Smittevern i Norge i en globalisert verden

(1)

Smittevern i Norge i en globalisert verden

Hans Blystad Folkehelseinstituttet

Februar 2017

(2)

Hva skal jeg snakke om ?

• Sykdomsbyrde

• Globale helsetrusler

• Global , nasjon og lokal respons smittsomme sykdommer

• Hvilken betydning har innvandring for smittevernet i Norge?

• Hvilken betydning har utenlandsopphold for

smittevernet i Norge?

(3)

1995 Storflom Østlandet

10

(4)

1995 Hepatitt A utbrudd misbrukere

9

(5)

1987 Salmonella Typhimurium

8

(6)

1983 Hiv/aids epidemien 7

(7)

2002 Dent-O-Sept utbruddet

6

(8)

2006 EHEC-utbruddet

5

(9)

2014 Ebolaepidemien

4

(10)

1975 Meningokokk B-epidemien

3

(11)

2009 Influensa A (H1N1) pandemi

2

(12)

2005 Legionellautbrudd Østfold

Antall tilfeller

1

10

Utbruddet oppdaget

5 ? ?

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 1415 16 1718 19 20 212223 24 25 26 27 282930 31

Forklaring Bosted

= et sikkert tilfelle Fredrikstad, Sarpsborg

? = et mistenkt tilfelle Sør-Varanger

= tid i Fredrikstad, Sarpsborg Lørenskog To med foreløpig ukjent sykdomsdag Hurum

Halden Moss Første sykdomsdag

(13)

Sykdomsbyrde

• YLL (years of life lost) = tapte leveår pga. død før 86 års alder

• YLD (years lived with disability) = leveår med nedsatt helse eller uførhet

• Sykdomsbyrde kan beskrives i form av tapte

leveår, helsetap og summen av disse, kalt DALY

(disability adjusted life years)

(14)

Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn

Globalt 2015

(15)

Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Norge 2015

Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington i Seattle)

(16)

Sykdomsbyrde Norge

Helsetapsjusterte leveår (DALY)

• Korsryggsmerter (11 %)

• Alvorlig depresjon (5,1 %)

• Diabetes (3,2 %)

• Angstlidelser (2,8 %)

• Nakkesmerter (2,6 %)

Sentrale risikofaktorer

• usunt kosthold

• røyking

• høyt blodtrykk

• høy kroppsmasseindeks

• høyt kolesterol- og

fastende blodsukkernivå

• høyt alkoholforbruk

• fysisk inaktivitet

(17)

Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn USA 2015

Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington i Seattle)

(18)

Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn

Russland 2015

(19)

Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation,University of Washington i Seattle)

Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn 2

Eritrea 2015

(20)

Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn

Afghanistan 2015

(21)

Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Irak 2013

Kilde: GBD 2013-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)

(22)

Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn

Syria

(23)

Globale helsetrusler

• Sykdommer med utbruddspotensiale f.eks. Hiv/AIDS, influensa, SARS, MERS, Ebola, Marburg, Zika

• Matbårne infeksjoner

• Zoonoser

• Spredning myggoverførte infeksjoner

• Antibiotikaresistens

• Menneskeforflyttninger

• Bioterrorisme

(24)

Nasjonal respons globale smittsomme sykdommer

• Deltagelse internasjonale kommunikasjonsplattformer som IHR, EWRS

• Faglige råd via internett og Smittevernboka, publikumsinformasjon

• CBRNe senteret, Oslo universitetssykehus

• Regelmessige smittevernkonferanser i fylkene

• Øvelser

• Mattilsynet deltar i EUs varslingssystem om funn om helsefarlige.

matvarer og andre produkter

• Utrykningsteam og epidemiologiske feltgrupper

• Dekontamineringsteam

• Nasjonale planer

– Pandemiplan

(25)

Global respons smittsomme sykdommer

• EU-nettverk for epidemiologisk overvåking 1998

• Europeiske smittevernsenteret (ECDC) opprettet 2001

• Internasjonal helsereglement vedtatt 2005 implementert 2007

• Varslingsrutiner IHR

• EUs helse- og sikkerhetskomite

• Early Warning and Response System (EWRS)

• Risikovurderinger fra ECDC

• Epidemietteretning

• Sykdomsbyrdeanalyser

• Godt fungerende helsesystem for å takle smittevernutfordringer

(26)

Viktigste globale hendelser siste årene og betydning for Norge

Hendelse År Antall per okt

2016

Tilfeller diagnostisert i Norge

SARS 2002 8096 0

Influensapandemi (H1N1) 2009-10 - 12500 meldt MSIS

Fugleinfluensa (H5N1) 2013-14 784 0

MERS 2014-15 1806 0

Ebola 2014-15 28 454 1

Gulfeber Angola Kongo 2016 Ca 6000 0

(27)

Noen utbrudd i utlandet og betydning for Norge

Utbrudd År Tilfeller diagnostisert i Norge

Dengue Maderia 2012 2

Dengue Thailand 2012 -15 55

Variant CJS 1995- 0

Hiv Baltikum og Russland 1990 - 105 (hvorav 11 smittet etter utreise fra Norge)

Difteri Baltikum og Russland 1990-98 5

Tuberkulose Baltikum og Russland 1990 - 78 (hvorav 4 smittet etter utreise fra Norge)

Chikungunya stillehavsområde 2005-06 3

Hepatitt A 2013-14 33

Kolera Cuba 2013 0

Marburg Uganda 2012 0

Anthrax misbrukere Europa 2012 0

Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet

(28)

Hvilke betydning har innvandring for smittevernet i

Norge ?

(29)

Innvandring til Norge etter fraflyttningsområde 1990-2015

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Nordiske statsborgere ikke inkludert.

(30)

Antall asylsøknader Norge 1986-2015

(31)

Antall asylsøkere til Norge 2015 per uke

Kilde: UDI: Tall og fakta 2015

(32)

Antall asylsøker ankommet over Storskog 2015 etter

nasjonalitet og måned

(33)

Smittevernproblemer og asylanter

• Kan ha med seg kroniske infeksjoner som tuberkulose, hiv, hepatitt

• Infeksjoner og infestasjoner pådradd seg under flukten f.eks. malaria, tilbakefallsfeber

• Utbrudd i ankomstsentre (for eksempel diare, meslinger,

skabb)

(34)

Tilfeller av enkelte kroniske sykdommer meldt MSIS 2015 etter fødeland

Norskfødt

Født andre land Europa (hovedsakelig

arbeids- innvandrere)

Født land utenfor Europa (hovedsakelig

asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente)

Totalt meldt tilfeller MSIS

2015

Hivinfeksjon 38 % 15 % 47 % 221

Tuberkulose 11 % 9 % 80 % 318

Hepatitt B

(kronisk) 3 % 15 % 82 % 795

Hepatitt C (akutt

(35)

Sykdomstilfeller meldt MSIS 2015 hos innvandrere smittet før ankomst Norge

Kilde : MSIS, Folkehelseinstituttet

n= 2310

Hiv/aids 116

Kronisk hepatitt B 765

Tuberkulose 282 Latent tuberkulose

525 Hepatitt C

177 MRSA 284 Giardia 50

Malaria 57 Andre 54

(36)

Tilfeller av enkelte kroniske sykdommer meldt MSIS 2015 etter fødeland

Norskfødt

Født andre land Europa (hovedsakelig

arbeids- innvandrere)

Født land utenfor Europa (hovedsakelig

asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente)

Totalt meldt tilfeller MSIS

2015

Hivinfeksjon 38 % 15 % 47 % 221

Tuberkulose 11 % 9 % 80 % 318

Hepatitt B

(kronisk) 3 % 15 % 82 % 795

Hepatitt C (akutt

(37)

Oppdatert informasjon om asylsøkere og helseforhold

(38)

Anbefalte prøver av asylsøkere og andre innvandrere direkte bosatt i kommuner

Sykdom Materiale Laboratorieanalyser

Hivinfeksjon Blodprøve Hiv-kombitest

Hepatitt B Blodprøve HBsAg, anti-HBs og anti-HBc Hepatitt C Blodprøve HCV antistofftest + evt HCV RNA

Syfilis Blodprøve TPPA, TPHA, EIA IgG/IgM

(39)

Hvorfor teste innvandrere for enklet smittsomme sykdommer

• Disse sykdommene gir vanligvis ingen eller få symptomer og kan vanligvis kun avdekkes ved rutineundersøkelse

• Tidlig diagnostikk er vesentlig for å kunne tilby effektiv behandling for å hindre videreutvikling av sykdom

• Diagnostisering av disse sykdommene vil redusere risikoen for

smitteoverføring til andre, og smitteverntiltak kan igangsettes.

(40)

Landliste over hvilke sykdommer som det bør testes for

(41)

Tilstand Materiale Laboratoriemetode

Tarmparasitter Avføringsprøve / blod Mikroskopi / eosinfile leukocytter Tarmpatogener Avfrøingsprøve Dyrking evt. PCR

Malaria Blodutstryk Mikroskopi

MRSA Prøve nese/hals Dyrkning

Urinveisinfeksjon Urinprøve Urinstix

Schistosomiasis Urinprøve Urinstix (blod)

Fra: Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (Helsedirektoratet revidert 2015)

Anbefalte tilleggsprøver av asylsøkere og andre innvandrere direkte bosatt i kommuner – kun ved medisinske eller

epidemiologiske indikasjoner

Innvandrere som har oppholdt seg de siste 12 måneder utenfor landet og i den tiden

har vært innlagt eller fått poliklinisk behandling ved en helseinstitusjon, oppholdt seg

i barnehjem eller flyktningleir eller har kliniske symptomer på hud-/sårinfeksjon skal

testes for MRSA dersom de skal henvises/innlegges i sykehus.

(42)

Smittevernutfordringer i kommunene - asylsøkersituasjonen 2015

• Flere asylsøkere i eksiterende mottak i kommunen

• Opprettelse av nye mottak i kommunene

• Midlertidig overnatting (akuttplasser) i kommunene i hoteller etc

• Kommunikasjon med ankomstsentre (transittfasen)

• Oppfølging av tuberkulosekontroll (IGRA test)

• Oppfølging av vaksinasjonstilbud

• Håndtering av utbrudd i mottak

• Motvirke smittefrykt i befolkningen

(43)

Erfaringer fra den økte asylantankomst 2015

• Den kraftig økt asylant-tilstrømmingen førte ikke til store smittevernproblemer

• Det største helseproblemet blant flyktninger og asylsøkere antas å være psykiske plager og lidelser

• Mange logistiske problemer særlig med hensyn til informasjonsflyt av prøveresultater og journal ved flytting av asylsøkere

• Noen få utbrudd av skabb, infleunsa og brennkopper på ankomstsentre

• Noe økning i bærerskap av hepatitt B i 2015

• Mange diagnostiserte tilfeller av MRSA, men også mye unødvendig prøvetaking

• Ingen registrerte økning av tilfeller av hivinfeksjon eller tuberkulose

• Tuberkulosescreening med lungerøntgen fungerer godt, mer problematisk å få gjennomført IGRA-undersøkelser

• Lite press på spesialisthelsetjenesten og helseforetak

• Bekymring i kommunene for gjennomføring av helseundersøkelse med bl.a

hivtest og oppvaksinering innen 3 måneder

(44)

Hvilke betydning har smitte fra utenlandsopphold

for smittevernet i Norge ?

(45)

Antall estimerte utenlandsreiser 2010-2014

Kilde : SSB

(46)

• Ca. 8, 7 millioner utenlandreiser fra Norge 2015

• Ca. 20-30% vil oppleve helseproblemer som relateres til reisen

• Ca. 5% av disse vil oppsøke lege

• MSIS vil kun fange opp en liten del av de som blir syk av smittsom sykdom i utlandet

• Ulykker og skader antagelig mer vanlig enn alvorlig

(47)

Tilfeller meldt MSIS 2010-2015 med smittested utlandet etter utreise fra Norge. Bakgrunn for utenlandsoppholdet.

Type utenlandsreise 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Turistreise 2315 2388 2294 2772 2818 2674

Innvandrere på besøk tidligere

hjemland 267 237 283 359 445 459

Forretningsreise 92 96 112 88 118 105

Arbeids-/studie-

/langtidsopphold 181 160 169 157 196 199

Annet 53 51 44 34 59 58

Totalt 2908 2932 2902 3410 3636 3495

Kilde: MSIS, Folkehelseistituttet

(48)

Meldingspliktige sykdommer (gruppe A og B) i Norge

meldt MSIS 2015 etter smittested

(49)

Meldte tilfeller MSIS 2015 – utenlandssmitte etter utreise fra Norge

Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet

(50)

Vanligste sykdommer og reisemål meldt MSIS 2008-2015 etter utreise fra Norge - turister

• campylobacteriose (48 %)

• salmonellose (28 %)

• gonoré

• MRSA-infeksjon/bæreskap

• giardiasis

I 61 % av tilfellene ble turistene smittet i Europa, og de vanligste

smittestedene i perioden var Spania (17 %), Tyrkia (13 %),

(51)

Vanligste sykdommer og reisemål meldt MSIS 2008-2015 etter utreise fra Norge – innvandrere på besøk tidligere hjemland

• MRSA (21 %),

• campylobacteriose (16 %),

• salmonellose (13 %),

• malaria

• gonoré

I 54 % av tilfellene ble de reisende med innvandrerbakgrunn smittet i Asia, og de vanligste smittestedene i perioden var Pakistan (21 %), Filippinene, India, Irak, Sri Lanka og Polen.

Kilde : MSIS, Folkehelseinstituttet

(52)