Eirik Frantzen
NVE Norges Energidager
Utenlandsk kapital investerer i norsk fornybar, Statkraft øker ute
2
• Skal mangedoble investeringene i fornybar
• Kun en fjerdedel skal plasseres i Norge (hvorav mye til oppgradering av gamle vannkraftanlegg)
• Vil tredoble vindkraftporteføljen innen 2025
• Ser på prosjekter i Norge, Sverige, Irland, England og Frankrike
Kilde:E24 Kilde:DN
• Utenlandsk kapital, spesielt pensjonskapital, har bidratt til vekst
• Årsaken har vært lave renter internasjonalt og jakten på avkastning
3
Vekstdrivere hittil:
• Lave renter og utenlandsk kapital
• Flere utenlandskabler
• El-sertifikat
• Fallende kostnader
Drivere fremover:
• Fortsatt fallende kostnader, spesielt vind
• Økt overføringskapasitet
• Klimaambisjoner hjemme og i våre eksportmarkeder (eks. nedleggelse av kjernekraft, elektrifisering av andre sektorer)
• Økt forbruk?
• Økt norsk institusjonell kapital?
Usikkerhetsmomenter:
• Verdien av flaskehalsinntekter?
• Hvordan påvirker økte renter (hjemme og internasjonalt) andel utenlandsk kapital?
63%
26%
11%
Utenlandsk
Norsk energiselskap Norsk privat selskap
Majoritetseierskap i vindparker (under planlegging/bygging)
Utenlandsk minoritets- eierskap i 60%
av norskeide parker
Kilde: NVE/Norwea Kilde:
Norwea/NVE
Hva er årsaken til manglende norsk eierskap? Kapitalbrist, Kompetanse eller bare KULTUR
Er «ny fornybar» egentlig ønsket av norsk kraftsektor?
Potensialet for ny vind er stort, ikke minst i Norge
4
Kilde: NVE
Under bygging/detaljplanlegging
Under behandling Konsesjon gitt
14
14 39
10
0 5 10 15 20 25 30 35 40
Totalt Under
behandling
Konsesjon gitt
Under
bygging/planlegging 14
39
Vindprosjekter -
TWhkonsesjonsstatus NVE
Vind - søkt produksjon status NVE
Kilde: NVE
Kilde: NVE, EnergiNorge, THEMA
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000
Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
MW
Avslag konsesjon Utredningsprogram fastsatt Konsesjon søkt
Gitt konsesjon Under bygging I drift
Potensialet er størst der forbruket er minst
Vindprosjekter (MW) per landsdel (Thema)
5
Det investeres tungt i nettoppgradering for å sikre eksportkapasitet, men dette rekker ikke for transport av potensialet, særlig i nord.
6
Vestre korridor:
Estimert kostnad:
6,6-6,8 MRD
Norge-Tyskland 2020 Eierskap: 50/50
Statnett/(TenneT/KfW i Tyskland) 1400 MW
Estimert totalkostnad: 1,5-2 mrd euro*
Konsesjonssøkt
mellomlandsforbindelse:
Norge –Skottland
Eierskap: Agder Energi, Lyse, E-Co og Vattenfall
1400 MW
Norge-England 2021 Eierskap: 50/50 Statnett/National Grid 1400 MW
Estimert totalkostnad: 1,5- 2 mrd euro*
Midt: Ny 420 kV linje og spenningsoppgradering
Nord: Ny 420 kV linje
11-14
9-11
3-4 4-5
Nettinvesteringer (MRD) 2017- 2021 etter utløsende behov
Ca 50% er knyttet til
tilrettelegging for ny fornybar og transport av kraft (innlands og utlands)
9-11
Σ35-45 30%
25%
25%
12%
8%
Mellomlandsforbindelser
Handelskapasitet innland Reinvesteringer
Forsyningssikkerhet Fornybar produksjon
Kilde: Statnett Nettutviklingsplan 2017
Hvor samfunnsøkonomisk er innenlands og utenlands transport av kraft?
7
• Stor andel av lønnsomheten i
mellomlandsforbindelsene ligger i usikre flaskehalsinntekter
• Siste analyse viser nedjusterte prognoser i flaskehalsinntekter
• Hver nye forbindelse vil redusere flaskehalsinntektene på eksisterende forbindelser
• Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten bygger på en forutsetning om at økte
flaskehalsinntekter vil overstige en eventuell verdiskapning ved egen bruk av kraften
Kilde: Statnett Nettutviklingsplan 2017
Kostnader og inntekter transmisjonsnettet (mill kr)
(Statnett)
8
-15 -10 -5 0 5 10 15 20
2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018
TWh
Kraftbalansen
(Eksport (+)/Import (-))
Nettoeksport 12 av de 16 siste årene
-30 -20 -10 0 10 20
NO4 NO3
TWh 15
NO2
NO5 NO1 Totalt
15
7
-4
-18
15 Innelands
Russland Sverige Finland Danmark Nederland
Innenlands kraftbalanse 2017 eksport (+)/import
(-)
Økt produksjon vil øke overskuddet i dagens overskuddsområder
Kilde: Nordpool
Historisk sikkert rett. Norge er netto eksportør av kraft med store
overskuddsområder - hva er målet, mer eksport?
Norge er en råvareeksportør…
9
60%
13%
12%
6%
10%
40%
9%
18%
6%
12%
10%
Sverige 3%
Norge
100% Forskjellige ferdigvarer/andre transaksjoner Bearbeidede varer
Kjemiske produkter
Mat og drikke (inkl sjømateksport) Maskiner og transportmidler
Brensel/mineralstoffer, kraft og ikke spiselige råvarer
Eksport av varer % per kategori 2017
1306 MRD SEK 804 MRD NOK
• Ca 72% av Norges
vareeksport er råvareeksport
• Tilsvarende tall for
industrinasjonen Sverige er 19%
Råvarer
Kilde SSB/SCB
Strategivridning – en nødvendighet
• Sterkere nasjonalt eierskap til ny fornybar
• Norsk kapital og kompetansemiljøer
• Fra produsent til konsument
• Økt «kortreist» forbruk
• Reduserte overførings- kostnader
10
• Veksten er drevet av økt marked for skytjenester
• Anslår at datasenterindustrien innen fem år vil slippe ut mer CO2 enn verdens samlede flytrafikk*.
• Økt fokus på miljøvennlig kraft til datasentre
11
Kilde:
*Europower/Schneider Electric Cisco BCG
• For eller mot krypto må ikke fjerne fokuset fra resten av denne industrien.
259
60 485
166
# globalt 2015
Økning Vest-Europa
# globalt 2020 Økning
øvrig
Antall storskala (30 MW) datasentre globalt (Cisco/BCG)
Den nye kraftkrevende industrien er digitalisering
Norsk analyse viser store potensielle effekter ved digitaliseringstjenester
12
• Pluss andre «ringvirkninger», eksempelvis
• Kunnskapsspredning
• Clusterdannelse
Sysselsettingseffekter ved storskala datasenter
30 MW (Menon Economics)
Kilde: Menon Economics
Antall årsverk ved full drift
Norge har gode forutsetninger for datasenter, likevel taper vi i konkurransen mot våre naboland.
13
Forutsetninger for å tiltrekke datasenter
• Miljøvennlig kraft til konkurransedyktige priser
• Høy leveringssikkerhet
• Her er vår regulerbare vannkraft et sterkt konkurransefortrinn
• Politisk stabilitet
• God fibertilgang (spesielt mørk)
• Tilgang på teknologisk kompetanse
• Regulerte store industritomter
• God infrastruktur –nærhet til vei, flyplass og by
Kilde: Node Pole
Kilde: Node Pole/Norge som datasenternasjon (regjeringen)
Foreløpig ingen storskala datasentre i Norge
Etableringene i våre naboland ligger tilfeldigvis ved våre utenlandsforbindelsers «første stopp»
14
Konkurranse med Norge –
danskene solgte seg inn med ren vindkraft fra Danmark i
kombinasjon med vannkraft fra Norge.
Tilgang til billig fornybar kraft var blant hovedargumentene for valg av Luleå
Hvor er den norske «Node Pole»?
• Startet som et ledd i å markedsføre Nord-Sverige som en global datasenter hub.
• Kjøpt av Vattenfall og Skellefteå Kraft fra kommunene Luleå, Boden og Piteå.
• Er Sveriges kommersielle investerings- og utviklings hub for investorer innenfor datasenterindustrien og andre nye kraftintensive bransjer
• Node Pole Alliance har 60+ medlemmer og samarbeid med myndigheter
• Kort time to market– tilbyr hele eller deler av verdikjeden
15
Norge
• Hvor i Norge har vi konkurransekraft?
• Hvilken plass i verdikjeden ønsker man?
• Hvilken type datatjenester foretrekkes (eller hvilken miks)?
• Hvem gjør hva?
Ferdig regulert tomt
med infrastruktur Klargjort bygg
Ferdig datarom med alt av tekniske tjenester
Operatør med drift av servere
Verdikjede datasentertjenester
Kilde:
The Node Pole, Nkom, Menon Economics Regjeringens datasenterstrategi
Oppsummert
16
• Mer kortreist forbruk => plass til mer fornybart
• Økt nasjonal verdiskapning - lønnsomt
• Bra for miljøet
• Vind blir lønnsomt uten subsidier, altså mer fornybart etter 2021
• Må ta større nasjonalt eierskap
• De beste ressursene bør også utnyttes (ta hele landet i bruk)
• Det vil ikke komme mye ny vannkraft
• Mer regulering for eksisterende vannkraft (også småkraft) kan gjøre systemet mer fleksibelt
• Vannkraftens regulerbarhet vil være ett konkurransefortrinn , særlig sammen med mer uregulerbar vind og småkraft
• Bransjen må dreie mot en forbruks orientert utvikling av ny fornybar (fra eksport til foredling)
• Incentivere kortreist istedenfor å subsidiere transmisjon
• Samordnede og strukturerte prosesser for etablering av datasentre.
