Norges forskningsråd Postboks 2700 St Hanshaugen 0131 OSLO

(1)

Postadresse Kontoradresse Telefon Forsknings- og innovasjonsavdelingen

Saksbehandler

Postboks 8014 Dep Einar Gerhardsens plass 1 22 24 90 90 Ola Nafstad

0030 Oslo Org no. Telefaks

972 417 890 22 24 27 77

Norges forskningsråd

Postboks 2700 St Hanshaugen 0131 OSLO

Deres ref Vår ref Dato

200903970-23/STE 01.02.2010

Norges forskningsråd - tildelingsbrev 2010

1. INNLEDNING

Nærings- og handelsdepartementet viser til budsjettforslaget for 2010 i Prop. 1 S (2009- 2010). Stortinget behandlet Innst. 12 S (2009-2010) 9. desember 2009. Det vises også til oversendelse av foreløpig tildelingsbrev og påfølgende dialog.

2. DISPONIBEL BEVILGNING

2.1 Bevilgning

For 2010 er den samlede bevilgning over Kap 920 Norges forskningsråd, post 50 over Nærings- og handelsdepartementets budsjett på 1 307 mill. kroner. Av bevilgningen vil departementet selv disponere 625 000 kroner som omtalt side 14 i brevet. Det stilles derfor 1 306,375 mill. kroner til disposisjon for Norges forskningsråd. Midlene fordeles som følger:

Kap 920 Norges forskningsråd

Underpost Betegnelse (i 1 000 kr)

50.1 Programmer 697 950

50.2 Institutter og annen infrastruktur 383 500

50.3 Kommersialisering og nettverkstiltak 110 350

50.4 Internasjonalt samarbeid 75 075

50.5 Andre tiltak 39 500

Sum 1 306 375

(2)

Side 2

2.2 Fullmakter

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 144 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VI, 1. Inntil 107,5 mill. kroner av bevilgningen for 2010 forutsettes å dekke tilsagnsfullmakten for 2009. Av tilsagnsfullmakten er videre 36,5 mill. kroner knyttet til Haldenprosjektet.

3. JUSTERINGER I TILDELINGSBREV OG MÅLSTRUKTUR I 2010 Nærings- og handelsdepartementet har de siste årene arbeidet sammen med Norges forskningsråd for å finne fram til en bedre struktur for målsettinger og tilhørende indikatorer for måloppnåelse. Hensikten har vært å få en forbedret systematikk i rapporteringen med større fokus på resultater og effekter av forskningsinnsatsen og mindre fokus på aktiviteter enn tidligere.

Høsten 2008 ble det igangsatt et arbeid ledet av Kunnskapsdepartementet for at departementene, i samarbeid med Forskningsrådet, skulle utarbeide et felles system for mål- og resultatstyring for tildelingene fra departementene til Forskningsrådet.

Formålet med omleggingen var en større resultatfokusering ift. bevilgningene og et mer helhetlig styringssystem for Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet omtaler arbeidet nærmere i sin Prop. 1 S (2009-2010).

Nærings- og handelsdepartementets tildelingsbrev er justert for i størst mulig grad å hensynta det nye felles systemet. Samtidig er strukturen med inndeling i fem

underposter videreført i samsvar med strukturen i Nærings- og handelsdepartementets Prop. 1 S (2009-2010).

Hovedmålene i det nye felles systemet vil være viktige målsettinger for alle departementer med tilskudd til Forskningsrådet, mens noen delmål vil være mer

sentrale enn andre for det enkelte departements tildelinger. Målsettingene for Nærings- og handelsdepartementets tildeling til Forskningsrådet i 2010 er konkretisert under punkt 4.

Det er utarbeidet et sett med nye styringsindikatorer i det nye felles MRS-systemet. Det er lagt opp til at disse skal videreutvikles. De nye styringsindikatorene overlapper dels med indikatorer som Forskningsrådet har rapportert på til Nærings- og

handelsdepartementet de senere årene. For 2010 legger Nærings- og

handelsdepartementet opp til at indikatorene som Forskningsrådet har rapportert på de senere årene i hovedsak videreføres. Indikatorer omtales nærmere under punkt 5 og i vedlegg 1 til tildelingsbrevet. Departementet vil i 2010 gjennom dialog med

Forskningsrådet videreutvikle indikatorene i lys av det nye felles målsystemet.

(3)

Side 3

4. MÅL FOR NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTETS TILDELING TIL FORSKNINGSRÅDET I 2010

4.1 Hovedmålsetting 2010

Verdiskaping er grunnlaget for velferd. Målet for Regjeringens næringspolitikk er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Den overordnede målsettingen med

Nærings- og handelsdepartementets tilskudd til Forskningsrådet er således at midlene skal bidra til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi, gjennom utvikling av et mer kunnskapsbasert næringsliv.

Kunnskapsutvikling, herunder forskning, teknologiutvikling og innovasjon, er av stor betydning for verdiskaping og økonomisk utvikling. Et mer kunnskapsintensivt næringsliv styrker bedriftenes kompetanse og evne til å absorbere og ta i bruk resultater fra andres forskning og utvikling.

Den langsiktige målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 pst.

av BNP ligger fast, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 30(2008-2009), Klima for forskning. Nærings- og handelsdepartementet prioriterer tiltak som kan utløse mer investeringer i forskning og utvikling i næringslivet og som styrker bedriftenes kapasitet og evne til å ta i bruk FoU-resultatene.

Det vises for øvrig til omtalen av de overordnede prioriteringer som fremkommer i omtalen av programkategori 17.20 s. 92-93 i Nærings- og handelsdepartementets Prop.

1 S (2009-2010).

4.2 Stortingsmelding om innovasjon

Regjeringen la i desember 2008 fram en stortingsmelding om innovasjon. Regjeringens innovasjonspolitiske visjon er ”et nyskapende og bærekraftig Norge”. Målet er å styrke innovasjonsevnen slik at den bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk

økonomi.

Regjeringen legger til grunn at bærekraft skal være gjennomgående i virkemiddelapparatets arbeid og at virkemiddelaktørene skal bidra:

o Økonomisk – ved å stimulere til prosjekter som gir økt innovasjonsgrad og økonomisk bæreevne i næringslivet over hele landet.

o Sosialt – ved å ha samfunnsansvar som et tema i virkemiddelapparatets eget arbeid, men også ved å stimulere virkemiddelapparatets kunder til å ta samfunnsansvar.

o Miljømessig – ved å prioritere miljødimensjonen enda høyere innenfor utvalgte satsinger og sektorer.

(4)

Side 4

4.3 Stortingsmelding om forskning

Regjeringen la våren 2009 frem en ny forskningsmelding – St.meld.nr. 30 (2008-2009), Klima for forskning. Gjennom behandlingen av meldingen har Stortinget fastsatt ni forskningspolitiske mål som tydeliggjør sammenhengen mellom ressursene som blir kanalisert inn i forskningen og resultatene og utnyttelse av forskningen.

Forskningspolitikken skal rettes mot fem strategiske mål: forskningen skal bidra til å løse globale utfordringer, god helse/helsetjenester av høy kvalitet og forskningsbasert velferdspolitikk, samt å legge grunnlaget for fremtidens verdiskaping gjennom

næringsrelevant forskning på strategiske områder og et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet. Fire av målene er rettet mot forskningssystemet som sådan: et

velfungerende forskningssystem, høy kvalitet i forskningen, internasjonalisering av forskningen og effektiv utnyttelse av resultater og ressurser. De årlige

forskningsbudsjettene skal bygge opp under de ni forskningspolitiske målene.

4.4 Mål i nytt felles MRS-system

Den felles målstrukturen som er utarbeidet for departementenes tildelinger til Forskningsrådet er et system av målformuleringer som vektlegger bedre kvalitet og kapasitet, ressursutnyttelse og arbeidsdeling, samt utnyttelse av forskningsresultatene.

Dette presiseres av en rekke delmål under hvert av hovedmålene. Nærings- og handelsdepartementet har konkretisert delmålene som er særlig relevante for departementets tildelinger under punkt 4.5.

Målrapportering vil danne grunnlag for fremtidig fordeling av departementets ressurser.

Overordnede mål:

Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet.

Mål 2: God ressursutnyttelse og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet.

Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet.

(5)

Side 5

4.5 Konkretisering av målene for Nærings- og handelsdepartementes tildeling for 2010

Nærings- og handelsdepartementet har konkretisert delmålene som er særlig relevante for departementets midler til Forskningsrådet under. Disse målene er knyttet til

underpostene 50.1-50.5 under punkt 6. Når det gjelder øvrige delmål vises det til Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev og krav om felles rapportering på disse.

Delmål 1.1: Styrket forskning på nasjonalt prioriterte områder.

Det vises til St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning og målet om

næringsrelevant forskning på strategiske områder. Strategiske områder omfatter marin sektor, maritim sektor, mat, energi og miljø, reiseliv, i tillegg til de generiske

teknologiområdene IKT, bioteknologi og nye materialer/nanoteknologi.

Delmål 1.3: Styrket bredde av forskningsbasert innovasjon og konsentrasjon av ressurser rundt de beste forsknings- og innovasjonsmiljøene.

Forskningsrådet skal bidra til forskningsbasert innovasjon i bredden av norsk næringsliv og være en arena som sikrer at de kvalitativt beste prosjektene får støtte.

Delmål 1.4: Mer forskning i næringslivet. Både i bredden og spiss.

Forskningsrådet skal bidra til å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv gjennom bruk av relevante virkemidler. Forskningsrådet skal legge vekt på at midlene utløser økt FoU- innsats i næringslivet. Midlene skal bidra til utvikling og gjennomføring av

forskningsprosjekter med høy samfunnsøkonomisk avkastning som ellers ikke ville blitt realisert, som ville blitt realisert i et mindre omfang eller over lengre tid.

Delmål 1.5: Styrket forskning i tråd med sektorenes og forvaltningens kunnskapsbehov.

Forskningsrådet skal bidra til at departementet kan videreutvikle sitt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling- og utforming.

Delmål 1.6: Styrket utbytte fra internasjonalt forskningssamarbeid.

Forskningsrådet skal arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid. Norske forskningsmiljøer må gjennom internasjonalt samarbeid møte og utfordres av sterke FoU-miljøer. Forskningsrådet skal legge vekt på at norsk forskning eksponeres mot internasjonal forskning av høy kvalitet.

Delmål 2.1: God sammenheng mellom nasjonal forskningsinnsats og internasjonalt forskningssamarbeid.

Forskningsrådet skal vurdere hvordan nasjonale prioriteringer kan styrkes og utvikles i lys av internasjonal forskning og muligheten for bilateralt og multilateralt

forskningssamarbeid.

Delmål 2.4: Ivareta et strategisk ansvar for forskningsinstituttene.

Forskningsinstituttene skal bidra til å dekke behovet for anvendt kunnskap i både næringsliv og offentlig forvaltning. Forskningsrådet skal legge vekt på å sikre at

(6)

Side 6

instituttene leverer tjenester som er relevant for utvikling av eksisterende og nytt næringsliv samtidig som kvaliteten på forskningen heves.

Delmål 3.1: God og tilpasset forskningsformidling til forvaltningen og allmennheten og gode læringsarenaer mellom foretak, institutter, UoH-sektoren, helseforetakene og forvaltningen.

Norges forskningsråd skal skape møteplasser og bidra til at det bygges og

vedlikeholdes nettverk i og mellom offentlig og privat virksomhet. Departementet vektlegger særlig tiltak som skal styrke kontakten mellom næringsliv og

forskningsinstitusjoner.

Delmål 3.2: Styrket kommersialisering av forskningsresultater og økt innovasjonsevne og - takt i næringsliv og offentlig sektor.

Departementet vektlegger at midlene skal gå til tiltak som legger til rette for produkt- prosess- og tjenesteinnovasjon. Forskningsrådet skal legge vekt på at virkemidlene for kommersialisering av forskningsresultater fungerer godt.

5. RESULTATINDIKATORER OG RAPPORTERING

Nærings- og handelsdepartementet vil også i 2010 legge følgende system til grunn for indikatorer for måloppnåelse innenfor de forskjellige underpostene eller elementer som inngår i underpostene:

- Beskrivende om støtten (bevilgning, antall prosjekter m.m.)

- Utløsende effekt blant mottakerne (herunder prosjektenes finansieringskilder) - Målbare resultater (vitenskapelige resultater, patenter, lisenser m.m.)

- Kunnskapsspredning gjennom samspill (antall doktorgrader med næringsrelevans, andel internasjonale prosjekter m.m.)

En detaljert oversikt over indikatorer for hver budsjettpost innenfor de ulike områdene nevnt over følger i vedlegg 1 til tildelingsbrevet. Dette viderefører den rapportering departementet de senere år har fått, og vil særlig vise utviklingen over tid.

Departementet ber om en kvalitativ vurdering av bruken av midlene i forhold til de delmålene som er nærmere beskrevet.

I tillegg skal det rapporteres på avsluttede og igangsatte evalueringer.

Forskningsrådet skal legge vekt på presis rapportering i forhold til tildelingsbrevet og sørge for å varsle departementet snarest mulig dersom forventet ambisjonsnivå eller tidsfrister ikke kan overholdes. Den skriftlige rapporteringen skal suppleres med muntlig orientering om utviklingen i prosjektporteføljen.

(7)

Side 7

6. NÆRMERE OM DE ENKELTE UNDERPOSTENE UNDER KAP. 920

6.1 Underpost 50.1 Programmer

Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger:

Kap./post Sektor (i 1 000 kr)

920.50.1 Programmer Fordeling

2010 Generelle virkemidler

Brukerstyrt innovasjonsarena Nærings-ph.d.

345 200 35 000 Tematiske virkemidler

Maritim og offshore 130 100

Gassmaks 15 000

Matprogrammet 10 150

Store programmer 162 500

Sum programmer 697 950

Brukerstyrt innovasjonsarena

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) skal støtte de beste forskningsbaserte

innovasjonsprosjektene i bredden av norsk næringsliv, innenfor områder som ikke er dekket av tematiske programmer. Departementet er opptatt av at BIA bidrar til å legge grunnlaget for fremtidig verdiskaping både på kortere og lengre sikt. Det legges derfor vekt på at BIA skal inneholde en balansert portefølje av kompetanseprosjekter og forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. Nærings- og handelsdepartementet vil fortsatt følge utviklingen i programmet nøye, blant annet når det gjelder porteføljens utvikling mellom bransjer, små og mellomstore bedrifter, tjenesteytende næringer, samt midlenes utløsende effekt.

Departementet vil fortsette dialogen med Forskningsrådet for nærmere å kunne vurdere BIA-programmet i forhold til andre relevante virkemidler og mulighetene og hensiktsmessigheten av en delvis eller fullstendig åpning av programmet ift områder som i dag er dekket av tematiske programmer. Departementet vil fortsette dialogen med Forskningsrådet om evalueringsopplegget for programmet.

Innenfor rammen av BIA skal det settes av 20 mill. kroner til miljøteknologiprosjekter.

Som en oppfølging av klimaforliket settes det i tillegg av 17 mill. kroner til prosjekter innenfor områdene fornybar energi og energieffektivisering.

Departementets finansielle bidrag til Smarttransprogrammet (næringslivets transporter og intelligente transportsystemer) opphører fra og med 2010.

Nærings-ph.d.

Ordningen med nærings-ph.d. og finansieringen av denne, er skilt ut fra BIA og tildeles totalt 35 mill. over NHDs budsjett. Disse midlene skal gå til stipender og de

(8)

Side 8

administrasjons- og utviklingskostnadene som tilsvarer NHDs andel av tilskuddet til ordningen. Ordningen skal videreføres i tråd med opplegget som ble skissert i St.meld.

nr. 20 (2004-2005) og de erfaringene og endringene som er gjort siden 2008. Ordningen skal kunne gi rom for kvalifiserte prosjekter innenfor alle fagfelt, også prosjekter som er relatert til entreprenørskap.

Maritim og offshore

Avsetningene til Norges forskningsråd innenfor maritim sektor skal bidra til å utvikle framtidens innovative og miljøvennlige løsninger. Det vises her til regjeringens strategi for maritim sektor ”Stø kurs” hvor miljø, krevende miljøvennlige maritime operasjoner, herunder operasjoner i nordområdene og avansert transport og logistikk er utpekt som satsingsområder. Maroff skal bidra til utvikling av teknologier som reduserer utslipp til luft. Minst 10 mill. kroner skal gå til krevende miljøvennlige maritime operasjoner i nordområdene. 6 mill. kroner skal gå til fornybar energi og energieffektivisering som en oppfølging av Klimaforliket.

Økt forståelse av risiko er en forutsetning for forebyggende sikkerhetsarbeid.

Departementet ønsker derfor å videreføre sin finansiering av Risit 2-programmet med 500 000 kroner i 2010.

Gassmaks

Nærings- og handelsdepartementet vil at Gassmaks skal bidra til å utvikle ny kunnskap, og bidra til økt innenlands verdiskaping på grunnlag av gassressursene. Resultatet av Gassmaks bør således i et lengre tidsperspektiv være internasjonalt konkurransedyktig gassteknologi. Departementet vil understreke betydningen av næringslivets deltakelse i programmet. Forskningsrådet bes om å rapportere særlig på dette område.

Matprogrammet

Matprogrammet (Norsk mat fra sjø og land) har som målsetting å utvikle konkurransedyktige og innovative næringer innenfor matområdet. Nærings- og handelsdepartementet vil bidra til finansiering av Mat-programmet med 10,15 mill.

kroner i 2010.

Store programmer

Nærings- og handelsdepartementet medvirker til finansiering av de store programmene Fuge, Nanomat, Renergi og Verdikt. Departementet vil understreke behovet for å styrke de store programmenes næringsorientering og betydningen av medvirkning fra næringslivet for å sikre kommersiell utnyttelse av forskningsresultatene fra disse programmene.

Bevilgningen til store programmer økes med 34 mill. kroner sammenlignet med 2009.

Som en oppfølging av Klimaforliket, skal 10 mill. kroner av økningen gå til å styrke nye forretningsområder, næringsutvikling og internasjonalisering innenfor fornybar energi i Renergi. Den resterende økningen på 24 mill. kroner skal gå til forskning og

(9)

Side 9

kommersialisering knyttet til marin bioprospektering. I tråd med regjeringens strategi for marin bioprospektering som ble lagt fram i september 2009, skal forskning relatert til marin bioprospektering kanaliseres som en egen satsing innenfor Fuge. Satsingen skal utformes i tett samspill med andre relevante programmer for å stimulere til næringsutvikling på dette området. Strategien for marin bioprospektering har et

nasjonalt perspektiv samtidig som nordområdene står sentralt. Ambisjonen om å utløse bredden i verdiskapingspotensialet tilsier samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Det femårige forskningsprosjektet mellom Universitetet i Tromsø, NTNU, SINTEF og Universitet i Umeå som ble iverksatt 2009 skal videreføres.

Innenfor Nanomat-programmet videreføres øremerkingen på 18 mill. kroner til

prosjekter innenfor områdene hydrogen, batterier, solenergi og annen fornybar energi.

Forskningsrådet gis for øvrig mulighet til å fordele eventuelle frie midler mellom de store programmene som NHD delfinansierer, for å sikre best mulig anvendelse av midlene i tråd med målsettingen for departementets tildeling. Dersom det legges opp til større endringer i fordelingen mellom de aktuelle programmene, ber vi om at dette blir avklart med departementet.

Departementet vil ta initiativ til å drøfte Forskningsrådets arbeid med videre satsing på bioteknologi i lys av at Fuge-programmet avsluttes i 2011. Departementet vil også ha dialog med Forskningsrådet og berørte departementer for å finne frem til en

hensiktsmessig fremtidig organisering av satsingen på marin bioprospektering etter at Fuge avsluttes.

Departementet legger til grunn at den videre organiseringen og innretning av Forskningsrådets store satsinger blir sett i sammenheng med initiativene for å utarbeide brede nasjonale strategier på disse områdene, jmf. varsling av slike i Forskningsmeldingen.

Mål og rapportering

Nærings- og handelsdepartementet vil vise til målene for Forskningsrådet, slik de fremkommer av omtalen foran. Det sentrale målet med anvendelsen av departementets midler er å utløse mer forskning i næringslivet. Forskningsrådet skal videre arbeide for styrket forskning på nasjonalt prioriterte områder, for styrket bredde av

forskningsbasert innovasjon og konsentrasjon av ressurser rundt den beste

forskningen. Departementet ber om rapportering med fokus på resultater og effekter av de offentlige bevilgningene for forskningsinnsatsen på disse områdene. Det vises for øvrig til Vedlegg 1 med indikatorer som det skal rapporteres på for denne underposten.

I tillegg bes om en kvalitativ vurdering av bruken av midlene.

6.2 Underpost 50.2 Institutter og annen infrastruktur Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger:

(10)

Side 10

Kap./Post Sektor (i 1 000 kr)

920.50.2 Institutter og annen infrastruktur Fordeling 2010

Teknisk-industrielle institutter 145 750

Samfunnsvitenskapelige institutter 750

Strategisk kompetansebygging på teknologiområder ved institutter og universiteter

141 000 Nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak 96 000

Sum institutter og annen infrastruktur 383 500

Teknisk-industrielle institutter

Hovedformålet med basisbevilgningen er å bidra til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging i instituttene, slik at de styrkes som gode leverandører av anvendt forskning til næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig.

Fra 2009 ble det innført et nytt basisfinansieringssystem for forskningsinstituttene, jf.

St.prp. nr. 1 (2008-2009) fra Kunnskapsdepartementet. Retningslinjer for ordningen er fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. desember 2008. Det nye systemet skal fordele deler av grunnbevilgningen etter oppnådde resultater, på en måte som premierer kvalitet og relevans. Fordelingen skal foretas etter oppnådde resultater på følgende indikatorer og med følgende vekting:

Indikatorer

1) Vitenskapelig publisering 30%

2) Samarbeid med UoH 10%

3) Internasjonale inntekter 15%

4) Inntekter fra NFR 10%

5) Nasjonale oppdragsinntekter 35%

Departementet tildeler 145,75 mill. kroner til grunnbevilgninger til institutter på den teknisk-industrielle arenaen. Det skal rapporteres om resultater i tråd med

retningslinjene for ordningen mv. som omtalt over.

Samfunnsvitenskapelige institutter

Departementet er opptatt av å bedre kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom forskning, innovasjon og verdiskaping for å bedre beslutningsgrunnlaget for næringsliv og politikkutvikling. Midlene skal brukes til videreføring av løpende aktiviteter innenfor samfunnsvitenskapelig og samfunnsøkonomisk forskning med næringspolitisk

relevans.

Strategisk kompetansebygging på teknologiområder ved institutter og universiteter Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi og material- og

nanoteknologi er teknologier med brede anvendelsesmuligheter. Forskningsrådet skal legge vekt på å mobilisere og integrere næringslivet i disse satsingene for å sikre framtidig verdiskaping og næringsmessig utnyttelse av resultatene av

(11)

Side 11

forskningsinnsatsen. Satsingene på disse tre teknologiområdene videreføres på minst samme nivå i 2010 som i 2009.

Ved overgangen til nytt basisfinansieringssystem er det forutsatt at inngåtte avtaler om strategiske instituttprogrammer skal gjennomføres som planlagt. Det vil ikke startes opp nye strategiske satsninger i 2010. Eventuelle frigjorte midler hos enkeltinstitutter på arenaen vil videreføres som kortsiktige strategiske midler inntil den nye strategiske ordningen trer i kraft på arenaen i 2011. Forskningsrådet må i samarbeid med

finansierende sektordepartementer avklare nærmere føringer for bruken av slike kortsiktige tilbakeførte SIP-midler for institutter som avslutter SIP-forpliktelsene tidligere enn resten av arenaen.

Avsetningene til strategiske kompetanseprogram er økt med 1 mill. kroner. Økningen er knyttet til rammeoverføring fra Helse- og omsorgsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet på 1,045 mill. kroner som følge av SINTEF Helses fusjon med SINTEF Teknologi og samfunn og øremerket SINTEF-stiftelsen.

Det avsettes 10 mill. kroner til Simula Research Laboratory i 2010.

Nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak

Det avsettes til sammen 87,5 mill. kroner til nukleær virksomhet, fordelt med 36,5 mill.

kroner på Haldenprosjektet og 45,15 mill. til IFEs nukleære virksomhet. Det avsettes videre 4,85 mill. kroner til KLDRA Himdalen i 2010. Dette inkluderer så vel ordinære som ekstraordinære driftskostnader knyttet til avfall fra uranrenseanlegget.

Departementet vil nærmere vurdere hvorvidt avsetningen på 1 mill. kroner til Euratoms avfallshåndterings- og strålevernprosjekter skal videreføres i 2010, eller om midlene bør avsettes til annet sikkerhetsrelatert arbeid på det nukleære området.

Det forutsettes at Mox-forskningen ved Haldenprosjektet drives i henhold til Innst. S.

nr 126 (1998-1999) hvor det blant annet heter følgende: ”Flertallet forutsetter imidlertid at testing av Mox-brensel utelukkende foretas i den hensikt å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel.

Støtten til Teknologirådet, Norges Tekniske Vitenskapsakademi og de forskningsetiske komiteene videreføres på samme nivå som i 2009. Teknologirådet skal vurdere

teknologiens potensial for innovasjon og verdiskaping. Departementet forutsetter at Forskningsrådet fortsetter å følge økonomisituasjonen i Teknologirådet tett og sikrer at virksomheten går i budsjettmessig balanse. Departementet planlegger i 2010 å

igangsette en evaluering av Teknologirådet.

Nærings- og handelsdepartementet vil vise til målene for Forskningsrådet, slik de fremkommer av omtalen foran. Forskningsrådet skal ivareta et strategisk ansvar for forskningsinstituttene. Videre skal Forskningsrådet bidra til styrket bredde av

(12)

Side 12

forskningsbasert innovasjon og konsentrasjon av ressurser rundt de beste forsknings- og innovasjonsmiljøene. Dette inkluderer å sikre gode læringsarenaer mellom foretak, institutter, UH-sektoren, helsesektoren og forvaltningen. Departementet ber om rapportering med fokus på resultater og effekter av de offentlige bevilgningene for forskningsinnsatsen på disse områdene. Det vises til Vedlegg 1 med indikatorer som det skal rapporteres på for denne underposten. I tillegg bes om en kvalitativ vurdering av bruken av midlene.

6.3 Underpost 50.3 Kommersialisering og nettverkstiltak Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger:

920.50.3 Kommersialisering og nettverkstiltak Fordeling 2010 Kommersialisering av forskningsresultater 80 750 Virkemidler for regional FoU og innovasjon 29 600

Sum kommersialisering og nettverkstiltak 110 350

Kommersialisering av forskningsresultater

Forny-programmet skal bidra til økt verdiskaping gjennom kommersialisering av

forskningsresultater. Programmet retter seg i hovedsak mot forskning og utvikling som utføres ved universiteter, høgskoler, helseforetak og institutter. Etter etableringen av et nytt lov-/regelverk for universiteter og høyskoler knyttet til kommersialisering og eierrettigheter, samt opprettelsen av egne teknologioverførings-kontorer (TTO’er), er det viktig at Forny-programmet effektivt tilpasses disse nye rammebetingelsene. Det må etableres hensiktsmessige rolle- og ansvarsgrenser mellom de ulike aktørene og konkurranse om prosjektmidler forøvrig. For å oppnå effektiv utnyttelse av de offentlige bevilgningene skal Forny sikre tilstrekkelig kvalitet på de prosjektene som støttes, og tilstrekkelig idétilfang hos de aktørene som mottar støtte. Det er videre sentralt å sikre en god rolledeling med Innovasjon Norge.

Forskningsrådet fremmet i desember 2009 forslag til et nytt program for kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte

forskningsinstitusjoner, med oppstart i 2011. Departementet forventer at

Forskningsrådet i 2010 arbeider aktivt med utviklingen av programmet, og at det sikres et godt samarbeid med Innovasjon Norge i denne prosessen.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon

VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) skal bidra til bedre koordinering og økt samspill mellom bedriftene, de forskjellige regionale virkemidlene og nasjonale konkurransearenaer og virkemidler. I tiden framover vil det også være behov for tilrettelegging for nettverk mellom VRI-regioner som har felles satsingsområder.

Departementet forutsetter ellers at Forskningsrådet stimulerer de regionale partnerskapene til å opprette kontakt med nasjonale og internasjonale

(13)

Side 13

kompetansemiljøer for at disse i størst mulig grad kan bistå i de aktuelle bedriftenes verdiskaping.

I forbindelse med opprettelsen av regionale forskningsfond er det viktig å få til et effektivt samspill mellom fondene og øvrige regionale virkemidler på området.

Nærings- og handelsdepartementet ber om å bli holdt orientert om arbeidsdelingen mellom VRI og de regionale fondene ift. mobilisering, samhandling, nasjonal

samarbeidspott og regionale FoU-strategier.

Nærings- og handelsdepartementet vil vise til målene for Forskningsrådet, slik de fremkommer av omtalen foran. Forskningsrådet skal arbeide for styrket

kommersialisering av forskningsresultater og økt innovasjonsevne- og takt i næringsliv og offentlig sektor. Videre skal Forskningsrådet arbeide for å sikre gode

læringsarenaer mellom foretak, institutter, UH-sektoren, helsesektoren og

forvaltningen. Departementet ber om rapportering med fokus på resultater og effekter av de offentlige bevilgningene for forskningsinnsatsen på disse områdene. Det vises for øvrig til Vedlegg 1 med indikatorer som det skal rapporteres på for denne underposten.

6.4 Underpost 50.4 Internasjonalt samarbeid Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger:

920.50.4 Internasjonalt samarbeid Fordeling

2010

Internasjonale stimuleringstiltak 75 075

Sum internasjonalt samarbeid 75 075

Internasjonale stimuleringstiltak skal brukes til prosjektetableringstøtte, bilateralt forsknings- og teknologisamarbeid og deltagelse i multinasjonalt forskningssamarbeid.

Departementet vil understreke betydningen av å stimulere og legge til rette både for bilateralt og multilateralt forskningssamarbeid med relevante og fremragende forskningsmiljøer.

Tilrettelegging for norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og

teknologiutvikling skal fortsatt ha høy prioritet. Forskningsrådet bes om å gjennomføre faste informasjons- og veiledningstiltak for potensielle norske søkere, bistå med

hensiktsmessige økonomiske støtteordninger og arbeide med å styrke kontaktnettet overfor Kommisjonen. Departementet legger til grunn at Forskningsrådet søker å sikre god forankring av norske posisjoner i næringslivet og forskningsmiljøene i forbindelse med utarbeidelse av arbeidsprogrammer i de forskjellige programkomiteene.

(14)

Side 14

Forskningsrådet bes om å avsette midler til Eureka-samarbeidet i Norge. Norge deltar også i Eurostars og AAL (IKT for å forbedre livskvaliteten for en aldrende befolkning).

Europakommisjonen deltar finansielt i begge disse samarbeidstiltakene i henhold til Lisboa-traktatens artikkel 186. Dette gjelder også for ARTEMIS og ENIAC som er JTIer i henhold til traktatens artikkel 187. Deltakelse i disse programmene forutsetter

nasjonal medfinansiering.

Fra 16. januar 2010 opprettes en ny stilling som nasjonal ekspert i Europakommisjonen i DG-Forskning (Directorate General Research), SMB-enheten. Den nasjonale

finansieringen av stillingen skal i sin helhet dekkes innenfor bevilgningen til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Departementet vil derfor selv disponere kr 625 000 av bevilgningen over kap 920, post 50 for 2010.

Forskningsrådet skal arbeide målrettet for å styrke det næringsrettede

forskningssamarbeidet på bilateralt nivå med land som er strategisk viktige for Norge.

Dette omfatter særlig Nord-Amerika og utvalgte land i Asia.

Departementet vil, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, i 2010 ha bilaterale samtaler med sikte på å få på plass en ny forskningsavtale med Russland.

NHD legger til grunn at eventuell medfinansiering fra departementet til prosjekter under det nordiske toppforskningsinitiativet vil skje innenfor rammene av de relevante programmer i Forskningsrådet.

Departementet viser til Norges forskningsråds pågående arbeid med en internasjonal strategi og legger til grunn at arbeidet vil gi en mer helhetlig strategisk fremstilling av Norges internasjonale forskningsengasjement og en gjennomgang og prioritering av engasjementet. Departementet ber i denne sammenheng om at Forskningsrådet vurderer hvordan det næringsrettede internasjonale samarbeidet kan styrkes og prioriteres. Særlig vil departementet peke på behovet for å vurdere hvordan

utfordringene med økende randsoneaktiviteter i EU kan møtes, og i større grad ses i sammenheng med nasjonale programmer og prioriteringer.

Departementet ser i sammenheng med de internasjonale aktivitetene behov for at Forskningsrådet og Innovasjon Norge samarbeider tettere om vurdering av deltakelse i og eventuell finansiering av europeiske forsknings-og innovasjonsinitiativer.

Nærings- og handelsdepartementet vil vise til målene for Forskningsrådet, slik de fremkommer av omtalen foran. Det sentrale målet for Forskningsrådet ved anvendelsen av departementets midler er å utløse mer forskning i næringslivet. Forskningsrådet skal videre bidra til god sammenheng mellom nasjonal forskningsinnsats og

internasjonalt forskningssamarbeid og styrket utbytte fra internasjonalt

forskningssamarbeid. Departementet ber om rapportering med fokus på resultater og

(15)

Side 15

effekter av de offentlige bevilgningene for forskningsinnsatsen på disse områdene. Det vises til Vedlegg 1 med indikatorer som det skal rapporteres på for denne underposten.

6.5 Andre tiltak

Bevilgningen på denne underposten fordeles som følger:

920.50.5 Andre tiltak Fordeling

2010

Kompetansebygging 9 500

Adminstrative støttetiltak 30 000

Sum andre tiltak 39 500

Kompetansebygging

Departementet viderefører bevilgningene til tiltak for å styrke kompetansen på områdene reiselivspolitikk, entreprenørskap og arbeidslivspolitikk.

Det er gitt følgende øremerkinger som er omtalt nærmere nedenfor:

Kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken – 4 mill. kroner Entreprenørskap – 4 mill. kroner

Arbeidslivsforskning – 1,5 mill. kroner

Kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken er nærmere omtalt i regjeringens reiselivsstrategi, ”Verdifulle opplevelser”. Programmet skal fokusere på tre områder:

Oppdatert og relevant reiselivsstatistikk, tilrettelegging for destinasjons- og bedriftsutvikling og bærekraftig reiseliv.

I handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner ble det foreslått å etablere et nytt forskningsprogram om entreprenørskap og kvinner som entreprenører. Hensikten med programmet er, gjennom kobling og analyse av ulike registerdata, å få mer

kunnskap hvorfor noen lykkes, andre mislykkes og andre igjen aldri forsøker å starte egen bedrift. Bedre kunnskap om dette er viktig for å utvikle tiltak som kan fremme entreprenørskap, spesielt blant kvinner. Programmet skal ha en varighet på 4-5 år med oppstart av forskningsarbeidet fra januar 2010.

Departementet bidrar videre til forskningen om arbeidsliv mv. som er forankret i Forskningsrådet.

Forskningsrådet har mottatt bevilgninger fra og med 2006 til et fireårig program for forskning, innovasjon og vekst (Vekstforsk). Departementets forpliktelser overfor Forskningsrådet ble fullført med bevilgningen for 2009, men pga. utsatt utlysning løper programmet videre i 2010. Departementet vil be Forskningsrådet om en foreløpig oppsummering av faglige resultater og øvrige erfaringer med vurderinger fra programmet i 2010.

(16)

Side 16

Administrative støttetiltak

Midlene på underpost 50.5 skal videre gå til administrasjon av Skattefunn-ordningen, informasjonstiltak, forskningsdokumentasjon etc.

Departementet viser til at Norsk Designråd, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har kommet til enighet om at Forskningsrådet overtar Innovasjon Norges rolle som

administrator og utbetaler av prosjektmidler til Design Pilot-prosjekter under

Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at Forskningsrådet får dekket sine administrative kostnader knyttet til oppdraget av prosjektmidlene som Designrådet overfører til Forskningsrådet.

Nærings- og handelsdepartementet vil vise til målene for Forskningsrådet, slik de fremkommer av omtalen foran. Midlene skal bidra til styrket forskning i tråd med sektorens og forvaltningens kunnskapsbehov, til å utløse mer forskning i næringslivet og til god og tilpasset forskningsformidling til forvaltningen og allmennheten.

Departementet ber om en kvalitativ vurdering av bruken av midlene. For Skattefunn leveres egen rapport.

7. SEKTOROVERGRIPENDE FØRINGER 7.1.1 Samarbeid med det øvrige virkemiddelapparatet

Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA er de mest sentrale institusjonene i det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet og skal bidra til økt innovasjon i norsk næringsliv. Det legges stor vekt på at disse aktørene samarbeider på en god måte gjennom koordinerte strategier, sammenhengende virkemidler og avklarte roller utad mot næringslivet og regionale samarbeidspartnere. Av hensyn til brukerne er det viktig at virksomhetene samarbeider nært om utvikling og drift av tiltak som berører alle de tre virksomhetenes arbeidsområder. Nærings- og handelsdepartementet vil

understreke betydningen av Norges forskningsråd samarbeider med Innovasjon Norge, bl.a. på områder knyttet til internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid, maritim utvikling og kommersialisering av forskningsresultater.

Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet lanserte i 2007 en femårig satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. I St.meld.nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge ble satsingen på

behovsdrevet innovasjon i helsesektoren utvidet til ti år under forutsetning av en positiv halvveisevaluering. Forskningsdrevet innovasjon ble samtidig inkludert i satsingen.

Departementet legger til grunn at denne satsingen blir fulgt opp gjennom

samarbeidsavtalen fra 2008 mellom de regionale helseforetakene, Innovasjon Norge, InnoMed og Norges forskningsråd.

(17)

Side 17

Kunnskap om hvordan den kommersielle utnyttelsen av forskningsresultater best kan sikres, kan være avgjørende for mulighetene til å utvikle lønnsomme innovasjoner av forskningsresultater. I stortingsmeldingen om innovasjon legges det derfor opp til at det skal skje en styrking av kompetansen på immaterielle rettigheter, både i norsk næringsliv og i virkemiddelapparatet. Nærings- og handelsdepartementet forventer at Forskningsrådet har en god praksis for håndtering av og veiledning om immaterielle rettigheter knyttet til forskningsprosjektene, slik at søkerens muligheter og

begrensninger knyttet til immaterielle rettigheter avklares på et tidlig tidspunkt.

Forskningsrådet må ha en løpende vurdering av kompetansebehov og behovet for eksterne tjenesteytelser på området. Det vil her være naturlig å samarbeide blant annet med Patentstyret.

Departementet vektlegger at det er et godt samarbeid mellom Norsk Romsenter og Norges forskningsråd, og at norsk forskningsinfrastruktur får en god utnyttelse.

Satsingen på romvirksomhet inngår som et viktig ledd i regjeringens

nordområdepolitikk. Regjeringen vil i den sammenheng bevilge 15 mill. kroner til videreutvikling av Andøya Rakettskytefelt (ARS) gjennom Norsk Romsenter. Midlene vil bli brukt til infrastrukturtiltak ved skytefeltet og vil også kunne benyttes til å stimulere bedrifter og forskningsmiljøer til bruk av ARS.

Regjeringen la i desember 2007 fram sin reiselivsstrategi. Det er viktig at innsatsen rettet mot reiselivet fra underliggende etater og organisasjoner er koordinert. Det er derfor opprettet en koordinerende gruppe for underliggende etater og

virkemiddelaktører som i stor grad arbeider med reiselivsnæringen, ledet av Innovasjon Norge. Det forventes at Forskningsrådet deltar i gruppens arbeid.

7.1.2 Styrking av miljøteknologi

Miljøspørsmål, herunder klima- og energispørsmål, er en av de viktigste utfordringene i tiden som kommer i Norge og globalt. Regjeringen vil snu de miljømessige

utfordringene til miljømessige og økonomiske muligheter ved å satse på miljøteknologi.

Nyskapende virksomhet og teknologisk utvikling i Norge vil gi grunnlag for økonomisk utvikling og nye arbeidsplasser i fremtiden.

I samråd med Strategisk råd for miljøteknologi, har regjeringen startet arbeidet med å utforme en nasjonal strategi for miljøteknologi. I strategiarbeidet er det fokusert på hvordan utvikling og bruk av miljøteknologi både kan fremme verdiskaping og skape miljøforbedringer. Regjeringen vil i den sammenheng gjennomgå virkemiddelapparatet rettet mot norsk næringsliv for å vurdere hvordan virkemiddelapparatet i større grad enn i dag kan bidra til utvikling av miljøteknologi, fornybar energi og mer miljøvennlig produksjon. Norges forskningsråds virkemidler vil stå sentralt i en slik gjennomgang.

Miljøteknologi er et høyt prioritert område for Regjeringen og det forventes at Norges forskningsråd bidrar i utviklingen og oppfølgingen av strategien.

(18)

Side 18

7.1.3 Expo 2010

Norge skal delta på verdensutstillingen EXPO 2010 i Shanghai. Deltakelsen inngår i Norges langsiktige satsing mot Kina og må ses i sammenheng med regjeringens Kinastrategi som ble lagt frem av Utenriksdepartementet i 2007. En av

hovedmålsettingene for Norges deltakelse er ”å styrke FoU-samarbeidet Norge – Kina”.

Departementet ber Norges forskningsråd om å ha et spesielt fokus på aktiviteter i sin prosjekt- og programportefølje som kan støtte opp under Norges deltakelse på EXPO 2010. Samarbeidet med Innovasjon Norge som har ansvar for Norges EXPO 2010- prosjekt, blir viktig i denne sammenheng.

7.1.4 Industrisamarbeid og gjenkjøp

Industrisamarbeid og gjenkjøp er en del av regjeringens strategi i forbindelse med materiellanskaffelser til Forsvaret. Nærings- og handelsdepartementet og

Forsvarsdepartementet samarbeider derfor bl.a. med sikte på å oppnå

gjenkjøpsprosjekter som gir muligheter for teknologisk og industriell utvikling bl.a. i norsk forsvarsrelatert næringsliv. Departementet legger vekt på at Forskningsrådet i den grad det lar seg gjøre bidrar til å fremme industrielt samarbeid i forbindelse med forsvarsanskaffelser. Innovasjon Norge skal ha en koordinerende funksjon i

virkemiddelapparatet på dette feltet.

7.1.5 Kommunikasjonsarbeid

Hensikten ved Forskningsrådets kommunikasjonsarbeid er å synliggjøre gode

forskningsresultater og få fram forskningens store betydning for næringsutvikling og verdiskaping. Det er også viktig at Forskningsrådet vektlegger formidlingsaspektet overfor forskere og forskningsmiljøer både i forbindelse med tildelig og oppfølging av forskningsprosjekter. Departementet er opptatt av at Forskningsrådet har god

kompetanse og rutiner for håndtering av presse og media. Nærings- og handelsdepartementet vil videreføre samarbeidet med Forskningsrådet på kommunikasjonssiden og ta initiativ til halvårlige møter med sikte på erfaringsutveksling og planlegging av aktuelle kommunikasjonstiltak.

7.1.6 Kvinner som målgruppe

Regjeringens Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner kom i 2008. Planen har som mål at andelen kvinner blant nye entreprenører skal være minst 40 pst innen 2013, og retter seg blant annet mot Forskningsrådet. Departementet ber

Forskningsrådet rapportere om eget arbeid for å nå handlingsplanens mål gjennom egne virkemidler og programmer. I 2008 utarbeidet virkemiddelaktørene måltall for andelen kvinner i ulike programmer og tjenester. Arbeidet ble fulgt opp i 2009, og det bes om at dette videreføres i dialog med departementene i 2010.

Departementet ber om rapportering på de sektorovergripende føringene.

(19)

Side 19

8. OPPDRAGSLISTE

Nedenfor følger en oversikt som viser områder og oppfølgingspunkter der departementet forventer tilbakemelding fra Forskningsrådet.

Programmer Tidsfrister/milepæler

Utviklingen av brukerstyrt innovasjonsarena Tilbakemelding på prosjektporteføljen i BIA etter hvert

bevilgningsmøte Utredning av brukerstyrt innovasjonsarena Bestilling og frist

presiseres i eget brev Institutter og annen infrastruktur

Teknologirådet NFR skal på

styringsmøtet i juni rapportere på økonomisk status for

Teknologirådet Andre tiltak

Årsrapport for administrasjon av Skattefunn 1. mai 2010 Oppsummering og vurdering av faglige resultater og øvrige

erfaringer med Vekstforsk-programmet

1. oktober 2010

Generelt

Kvinner som målgruppe NFR skal på

styringsmøtet i juni rapportere på status

9. RAPPORTERING

9.1 Oversikt over leveranser

Leveranse Frist Mottakere

Årsrapport 2010 1. mai 2011 Departementene Årsmelding 2010 1. mai 2011 Departementene Endelig årsmelding med

Riksrevisjonens avsluttende revisjonsbrev

15. juli 2011 Departementene

Disponering av tilsagnsfullmakter

1. februar 2011 Departementer som gir tilsagnsfullmakt

(20)

Side 20

Avviksrapport for 1. halvår 2010

20. august 2010 Departementene Avviksrapport for 2010 20. mars 2011 Departementene

9.2 Årsrapport

Årsrapporten for 2010 skal oversendes departementene innen 1. mai 2011. Kopi av rapporten skal også sendes Kunnskapsdepartementet i elektronisk form.

9.3 Årsmelding

Departementene ber Forskningsrådet om å sende årsmelding for 2010 inkludert regnskap og hovedstyrets beretning innen 1. mai 2011. Endelig årsmelding med Riksrevisjonens avsluttende revisjonsbrev skal sendes departementene innen 15. juli 2011.

9.4 Tilsagnsfullmakter

Det skal i regnskapsavslutningen rapporteres om disponeringen av tilsagnsfullmakter.

Rapporteringen skal vise at tilsagnene er holdt innenfor fullmaktenes ramme og forutsetninger. I forbindelse med statsregnskapet skal departementene sende inn oppgaver over utnyttelsen av tilsagnsfullmakter. Departementene som benytter

tilsagnsfullmakt ber derfor om at Forskningsrådet innen 1. februar hvert år oversender informasjon som viser hvor mye av tilsagnsfullmakten for foregående år som er bundet opp.

9.5 Avviksrapportering

Departementene ber om halvårlige rapporter om eventuelle vesentlige avvik i forhold til vedtatte planer eller tildelingsbrev. Avviksrapportene skal rettes inn mot de mål og resultatkrav som er angitt i tildelingsbrevene. Forskningsrådet skal videre fremme forslag om mulige korrigerende tiltak, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, punkt 1.5.1. Avviksrapportene skal foreligge 20. mars med status per 31. desember foregående år og 20. august med status per 30. juni samme år. Avviksrapporten for første halvår skal inkludere et anslag for forventet overføring til neste år.

10. ANDRE SAKER

10.1 Risikovurderinger

Risikovurdering og styring på bakgrunn av dette skal skje innenfor et samlet rammeverk for styring og kontroll, med følgende hovedelementer:

Omtale og vurdering av risiko, sannsynligheten for avvik, konsekvensen av dette og avvikets vesentlighet knyttet til virksomhetens måloppnåelse.

Hvilken risiko som kan aksepteres. Dette skal også si noe om når aktiviteter skal iverksettes for å redusere avvik til et akseptabelt nivå.

(21)

Side 21

Identifikasjon og valg av tiltak og kontrollaktiviteter for å redusere risiko innenfor en akseptabel ressursramme.

Dette skal være virksomhetens egne risikovurderinger. Vurderingene og utviklingen gjennom året må imidlertid ses i forhold til mål og resultatsystem som ligger til grunn for departementets tidelinger og utvikles ift. dette. I årsrapporten og

etatsstyringsmøtet/budsjettmøter skal Forskningsrådet redegjøre for sine risikovurderinger og hvordan disse ligger til grunn for styringstiltak.

10.2 EØS-avtalens statsstøtteregelverk

Ved tildeling av tilskudd til ”foretak”, slik det er definert i EØS-retten, skal

Forskningsrådet se til at statstøtteregelverket etter EØS-avtalens artikkel 61, jf. artikkel 59 nr. 2 blir overholdt. ”Foretak” i EØS-avtalens forstand inkluderer også etater og aksjeselskaper som utfører samfunnsoppdrag, samtidig som de også utfører

”økonomisk aktivitet”, dvs. de tilbyr (varer og) tjenester i et marked. Dersom samfunnsoppdraget og den økonomiske aktiviteten foregår innenfor samme regnskapsmessige enhet, regnes mottaker som ”foretak” i EØS-avtalens forstand Retningslinjene for hva som blir vurdert som lovlig statsstøtte er omfattende, og

varierer fra område til område. Tre hovedprinsipper er imidlertid gjennomgående: Det må klart spesifiseres hva midlene skal brukes til, det må kunne dokumenteres at den samfunnsoppgaven som får offentlig støtte ikke blir overkompensert utover evt. en rimelig fortjeneste, og det må kunne dokumenteres at det ikke skjer noen

kryssubsidiering av konkurranseutsatt økonomisk aktivitet. I de tilfeller der en tilskuddsordning er forelagt ESA, må det påses at ESAs særskilte fastsatte vilkår for ordningen blir overholdt.

På Fornyingsdepartementets hjemmeside finnes informasjon om statsstøtte, herunder en nyutviklet veileder ”EØS-avtalens regler om offentlig støtte”, med lenker videre.

11. OVERSENDELSE AV BUDSJETTDOKUMENTER

11.1 Vedtatt budsjett for 2010

Departementene ber om at Forskningsrådet oversender vedtatt budsjett for 2010 innen 1. mars 2010. Budsjettet skal inneholde en redegjørelse for hvordan Forskningsrådet vil følge opp de prioriteringer som er gitt i Prop. 1 S (2009-2010) samt i departementenes tildelingsbrev. Forskningsrådet skal redegjøre for endringer sammenlignet med budsjettforslaget.

I budsjettet skal det avslutningsvis gis en departementsvis oversikt over endelig fordeling av tildelt budsjettramme på program/aktivitetsnivå. Oversikten må gi

informasjon om de ulike programmenes totale budsjettramme samt vise hvor stor andel hvert departement har i de ulike programmene.

(22)

Side 22

Departementene ber også om at det lages et vedlegg som viser oversikt over alle aktiviteters budsjett for 2009, budsjett for 2010 og disponibelt budsjett 2010 (som inkluderer overføringer fra tidligere år), jf. vedlegg 2 i Forskningsrådets budsjett for 2009.

11.2 Budsjettforslag for 2011

Departementene ber om at Forskningsrådet utarbeider et fullstendig budsjettforslag for 2011 innen 1. mars 2010, jf. eget bestillingsbrev.

12. BEVILGNINGSKONTROLL

Bevilgningen skal disponeres i samsvar med forutsetningene i budsjettproposisjonen, budsjettinnstillingen og Stortingets vedtak. Vi minner om at departementene og Riksrevisjonen til enhver tid kan be om innsyn i bruken av midlene.

13. DIALOG OG PLANLAGTE MØTER

I 2010 legges det opp til styringsmøter for å drøfte årsrapporten for 2009, halvårsrapport for 2010 og tildelingsbrev for 2011. Forslag til møteplan følger i vedlegg 2.

Med hilsen

Ola Nafstad (e.f.) ekspedisjonssjef

Kjetil K. Jåsund avd.direktør

Kopi:

Riksrevisjonen

Kunnskapsdepartementet Olje- og energidepartementet Landbruks- og matdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Miljøverndepartementet

Samferdselsdepartementet Innovasjon Norge

SIVA Vedlegg 2

(23)

Side 23

Vedlegg 1

Rapporteringsindikatorer for NHDs tildeling til Forskningsrådet 2010

Post 50.1 Programmer

Nøkkeltall for 50.1

Beskrivende om støtten Utviklingen i

prosjektporteføljen

Bevilgning til Brukerstyrt FoU (mill kr) fordelt på program

Antall prosjekter støttet fordelt på BIP og KMB fordelt på program Antall norske deltagerbedrifter og antall norske og utenlandske deltakere/virksomheter totalt sett.

- herav SMB

Antall kontraktspartnere

Prosjektvolum og antall prosjekter støttet innenfor miljøteknologi, fornybar energi og energieffektivisering i relevante programmer fordelt på BIP og KMB.

Prosjektvolum og antall prosjekter støttet innenfor marin bioprospektering fordelt på relevante virkemidler.

Utløsende effekt blant mottakerne

Samlet prosjektstørrelse Utløsende effekt

Prosjektenes finansieringskilder

- Forskningsrådets støtte/private midler/andre offentlige midler Antall/andel nye kontraktspartnere

Målbare resultater Kommersialisering

Vitenskapelige resultater

Artikler/Rapporter/foredrag/bøker Næringslivsresultater:

Nye prosesser/produkter/tjenester

Nye metoder (modeller, prototyper)/Patenter/Lisensavtaler Nyetableringer/nye forretningsområder

Innføring av ny teknologi (i antall bedrifter) Kunnskapsspredning

gjennom samspill Doktorgrader

Internasjonal deltakelse

Antall dr.grader med næringslivsrelevans: antall

stipendiater/årsverk/avlagte dr.grader fordelt på kjønn

Nærings-ph.d.-stipendiater/årsverk/avlagte doktorgrader fordelt på fagområde og kjønn

Andel prosjekter med internasjonal deltagelse (herav EUREKA- prosjekter, - herav EU-tilknyttede)

Andel prosjekter med nettverk (min 2 deltagere)

Andel prosjekter med bedriftsnettverk (min 2 bedrifter)

(24)

Side 24

Post 50.2

Institutter og annen infrastruktur

Beskrivende om støtten Bevilget beløp

Basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene fordelt på grunnbevilgninger (herav resultatbaserte) og strategiske instituttprogrammer

Antall SIP og SUP-programmer innenfor hvert teknologiområde

Bevilgning til SIP og SUP-programmer innenfor hvert teknologiområde

SIP og SUP-programmer fordelt på kontraktspartnere (universitet, høyskole eller institutt)

Bevilgning til Nukleær virksomhet

Bevilgning til Teknologirådet, NTVA, forskningsetiske komiteer

Teknisk-industrielle institutter: (rapportering i egen årsrapport) Samlet omsetning fordelt på internasjonale inntekter, inntekter fra NFR og nasjonale oppdragsinntekter

Målbare resultater Teknisk-industrielle institutter (rapportering i egen årsrapport), SIPer og SUPer og det nukleære:

Vitenskapelige resultater:

Vitenskapelige artikler Foredrag

Rapporter Næringslivsresultater:

Patenter Kunnskapsspredning gjennom

samspill

Antall internasjonale prosjekter Utnyttelse av resultater i

brukerstyrte aktiviteter

Teknisk-industrielle institutter (rapportering i egen årsrapport), SIPer og SUPer og det nukleære:

Antall dr.gradsstipendiater/årsverk/avlagte doktorgrader fordelt på kjønn

(25)

Side 25

Post 50.3

Kommersialisering og nettverkstiltak

Aktører

Fordelt på virkemidler:

Bevilgningstall

Antall norske bedrifter - herav SMB

Utenlandske deltakere

Herav ny som kontraktspartner for NFR Fordelt på kontraktspartnere og

deltakere

Fordelt på virkemidler (når hensiktsmessig):

Bevilget beløp Private midler

Andre offentlige midler Målbare resultater

Kommersialisering Immaterielle verdier

Fordelt på virkemidler:

Vitenskapelige resultater

Artikler/Rapporter/foredrag/bøker Næringslivsresultater:

Nye prosesser/produkter/tjenester

Nye metoder (modeller, prototyper)/Patenter/Lisensavtaler Nyetableringer/nye forretningsområder

Innføring av ny teknologi (i antall bedrifter) Forny:

Antall forskningsbaserte forretningsideer videreført for kommersialisering

Fremmedkapital innhentet til selskaper stiftet med FORNY- støtte inneværende eller foregående år

Kunnskapsspredning gjennom samspill

(26)

Side 26

Post 50.4

Internasjonalt samarbeid

Det vises til felles rapporteringskrav på det internasjonale i tildelingsbrev til NFR fra KD

Bevilgninger til hhv bilateralt samarbeid, europeisk samarbeid og nordisk samarbeid

Antall prosjekter/deltakere

Fordeling på fagområder og prioriterte samarbeidsland Utløsende effekt blant

mottakerne Bevilget beløp Medfinansiering Målbare resultater Bruk

Kvalitativ vurdering av bruk av NHDs midler

Kunnskapsspredning gjennom samspill

(27)

Side 27

Post 50.5 Andre tiltak

Bevilgninger fordelt på under-underposter, dvs. formål Om Skattefunn (egen rapport)

Bevilget beløp Medfinansiering Målbare resultater Bruk

Kvalitativ vurdering av fremdrift i og resultater fra kompetanseprogrammene

Kvalitativ vurdering av bruk av midler til informasjonstiltak og forskningsdokumentasjon

For Skattefunn leveres egen rapport Kunnskapsspredning

gjennom samspill

(28)

Side 28

Vedlegg 2:

Forslag til møteplan

Dato Møte Aktuelle temaer for drøfting

Mai 2010 (dato avtales senere)

Møter om årsrapport 2009 og prioriteringer 2011

Gjennomgang av resultater for 2009:

Er resultatene i henhold til fastsatte mål?

Drøfting av prioriteringer for 2011 17. juni 2010

0900-1100

Styringsmøte Drøfting av inneværende års budsjett:

Halvårsrapport

Status i forhold til tildelingsbrev for 2010

Rapporteringspunkter i tildelingsbrev Er det behov for justeringer i forhold til fastsatte mål for 2010?

Drøfting av neste års foreløpige rammer:

Mulige prioriteringer neste år

Er det behov for endrede prioriteringer?

9.des. 2010 1000-1200

Styringsmøte Drøfting av neste års budsjett:

Gjennomgang av foreløpig tildelingsbrev

Mål og indikatorer for måloppnåelse Drøfting av budsjett 2012:

Satsingsforslag og prioriteringer i 2012