.2019
Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS
Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse
Lokalitet
Lokalitet Overåneset
Stranda kommune, Møre og Romsdal Lokalitetsnummer 13554
Oppdragsgiver
Selskap Hofseth Aqua AS
Kontaktperson Nicole Salbuvik Oppdragsansvarlig
Selskap
Åkerblå AS
Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer 916 763 816 7260 Sistranda
Forfatter (-e) Dag Slettebø, Jan Kristoffer Langlo Godkjent av Arild Kjerstad
Revidert Dato Av Grunn
Distrubisjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis.
Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø
Forundersøkelse Vindsnes
Forord
Denne rapporten er en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett»
(Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016).
Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO 16665 (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025.
Forundersøkelse Vindsnes
Sammendrag
Åkerblå AS har utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om endring av lokaliteten Overåneset. Det ønskes å erstatte dagens stålanlegg med et moderne rammeanlegg med plastringer, samt å øke MTB-tillatelsen fra 2340 til 5460 tonn. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C- undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning.
Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser.
Det ble opprettet fem stasjoner som skal inngå i overvåkningen av bunnforholdene i etablert overgangssone, men C1-stasjonen (OVE-1) vil i fremtiden flyttes mot den delen av anlegget hvor B-undersøkelsen indikerer størst organisk påvirkning. Strømforhold indikerte at størst spredning av organisk materiale vil være i vestlig og sørvestlig retning, men returstrømmen mot øst var ikke ubetydelig og man vil også kunne forvente spredning av organisk materiale i denne himmelretningen. På bakgrunn av spredningsstrømmens hovedretning og styrke og batymetrien ble overgangssonen strukket ut til ca. 600 meter i sørvestlig retning, hvor også tre C-stasjoner ble plassert for å overvåke påvirkningen: OVE-2 (C2) ble plassert ca. 500 meter sørvest for anlegget, i ytterkant av estimert overgangssone, og OVE-3 og OVE-4 ble plassert hhv. 165 og 330 meter sørvest for anlegget. Det ble også opprettet en C-stasjon (OVE-5) i returstrømmens retning for å kunne overvåke belastningen her. Referansestasjonen ble plassert om lag 1050 meter øst for anlegget.
Forundersøkelse Vindsnes
Innhold
1. Innledning ... 6
2. Materiale og metode ... 7
2.1 Lokalitet ... 7
2.2 Bunntopografi ... 9
2.3 Strøm ... 10
2.4 B-undersøkelse ... 10
2.5 C-undersøkelse ... 10
2.6 Hydrografi ... 11
3. Resultater ... 12
3.1 Bunnkartlegging ... 12
3.2 Strømmålinger ... 13
3.3 B-undersøkelse ... 16
3.4 C-undersøkelse ... 18
3.5 Hydrografi ... 20
4. Diskusjon ... 21
Litteratur ... 22
Vedlegg ... 23
Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse ... 23
Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse ... 26
Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse ... 28
Vedlegg 4 Bestemmelse av tilstandsklasse etter oksygentilgjengelighet i bunnvann ... 29
Vindsnes
1. Innledning
Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016).
Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016).
En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning.
Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen.
Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016).
Gjeldende rapport sammenfatter informasjon innehentet fra strømmålinger, aktuelle miljøundersøkelser og bunnkartlegging av området rundt anlegget for Overåneset.
Vindsnes
2. Materiale og metode
2.1 Lokalitet
Det planlagte nye oppdrettsanlegget ved lokaliteten Overåneset er plassert på nordsiden av Norddalsfjorden i Stranda kommune, Møre og Romsdal (Figur 2.1.1.). Det ønskes å erstatte dagens stålanlegg med et moderne rammeanlegg med 2x6 bur orientert med kortsidene vendt mot nordøst og sørvest. Batymetrien er stort sett bratt fjellbunn under anleggets nordlige del, men flater ut under anleggets sørlige del. Dybden under den planlagte anleggsrammen varierer fra ca. 200 – 420 meter (Figur 2.1.2). Spredningsstrømmens hovedretning var i måleperioden (15.02.2019 – 26.03.2019) mot vest. Gjennomsnittlig strømhastighet (2,4 cm/sek) på spredningsdypet ble klassifisert som «svak» i henhold til Åkerblås klassifiseringssystem (Åkerblå AS, 2015).
Figur 2.1.1 Planlagt plassering av lokaliteten (blå sirkel sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet, 2019).
Vindsnes
Figur 2.1.2. Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget er inntegnet med ramme og fortøyninger. Posisjon for strømmåling er markert med et rødt flagg. Eksisterende stålanlegg er markert med et grønt rektangel. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder.
Vindsnes
2.2 Bunntopografi
Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plottet dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen ble innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd beregnet dataprogrammet den sannsynlige dybden. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS,
Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim.Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Labridae».
Tabell 2.2.1. Spesifikasjoner utstyr.
Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet
Olex M1
Versjon Olex 5.19
Logge/tegne bunndata målt med multistråle i kart.
Fra 6x6cm Wassp Multibeam 80 kHz Måle bunnhardhet og
dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel
112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd
Fugro GP9205 Finne båtens posisjon og tidevann/heave
10 cm horisontalt 15 cm vertikalt Trimble Tripos Finne båtens heading 0,02 grader heading
10-15 cm posisjon og høyde
Utstyret (Tabell 2.1.1) ble koblet sammen og startet opp på angitt posisjon. Utstyret startet da måling og lagring av data. Hastigheten på båten ble holdt til enhver tid lavere enn 7 knop.
Det ble tatt sikkerhetskopi av dataene fra oppmålingen. Olex dataene ble sendt som .gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver.
Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens
«synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes.
Vindsnes
2.3 Strøm
Resultater av strømmålinger presentert i gjeldende dokument er basert på publiserte data i rapporten SR-M-03219 (Åkerblå AS, 2019). Strømmålingene ble utført av Åkerblå AS i perioden 15.02.2019 – 26.03.2019 hvor fire måleinstrumenter (Aanderaa punktmålere) ble utplassert på posisjon 62˚17.549′ N; 7˚07.112′ Ø. Målerene registrerte strømretning og hastighet hvert tiende minutt. Strømmålingene ble vektlagt i planleggingsprosessen av anleggsplasseringen samt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen.
2.4 B-undersøkelse
Resultatene som omhandler B-undersøkelsen presenteres i Åkerblå AS (ikke publisert). B- undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg.
Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (pH og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse).
Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). Gjeldende B- undersøkelse ble gjennomført 12.06.2019.
2.5 C-undersøkelse
Resultater publisert i forundersøkelsesrapporten baseres på data foreliggende fra tidligere gjennomført C-undersøkelse (Åkerblå AS, ikke publisert). C-undersøkelsen ble gjennomført 13.06.2019, og fem prøvestasjoner ble opprettet innenfor estimert overgangssone. I tillegg ble det opprettet en referansestasjon utenfor overgangssonen.
En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten.
Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016).
Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger.
Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2013).
Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016).
Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.)
Vindsnes
plasseres inne i overgangssonen der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi.
Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, pH og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør.
2.6 Hydrografi
Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2016).
Tilstandsklassifisering av bunnvannet bør gjøres med forsiktighet og med et godt antall målinger. En klassifisering kan allikevel gi en prekepinn på vannkvaliteten og vil bli oppgitt, men resultatet kan ikke brukes som konkluderende. Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til tabellen i Vedlegg 4 etter Molvær et al. (1997).
Vindsnes
3. Resultater
3.1 Bunnkartlegging
Bunnen som ble vurdert å være innenfor influensområdet og områder som vil bli benyttet til forankring av anlegget ble kartlagt av Åkerblå AS (Figur 3.1.1). Bunnen under anleggets nordlige del er hovedsakelig bratt hardbunn, mens den er flatere bløtbunn under anleggets sørlige del (Figur 3.1.2.).
Figur 3.1.1. Bunnkartlagt område rundt planlagt oppdrettslokaliteten. Anlegget er presentert med ramme og fortøyninger. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Grønn rektangel viser plasseringen av eksisterende stålanlegg.
Vindsnes
Figur 3.1.2. Relativ bunnhardhet i området rundt det planlagte anlegget ved Overåneset.
3.2 Strømmålinger
Strømroser viser strømhastighet og strømretning over hele måleperioden og gir en indikasjon på hovedstrømsretning. Strømføringen på lokaliteten var hovedsakelig rettet mot vestlig himmelretning (Figur 3.2.2). Retningen var relativt konsistent for alle dybder, hvor strømstyrken varierte med dybde. Gjennomsnittstrømmen ved spredningsdypet og bunnen ble vurdert som hhv. «svak» og «svært svak». Ved 5 og 15 meters dybde ble gjennomsnittlig strømhastighet vurdert til hhv. «sterk» og «svak». Andelen perioder med strømstille (˂ 3 cm/sek) var «middels» ved 5 meter (13,9 %) «høy» ved 15 meter (31,6 %) og «svært høy» ved spredningsdypet (71,7 %) og på bunnen (81,6 %). Se tabell 3.2.1 for flere nøkkeltall om strøm.
Vindsnes
Figur 3.2.2. Strømroser indikerer hovedstrømsretning og strømhastighet over ulike himmelretninger.
Måleperiode: 15.02.2019 – 26.03.2019.
Vindsnes Tabell 3.2.1. Klassifisering av strømhastighet for de ulike måledypene ved Overåneset. Fargekodene betyr:
grønn = svært sterk/svært lite; blå = sterk/lite; gul = middels sterk/middels; oransje = svak/høy; rød = svært svak/svært høy.
Vindsnes
3.3 B-undersøkelse
B-undersøkelsen ble utført av Åkerblå AS 12.06.2019, hvor 10 prøvepunkter ble plassert i planlagt anleggsområde (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1).
Merknad: 3D-bilde av tilstrekkelig kvalitet av prøvepunktene var ikke tilgjengelig og er derfor ikke inkludert.
Tabell 3.3.1 Hovedresultater fra B-undersøkelse gjennomført ved Overåneset 12.06.2019.
Hovedresultater fra B-undersøkelsen
Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand
Gr. II pH/Eh 0,00 Gr. II pH/Eh 1
Gr. III Sensorikk 0,20 Gr. III Sensorisk 1
Gr. II+III 0,10 Gr. II + III 1
Dato feltarbeid 12.06.2019 Dato rapport N.A
Lokalitetstilstand 1
Delresultater fra B-undersøkelsen
Ant. grabbstasjoner 10 Ant. grabbhugg 14
Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende
Leire Silt Sand
Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand
Tilstand 1 10 Tilstand 3 0
Tilstand 2 0 Tilstand 4 0
Indeks illustrert tilstand
1 2 3 4
↑
Vindsnes
Figur 3.3.1. Batymetrisk kart med planlagt anleggsplassering (ramme) og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant: Tilstand 1; grønn firkant: Tilstand 2; gul firkant: Tilstand 3; rød firkant: Tilstand 4).
Grønn linje indikerer dagens plassering av stålanlegget. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, ikke publisert).
Vindsnes
3.4 C-undersøkelse
Prøvetaking for C-undersøkelsen ble gjennomført 13.06.2019. Resultatene beskrives kort under.
Det ble opprettet fem stasjoner i overgangssonen til lokaliteten (Figur 3.4.1).
Stasjonsplasseringene ble gjort i henhold til NS 9410:2016. Overgangssonen ble bestemt ut fra bunntopografi, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, anleggsplassering og forespeilet biomasse (Figur 3.4.2). Strømforhold indikerte at størst spredning av organisk materiale vil være i vestlig retning, men noe returstrøm mot østlig himmelretninger vil også kunne medføre spredning av organisk materiale mot vest. På bakgrunn av dette ble overgangssonen strukket ut til ca. 600 meter i sørvestlig retning, hvor en C-stasjon, OVE-5, ble plassert, omtrent 170 meter fra anleggsrammen, for å overvåke påvirkningen: OVE-2 (C2) ble plassert ca. 500 meter sørvest for anlegget, i ytterkant av estimert overgangssone. Mellom C2 og anlegget ble det etablert to stasjoner, OVE3 og OVE-4, for å danne en belastningsgradient i hovedsstrømsretningen til spredningsstrømmen. Stasjonene ble plassert hhv. 165 og 330 meter sørvest for anlegget. C1- stasjonene ble plassert inntil anleggsonen, vest for anlegget.
Referansestasjonen ble plassert om lag 1000 meter nordvest for anlegget
Vindsnes
Figur 3.4.1. Stasjonsplassering C-undersøkelse og estimert utstrekning av overgangssonenens (gul linje) etter vurdering av strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og omsøkt MTB. Kartdatum:
WGS84.
Vindsnes
3.5 Hydrografi
Hydrografiske data ble innhentet ved CTDO-nedsenkning ved OVE-2 13.06.2019. Saliniteten økte ned til ca. 60 meter hvor den stabiliserte seg på omtrent 35 ‰. Te mp er atu ren sank ned til ca. 50 meter med en økning ned til ca. 70 meter. videre nedover var temperaturen relativt stabil. Oksygeninnhold og oksygenmetning minket nedover i vannsøylen, hvor målingene indikerer et sjikt i de øvre 50 meterne. Bunnvannet ble klassifisert med tilstandsklasse I, Meget god i henhold til tabell V.6.3.
Figur 3.5.1 Salinitet (‰), temperatur (°C), oksygeninnhold (mg/ l), oksygenmetning (i %) fra overflaten og ned til bunnen ved OVE-2.
Vindsnes
4. Diskusjon
Det planlagte nye anlegget ved lokaliteten Overåneset er planlagt plassert delvis over bratt fjell og delvis over flat bløtbunn. I fjellskråningen under anleggets nordlige del forventes ikke særlig akkumulering av organisk materiale bortsett fra ved utsatte punkt (groper e.l.), hvor flere områder vil være ugunstige for en bløtbunnsovervåkning. Overvåkningsmetodikken ble derfor fokusert på områdene hvor helningen avtar, og hvor akkumulering forventes i målbar grad. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på 5460 tonn, til overgangssonen er etter NS9410:2016 500 meter. På grunn av økende dybde og spredningsstrømmens retning mot sørvest, ble overgangssonen strukket til ca. 600 meter.
Anleggssonen forventes å følge anleggsrammen med en avstand på ca. 30 meter til merdkant, i tråd med NS 9410 sine veiledende avstander.
Lokalitetens plassering på nordsiden av Norddalsfjorden er uten terskler ut mot de dypere områdene i sør, øst og vest, og batymetrien vil ikke være til hinder for spredning av organiske biprodukter fra fiskeproduksjonen. Resultatene fra strømmålingen tydet på svake strømforhold ved lokaliteten på spredning og bunn. Men pga at det er dypt under anlegget vil en få en større spredning av organisk avfall en hva spredningstrømmen antyder. Hvordan belastningsbildet blir med den nye anleggsutformingen vil bedre forstås gjennom oppfølgende undersøkelser etter at produksjonen av fisk har startet.
Vindsnes
Litteratur
Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002.
Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, 20.06.2016, Referanse 201609790-1.
Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned 01.11.16 fra http://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Registre-og-skjema/Skjema-
akvakultur/Akvakultursoeknad
Fiskeridirektoratet (2019). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, 04.05.19.
Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge.
Norsk Standard NS-EN ISO 16665 (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge
Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk
Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015.
Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/Miljøstandardprosjekt.
Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå AS (2015). Strømklassifisering. Åkerblå AS-rapport: Strøm- Klassifisering-
AanderaaPunktMåler-Okt2015. 2 s.
Åkerblå AS (2019a). Måling av overflate (5m), dimensjonering (15m), sprednings- og bunnstrøm ved Overåneset i februar - mars 2019. Forfatter: Kristine Torkildson, 62 s.
Vindsnes
Vedlegg
Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse
Bilder nedenfor viser sediment (A) og ferdig vasket prøve (B) ved stasjonene.
Vindsnes
Vindsnes
Vindsnes
Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse
Kunde Hofseth Aqua AS Lokalitet/P.nr. Overåneset (ny)
Dato 13.06.2019 Toktleder Vegard Aambø
Langvatn Prøvetaking START: SLUTT: Alt. Personell
Vær Ok Sjøtemperatur 12,9
Utsyr ID / Kalibrering Grabb: Sil: Eh: pH: pH-
kal: Sjø; Eh: 254 pH: 8,02 Stasjonsnr./navn OVE-1 (st.2) OVE-2 (st.4) OVE-3 (st.5) Koordinater (WGS84) 62°17.627'N / 7°10.082'Ø 62°17.466'N / 7°06.499'Ø 62°17.546'N / 7°06.850'Ø
Dybde (meter) 407 427 419
Grabbhugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3
Antall forsøk 1 1 1 2 1 1 1 1 1
Akkreditert hugg, overflate (ja/nei) Ja Ja Ja Nei Nei Nei Ja Nei Ja Akkreditert hugg, volum (ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja
Volum (cm) 2 1 1 0 0 0 1 0 1
Antall flasker 1 1 2 1 1 2 1 1 2
pH 7,65 7,76 7,78
Eh (mV) 186 192 163
Sediment
Skjellsand Sand Grus Mudder
Silt X X X X X X X X X
Leire X X X X X X X X X
Steinbunn
Farge Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Brun/Sort (2) Lukt
Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Noe (2) Sterk (4) Kons
Fast (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Myk (2) Løs (4)
Merknader / avvik CTD: Serie 2
*K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna
Kunde Hofseth Aqua AS Lokalitet/P.nr. Overåneset (ny)
Dato 13.06.2019 Toktleder Vegard Aambø
Langvatn
Vindsnes
Prøvetaking START: SLUTT: Alt. Personell
Vær Ok Sjøtemperatur 12,9
Utsyr ID / Kalibrering Grabb: Sil: Eh: pH: pH-
kal: Sjø; Eh: 254 pH: 8,02 Stasjonsnr./navn OVE-4 (st.6) OVE-5 (st.7) OVE-Ref. (st.8) Koordinater (WGS84) 62°17.503'N / 7°06.684'Ø 62°17.592'N / 7°07.568'Ø 62°17.363'N / 7°08.485'Ø
Dybde (meter) 423 404 418
Grabbhugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3
Antall forsøk 2 2 1 2 1 1 2 1 1
Akkreditert hugg, overflate (ja/nei) Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Akkreditert hugg, volum (ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja
Volum (cm) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Antall flasker 1 1 2 1 1 2 1 1 2
pH 7,46 7,48 7,55
Eh (mV) 95 129 166
Sediment
Skjellsand Sand
Grus X X (X)
Mudder
Silt X X X X X X X X X
Leire X X X X X X X X X
Steinbunn
Farge Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Brun/Sort (2) Lukt
Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Noe (2) Sterk (4) Kons
Fast (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Myk (2) Løs (4)
Merknader / avvik Plantematrial Litt plantematrial
*K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna
Vindsnes
Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse
Bilder fra C-undersøkelsen. Nummerlapp korresponderer med stasjonsnummer i feltskjema.
Vindsnes
Vedlegg 4 Bestemmelse av tilstandsklasse etter oksygentilgjengelighet i bunnvann
Tabell V4.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997).
Parameter Måleenhet
Tilstandsklasser
I II III IV V
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13
O2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20
* Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42.
** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6°C.
