Opptaksrapport for
det akademiske året 2009/2010
Studieavdelingen
UMB, våren 2010
Innholdsfortegnelse
Sammendrag og vurdering ... 3
Summary and Evaluation ... 6
Innledning ... 9
1 Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket)... 10
2 Opptak til 2-årige masterprogram ... 17
2.1 Norske masterprogram ... 17
2.2 Engelske masterprogram ... 20
2.2.1 NOMA-plasser ... 20
2.2.2 Selvfinansierte søkere, internasjonale og norske ... 20
3 Praktisk pedagogisk utdanning ... 22
4 Gjestestudenter ... 22
5 Studenter på enkeltemner ... 23
6 Generelt om opptaksarbeidet ... 24
6.1 Forberedelser, planlegging og personalsituasjon ... 24
6.2 Nasjonal opptaksmodell (NOM) ... 24
6.2.1 Sentral opptakskomité ... 25
6.2.2 Kunnskapsløftet ... 26
6.3 Opptak til 2-årige masterprogram ... 27
6.3.1 Norske 2-årige masterprogram og høyere årstrinn ... 27
Sammendrag og vurdering
I strategisk plan for 2010-2013 står det følgende:
”Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i 2018.”
I 2007 hadde UMB 2937 registrerte studenter. Høsten 2008 hadde UMB 3158 registrerte studenter. For å nå målet om 3500 studenter i 2013, må UMB videreføre dagens opptaksrammer.
UMB har per 15.3.2010 3311 studenter og er på god vei mot sitt mål for 2013.
Universitetsstyret vedtok i US-sak 103/2009 rammer for hvor mange nye studenter som skulle tas opp i de ulike programkategoriene ved UMB i 2009. Resultatet av årets opptak ligger opptil det styret satte som ramme. Den totale rammeoversikten for de ulike programkategoriene finnes i tabell 1. Dersom en fokuserer på studieprogramstudenter som i utgangspunktet er tatt opp til fulltidsprogram, så vil en se at de utgjør 1202 studenter hvor rammen er 1214. Opptaket til de 3- årige bachelorprogrammene og 5-årige masterprogrammene er tilfredsstillende, men opptaket til 2-årige masterprogram er da ikke tilfredsstillende. Enkeltemnestudenter og gjestestudenter er ikke helårstudenter slik som studieprogramstudentene er og totaltallet for UMB kan derfor bli noe misvisende.
Tabell 1. Opptaksrammer 2009/2010 for alle de ulike programkategoriene Rammer i 2009/2010
Programkategori Studenter per
kategori Møtt
3-årige bachelorprogram 409 429
5-årige masterprogram 194 204
2-årige masterprogram* 468 431
Høgere årstrinn* 14 35
Kortere studieprogram (PPU, 1.årig grunnstudium og frie realfag) 129 103
Enkeltemner* 30 172
Utveksling* 70 139
Sum 1325 1513
Rektors pott 25 -
Total ramme 1350 1513
* Våropptaket til masterprogrammene er inkludert i møtt-tallet.
Situasjonen på opptakskontoret
Opptakskontoret var i en meget spesiell situasjon i 2009. Begge de faste ansatte ved det ordinære opptakskontoret var i barselpermisjon, og vikarene for disse stillingene ble ansatt for sent og fikk derfor meget liten eller ingen overlappsperiode. Dette gav dessverre flere uheldige situasjoner for opptaket 2009, som studiedirektøren beklager veldig og tar det fulle ansvaret for.
Dette gjelder da spesielt i etterfyllingsfasen, hvor det ikke ble sendt ut tilstrekkelig antall tilbud før studiestart. Etterfyllingsfasen ble derfor lengre enn normalt og noen fikk tilbud sent. Da kan noen av de beste søkerne på ventelistene allerede ha takket ja til andre tilbud, og UMB måtte trolig etterfylle med svakere søkere. For et av opptakene ble det ved en feiltagelse satt en altfor lang svarfrist. Dette vanskeliggjorde etterfyllingsfasen ytterligere.
Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket) 1) Økning i antall førsteprioritetssøkere
UMB hadde i 2009 en økning i antall førsteprioritetssøkere på ca. 6,4 % fra 2008 (tabell 2). Det ble sendt ut nesten 140 flere tilbud, men oppmøteprosenten for disse studentene er gått ned fra
59 % i 2008 til 53 % i 2009. Den lave oppmøteprosenten kan være et resultat av den lange etterfyllingsfasen. Det er viktig at UMB tar tidlig kontakt med søkere som får tilbud for å kunne øke oppmøteprosenten og at det sendes ut tilstrekkelig antall tilbud ved første anledning for å unngå etterfylling av tilbud til etter studiestart.
2)Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene
Det ble i 2009 gitt 1279 tilbud og av disse møtte 678. Rammen var på 653 og er fylt.
Det er fire bachelorprogram og to 5-årig masterprogram som har under 10 studenter i år (tabell 3). Det er bachelorprogrammene i miljø og naturressurser, skogfag, akvakultur og, kjemi. Av de 5-årige masterprogrammene er det geomatikk og lærerutdanning i naturvitenskapelig fag (LUN) som har under 10 studenter.
3) Studieprogram med venteliste
Ideelt sett burde alle studieprogram på UMB ha venteliste. Det er ikke tilfellet. Det er likevel positivt at det er 3 flere studieprogram har som har venteliste etter hovedopptaket i 2009. Det er nå 15 studieprogram med venteliste mot 12 i 2008. Det er likevel ikke tilfredsstillende at mange program ikke har klart å fylle den rammen Universitetsstyret satte.
4) Antall førsteprioritetssøkere (2006-2009)
17 studieprogram hadde en økning i antall førsteprioritetssøkere i forhold til 15 i 2008. 7 av disse var blant de 5-årige masterprogrammene. Det var bachelorprogrammet i kjemi som hadde størst økning, fra 2 førsteprioritetssøkere i 2008 til 12 i 2009 (tabell 6). I tillegg har flere av de stabile studieprogrammene, som bachelorprogrammene i utviklingsstudier, økonomi og administrasjon og bioteknologi fortsatt en økning i antall første-prioritetssøkere fra 2008.
Det er likevel ikke bra at et betydelig antall program har en nedgang i første-prioritetssøkere 5) Hvor kommer studentene fra, hvilken alder har de, og hvordan er kjønnsfordelingen?
Det var totalt 372 kvinner og 274 menn som ble tatt opp via det samordna opptaket i 2009.
Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene.
Figur 1 viser fylkes- og kjønnsfordelingen til studentene som ble tatt opp via det samordna opptaket. 54,6 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold.
2-årige masterprogrammene og høyere årstrinn, høst- og våropptak
Rammen for 2-årige norske masterprogram var 337. Høyere årstrinn til de 5-årige masterne er ikke inkludert i denne rammen. Høst- og våropptaket til de 2-årige masterne gav til sammen 279 studenter. For høstopptaket var det også en lang etterfyllingsfase og UMB mistet trolig flere potensielle studenter med bakgrunn i dette. Våropptaket bidro til å fylle noen ledige studieplasser.
Dette opptaket har et stort potensial og burde vært utnyttet bedre til rekruttering av nye studenter. I 2008 tok vi opp 27 studenter og i 2009 31 studenter og i 2010 29 studenter.
Våropptaket tiltrekker få studenter og det bør vurderes om våropptaket er et tilbud UMB skal
Praktisk pedagogisk utdanning
Det er med undring studiedirektøren registrerer at dette programmet ikke fyller rammen. Det på tross av at søkere til dette programmet tas opp før hovedopptak, dvs. før de ev. får tilbud fra andre institusjoner. UMB har i 2009 fått 10 nye fullfinansierte studieplasser til praktisk pedagogisk utdanning. Med det nasjonalt uttalte behov for kvalifiserte lektorer på UMBs fagområder, må UMB, gjennom enda mer systematiske rekrutteringstiltak, sørge for bedre søkning til dette programmet.
Privatister og opptak til enkeltemner på UMB
Rammen for enkeltemner var på 30. Det er gitt tilbud til et betydelig større antall enkeltemnestudenter enn den rammen Universitetstyret satte. Det skyldes stor søkning, og det faktum at UMB i 2009 har hatt ledig kapasitet fordi rammen på andre program ikke er fylt.
Opptak til enkeltemner gir positivt renommé for UMB blant søkere og bidrar til å fylle ledig kapasitet på emner.
Ås, mai 2010
Ole-Jørgen Torp
studiedirektør Cathrine Strømø
opptaksleder
Summary and Evaluation
The Strategic Plan for 2010-2013 states the following:
”The Norwegian University of Life Sciences will have 3500 bachelor and master’s students in 2013 and will work towards 5000 students at Campus Ås in 2018.”
UMB had 2937 registered students in 2007. 3158 students were registered in the autumn 2008.
To achieve the goal of 3500 students in 2013, UMB must continue the current target figures. As off 15.03.2010 UMB had 3311 students and its heading towards its goal for 2013.
In Case No. 103/2009, the University Board decided upon target figures for how many new students who would be admitted to the various programme categories at UMB in 2009. The result of this year’s admission came close to the target figures determined by the board. An overview of the target figures for the various programme categories can be found in Table 1.
Table 1. Admission 2009/2010: Target figures and actual number of all registered students Admission 2009/2010
Programme category Admission
target per category
Registered first-year students
3-year bachelor programme 409 429
5- year master programme 194 204
2- year master programme* 468 431
Higher grades* 14 35
Shorter study programmes (PPU, 1 year basic training and free
science subjects) 129 103
Individual Courses* 30 172
Exchange* 70 139
Total 1325 1513
At Rektor’s disposal 25 -
The Plan’s total goal 1350 1513
*The spring admission to the master programmes is included in these figures.
The situation in the admission office
The Admissions Office was in a very special situation in 2009. Both the permanent employees were on maternity leave, and the substitutes for these positions were employed too late and therefore had a very little or no overlap period at all. Unfortunately this resulted in several unfortunate situations for the admission of 2009, which the Director of Academic Affairs is very sorry for and also take the full responsibility for. The unfortunate situation particularly applied to
out, however the turnout figures for these students declined from 59 percent in 2008 to 53 percent in 2009. The reason for the low turnout figures may be due to the extended second round of offers. It is of high importance that UMB contacts the applicants, receiving an offer of admission, at an early stage to increase the turnout figures. As well as ensuring that the number of offers sent out at an early stage are sufficient to avoid having to replenish after semester start.
2) Admission target figures, admission offers and enrolment for the various study programmes
In 2009, 1279 admission offers were given and 678 of these students enrolled. The target figure of 653 was met. Except for within one specialisation in the 5-year technology programmes, there are four bachelor programmes and two 5-year master’s programmes which have less than 10 students this year (Table 3). The programmes are the bachelor programme in Environment and Natural Resources, Forest Sciences, Aquaculture and Chemistry. Of the 5-year master programmes, there is one specialisation in the Geomatics and the master’s programme in Teacher Education in Natural Sciences (LUN) which have less than 10 students each.
3) Study programmes with a waiting list
Ideally all study programmes at UMB should have a waiting list. This is not the case.
However it is positive that there are three more programmes with a waiting list after the Norwegian Universities and Colleges Admission Service (NUCAS). There are now 15 study programmes with a waiting list compared to 12 in 2008. However it is not
satisfactory that so many programmes have not been able to fill the target figures set by the University Board.
4) Number of applicants with UMB as their first choice (2006-2009)
17 study programmes had an increase in the number of applicants whose first choice was UMB compared to 15 in 2008. Seven of these were among the 5-year master
programmes. The bachelor programme in Chemistry experienced the largest increase from two applicants with UMB as their first choice in 2008 to 12 in 2009 (Table 6). In addition, several other stable programmes such as the bachelor programmes in
Development Studies, Business Administration and Biology experienced an increase in the number of first choice applicants from 2008. At the same time, it is not good that a significant number of programmes experience a decline in applicants with UMB as their first choice.
. 5) Where do the students come from, how old are they, and what is the gender ratio?
A total of 372 women and 274 men were admitted through the NorwegianUniversities and Colleges Admission Service (NUCAS) in 2009. International applicants to the bachelor programme in Development Studies are not included in these figures. Figure 1 illustrates the county and gender breakdowns for the students admitted through NUCAS.
54.6 percent of the students come from the counties of Oslo, Akershus and Østfold.
2-year master’s programmes and higher grades autumn and spring admission
The target figure for the Norwegian 2-year master’s programmes was 337. Students in the 5-year master’s programmes are not included in this figure. The autumn and spring admission to the 2- yearmaster’s programmes gave a total of 279 students. The autumn admission had a long second round of offer and UMB probably lost some potential students due to this. The spring admission helped fill some of the vacancies. The spring admission has a large potential and should be exploited to improve the recruitment of new students. UMB admitted 27 students in 2008, 31 students in 2009 and 29 students in 2010. The spring admission attracts few students and it should be evaluated whether the spring admission is an offer UMB should continue. If continued
more resources must be put in to promote this offer as there are probably few external applicants who are aware of this offer.
English master’s programmes admission
The target figure for the English master’s programmes are 130, the figures for Plant Science, Computational Biology, Sustainable Water and Sanitation, Health and Development and
Economics are included in the numbers for the Norwegian master’s programmes. The number of enrolled international and Norwegian students is a total of 153. The admission is satisfactory and the target figures set by the University Board have been achieved.
Teacher Education Programme
The Director of Academic Affairs is surprised that the Teacher Education Programme does not meet the target figures. This is despite the fact that the applicants are admitted before the main admission cycle, which means before they received admission offers from other institutions. In 2009 UMB received 10 new fully financed admissions to study for the teacher education
programme. With the pronounced national need for qualified lecturers in UMB’s fields of study, through more systematic recruiting strategies, thiswill produce an increased number of applicants to this programme.
External candidates and admission to non-degree studies at UMB
The frame for the individual courses was 30 students. Admission was given to a significantly larger number of individual course students than the target figure (64) set by the University Board. This is due to a large number of applicants and the fact that UMB has had vacancies due to the failing to meet the target figures for other programmes. Admission to individual courses gives UMB a positive reputation among applicants and contributes to fill the available capacity for the courses.
Ås, May 2010
Ole-Jørgen Torp Cathrine Strømø
Director of Academic Affairs Head of Admission
Innledning
Rapporten for opptaket til det akademiske studieåret 2009/2010 fremstiller årets resultater av opptak til grunnstudiene, opptak til masterstudier og høyere årstrinn, gjestestudenter, opptak til praktisk pedagogisk utdanning og enkeltemner. I tillegg tar den for seg opptaksarbeidet generelt, den sentrale opptakskomiteens arbeidsoppgaver, tidsplaner og ev. endringer i forhold til fjorårets opptak.
Den totale rammeoversikten for de ulike programkategoriene finnes i tabell 1, som ble vedtatt i US-sak 103/2009.
Tabell 1. Opptaksrammer 2009/2010 for alle de ulike programkategoriene Rammer i 2009/2010
Programkategori Studenter per
kategori Møtt
3-årige bachelorprogram 409 429
5-årige masterprogram 194 204
2-årige masterprogram 468 431
Høgere årstrinn 14 35
Kortere studieprogram (PPU, 1.årig grunnstudium og frie realfag) 129 103
Enkeltemner* 30 172
Utveksling* 70 139
Sum 1325 1513
Rektors pott 25 -
Total ramme 1350 1513
* Våropptaket til masterprogrammene er inkludert i møtt-tallet.
1 Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket)
NOM-opptaket er en nasjonal samordning av opptak til grunnstudier ved høyskoler og universiteter i Norge. NOM-opptaket gjennomføres av Samordna opptak. Samordna opptak er faglig underlagt et styre oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og er organisert som en enhet ved Universitetet i Oslo. Samordna opptak koordinerer opptak til grunnstudier ved 47 institusjoner i Norge. Samordna opptak er ansvarlig for registrering av søknader, kjøring av opptaket og utsendelse av opptaks- og avslagsbrev. Alle institusjonene i NOM-opptaket er saksbehandlere, og siden søkerne kan ha flere ulike institusjoner på sin søknad, saksbehandler institusjonene også for hverandre. NOM-opptaket inkluderer for UMBs vedkommende opptak til 3-årige bachelorprogram, 5-årige masterprogram og 1-årig studieprogram.
Økning i antall førsteprioritetssøkere
UMB hadde i 2009 en økning i antall førsteprioritetssøkere på ca. 6,4 fra 2008 (tabell 2).
Tabell 2: Utvikling i søkertall i NOM-opptaket
2006 2007 2008 2009
Antall søkere totalt 3581 4096 4607 4900
Antall kvalifiserte totalt 2736 3063 3489 3629
Antall første-prioriteter 1076 1139 1184 1279
Antall kvalifiserte første-prioriteter 788 880 879 946
Antall tilbud 990 898 1083 1221
Antall Ja-svar 733 650 751 771
Antall møtt 635 546 639 646*
* Dette tallet inkluderer ikke de internasjonale studentene som tas opp til bachelor i utviklingsstudier i det lokale opptaket
Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene
Tabell 3 viser hvilke studieprogram som har fylt rammene sine i forhold til de rammer som var satt av universitetsstyret. Av de 32 studieprogrammene var det 18 studieprogram som bortimot hadde fylt rammene sine. I 2008 var det 15 studieprogram som hadde fylt rammene sine.
Studieprogrammene er sortert etter kategori, og om de har fylt rammene eller ikke.
Tabell 3: Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene i NOM-opptaket
Studieprogram Ramme 1. pri
søkere Antall tilbud
Totalt antall møtt per 11/2/10 (% møtt av tilbud)
1-årige program
Frie realfag 15 24 34 15
1-årig grunnstudium 35 147 58 30
3-årige bachelor program
Akvakultur 5 7 12 5
Biologi 20 40 36 23
Bioteknologi 25 45 57 35
Kjemi 7 12 12 9
Miljø og naturressurser 7 15 15 8
Plantevitenskap 10 15 17 11
Utviklingsstudier* 40 321 119 56
Økonomi og administrasjon Totalt
110 139 183 93
Samfunnsøkonomi 26 49 22
Landskapsingeniør 20 51 46 22
Fornybar energi 35 81 68 33
Geomatikk 20 18 32 18
Matvitenskap 20 24 32 15
Økologi og naturforvaltning 30 38 39 28
Husdyrvitenskap 35 53 52 32
Skogfag 10 15 16 5
Energi og miljøfysikk 15 19 29 14
5-årige masterprogram
Landskapsarkitektur 40 148 63 38
By- og regionplanlegging 25 40 59 32
Eiendomsfag 15 23 36 13
Teknologi - Byggeteknikk og arkitektur
totalt 90
71 41 22
Teknologi - Maskin, prosess og
produktutvikling 25 29 20
Teknologi - Industriell økonomi 50 33 19
Teknologi - Miljøfysikk og fornybar
energi 41 33 16
Teknologi - Vann og miljøteknikk 15 17 13
Teknologi - Geomatikk 10 13 5
Teknologi – Kjemi og bioteknologi 11 19 27 19
Teknologi- Matindustrielle prosesser 3 4 6 -
Lærerutdanning i naturvitenskapelige fag 10 13 16 7
Totalt 653 1549 1279 678(53%)
* Inkluderer 270 internasjonale søkere som har søkt opptak direkte til UMB utenom Samordna opptak Det ble i 2009 gitt 1279 tilbud og av disse møtte 678. Rammen var på 653 og er oppfylt.
Bortsett fra to av de 5-årige teknologiprogrammene, er det 4 bachelorprogram og ett 5-årig masterprogram som har under 10 studenter i år (tabell 3). Det er bachelorprogrammene i skogfag, akvakultur, kjemi og miljø- og naturressurser. Av de 5-årige masterprogrammene er det studieretningene i geomatikk og matindustrielle prosesser samt masterprogrammet lærerutdanning i naturvitenskapelig fag (LUN) som har under 10 studenter.
Studieprogram med venteliste
Det var en økning i antall studieprogram med venteliste i 2009. I 2009 var det 15 studieprogram som hadde venteliste etter hovedopptaket mot 12 studieprogram i 2008. Det tilsvarer 48 % av studieprogrammene som ble tilbudt i 2009. Det er i hovedsak studieprogram med generell studiekompetanse som opptakskrav som har hatt venteliste. For 2009 er det positiv at også bachelorprogrammet i bioteknologi ingen har venteliste, slik det hadde i 2007. Det er en økning i antall studieretning innen teknologi med venteliste fra 3 i 2008 til 5 i 2009.
Følgende studieprogram i det samordna opptaket hadde ventelister i 2007, 2008 og 2009 (tabell 4).
Tabell 4. Studieprogram med venteliste i 2007, 2008 og 2009 i NOM-opptaket
Studieprogram 2007 2008 2009
1-årig grunnstudium Ja Ja Ja
Økonomi og administrasjon Ja Ja Ja
Samfunnsøkonomi Ja Ja Ja
Landskapsingeniør Ja Ja Ja
Utviklingsstudier Ja Ja Ja
Bioteknologi Ja Nei Ja
Fornybar energi - Ja Ja
By- og regionplanlegging (tidl.
arealplanlegging) Ja Ja Ja
Eiendomsfag Ja Ja Ja
Landskapsarkitektur Ja Ja Ja
Byggeteknikk og arkitektur Ja Ja Ja
Industriell økonomi Ja Ja Ja
Miljøfysikk og fornybar energi Ja Ja Ja
Vann- og miljøteknikk Nei Nei Ja
Kjemi og bioteknologi Nei Nei Ja
Studieprogrammenes rammer og oppmøtetall over 5 år
Ved å se på studieprogrammene og oppmøtetall over 5 år er det positivt at studier som bachelorprogrammene innen landskapsingeniør, utviklingsstudier, økonomi og administrasjon, samt og de 5-årige masterprogrammene innen landskapsarkitektur og byggeteknikk og arkitektur fortsatt er stabile og fyller rammene sine i stor grad (tabell 5).
Det er meget positivt i 2009 at antall studieprogram som har færre studenter enn 10 % av rammen sin har blitt redusert fra 7 studieprogram i 2008 til 4 studieprogram i 2009.
Videre er det meget positivt at bachelorprogrammene innen bioteknologi, økologi og naturforvaltning og fornybar energi, samt masterprogramment i by og regionalplanlegging viser
Tabell 5. Programmenes rammer for de 5 siste årene og antall møtt i NOM-opptaket
2005** 2006 2007 2008 2009 Studieprogram
Ramme
/møtt Ramme
/møtt Ramme
/møtt Ramme
/møtt Ramme /møtt 1-årige program
1 årig grunnstudium 40/38 90/108 30/31 35/37 35/30*
Frie realfag 20/24 15/25 15/12* 15/18 15/15
3-årige bachelorprogram
Akvakultur 10/3* 10/6* 10/10 15/1* 5/5
Bioteknologi 30/30 40/45 35/39 35/30* 25/35
Landskapsingeniør 20/26 20/21 20/18 20/22
Husdyrvitenskap 40/23* 25/33 30/28 30/19* 35/32
Skogfag 13/9* 10/2* 10/8* 15/7* 10/5
Fornybar energi 20/21 35/33
Biologi (tidl. del av naturvitenskapelige fag NV) 15/8 10/15 20/12* 20/23 20/23
Kjemi (tidl. del av NV) 10/3* 15/10* 7/9
Energi og miljøfysikk 15/14
Miljø og naturressurser 20/10* 10/11 10/17 15/17 7/8
Økologi og naturforvaltning 35/29* 30/30 30/24* 30/21* 30/28
Plantevitenskap 25/9* 10/9 10/17 15/13* 10/11
Matvitenskap 25/14* 20/17* 20/17* 25/24 20/15*
Geomatikk 15/12* 10/10 10/6* 15/24 20/18
Økonomi og administrasjon 65/63 40/47 40/36 Totalt
100/(77 +22) Totalt 110/(93+22)
Samfunnsøkonomi (tidl. Økonomi og ressursforvaltning) 35/31* 20/26 20/20
Utviklingsstudier 40/39 40/41 35/44 40/36 40/56
5-årige masterprogram
Landskapsarkitektur 40/50 40/37 40/46 40/45 40/38
By- og regionplanlegging 20/21 15/13* 15/18 15/17 25/32
Eiendomsfag 20/17* 25/28 25/25 25/27 15/13
Teknologi- Byggeteknikk og arkitektur 28/23*
(total 65/90) 35
(total 75/96) 26
(total 90/104) 20
(total 90/95) Teknologi- Maskin, prosess og 22
produktutvikling 3/2 15 15 27 20
Teknologi- Industriell økonomi 20/19 20 17 18 19
Teknologi – Miljøfysikk og fornybar energi 5/5 13 20 26 16
Teknologi – Vann og miljøteknikk 4/5 5 10 10 13
Teknologi- Geomatikk (tidl. inkl Anvendt
informatikk) 4/1* 2 7 og 1 3 5
Teknologi- Kjemi og bioteknologi 20/11* 20/22 11/19
Teknologi – Matindustrielle prosesser 3/0*
Lærerutdanning i naturvitenskapelige fag 15/8* 15/16 15/8* 15/9* 10/7*
* markerer studier der det er 10 % færre studenter enn rammen, ** Realfagskravet ble innført i 2005.
Antall førsteprioritetssøkere (2006-2009)
17 studieprogram hadde en økning i antall førsteprioritetssøkere i forhold til 15 i 2008. Blant disse var det 7 av de 5-årige masterprogrammene. Bachelorprogrammet i kjemi hadde størst økning, fra 2 førsteprioritetssøkere i 2008 til 12 i 2009 (tabell 6). I tillegg har flere av de stabile studieprogrammene, som bachelorprogrammene i utviklingsstudier, økonomi og administrasjon og bioteknologi, fortsatt en økning i antall første-prioritetssøkere fra 2008. Det er positivt at det var færre studieprogram med nedgang i 2009. I 2008 var det 13 studieprogram med nedgang mens det i 2009 var 11.
Tabell 6. Antall første-prioritetssøkere til hvert studium over 4 år i NOM-opptaket.
Studieprogram 2006 2007 2008 2009 Økning*
Kjemi - 4 2 12 500%
Vann- og miljøteknikk 12 10 7 17 143%
By- og regionplanlegging 22 24 20 40 100%
Husdyrvitenskap 50 39 31 53 71%
Utviklingsstudier** 119 189 216 321 49%
Økonomi og administrasjon 81 93 96 139 45%
Lærerutdanning i naturvitenskapelige fag 17 14 9 13 44%
Maskin-, prosess og produktutvikling 15 17 22 29 32%
Eiendomsfag 44 43 31 23 29%
Økologi og naturforvaltning 47 40 30 38 27%
Byggeteknikk og arkitektur 58 68 58 71 22%
Geomatikk - bachelor 10 6 15 18 20%
Skogfag 7 10 13 15 15%
Plantevitenskap 10 14 13 15 15%
Bioteknologi 67 62 40 45 13%
Geomatikk- master 1 2 9 10 11%
Biologi 26 39 40 3%
Samfunnsøkonomi 35 25 26 26 0%
1-årig grunnstudium 148 169 158 147 -7%
Fornybar energi - - 90 81 -10%
Landskapsarkitektur 149 199 170 148 -13%
Kjemi og bioteknologi 17 22 19 -14%
Industriell økonomi 29 33 39 33 -15%
Landskapsingeniør 71 56 62 51 -18%
Matvitenskap 18 22 30 24 -20%
Miljøfysikk og fornybar energi 6 26 43 33 -23%
Frie realfag 30 23 33 24 -27%
Miljø og naturressurser 17 22 23 15 -35%
Akvakultur 8 8 11 7 -36%
realfag hadde ikke venteliste i 2009. Studieprogrammene med lavest snitt er bachelorprogrammene i skogfag og samfunnsøkonomi og det 5-årige masterprogrammet i eiendomsfag. Samfunnsøkonomi og eiendomsfag hadde likevel ventelister etter hovedopptaket.
Det en dessverre ser på samfunnsøkonomi og eiendomsfag er at minimumspoengene er meget lave, som da gir et lavt snitt. Dette gir et noe galt bilde av situasjonen da disse lave poengsummene tilhører noen få søkere som fikk tilbud meget sent i etterfyllingsopptaket.
Tabell 7. Maks, min. og snitt av konkurransepoeng for de ulike studieprogrammene i NOM-opptaket
2008 2009 2007
Studieprogram Maks Min Snitt Maks Min Snitt Miljøfysikk og fornybar energi 67,2 54,2 59,0 64,7 48,8 55,4
Frie realfag 66,1 43,1 57,2 64,8 37,8 55,0
Landskapsarkitektur 65,6 51,7 57,9 64,0 47,3 54,1 Industriell økonomi 65,1 53,2 56,2 64,0 48,4 53,3 1-årig grunnstudium 61,7 50,0 55,6 60,3 48,9 53,2 Kjemi og bioteknologi 67,4 47,3 57,4 62,8 47,6 52,8 Byggeteknikk og arkitektur 62,6 53,4 56,9 60,9 46,8 52,7
Energi og miljøfysikk - - - 62,8 40,3 49,9
Bioteknologi 61,2 38,5 51,2 61,9 42,1 49,7
Fornybar energi 62,6 51,5 55,1 60,5 41,1 49,3
LUN 59,7 46,3 52,6 55,7 41,4 49,3
Husdyrvitenskap 67,3 40,6 52,7 62,4 37,2 49,2
Plantevitenskap 74,0 44,0 58,0 65,0 32,9 49,0
Miljø- og naturressurser 65,6 43,3 53,2 59,4 41,3 49,0
Kjemi 62,5 40,7 53,5 56,0 46,0 48,9
Vann- og miljøteknikk 67,0 39,0 51,7 56,9 38,8 48,7
Biologi 71,5 32,8 52,7 56,8 38,2 48,4
Geomatikk, master 72,5 53,0 61,0 55,6 40,8 48,3 Geomatikk, bachelor 71,5 44,0 51,7 61,4 35,6 48,2
Maskin-, prosess-, og produktutvikling 64,3 43,3 50,9 64,3 38,6 48,1 Økologi og naturforvaltning 65,5 41,1 52,5 60,4 38,3 48,0 Landskapsingeniør 59,8 46,5 51,5 55,3 37,8 47,3
Akvakultur 51,2 51,2 51,2 59,7 32,6 47,1
Matvitenskap 61,2 39,5 50,6 61,6 39,9 47,0
By- og regionplanlegging 57,0 46,3 51,0 63,1 23,6 47,0 Utviklingsstudier 60,9 38,8 49,4 58,0 35,7 46,8 Økonomi og administrasjon 62,7 44,7 50,5 69,6 31,1 46,4
Skogfag 72,4 49,2 56,7 51,7 34,5 46,0
Samfunnsøkonomi 61,1 44,5 51,4 58,7 29,3 45,1
Eiendomsfag 60,4 37,1 45,3 53,7 32,2 42,0
Hvor kommer studentene fra, hvilken alder har de, og hvordan er kjønnsfordelingen?
Det var totalt 372 kvinner og 274 menn som ble tatt opp via det samordna opptaket i 2009.
Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene.
Figur 1 viser fylkes- og kjønnsfordelingen til studentene som ble tatt opp via det samordna opptaket. 54,6 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold.
Figur 1. Fordeling på fylke og kjønn i NOM-opptaket, oppmøtte studenter
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Antall møtt-studenter
Kvinne Mann
Figur 2: Fylkesvis fordeling av % oppmøtte studenter sammenlignet med % av befolkningen i samme aldersgruppen (20-29 år).
2 Opptak til 2-årige masterprogram
2.1
Norske masterprogram
Antall søkere til norske masterprogram og høyere årstrinn
Tabell 8 gir en oversikt over antall søkere til norske 2-årige masterprogram og høyere årstrinn, antall kvalifiserte søkere, tilbud og møtt. Det var totalt 956 søkere til dette opptaket, hvorav 616 var kvalifiserte søkere. Hver av søkerne kan søke på inntil 5 studieprogram og kan kun få ett tilbud på sin høyeste kvalifiserte prioritet. Det kan derfor være stor forskjell på antall første- prioritetssøkere, antall kvalifiserte søknader og antall tilbud som ble gitt (tabell 8).
Tabell 8. Antall søkere til norske masterprogram, kvalifiserte søkere, tilbud og møtt for høstopptaket.
Studieprogram Ramme Antall
1.pri søkere
Kvalifi- serte søkere
Tilbud Møtt (% møtt av tilbud) 2-årige norske masterprogram
Bioteknologi 30 37 38 30 15 (50%)
Husdyrvitenskap 25 32 24 23 21 (91%)
Mikrobiologi 7 13 17 10 6 (60%)
Miljø og naturressurser * 21 33 36 24 19 (79%)
Naturforvaltning 25 60 43 32 21 (66%)
Bioinformatikk og anvendt statistikk 6 7 6 3 3 (100%)
Plantevitenskap* 10 9 10 9 5 (56%)
Naturbasert reiseliv 14 21 25 20 8 (40%)
Kjemi 7 14 15 8 5 (63%)
Matvitenskap 32 40 38 31 23 (74%)
Skogfag 5 9 18 12 9 (75%)
Biologi 7 14 25 12 6 (50%)
Økonomi og administrasjon Totalt
75 255 152 108 46 (43%)
Samfunnsøkonomi* 32 24 13 2 (15%)
Entreprenørskap og innovasjon 25 43 31 27 18 (67%)
Eiendomsutvikling 15 30 44 21 13 (62%)
Folkehelsevitenskap - heltid Totalt
30 73 75 41 21(51%)
Folkehelsevitenskap - deltid 55 68 23 8 (35%)
Matematiske realfag* 3 5 3 2 1 (50%)
Ialt 337 782 692 449 250 (56%)
Høyere årstrinn 5-årige masterprogram Byggeteknikk og arkitektur
Totalt 10
66 37 12 4 (33%)
Miljøfysikk og fornybar energi 10 2 - -
Vann- og miljøteknikk 4 8 4 1 (25%)
Maskin-, prosess- og produktutvikling 18 23 12 11 (92%)
Industriell økonomi 25 11 6 4 (67%)
Geomatikk 5 4 3 1 (33%)
Lærerutdanning i naturvitenskapelige fag 15 5 9 6 3 (50%)
Kjemi og bioteknologi - 5 11 5 3 (64%)
Matindustrielle prosesser - 1 - - -
Landskapsarkitektur - 17 7 5 4 (80%)
By- og regionalplanlegging - 12 4 3 -
Eiendomsfag - 6 3 2 2 (100%)
Sum 362 956 811 507 283 (56%)
* Disse studieprogrammene har også engelske studieretninger (se tabell 10)
Følgende masterprogram fikk fylt opptaksrammene sine i høstopptaket; skogfag og folkehelsevitenskap heltid og deltid. Dette er en liten nedgang i forhold til høsten 2008. Høsten
2008 var det totalt 4 norske masterprogram som fylte rammene sine, deriblant matvitenskap.
Rammene er ikke tilfredsstillende fylt. En bør spørre seg hvorfor så få studenter møter på enkelte program, når antall tilbud som blir sent ut er høyt. En forklaring kan være at disse studentene får tilbud fra mange studiesteder og velger bort UMB.
Rammene på høyere årstrinn på teknologistudiene er derimot meget tilfredsstillende fylt, og da spesielt studieprogrammet maskin-, prosess- og produktutvikling. 2009 var også første gang det var opptak i forbindelse med Oslofjord alliansen, som kan være en mulig forklaring på dette.
Hvor kommer studentene fra?
Når det gjelder fylkes- og kjønnsfordelingen, så er det flere kvinner enn menn (figur 3). Det var totalt 172 kvinner og 111 menn. Som ved NOM-opptaket er også her fylkene Østfold, Akershus og Oslo best representert.
Figur 3. Fylkes- og kjønnsfordeling for oppmøtte studenter til de 2-årige norske masterprogrammene
0 10 20 30 40 50 60
Antall møtt-studenter
Kvinner Menn
Våropptaket 2010
12 av de 2-årige norske masterprogrammene og 5 av de 5-årige masterne hadde opptak til vårsemesteret 2010. Det var totalt 80 søkere til våropptaket 2010. Dette er en nedgang på 50 % fra 2009. Rammen var på 90. Tabell 9 viser en oversikt over hvilke studieprogram dette var, antall søknader, kvalifiserte søknader, tilbud og møtt.
Våropptaket 2010 førte til at det ble tatt opp 29 nye studenter, og 2 av masterprogrammene fikk
Tabell 9. Antall søkere til norske masterprogram, kvalifiserte søknader, tilbud og møtt for våropptaket 2010.
2-årige masterprogram Ramme
Møtt
høst Ramme
vår Antall 1.pri- søkere
Kvalifi- serte søkere
Tilbud Møtt (% møtt av tilbud
Bioinformatikk og anvendt statistikk 6 3 3 2 1 - -
Bioteknologi 30 15 15 7 8 5 2
Husdyrvitenskap 25 21 4 1 1 1 1
Kjemi 7 5 2 - 1 - -
Matematiske realfag 3 1 2 2 - - -
Matvitenskap 32 23 9 3 6 2 2
Mikrobiologi 7 6 1 2 6 2 1
Naturforvaltning 25 21 4 5 3 3 2
Naturbasert reiseliv 14 8 6 4 6 4 3
Plantevitenskap 1 1 1 1
Skogfag 5 9 1 3 4 2 1
Økonomi og administrasjon totalt
75 46 totalt
27 29 17 16 12
Samfunnsøkonomi 2 11 4 2 1
Ialt
Høyere årstrinn
Lærerutdanning i naturvitenskapelige fag 15 3 12 2 2 2 -
Teknologi - Kjemi og bioteknologi - 3 - 3 1 1 1
Teknologi- Byggeteknikk og arkitektur totalt 10
4 totalt 4
3 1 1 1
Teknologi - Miljøfysikk og fornybar energi - 1 - - -
Teknologi - Vann- og miljøteknikk 1 1 1 1 1
Teknologi - Geomatikk 1 - - -
Sum 254 172 90 80 63 43 29
Høst- og våropptaket totalt
• Rammen for 2-årige norske masterprogram er 337. Høyere årstrinn til de 5-årige masterne er ikke inkludert i denne rammen.
• Høst- og våropptaket til de 2-årige masterne gav til sammen 279 studenter. Dette er tilsvarende som i for studieåret 2008/2009.
• Våropptaket bidro til å kunne fylle noen ledige studieplasser. Dette opptaket har et stort potensial og burde vært utnyttet bedre til rekruttering av nye studenter.
• Det er en nedgang i antall studenter som er blitt tatt opp via våropptaket, fra 31 studenter i 2009 til 29 våren 2010.
• Dersom våropptaket ikke bidrar tilfredsstillende til å fylle opp ledige studieplasser, bør det vurderes å bruke opptaksressursene på instituttene og i studieadministrasjonen på en annen måte.
2.2
Engelske masterprogram
Opptak til engelske masterprogram gjelder opptak til NOMA-plasser, og selvfinansierte plasser med både internasjonale og norske søkere.
2.2.1 NOMA-plasser
NOMA (Norad's programme for Master Studies) er et program som støtter utvikling og drift av mastergradsprogrammer basert på samarbeid mellom institusjoner for høyere utdanning i land i Sør og i Norge. Programmet er finansiert av NORAD og administrert av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU). Masterprogrammer som mottar støtte fra NOMA, er etablerte og utviklet i Sør. Ved UMB er det to institutter som har NOMA finansierte program; Noragric og IØR. Det er kun masterprogrammet innen Development and Natural Resource Economics (DNRE) som har opptak av NOMA-plasser via UMB. Det gjaldt 11 studieplasser.
- Det var totalt 23 søkere til disse 11 studieplassene - 69 % menn og 31 % kvinner (4 kvinner fikk tilbud)
- Aldersgruppen: 70 % av søkerne er 23-25 år, 26 % er 26-30 år og 4 % av søkerne er 31-35 år - Det var kun søkere fra 3 land som kunne søke på disse studieplassene. Det gjaldt landene
Etiopia (11 søkere), Uganda (7 søkere) og Malawi (5 søkere).
2.2.2 Selvfinansierte søkere, internasjonale og norske
Opptak til engelske masterprogram er delt i to opptaksprosesser. En tidlig om våren for internasjonale søkere som har behov for tidlig svar siden de må søke om oppholdstillatelse og en som følger den normale opptaksprosessen for de 2-årige masterprogrammene om sommeren.
- Det var 762 søkere til engelske masterprogram - 39 % kvinner og 61 % menn
- 292 fikk tilbud, og 152 av dem har møtt
- Søkerne kom fra 77 ulike land. Det var 29 land der det var over 10 søkere (figur 4). Dette er en økning fra 2008 hvor det kun var 10 land som hadde over 10 søkere. Det er meget positivt at land som USA, Canada, Tyskland, Polen og Frankrike er med i denne gruppen.
- Økningen av søkere fra Frankrike kan skyldes at Agroecology er en del av et samarbeidsprosjekt med institusjoner i der som leder mot en felles grad.
- Det var flest søkere fra Nepal. De 3 neste landene var Etiopia, Nigeria og Ghana.
Figur 4 Oversikt over antall søkere fra land med over 10 søkere.
Det ble totalt sendt ut 292 tilbud i opptaket til engelske masterprogram. Tabell 10 viser antall tilbud og antall møtte studenter per studieprogram. Det er ikke oppgitt rammer for de engelske studieprogrammene som er en del av et annet studieprogram, da det ikke er satt av egne rammer for studieretninger. Rammene for de studieprogrammene dette gjelder finner en i tabell 8.
Tabell 10. Antall søkere, tilbud og møtt på engelske masterprogram
Studieprogram Ramme
Antall 1.pri
søkere Tilbud Ja- svar
Møtt (%
møtt av ja- svar
Agroecology 15 64 30 23 20
Aquaculture 10 37 25 21 15
Development and Natural Resource
Economics 12 86 19 13 9
Development Studies 30 198 69 47 29
Feed Manufacturing Technology 5 27 15 11 7
International Environmental Studies 30 110 62 34 24
Ecology 20 59 28 23 18
Radioecology 1 9 6 5 5
Economics* - 60 7 6 5
Plant Science* - 49 14 8 8
Specialization: Computational Biology* - 18 1 1 -
Specialization: Sustainable Water and
Sanitation, Health and Development* - 37 9 5 5
Animal Breeding Genetics 8 8 7 7 7
Sum 130 762 292 204 152
* Disse studieprogrammene har både engelske og norske studieretninger.
Animal Breeding Genetic (ABG) er en del av en felles grad med flere andre universiteter i Europa. UMB har ikke ansvaret for opptaksprosessen til dette studieprogrammet.
Engelske masteropptaket totalt
• Den totale rammen for engelske masterprogram er 130, da rammene for Plant Science og Computational Biology, Sustainable Water and Sanitation, Health and Development og Economics er inkludert i rammene til norske masterprogram
• Møtt-tallet for internasjonale og norske studenter er totalt på 153.
• Opptaket er tilfredsstillende, og rammen satt av Universitetsstyret er fylt.
3 Praktisk pedagogisk utdanning
Det tas opp studenter til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) både på heltid og deltid. For høsten 2009 ble det sendt ut tilbud til alle kvalifiserte søkere til PPU (tabell 12). 71 søkere på deltidsprogrammet og 53 søkere på heltidsprogrammet, hvor henholdsvis 35 og 23 har møtt.
Dette er en økning i antall tilbud i forhold til 77 tilbud i 2008. Møtt-prosenten i 2008 var også noe høyere, 61 % mot 48 % i 2009. I 2008 ble det derimot satset på en større grad av overbooking tidlig i opptaket, slik at studentene fikk lengre tid på å forberede seg til studiestart.
Tabell 12. Ramme, antall tilbud og møtt på de ulike studieprogrammene (PPU)
Studieprogram Ramme 1.pri
søkere Antall
tilbud Antall møtt 1-årige program
PPU-deltid totalt 76 71 35
PPU-heltid 79 75 53 23
Sum 151 124 58
Det er med undring studiedirektøren registrerer at dette programmet ikke fyller rammen. UMB har i 2009 10 nye fullfinansierte studieplasser til praktisk pedagogisk utdanning. Med det nasjonalt uttalte behov for kvalifiserte lektorer på UMBs fagområder, må UMB, gjennom enda mer systematiske rekrutteringstiltak, sørge for bedre søkning til dette programmet.
4 Gjestestudenter
Det tas opp gjestestudenter til hvert semester. Gjestestudenter har en ramme på 100 studenter pr år. Gjestestudentene som tas opp, kommer enten via samarbeidsavtaler eller som selvfinansierte studenter på egen hånd. Gjestestudenter kan tas opp for inntil 1 år av gangen. Det ble høsten 2009 tatt opp 88 gjestestudenter og 51 til våren 2010 (tabell 13).
5 Studenter på enkeltemner
Det tas opp studenter til enkeltemner hvert semester. Studentene kan tas opp for ett eller to semestre av gangen.
Tabell 14 viser antall tilbud og møtt for de ulike kategoriene.
Tabell 14. Studenter på enkeltemner.
Enkeltemner studenter Høst 2009 Vår 2010
Tilbud Møtt Tilbud Møtt
Generell studiekompetanse 64 37 94 72
Realfagsemner 34 26 49 37
Sum 98 63 143 109
Privatistordning ved UMB
UMB etablerte våren 2008 en privatistordning på lik linje som andre universiteter i Norge.
Privatistordningen ved UMB ble ikke brukt aktivt for studieåret 2009/2010, da studieledelsen valgte å ta opp søkerne på enkeltemner i stedet.
Rammen for enkeltemner var på 30 fulltidsstudenter. Det er gitt tilbud til et betydelig større antall enkeltemnestudenter enn den rammen Universitetsstyret satte. Det skyldes stor søkning, og det faktum at UMB i 2009 har hatt ledig kapasitet fordi rammen på andre program ikke er fylt og at mange enkeltemnestudenter ikke er fulltidsstudenter.
Opptak til enkeltemner gir positivt renommé for UMB blant søkere og bidrar til å fylle ledig kapasitet på emner.
6 Generelt om opptaksarbeidet
6.1
Forberedelser, planlegging og personalsituasjon
Opptakskontorets bemanning består av to ansatte og baserer seg i hovedsak på sommerhjelp og ekstra hjelp av studenter ellers i året.
Situasjonen på opptakskontoret
Opptakskontoret var i en meget spesiell situasjon i 2009. Begge de faste ansatte ved det ordinære opptakskontoret var i barselpermisjon, og vikarene for disse stillingene ble ansatt for sent og fikk derfor meget liten eller ingen overlappsperiode. Dette gav dessverre flere uheldige situasjoner for opptaket 2009, som studiedirektøren beklager veldig og tar det fulle ansvaret for.
Dette gjelder da spesielt i etterfyllingsfasen, hvor det ikke ble sendt ut tilstrekkelig antall tilbud før studiestart. Etterfyllingsfasen ble derfor lengre enn normalt og noen fikk tilbud sent. Da kan noen av de beste søkerne på ventelistene allerede ha takket ja til andre tilbud, og UMB måtte trolig etterfylle med svakere søkere. For et av opptakene ble det ved en feiltagelse satt en altfor lang svarfrist. Dette vanskeliggjorde etterfyllingsfasen ytterligere.
Det er blitt gjort tiltak for at dette ikke skal kunne skje igjen, blant annet ved at opptakskontoret er blitt styrket med en til fast ansatt for opptaket 2010.
Forberedelser:
• Tidsplaner for de ulike opptakene sendes ut fra opptakskontoret om våren. Tidsplanene inneholdt generelle frister for søkerne, når instituttene kunne forvente å få oversendt dokumentasjon fra opptakskontoret ang. søkerne og tilbakemeldingsfrister for instituttene til opptakskontoret.
Nytt for opptaket 2010:
I 2010 må alle søkerne i det Samordna opptaket søke via nettsøknad og MinID. Dette innebærer at alle søkere må skaffe seg pinkoder til MinID i god tid før søknadsfristene.
I de lokale opptakene vil UMB være blant de første institusjonene som skal ta i bruk en ny utgave av Søknadsweb.
Saksbehandlingen av enkeltemne søkere til UMB er blitt forenklet. Søkerne sjekkes nå kun mot om de tilfredsstiller opptakskravene generell studiekompetanse eller generell studiekompetanse + realfag. Det blir ikke foretatt en henvendelse av opptakskontoret til instituttene ang søkers kompetanse, da UMB ikke har absolutte krav om forkunnskaper.
Det løpende opptaket til godt kvalifiserte søkere til de 2-årige masterprogrammene og høyere årstrinn som starter etter at søknadsfristen gikk ut 1. juni, ble videreført og vektlagt i større grad
Kort oversikt over tidsplanen for NOM opptaket:
Måned Aktivitet
November • Innsamling av data til kommende søkerhåndbok.
Februar • Søknadsskjema er tilgjengelig på nett
• Søkerhåndbok sendes til institusjonene
Mars • Søknadsfrist for ”spesielle” søkergrupper: 1. mars
April • Ordinær søknadsfrist: 15. april
Mai • Resultater for de som har søkt om tidlig opptak sendes ut
• Søkere som har dokumentasjon på utdannelse begynner å sende denne inn
Juni • Realkompetansesøknader oversendes til instituttene for vurdering om de kvalifiserer for opptak.
Juli • 1. juli: Ettersendingsfrist for dokumentasjon
• Første uken i juli. Møte i sentral opptakskomité
• 20. juli: Resultater av hovedopptaket sendes ut.
Restetorget åpner. Normal svarfrist er 1 uke.
• Første restetorgsopptak går normalt et par dager etter hovedopptaket.
• Første suppleringsopptak fra ventelister, går normalt rett etter at svarfristen for hovedopptaket er gått ut.
August/September • Restetorgsopptak og suppleringopptak forsetter inntil rammene er fulle eller frem til ca. 1 uke før høstparallellen starter.
6.2.1 Sentral opptakskomité
Sentral opptakskomité behandler i hovedsak søkergrupper som ikke kan poengberegnes i NOM- opptaket. Komiteen vurderer om de ulike søkerne er kvalifiserte og skal ha tilbud og ev. på hvilken poengsum de skal ha tilbud, dersom det er stor konkurranse om plassene til det aktuelle studieprogrammet.
Gruppen av søkere som vurderes er:
- Realkompetansesøkere
- Søkere som ber om spesiell vurdering - Søkere med Steinerskole-vitnemål - Søkere med utenlandsk utdanning
- Andre søkere som ikke kan poengbehandles.
En realkompetansesøker er:
Søkere som er over 25 år og som ikke har generell studiekompetanse. Realkompetanse er all den kompetanse en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet i tillegg til grunnutdanning. For å få opptak skal realkompetansen gi de kvalifikasjonene som er nødvendige for studieprogrammet, også spesielle opptakskrav.
Spesiell vurdering er:
Søkere kan søke om spesiell vurdering dersom deres resultater ikke gir et korrekt bilde av deres evner og kvalifikasjoner. De som søker om spesiell vurdering skal i utgangspunktet ha likeverdige
kvalifikasjoner med de søkerne som når opp i den ordinære konkurransen. Dette vil si at det må være dokumenterte grunner for at søkeren ikke har oppnådd de samme resultatene som ordinære søkere. Søkeren må ha både generell og spesiell studiekompetanse. Den sentrale opptakskomiteen kan ikke gi dispensasjon fra disse kravene selv om søkeren ber om spesiell vurdering.
I tilfeller hvor opptakskomiteen finner det rimelig at spesiell vurdering kan gis, kan man gi en tilbudsgaranti slik at søkeren får tilbud om opptak selv om vedkommende ikke ville nådd opp i konkurransen på vanlig måte. Dersom den sentrale opptakskomiteen avslår søknaden vil søkeren konkurrere på linje med andre søkere.
Søkere med Steinerskole:
Disse søkerne kan ikke poengberegnes på lik linje med andre søkere med norske videregående skoler fordi de ikke får karakterer på samme måte. Det er en nasjonal komité (Nasjonal komité for vurdering av Rudolf Steinerskolevitnemål) som vurderer vitnemålene. Det blir bestemt om vitnemålene gir generell studiekompetanse. I tillegg blir søkerne plassert i tre nivåkategorier (1, 2 eller 3), hvor 1 er best og 3 er dårligst. Kategorien 2 er delt opp og innført 2- og 2+, da gruppen i denne kategorien er veldig stor og det er vanskelig å rangere dem.
Opptakskontoret saksbehandlet disse søknadene i 2009, da sentralopptakskomité i 2006 ga opptakskontoret ved UMB myndighet til å saksbehandle Steinerskolesøknadene for fremtidige etter nærmere angitte retningslinjer. Opptakskontoret baserte sin saksbehandling på kategoriinndelingen som er gjort av den nasjonale komiteen, slik som den sentrale opptakskomiteen ved UMB har gjort de siste årene. Dersom det ble tvilstilfeller skulle disse fremlegges for komiteen. For senere år, vil også Steinerskolen gå over til poengberegnbare karaktersystemer.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med utenlandsk utdanning har Samordna opptak (SO) som saksbehandler, mens de institusjonene det søkes til vurderer om det skal gis tilbud eller ei til disse søkerne. SO lager en kort vurdering av søker og skanner inn søkernes dokumentasjon som Sentral opptakskomité bruker som sitt vurderingsgrunnlag.
Søkere som ikke kan poengberegnes (HUP)
Søkere som har generell studiekompetanse på grunnlag av høyere utdanning og lignende har ikke grunnlag for poengberegning. Disse må derfor skjønnsmessig rangeres av Sentral opptakskomte.
6.2.2 Kunnskapsløftet
2009 var det første opptaket med avgangselever i videregående skole fra Kunnskapsløftet. I den forbindelse så ble det en del endringer i forhold til blant annet opptakskrav og poengberegning av søkerne.
Noen av endringene er listet opp her. Mer informasjon vil en finne på
• Realfagspoengene justeres til maksimum 4 poeng (tidligere var det 6 poeng).
• Det gis maks 2 tilleggspoeng for enten militærtjeneste, folkehøyskole eller høyere utdanning (tidl. var det 3 poeng).
• Opptak til medisin får samme rangeringsregler som alle andre studier.
6.3
Opptak til 2-årige masterprogram
6.3.1 Norske 2-årige masterprogram og høyere årstrinn
Kort tidsplan for opptak til norske masterprogram og høyere årstrinn.
Måned Aktitivet
Mars • Søknadsskjema tilgjengelig på web og papir
• Tidsplan sendes ut til instituttene
April • 15. april: Søknadsfrist for forhåndsopptak
Mai • Oversendelse av forhåndsopptakssøkere til instituttene for vurdering
• Tilbud i forhåndsopptaket sendes ut i midten av mai
• Siste uken i mai: oversendelse av søknader innkommet så langt til instituttene for vurdering.
Juni • 1. juni: ordinær søknadsfrist
• Fortløpende opptak av godt kvalifiserte søkere.
• Andre uke i juni: Søknadene sendes ut til instituttene for vurdering
Juli • 1. juli: ettersendingsfrist for dokumentasjon
• Ca. 15. juli: Tilbakemeldingsfrist fra instituttene
• Ca. 20. juli: Opptaksresultatene sendes ut
August/September • Suppleringopptak forsetter inntil rammene er fulle eller frem til høstparallellen starter.
Engelske masterprogram
Kort tidsplan for opptak til engelske masterprogram.
Måned Aktivitet
Januar • Søknadsskjema for internasjonale søkere blir tilgjengelig på web.
Februar • Opptakskontoret registrerer og saksbehandler søknader etter hvert som de kommer inn.
• 1. februar: Søknadsfrist for selvfinansierte søkere
• 15. februar: søknadene oversendes til instituttene Mars • Søknadene oversendes til instituttene fortløpende
• 28. mars: Tilbakemelding fra instituttene ang. selvfinansierte søkere
April • 1. april: Søknadsfrist for NOMA-søkerne
• 7. april og utover: Opptakskontoret sender ut opptaksbrev til selvfinansierte søkere
• 15. april: Søknadsfrist for forhåndsopptak for norske søkere
• 23. april og utover: Opptakskontoret sender ut opptaksbrev til NOMAsøkere
Mai • Oversendelse av norske forhåndsopptakssøkere til instituttene for vurdering
• Tilbud i forhåndsopptaket ble sendt ut i midten av mai
• Siste uken i mai: oversendelse av søknader innkommet så langt til instituttene for vurdering.
Juni • 1. juni: ordinær søknadsfrist
• Fortløpende opptak av godt kvalifiserte søkere.
• Andre uke i juni: Søknadene sendes ut til instituttene for vurdering
Juli • 1. juli: ettersendingsfrist for dokumentasjon
• Ca. 15. juli: Tilbakemeldingsfrist fra instituttene
• Ca. 20. juli: Opptaksresultatene sendes ut
August/September • Suppleringsopptak forsetter inntil rammene er fulle eller frem til høstparallellen starter.
Språkkravet Norskkravet
I forskrift om opptak til universiteter og høyskoler kap. 2, § 2-2 står det følgende om norskkravet for søkere med utenlandsk utdanning:
Universitetet eller høyskolen kan godta annen dokumentasjon av norskkunnskaper. Søkere som for eksempel vil dokumentere norskkunnskaper med norsk eller et annet nordisk språk som morsmål, må normalt dokumentere at de har hatt opplæring i morsmålet på minst norsk/nordisk grunnskolenivå. ”
Bergenstesten kom med ny vurderingsordning f.o.m høsten 2009. I den nye ordningen kreves det nå ”bestått” for å dekke kravet til 450 poeng.
Engelskkravet
Når det gjelder kravet til engelsk, så gir Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) føringer her, ved at det er utarbeidet en liste over krav til generell studiekompetanse for søkere med utdanning fra utlandet. Disse kravene er samlet i en oversikt kalt GSU-listen. GSU-listen viser også til en mer detaljert oversikt over de enkelte lands krav til språkdokumentasjon.
Engelskkravet kan generelt dokumenteres på en av følgende måter, avhengig av hvilket land søker kommer fra:
- Søkere fra land som er medlem av EU/EØS og/eller Europarådet/UNESCO-Cepes og som har engelsk som 1. fremmedspråk tatt over en periode på minimum 7 år i grunn- og videregående skole, fritas for engelsktest. Søkerne må selv dokumentere dette eller de må avlegge godkjent eksamen/test. Søkerne kan i særskilte tilfeller dokumentere
engelskkunnskaper på annen måte
- Søkere med gjennomført Bachelorgrad fra hjemlandet med engelsk som undervisningsspråk, fritas for engelsktest.
- Søkere som har en A-level eksamen i engelsk, kan fritas for engelsktest.
- Bestått engelsk grunnkurs i videregående skole med karakteren 2 eller bedre - Tester:
o Test of English as a Foreign Language (TOEFL) med minimum 500 poeng på papirbasert test og minimum 170 poeng på databasert test. Fra mars 2006 gradvis innføring av ny databasert test med minimumskrav 60 poeng.
o International English Language Testing Service (IELTS) med minimum 5,0 poeng.
o Advanced Placement International English Language examination (APIEL) med minimum 3 poeng
- University of Cambridge eksamener:
o First Certificate in English o Certificate in Advanced English o Certificate of Proficiency in English
I tillegg har man dokumentert tilstrekkelige engelskkunnskaper hvis man har:
- Fullført ett års universitetsstudier i et engelskspråklig land (Australia, Canada, Irland, New Zealand, Storbritannia, USA) der undervisningsspråket er engelsk.
- Fullført universitetsutdanning hvor faget engelsk utgjør hoveddelen av studiet.
Det åpnes også her for at universitetet eller høyskolen i særskilte tilfeller kan vurdere annen dokumentasjon.
