• No results found

Strålevern, sikkerhet og

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Strålevern, sikkerhet og"

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Strålevern, sikkerhet og miljømedisin

Terje Christensen, dr. philos., forsker, Seksjon kunnskapsutvikling

15. mars 2021

(2)

Disposisjon

• Hvem er vi?

Statens fysiske kontrollaboratorium 1939/SIS 1964/Statens strålevern (Atomtilsynet, HD) 1993/ DSA 2019

• Innledning

• Beskrivelse, hva er stråling?

• Hvor forekommer den?

• Hva er en DOSE?

• Strålingsrisiko

• TEMAER: Radon, UV, elektromagnetiske felt

(3)

Sikring/Sikkerhet/Vern

Det er ca. 10.000 yrkeseksponerte arbeidstakere i Norge= SIKKERHET Overgang fra gamma til røntgen i

blodbestråling= SIKRING

(4)

Positivt ladde partikler Negativt ladde partikler

Partikkelstråling og elektromagnetisk stråling

Ioniserende: gamma, alfa, beta..

Ikke-ioniserende: UV, lys, felt, RF..

Hva er stråling?

(5)

Doser

Ioniserende (partikler og gamma/rtg): J/kg=

Gy, Sv

Optisk, W/m2 x s = J/m2 EMF: W/m2 eller J/kg

(6)

twitter.com/Straalevernet

Gjennomsnittlig stråledose til befolkningen, mSv/år

Samlet gjennomsnittsdose: 5,2 mSv/år

Radioaktiv forurensning er en forsvinnende liten del av dosen, men skaper uro hos myndighetene.

Verdensgjennomsnitt: 3,0 mSv/år

(7)

Radiation risk

• Sannsynlighet x konsekvens

• Har data fra bestrålte mennesker

A supra-lineær, kan

representere en befolkning med ulik følsomhet I ulike grupper

B LNT , lineær uten terskel, brukes regulatorisk (men er ingen vitenskapelig sannhet)

C Kurve med skulder; toleranse, reparasjon

D Hormese, stråling er sunt (?)

Ca. 100 mSv

(8)

Radon

Radon: Gass, kort levetid.

• Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen

Radondøtrene: Faste stoffer, kort levetid.

• Ved innånding vil radondøtrene kunne feste seg i lungene

(9)

Illustrasjon fra heftet ”Vår strålende verden”, E.K.Henriksen og T. Henriksen, Fysisk Institutt, UiO

Det er ikke moren, men døtrene som er de farligste!

(10)

Mange boliger med lav konsentrasjon.

Frekvens er % av boliger med angitt konsentrasjon Stor konsekvens x lav sannsynlighet

Absolutt risiko er større ved røyking

(11)

Tiltak mot radon

Tiltak Typisk reduksjon av

radonnivå (%)

Radonsug 70 - 95

Balansert ventilasjon*

(Like mye luft suges ut og blåses inn i huset

20 - 50

Andre

ventilasjonstiltak

0 - 50

Tetting 10 - 50

KILDE: ARVELA Hannu, REISBACKA Heikki. Radonsanering av bostäder. STUKA237. Helsingfors 2009, 132 + bilagor 4 s.

*Like mye frisk luft blåses inn som gammel luft suges. Da blir det ikke undertrykk i huset

Du kan lese mer om radon og tiltak mot radon på DSAs nettsider

https://www.dsa.no/radonKan anbefale «Tiltak mot radon i eksisterende bygninger» av

SintefByggforsk

(12)

Nasjonal radonstrategi

• 2009-2020

• Evaluering i 2020: Mye oppnådd, men gjenstår arbeid for å redusere radoneksponering

• DSA og koordineringsgruppen utvikler ny strategi. ►Spesielt fokus på å få flere til å måle og gjøre tiltak, samt på ekstremt utsatte lokalsamfunn

• Nybyggregelverk med krav til radonforebygging ► andelen

eneboliger >200 Bq/m

3

er redusert med 70 %

(13)

Tilsyn med radon

• Radonkravene i strålevernforskriften er en styrking av reguleringen i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Den primære tilsynsmyndigheten er kommunene. DSA kan også føre tilsyn.

• Mer om tilsynsrollene:

• Veileder i tilsyn med radon i skoler, barnehager og utleieboliger https://www.dsa.no/filer/366a0d7bd2.pdf

• Rundskriv fra Helsedirektoratet: Om tilsyn med

helsemessige forhold ved utleie av boliger og om

tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger,

barnehager og skoler

(14)

Krav

• Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv.

som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. § 2,

• dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m

3

(tiltaksgrense). […]

• Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m

3

i slike bygninger og lokaler.

• Poeng: Arealplanlegging holder ikke.

• Gjør måling

(15)

Forekomst av UV-stråling

• Sola

• Solarier

• Arbeidsliv og medisin

• Hudkreft er økende

• Et kreftproblem som er stort og

forebyggbart

(16)

Mål: Redusere veksten i forekomst med 25

% innen 2040.

(17)

Innhold:

• Samfunnskostnader 6,5 milliarder/år

• Delstrategi, målområde 1. Forebygging av hudkreft gjennom statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning

• Delstrategi, målområde 2. Kunnskap og bevissthet i befolkningen

• Delstrategi, målområde 3. Om tidligere oppdagelse

• DSA leder arbeidet og

• Tilbyr også hjelp til lokale myndigheter med forebyggende

tiltak

(18)

Kompetanse i barnehager og skoler

Bærum, samarbeid om en bok

Nordre Follo, Fysisk

beskyttelse, solseil

(19)

SOLARIER

• Vi har hatt forskrift siden 1983

• Begrenset UV-stråling i godkjente modeller

• Krav om merking, doseringstabell

• Briller skal finnes +En rekke tekniske ting (ingen detaljer her)

• Advarselsplakat synlig

(20)

• AKTUELLE

DISKUSJONER

• Kunnskapskrav;

hvem skal ha

solarieprøven (til høring)?

• Overtredelsesgebyr (-»-)

• Åpent spørsmål:

Stansing ved brudd på

aldersbestemmelsen

(21)

Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med solarier i Norge

• Råd og veiledning fra DSA

• https://dsa.no/sol-og- solarium/informasjon- til-kommunale-

tilsynsmyndigheter

• Veileder for

kommunens tilsyn

med solarier

(22)

ELEKTROMAGNETISKE FELT

• Grenseverdiene er svært høye sammenlignet med daglige nivåer

• Forvaltes etter «best praksis»

• Ikke helsefarlige nivåer

• Kan være konfliktfylt, interessegrupper

• Vi ser økt forekomst av konspirasjonsteorier

(23)
(24)

KONKLUSJON

• Stråling er helseskadelig i høye doser: Vern og forebygg

• Ha tilstrekkelig strålemedisinsk kunnskap til opplysning og formidling

• Tilsyn

• La stråling inngå i beredskapsarbeid og miljøvern

• Ta bekymringer på alvor, selv om de ikke er faglig

begrunnet

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER